Kristen radio når lengre ut

/0 Kommentarer/i /av

Misjonseide Radio Sunnmøre, Radio New Life og Radio Nordvest har fått tildelt lokalradiokonsesjon til Stranda og området rundt.

– Det betyr at vi når enda lengre ut og når enda flere lyttere. Det er vi kjempefornøyd med, sier daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre.

FM 101 samarbeidet
I fjor høst gikk lokalradioen Radio Storfjord gikk konkurs og måtte legge ned. Siden da har ikke Stranda og området rundt hatt lokalradio. FM 101-samarbeidet Radio Sunnmøre, Radio New Life og Radio Nordvest har nå fått tildelt konsesjon til å sende i området. Konsesjonen er fra september 2015 til desember 2016. Dermed får området som dekker Stranda, Sykkylven, Stordal, Eidsdal og Valldal på ny en lokalradio med kristent innhold.

Radio Sunnmøre het tidligere Radio Sentrum og er eid av Sunnmøre Indremisjon, mens Radio New Life eies av menigheten New Life Ålesund. RadioNordvest het tidligere NorrønaRadio og er en lokalradio i fellesskapet GodRadio som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Allerede på lufta
FM 101-samarbeidet i Ålesund har allerede kommet på lufta og fått stabile sendinger til sitt nye konsesjonsområde i nordre del av Sunnmøre. Etter mye testing av utsyr og nett er det nå sendinger i Stranda, Liabygda, Linge, Valldal, Eidsdal og Norddal og i tillegg i Geiranger via senderen på Korsmyra. Disse stedene har nå tilgang til programmene som de tre radiostasjonene sender døgnet rundt i Ålesundsområdet. Fremover vil FM 101-samarbeidet arbeide med også å kunne nå Stordal og Hellesylt.

– Det er takket være en engasjert og trofast teknisk komite at vi nå allerede er på lufta. Det som er positivt overraskende, er at vi også når Geiranger, det hadde vi håpet på, men var usikre på muligheten, sier Vartdal Espelund.

Dekker hele Sunnmøre
– Hvorfor søkte dere om denne konsesjonen?

– Det var for at vi skal kunne dekke hele Sunnmøre. Tidligere nådde vi ikke Stranda og området rundt på FM 101, men det vil vi nå. Målet er å få enda flere lyttere og nå enda lengre.

I 2017 skal FM slukkes og DAB ta over. Men det gjelder bare for de statlige og regionale sendingene. Lokalradioene får fortsatt sende på FM, foreløpig fem år lenger enn til 2017. For de som skal kjøpe ny radio, anbefaler Vartdal Espelund folk å kjøpe en som har både FM, DAB og Webradio og lytte på internettradio, hvor de er mest stabile.

Løp inn 700 000 til hospitalskip

/0 Kommentarer/i /av

Høstens misjonsløp på Framnes kristne videregående skole ga 723 509 kr til Mercy Ships.

− Det gikk over all forventning, både når det gjelder engasjementet blant elevene, foreldrene og lærerne, og beløpet som ble samlet inn. Vi fikk definitivt inn mer enn forventet, sier Ingrid Birkeli, nestleder for misjonsprosjektet på misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund.

Mercy Ships
Årets prosjekt går til Mercy Ships som driver hospitalskipet «Africa Mercy», et skip med moderne medisinsk utstyr og topp kvalifisert helsepersonell fra hele verden som tilbyr gratis helsehjelp til mennesker ute av stand til å finansiere det selv.

Foruten misjonsløpet har det også vært kollekt, kafé og basar til inntekt for prosjektet. Til sammen har de i år samlet inn et beløp på 956.000 kroner.

Styrker fellesskapet
− Hva slags inntrykk har du av årets misjonsløp?

− Det var veldig flott! I tillegg til at elevene engasjerer seg i prosjektet, gjør løpet noe med fellesskapet. Prosjektet er noe vi står sammen om som skole, og jeg tror det er med på å viske bort grensene mellom klassene. Vi blir mer sammensveiset på tvers av klassene og trinnene. Løpet foregikk for det meste i regn, men engasjementet var ikke dempet av den grunn. Hele løpet var rett og slett veldig vellykket.

− Hva har dere gjort for å få et så godt resultat?

− Vi har prøvd å motivere elevene så godt vi kan. Vi har snakket og informert mye om både prosjektet og løpet i forkant. I tillegg har vi lovt ut ulike premier for å motivere ytterligere, sier Ingrid Birkeli.

Ny administrasjonsleder i Sunnmøre Indremisjon

/0 Kommentarer/i /av

Fra 1. januar 2016 blir Janne Støbakk ny administrasjonsleder i Sunnmøre Indremisjon.

