Bildøy Bibelskole på Helgatun

Nytt valgfagsprogram på Bildøy

På Bildøy Bibelskole har man i år valgt å samle valgfagene i en periode på en uke om høsten og en uke om våren.

− Vi gjør det for å få mer konsentrasjon på faget og for å kunne tilby studentene mer sammenheng i faget, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Tidligere har valgfagene på skolen vært spredt utover året med to timer i uken. Årets studenter kan i høst velge mellom klatring, ballspill, musikkproduksjon, vokalgruppe, evangelisering og misjon, media, disippel i Finnmark, 1. Peters brev og fordypning i profeten Nehemja.

Kan tilby andre fag
− Noen fag krever mer tid enn to timer sammenhengende. Klatring krever lengre tid. Når vi nå har valgfagene samlet i flere dager i sammenheng, kan vi reise vekk eller tilby fag som det tar lengre tid å komme i gang med og som krever mer tid å gjennomføre, som kajakk og brattkort. Vi kan også tilby andre fag med ekstern undervisning over en kortere periode.

Når det gjelder media for eksempel, er det mulig å hente inn ekstern undervisning over noen dager, forteller Ferstad.

Ifølge han blir det nå også mulig å gi studenter en smakebit av andre linjer enn den de selv går på.

Loddtrekning
− Hvordan har responsen fra studentene vært?

− Vi registrerer at studentene har gitt tommelfingeren opp for at det er bra.

Ferstad kan fortelle om bred interesse for alle fag, og at skolen har forsøkt å gi alle studenter plass på et av deres førstevalg.

− Det er populært både med musikkfaget, klatring og bibelfag, men ingen fag sto uten søkere. Vi måtte ha loddtrekning for de mest populære fagene, som hadde langt flere søkere enn plasser, som Disippel i Finnmark, hvor det bare er plass til fire studenter, sier Gunnar Ferstad.

– Vi har snudd trenden

ImF-Ung er inne i en positiv utvikling, og daglig leder Kenneth Foss er godt fornøyd.

− Det er «fare for» at vi kommer i mål før tiden, sier en glad Kenneth Foss til Sambåndet.

Han tenker på målsettingen om at ImF-Ung skal ha 450 lag innen 2020. Pr januar 2014 var det 353 lag i ImF-Ung. Så langt i år er det blitt dannet 28 nye lag i ImF-Ung. Det betyr at ImF-Ung nå, er oppe i 391 lag.

Bevisst satsing

− Det er kjekt at ImF-Ung har fått så mange nye lag, og at folk har svart på utfordringen om å starte nye lag. Det er snakk om en bredde i typer lag – både nye barnelag og nye ungdomslag. Noen lag kan ha holdt på i to-treår, men har registrert seg nå. Jeg synes det er fantastisk å se den oppgangen, sier Foss.

− Hva har skjedd?

− Vi har klart å snu en negativ trend. Samtidig ser vi at det også er lag som legges ned. Men vi er på nettopluss. Det er flere lag som blir startet, enn lag som blir lagt ned. Gjennom lagskonsulent-stillingen har vi hatt et trykk på nye lag, og vi har tatt det opp på ledersamlinger, i Sambåndet, forkynnelse, undervisning og på nettsiden vår. Utfordringen er å holde trykket ved like og ikke glemme det, svarer Foss.

Hjertelag

Lagskonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung synes det er vanskelig å si hvor mye han har betydd for veksten i lag.

− Jeg er mest ute og besøker lag, leirer og skoler og er med på årsmøter og Ung Landsmøte. I forkynnelse og ellers snakker jeg om å legge til rette for evangelieformidling til ungdom. Over alt hvor jeg er, håper jeg å treffe de som har hjerte for barn og unge og leirarbeid. Det viktige er å samles og finne et møtepunkt. Det behøver ikke være på bedehuset. Vi må tenke kreativt, sier Dyrkolbotn og fremholder at lagene både er viktig treffpunkt for evangelieformidling og viktig for å vokse og bli bevart i sin tro, samt et sted å bygge gode relasjoner med venner.

− Hva slags inntrykk har du av de nye lagene?

− Det er veldig mye godt arbeid som blir drevet og flotte ungdomslag med gode tilbud og gode ledere, synes Dyrkolbotn, som også ønsker å få frem at det ikke er nok bare å fokusere på lag.

− Skal vi ha nye lag, må vi også ha nye lagsledere, sier han.

Lagskonsulentstillingen
De nye lagene får økonomisk hjelp i starten, den såkalte startstøtten på 8000 kr. Kenneth Foss tror også det har betydd noe for den oppgangen ImF-Ung opplever.

− Hva vil skje videre med lagskonsulentstillingen som er en prosjektstilling frem til juli 2016?

− Det skal styret vårt evaluere. Vi er forpliktet frem til 2020 på å fokusere på lag. Vi får se om det er fornuftig å ha en full stilling, eller om vi kanskje heller skal ha flere deltidsstillinger, for å holde satsingen og vektleggingen oppe.

Så langt er Foss godt fornøyd med hvordan lagskonsulentstillingen har fungert.

− Lagskonsulentstillingens oppgave har vært å inspirere og motivere til å opprette lag. Å ha det som et fokus i en stilling har vært veldig positivt. Det har fungert veldig godt når vi ser på resultatet, sier Kenneth Foss.

En hyllest til Andraé Crouch

I morgen kveld blir det mulig å få synge Andraé Crouch sine sanger i Betlehem i Bergen.

