BØNNEVANDRING: Ungdommene fra Bedehuskirken på bønnevandring i Himalaya. Foto: Privat

På bønnevandring i Himalaya

Atten ungdommer fra Bedehuskirken brukte påsken til å besøke en misjonærfamilie i Sørøst-Asia.

For tre år siden begynte lederne av ungdomsarbeidet i Bedehuskirken på Bryne å snakke om en misjonstur til Sørøst-Asia for menighetens unge som går siste året på videregående. Det ble planlegging, og i påsken i år reiste atten ungdommer og fem ledere av gårde på en tolv dagers tur.

Vi besøkte en misjonærfamilie som er venner med familier i Bedehuskirken. Flere i menigheten har besøkt familien, sier ungdomspastor Susanne Fasseland i Bedehuskirken til sambåndet.no.

I 2017 reiste hun med en gjeng ungdommer på misjonstur til Kroatia, og det var mye den samme gjengen hun nå tok med på tur til Sørøst-Asia.

Program
Først hadde de et par dager hvor de lærte om samfunnet, kulturen og den lokale religionen. Store deler av turen var ungdommene med på en bønnevandring i Himalaya for det unådde folkeslaget som bor i området.

Bønnevandringen var ledet av misjonærene. De praktiserte ulike måter å be på. Vi måtte legge vekk mobiltelefonene og annet digitalt utstyr, forteller Fasseland.

Hvordan reagerte ungdommene på det?

De ble overrasket og forsto ikke hvorfor det var nødvendig. Vi var fem dager i fjellet. Etter et par dager uttrykte de at de syntes det var godt å slippe å forholde seg til den digitale verden. Det hjalp oss til å fokusere på Gud og folkeslaget vi skulle be for. Men da vi kom ned igjen, var det på med mobilen med en gang.

Bønnekondis
Hvordan var turen for deg?

For meg var det en misjonsreise hvor en reiser for å gi, men så oppdager man at man får mye mer igjen enn det man gir. Jeg opplevde at det jeg vil kalle bønnekondisen, ble bedre når du bruker mye tid i tilbedelse og bønn. Jesus får vise at han ønsker å være herre i våre liv, ikke bare i deler av livet vårt, men i hele livet vårt.

Dramatikk
På turen opplevde Fasseland at det også ble dramatikk. En av deltakerne mistet passet på flyplassen i Amsterdam og fikk ikke være med gruppen videre.

Heldigvis fant de igjen passet, og han fikk booket en ny flight til dagen etter.

En annen deltaker var uheldig og knakk en fortann.

Det var ikke mye vi kunne gjøre med det der og da.

Samhold
− Hva var det beste med turen?

Å være på tur med en gruppe med godt samhold, en gruppe med unge, modne disipler, det er helt fantastisk. Det var intenst og travelt, men alle er glade for at de var med på turen, de ville ikke vært den foruten. Og hjemme igjen ønsker ungdommene å bruke mer tid i tilbedelse og bønn, sier Susanne Fasseland som gjerne drar på misjonstur til Sørøst-Asia igjen.

TURISME: At noen turer til Israel blir kansellert, er ikke uttrykk for en negativ trend, opplyser Plussreiser. Bildet er fra Jaffa i 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Økning i reiser til Israel

I fjor registrerte misjonseide Plussreiser en økning på inntil 27 prosent på reiser til Israel.

– Vi har aldri hatt så mange som har reist til Israel som i 2018, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

Avlyst

I marsnummeret skrev Sambåndet at en Israel-tur som var planlagt til starten av mai, og som var beregnet på ledere i tre kristne organisasjoner, måtte avlyses grunnet manglende respons. Det var to ektepar tilknyttet Nordhordland Indremisjon som sto bak turen, med Plussreiser som teknisk arrangør.

Ekteparenes hensikt var å gjøre kristne ledere enda mer kjent med kristendommens jødiske røtter. Organisasjonene ble oppfordret til å gi de ansatte fri med lønn for å kunne delta. I en større artikkel på sambåndet.no uttalte flere av lederne at de var positive til målet med turen, men at det av ulike årsaker ikke hadde vært aktuelt å melde seg på.

Også en annen Israel-tur, markedsført som «Bli med Sambåndet til Israel» og som skulle gått fra 27. april til 5. mai, måtte kanselleres grunnet manglende respons. Her var Plussreiser arrangør.

Rekord

Men ifølge daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser er altså disse to kanselleringene langt fra uttrykk for noen trend.

– I 2018 hadde vi en økning på reiser til Israel på mellom 20 og 27 prosent, og denne tendensen er lik i år, sier Halsne til Sambåndet.

Dette inntrykket bekreftes da også av totaltallet på turister til Israel i 2018. Med Statistisk sentralbyrå som kilde kunne bevegelsen Ordet & Israel 9. januar i år melde at det ble registrert 4.120.800 turister i Israel i 2018. Det var første gang man passerte fire millioner i løpet av ett år.

Økningen sammenlignet med 2017 er på 14 prosent. Sammenligner man med 2016, er økningen på hele 42 prosent. Ifølge det israelske turistdepartementet var 61 prosent av alle turister til Israel i 2018 kristne, 22 prosent var jøder og 1,8 prosent var muslimer. 40 prosent av turistene hadde tidligere besøkt Israel.

Sårt

– Noen av våre turer blir riktignok kansellert, men det er svært mange turer, og mange av gruppene er store. Det er altså ikke færre nordmenn som reiser, og det er flere av dem som ikke har vært i Israel før, som sier de vil reise, sier Halsne.

