Nyheter 173 - Sambåndet

ImF relanserer nett-kurs

8. november 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

«Hvorfor Jesus?»-kurset kan forandre liv, mener nettkonsulent Kjetil Fyllingen.

− «Hvorfor Jesus?» er et gratis nettbasert kurs som gir en enkel innføring i kristen tro med hovedvekt på hvem Jesus er og hva han gjør, forklarer nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung.

− Vi har hatt dette nettkurset før, men nå er det relansert på en helt ny nettkursplattform som er mye bedre enn den vi brukte før, reklamerer han.

For hvem som helst

Når man melder seg på kurset, får man tilgang til det i fem uker. Det består av fire moduler: Opprinnelsen til kristendommen, Hvem var Jesus? Hvorfor måtte Jesus dø? og Døden overvunnet. Deltakerne får en e-coach som man kan komme med sine spørsmål til.

− Jeg tror at det for noen kan være en lavere terskel å ta et slikt kurs enn å gå på Alpha-kurs, sier Fyllingen.

− Hvem er kurset for?

− Det er egentlig for hvem som helst. I andre land har de «Why Jesus?» for studenter og «Why Jesus?» for folk som er i jobb, men vi har bare ett kurs.

Utfordrer til refleksjon

Lisbeth Hjortland er en av e-coachene. Foto: Brit Rønningen

Lisbeth Hjortland er en av de som har sagt ja til å bli e-coach.

− Det er fordi jeg synes det er viktig at andre får høre om Jesus. Jeg følger opp deltakerne, utfordrer dem til å reflektere rundt kristendom og tro, stiller dem spørsmål som har som mål å lede dem steg for steg til Jesus, og svarer på spørsmål, forteller hun.

Arbeidet som e-coach har gitt henne forskjellige erfaringer.

− Det er både kristne og ikke-kristne som melder seg på kurset. Ikke alle fullfører, men de fleste som fullfører, gir tilbakemelding på at det har vært lærerikt og nyttig. Noen av de kristne vil se hva det er og sier det har styrket troen deres. Vi kommer inn på ting som de sliter med i livet. Vi utfordrer dem blant annet til å svare på hvordan de prøver å gi mening til livet sitt og hva de lengter etter og hvorfor. Da kan det komme opp mye. Det samme kan skje når de på slutten av kurset blir bedt om å svare på hva de har fått ut av kurset og hva det har gjort med dem, sier Hjortland.

Som eksempel på hva kurset kan bety, nevner Hjortland et anonymt sitat fra en deltaker: «Kurset har fått meg til å tro sterkere på Jesu oppstandelse og fått meg til å skjønne at Jesus virkelig er frelseren for alle.»

Trenger flere e-coacher

Siden den nye nettkursplattformen ble tatt i bruk for cirka et år siden, har 1648 personer deltatt på kurset i de ulike landene som bruker det. Litt over 1000 av disse er i Nederland, og over 300 er fra Litauen.

− I Nederland har de et helt annet økonomisk grunnlag for å drive PR for kurset, og de har et større team. De har fått Google Grant på 10 000 dollar i måneden og har derfor penger å bruke på å gjøre det kjent, sier Kjetil Fyllingen, som også trekker fram Midtøsten:

− I Midtøsten er det cirka 251 e-coacher, eller E-misjonærer som de kaller dem, som er aktive, og jeg har hørt historier om at folk er blitt kristne, forteller Fyllingen.

Foreløpig er det 7 e-coacher til «Hvorfor Jesus» i Norge.

− Vi trenger flere e-coacher. Jo mer PR for «Hvorfor Jesus?», desto flere coacher trengs. Hvis noen vil prøve seg som e-coach, så kan de ta kontakt med meg, sier Fyllingen.

Noe som forandrer livet

− Hvem kan bli e-coach?

− Kristne som er interessert og føler de kan veilede andre, og som gjerne har snakket med andre om troen. Jeg tror det er mange i ImF-folk som kunne være e-coach, svarer nettkonsulenten.

− Vi vil at folk skal se hvem Jesus er, og at det ikke bare er et kurs, men noe som kan forandre livet – steg på veien til at folk kommer seg inn i en forsamling. Det er målet, sier Kjetil Fyllingen.

Slår beina under biskopene

6. november 2015/2 Kommentarer/i Nettleder, Nyheter /av Petter Olsen

Det var bare et spørsmål om tid før det ville komme, og i dag var tiden inne: Åpen folkekirke vil ikke godta Bispemøtets råd om to ekteskapsliturgier.

I et debattinnlegg i Vårt Land i dag skriver leder for Åpen folkekirke, Sturla J. Stålsett, at det ikke kan finnes «to ekteskap» i Den norske kirke (Dnk). Han viser til rådet fra Bispemøtet og skriver: «formuleringer i uttalelsen kan tolkes som om en tenker seg at det skal være separate liturgier der den ene kun kan brukes for likekjønnede par, og den andre kun for ulikekjønnede par. Det vil åpne for den åpenbart feilaktige tolkningen at det finnes to ekteskap i Den norske kirke. Det må unngås.»

Dermed slår altså Åpen folkekirke – hvis kandidater har flertall på Kirkemøtet neste år – beina under rådet fra Bispemøtet. I sitt punkt tre legger biskopene nettopp opp til at det «i tillegg til dagens liturgier for (…) ekteskap mellom kvinne og mann, må (det) utarbeides tilsvarende liturgier for (…) likekjønnet ekteskap.»