˗ Egentlig er det en gjentakelse av det arrangementet som var i mars i Fjell kirke, sier Jon-Osvald Harila som er med i arrangementskomiteen for lørdagens konsert.

I Fjell kirke i mars hadde de en konsert som var en hyllest til gospelmusikeren Andraé Crouch som døde i januar i år.

Ikke bare for striler
˗ Jeg var tilhører i Fjell kirke. Etter konserten tok jeg kontakt med arrangøren og sa at ”Dette her må vi få til byen! Det er ikke bare strilene som skal få oppleve dette!”, forteller Harila.

I morgen kveld kl. 20 er det altså mulig for folk i Bergen å få oppleve det i Betlehem. Harila lover at Andraé Crouch sine sanger vil bli spilt tett opp til hvordan vi kjenner dem fra originale innspillinger. Koret Telos vil være med på tre sanger, og solister er Gerd Marit Fjereide, Begljot Gjerdrem, Katrine Skjold og Monica Bårdsen Halstensen. Bandet består av Øyvind Blom på piano, Torstein Fjereide på trommer, Øyvind Torsvik på bass, Frank Myklestad på gitar og Trygve Hellese på sax.

˗ Dyktige sangere og musikere, forsikrer Harila.

Aktive deltakere
Han ønsker ikke at arrangementet bare blir en gjenskaping av arrangementet i Fjell kirke.

˗ Det som er veldig spesielt, er at folk får mulighet til å delta. Det er ikke en lyttekonsert. Du får også lyst til å delta og synge med. Det er veldig kjekt og enkelt for tilhørerne å være med i sangen. Alle tekstene kommer opp på storskjerm, noe som gjør det enklere å engasjere seg og delta i fremførelsen av sangene dersom du ønsker det, forteller Harila.

Passer for alle
˗ Hvem er konserten for?

˗ Konserten er for det første for dem som er glad i gospelmusikken, men det er et arrangement som passer for alle aldersgrupper. Gospelmusikkens egenart gjør at du blir berørt og engasjert. For oss som er vokst opp med Andraé Crouch sine sanger, er det fint å få et gjenhør med dem. Tekstene er evangeliske, sentrale og oppbyggelige. Mange unge synger sangene, men de vet ikke hvem som står bak. Gospelmusikken er like aktuell i dag og er fullt på høyde med mye som produseres i dag. Den appellerer like mye til eldre som til unge.

Fellesskapsopplevelse
Harila ønsker også å få frem at det er et lavterskeltilbud.

˗ Dette er også en mulighet til å invitere familie og venner til en fellesskapsopplevelse, der man faktisk ikke bare mottar, men deler med hverandre gjennom sang. Så tror jeg Andraé Crouch gjennom sangen ønsket å gi Gud æren for alt han har gjort, sier han.

Konserten koster ingen ting, men det blir tatt opp kollekt til jordskjelvrammede i Nepal.

˗ Jeg håper inderlig på fullt Betlehem på lørdag, sier en forventningsfull Jon-Osvald Harila.

Etter et valg

Dersom Den norske kirkes (Dnk) høyeste organ i løpet av de to neste årene vedtar liturgier som ser bort fra Bibelens ord om ekteskapet, er Dnk ikke i pakt med sin egen bekjennelse lenger. Da vil et fortsatt medlemskap måtte begrunnes ut fra andre forhold enn at evangeliet læres rett.

Så endte kirkevalget med at Åpen folkekirkes kandidater vil få flertall på Kirkemøtet. Veien ligger åpen for at det blir vedtatt en liturgi som løsriver ekteskapet fra Bibelens ord om kjønnspolaritet og evne til å få felles barn.

Sambåndet oppfordretlederplass i august de av leserne som er medlem av Den norske kirke (Dnk), til å stemme ved valget. Vår begrunnelse og konklusjon var at Dnk kommer i kontakt med brede lag av folket, og at det da ikke er uvesentlig hva som forkynnes gjennom liturgiene og fra prekestolen.

Når valgresultatet ble som det ble, er det lett å miste motet. Men da er det viktig å holde fast på Peters bekjennelse i Matt 16,16 – «Du er Messias, den levende Guds Sønn» – og Jesu bekreftende svar i v. 18 at «på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den».

Jesus sier altså at det er han som bygger menigheten (den kristne kirke), og at ingenting – heller ikke et norsk kirkevalg – skal kunne stoppe det. Og hva er så kirken eller menigheten? Bekjennelsesskriftet Confessio Augustana (CA), som er del av det bekjennelsesgrunnlaget også ImF bygger sitt arbeid på, svarer slik i artikkel 7: «Kirken er de helliges forsamling, i hvilken evangeliet læres rett og sakramentene blir rett forvaltet.» Kirken knyttes altså ikke opp til et bestemt bygg, det være seg hvitt eller i andre farger, med eller uten spir, men til troende mennesker og deres forvaltning av evangeliet og sakramentene.

Sambåndet setter i dette nummeret søkelys på ImF Trossamfunn, som ikke er en frikirke, men et tilbud om en annen juridisk tilknytning enn til Dnk. Etter lederen i augustnummeret har vi fått spørsmålet om det nå ikke er ekstra viktig at bedehusfolk blir værende i Dnk og kjemper for å redde det som reddes kan av bibeltro forkynnelse. Konklusjonen i lederen var knyttet opp til saken om vigsel av samkjønnede, en sak vi oppfatter som et testspørsmål. Den testen vil Dnk nå høyst sannsynlig ikke bestå.