– Jeg gleder meg til jobben, og jeg er takknemlig for tilliten styret har vist meg, er Støbakks kommentar til at hun etter nyttår blir Sunnmøre Indremisjons nye administrasjonsleder.

Janne Støbakk overtar dermed etter Harry Valderhaug, som ble valgt til ordfører i Giske kommune i høst.

Mer ansvar
Hun har jobbet i Sunnmøre Indremisjon siden 2002, først som praktikant, deretter som vikar. I dag jobber hun som kontorfullmektig i 80 % stilling. I den nye jobben blir det i 100 prosent. Tidligere har hun jobbet i bank og på kontor. Hun har utdanning innen regnskap og økonomi.

– Jeg er veldig glad i jobben min og Sunnmøre Indremisjon og det arbeidet som blir drevet. Nå blir det mer ansvar i forhold til det jeg har hatt før. Jeg blir med i styret og blir på den måten mer med i det som skjer, i tett samarbeid med kretsleder. Jeg satser på å gjøre en god jobb, fortsetter Støbakk.

Ikke lære- og hyrderolle
– Janne Støbakk er en person med full innsikt og kunnskap om Sunnmøre Indremisjon, forteller kretsleder Johan Halsne i en pressemelding. – Hun kommer til å ha de samme oppgavene som i dag, i tillegg til noen flere, legger han til.

– I Dagen i dag går Johannes Kleppa ut og tar til orde for at kvinner aller helst ikke bør ha vikaransvar for roller med lære- og hyrdeansvar. Kretslederne i ImF har en slik stilling med lære- og hyrdeansvar. Hva tenker du om at en kvinne som nestleder, vil vikariere for deg?

– Stillingen vil ikke ha noen lære- og hyrderolle. I tilfelle hun må vikariere for meg, har vi et hyrderåd. Det tar seg alltid av lære- og hyrdeansvaret, sier Johan Halsne.

Det skjulte og det åpenbarte

/0 Kommentarer/i /av

Vårt Lands avtroppende sjefredaktør treffer dårlig når han forsøker å påvise likhetstrekk mellom «kristen og muslimsk fundamentalisme» ved å vise til hvordan Bibelen og Koranen leses.

I en kommentarartikkel i sin egen avis 31. oktober forsøker Helge Simonnes å forklare uttalelser han kom med etter et frokostmøte i regi av Human-Etisk Forbund tidligere samme måned. Redaktøren skriver: «Jeg sammenligner ikke jihadister («hellige» krigere, red.anm.) og kristne fundamentalister, men jeg drar en parallell mellom måten grupper av troende muslimer og troende kristne bruker sine hellige skrifter på».

20. juli i år brakte Vårt Land en reportasje fra en moské i Kristiansand. Sanaa Kayed fra Gaza presenteres som en som underviser i arabisk og Koranen for jenter og kvinner. Hun skulle ønske flere arabiske kvinner kom til moskeen.

«Mange kjem ikkje fordi dei allereie snakkar arabisk. Men dei gløymer at Koranen må lesast på ein spesiell måte, og det er det ikkje alle som kan», blir hun sitert på.

Simonnes’ sammenligning av hvordan Koranen og Bibelen leses minnet meg om utsagnet fra Sanaa Kayed. Punkt 1: Koranen må leses på en spesiell måte. Punkt to: Det er det ikke alle som kan. Jeg har ikke registrert forsøk verken fra Kayed eller andre på å avsanne dette.

I Vårt Land 18. september 2007 kommenterer Simonnes’ redaktørkollega Erling Rimehaug en bok om innføring i koranvitenskap. Forfatteren av boken (Nora S. Eggen) siteres blant annet på at Koranen inneholder «utvidet og subtil kunnskap som ikke er åpenbar for alle til enhver tid». Ordet «Koran» betyr resitering, og Rimehaug siterer videre Eggen på at Koranen dypest sett oppstår når teksten leses som en bønn. Det er ikke bare ordenes meningsinnhold, men også deres klang, sammenheng og rytme som til sammen blir Guds åpenbaring, og derfor er Koranen egentlig kun mulig å forstå på arabisk. «En rent intellektuell tekstkritikk kan aldri trenge inn i dette subtile budskapet», ifølge forfatter Nora S. Eggen.

I Rimehaugs utmerkede artikkel kan vi også lese om at det allerede fra de to første generasjonene etter Muhammed foreligger fortolkninger av koranteksten – det som kalles «tafsir». Den eldste som fortsatt eksisterer, er fra 700-tallet, men den klassiske tafsir-perioden er fra 900-1400-tallet e.Kr. Korantolkningen som da ble utviklet, er fortsatt for mange muslimer den autoriserte forståelsen av islam. Koranen inneholder påbud som står i direkte motstrid til hverandre, og da må man forsøke å finne ut hvilke av dem som er yngst (naskh-prinsippet).