Visepreses Halvor Nordhaug, som er arkitekten bak forslaget, uttalte til Dagen 26. oktober at «jeg vil sterkt argumentere for at vi ikke bør ha en felles liturgi. To liturgier vil gi prestene mulighet til å velge og vil sørge for at det tradisjonelle synet på ekteskapet fortsatt skal ha et fullverdig liturgisk uttrykk i kirken.» Ifølge artikkelen er det viktig for Nordhaug at «den nåværende ekteskapsliturgien ikke erstattes, men at det kan komme en tilleggsliturgi for likekjønnede par.» 30. oktober – etter at Bispemøtet var avsluttet – bekreftet Nordhaug på spørsmål fra Dagen at det fortsatt skulle være mulig i Dnk å omtale homofili som synd. Senest i dag bekrefter Nordhaug i et innlegg i Dagen at «likekjønnede og ulikekjønnede par ikke skal vies etter samme liturgi.»

Les også: – Står fast på ektesakpssynet

Jeg har i dagene etter at Bispemøtet var avsluttet vært spent på hvor lenge det ville gå før Åpen folkekirke, eller andre talspersoner for likekjønnet vigselsliturgi i Dnk, ville komme på banen og avvise dette. I dag, etter seks dager, er altså ventetiden over. Holdningen fra Sturla J. Stålsett viser at de konservative biskopenes helt sikkert velmente anliggender ikke er mulig å få til med de rammebetingelser som kirkevalget la. Åpen folkekirke står fast i sitt forsett på å presse en liturgi og et budskap inn i Dnk som er fremmed for Bibelen. Det må nå den ene halvdelen av biskpekollegiet ta inn over seg og trekke noen konsekvenser av. To liturgier er «avgjørende for min tilslutning til Bispemøtets vedtak», skriver Nordhaug i Dagen i dag. Åpen folkekirkes ledelse slår altså nå – nokså forutsigbart – fast at det vil de ikke godta.

Så langt jeg kan se, finnes det knapt nok lenger menneskelige muligheter for å stoppe Den norske kirkes glideflukt bort fra Bibelen. Det forsterker behovet for eksempelvis å bygge ut konfirmasjonstilbudet på bedehuset.

Som også lederen i Sambåndets oktobernummer anførte, vil en ekteskapsliturgi for samkjønnede føre til at Dnk kommer i åpenbar strid også med sitt eget bekjennelsesgrunnlag. Skal man bli værende i en slik kirke, kan det da ikke være fordi evangeliet læres rett lenger, men må begrunnes utfra andre – praktiske og pragmatiske – forhold. Det må til sjuende og sist være opp til den enkeltes samvittighet.

Innlegget fra Sturla J. Stålsett kan leses her

– Står fast på ekteskapssynet

5. november 2015/3 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Karl Johan Hallaråker meiner at korkje han sjølv eller "dei klassisk orienterte biskopane" godkjenner to syn på ekteskapet.

3. november hadde tidlegare generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker, eit debattinnlegg på trykk i riksavisa Vårt Land. Bakgrunnen var bispemøtet i førre veke. Hallaråker skriv i overskrifta at Bispemøtet kjem med «kloke råd i vanskeleg situasjon».

ENIGE: Biskopene vil at homofile skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det betyr at alle kirker i Norge skal tilby homofile ekteskap. Her fra Bispemøtets arbeidsutvalg, fra venstre, Halvor Nordhaug, Helga Haugland Byfuglien og Atle Sommerfeldt. Foto: Markus Plementas, KPK

I ei pressemelding frå bispemøtet, datert 30. oktober, heitte det at biskopane ser ulikt på spørsmålet om likekjønna vigsel, men at dei likevel har arbeidd seg fram til enighet om korleis kyrkja bør gå vidare i denne saka. Biskopane reknar med at det vil vera fleirtal på Kyrkjemøtet neste år for å innføra liturgi for vigsel av likekjønna par. Ei utfordring for leiinga i kyrkja blir då å finna ein veg framover som tek naudsynt hensyn til både fleirtal og mindretal. Bispemøtet ynskjer å bidra til at det kan fremmast eit forslag på neste kyrkjemøte som i størst mogleg grad kan virka samlande. Ein erkjenner at det ikkje har vore mogleg å bli teologisk samde.

Framlegg til vedtak

Bispemøtet kom òg med forslag til vedtak til Kyrkjemøtet (sjå lenka over). Dette framlegget er i seks punkt. Punkt to slår fast at spørsmålet om likekjønna vigsel ikkje er av ein slik karakter at det splittar kyrkja. Biskopane legg til at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan gis rom og komme til uttrykk i kirkens praksis. Punkt tre lyder slik: «Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier både for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap». I punkt fire blir det gjort merksam på at det venta mindretalet i Kyrkjemøtet meiner vigsel av likekjønna «strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert«. Punkt seks slår fast at prestar og andre kyrkjeleg tilsette «har frihet til» å velja om dei vil vera med vigsel av eller forbøn for likekjønna par.

Les mer: Bispemøtet går inn for vigsel av likekjønnede (lenker åpner seg i nytt vindu)

«Kloke råd»

Det var visepreses Halvor Nordhaug som var arkitekt bak framlegget om to vigselsliturgiar i staden for å endra den ein alt har (Dagen 26. oktober). Neste dag gjekk Rolf Kjøde, som mellom anna er med i leiinga av nettverket Levande folkekyrkje, ut i same avis og avviste at to liturgiar var ei løysing. Han meinte dei konservative biskopane i staden måtte bryta med dei liberale.