Spørsmålet om man skal melde seg ut av Dnk eller ikke, må til sjuende og sist overlates til den enkeltes samvittighet. Men dersom Dnks høyeste organ i løpet av de to neste årene vedtar liturgier som ser bort fra Bibelens ord om ekteskapet, noe kirkemedlemmer fra bedehuset ikke lenger har menneskelige virkemidler til å hindre – er Dnk heller ikke i pakt med sin egen bekjennelse (CA7) lenger. Da vil et fortsatt medlemskap måtte begrunnes ut fra andre forhold enn at evangeliet læres rett.

Pusser opp sykler til flyktningene

En guttegjeng på Danielsen Ungdomsskole Sotra kombinerer praktisk læring med å gjøre noe godt for andre. Samtidig har de det gøy.

− Vi fikser gamle ting. I forbindelse med skolens 15-årsjubileum kontaktet skolen kommunen og spurte hva vi kunne gjøre for flyktningene. Kommunen sa at de trenger sykler til flyktningene. Vi skal pusse opp syklene, forklarer lærer i valgfaget Design og redesign på Danielsen Ungdomsskole Sotra, Håkon Leigland, overfor sambåndet.no.

Les mer om jubileet: Danielsen Sotra feirer bursdag

Valgfag
Design og redesign er et valgfag for 8.-10. klasse 1 ½ time i uken, og det er en ren guttegruppe. Nå har de fått inn 25-30 sykler som de skal mekke på og levere til flyktningene.

− Noen er fullt brukbare, andre må det gjøres noe mer med, og noen er kanskje ikke brukbare i det hele tatt, forteller Leigland.

De har laget til et telt som de har lånt av Sotra Sportsklubb, og sykkelmekaniker Fredrik Varpe fra G-Sport skal undervise i hvordan pusse opp sykler.

− Det er veldig greit å komme hit, og det er lærerikt med et slikt prosjekt. Jeg har undervist før for bedrifter og skoler. Noen bedrifter har utlånssykler og de ønsker å holde syklene ved like selv, sier Varpe.

IMG_1449

Klasseromsundervisning i sykkeloppussing. Foto: Brit Rønningen

Klasseromsundervisning
Først er det litt klasseromsundervisning. Varpe tar frem en av syklene som står i klasserommet, for å demonstrere hva han snakker om.

− Det er viktig med riktig verktøy og utstyr. Sykkelen må være på stell. Det er farlig å sykle på noe som ikke er på stell, begynner han.

For at sykkelen skal være på stell og vare lenge, er regelmessig vedlikehold viktig, som vil si å vaske og olje sykkelen og rense kjeden. En sykkel som blir brukt daglig, kan trenge olje og rens hver fjortende dag ifølge Varpe. Han anbefaler å bruke teflonspray på gir og bremser og kjedeolje med litt vaselin på kjeden.

− Kan man bytte kjedet hvis det er for mye rust? spør Leigland

− Vi kan bytte to-tre kjeder maks pr drivverk. Hvis kjedet er veldig rustent og må byttes, må det justeres, svarer Varpe og går over til å snakke om hjulet, bremsene og girene og hvordan man skal sjekke og se over at de fungerer. Sykkelen må også sjekkes for overflaterust.

− Hva med gir, kan man bytte et, eller må man bytte hele pakken? er det en gutt som vil vite.

− Girene er ett stykke. Vi må ha spesialutstyr for å ta det av. Vi må kjøpe hele pakken, svarer Varpe.

IMG_1459

Roland Fredriksen og Thorgal Blanco pusser opp sykkel. Foto Brit Rønningen

Praksis
Det er på tide med praksis. Syklene skal jo faktisk pusses opp.

− Tre og tre finner en sykkel, beordrer Leigland, og femten gutter og fem sykler er på vei ut i skolegården. Guttene går raskt til oppgaven, og snart har syklene deres fulle oppmerksomhet. Varpe deler ut stativ til syklene og viser verktøy som de skal bruke.

− Skiftenøkkel er fy, fy når det gjelder å skru på sykkel. Vi bruker fastnøkkel, så slipper vi å skru på nytt hele tiden, forklarer han.

Guttene mekker og skrur. Hodene er nær sagt i sykkelen. Noen ganger trenger de hjelp fra Varpe.

Bra å hjelpe flyktningene
− Det er veldig bra at vi hjelper flyktningene. Vi lærer å pusse på sykkel. Jeg har ikke gjort det før. Jeg synes det virker litt vanskelig, sier 9. klassing Thorgal Blanco.

En annen av guttene, 9. klassingen Roland Fredriksen, har skrudd litt før, men ikke på sykkel.

− Jeg skrur på bil, forteller han.

Også han liker prosjektet.

− Jeg synes det er veldig fint gjort. Det er bra å støtte samfunnet. Så er det en utrolig fin og gøy aktivitet å gjøre, sier han.

IMG_1469

Timen avsluttes med å gi syklene en skikkelig vask. Foto: Brit Rønningen

Timen avsluttes med å gi syklene en skikkelig vask.

− Det er veldig gøy. Hvor lenge skal vi holde på med dette? spør en av guttene.

− Vi vil jobbe med det utover høsten. Vi holder på til alle syklene er pusset opp, svarer lærer Leigland.

Sykkelmekanikeren er fornøyd med elevenes innsats.

− De får det til og skjønner hva det går i. De følger med, konkluderer han.