Etter Muhammeds død fantes det ulike versjoner av Koranen i omløp. Den såkalte Mushaf-teksten er grunnlaget for alle utgaver av Koranen som finnes i dag. Den var skrevet uten vokaler og uten noen form for skilletegn. Det innebærer at den lar seg lese på mange måter, og det finnes også flere ulike tradisjoner for hvordan Koranen skal leses. De fleste av dagens trykte utgaver av Koranen bygger på en egyptisk tradisjon fra 800-tallet, ifølge Rimehaugs artikkel.

I nettavisen Your Middle East 28. september i fjor uttaler en kurdisk avhopper fra terroristgruppen IS at utenlandske rekrutter «ikke hadde peiling på» hva vers de fikk sitert fra Koranen, «egentlig betyr». Den israelske avisen Haaretz skrev 20. september 2014 at regjeringen i Østerrike vil arbeide for en standardisert tysk oversettelse av Koranen for å hindre det de mente var ekstremisters misbruk av teksten basert på oversettelser som ikke holder mål.

Dette skulle være nok til å ha sannsynliggjort at det å lese Koranen ikke er for alle gitt. Det gir dem som mener seg å forstå, en betydelig makt og innflytelse.

Jo visst finnes det også uheldige eksempler fra kristendommen på at sterke personligheter har ført mennesker vill med Bibelen i hånd. Men det er altså ikke en institusjonalisert holdning at det å lese Bibelen krever en rekke bestemte menneskelige ferdigheter og menneskelig forutbestemt innsikt.

I den danskspråklige boken «Bibelens syn på sig selv», som er omtalt på temasidene i novembernummeret av Sambåndet, nevner forfatter Peter Olsen prinsippet om «Skriftens klarhet». Han siterer Salme 119,105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti». Og 2. Pet 1,19a: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted». I Rom 16,25-26 omtaler Paulus budskapet om Jesus Kristus som «åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider, men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk».

Her er det ikke snakk om et uklart budskap forståelig kun for en engere krets.

Paulus minner om at «de Hellige Skrifter» kan gjøre Timoteus «vis til frelse ved troen på Kristus Jesus» (2. Tim 3,15). På bakgrunn av innblikket Helge Simonnes’ avis har gitt meg i koranvitenskap, er jeg ikke sikker på om visdommen er like lett tilgjengelig i Koranen. Kanskje det også reflekteres i bruken av den.

Les også: Ikke ta ansvaret fra dem (skrevet etter terroren i Paris 13.11.15)

Fra drøm til virkelighet

/0 Kommentarer/i /av

For over to år siden hadde Gunnar Ferstad en drøm om at det kunne bli et bo- og trosfellesskap for studenter i Betania på Laksevåg i Bergen. I august i år ble drømmen virkelighet.

BERGEN: − Jeg gleder meg over at dette er blitt en realitet, og jeg tror at det kan få bety noe for de unge og videre bety noe for enkelte bydeler og inn imot forsamlingen til Bergens Indremisjon i Betlehem, sier Ferstad.

Det var i oktober 2013 at han og noen andre fortalte Sambåndet hva de drømte om. Siden har bladet fulgt saken tett, både på papir og nett, og nå som de første studentene er på plass, er det på tide med en ny oppfølging, det vil si et besøk til det nye Betania Studentfellesskap.

− Velkommen, sier husfar Torgeir Skrunes og begynner med en omvisning i huset. I første etasje er det en storsal og en småsal hvor det står et bordtennisbord. I tredje etasje er studenthyblene.

− Fellesrommet er ikke så stort, så når vi skal ha arrangementer, vil vi bruke småsalen, sier Torgeir.

Middag
Det er torsdag, og hver torsdag er det et felles program for studentfellesskapet som begynner med middag. Denne gangen er det Rune Kjærland og Øystein Andersen som har ansvaret for den. På menyen står det balisk kyllinggryte.

− Jeg lurer på om den er importert fra Bali, kommer det med et smil fra vernepleierstudent Solvår Gjerde Økland.

Hun og Alfhild Birkelund har snoket på kjøkkenet, så de visste hva som kom.

− Vi ville finne ut hva som er til middag, så vi kan forberede oss mentalt, fortsetter Solvår.

Alfhild er ikke student. Hun jobber i hjemmesykepleien, og planen er å søke på sykepleien.

− Vi mistet fire som skulle bo her. Av forskjellig grunner måtte de trekke seg. Vi hadde flere ledige rom og måtte spre det på nytt via Facebook, forteller medisinstudent og husmor Ragnhild Skrunes.

