Teltmøte med misjonsløp attåt

/0 Kommentarer/i /av

For femte år på rad er det aksjon på Evje for å nå lenger ut med evangeliet.

Det begynte med at et ektepar kjøpte et småbruk på Krossen på Evje. Til bruket var det et jorde som var ideelt for teltmøter. Og ekteparet hadde lyst til å bruke jordet til nettopp teltmøter. Fra 17. juni og to uker fremover er det på ny teltmøteaksjon der, for femte år på rad. Det er «Ungdommer fra Indre Agder» som drar i gang aksjonen.

− Det er en evangelisk aksjon hvor vi prøver å nå lengre ut. Terskelen er lavere for å komme på teltmøte, forteller forkynner Torgeir Skrunes i Indremisjonsforbundet (ImF) som har vært med på alle aksjonene.

Ifølge Skrunes har møtene så langt vært godt besøkt med rundt 200 fremmøtte, og alle aldersgrupper er representert.

Sentral forkynnelse
− Hvilke forventninger har du til årets aksjon?

− Det blir spennende å se om noen blir kjent med Jesus og frelst.

Foruten Skrunes, skal også forkynner Vegard Soltveit (også fra ImF) og sangevangelist Nils Kåre Strøm fra Norsk Luthersk Misjonssamband være talere på teltmøteaksjonen. Den 27. og 28. juni vil bibellærer Audun Hjellvik fra ImF ha bibeltimer, og gruppene Justified og Folk vil ha to minikonserter i løpet av aksjonen. Evje radio er fast samarbeidspartner med overføring av møtene hver kveld. På dagtid blir det radiosendinger med gjester, vitnesbyrd og konkurranser.

− Hva vil du legge vekt på i forkynnelsen?

− Det blir sentral forkynnelse om Jesus og frelsesverket, forkynnelse til frelse og nytt liv og forkynnelse til fornyelse for Guds folk, sier Skrunes.

Misjonsløp
Så langt kan han ikke si så mye om resultat av aksjonen

− Men jeg kan merke at arrangementet er mer innarbeidet og mer kjent. Vi har hørt om noen som er blitt kristne og om noen som er blitt fornyet gjennom de tidligere aksjonene. Vi ber og håper at dette kan skje i år også, sier Torgeir Skrunes.

Søndagen var det for første gang misjonsløp på teltmøteaksjon. Det gikk til inntekt for bibeloversettelse i Etiopia. Det ble samlet inn 160 000 kroner, og 20 personer deltok i løpet. Skrunes er godt fornøyd med det resultatet, som er langt over de 70 000 kr som han selv forventet skulle komme inn.

Padler mot rus

/0 Kommentarer/i /av

Den neste uken skal Ivar Espelid og fire kamerater reise fra Bergen til Stavanger, ikke med bil, men med kajakk. Samtidig skal de samle inn penger til et godt formål.

I dag legger fem karer ut på padletur fra Turøy på Sotra til Stavanger. Det som er litt spesielt med denne padleturen, er at det samtidig skal samles inn penger til et godt prosjekt, nemlig oppussing av storstuen på Nappane Mottak og Omsorgssenter for rusmisbrukere i Lindås.

Derfor heter prosjektet «Wild and Free. Padling mot rus». De fem som skal på tur, Asbjørn Haugstvedt, Geir Hamlott, Tor Kålås, Magnar Turøy og Ivar Espelid, bor på Sotra og går i samme bibelgruppe.

− Vi kaller den Jesusgruppen, forteller Espelid.

Han er med i styret for Turøy Bedehus. Ellers har de fem vennene forskjellig kristen bakgrunn og tilknytning til Indremisjonsforbundet.

Padleerfaring
− Og hvordan er det med padleerfaringen?

− Alle har erfaring med padling, men det er ulikt. Geir er den som har mest erfaring. Han er instruktør. Jeg begynte å padle i 2007 da jeg gikk på Fjellheim bibelskole i Tromsø, forteller Espelid.

Det var i fjor høst ideen om å padle Bergen–Stavanger tok form, men som nå er blitt Sotra–Stavanger.

− Geir har padlet mange plasser, men ikke mellom Bergen og Stavanger. Nå ville han ta den turen, og vi ville bli med, forklarer Espelid.

Siden har kameratene lagt seg i trening og padlet jevnt, særlig etter jul.

Et hjem
− Hvorfor valgte dere å støtte Nappane?

− For min del har jeg hatt nære venner som har fått hjelp fra Nappane. De har ikke hatt tilbakefall, og det går veldig fint. Det er alltid fine møter når folk fra Nappane kommer på besøk på Turøy bedehus, og det er også fint å være der ute på møter. Det er mer et hjem enn en institusjon.

For å få i gang innsamlingen har de laget en Facebookside hvor det nå er 500 medlemmer, og hvor det er oppgitt et kontonummer. Etter hvert vil det komme en søyle som viser hvor mye som er samlet inn. Det er foreløpig kommet inn 6050 kr til prosjektet. Espelid vil ikke oppgi noe konkret sum som de ønsker å samle inn, men han er spent på hvor mye klarer å få inn.