I innlegget sitt i Vårt Land 3. november skriv Hallaråker, med tydeleg adresse til sin tidlegare generalsekretær-kollega, at han «ikkje kan sjå at det hadde blitt ei betre løysing for folkekyrkja si framtid om dei konservative biskopane hadde brote og overlate til dei andre å ta heile regien åleine». Hallaråker skriv vidare: «Ut frå situasjonen som har oppstått etter valet, har eg stor forståing for både biskop Nordhaug og den løysinga ein har samla seg om. Det aller viktigaste i rådet er faktisk konstateringa av denne saka blir ein ikkje teologisk samde om. For meg tyder det at vi som har det klassiske synet, ikkje kan overkjørast, men har fått stadfesta full råderett og talerett ut frå vår overtyding».

Reaksjonar

Erik Furnes

Innlegget til Hallaråker vekte til dels sterke reaksjonar. Hallaråker sin etterfylgjar i ImF, Erik Furnes, uttalte til Vårt Land 3. november at han «ikke har snakket med noen som mener at Bispemøtet har kommet fram til en klok uttalelse i denne saken». I Dagen 4. november viser Furnes til ei fråsegn som sju kristne organisasjonar, inkludert ImF, kom med i 2007, der dei med sorg konstaterte at Kyrkjemøtet hadde vedteke å likestilla to motsette syn på homofilt samliv. I ein uttale frå ImF 30. oktober same år kallar dåverande generalsekretær Karl Johan Hallaråker i ImF fleirtalet i Kyrkjemøtet sine tilrådingar for «eit alvorleg brot med bibeltru teologi». I tillegg skreiv han at «dersom en i tillegg vedtar å vie homofilt samlevende og lager liturgi for dette, har en endret Den norske kirkes bekjennelse. Det er en dramatisk situasjon.»

Hallaråker svarar

Karl Johan Hallaråker

Sambåndet har bede Karl Johan Hallaråker om ei presisering av hans ståstad etter kommentaren om støtte til biskopane sitt råd – og fått følgjande svar:

«Ekteskapet er mellom mann og kvinne, slik eg meiner Bibelen talar klart. Samkjønna ekteskapsforståing er også etter mi vurdering på kollisjonskurs med CA 7 (vedkjenningsskriftet Confessio Augustana, red.anm.) sin omtale av «semje om evangelielæra». Dette gjeld nok også fleire andre standpunkt i kyrkjelandskapet. Eg møter det som best eg kan gjennom Calmeyergatelinja si rettleiing om skilje mellom «offisielt samarbeid» og det frie organisasjonsarbeidet.

«Spørsmålet nå er korleis vi skal manøvrera i den offisielle kyrkja sin situasjonen etter kyrkjevalet. Dersom ein ikkje vil forlata kyrkja, ser eg ikkje anna langsiktig val enn å ta vare på dei med klassisk syn slik biskopane føreslår. Kva er alternativet? Vedkomande spørsmålet om «to syn» meiner eg biskopane uttrykker seg presist når dei uttalar «tek til etterretning». Det er ei viktig formulering for ikkje å godkjenna. For meg betyr det at dei klassisk orienterte biskopane og meg sjølv ikkje godkjenner to syn, men altså tek til etterretning at slik er det (og har vore lenge).

Vidare meiner eg at vi må kunna drøfta ulike løysingar i denne situasjonen utan å skulda kvarandre på den måten som nå har skjedd.»

«Snikinnføring»

Glenn Nord-Varhaug

Det siste har adresse til mellom andre forsamlingsleiar Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon, som i Dagen i dag – med referanse til innlegget frå Hallaråker – mellom anna skriv at «dette vil jeg kalle for snikinnføring av liberal teologi i bedehusbevegelsen». (Sjå òg intervju med Nord-Varhaug i Dagen) Forsamlingslederen viser blant annet til uttalelser fra Hallaråker i en artikkel publisert på sambåndet.no i 2006 – om at lærenemnda delte seg i homofilispørsmålet.

I det omstridde innlegget sitt i Vårt Land 3. november skriv Hallaråker òg at «Bibelen talar tydeleg om tokjønna ekteskap og alvoret med å leva i strid med bibelsk rettleiing». Han håpar at det kjem inn «gamaltruande på dei resterande plassande i bispedømeråda».

Les leder i Sambåndet om konsekvenser av kyrkjevalet: Etter et valg

Fredheim til USA for å lære

5. november 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

En gruppe på 23 personer fra Fredheim forsamling har vært på studietur til USA for møte Awana Ministries og delta på årets D6-konferanse i Louisville.

− Awana hadde samlet mange av sine sentrale ledere for å undervise gruppen fra Norge, og i to hele dager i september fikk vi en grundig innføring i Awanas historie og deres prinsipper og metoder for å gjøre barn og unges tro til et fundament for livet, forteller hovedpastor Runar Landro i Fredheim forsamling til sambåndet.no.

Awana jobber i over 100 land og kan vise til et ukentlig oppmøte på bortimot tre millioner barn og unge (se også faktaboks).

Lytte og lære
− Som gode indremisjonsfolk tok vi ikke alt for god fisk da både kultur og teologi former hvordan vi jobber ulikt på ulike steder. Men når skikkelig utførte undersøkelser viser at 92 % av de som har fulgt et Awana-opplegg i seks år eller mer, fortsatt er aktive og bevisste kristne som voksne, da oppmuntrer det til å lytte og lære, sier Landro.

− Hvordan var oppholdet hos Awana?