I 2018 hadde Plussreiser bortimot 100 turer til Israel. Norge er naturlig nok ikke det landet som sender flest turister til Det hellige land, det er det USA, Frankrike, Russland, Tyskland, Storbritannia og Italia som gjør – i den rekkefølgen.

– Det er alltid sårt når turer blir avlyst. Det kan ha med flere ting å gjøre, som tidsperiode, pris eller at reiselederne ikke har vært aktive nok når det gjelder å markedsføre egen tur, sier Halsne.

Tendens

Selv om det altså langt fra er noen nedadgående trend i reisingen, har den daglige lederen merket seg en annen tendens:

– Pinsevenner og «frie venner» reiser mer og oftere enn andre grupper blant kristenfolket og ser altså ut til å prioritere det høyere. Men bedehusfolket var tidligere på banen, og de reiser kanskje mer på egenhånd nå, resonnerer Halsne.

Hun registrerer også med glede at mange av de kristne skolene reiser med elever til Israel.

– Når det gjelder så langt i 2019, ser vi at reisene til Israel øker også sammenlignet med de sterke tallene for fjoråret. Turismen fra alle land til Israel er i vekst nå, mest fra asiatiske og afrikanske land, sier Aud Kindervåg Halsne. 

Anne-Kari Vik er ny administrasjonsleder i ImF-Ung. Foto: Brit Rønningen

Nytt fjes i ImF-Ung

Nyansatt administrasjonsleder i ImF-Ung, Anne-Kari Vik, oppfordrer lag og forsamlinger til å ta kontakt hvis de trenger administrativ hjelp.

I november 2018 meldte sambåndet.no at ImF-Ung søkte administrasjonsleder i 50% stilling, en nyopprettet stilling. Nå er Anne-Kari Vik på plass i stillingen som hun tiltrådte 1. mai.

Hun er utdannet journalist og har blant annet jobbet i informasjonsavdelingen i NLM og i administrasjonen i Søndagsskolen Norge. De siste årene har hun vært ansatt i Fjell kyrkjelege fellesråd og i administrasjonen på kirkekontoret i Fjell hvor hun blant annet har jobbet som informasjonsmedarbeider.

Variert
‒ Jeg er vokst opp på bedehuset og har vært med på søndagsskole, barnelag, barnekor og Yngres, forteller Vik om seg selv.

Hun bor på Vik i Øygarden og går på Vik bedehus som nå skal bli forsamling.

‒ Hvorfor vil du jobbe som administrasjonsleder i ImF-Ung?

‒ Da jeg jobbet i Søndagsskolen Norge, fikk jeg smaken på administrativt arbeid. Jeg trives godt med det. Da jeg så stillingsbeskrivelsen til administrasjonslederstillingen, så jeg at her kunne jeg bruke erfaringen jeg har. Og det er varierte arbeidsoppgaver.

Som administrasjonsleder vil Vik ha ansvar for økonomioppgaver, støtteordninger for lag og innlevering av søknader om Frifondmidler. Frifond er en støtteordning som fordeler tilskudd til frivillig, demokratisk og lokal aktivitet for barn og unge i Norge.

Hjelp
‒ Hva vil du som administrasjonsleder?

‒ Jeg vil å være en hjelp til barne- og ungdomslag og vil ha kontakt med ansatte og frivillige. Folk må ikke være redde for å ta kontakt med administrasjonen hvis de trenger hjelp til for eksempel å registrere nytt lag. Så er det viktig at der er gode administrative rutiner og god informasjon.

Frem til nå har disse administrative oppgavene vært en del av daglig leders ansvar. Tiden som før gikk til disse oppgavene vil daglig leder Andreas Evensen i stedet bruke til å jobbe for å realisere ImF-Ungs visjon og strategiplan, kontakt med kretsene og teologisk fordypning. Vik ønsker også å være med å virkeliggjøre visjonen og strategiplanen ved å gi administrativ hjelp.

‒ Personlig brenner jeg for ImF-Ungs visjon og synes de har en god strategiplan hvor det står at de vil satse på ledertrening og trosopplæring i hjemmet.

Identitet
‒ Hva tenker du er ImF-Ungs muligheter og utfordringer?

‒ Jeg kommer litt utenfra, men jeg tror en utfordring er hvordan få unge til å identifisere seg med ImF-Ung. De identifiserer seg antagelig mest med laget de er med i. Det viktigste er at de blir kjent med Jesus, ikke organisasjonen i seg selv, men vi har mer å gå på når det gjelder å skape tilknytning til ImF-Ung. Vi kan være frimodige, for vi har en god visjon, sier Anne-Kari Vik.

SIKKERHET: Hva med avstandskrav på bobilparkeringer, stellplasser og rasteplasser, spør blant andre Lyngdal bobilcamp. Bildet er fra en bobilparkering i Vestfold, der det akkurat denne dagen var god plass mellom bilene. ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN

Advarer om «hull» i camping-regler

Representanten for 21 campingplasser på Agder og i Telemark spør hvorfor det ikke er snakk om brannsikkerhetskrav på bobilparkeringer, stellplasser og rasteplasser.

Høringsfristen for regjeringens forslag til utvidet sikkerhetsavstand på campingplasser gikk ut 3. mai. Lyngdal bibelcamp (LBC), som eies av Indremisjonsforbundet, har levert høringssvar sammen med 20 andre campingplasser på Agder og i Telemark.