Godhetspraksis på sykehjemmet

Det går i sang og spill når en gjeng med studenter fra Bildøy Bibelskole besøker Fjell Sjukeheim.

− Vi har en godhetspraksis. Vi skal bare være litt med de gamle; gå på tur, spille spill og prate, forklarer bibelskolestudent Regine Hatlevik.

Godhetspraksisen for henne og fem andre bibelskolestudenter er på Fjell Sjukeheim, og sambåndet.no har fått lov til å være med.

Les om bakgrunnen: Bildøystudenter skal leve ut troen

Sang på ønskelisten
− Det er nyttig for oss. Vi får se hvordan ting er. Du føler at du kan være til hjelp. Sist gang vasket jeg, sier bibelskolestudent Katrine Weum.

Hun finner en plass i sofaen i dagligstuen sammen med medstudentene Robert Saundersen, Camilla Kleiveland og Thomas Morlandstø, mens Ingrid Kimo og Regine Hatlevik setter seg ved spisebordet.

Det er beboerne på sykehjemmet som bestemmer hva som skal skje. I dag er det sang og spill som står på ønskelisten. Først er det sang. Sangboken blir funnet frem og delt ut. En beboer som heter Aud, har et ønske, og det er Alle fugler små de er. Aud liker å synge, synger med den stemmen hun har, og hun har flere sangønsker.

IMG_1411

Aud liker å synge. Ingrid Kimo følger med. Foto: Brit Rønningen

− Kan vi synge Kom mai du skjønne milde, spør hun.

Når den er sunget, merker Aud at hun er dårlig i halsen.

− Alle blir slitne av å synge, sier Regine.

Første gang
For Robert er dette første gang han gjør noe slikt.

− Det er veldig spennende. Jeg ville ikke gjort det hvis jeg ikke hadde gått på Bildøy. Jeg ville ikke tenkt på det, forteller han og synes ikke at han er ikke riktig person til dette.

− Men det er viktig ikke å være redd for det heller, slår han fast.

Aud har et nytt sangønske. Denne gangen er det Det er makt i de foldede hender. Så er det en liten pause i syngingen.

− Jeg synes det er kjekt å få bidra. Det er givende å få være med å hjelpe, sier Camilla.

Thomas er usikker på hvor mye han egentlig bidrar med.

− Jeg føler vel ikke at jeg er helt til hjelp, sier han.

Spill
Bildøystudentene stiller seg opp på gulvet. Nå skal de synge for beboerne.

Gi meg Jesus, synger de.

− Dere var kjempeflinke, skryter beboer Målfrid.

IMG_1417

Bildøystudentene synger Gi meg Jesus. Foto: Brit Rønningen

Den første song eg høyra fekk, stemmer Aud i og får med seg studentene og noen andre av beboerne.

− Hun kan hele Sangboken. Jeg kan ikke så mange sanger, forteller Målfrid.

− Jeg kan mange sanger. Lærte dem på skolen, opplyser Aud.

Studentene finner frem spill. Thomas og Ingrid får en av beboerne med på lotto. Hun vinner.

− Du slo oss ned i støvlene, utbryter Thomas.

Ved salongbordet går det i yatzy. En beboer spiller sammen med Robert, Katrine og Camilla.

Gode venner
Regine tar seg en prat med Målfrid og en annen beboer, som heter Margit. Målfrid brukte å gå på Vindenes bedehus på Ågotnes, og hun har abonnert på Sambåndet.

− Nå som jeg er her, kommer jeg meg ikke så mye ut. Det er kjekt at de synger for oss, synes hun.

Margit forteller at hun er født og oppvokst på Foldnes. Nå har hun dessverre problemer med å huske navn.

Regine lurer på om Målfrid og Margit er gode venner. Målfrid nøler litt med å svare:

IMG_1432

Robert Saundersen, Katrine Weum og Camilla Kleiveland spiller yatzy med en beboer. Foto: Brit Rønningen

− Vi ble kjent med hverandre på sykehjemmet.

− Det er godt med gode venner, slår Regine fast.

− Hun er god venn med mine barn, sier Margit om Målfrid.

Fornøyd med maten
Regine spør videre om maten på sykehjemmet. Både Målfrid og Margit er godt fornøyd med den, men når Regine vil vite hva som er det beste de får, blir Målfrid diplomatisk.

− Jeg kan ikke si at noe er bedre enn noe annet, men i går var det fårikål, og det er godt, svarer hun.

Ved spisebordet har Ingrid og Aud fått god kontakt.

− Det er veldig trivelig. Jeg har vært med på slikt før, og jeg har også jobbet på sykehjem, forteller Ingrid.

Helsefagarbeider Laila Murugesh er på jobb mens Bildøy-studentene er på besøk.

− Jeg synes det var veldig positivt. Beboerne storkoste seg. De liker sang og musikk og andre aktiviteter. Det var helt topp, konstaterer hun etter besøket.

Kveldsstilla i ord, toner og bilder

Når Liv Synnøve Grøtteland Helland leser dikt, kommer det melodier til henne. Slikt blir det plate av.

− De diktene går inn i mitt liv. De rører meg, og jeg kjenner at det er noe med dem. Jeg liker å være til fjells i stillheten og oppleve naturens lyder av fugler, bekker og fosser. Som naturfotograf er kvelden spesiell når sola blir lav og landskapet får spennende maleriske skygger. Jeg er glad i alle årstidene, men det er noe spesielt med høsten, og lyngen er jeg ekstra glad i, forteller Grøtteland Helland.