− Vi har også sendt mailer til bedrifter for å få sponsorer, forteller Espelid.

Overveldet
Daglig leder Steinar Valdersnes på Nappane Mottak og Omsorgssenter er meget begeistret for prosjektet.

− Det er helt fantastisk. Jeg er så overveldet over at folk er så kreative og legger sånne planer for å hjelpe folk. Jeg er så enkel at jeg tror det er Gud som hjelper. Det er flott at de står opp for denne gruppen, rusmisbrukere, som vi har lett for å se ned på, sier han.

− Hva betyr prosjektet for Nappane Mottak og Omsorgssenter?

− Det betyr at vi får et mye finere rom, og at det blir bedre isolert. Vi ønsker å isolere det i hvert fall på innsiden, men gjerne også på utsiden.

«Rock mot rus»
Innsamlingen stanser imidlertid ikke når turen til Stavanger er ferdig. Til høsten er planen å ha tre konserter, «Rock mot rus», med Hans Inge Fagervik med flere.

Turen startet som sagt i dag tidlig, og karene regner med å være i Stavanger neste helg. De vil overnatte i telt underveis. Ruten vil gå på innsiden av Sotra og Øygarden og over til Austevoll og Bekkjarvik og Fitjarøyene, Sletta, Haugesund, Boknafjorden og Stavanger.

Sletta er det tøffeste området, og der har padlekameratene en plan B; en kan padle på innsiden av fjordsystemet på grensen mellom Hordaland og Rogaland. Da må de dra/transportere kajakkene 2 km.

Må ha nytt vedtak om hall

/0 Kommentarer/i /av

Bygging av idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) må opp på nytt under helgas årsmøte i Ims, Indremisjonssamskipnaden. Vedtaket frå 2013 var kanskje ikkje juridisk haldbart.

– Det ligg inga kritikk av det tidlegare styret i dette, understrekar noverande styreleiar Ingebrigt S. Sørfonn i Indremisjonssamskipnaden (IMS) ovanfor Sambåndet. For to år sidan vedtok årsmøtet i IMS å byggja idrettshall i ei utfylling i Vikøyevja.

Opsjonsavtale.
Av omsyn til momsrefusjon skulle skulen byggja sjølv. Det er selskapet Framnes Eigedom som eig eigedomen og bygningsmassen på Framnes. Eigar av dette selskapet er IMS, og IMS skulle stå for ein vesentleg del av finansieringa. Føresetnaden var ein opsjonsavtale som gjorde det mogleg at hallen med tomt kunne tilbakeskøytast til IMS etter ti år, til ein kjøpesum som tilsvara verdien av restlånet på det tidspunktet.

– I ettertid har juridiske vurderingar stilt store spørsmål ved om dette er lovleg. Skal hallen med tomt tilbakeførast til IMS, må det truleg skje til marknadspris. Dette gjer at ein del av grunnlaget for årsmøtevedtaket i 2013 er borte. Saka må difor leggjast fram for årsmøtet til IMS på ny, skriv IMSstyret i si innstilling til årsmøtet som vert avvikla denne helga (ekstern lenke).

Edmund Thormodsæter var leiar for IMS-styret i 2013 og sit framleis i styret.

– Me henta inn faglege råd då som tilsa at det kunne gjerast slik. Me kom ikkje med eit framlegg til vedtak til årsmøtet som me ikkje trudde var lovleg, seier han til Sambåndet.

Nytt vedtak.
Ingebrigt S. Sørfonn stadfestar dette. Bakgrunnen for at saka kjem opp på nytt, er at revisor – for litt mindre enn eit år sidan, stilte spørsmål ved om ei mogleg tilbakeføring til IMS kunne gjerast slik styret hadde fått råd om før årsmøtet i 2013.

– Då rådførte me oss på nytt med juridisk ekspertise og fekk eit litt anna svar. Difor bestemte me oss for å leggja saka fram på ny. Og i staden for å visa til 2013-vedtaket og endra på det, legg me alle premissane inn i det nye framlegget til vedtak. Då er det lettare å forhalda seg til det, seier Sørfonn.

Styreleiaren seier han ikkje har nokon grunn til å tru at årsmøtet no skulle seia nei til å byggja hallen.

35 millionar.
Omregulering av det aktuelle området på Vikøyevja til skuleformål, vart godkjent på forsommaren i 2013. Det vart oppretta ein plankomité, og det meste av planarbeidet – inkludert berekningar, konstruksjonar og teikningar – er gjort på dugnad. Styret for Framnes KVGS meiner fleire millionar kroner er spart på planlegging. Skulen ynskjer seg ein hall med utvendige mål på om lag 70 x 37 meter. Skulestyret estimerer kostnadane til 35 millionar kroner ekskludert moms. Skulen kan stilla med 7 millionar i eigenkapital, og banklånet blir dermed 28 millionar kroner.