Bobilparkering

Driftsleder Thomas Knutsen ved LBC og hans kolleger tar opp en problemstilling som ikke er omtalt i høringsnotatet. De spør seg hva en «campingplass» egentlig er og viser til at det i dag eksempelvis kan være «stellplass», «bobilparkering» og rasteplass. Disse tilbyr en enklere og billigere form for overnatting, ofte uten sanitæranlegg.

– Vegvesenet bygger rasteplasser som er veldig flotte og innbyr til overnatting. Spørsmålet er da om Vegvesenet kan gjøres ansvarlig for brannsikkerheten på disse plassene når de legger til rette for å campe der. Hvilket regelverk sorterer en bobilparkering under? Vil en campingplass som omregulerer deler av sitt område til bobilparkering eller parkeringsplass, med ett ha et område uten regelverk, spør de 21 campingplassene.

Hull i reglene

Konkret viser de til at Dyreparken i Kristiansand har en parkeringsplass merket for bobiler. Her kan bobilen plasserer for natten, og man sover i bilen.

– Denne plassen har ingen form for slukkemidler eller branninstruks, påpeker Knutsen og hans kolleger.

Representantene for de 21 campingplassene mener det er «av største viktighet at det ikke oppstår ‘hull’ i lovverket, og at lovverket ikke skal virke konkurransevridende». De mener begrepet «campingplass» må defineres mer utvidende enn det myndighetene har lagt opp til.

– Gjestenes sikkerhet er vel like viktig uavhengig av hvor de camper, spør de retorisk.

Tilbakevirkende

Som ventet har det ellers blitt et hovedpoeng for høringsinstansene at høringsnotatet fra 15. mars ikke sier noe om hvorvidt forslaget om å utvide sikkerhetsavstanden fra tre til fire meter, skal gis tilbakevirkende kraft. Sambåndet tok opp denne problemstillingen allerede i septembernummeret i fjor.

Regelrådet, som skal påse at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom endret eller nytt regelverk, kritiserer nå regjeringen for ikke å ha sagt noe om dette i høringsnotatet.

sambåndet.no 22. mars brakte vi nyheten om at forslaget om utvidet avstand ikke ville få tilbakevirkende kraft for spikertelt med tre meters avstand «som har tillatelse fra kommunen». NHO Reiseliv viser i sin høringsuttalelse til at også statssekretær Thorleif Vikre (Frp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet brukte denne formuleringen på campingkonferansen 19. mars. Høringsnotatet refererer til at byggteknisk forskrift i dag angir en minsteavstand på tre meter.

– Slik vi tolker dette, betyr det at campingenheter er lovlige i dag når de er satt opp innenfor tremeterskravet, og at enhetene – i lys av Vikres uttalelser – fortsatt vil være det etter at den nye forskriften trer i kraft, skriver NHO Reiseliv.

«Katastrofalt»

I Lyngdal er det i dag fem campingplasser, som alle har basert seg på en avstand mellom enhetene på tre meter.

– Dette har vært gjort i nært samarbeid med Lyngdal kommune, påpeker lyngdalsordfører Jan Kristensen i høringsbrevet fra kommunen.

Alle de 21 tidligere nevnte campingplassene på Agder og i Telemark har i dag en infrastruktur med utgangspunkt i tremetersgrensen. De karakteriserer det som «katastrofalt» dersom det nye kravet skal gjelde for eksisterende plasseringer.

– En økning i avstandskravet på 1 meter vil medføre at veier, vann, strøm og avløp må rives og bygges opp på nytt. Det vil medføre store, om ikke uoverkommelige, økonomiske konsekvenser for mange bedrifter, skriver representanter for de 21 campingplassene.

Høringssvarene går nå til behandling i regjeringen.

VOKSER: – Målet er å gå fra en norsk grasrotbevegelse til en nordisk og internasjonal organisasjon, sier Miff-leder Conrad Myrland. Foto: Med Israel for Fred.

Miff vil bli internasjonal

På et år har organisasjonen Med Israel for fred (Miff) fått over 360 medlemmer i Danmark. Målet er å utvide enda mer internasjonalt.

Miff Danmark ble etablert i april 2018 og har siden hatt god vekst.

  – Det er en veldig positiv start, og vi tror det kommer til å øke. Vi ser at det tikker inn mange nye medlemmer hver uke, og flere vil komme når flere blir kjent med arbeidet vårt, tror Conrad Myrland som er daglig leder for Miff i Norge.

Norsk kontroll

Miff Danmark styres helt og fullt fra Norge, og nesten alle utgifter dekkes herfra i etableringsfasen.

  – Det har gitt oss en mulighet til å drive en internettredaksjon med daglige nyheter fra Israel og analyser av danske holdninger, sier Dina Grossman, som er Miffss daglige leder i Danmark, til den kristne danske ukeavisen Udfordringen.

  Conrad Myrland er avdelingens styreleder, mens det norske Miff-styret foreløpig er generalforsamling.

  Med Israel for fred har også etablert en avdeling på Island. Det skjedde i mars. Man er i ferd med å få den formelle registreringen på plass, men etter loven kan ikke utlendinger sitte i styret for en islandsk forening. Likevel eier Miff Norge det islandske Miff-nettstedet.

  – I realiteten er det vi som helkontrollerer virksomheten både i Danmark og på Island, sier Myrland til Kristelig Pressekontor.

Vil øke internasjonalt

Miff har ambisjoner om å utvide til flere land og andre språkområder enn det nordiske.