− Noen mødre så det og fortalte det videre. Tre venninner bor her. Den ene tok den andre med seg. De er allerede etablert i en menighet. Ellers er i hvert fall fem av de ni som bor her, aktive i Betlehem, supplerer Torgeir.

Foruten det faste opplegget på torsdager, er det fast bønnesamling hver tirsdag og søndag. Så vurderer felleskapet hvor det ellers skal engasjere seg.

− Vi tenker på om vi skal engasjere oss i ungdomsarbeidet i Nygård kirke, men vi har ikke bestemt oss ennå, forteller Torgeir.

Kristent fellesskap
Rune, som går på Landmåling og eiendomsdesign på Høgskolen, er en av dem som ble oppmerksom på Betania Studentfellesskap, gjennom sine foreldre.

− Jeg var skeptisk i begynnelsen. Men jeg søkte, for å få en plass å bo. Jeg synes det er greit på bo her, sier han.

Alfhild gir følgende forklaring på hvorfor hun søkte om plass i Betania Studentfellesskap:

− Først og fremst var det rimelig. Og jeg så for meg i hodet at det var et godt kristent miljø. Det er en bonus.

Solvår sier noe av det samme:

− Det var en praktisk måte å bli kjent med nye folk på og komme inn i et miljø. Jeg er ny i byen. Og så ble vi oppfordret til å være med i frivillig arbeid.

Marius Sørenes studerer informasjonsvitenskap på Universitetet. Han har vært kristen siden desember i fjor.

− En som gikk på Bildøy, gjorde meg oppmerksom på dette kollektivet. Jeg får bo i et kristent fellesskap. Det kristne fellesskapet er noe av det viktigste. Og så søkte jeg hit på grunn av det kristne arbeidet vi skal være med på. Og det er viktig med evangelisering som vi kan gjøre ut fra det kristne fellesskapet, framholder Marius.

Øystein som er kjemiingeniørstudent, og sjelesorgstudent Linn Hauge fremholder også det kristne fellesskapet som en viktig grunn til at de søkte om plass i Betania Studentfellesskap.

− Jeg trengte en plass å bo. Her er det lettere å komme inn i et miljø. Det er kjekt å bo i lag med andre kristne, synes Øystein.

− Det virket bra med at det er et kristent fellesskap her. Det er noe ekstra. Det er et veldig bra miljø. Jeg trives veldig godt, sier Linn.

IMG_1486

Bønn er en viktig del av Betania Studentfellesskap. Fra v. Torgeir Skrunes, Ragnhild Skrunes og Rune Kjærland. Foto: Brit Rønningen

Bibelstudium
Etter middagen er det tid for bibelstudium og bønn.

− Vi følger Bibelselskapets opplegg. Reise gjennom Bibelen, med 50 tekster fra GT og 50 fra NT, og vi går gjennom fem tekster hver gang, forklarer Torgeir.

Denne torsdagen er det noen tunge og tøffe tekster fra GT som står på programmet. Det er fra 2. Samuels bok, 1. Kongebok og 1. Krønikebok; om David, Batseba og drapet på Urias og Davids møte med profeten Natan etterpå, om profeten Elias’ kamp med Baalprofetene på Karmelfjellet og hans flukt fra dronning Jesabel, og om kong Salomo som bygde tempelet. På slutten av bibelstudiet stiller Torgeir noen spørsmål ut fra spørsmålsheftet:

− Det jeg gjør, angår bare meg, ingen andre. Hva vil dere si til en slik påstand?

− Det du gjør, påvirker andre, svarer Marius

− Det påvirker positivt eller negativt, fortsetter Solvår.

− Det får konsekvenser hva jeg gjør. Og det påvirker tanken. Om det påvirker positivt eller negativt varierer fra person til person, sier Linn.

Nytt spørsmål fra Torgeir: − Hva vil dere ønsket om Herren sa det samme til dere, som han gjorde til Salomo: «Si hva du vil jeg skal gi deg»?

− Jeg tror jeg også vil ønsket meg visdom, sier Ragnhild

− Jeg ønsker meg ti nye ønsker, kommer det fra Solvår.

− At alle ble kristne, foreslår Øystein.

− Det ville være fantastisk om det skjer. Frelsen er for alle, utbryter Ragnhild.

Når det kommer til bønnedelen, nevner Solvår en venninne som har droppet ut av studiene og kjøpt en enveisbillett til Hellas, for å hjelpe flyktningene.

Etter bibelstudiet må det planlegges. Noen dager etter, på søndag, skal det skje masse.

− Vi har invitert medstudenter til sosialt og åndelig samvær. Det blir basar, innvielse av bordtennisbord med bordtennisturnering, forteller Ragnhild.