– Styret for Framnes vurderer det slik at skulen har økonomi til å byggja hallen, med eigen fotballhall, heiter det i eit notat frå styret som ligg ved årsmøtesaka. Klatrevegg er òg med i planane.

Fleire klasserom.
Då Framnes KVGS utvida fagtilbodet med eiga idrettslinje i 1997, auka elevtalet frå om lag 130 til 270 elevar. Internatkapasiteten måtte byggjast ut, og tanken om ein idrettshall kom opp. I strategiplanen for skulen for 2012 til 22 er det eit mål å få reist en slik hall. Skulen har i dag for små og for få undervisningsrom, og med ein idrettshall på plass kan ein byggja dagens gymsal om til fleire store klasserom. IMS-styret gjer framlegg om at det skal finansierast med pengar som er sett av på Framnes Eigedom.

Les deg lykkelig!

/0 Kommentarer/i /av

Faren med vår mediebruk er at vi behandler Bibelen like overfladisk som vi behandler andre kilder.

Hver dag bombarderes vi med inntrykk gjennom skjermer, aviser og magasin av ulikt slag. De fete bokstavene og sjokkerende bildene roper på vår oppmerksomhet. Grenser flyttes hele tiden for at vi skal bli nysgjerrige og dykke dypere. Vi konsumerer enorme mengder data når vi daglig «zapper og scroller» i nyheter og sosiale medier.

Det er nødvendig å vite hva som skjer. Vi kan ikke isolere oss fra realitetene vi er en del av, og vi må til en viss grad ta inn over oss den nød og urett som skjer rundt omkring i vår verden. På hver vår måte må vi så finne vår vei i hva vi skal gjøre for å lindre smerte og hjelpe noen som trenger hjelp. I og med at jakten på de nyhetene i stor grad er konfliktorientert, er likevel faren stor for at vi selv blir preget av det negative. Vi kan fort bli nedstemte og ha vansker med å løfte fram det positive og byggende.

Faren med vår mediebruk er at vi behandler Bibelen like overfladisk som vi behandler andre kilder. Vi leser ordene, men reflekterer i altfor liten grad over hva de sier. Prosjekt som «Bibelen på ett år» er verdifullt for å skaffe seg oversikt, men bør etterfølges av langsommere og dypere studium. De fem første versene i Ordspråkene kapittel to lyder slik: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.»

Glem alt du vet om moderne og mekanisk gruvedrift. Se for deg oldtidens tidkrevende og nøyaktige arbeid med å lete etter sølvet og gullet, for deretter å skille det fra alt det andre. Slik skal vi også nærme oss Guds ord. Vi skal få rope til Herren om innsikt og forstand og lete etter skjulte skatter i Skriften. De ligger der, ofte på samme sted som vi har lett før, og er rikdommer vi trenger i vanskelige tider.

Forskjellen mellom Bibelen og alt annet er at førstnevnte er Ordet fra Guds munn som skaper liv og frukt som varer. Liksom såkornet kan det av og til virke tørt, men det har en guddommelig skaperevne og kraft i seg. Som aldri før trenger vi dette som Guds folk. Velsignet sommer!

Biskopens spennende bedehusfolk

/5 Kommentarer/i /av

Konflikten mellom folkekirke og bedehus har virket sekulariserende, mener biskopen i Bjørgvin, og det er tydelig hvilken side han mener har skylden.

21. april slo avisen Vårt Land fast at «Sogn og Fjordane er folkekirkefylket». Dette ble begrunnet i at 85 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke (Dnk), over 85 prosent av de nyfødte blir døpt i Dnk, og over 85 prosent av 15-åringene blir konfirmert i dette kirkesamfunnet. «Ingen andre fylker har like høy oppslutning om Den norske kirke», konkluderte avisen.

Sogn og Fjordane tilhører, sammen med Hordaland, Bjørgvin bispedømme. Hordaland plasserer seg midt på treet når det gjelder andel kirkemedlemmer, og biskop Halvor Nordhaug ble bedt om å kommentere forskjellen mellom de to fylkene.

– Den norske kirkes stilling er mindre kontroversiell i Sogn og Fjordane enn i Hordaland. I miljøer i Hordaland finnes et radikalt bedehusfolk som har skapt spenninger som ikke finnes i samme grad i Sogn og Fjordane, siteres Nordhaug på.

I en liten dialog mellom biskopen og meg på mikrobloggtjenesten Twitter utdyper Nordhaug det slik: «at konflikten mellom folkekirke og bedehus har virket sekulariserende, er utvilsomt».

Halvor Nordhaug er en av de biskopene jeg synes har noe å fare med, men her overrasker han meg.

Det som kunne vært et argument fra Nordhaugs side, er at indremisjonen historisk sett har hatt et problem med tanken om en folkekirke som skal samle både frelste og ufrelste. Man har i stedet ment at kirken – i betydningen den kristne forsamling – nettopp består av dem som lar seg frelse. På slutten av 1800- og starten av 1900-tallet var det sterke krefter i indremisjonen som dro i retning frikirke, men det ble ikke satt på spissen.