  – Målet er å gå fra en norsk grasrotbevegelse til en nordisk og internasjonal organisasjon, og så spørs det hvordan dette skal reflekteres i styresammensetningen vår og gjennom demokratiske prosesser. Det må vi se på, sier Myrland

Han melder om økende interesse for Miffs arbeid i flere europeiske land, men understreker at Norge er det viktigste landet.

  – Her er det et skrikende behov for et korrektiv til de store mediene og for en vaktbikkje som er der når det begås urettferdigheter mot Israel, mener han.

Mindre engasjerte dansker

Utenfor Norge konsentreres det meste av innsatsen om Danmark. Myrland mener den danske befolkningen er mindre Midøsten-engasjert enn nordmenn flest, enten de sympatiserer med Israel eller palestinerne.

Det er lite som tilsier at Miff ikke skal bli like store i Danmark som hos oss. Det vil i alle fall ta en tid. I Norge har folk et ekstra sterkt følelsesmessig engasjement fordi vi har vært en stor bistandsyter og på grunn av Oslo-prosessen. Derfor har vi mange aksjer i konflikten, sier Myrland som også mener mediebildet i Danmark er mer mangeartet enn det norske.

  – Vi ser ikke den samme ensidigheten der som i Norge. Det gjør nok at behovet for vårt informasjonsarbeid ikke umiddelbart er like stort i Danmark, sier han.

Myrland legger til at Miff  likevel trengs der, ikke minst før det forestående folketingsvalget.

  – Alle partier på venstresiden går enten inn for boikott av Israel eller andre diskriminerende tiltak, sier Myrland.

Svensk vekst

Miff vurderer også tettere samarbeid med allerede etablerte organisasjoner. I Sverige jobber de sammen med Vänskapsförbundet Sverige-Israel, og der er det ikke aktuelt å starte eget Miff-arbeid. Men de har gitt råd om hvordan arbeidet kan organiseres bedre, og det har gitt god medlemsvekst.

  – Det er et bra arbeid i mange land, men få har en organisasjon med samme unike profil som Med Israel for fred, med en livssynsnøytral og partipolitisk nøytral basis, påpeker Myrland.

Nesten 11.000

Miff i Norge har hatt stor vekst i flere år og passerte 10.000 medlemmer i 2016. De mangler nå omkring 50 innmeldinger på å ha 11.000 medlemmer, et tall det har tatt 41 år å nå.

  – Det er vanskeligere å vokse når man blir større, og veksten har avtatt noe i prosent de siste årene, sier Miff-lederen.

  Han ser delvis positivt på dette fordi vekst i Miffs medlemstall ofte henger sammen med opptrapping av konflikten mellom palestinere og israelere.

  – Nå har vi heldigvis hatt noen år der Israel har opplevd relativt stor grad av ro. Når Israel utsettes for stort militært press, demonisering i mediene eller oppfordringer til boikott for eksempel fra LO, kommer det flere innmeldinger hos oss, som en motreaksjon, sier Myrland.

  Danmark har 360 medlemmer, mens Island bare har ti.

  – Etter alle solemerker vil det ta lang tid før noen andre land nærmer seg Norge i antall medlemmer, sier Conrad Myrland. KPK

VARDØ: Vekkelsesmøtene foregår i Frelsesarmeens lokaler. FOTO: MARNY KVELDSTAD

Det skjer noe i Vardø

Møteaksjonen med evangelist Irene Krokeide Alnes, Paul Tore Garvo og teamet fra IM-kirken er blitt forlenget med to uker.

− Det er kommet mye folk på møtene, og vi ser Den Hellige Ånd i arbeid. Det har skjedd en oppvåkning blant Guds folk, og flere har fått mer frimodighet. Jeg merker at her er det ting på gang, forteller Krokeide Alnes til sambåndet.no.

Opprinnelig skulle hun ha en møteuke i Vardø, fra 24.-28. april, men den er blitt forlenget med to uker.

− Det har vært uvanlig mye folk på møtene. Noen har vært på hvert møte. Det har også kommet folk fra Vadsø, Vestre Jakobselv, Varangerbotn, Tana og Kirkenes.

Forlengelsen av møteaksjonen har ført til at Krokeide Alnes har vært nødt til å endre planer og blant annet takke nei til en bryllupsinvitasjon.

Vekkelsesvind

Hvorfor har dere utvidet møteaksjonen?

− Vi kjenner på at Vardø har en besøkelsestid. På plakatene står det: «Vekkelsesmøter». Det har blitt en «snakkis» i byen. Mange spør: «Hvorfor trenger vi vekkelse?» Det prøver vi å svare på. Og det har gitt oss mange gode samtaler. Det er en vekkelsesånd i møtene. Jesus stiller oss alle på valg. Det skaper fornyelse og behov for frelse. Vi har også hatt stor hjelp av lokale sang- og musikkrefter som er en stor inspirasjon i møtene.

I Vardø samarbeider Krokeide Alnes med «Vardøteamet» fra IM-kirken Tertnes utenfor Bergen og kretsleder Paul Tore Garvo. «Vardøteamet» består av 3-5 personer som er i Vardø over tid. Noen av dem over år. De første kom til Vardø i 2012. 

Bibelutdeling
− «Vardøteamet» har knyttet mange gode relasjoner. De er synlig i byen, oppmuntrer og velsigner mennesker og har fått en stor kontaktflate og samles to ganger i uken og inviterer til åpent hus på kaffe, vafler og en god prat, sier Krokeide Alnes.