− Dagene hos Awana var lærerike, utfordrende og oppmuntrende. Vi vekslet mellom undervisning for alle, gode måltider og mer tilpasset undervisning for ulike aldersgrupper. Et høydepunkt for oss var timen vi fikk sammen med Awanas grunnlegger, Art Rorheim. Å møte en 97 år gammel mann med et brennende hjerte og et sterkt engasjement for å nå barn og unge med evangeliet, var en sterk opplevelse. At han hadde sine røtter i Norge, med foreldre fra Ombo i Ryfylke, gjorde nok dette møtet ekstra sterkt for både ham og oss.

Viktige år
Nettopp utfordringen med å nå barn og unge med evangeliet, er årsaken til at Landro og gruppen fra Fredheim forsamling besøkte Awana. Planen er at noe av Awanas undervisningsopplegg skal tas i bruk i Indremisjonsforbundet.

− Alle vet at barne- og ungdomsårene er formende for hva vi tror resten av livet. Vi kan derfor ikke la være å søke det beste opplegget for å nå disse gruppene. Med nødvendige tilpasninger, ikke minst til norsk kultur, tror jeg at det de har brukt generasjoner og meget dyktige folk til å utvikle, kan berike og gjøre vårt arbeid enda bedre, sier Runar Landro.

Fornyelse på Valderøy

3. november 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

Så har det skjedd igjen: En møteaksjon med Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes har blitt forlenget.

− Det er en stund siden sist at vi forlenget en møteaksjon med to uker. Det er stort at det fortsatt skjer, sier Irene til sambåndet.no.

Marit og Irene forlenger møteaksjonen på Valderøy bedehus med to uker. Foto: Roy Mulelid

Det er for tiden møteaksjon på Valderøy bedehus med Marit og Irene. Arrangementet er et samarbeid mellom alle indremsisjonsforeningene på Valderøy, Giske, Godøya og Vigra. Det skulle være to uker, men har altså nå blitt forlenget med to uker. Irene forteller om ganske fullt bedehus og utelukker ikke at det kan bli ytterligere forlengelse, samtidig som hun forsikrer sambåndet.no om at stedene der de egentlig skulle vært, har blitt tatt vare på.

− Andre har måttet stille opp der vi egentlig skulle vært disse to ukene, så det har gått fint, sier hun.

Bønnering
− Hva er det som skjer?

− For det første har vi satt i gang en bønnering på alle øyene. Fra kl 06.00 til kl 24.00 er det hele tiden noen som ber for møtene. Alle tar på seg et kvarter hvor de ber for møtene og bygda. Vi merker velsignelse av disse bønneringene. Når folk er med i en bønnering, blir de mer engasjert og kjenner ansvar.

Ifølge Irene er denne bønneringen den viktigste forklaringen på det som skjer på Valderøy.

− Det har ført til fornyelse i kristenflokken, styrket fellesskapet for troende, og det har skapt en vekkelsesånd. Både de som går på bedehuset til vanlig og de som ikke går regelmessig, kjenner seg dradd til Jesus.

Fornyelse
Bjørn Valkvæ i arrangementskomiteen bekrefter det Irene sier:

− Det oppleves veldig positivt, spesielt med tanke på samarbeidet mellom ImF-foreningene og forsamlingene. Mange søker forbønn, og det er stor bevegelse i forsamlingen. Vi opplever fornyelse, sier han.

Noen konkrete eksempler på at folk er blitt kristne i løpet av denne møteaksjonen, kan ikke Irene komme med.

− Men det har skjedd mye blant unge – uten at det sies til oss at noen har blitt kristne.

− Hvorfor har dere forlenget møteaksjonen?

− Det er fordi vi opplever fornyelse. Det er bevegelse særlig blant unge, men også eldre, til å søke nærmere Herren. En sa: «Jeg har fått et nytt bønneliv og ny frimodighet til å være et vitne.» Vi har ikke ofte hatt 14 dagers møteaksjon i senere tid, men ser hvor viktig det er. Mye spennende skjer når en gjør så grundig forarbeid og så mange deltar og kjenner ansvar, sier Irene.

Det er mye sang og muskk på møtene. Foto: Privat

Mange tilbakemeldinger
Foruten Marit og Irene deltar ulike sang- og musikkrefter på møtene, og redigert opptak fra møtene kan høres på FM 101 kl 21.00 hver kveld i nærradiosending fra studio på Valderøy bedehus.

− Vi har fått masse tilbakemeldinger fra folk som har lyttet på radiooverføringene. Vi har også forbønnsamling. Folk søker forbønn i møtet og ønsker å innvie seg til Jesus og tjeneste for ham, forteller Irene.

Hun vil ikke fremme seg selv og Marit i det som skjer.

− Vi forkynner ordet, synger og vitner om evangeliet. Det er ikke så viktig å snakke om årsak. Det er snakk om Guds time, og bønn er veldig viktig. Vi er så takknemlige for at Jesus arbeider i bygdene, og vi er takknemlig når vi ser hva som skjer når Jesus samler oss.

Så vil hun oppfordre folk til å be for henne og Marit og til å ha forventning til at Gud kan gjøre noe der de selv bor.

− Vi må aldri slutte å tro at vekkelsen kan komme, sier Irene Krokeide Alnes.

Friskolane ventar på meir likebehandling

2. november 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Friskole-Noreg håpar på meir likebehandling med den offentlege skolen.

Det fekk representantar for Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomite høyre då dei gjesta Kristne Friskolers Forbunds årlege skoleleiarkonferanse på Gardermoen nyleg. Alle partia var inviterte, men berre Høgre, Frp og KrF møtte med representantar. Konferansen samlar skoleleiarar ved kristne friskolar frå heile landet.