Men slik jeg forstår biskop Nordhaugs framstilling i Vårt Land, er det lekfolkets blotte nærvær i lokalsamfunnet som er det som skaper spenninger og verdsliggjøring. – Der troen knyttes til en bestemt bedehuskultur og livsførsel, vil ikke alle føle det naturlig å identifisere seg med denne, sier Nordhaug til avisen.

Hva kan så denne angivelig problematiske bedehuskulturen og livsførselen bestå av? Nordhaug utdyper det ikke. Man kunne fristes til å tro at biskopen misliker vekkelsesforkynnelse til frelse. Mange folkekirkeprester lar seg nok nøye med folks dåpsattest. Men i biskop Nordhaugs tilfelle har jeg grunn til å tro at det ikke er dette som er hovedproblemet.

Kanskje kan noe av dialogen i Vårt Land mellom biskop og tidligere generalsekretær i NMS, Tor B. Jørgensen, og religionshistoriker Hanne Nabintu Herland være relevant. I et innlegg 27. mai sier Jørgensen seg enig med Herland i at det tales lite i Dnk om «dommedag og omvendelse. Om hellige liv i etterfølgelse». Jørgensen mener dommedagsforkynnelse har ført mennesker bort fra Jesus, og at «omvendelsesforkynnelsen og et strengt normert liv blir fort misforstått». – Det har slått meg, skriver Jørgensen, hvor mye sterk gudstro det finnes «utenfor de troendes forsamling».

Dersom det er formmessige og/eller kulturelle krav de nevnte biskopene tenker på, gir holdningen deres en slags mening. Men det er ikke slike ting som preger bedehusbevegelsen som sådan. I klippspalten i mainummeret siterte jeg generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland i bedehusorganisasjonen Normisjon: «Gjøre godt for mennesker. La dem få tilhøre et fellesskap. Så kan de kanskje komme til troen på Jesus. Deretter kan vi snakke om kristen livsførsel». Jeg tror det er beskrivende for hvordan mange tenker om å nå nye mennesker med evangeliet – uten at man av den grunn legger mindre vekt på forkynnelsen.

Hva er det så med Sogn og Fjordane? Onsdag 13. mai fortalte avisen Dagen om den nyetablerte organisasjonen «Bibelen til alle – Sogn og Fjordane». Her kommer det fram at en av fire i fylket ikke har noen bibel. Ifølge en undersøkelse gjort av Infact i fylket, har 27 prosent i aldersgruppen 18-29 år aldri lest i Bibelen, 51 prosent sier at det er flere år siden de leste i den sist, 20 prosent sier at Bibelen ikke har noen betydning for deres liv, og 40 prosent svarer at Bibelen har liten og mindre betydning.

– Det betyr at det er et stort potensial for bevisstgjøring, konkluderer prost i Sogn, Kjetil Netland, overfor avisen.

«Bevisstgjøring», ja. Kanskje en blir mer «radikal» også, da, biskop Nordhaug?

Dersom det er slik som de ovennevnte tallene antyder, har kanskje ikke Den norske kirke hatt så stor innflytelse i Sogn og Fjordane, til tross for sin tilsynelatende sterke posisjon.

Framveksten av et organisert indremisjonsarbeid i dette flotte fylket er spesiell. Flere som hadde flyttet til Bergen i jobbsammenheng, stiftet i 1870- og 1880-årene støtteforeninger i byen for hjembygdene sine, for å få sendt emissærer – særlig fra Bergens Indremisjon – innover til fjordfylket. I mange av bygdene var kristenlivet praktisk talt dødt. Det har vel også litt radikalitet over seg. I dag er det flere eksempler på samarbeid mellom Dnk og Sogn og Fjordane Indremisjon, bl.a. det årlige Tungestølstemnet.

Biskopen i Bjørgvin bør se litt nærmere på bedehuset og folket der – i begge sine fylker. Kanskje det faktisk er behov for «et radikalt bedehusfolk»?

Restart på bedehuset

/0 Kommentarer/i /av

For et år siden tok Skeie Indremisjon noen grep for å få mer liv på Helgatun bedehus. Resultatet er mer aktivitet og flere folk på bedehuset.

− Vi begynte å markedsføre det som skjer på bedehuset. Vi opprettet en egen programkomite som hadde ansvar for å prøve å få tak i talere og aktiviteter. En i komiteen hadde erfaring og kjente mange gode talere og musikere. Vi fokuserer spesielt på programmet, og vi ønsker god kvalitet på det vi tilbyr, forteller Oddny Aspenes i styret for Helgatun bedehus.

Bedehuset ligger mellom Nesttun bedehus og Karmel bedehus ikke langt fra Flesland utenfor Bergen.

− Det ligger i et område med veibygging, og hvor det bor barnefamilier som gjerne ikke har et åndelig tilholdssted, forklarer Aspenes.

Aktivt styre
For to år siden ble hun spurt om å gå inn i styret.