Hun forteller at teamet for alvor ble kjent under Ungdom i Oppdrags initiativ til bibelutdelingen til alle i Vardø i 2014. IM-kirken ønsket å velsigne byen og tok derfor på seg det økonomiske ansvar for å dele bibler til alle i Vardø kommune og delte ut over 700 bibler og omtrent 100% tok imot biblene.

‒ Flere ville ha forbønn, og de hadde mange fine samtaler på dørstokkene. En plass kom de kjørende etter dem, fordi de ikke var hjemme under bibelutdelingen. De ville ha flere bibler, og de kjørte glad hjem med syv bibler i bagasjen. Bibelutdelingen betydde også mye for samholdet og kallsbevisstheten innad i teamet, forteller Krokeide Alnes. 

Guds lys

Hun opplyser til Sambåndet at det er «alternativ» åndelig virksomhet og religiøsitet i Vardø.

‒ Derfor er Ordets forkynnelse, bønn og barmhjertighet viktig for at Guds lys skal få slippe til. Jeg er veldig takknemlig for å få være her og for alle som støtter opp om arbeidet og som deltar på møtene, fremholder Irene Krokeide Alnes og oppfordrer folk til å be for møteaksjonen.

MOMS: Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF oppfordrer enda flere lag og foreninger til å være med i søknaden om momsrefusjon. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Jakter moms-kroner

Lag og foreninger i ImF kan få kompensasjon for moms. Men da må man huske fristen 20. mai – og sørge for å være registrert i Frivillighetsregisteret først.

1,6 milliarder kroner ble i fjor delt ut til lag og foreninger gjennom ordningen med momskompensasjon. Snaue 6 millioner av disse havnet i ImF-relatert sammenheng.

– ImF sentralt fikk 580.000 kroner. Resten ble gitt til kretser, lag og foreninger, sier administrasjonsleder i ImF, Helge Kleven.

I disse dager mottar han skjema og meldinger fra de lag og foreninger i ImF som i år blir en del av søknaden fra ImF. Ordninger ble etablert i 2010, og «formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet», heter det på regjeringen.no. «Momskompensasjonsordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester etter enkelte fradrag. Det kreves ikke rapportering for bruken av midlene.»

For å gjøre det enkelt for søkerne er det heller ikke krav om dokumentering og framlegging av reelle momsutgifter. Ordningen er «flat» og baserer seg på en fast prosentandel over gitte driftskostnader.

– I fjor hadde vi ca. 70 lag og foreninger som søkte. Jeg tror den lista kunne vært mye lenger, sier Kleven.

Det som er nytt i årets søknadsrunde, er at søkerne må være registrert i Frivillighetsregisteret før de kan søke. For å registrere seg der, må man være registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer. Har man ikke dette på plass, kreves det noe forarbeid med å etablere vedtekter før registrering.

– Jeg tror ikke dette blir et stort problem, for min erfaring er at de enhetene som er aktuelle søkere, allerede er på plass med vedtekter og organisasjonsnummer, sier Kleven.

Informasjon om ordningen og årets søkning er sendt ut, men dersom noen skulle ha spørsmål eller ikke har mottatt nødvendig informasjon, er Helge Kleven mannen å snakke med.

– Dette er en god ordning som gir våre lag og foreninger gode penger i slutten av året. Vi vil derfor oppfordre flest mulig til å bli en del av ordningen. Dersom spørsmål, er det bare å ta kontakt, sier Helge Kleven, som legger til:

– Send gjerne en epost til momskompensasjon@imf.no, så sender vi utfyllende informasjon og skjema for utfylling.

GRENSELAND: Shai Hermesh har levd det meste av livet sitt nær Gaza, og livet i kibbutzen har vorte vanskelegare dei siste åra. Foto: Hjelp Jødene Hjem.

Blir verande trass i rakettregnet frå Gaza

Israelske Shai Hermesh både elskar og hatar livet nær Gaza. På motsett side av grensa har han venner han snakkar jamleg med, men ikkje lenger kan møta.

Den israelske politikaren var frå 1987 til 2002 borgarmeister i ei klynge av kibbutzar og mindre byar i Israel som utgjer Sha’ar Hanegev-regionen tett på Gaza.

Her ligg den hardt prøva byen Sderot som har vore mål for tallause rakettangrep. Heile omlandet risikerer òg å bli skutt på, og tusenvis av rakettar er sendt inn over Israel frå Gaza dei siste åra, fleire hundre berre dei siste dagane i samband med den siste opptrappinga av konflikten mellom Israel og militante grupper som Hamas.

15 sekund

Hermesh har vore gjest hos Hjelp jødene hjem (HJH) denne veka, i samband med årsmøtet til organisasjonen. Hermesh sat i Israels nasjonalforsamling, Knesset, frå 2006 til 2013 for Kadima, Ariel Sharons parti. Han har dei siste dagane snakka om livet i rakettregnet til erklærte Israel-venner og norske utanrikspolitikarar med blanda sympatiar.

I heile det vaksne livet sitt har han budd i kibbutzen Kfar Aza, halvannan kilometer frå Gaza-grensa. Avstanden er så kort at folk i området har 15 sekund på seg til å søka ly når rakettalarmen går. Alarmen kjem ikkje i form av sirener, men som meldingar over høgtalarar. Alle heimar har bombesikre rom, og utandørs er det 150 meter mellom kvart tilfluktsrom, som på kvart busstopp eller på leikeplassar. Fleire tilfluktsrom er finansierte av HJH..