Ny friskolelov blei vedtatt av Stortinget i vår. Friskolane etterlyser verknader av den nye lova i form av løyvingar over statsbudsjettet, men det kjem etter kvart, lova regjeringspartia sine representantar.

Henrik Asheim (H) påpeikte at statsbudsjettet i praksis langt på veg var ferdig utarbeidd då den nye lova blei vedtatt i vår. Han forstod utolmodet hos friskolane, men roa forsamlinga med at regjeringspartia og støttepartia sine representantar ville «hengje på» kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for at komiteens merknader i samband med den nye lova skal omsetjast i praksis.

Friskolane har lenge meint at husleigekostnader når det gjeld skolebygningar også må reknast med i tilskotsgrunnlaget. Utan at han sa det direkte, kunne KrFs Anders Tyvand oppfattast slik at hans parti vil foreslå meir pengar til friskolane i sitt alternative budsjettforslag.

Sentrum-høgre-forlik

KrF inngjekk i si tid et breitt forlik med dei dåverande raud-grøne regjeringspartia om friskolane. Partiet har no inngått eit nytt forlik med dei noverande regjeringspartia. Den nye lova blei meir moderat enn det regjeringspartia opphavleg la opp til.

-Vi er veldig nøgde med det nye forliket, og det var viktig for KrF å trekkje regjeringspartia inn mot sentrum i denne saka, og få til eit nytt, breitt forlik, sa Tyvand.

Bente Thorsen (Frp) var tilfreds med at den nye lova gjer det noko enklare å starte nye friskolar, sjølv om Frp og Høgre eigentleg ønskte at det skulle bli meir fritt fram å starte nye skolar. Ho meiner sunn konkurranse mellom offentlege og private skolar om å ha det beste tilbodet kjem elevane til gode.

Integrering

Frå friskolane si side blei det gitt uttrykk for at dei er budde til å ta sin del av arbeidet med å integrere flyktningane som no kjem til landet. Fleire skoleleiarar påpeikte at dei pengane som kommunane får frå staten til dette formålet, ikkje kjem friskolane sin innsats til gode.

Anders Tyvand tilrådde skolane å ha ein god dialog med vertskommunane om dette.

– Det er rimeleg at også de får tilført ekstra ressursar for å bidra til integrering av flyktningane i det norske samfunnet, sa han.

Likebehandling

Eit mangeårig ankepunkt frå friskolane er praktiseringa av den såkalla 20-dagars-regelen, som gjer at skolane mister tilskotet til eleven dersom han eller ho har fråvær på meir enn 20 dagar, og dette ikkje skuldast til dømes kronisk sjukdom. Friskolane klagar over at denne regelen i praksis blir praktisert strengare overfor friskolar enn overfor offentleg skole.

Henrik Asheim (H) viste til at ein samla komité i Stortinget no vil ha endringar i 20-dagars-regelen.

Taktskifte

Stortingspolitikarane forstod at friskolane synest det tar lang tid å få omsett lovnader i praksis. Henrik Asheim minna forsamlinga om at SV-landsmøtet for få år sidan vedtok å arbeide for eit forbod mot religiøse friskolar.

-Eg skjønar at de er utolmodige. Men det har likevel skjedd eit taktskifte etter regjeringsskiftet i 2013. Og alternativet hadde vore mykje verre, meinte han. KPK

På skolebenken med Hans og Frank

2. november 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Hva om vi droppet retorikken om å være et alternativ til noe vi ikke liker, og heller snakket om hva vi vil få til?

Jeg er fortsatt litt stolt over at jeg startet 2015 på skolebenken allerede første nyttårsdag. Rett skal være rett; skolebenken var en sofa der jeg om min svoger satt henslengt i hvert vårt hjørne, skolepulten var sofabordet med nøtter, snop og julekaker, og forelesingen foregikk via tv-skjermen.

Foreleseren var det heller ikke noe å utsette på. Det var ingen ringere enn professor Frank Aarebrot og hans foredrag «200 år på 200 minutter», en fascinerende historiereise i anledning grunnlovsjubileet vi feiret i fjor.

Og i den sammenheng er det ikke bare 17. mai og 4. november som er viktige datoer for Frank’en. Allerede 7 minutter uti den 200 minutter lange skoletimen melder han: «vi har en tredje dato i 1814 som jeg er like fascinert av, nemlig lille julaften i 1814. For lille julaften 1814 ble Hans Nielsen Hauge dømt av retten i Kristiania til tusen riksdaler sølv i bot. Og hva er det denne mannen har gjort? Jo, han har dristet seg til å forkynne Guds ord uten å ha teologisk embetseksamen».

Det var konventikkelplakaten Frank Aarebrot snakket om. Wikipedia definerer den som en «forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark og Norge og forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse.»

Men ifølge Frank Aarebrot var ikke konventikkelplakaten sin funksjon først og fremst å kneble den kristne predikant på grunn av forkynnelsen hans. En like viktig intensjon var å verne adelen og embetsfolket sin posisjon og beholde eneveldet sin innflytelse og kontroll i samfunnet. Så da loven ble opphevet i 1842, gav den ikke bare predikanten friere spillerom, men den la den grunnlaget for den generelle forsamlingsfriheten i Norge. De gamle «laugene» som gav deltakelse ved arv, ble forbudt. Det var nå frivillighet som er det nye, og det oppstår etter hvert en folkebevegelse og eksplosjon av nye foreninger. Professor Aarebrot trekker fram hvordan «de religiøse organisasjonene går foran» – og presenterer en liste over organisasjoner som etableres på 1860-tallet der et stort antall bærer kristennavnet.