− Det var et ønske om å skape liv og gjøre noe med bedehuset som står der. Vi har en visjon om å bringe evangeliet videre til de som bor i nærmiljøet. Styret er veldig aktivt. Det er et lite bedehus med plass til maks 45-50 stykker. De som kommer, skal bli sett. Det er et alternativ for de som vil ha mer nærhet og fellesskap, forteller Aspenes.

Det nye styret har markedsført Helgatun bedehus ved å lage et hefte med program på Origo, og de sender ut mail til de som er venner og medlemmer. De bruker ikke penger på avisannonser.

De seks-sju siste årene har bedehuset hatt barnearbeid, og for to år siden ble det opprettet en søndagsskole. Men det var ikke noe voksenarbeid.

Bibelkvelder
− I høst hadde vi Alphakurs. Vi så at folk syntes at det var vanskelig å komme på hele kurset. Derfor begynte vi med bibelkvelder som er mer uforpliktende. Fremmøtet er økende. Annen hver uke har vi bibelundervisning hvor vi satser på å gå tilbake til det grunnleggende. Det er cirka 15 stykker som kommer. Det er beregnet på voksne, sier Aspenes.

Helgatun bedehus har også tilbud for barnefamilier. En gang i måneden har de sang og musikk for hele familien med musikere og andakt.

− Nå jobber vi for å få tak i folk som brenner for ungdomsarbeid, for å få i gang arbeid blant ungdom, forteller Aspenes.

Økt oppgang
I tillegg er det bønnemøte en gang i måneden.

− Det er ikke mange som kommer, men det er veldig verdifullt og viktig.

− Har du merket noen endringer på bedehuset etter at dere «restartet» virksomheten?

− Absolutt! Vi har fått veldig bra tilbakemelding, også på at bedehuset er blitt mer kjent. Folk kommer tilbake. Der er en fast kjerne som tar med seg nye folk. På den måten har vi opplevd oppgang. Det er blitt mer engasjement og flere ildsjeler, fordi vi fordeler arbeidsoppgaver, noe som er helt nødvendig. Folk føler mer tilhørighet hvis de har oppgaver, svarer Oddny Aspenes.

Vellyd på 55+

/0 Kommentarer/i /av

Forrige uke var ikke Bildøy Bibelskole full av studenter, men av seniorer fra 55 år og oppover.

Sambåndet.no sjekker stemningen på Bibel og Fellesskap 55+ og tar Alf Skeie, Kirsten Vikøren og Ingebjørg Sæle til side for å høre hva de synes om stevnet.

Alf Skeie har vært med på Bibel og Fellesskap i ca. 10 år.

− Det er veldig godt miljø. Jeg treffer mange mennesker som jeg er blitt kjent med på disse treffene. Det setter jeg stor pris på. Jeg har bare positivt å si om treffet. Det er god åndelig føde, det som blir forkynt, sier han.

God mat og god seng
Ingebjørg Sæle har også vært på Bibel og Fellesskap flere ganger.

− Det er kjekt at det kommer nye. De er flinke til å få tak i gode bibeltimeholdere. Jeg bor i Øygarden. Det er fint når en ikke trenger å reise så langt. I går (onsdag 10. juni, red.anm.) var det mye, variert og tett program, men vi får tid til å hvile, forteller hun.

Kirsten Vikøren er for første gang på Bibel og Fellesskap. Hun fikk høre om stevnet av Alf Skeie og fikk lyst til å melde seg på.

− Det er god mat og god seng. Før har jeg vært med på kortkurs. Da var ungdommene på Bibelskolen ikke ferdig på skolen, og de bodde tettere for at vi skulle få plass. Nå er det ingen ungdommer her, for de er ferdig på skolen, sier Vikøren og er enig med Skeie når det gjelder forkynnelsen.

− Og lederne utfyller hverandre. Jeg er veldig glad for at jeg meldte meg på, tilføyer hun.

Sæle synes å merke at det er en oppgang i oppslutningen om Bibel og Fellesskap.

− Det er flere påmeldte i år enn i fjor. Før var det mange på disse treffene, så var det en nedgang. Nå ser det ut til at der er en oppgang igjen. Det kom flere på kveldsmøtet i går. Da var det fullt, forteller hun.

På stand
n-bof-2015-fotoBRNansy Thormodsæter og Jorunn Strømme benytter Bibel og Fellesskap til å stå på stand for Israelsmisjonen. Samtidig får de med seg noe av programmet.

− I går var det fint kveldsmøte med tale av rektor Gunnar Ferstad og sang og musikk av «Godt Nytt» fra Nesttun, et flott kor, sier Thormodsæter.

På standen selger de hudpleieprodukter fra Dødehavet og Galilea.

− Vi fikk solgt en del i går, for ca 5 000 kr. Jeg synes det er fint at vi får stå her på Bibelskolen. Folk kan kjøpe kremer, og samtidig støtter de Israelsmisjonen, forteller Thormodsæter.