Diktene hun snakker om, er diktene i Marta Jordebrekks diktsamling «Eg legg mi hand i di» som er gitt ut på Sambåndet Forlag. De hun særlig refererer til, er «Kveldstilla» og «Lyngblomen». Helland har laget melodi til 16 av diktene, og resultatet kommer ut i november på CD-en «Kveldstilla». Hun gir den ut sammen med Liv Valbjørg Apeland Bakke. I løpet av dagen skal hun intervjues av Nytt liv media.

− Diktet «Kveldstilla» er så flott og beskriver det jeg opplever på heia når sola går ned – fargespillet på himmelen og freden, fortsetter Grøtteland Helland.

Lyngblomen
Lyngblom, kjære, ver velkomen,
Sårt eg lengta etter deg.
Du for meg er kjærast blomen,
takk fordi du gleder meg.
Når det haustar innpå heia,
møtest me der, du og eg.
Det er du som syner leia.
Lyngblom, å eg elskar deg!

Synger dikt
− Jeg liker mer å synge dikt enn å lese dem. Det er mer naturlig for meg. Det er innholdet i diktet som avgjør om det blir tonesatt eller ei, og da kan melodien komme ganske fort. Andre ganger kan det ta litt lengre tid. Ofte sitter jeg ved bekker, elver eller langt innpå heia og leser dikt, fortsetter Grøtteland Helland.

− Hva er det med Jordebrekk sine dikt?

− Det er et veldig klart og flott evangelisk innhold i dem, og det er mange nydelige naturskildringer, som jeg kjenner meg igjen i. Så har de medmenneskelighet i seg, som i diktet «»Me gløyme titt at me er brør». Det har vært veldig spennende og kjekt å jobbe med Marta Jordebrekk og diktene hennes. Jeg er glad jeg har blitt kjent med Marta og det hun har skrevet.

Musikken som er laget til Jordebrekks dikt, vil Grøtteland kategorisere som country-stil, vise og bluegrass, men også rolig musikk som sangen Bøn som er fra Salme 23

Herre, lei meg til den grøne enga,
og til vatnet der eg kvile får.
Ver min hyrding,
vern mot alle farer,
elles vill i ørkenen eg går.

− Det er forskjellige sjangere og som er tilpasset de ulike sangene. Det er både rolige og friske melodier. Mitt ønske er at musikken og de ulike instrumentene skal løfte teksten, og det har produsenten klart på en fin måte, forklarer Grøtteland.

I badstuen og på fjellet
Tidligere har hun og Bakke gitt ut to plater. I 2008 kom «Ved kjelda» hvor Grøtteland har tonesatt 15 dikt av Haldis Reigstad, og i 2012 kom «Fred og Frihet» der hun har tonesatt 12 dikt av Haldis Reigstad, 4 dikt av Kjellaug M. Bakke og 1 dikt Marta Jordebrekk.

Diktbøker er ofte med i sekken når Grøtteland Helland er på fjellet, og hun vet ikke på forhånd hvilke dikt som får melodier den dagen. Det kan også komme melodier i badstuen, som har blitt hennes musikkrom, for der er det lydtett. Der tenner hun lys, spiller gitar og synger gjennom nye sanger.

Kveldsstilla

Bildet til diktet Kveldsstilla. Foto: Liv Synnøve Grøtteland Helland

− Noen lurer på hvordan jeg husker melodien når jeg er på fjellet. Siden jeg ikke kan noter, prikket jeg bare i diktboken med blyant om melodien gikk opp eller ned. Det gjorde jeg tidligere, men nå har mobilen blitt et godt hjelpemiddel. Jeg synger inn melodien. Nå slipper jeg å prikke i bøker, forteller Grøtteland Helland. Det at hun ikke kan noter, ble det gjort et nummer av da hun en gang ble intervjuet av lokalavisen. Overskriften lød: Komponisten som ikke var med på notene.

− Jeg liker bedre at diktene leses, for da får en med trykket på de rette stedene. Bare Gud vet hvorfor de blir gitt ut på CD. Nå får det gå sin gang, og vi får be om at det får gjøre sin misjon, sier Jordebrekk til sambåndet.no. Hun har skrevet dikt siden hun var ung, men hun debuterte først i 2011, 91 år gammel.

− Det er mange som liker diktene mine, kanskje fordi de er så enkle at de går an å forstå, tror Jordebrekk.

Musikalsk opplevelse
Den nye CD-en inneholder et hefte med alle 16 diktene og 16 naturbilder, – et naturbilde til hver sangtekst.

− Jeg er naturfotograf og har valgt et naturbilde til hvert av diktene, med unntak av to bilder, der et er fra Nazareth og det andre fra Jerusalem. Teksten i heftet er i passe stor skrift, så en kan synge med. Jeg har fått tilbakemelding på at det er en fin skriftstørrelse. Folk skal få kose seg og slippe å sitte med forstørrelsesglass.

CD-en kan fås i Vivo-butikker eller ved å kontakte Grøtteland Helland privat eller via facebook. Hun har valgt ikke å ha noe plateselskap ”i ryggen,”:

− Det er bevisst. Jeg vil være fri til å bruke de instrumenter jeg vil, og jeg ville la musikerne få jobbe fritt i lydstudio med valg av instrumenter, tilpasset hver sang og at hver enkelt sang får sin egen musikalske signatur. Jeg har fått en melodi. Da blir det feil at andre skal lede det jeg har fått av Herren. Det er fint å være med å styre det selv. Derfor blir CD-en slik som den er blitt, sier Grøtteland Helland.