Les også: Et forsvar for pietismen

Hva er det egentlig Frank Aarebrot sier? Jo, det var oppstått et sug og en lengt i folket etter å etablere frivillige organisasjoner. Sagt på en annen måte: lag og foreningsarbeid representerte tidsånden i 1860; et ord som i kristne sammenhenger ofte har en negativ klang. Tidsånden er noe vi advarer mot og styrer unna. Den er farlig og forførerisk og presenteres ofte som «det som klør i øret». Men i bølgen av forsamlingsfrihet, var kristenfolket en plogspiss. De var fremst i køen på å bryte nytt land på nasjonens vegne. De kastet seg uti og red bølgen – ikke som slaver av tidsånden, men ved hjelp av den.

Nyttårstankene fra Frank Aarebrot fikk nytt liv da jeg tidligere i høst leste at dette året har ni nye kristne barne- og ungdomsskoler fått godkjenning til å starte opp. Dermed er det nå 68 kristne grunnskoler og 32 videregående skoler registrert som medlemmer i Kristne Friskolers Forbund. Er denne veksten bra eller uheldig? Svaret vil variere alt etter hvem du spør. For meg vil svaret avhenge av intensjonen med å drive skolen. Dersom vårt hovedmål med den kristne friskolen er å verne barna mot «forfall i den offentlige skolen», og da særlig svekkelsen av kristendomsfaget, er det en svært defensiv holdning som ligger til grunn. Dersom målet er å skape en annerledes skole, er jeg mer begeistret – for her ligger uante muligheter.

For hvis vi et lite øyeblikk lar oss inspirere av våre forfedre og deres evne til å ri tiden; hva preger samfunnet, eller tidsåndens, ønske for dagens skole? «Større lærertetthet», «behovet for å bli sett som elev», «hele mennesket, ikke bare fag og karakter», «respekt for individet», «mindre måling og press»; altså, det handler ikke bare om kunnskap, men om menneskets verdi. Og hvem har vel bedre forutsetning for å få til nettopp dette enn de kristne friskolene?

Hva om dette ble vår inngang? Hva om vi droppet retorikken om å være et alternativ til noe vi ikke liker og heller snakket om hva vi vil få til – og ikke bare på vår skole, men for skolen i hele landet? Hva om vi bestemte oss for at den skolen folk i Norge lengter etter, den skal kristen-Norge skape. Ikke for å beskytte våre kristne barn, men fordi vi vil det beste for landet.

For tenk om det sitter en «ny Aarebrot» og holder foredrag ved inngangen til neste århundre og når han omtaler skolen, sier han: «på starten av århundret fikk vi en framvekst av kristne friskoler i dette landet. Det som først så ut til å være en protestbevegelse, viste seg å være en ny type skole som fikk prege hele den norske skolen – til eleven og samfunnets beste».

Bispemøte går inn for vigsel av likekjønnede

31. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Biskopene i Den norske kirke er splittet i spørsmålet, men går samlet inn for en liturgi for likekjønnede ekteskap. Prester kan fremdeles si nei til å vie homofile.

Spørsmålet om hvorvidt kirken skal vie likekjønnede par skal avgjøres på neste års kirkemøte. Under en pressekonferanse i Oslo fredag presenterte bispemøtet et forslag til hvordan et vedtak kan se ut.

«Bispemøtet ønsker å bidra til at det på neste Kirkemøte kan fremmes forslag til vedtak som i størst mulig grad kan virke samlende», heter det i vedtaket, som består av seks punkter.

– Et samlet bispemøte har gitt sin tilslutning til at det skal utarbeides liturgier for ekteskapsinngåelse av likekjønnede par, sa preses for Bispemøtet, biskop Helga Haugland Byfuglien, under pressekonferansen.

Innstillingen fra et samlet bispekollegiet er et tydelig signal foran Kirkemøtet 2016.

Splittet

Bispekollegiet er likevel fortsatt splittet i spørsmålet. Det understrekes i vedtakets fjerde punkt.

«Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert.»

– Jeg har ikke skiftet syn, men forholder meg til en ny virkelighet. Uansett vil det komme en vigselsliturgi som følge av resultatet i kirkevalget, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, til Dagen.

For ham og de andre i kollegiet som står som står på klassisk forståelse av ekteskapet, har det vært viktig å få med dette punktet.

– Jeg har alltid sagt at jeg blir i kirken selv om det kommer en liturgi for homofil vigsel. Men jeg har gitt to forutsetninger: jeg må kunne mene det jeg mener og jeg kan ikke gjøre noe som bryter med min samvittighet. Den friheten gir dette vedtaket, sier Reinertsen.

«Et slikt vedtak må bygge på erkjennelsen av at det til tross for omfattende utredninger av sakskomplekset foreligger ulike syn på dette spørsmålet. Ytterligere teologiske utredninger vil neppe endre på dette forholdet, og ansees derfor heller ikke som nødvendig», skriver Bispemøtet.

– Det er ulike oppfatninger av vigsel blant likekjønnede i Den norske kirke, også blant biskopene. Men vi er opptatt av å finne et vedtak som kan virke samlende, sier preses Helga Haugland Byfuglien til NTB.

Reservasjonsrett

Biskopene vil at homofile skal kunne gifte seg i sin lokale kirke. Det betyr at alle kirker i Norge skal tilby homofile ekteskap, skriver NRK.