Stor oppgave
«Stevnesjef» Anja Ulveseth Heggen har det travelt, men tar seg tid til å veksle noen ord med sambåndet.no. Hun er fornøyd med årets Bibel og Fellesskap.

− Det er en flott gjeng og et flott program. På Bibelskolen er de flinke til å legge ting godt til rette for oss slik at vi har et godt samarbeid, og lederteamet gjør en god jobb, sier Heggen.

Per Helleve fra Voss har vært med i lederteamet i 5-6 år.

− Jeg ble spurt av Karl Johan Hallaråker om jeg ville bli med i lederteamet. Jeg sa ja, for jeg synes det er en stor oppgave. Den diakonale og sosiale kontakten er veldig viktig. Jeg har hørt folk si: «Vi var på treffet i fjor og levde lenge på det, og vi har gledet oss til dette treffet», forteller han.

− Så må du få med at Per er humoreksperten, skyter Skeie inn og vil ha frem at Bibel og Fellesskap er et sted hvor humoren får slippe til.

− Her er en del som bruker rullator. Det viser at det er et behov. Og folk vil komme igjen, sier Helleve.

Ikke pensjonist for Gud
I det han snakker om rullator, dukker en hjemmesykepleier opp. Hun har avtale med en av deltakerne om å stikke innom med medisinen, slik at vedkommende kan delta på stevnet. De finner hverandre, og deltakeren får medisinen sin.

− Men Bibel og Fellesskap er ikke bare for eldre. Det er også for 50- og 60-åringer. De strever vi litt med_DSC1285 å få tak i, avslutter Helleve før han går videre.

Det er pause, og han og Vikøren tar initiativ til trim. De får noen med seg, mens andre synes det er mer interessant å lese avisen, og andre igjen vil heller slå av en prat før programmet fortsetter med bibeltime.

Asbjørn Kvalbein er dagens bibeltimeholder. Han taler over temaet «Min plass i forsamlingen».

− Du er ikke pensjonist for Gud. Gud kan bruke oss alle, sier Kvalbein og nevner Fil 1,3-8 for å utdype: − Paulus var i fengsel og kunne ikke gjøre så mye. Men han skriver om fem aktiviteter han driver med: Han takker, han ber for vennene sine, han oppmuntrer dem, han tenker på vennene sine og står sammen med dem, og han lengter etter dem. Å lengte etter noe betyr å se frem til noe med glede. Disse aktivitetene kan man gjøre, selv om man ikke klarer å være fysisk aktiv. De viktigste tingene skjer i Åndens verden. Du får være en del av Guds store familie, sier Kvalbein, og forsamlingen smiler og nikker.

n-bof-2015-3-fotoBR

 

Siste innlegg fra Jarle Mong

/0 Kommentarer/i /av

Etter over 200.000 sidevisninger gir Jarle Mong seg som blogger. "En ny sesong venter", skriver den tidligere profesjonelle fotballspilleren.

Jarle Mong har alltid likt å skrive, og denne skrivetrangen har han utfoldet på bloggen «Det viktigste i livet». I dag takket han de over 100.000 leserne for oppmerksomheten.

− Jeg begynte å blogge for å uttrykke meg og formidle. Det har vært sporadisk, forteller Mong til sambåndet.no.

Populær blogg
I fjor tok Jærbladet kontakt med ham og spurte om han kunne blogge for dem. De likte tydeligvis det han skrev, og de ville ha bloggere fra nærmiljøet.

− Jeg syntes ideen var spennende og sa ja. Jeg hadde ikke noen forventinger. Det var som en konkurranse om å få flest sidevisninger. Min blogg handler om familie, tro og verdier. Andre blogget om interiør, mat og moter. Jeg hadde ikke ventet å bli mest lest, men min blogg er desidert mest lest, sier Mong.

Han er tydelig overrasket over at folk vil lese om tro og verdier.

− Det er mulig folk lengter etter noe mer enn bare overflate, er hans forsøk på forklaring på at bloggen før jul hadde 100.000 sidevisninger og 30-45.000 lesere i måneden til nå i år.

− Hvilken respons har du ellers fått på bloggen din?

− Jeg har fått enormt mye respons. Veldig positiv respons. To andre lokalaviser har henvist til min blogg. Så er det mye personlig respons. Folk sender meldinger. Jeg får gode samtaler med bakgrunn i bloggen.

Les mer: Det siste blogginnlegget

Frokostklubben og Tu på tur
Til daglig jobber Mong som lærer, og han er gift og har fire barn og bor på Tu på Bryne. Tidligere var han semiprofesjonell fotballspiller for Bryne FK (2004-06) og for Sandnes Ulf (2007-08).

− Du har startet noe som heter Frokostklubben og Tu på tur. Hva er det for noe?

− Det begynte i 2012. Da hadde jeg to gutter og en nyfødt. Det var ferie og sommer. Som lærer har jeg jo lang sommerferie. Vi gikk ut på tur i nærområdet hver dag og tok med oss nistepakke og spiste frokost ute. Jeg la ut melding på Facebook om hvor turen gikk og inviterte folk til å bli med.