− Hva vil du med platen?

− Vi ønsker å spre det glade budskap med sangene våre, og håper også at folk kan få en musikalsk opplevelse. Det er svært dyktige musikerne som har bidratt på platen. Både Liv Valbjørg og jeg er godt fornøyd med den, svarer Grøtteland Helland.

Høstmøtet – treffpunkt og inspirasjon

Et høstmøte kan brukes til å debattere ytringsfrihet - og til å danne Det Vestlandske Indremisjonsforbund.

MOLDE: Høstmøtet for Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) fant sted på Molde bedehus i går. Sangevangelist Arne Pareli i Indremisjonsforbundet (ImF) og NRI-koret sto for sang og musikk, og Petter Olsen, medieleder i ImF og redaktør for Sambåndet, var taler og seminarholder. Der var eget opplegg for barna under tale og seminar.

− Det var et oppbyggelig møte og kjekt å ha så gode sangkrefter. Jeg synes det er bra med storsamling for hele kretsen, sier administrasjonsleder Grete-Marita Heiseldal i NRI til sambåndet.no.

Åpning med humor og alvor

Hun ledet stormøtet kl. 12 og kunne i starten presentere fire nye arbeidere i kretsen (se bilde). De åpnet – bokstavelig talt – møtet ved å klippe over en «snor» (bestående av dopapir), før den ene av dem, Sunniva Fuglestveit, leste fra 1. Korinterbrev.

Høstmøtet var godt besøkt, og på stormøtet før seminaret måtte man åpne en tilleggssal for å få plass til alle. Matsalen var smekkfull da de ble servert kaffe og kaker i pausen.

Molde 3 NRIkoret

NRI-koret deltok med sang.

Ytringsfrihet engasjerer

Tema for det påfølgende seminaret var «Ytringsfriheten i dag».

− Jeg var svært spent på om folk ville oppfatte det som interessant og aktuelt, eller om de ville synes det var for litt for faglig og mer hørte hjemme på en journalistkonferanse enn på bedehuset, forteller medieleder Petter Olsen.

Men det var tydelig at temaet engasjerte:

− Jeg hadde et innlegg på tre kvarter, og da jeg åpnet for spørsmål, ble det så mange at vi holdt på i tre kvarter til. Jeg ble begeistret for engasjementet folk viste. Det var en veldig god opplevelse, sier Olsen.

Det ble særlig debatt da han kom inn på forholdet mellom ytringsfrihet og religion og stilte spørsmålet om redaktører i vår nordlige del av verden må ta hensyn til at islamister i den sørlige delen kan hevne seg på kristne minoriteter. Eksempler som Olsen viste til, er voldelige reaksjoner på publisering av Muhammed-karikaturer.

Møteleder Grete-Marita Heiseldal i NRI oppsummer høstmøtets betydning som arrangement slik:

− Det er et treffpunkt hvor en samles for å bli inspirert og oppbygd til å fortsette arbeidet.

Molde4 Arne Pareli

Arne Pareli spilte og sang på Høstmøtet i Molde.

Kombinasjon

I går var det også høstmøte i Midthordland Indremisjon på Fjell-ly. Personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll var hovedtaler og talte om «Ta i mot Guds kjærlighet» og «Gud gir vekst».

− Jeg synes det var utrolig fint å treffe folkene som kom, og koret Telos sang veldig bra. Kombinasjonen av møtesamling, middag og samtaler er god. Det er et treffpunkt hvor en deler fellesskap om Guds ord. Det er både et åndelig og menneskelig fellesskap, sier Kjølvik Ringvoll.

Stor betydning
Høstmøtet er en tradisjon i Indremisjonsforbundet, noe også kretsleder Arild Ove Halås i NRI understreker:

− I NRI hadde vi høstsamling fra torsdag til søndag. Så ble det vanskelig å samle folk over så mange dager. Da ble det fra fredag til søndag, og så fra lørdag til søndag. For fire år siden begynte vi med storsamling og seminar på søndag. Vi synes det fungerer godt, og med eget opplegg for barn får vi tak i barnefamiliene.

− Hva betyr høstmøtet for kretsen?
− Historisk sett har det hatt stor betydning. Når folk var ferdige med høstonna, samlet de seg til høstmøte. Høstmøtet viser at det er mulig å ha stormøte også i våre sammenhenger, svarer Halås.

Stiftelsesdag

Høstmøtet i Bergens Indremisjon den 19. oktober 1898, altså i dag for 117 år siden, er et eksempel på et høstmøte som hadde fikk betydning. Da ble det gjort vedtak om å danne Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI), som det het helt til det skiftet navn til Indremisjonsforbundet (ImF) i 2000. Det var et vedtak som har hatt store konsekvenser for utviklingen av indremisjonsarbeidet på Vestlandet.

− Mitt hovedinntrykk er at i dag har høstmøtet betydning ved at det blir en møteplass. Det er viktig med det kontinuerlige arbeidet som foregår lokalt, men det gir en inspirasjon å kjenne at man er en del av en større sammenheng, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Snakker annerledes om rus og seksualitet

Undervisning om rus og seksualitet er mer utbredt i kristne organisasjoner enn ventet. Men fremdeles er temaene vanskelig å snakke om, viser fersk undersøkelse.

Det er Kifo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, som nylig la frem en ny undersøkelse om kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet.