Likevel understrekes det at prester må kunne velge om de ønsker å foreta vigsel av homofile og lesbiske par. Bispekollegiet ønsker at det samme skal gjelde for andre kirkelig ansatte, at de kan velge å ikke medvirke. KPK

Studenter på rundreise i uropreget Israel

31. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

I den siste tiden har det vært en spent situasjon i Israel, men Bildøy bibelskole velger likevel å reise til landet.

Innholdselementene i denne artikkelen er hentet inn av en studentgruppe ved Bildøy bibelskole som del av en praktisk øvelse i medier valgfag i uke 44. Sambåndet-redaksjonen står for den endelige utformingen av artikkelen, blant annet av tidshensyn.

Fredag ettermiddag satte en studentgruppe fra Bildøy bibelskole seg på flyet for å reise til Israel. Der skal de oppholde seg i nesten to uker.

Første gang

Lillian Havn er i Israel for første gang. Foto: Markus Osmundsen

Lillian Havn er en av studentene som er med på skoleturen.

– Jeg tror det blir en kjekk tur med mye nytt og mange nye opplevelser. Jeg har ikke vært i Israel før, sier hun.

– Hvorfor valgte du å være med?

– Jeg ser på det som en viktig tur, med mye bibelsk innhold – og samhold.

– Er du urolig over spenningen i Israel akkurat nå?

– Jeg er spent på situasjonen, men føler jeg er i trygge hender. Jeg stoler på skolen, sier Lillian Havn.

Erfaren lærer

Bibellærer Per Gunnstein Nes skal være reiseleder på den nesten to uker lange turen. Han har vært i Israel 10-12 ganger før, tre ganger med Bibelskolen.

– Jeg merker ikke noen forskjell på denne turen sammenlignet med andre ganger. Det er alltid en viss usikkerthet, uansett nyhetsmeldinger. Man kan aldri ha full oversikt, sier Nes.

Den erfarne israelsfareren vil likevel berolige eventuelle bekymrede studenter, foreldre og slektninger for øvrig.

– Situasjonen er ikke for farlig til å reise. Reiseselskapet Si-Reiser har kontakt med Utenriksdepartementet (UD) som kommer med oppdateringer om situasjonen. Guiden er alltid oppdatert hver dag og kan endre dagsprogrammet og rute for å fjerne risiko, framholder Nes.

– Hvorfor stole på Si-Reiser?

– Selskapet har erfaring med reiser til Israel helt fra 1987. Det gir troverdighet.

– Hvordan ville gruppen fra Bildøy håndert det om det oppsto farlig situasjon?

– Det er to guider er med, og vi ville snakket med dem. Vi har også vakttelefoner.

– Har dere flere kontaktpersoner i Israel?

– Vi har avtale med en som arbeider for å støtte fattige studenter i Israel, Arild Frøitland, sier Per Gunnstein Nes.

– Kontakt med ambassaden

Aud Kindervåg Halsne er daglig leder i Si-Reiser. På spørsmål om hvem reiseselskapet forholder seg til med tanke på sikkerheten for blant annet skoleturen, svarer Halsne slik:

– Vi sjekker hele tiden hva landsidene til UD skriver om Israel/Palestina og hvilke landråd de til enhver tid gir. Vi snakker også direkte med ambassaden i Israel om det er noe vi lurer på.

– Dersom en farlig situasjon skulle oppstå når skolen er i Israel, hvordan ville dere håndtert dette?

– Før reisen sender vi navneliste/kontaktinformasjon og program til den norske ambassaden i Tel Aviv. Vi vet at de umiddelbart hadde tatt kontakt om situasjonen hadde blitt kritisk, og de hadde tatt hånd om skolen. I tillegg er agentene og guidene vi har der nede, hele tilden opptatt av og oppdatert på situasjonen.

– Er det steder i Israel dere advarer mot å besøke eller å reise til?

– Vi reiser ikke til Gaza eller til steder det er opptøyer og uroligheter. En dag var det urolig i Jeriko, og da avsto vi fra å reise inn med våre busser. Dagen etter var det rolig, og vi kunne dra inn. Vi følger situasjonen hele tiden, forsikrer daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser.

Fra NLA til Bibelskolen

29. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Knut Hogstad Nilsen er ansatt som økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy bibelskole.

Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole informerte de ansatte for få minutter siden (publisert kl. 11.45 torsdag 29. oktober).

En pressemelding fra skolen lyder slik:

«Knut Hogstad Nilsen (55) blir ny økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy Bibelskole fra 1. mars 2016. Han kommer fra stillingen som studieadministrativ leder for den fusjonerte NLA Høgskolen. Han har vært knyttet til NLA Høgskolen i Bergen de siste 17 årene og har tidligere vært ansatt i flere stillinger i ImF, både i kretser og sentralt som Finnmarkskonsulent. Nilsen er bosatt på Sotra, er gift med Lillian og har to voksne barn.

Bibelskolen vil i Nilsen få en person som kjenner godt til ImF sitt arbeid og historie. Han har bred skoleerfaring både gjennom tiden ved NLA og gjennom styrearbeid i blant annet Framnes Kr. Vidaregåande skule. Nilsen selv uttaler at å returnere til en stilling i ImF er litt som å komme tilbake til røttene.»

Kontakt med NLA

Indremisjonsforbundet er eier av Bildøy bibelskole, som er landets eldste. Foruten å ha vært finnmarkskonsulent i ImF sentralt har Knut Hogstad Nilsen også vært ansatt i Sogn og Fjordane Indremisjon.