Situasjonen har halde fram sidan 2002. I periodar kan det vera heilt stille, men ingen veit når neste angrepsbølgje startar. Uvissa er der alltid. Den gneg på alle.

Verst for barna

Vi spør Hermesh kva som er vanskelegast med livet i bomberegnet. Han svarer utan å nøla:

– Det er situasjonen til barna. Den er ille. Rakettane kan medføra store materielle og fysiske skadar, sjølv om det ikkje er så mange liv som går tapt på israelsk side. Men skaden barna må bera med seg, er psykisk. Dei er påførte posttraumatiske lidingar, og alle som er 17 år eller yngre, har levd under desse tilhøva heile livet sitt. Dei kjenner ikkje til noko anna, seier han til Kristelig Pressekontor.

Hermesh seier angrepa er retta mot sivile mål, og at Hamas vil ramma menneska.

– Barna våre har fått permanente skadar, for du blir aldri heilt bra etter posttraumatiske stresslidingar. Dei er så redde at dei blir skremde av at nokon bankar på døra, fortel han.

Venner i Gaza

Hermesh seier han har mange palestinske venner.

– I åra etter den første Oslo-avtalen i 1993 arbeidde eg tett saman med palestinarar frå Gaza, seier han og fortel korleis titusenvis dagpendla frå Gaza til Israel for å jobba eller gå på skule.

Han har hatt mange og lange kveldar i samtalar med palestinarar på Gazas lange sjøside eller i kibbutzen han var med på å bygga opp. Men dei tidene er omme, knust av intifada-valden og dei israelske mottiltaka. Hermesh veit ikkje om han tør å håpa på at dei skal bli som før igjen.

– Opplevinga den gongen var at vi hadde eit greitt naboskap. Eg har framleis venner i Gaza, og dei har venner i Israel, seier han.

Hermesh melder om hyppig telefonkontakt framleis, men treffast kan dei ikkje. Det ser han på som trist.

– Dei snakka til og med hebraisk, og i åra sidan vi vart kjente, har mange vorte foreldre og besteforeldre. Også dei ønskjer forandring, seier Hermesh og legg til at palestinarane tente mange gonger meir i Israel før enn dei no gjer. Svært mange har ikkje eingong jobb lenger.

– Dette er heime

– Sidan livet er så vanskeleg, har du nokon gong tenkt at du skulle flytta frå området?

Hermesh ler godt.

– Alle journalistar spør om dette. Men eg har budd i Kfar Aza i 54 år. Her bur familien min, og barna mine er vakse opp her. Alle i kibbutzen kjenner kvarandre, og kjensla av fellesskap er sterk oss imellom. Vi støttar kvarandre. Dette er heime, seier Shai Hermesh og held fram:

– Dessutan, kor skulle vi dra? Til Noreg? Vi har ikkje noko land i nærleiken å dra til, ikkje noko Sverige som næraste nabo, seier mannen som vart fødd i Tel Aviv av ein ukrainsk-jødisk far og ein estisk-jødisk mor. Dei kom til Palestina i mellomkrigstida. Sjølv vart han fødd i 1944 og er eldre enn staten Israel. Det er her han høyrer til, ingen andre stader. KPK

NORDISKE MEDIEDAGER: Overfylt sal i Grieghallen da Christina Pletten intervjuet kontroversielle Steve Bannon. FOTO: PETTER OLSEN

Bannon om Trump og Bibelen

President Donald Trump bygger ikke sin utenrikspolitikk på Bibelen, forsikret hans tidligere sjefstrateg på besøk i Bergen. Det lover ikke godt for den Midtøsten-planen Trump snart skal legge fram.

BERGEN: Steve Bannon gjestet Nordiske mediedager (NMD) torsdag. Foran en mer enn fullsatt Peer Gynt-sal i Grieghallen ble mannen som var sentral i president Trumps valgkamp og en periode etter valget også fungerte som rådgiver i Det hvite hus, intervjuet av Aftenpostens USA-korrespondent, Christina Pletten.

Steve Bannon var også forgrunnsfigur i utviklingen av det høyrepopulistiske nyhetsnettstedet Breitbart News og jobber nå for å fremme Europas høyrepopulistiske partier. Han er kontroversiell nok til at det var demonstranter utenfor Grieghallen mot at han fikk slippe til. 

Det var først mot slutten av intervjuet, da det ble åpnet for spørsmål fra salen, det ble litt temperatur. En av deltakerne stilte følgende spørsmål til Bannon:  

Profetier og bortrykkelse

«Du har understreket at du er stolt over å kalle deg selv en kristen sionist (tilhenger av en jødisk stat i det bibelske Israel, min anm.). Mener du at utenrikspolitikk bør baseres på bibelske profetier, og vet du om dette er noe president Trump, ledende personer i regjeringsapparatet eller deler av den amerikanske kongressen mener? Og bare for å være klar: Tror du det er nødvendig at Israel okkuperer mer land for at bortrykkelsen skal skje?»

Ett mulig bakteppe for spørsmålet er det faktum at flere amerikanske kristne valgte å sammenligne Trump med kong Kyros i Jesajaboken da eiendomsmagnaten ble valgt til president mot alle odds. Taleren og bloggeren Ken Ham var en av disse. Under valgkampen skrev han at selv om han tviler på at Trump vet hva sann kristendom er, tviler han ikke på at Gud gav presidentembetet til Trump. Han begrunnet dette med å vise til Romerne 13,1.