Undersøkelsen slår også fast at teologisk usikkerhet og manglende kompetanse fremdeles gjør temaene vanskelig å snakke om i kristne sammenhenger.

Overrasket

– Først og fremst ble vi overrasket over hvor utbredt formidlingen av temaene rus og seksualitet var. 60 prosent har dette integrert. Vi trodde disse tallene ville være lavere, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Kifo.

Forskeren tror mye skyldes trosopplæringsreformen, som gjør at flere tilnærmingsmåter og virkemidler blir tatt i bruk.

– For eksempel svarer 1 av 3 trosopplærere at de tar opp begge temaene, både seksualitet og rus. Det synes vi er relativt mange med tanke på at mange av disse jobber med barn under 14 år, legger han til.

Bør prioriteres tydeligere

Likevel er det stor enighet blant respondentene om at kirker og kristne organisasjoner bør bruke mer ressurser på formidling og undervisning knyttet til rusmidler og seksualitet. Et klart flertall mener også at skolens tilbud ikke dekker ungdommers behov for kunnskap og veiledning, spesielt på seksualitetsfeltet.

Ungdommene tar gjerne imot mer undervisning. Informantene svarer at ungdommene utviser stor interesse for disse temaene.

– Disse tallene viser kanskje at det skorter på prioriteringene av hva vi snakker om. Som trosopplærer må jeg bli flinkere til å spørre ungdommene hva de selv ønsker å snakke om. Spør man så får man også svar, sier Elin Oveland, trosopplærer i Østenstad menighet i Asker, til KPK.

Finnes få arenaer

Pål Ketil Botvar i Kifo peker på at dette gir muligheter, både for kirken og andre organisasjoner som griper anledningen.

– Det finnes ikke så mange andre arenaer som gjør det. En lærer har for eksempel mange andre oppgaver enn det å møte deg som enkeltmenneske, sier han.

Han understreker at temaet egentlig har vært lenge på dagsorden i kristne sammenhenger, men at feltet tidligere var preget av streng forkynnelse og pekefingermentalitet.

– Språkbruken har endret seg. Nå snakkes det mer om grensesetting og gode verdier. Hensikten er å oppmuntre til selvrefleksjon. Ungdom tar uansett valgene sine selv. Derfor er tilnærmingen mindre regelorientert, uten å bli mindre etisk bevisst, tror Botvar.

Fortsatt vanskelig

Fortsatt er temaet vanskelig å snakke om, skal vi tro respondentene i undersøkelsen. Flere av funnene får Botvar til å stusse.

– Den største hindringen er fortsatt at det er vanskelig å snakke om. Det overrasker meg. Tilsynelatende er det snakk om både teologiske og personlige problemstillinger. Det sier seg selv at det ikke blir god undervisning hvis den som underviser ikke selv vet hva han eller hun skal tro. Det blir rart hvis liv og lære ikke samsvarer, utdyper han.

I tillegg nevner halvparten av de spurte mangel på kompetanse som en av de viktigste grunnene til at det ikke undervises mer i temaene.

– Samtidig er det svært få av de som underviser i det som sier at de er ukomfortable i rollen. Kanskje tenker man at alle andre mangler kompetanse, og at det er et problem for kirker og organisasjoner generelt, spør Botvar.

I undersøkelsen kommer det frem at mange av de som sier de underviser om seksualitet og rusmidler, regner de obligatoriske to timene i konfirmantundervisningen inn under dette.

– Mitt inntrykk er at det ofte ikke blir prioritert. Det er kleint å vanskelig å snakke om, sier trosopplærer Elin Oveland.

Les om veiledningstjenesten guttogjente.no

Naive foreldre

Innledningsvis i Kifos rapport vises det til Ung Data-undersøkelsen fra 2013, som gir et bilde av hvordan ungdom mellom 13-18 år forholder seg til rus og seksualitet.

64 prosent av de spurte svarer her at foreldre ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. To av tre ungdommer synes også at foreldrene og andre voksne bør følge bedre med på barns rusmiddelbruk.

I Kifos egenundersøkelse svarer hele 51 prosent av de spurte at foreldre svikter i formidlingen på rusfeltet, og 42 prosent sier det samme om seksualitetsfeltet.

– Det er interessant at så mange er kritiske til både skolens og foreldrenes bidrag på de aktuelle feltene, sier Botvar.

Presentert på konferanse

Den ferske undersøkelsen ble lagt fram på en konferanse om ungdom, rus, sex og tro, i regi av Blå Kors og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Deltakere fra både Norge, Sverige, Færøyene og Storbritannia var representert.

Preses Helga Haugland Byfuglien åpnet konferansen, og kalte det en viktig dag og takket de oppmøtte.

– Det har en verdi at disse tingene settes på dagsorden. Temaet er viktig for alle som omgås ungdom, altså oss alle. Det er et tema som fortjener årvåkenhet. Det skal ikke pakkes inn, men heller ikke behandles ukritisk eller idylliserende, sa hun.

Morten Eikli i Blå Kors håper deltakerne på konferansen reiser hjem igjen mer opplyst på tilstanden i Kristen-Norge. Han håper konferansen gir ringvirkninger, både i form av at deltakerne knytter nettverk og kontakter, og at de stiller bedre rustet til å snakke om rus og seksualitet.

– Jeg håper vi har fått belyst tematikken på en god måte, og at folk reiser hjem igjen med nye tanker og verktøy som kan benyttes i hverdagen, sier han. KPK

Million-overskudd for NLMs generalforsamling

Kollekter under Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin generalforsamling i sommer sørget for et overskudd etter arrangementet på 2,6 millioner kroner.