Mong fikk god respons på invitasjonen til å bli med på tur. På det meste har det vært 40-50 stykker.

− Det er særlig lørdag og søndag at det er mange som blir med på tur. Det er ingen forpliktelse, det er bare å møte opp. Mange småbarnsforeldre får komme seg ut i naturen og får treffe andre, og barna får andre barn å leke med. Det kommer veldig mange fra nabolaget, forteller Mong.

Også i sommer satser Mong på at det blir Frokostklubben og Tu på tur.

− Jeg er veldig sosial. Gjennom denne frokostklubben har jeg fått nye relasjoner. Der hvor det er naturlig, er det også lettere å invitere folk man har fått en slik relasjon til, på kristne arrangementer.

Bibelen som 20 fortellinger
Mong er ellers med i et av Bedehuskirkens huskirkefellesskap. Annenhver mandag har han og en kamerat fra huskirkefellesskapet en bønnevandring. Etter at ungene har lagt seg, går de kveldstur og ber for nabolaget. I mars tok Mong initiativ til en gruppe for voksne som leser Bibelen delt inn i 20 fortellinger.

− Opprinnelig har vi brukt det i en ungdomsklubb. Vi har brukt et opplegg fra Soma Community i USA hvor vi leser Bibelen som 20 fortellinger. En leser fortellingen og stiller så spørsmål til samtale om fortellingen. Fordi vi leser Bibelen sammen, ser vi ting som vi ikke ser når vi leser alene. Jeg tenkte at det må jo gå an å bruke samme opplegget for voksne.

− Og hva er erfaringen så langt?

− Det har vært utrolig spennende og givende. Jeg tenker særlig på de som ikke er så kjent med historiene, for dem er det en super måte å komme inn i Bibelen på. Det handler om å se mønstre fra skapelsen til Jesus, hvor sammenvevd de er. Det gir et nytt perspektiv på fortellingene å se at de står i en større sammenheng, svarer Jarle Mong.

Radiokanal forsvarer dropp av gudstjeneste

/0 Kommentarer/i /av

Den kristne samiske radiostasjonen Radio DSF og Samemisjonen vil ikke la seg bruke i det de oppfater som kampen mot Guds ordninger.

Radio DSF og eier Samemisjonen har nå publisert en uttalelse etter støyen som oppstod da radiokanalen nektet å sende fra gudstjenesten under Sápmi Pride siste helgen i mai.

Sapmi Pride er en festival for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som ble arrangert i Karasjok fra 29.-31. mai.

Guds ordninger

Uttalelsen er signert av fungerende formann Odd Eivind Høyvik og daglig leder Roald Gundersen i Norges Samemisjon.

Bakgrunnen er at det i tidligere mediesaker har «vært utfordrende å komme fram med uttalelser som ikke fremstår karikerte»

Samemisjonen understreker i uttalelsen at de ikke vil la seg bruke i kampen mot Guds ordninger for samliv, spesielt ikke dersom denne kampen tas inn i en gudstjenestesammenheng.

Lik og ukrenkelig verdi

I uttalelsen presiseres det at alle mennesker har lik og ukrenkelig verdi, uavhengig av kjønn og legning. Gud har skapt to ulike kjønn, mann og kvinne, og innstiftet ekteskapet mellom dem, som eneste ramme for livslangt ekteskap.

Samemisjonen vil ikke la de siste tiårenes utvikling og utglidning i det vestlige samfunnet styre læregrunnlaget.

Samtidig presiseres det at alle er hjertelig velkommen til gudstjeneste, menighet og forsamling, og det oppfordres til å inkludere, vise omsorg og medmenneskelighet overfor alle, også dem som i sitt liv sliter, har mislyktes eller brutt Guds ordninger. KPK

 

Ognatun vurderer ny utvidelse

/0 Kommentarer/i /av

Flere av leirstedene i ImF satser på økt utleie. Ognatun planlegger nytt internat med hotellstandard.

− Vi venter vi på forslaget og tegningene fra arkitekten, sier formann i styret for Ognatun, Odd Narve Grude, til Sambåndet.

På årsmøtet i ImF Rogaland 17. april ble det vedtatt at styret skal legge fram forslag til nytt internat/hotellbygg på årsmøtet i 2016. Ognatun er nylig utvidet med nybygg med matsal og kjøkken, vedtatt i 2011 og innviet i august 2012.

Økt aktivitet.
− Jeg luftet en interessant tanke på årsmøtet. Hvis 50 stykker gir 20 000 kr hvert år i fem år, er vi langt på vei selvfinansiert, fortsetter Grude.

− Hvorfor nybygg på Ognatun?

− De rommene vi har, er leirstedrom, men nå vil vi løfte standarden og ha større plass, slik at det blir et leirsted med hotellstandard.

Ognatun hadde litt over 1 million kroner i inntekter fra utleie til eksterne i 2014. Grude forteller om økt aktivitet på Ognatun og et behov for utvidelse.