Betania Studentfellesskap er i gang. En drøm er blitt virkelighet.

Elevene gjør skolen kjent

/0 Kommentarer/i /av

KVS-Bygland bruker blant annet utdanningsmesser, skolebesøk og miljøarbeidere for å rekruttere elever.

− Vi bruker utdanningsmessene i Kristiansand og Stavanger. Der stiller vi med stand og elever. Elevene har en viktig rolle i innfallsvinkelen mot ungdommer. Det kommer elever fra 10. klasse og oppover på messene. Vi møter veldig mange ungdommer, forteller rådgiver Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

Ifølge rådgiveren er det cirka 7000 innom på utdanningsmessa i Kristiansand på de to dagene den avholdes i januar, og på messa i Stavanger er det cirka 9000 innom. Den 25.−26. november, samtidig med messa i Stavanger, vil Røykenes delta på messe i Knarvik i Nordhordland.

− Jeg er spent på den messen. Det er en yrkes- og utdanningsmesse der det er både bedrifter og skoler som utstillere, og besøkende kommer fra Åsane i sør til Gulen i nord, sier Røykenes.

For å bli kjent
− Hvorfor deltar dere på messer?

− Den største verdien for oss ligger i at vi gjør oss kjent blant ungdom. Vi er der først og fremst for å vise ansikt. Målet er å rekruttere elever og få så høy søkermasse som mulig. Jo større søkermasse, jo flere å velge mellom.

KVS Bygland trenger flere elever. I forbindelse med at skolen søker om Naturbruk tredje året har rektor Tor Inge Askeland tidligere opplyst til sambåndet.no at skolen for tiden har 46 elever, men trenger minst 60 elever for å gå i økonomisk balanse. Ifølge Røykenes er ikke utdanningsmesser det viktigste stedet for å rekruttere elever.

− Det er ikke der vi henter flest elever. Det er mer for å være til stede, enn å kapre elever. Hovedvekten av våre elever kaprer vi på andre måter, som skolebesøk, sommerstevner og via tidligere elever. Vi har også rekruttert elever på messer, men vi får flere søkere etter skolebesøk, forteller Røykenes.

Miljøarbeidere
Skolens miljøarbeidere er også viktige i rekrutteringsarbeidet.

− Vi bruker miljøarbeidere på messene. Hovedfunksjonen deres er på skolen, på fritiden. Elever som går og har gått hos oss, skal ha noe positivt å fortelle. Det er viktig at elevene får en positiv opplevelse, og at det er forskjellige aktiviteter på kveldstid, sier Røykenes.

− Hva er deres erfaring med miljøarbeider?

− Den er veldig bra. Vi er veldig heldig som har miljøarbeidere. De gjør en utrolig flott jobb. Vi har hatt perioder hvor vi var uten miljøarbeidere, og vi merker godt forskjellen når de ikke er der. Det er et aktivt miljø på skolen med mange aktiviteter, og det skjer ting hele tiden, for eksempel i gymsalen. Det er en økning i bibelgrupper og i deltakelse på tirsdagsmøtene, et frivillig møte på kvelden, forteller rådgiver Steffen Røykenes.

Avslutter sak mot NLM

/0 Kommentarer/i /av

NLM har rett til å stille særlige krav til lærerne i NLMs internatskoler, siden en slik lærer har en forbildefunksjon og også holder andakter.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har avsluttet saken de reiste i forbindelse med Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) verdidokument.

Etter en langvarig debatt i sommer om homofilisyn ved ansettelser knyttet til NLMs verdidokument, ba LDO om en redegjørelse fra NLM om bruken av verdidokumentet i ansettelsesprosesser.

Debatten skapte også flere oppslag i aviser som Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.

Les også: ImF stilte seg solidarisk

Et vedlegg

NLM besvarte henvendelsen etter få uker, og i slutten av september konkluderte LDO og svarte slik, ifølge bladet Utsyn:

«Ombudet takker for tilbakemeldingene og avslutter med dette saken».

Om bruken av verdidokumentet i ansettelsesprosesser svarte NLM at arbeidstakerne ikke skriver under, men får dokumentet og orienteres om det i ansettelsesintervjuer. Verdidokumentet er et vedlegg til arbeidsavtalen som undertegnes av partene.

Forbildefunksjon

Ombudet bekrefter at NLM har rett til å stille særlige krav til lærerne i NLMs internatskoler, siden en slik lærer har en forbildefunksjon og også holder andakter.

Ombudet mener likevel at NLMs redegjørelse er mangelfull, siden den ikke vurderer om det er stillinger en søker som anerkjenner homofilt samliv vil kunne inneha, og om NLM selv mener at det finnes grensetilfeller.