Det er utsyn.no som melder dette. De totale inntektene under årets generalforsamling (GF) var på 9,2 millioner kroner. Kostnadene var på 6,6 millioner kroner. Dermed ble resultatet et overskudd på 2,6 millioner kroner.

Misjonsløp og kaffekrus for en million

Økonomileder Øystein Frøysa, sier at dette er foreløpige tall. – Det vil nok komme ytterligere noen fakturaer. Vi tror likevel dette skal være i nærheten av det endelige.
Det ble gitt gaver under GF på til sammen 4,7 millioner kroner, melder utsyn. no. Av disse er 3,7 millioner kroner kollekt. Misjonsløpet og salg av kaffekrus til inntekt for Peru, sørget for omtrent 1 million kroner. Sponsorer bidro med rundt 0,9 millioner kroner. Inntekter fra dagpass, ukespass, konserter og parkering ble til sammen 2,9 millioner kroner. Overskuddet fra matsalget kom på rundt 700 000 kroner.

1000 frivillige

Generalforsamlingen strakk seg over fem dager, og inntektene er hentet fra selve arrangementet. Frøysa sier NLM er takknemlige for resultatet.

– Det er jo ønskelig at mest mulig av kollekten skal kunne gå til misjon, fremfor å dekke kostnader med selve arrangementet. Dette oppnår vi delvis. Så er det jo en ting man ofte kan glemme i en slik oversikt, og det er innsatsen til nesten 1000 frivillige. Uten disse ville det vært umulig å gjennomføre et slikt arrangement.

Les også: Si-Reiser med oppdrag for NLM 

KVS Bygland søker om tredje år

Et tredje år naturforvaltning og rekruttering av flere elever er hovedpunktene i strategiplanen KVS Bygland 2016-2019.

− Vi vil satse på å videreutvikle Naturbruk. Vi går i gang med å søke Utdanningsdirektoratet om å registrere Naturbruk tredje året. Fristen for å søke er 1. februar. Nå jobber vi opp mot politikere, både i kommunen og i fylket. Fylkestinget er høringsinstans. Vi vil bruke høsten til å få ferdig søknaden, forteller rektor Tor Inge Askeland ved KVS Bygland til sambåndet.no.

Han bekrefter at det er en del arbeid som må legges ned i en slik søknad.
− Men vi har støtte fra Kristne Friskolers Forbund (KFF), påpeker han.

− Når tror du at et tredje år på Naturbruk er på plass?

− Jeg tror ikke at det går så fort. For oss er det avgjørende å få det på plass høsten 2017, svarer Askeland.

Ett år  med saksbehandling

Siden september har skolen jobbet med søknaden som en del av «KVS-Bygland 2016-2019». Søknadsfristen er februar 2016, og ifølge generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF er det ett års saksbehandlingstid. Det er Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak i saken.

− Vi har hatt flere runder med samtaler, blant annet innledende samtaler med KFF. Videre blir det behov for å rekruttere flere elever, og et tredje år krever mer med tanke på  undervisningskompetanse, sier Askeland.

Naturlig utvidelse
− Vi er positive til at våre medlemmer utvider studietilbudet. Når de har et kurstilbud, er det bra at de har et helhetlig program, slik at de kan tilby elevene et treårig løp. Vi tror det er klokt og fornuftig tenkt av skolen. Det er naturlig at de bygger ut tilbudet med et tredje år, sier Sundby og fremholder samtidig at KFF ikke har noen annen rolle enn å være rådgiver for sine medlemmer.

− Denne type utvidelse skal fylkeskommunen uttale seg om. Det blir spennende å se hva fylkespolitikerne vil si. Det er en fordel med en positiv uttalelse fra dem, fortsetter Sundby.

Leder i Udannings- og helsekomiteen i Aust-Agder fylkesting, Tone Helene Strat, opplyser til sambåndet.no at fylkestinget ikke har fått saken på bordet ennå.

Høy trivsel
Ved skolestart i høst hadde KVS Bygland 42 elever, men nå har skolen 46 elever.

− Det er en positiv økning, men vi trenger flere elever. Vi trenger minst 60 elever. Jeg tror vi hadde fått flere elever på første året på Naturbruk hvis vi hadde hatt et tredje år. Elever som vil fortsette med Naturbruk tredjeåret, må gå på en annen skole, som KVS Lyngdal.

− Hva gjør dere for å rekruttere flere elever?

− Vi fokuserer først og fremst på å skape et godt miljø på skolen, ikke bare i skoletiden, men også i fritiden. Vi har satset på aktiv fritid og har flinke miljøarbeidere som drar i gang mange forskjellige aktiviteter. Tilbakemeldingen fra studentene viser at det er høy trivsel på skolen, forteller Askeland.

Informasjonsarbeid
Aktivt informasjonsarbeid på forskjellige sommerstevner som Krik-arrangementer, Ung Landsmøte og Skjærgårdsgospel er ifølge Askeland også en viktig del av skolens rekrutteringsarbeid.

− Vi har også skolebesøk på forskjellige ungdomsskoler i høstsemesteret og besøker kristne skoler i Hordaland og Rogaland og treffer flere potensielle elever der. Videre inviterer vi elever på besøk. I løpet av et år har vi 10-15 elever som kommer på besøk. Så har vi naturbruksdag for 10. klasse, sier rektor Tor Inge Askeland ved KVS Bygland.