Kyros

I en diskusjon på Hams Facebook-profil dagen etter valget skriver Ham at Gud brukte den hedenske kong Kyros og kalte ham hans salvede, «for å kaste hedningefolk ned for ham, for å løse beltet fra kongers lender, og åpne dører for ham, for at ingen porter skal holdes stengt.»

Kong Kyros av Persia var den som i år 538 f.Kr. gav jødene tillatelse til å vende tilbake til Jerusalem etter eksilet i Babylonia og bygge opp igjen tempelet  og bosette seg i byen (Esra 1,1-4). Da Trump besluttet å flytte den amerikanske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Israel og dermed anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, ble nok mange styrket i troen på Trump som vår tids kong Kyros.

Avviste

Ikke vet jeg hvilke tanker som gikk gjennom Steve Bannons hode da han fikk spørsmålet. Men noen styrking av kong Kyros-teorien var svaret han ga, uansett ikke egnet til: 

«Jeg kan garantere at president Trump ikke baserer sin utenrikspolitikk på bibelske referanser», erklærte Bannon, med direkte henvisning til flyttingen av ambassaden. «Jeg tror ikke det er noen i regjeringsapparatet som tenker på bortrykkelsen eller bibelske profetier», fortsatte Bannon – og la til at heller ikke ham selv hadde noen mening «om bortrykkelsen eller bibelske profetier».

Evangelikale

Litt tidligere i intervjuet hadde den tidligere sjefstrategen gjorde det klart at «de to største gruppene som gjorde Trump-revolusjonen mulig, var de mest dedikerte NRA-folkene (de som kjemper for retten til å bære våpen, red.anm.) og evangelikale kristne». Bannons erklæring om at Trump ikke tenker på bibelske profetier når han nå snart skal legge fram sin lenge varslede plan for å løse konflikten mellom Israel og palestinaaraberne, kan vanskelig sies å være et frieri til evangelikale velgere. 

Én ting er sikkert: Ingen plan som ikke tar hensyn til at Bibelens Gud har handlet i historien ved å gi landet Israel til hans utvalgte jordiske folk, jødefolket, vil føre fram. Å holde fast i tanken om en tostatsløsning i det bibelske Israel vil bare forlenge dagens situasjon. Palestinaaraberne må få sitt statsborgerskap østenfor det bibelske Israel. 

Les også: Palestinaarabernes land.

Judeokristen 

Steve Bannon kunne imidlertid si noe om Trump-administrasjonens forhold til Israel rent politisk:

– Jeg tror de ser Jerusalem og Israel som en svært viktig partner for den judeokristne Vesten, sa han.

Dette fikk intervjuer Christina Pletten til å spørre om hvordan Bannon definerte «det judeokristne Vesten». I tillegg til å si noe om geografi, og at det handler om en kombinasjon av tro og fornuft, la Bannon til noe som har en klar bibelsk referanse:

– Den juedeokristne Vesten forstår at vi er alle skapt i Guds bilde og etter hans liknelse, og at våre rettigheter ikke kommer fra staten, men fra vårt forhold til Gud. 

Abraham

Pletten røpet bakgrunnen for spørsmålet sitt ved å vise til dagens populære – men sterkt misvisende – tanke om at siden Abraham også var far til han som ble arabernes stamfar, Ismael, må kristendom, jødedom og islam være ganske like.

Bannon gikk ikke inn på de teologiske forskjellene, men påpekte at problemet med islam er den radikale islamismen som baserer seg på underkastelse under sharialov.

Det er en del av islam som ikke kan forenes med Vesten, og det tror jeg også folk i Gulfen og i Egypt vil være enig i, sa han.

Pletten ga seg ikke i sitt stadig mer påfallende – og tidstypiske – forsøk på å tåkelegge de klare forskjellene mellom kristendom og radikal islam:

– Kan radikal kristendom forenes med Vesten?

– «Radikal kristendom» må du hjelpe meg med å definere, for det har jeg ikke sett noe særlig til», svarte Bannon.

På dette punktet fant Christina Pletten det best å gi ordet videre. 

I CANADA: Asia Bibi har kommet seg tryggt ut av Pakistan og til Canada hvor hun har fått asyl. FOTO: Åpne Dører

Asia Bibi ute av Pakistan

Den frikjente kristne kvinna er endeleg i fridom i Canada etter ti år i fengsel og ni år med dødsdom for blasfemi i heimlandet.

Det er Asia Bibis advokat Saif ul-Mulook som stadfestar overfor CNN at ho har kome seg til Canada der barna hennar har venta på henne.

Den kristne tobarnsmora vart skulda for blasfemi i 2009 og dømt til dødsstraff året etter. I oktober i fjor vart kvinna frikjent av pakistansk høgsterett, noko som førte til kraftige opptøyar i Pakistan. Ekstremistane trua både Asia Bibi og høgsterettsdommarane som frikjente henne, på livet.

Etter frikjenninga har Bibi levd under vern på fleire hemmelege adresser i Pakistan før ho no har kome seg ut av landet.

Også pakistanske tenestemenn stadfestar at Asia Bibi har forlate Pakistan.

– Asia Bibi har forlate landet. Ho er ein fri person og reiste etter eigen vilje, seier ei kjelde i Utanriksdepartementet til den pakistanske nettavisa dawn.com.

Glede og lette

Generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen seier at dette er utruleg gode nyheiter.