LDO anmoder NLM om å være tydelige om at en del stillinger ikke har noen religiøs funksjon, og at lojaliteten til arbeidsgiver da er det vesentlige.

– For NLM er det viktig å holde fram at alle ansatte er en del av organisasjonens virksomhet og har en viktig forbildefunksjon. Det er derfor viktig å understreke at NLMs verdidokument er basis for alle stillinger, og at det ikke bare er gjennom andakter at et kristent verdisyn formidles, sier skolekonsulent Sidsel Høland Olausson og leder for NLM Norge Øystein Engås til Utsyn.

– Må få aksept

Kristne Friskolers Forbund (KFF) sier det er grenseområder hvor skolene må trå varsomt i ansettelsesprosesser, men at lovgivningen også gir klare rettigheter til livssynsinstitusjoner til å forme sin egen ansettelsespolicy.

– Dersom det ikke lenger skal være rom for den teologisk aksepterte forståelsen av ekteskapet fordi norsk lov har en endret innretning, vil det i praksis si at det ikke er plass for de fleste livssynssamfunn i det norske samfunnet, sa generalsekretær Jan-Erik Sundby til KPK i sommer (se lenke øverst). KPK

− Kirken er fortsatt en kraft

/0 Kommentarer/i /av

− Man skal ikke la troen koke vekk i uenighet. Det skremmer folk, er professor Frank Aarebrots råd til kirken.

I forbindelse med Årstad kirkes 125-årsjubileum holdt professor Frank Aarebrot den 5. november et foredrag på Høgskolen i Bergen om Den norske kirkes (Dnk) rolle i samfunnsutviklingen etter krigen og frem til i dag. Aarebrot gikk lenger tilbake en til etter krigen i foredraget. Han trakk de lange linjer helt tilbake til reformasjonen.

Reformasjonen
− Reformasjonen har stor betydning for demokratiutviklingen i Norge. En av betingelsene for demokrati i Norge, var reformasjonen. Med Luther og reformasjonen fikk vi frelse av Guds nåde. Den enkelte blir ansvarlig for sin skjebne. For katolikkene er det slik at du er katolikk fordi du lever i et katolsk samfunn. Det nye som kom med reformasjonen, var at det ble mer søkelys på individet enn på fellesskapet. Uttrykket «personlig kristen» understreker det individuelle ansvaret, sier Aarebrot.

Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten var ifølge professoren sentral i denne utviklingen, siden det førte til at Bibelen ble oversatt til morsmålet og man fikk andaktsbøker, huspostiller og salmebøker. En annen trend som Aarebrot peker på, er at man får et samfunn hvor man får status på grunn av prestasjon.

Embetsstand og lekmannsbevegelse
− Man fikk en embetsstand og utdannet elite som var prestasjonsorientert. Prestene var en del av denne eliten. Det var en krasj mellom den utdannete eliten og en kristen lekmannsbevegelse. Haugianerne ville ha frihet til å drive næringsvirksomhet og til å drive lekmannsbevegelse, forteller Aarebrot.

Ifølge grunnloven fra 1814 hadde man ytringsfrihet og organisasjonsfrihet etter loven, men man hadde ikke det i praksis. Konventikkelplakaten hindret lekmenn i å tale på kristne møter. Den ble opphevet i 1842. Først i 1861 fikk man fri organisasjonsdannelse.

Les også: Et forsvar for pietismen (Petter Olsens blogg)

− Kristne misjonsforeninger var størst i volum i denne veksten av organisasjoner som kom etter 1861. Kirken var den største kraften nedenfra, med sine huspostiller og husmøter, sier Aarebrot.

Okkupasjonen
1920-årene beskriver han som en periode hvor man får en polarisering mellom kommunisme og nazisme. Under krigen og okkupasjonen kom kirken til å spille en viktig rolle.

− Kirken gikk i kamp mot okkupasjonen for å kjempe for sin identitet. Det var en samlet kirke. LO derimot hadde avfunnet seg med at reichskommissar Terboven innsatte sin LO-leder. Fagforeningene var interessert i å beholde sine lønninger. Det var mange som sa: «Se til kirken. De kjemper mot nazismen!» Både indremisjonen og kirken kom ut av krigen med flagget til topps, mener Aarebrot.

Uenighet
Etter krigen virker det for Aarebrot som om det var på tide for kirken å være uenig igjen.

− Det ble uenighet mellom bedehus og kirke. Det ble spørsmål om hvem som er mer eller mindre bibeltro, og det ble spørsmål om hvem som er personlig kristen. Konflikten ble løst territorielt. Bjørgvin bispedømme med konservativt flertall, fikk konservativ biskop, mens Oslo bispedømme med mer liberalt flertall, fikk liberal biskop, sier Aarebrot.