– Vi hadde et ønske om å styrke den skolefaglige biten. Det har vi når fått gjort, og det har vært et viktig moment for oss i vår søken etter kandidat til denne stillingen, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Økonomi- og administrasjonslederstillingen er plassert i ledergruppa sammen med rektor og studieleder og er full stilling.

– Blir det nå tettere kontakt mellom Bildøy bibelskole og NLA?

– ImF er en av NLA Høgskolens eiere, og slik sett er det en relevant og nærliggende tanke. Det kan i alle fall bety at noen dører bli lettere å gå ut og inn igjennom, men det har ikke vært et viktig moment i ansettelsesprosessen, sier Ferstad.

Tiltredelsesdatoen 1. mars har sammenheng med at han som i dag er i stillingen, Willy Landro, blir pensjonist fra samme dato.

Viktig funksjon

– Det er en helhetsvurdering og flere faktorer som gjorde at jeg søkte stillingen. Det er en skole jeg kjenner godt fra før. Jeg har selv gått på skolen da den var i C.Sundts gate, og jeg ser på den som en viktig funksjon i indremisjonsarbeidet. Da er det fint å kunne bidra til videreutviklingen av skolen, sier Knut Hogstad Nilsen til sambåndet.no.

Han vet hva han vil vektlegge som ny økonomi- og administrasjonsleder:

– Det skolefaglige og kvalitetssikringsarbeidet vil være hovedprioritet for meg. Så er det også viktig med god og ryddig økonomi og administrsajon og drive godt hva angår studenter og personalet.

– Hva tenker du om å gå fra en skole med over 2000 studenter til en langt mindre skole med under 100 studenter?

– Det vil sikkert bli et mer oversiktlig miljø, og det vil være mye å sette seg inn i som er forskjellig fra NLA. Med studenter som både studerer og bor her, er det mer mulighet for kontakt med studentene, svarer Nilsen.

Framnes vil bli endå betre

28. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

Tilhøvet mellom lærar og elev står sentralt i det pågåande utviklingsprosjektet på Framnes kristne vidaregåande skule.

− Eigentleg er det vel ikkje prosjekt i ordets rette betyding, men heller utviklingsprosessar. Målet er ikkje «å bli ferdig», men «å bli i prosessane». Eg trur ikkje dette er så veldig ulikt kva ein gjer i mange andre skular, seier rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) om skulens pågåande utviklingsprosjekt.

Skulen gjorde ei trivselsundersøking i mai 2014.

− Generelt skåra me veldig godt på undersøkinga, men gjennom samtalar med tilsette i etterkant, teikna det seg eit bilete der det likevel var ulike ting me kunne rette på, fortel Voster.

Det er noko av bakgrunnen for skulen har starta eit arbeid med å etablere ei samhandlingsplattform.

Læringsmiljø
− Hva går utviklingsprosjektet ut på?

− Me kjører ulike utviklingsprosjekt eller prosessar. Ein av prosessane konsentrerer seg rundt elevane sitt pedagogiske arbeidsmiljø. Her har me ulike fokusområde som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø der elevane kan lære. Me konsentrerer oss om områda klasseleiing, undervisning, tilbakemelding og relasjonar. Ein annan prosess omfattar heile personalet, og delvis elevane. Målet er å få til endå betre samhandling.

I dette arbeidet har skulen nytta seg av NLA til å få eit kurs om korleis ein kan gjere det.

− Me har også valt å fokusere meir på relasjonane enn dei andre fokusområda. Dette fordi mange av oss forstår det slik at relasjonane mellom lærar og elev er ein av dei viktigaste forutsetningane for at læring kan finne stad.

God skule
Ifølgje Voster er ein viktig grunn til å ha eit utviklingsprosjekt at skulen stadig må vere i utvikling for ikkje å stagnere.

− Det er det siste me vil! Den som ikkje utviklar seg, vil heller ikkje henge med i samfunnsutviklinga. Det overordna målet for skulen er å hjelpe elevane til å bli samfunnsnyttige borgarar. For det andre er me er forplikta på å drive like god skule som det offentlege. Me ønskjer også å vere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege skulen er god og fokuserer mykje på både pedagogisk- og strukturell utvikling. Det betyr at me må vere frampå og møte denne utfordringa.

Utfordringar
− Kva slags utfordringar har de møtt i arbeidet med utviklingsprosjektet?

− Det kan vere lett å endre strukturar i ein organisasjon, men det er ingen garanti for eit godt utviklingsarbeid. Skal ein få til god utvikling, må ein også sjå på den kulturelle faktoren og spørje kvifor me gjer det akkurat på den måten, eller om det er andre og betre måtar. Det er mykje identitet og personleg engasjement knytt til kultur, og derfor kan det også vere krevjande å gjennomføre endringar.

For Voster er eit viktig mål å gjere det pedagogiske arbeidsmiljøet så godt som muleg.

− Gjennom det ønskjer me at elevane skal lære meir, både fagleg og mellommenneskeleg. Til sjuande og sist handlar det for oss om at elevane skal verte så kompetente som råd er til å møte samfunnet og dei fordringane som samfunnet stiller til den enkelte, og kva den enkelte kan forvente av samfunnet. Om elevane vil få betre karakterar er ikkje sikkert, men at eleven opplever læringsporsessar som er relevante og gjev meining er også viktig. Det kan i sin tur verke på styrken og kvaliteten i læringa, seier Voster.