– Asia Bibi har sete ti år i fengsel og ni år med ein dødsdom hengande over seg. Vi er utruleg glade for at ho no er ute av Pakistan. Det er også ei lette, seier Brown i ein artikkel på heimesidene til organisasjonen.

Stefanusalliansen har arbeida saman med personar og organisasjonar i Pakistan som har hjelpt Asia Bibi i fleire år.

– Saka har opptatt oss så lenge. Vi er glad for at Pakistans høgsterett stod opp for viktige rettsprinsipp og frifant henne, trass i hardt press. Vi er også glad for at Pakistans styresmakter har tatt vare på sikkerheita hennar i landet og no late henne dra, seier Brown.

Fryktar represaliar mot kristne

Generalsekretæren håper nyheita om utreisa ikkje skaper nye opptøyar.

– Det er for tidleg å seia kva konsekvensane blir for pakistanske kristne. Vi får håpa at stemninga har roa seg, og at Bibis utreise ikkje fører til represaliar mot kristne, seier Ed Brown.

Bibis advokat Saif ul-Mulook meiner protestane og dødstruslane etter Bibis frifinning ikkje er representativt for haldninga til fleirtalet av Pakistans befolkning, men har utspringet sitt i ei lita gruppe ekstremistar.

– Dei er små, men svært høglydte og valdelege. Dei kallar seg muslimar, men eg vil ikkje seia at dei er det, sa han til Kristeleg Pressekontor då han gjesta Noreg i februar. KPK

69 GRADER NORD: I løpet av høsten flytter Ingvald André Kårbø fra Tromsø til Øygarden for å bli ny radio- og tv-pastor i P7 Kristen Riksradio. FOTO: PRIVAT

P7 får ny radio- og tv-pastor

Ingvald André Kårbø (34) blir ny radio- og tv-pastor i P7 Kristen Riksradio.

Kårbø er i dag rektor på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Han tiltrer stillingen i P7 1. januar 2020. Johnn Hardang, som har stillingen i dag, vil fortsette fram til slutten av 2020. Han fyller 67 år 25. desember. Dermed sikres en god overgangsperiode.

– Jeg skal ikke fylle Hardangs sko, det er hans oppgave. Min jobb blir å fylle mine egne, sier Ingvald André Kårbø til sambåndet.no.

Synonymt

I en pressemelding fra P7 blir det gjort et poeng av at P7 for mange har vært synonymt med Johnn Hardang. Så har da også Hardang hatt en sentral rolle i mediebedriften på Straume vest for Bergen helt siden 2005.

– Johnn Hardang har lang fartstid, og det er med ydmykhet jeg går inn i stillingen. Men heldigvis skal jeg få være Ingvald, sier Kårbø.

Forkynnelse

Kårbø varslet i desember 2018 styret for Fjellheim Bibelskole at han ønsket å fratre rektorstillingen fra og med august 2019. Han har jobbet ved den NLM-eide skolen siden august 2010, først som lærer og fra høsten 2015 som konstituert rektor. Han tiltrådte lederjobben fast fra august 2017.

– Grunnen til at jeg sa opp som rektor, var ønske om å bruke mer tid til forkynnelse og undervisning. Det har blitt en reorientering for meg at det er andre ting enn administrasjon jeg skal bruke tid på, sier Kårbø.

Han ble tipset om stillingen i P7 og søkte på jobben.

Luksusproblem

– Vi hadde svært mange søkere til stillingen og fikk på mange måter et luksusproblem ved at vi måtte velge blant flere svært godt kvalifiserte kandidater, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Hjortland beskriver Kårbø som «en ettertraktet forkynner og bibellærer». 34-åringen har mastergrad i teologi fra Fjellheim internasjonale høgskole og også ledelsesutdanning fra Universitetet i Tromsø på CV-en.

– Det er stor glede i P7 over at en så solid teolog kommer inn og styrker staben, sier Hjortland.

Bibeltillit

Ingvald André Kårbø er glad for å ha fått jobben.

– Det blir et arbeid som gir mulighet for undervisning og veiledning ut fra Guds ord, å dele noe som kan bli noen til hjelp. P7 er en spennende plattform for dette, sier Kårbø.

Selv om han altså ikke tenker at han skal fylle Johnn Hardangs sko, tror ikke Kårbø at de to er veldig ulike teologisk sett.

– Jeg har lyttet til Hardang og setter pris på hans undervisning og bibelutlegning. Jeg ønsker å være en som får ha min tillit og trygghet i det Jesus har gjort for meg, og i at Ordet er sant og til å stole på. Jeg er opptatt av bibeltillit og det å ha et evangelisk siktemål, sier den kommende radio- og tv-pastoren.

Hjem

Ingvald André Kårbø er oppvokst i Øygarden, som snart blir felles kommune med Fjell der P7 holder til. For ham blir det dermed å flytte hjem, noe han ser fram til. Kona, Camilla, kommer fra Luleå i Nord-Sverige.

– I oppveksten gikk jeg både i bedehuset og i kirken. Etter hvert fant jeg mitt hjem i Misjonssambandet, sier han.

Podcast

Ingvald André Kårbø nevner podcast når sambåndet.no spør om hans erfaring med radio og tv. Daglig leder Kenneth Hjortland er ikke bekymret over begrenset erfaring i så måte.

– Med ansettelsen av Kårbø har P7 rustet seg godt for et generasjonsskifte, uttaler Kenneth Hjortland.