Striden om bibeltroskap er en strid som Aarebrot tror har virket ødeleggende for kirken og hindret den i å ha den demokratiske kraften som den hadde under okkupasjonen.

− Man bruker Bibelen bokstavtro, slår opp i den som en løve, men ramler ned som en skinnfell. For eksempel når det gjelder gjengifte, kvinnelige prester, abort og homofile ektepar, så er det en del som hadde et bestemt syn noen år tilbake, utfra Bibelens klare ord, men som i dag har skiftet syn. Det er en eksegese bak et hvert standpunkt. Å nekte for det, er misbruk av Bibelens autoritet. Man svekker Bibelens autoritet ved å underslå den fortolkning som ligger bak, og at Bibelen må fortolkes. Et standpunkt i en sak er menneskelig, ikke hellig ydmykhet.

Les også: Når de fattige leser Bibelen (Brit Rønningens blogg)

I den saken har Aarebrot et råd til kirken: − Man skal ikke la troen koke vekk i uenighet. Det skremmer folk. Man kan være uenige uten å være hatefulle.

Håp for kirken
I dag ser Aarebrot håp for kirken, fordi det er noen store og viktige saker hvor den står samlet.

− Nå er kirken felles i klima- og miljøkampen og i flyktningkrisen. Jeg ser en positiv mulighet for kirken der. Noen politikere mener at kirken ikke skal blande seg i politikk. Kirken skal ikke være partipolitisk, men kirken har selvfølgelig noe å si om saker som er politiske. Under krigen var det ikke måte på hvor bra det var at kirken var politisk, minner Aarebrot om.

For kristne som er redde for islams påvirkning i Norge og Europa og som er redde for den kristne kulturarven, har Aarebrot følgende å si:

− Kirken er fortsatt en kraft. Den er ikke nasjonal, men universell. Misjonsbefalingen er internasjonal.

Basar blir merkevare i Betlehem

/0 Kommentarer/i /av

Stine Helen Grindheim (21) og Ingvild Berg (21) savnet julemessen i Betlehem i Bergen. I år gjør de noe med det og leder planleggingen av en basar med ny vri.

− Lenge har vi ønsket å ha noe lignende som den gamle julemessen. Vi tenkte at hvis vi bruker ordet «basar», vet man ikke helt hva som kommer. Julemessen var ganske stor. Vi prøver ikke å bli altfor stor, men begynne et sted og bygge ut etter hvert, sier Ingvild.

Det var Ingebjørg Brekke som tok initiativ til det første møtet for å planlegge basar i Betlehem, og Ingvild og Stine ble med og sa seg villig til å bli ledere i komiteen og opprettet en gruppe på Facebook, kalt Basarplanlegging. Over 26 personer er med der. Og lørdag blir det basar kl 12.00 til 16.00.

Savnet julemessen
− Hvis ikke Ingebjørg hadde tatt initiativ til å få en basar, ville nok Stine og jeg ha gjort det. Vi har savnet julemessen og er veldig motiverte begge to. Det er mange som vil være med, forteller Ingvild.

Ifølge henne er det flere med i denne basarkomiteen enn det var i den gamle julemessekomiteen.

− Det var en mindre gruppe med eldre damer som sto for julemessen, mens det er en god aldersspredning i basarkomiteen. Medlemmer i komiteen for julemessen har kommet med en god del innspill til hvordan enkelte ting har blitt gjort tidligere.

Penger og fellesskap
− Hva vil dere med basaren?

− For det første ønsker vi å samle inn penger til misjonsarbeidet i Betlehem. Så ønsker vi å bygge fellesskap, og det kan vi gjøre ved å arbeide sammen. Veldig mange vil bidra. og vi har fordelt oppgavene. Det er veldig kjekt og positivt, svarer Stine.

− Hva er det som er annerledes med denne basaren?

− Det er mer enn en basar. Det blir selvfølgelig kafé, loddsalg og åresalg. Så blir det auksjon, og det er nytt. Nytt er også Retrohjørnet, et eget bord med brukte ting fra fjern og nær. I tillegg blir det solgt kortreist mat og brukskunst. På julemessene tidligere var det mye julekaker. Nå blir det mer hverdagsmat. Og varene vil ha en ny innpakning med et eget merke som viser at de er kjøpt på basaren i Betlehem.

Respons
Basaren er også tydelig til stede på sosial medier. På Instagram, hashtag #basaribetlehem15, og på facebook-arrangementet «BASAR i Betlehem» kan man ta en kikk på hva som kommer for salg på basaren.

− Vi har fått respons på enkelte varer fra folk som lurer på om de kan kjøpe på forhånd. Men vi har sagt nei. De får komme på basaren, sier Ingvild med et smil.

Rett før basaren innrømmer hun at den kanskje blir litt større enn de hadde tenkt.

− Det er vanskelig å si hvor stort det blir, for vi vet jeg ikke hvor mange som kommer. Men jeg gleder meg og håper det kommer masse folk. Jeg tror det blir veldig bra.

Ikke asylmottak på KVS-Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Det er ikke lenger aktuelt med asylmottak i et av internatbyggene på KVS-Bygland.

Avisen Dagen skrev tirsdag denne uka at den ImF-eide kristne videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal står på en liste hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som mulig asylmottak.

p-tor-inge-askeland-foto-mentorpartner as– Det er riktig at det var en slik kontakt i sommer, men det er ikke lenger aktuelt, sier rektor Tor Inge Askeland (bildet) til sambåndet.no.

Internat

Den kristne vidergående skolen har tre internatbygg med 20 rom i hvert. I juni var det bare 38 elever som hadde tatt imot plass for skoleåret 2015/16, og et helt internat kunne ha blitt stående tomt.

– I samråd med styret for skolen tok jeg da kontakt med kommunen for å sondere mulighetene og få informasjon om hva som eventuelt måtte til for å kunne bruke et internat som asylmottak. Men vi gikk ikke videre med det, sier Askeland.

Ifølge Dagen er den nevnte listen hos UDI og DSB basert på «innspill fra kommunene» til myndighetene i Oslo.

Flere elever

– Fram mot skolestart økte elevtallet vårt til 47, og dermed er alle internatbyggene i bruk. Det vil si vi bruker to og et halv internat. De siste ti rommene er imidlertid under oppussing som del av undervisningen på Byggfag, så vi har ikke lenger noen ledige rom, understreker Askeland.

Som kjent inngår nå UDI en rekke avtaler om midlertidig overnatting for asylsøkere i forbindelse med den store tilstrømningen av flyktninger og migranter. Rektoren opplyser at KVS-Bygland aldri har vært inne i diskusjonen om slike akuttplasser.

Leier i hallen

– Bygland mottak er allerede etablert som ordinært asylmottak i Bygland, og de leier plass i hallen vår. Så lenge det er kapasitet i hallen, er de selvsagt hjerteligt velkommen til å fortsette med det, sier rektor Tor Inge Askeland.

Gir vekk 10 prosent av gaveinntektene

/1 Comment/i /av

Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken på Bryne er på jakt etter forslag til prosjekter som kan få støtte fra forsamlingens gaveinntekter.

Kjersti-Landro-e1383051234638− Vi ser det som helt naturlig. Vi ønsker å være en raus menighet. Alle kollektene på våre gudstjenester går til prosjekter utenom menigheten, forteller Landro til sambåndet.no.

Bedehuskirken har sine fellessamlinger på bedehuset Saron på Bryne og er tilknyttet Indremisjonsforbundet (ImF). Tienden gjelder Bedehuskirkens gaveinntekter, fra faste givere og enkeltgaver. Gaveinntektene er på cirka 2 millioner i året.

− 10 prosent, cirka 200 000 kr, går videre til andre gode formål, sier Landro og oppfordrer folk til å søke om støtte hvis de har prosjekter som trenger tilskudd. Både personer som er og ikke er en del av Bedehuskirken kan søke.

Ikke strenge regler
− Hva slags prosjekter kan få støtte?

− Vi er ganske åpne og har ikke noen strenge regler. Men det må ikke stride mot det vi står for som menighet. Hvis noen har prosjekter som de mener bør får støtte, og som på den måten ønsker å være med og velsigne andre, er det bare å søke.

Tidligere har Bedehuskirken gitt penger til blant annet Unge Spor, flerkulturell leir arrangert av ImF Rogaland, Euromission, bok til alle foreldre i barnehager, HLH Farm Tanzania – ny buss, sommerleir for misjonærbarn i India, menighetsplanting i Tsjekkia, språkskole i India, KPK Ukraina og Dawn Norge.

Gode søknader
− Alle får ikke støtte. Vi har fått inn mange gode søknader og gode prosjekter. Vi velger å støtte få prosjekter med de pengene de har søkt om, slik at de kan bli realisert, i stedet for å gi litt til alle.

− Hvordan foregår prosessen rent praktisk?

− Vi har lagt ut informasjon og søknadsskjema på nettstedet vårt (se faktaboks). Søknadsfristen er 1. desember. Etter at søknadene er kommet inn blir de behandlet og vurdert av representanter fra pastorteamet og noen andre ansatte. Med godkjenning fra Bedehuskirkens styre velger de ut prosjektene som skal få støtte, sier Kjersti Landro.