− Vi har cirka 700 barn og unge på leir hvert år. I tillegg har vi andre arrangement. Ognatun blir også i stor grad leid ut til konferanser, bryllup og andre tilstelninger. Vi er glad for god relasjonsbygging. Det har vært en positiv opplevelse, og vi har fått gode tilbakemeldinger på fasilitetene og maten, sier han.

Regnskapet for Ognatun i 2014 viser imidlertid 215.000 i underskudd, og den totale omsetningen gikk ned med 13 prosent fra 2013. Selskap og catering hadde lavere aktivitet. Ifølge årsmeldingen peker aktiviteten inn i 2015 oppover, og Grude tror ikke underskuddet skal bli noe stort problem.

− Vi har ikke så mye gjeld, og vi har avskrivning på 700 000 kroner. I tillegg kan vi hente 1,25 millioner kroner i kommunale midler og tippemidler, forklarer han.

Frænabu og Visthus.
Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) har to leirsteder, Frænabu og Visthus, som de gjerne ser blir mer utleid. I fjor hadde leirstedene henholdsvis ca. 900.000 og 200.000 kroner i inntekter fra eksterne leietakere. I høst fikk Frænabu godkjenning som leirskole, og begge leirstedene fikk for ikke lenge siden ny hjemmeside for å nå lengre ut.

− Det er litt for tidlig å si om det er blitt økt utleie. Vi har ikke kommet ordentlig i gang sånn som vi hadde håpet. Nå har vi akkurat fått ansatt en ansvarlig kokk på Visthus. Det gir nye muligheter når det gjelder utleie. Det kommer kanskje en del på leirskole til neste år, sier kretsleder Arild Ove Halås i NRI.

I 2014 gikk Frænabu i minus pga. ekstra stilling til å lage opplegg for leirskole og turoperatørvirksomhet.

Fjell-ly.
Også Midthordland Indremisjon har satset på økt utleie av sitt leirsted Fjell-ly. Eksterne leieinntekter var i fjor på nesten 1,4 millioner kroner.

− Det går litt i bølgedaler. Trenden de siste årene er at det har gått oppover, sier daglig leder Solveig Holth om utleien.

Hun har følgende forklaring på at det går oppover:

− Vi er litt mer synlige på søkemotorer på nettet, og så er det jungeltelegrafen. Veldig mange kommer tilbake, eller kommer fordi andre har fortalt dem om stedet.

Økonomisk går Fjell-ly i pluss, men leirstedet er avhengig av gaver for å få det til.

− Sluttresultatet viser at cirka 1/3 av sentralinntekten er gaver. Uten gavene hadde vi gått i minus, forteller Holth.

Bedehus søker unge familier

/0 Kommentarer/i /av

Forsamlingen på Sunde bedehus i Stavanger vil gjerne nå ut til nye folk.

Sunde bedehus i Stavanger ligger rett ved et område der det skal bygges over 800 boenheter. Forsamlingen har kontaktet kretsstyret i ImF Rogaland i forbindelse med at de ønsker en ny giv og å nå ut til unge barnefamilier.

Samtalemøter.
− Vi har startet samtalemøter to ganger i måneden hvor vi har samtale, forbønn og brødsbrytelse. Det er utrolig inspirerende for de som arbeider på bedehuset. Vi fokuserer på hvordan vinne nye for Jesus og på å hjelpe og kalle en ung familie som kan starte arbeid for unge familier, forteller kretsformann Gabriel Pollestad i ImF Rogaland til Sambåndet.

Så langt har ikke forsamlingen på Sunde bedehus gått konkret ut med ideer til hva slags arbeid som en kan starte.

− Vi i kretsstyret har ingen råderett over arbeidet på bedehuset, men vi kan være med for å inspirere til nybrottsarbeid. De har helt klart et ønske om å bety noe for nærmiljøet, både gamle og unge, og et ønske om å invitere folk til et inkluderende og åpent fellesskap, sier Pollestad.

Aldrende forsamling.
Formann Torbjørn Walderhaug på Sunde bedehus kan fortelle at det er en aldrende forsamling på bedehuset, og at det ikke er så mye aktivitet.

− Vi er 50-60 år pluss, og vi er ikke så mange. Det er samling et par-tre torsdagskvelder i måneden, formiddagstreff annenhver tirsdag og søndagsmøte av og til. Noen har det siste året forsøkt å starte opp en ungdomsklubb, men de har slitt litt, forteller han.

Nå håper han at den trenden kan snu.

− Vi har i samtalene med representantene fra kretsstyret diskutert hva vi kan gjøre for å appellere til andre og for å markedsføre bedehuset som et tilbud for lokalbefolkningen. Ikke minst ønsker vi å komme i kontakt med noen yngre som kan tenke seg å være med og drive et arbeid.  Vi kan ikke i dag tilby så mange aktiviteter, men vi har et godt utstyrt hus som vi tror kan brukes i Guds arbeid, sier Walderhaug.

Varm bedehusflokk.
− Hvorfor går det ingen unge på bedehuset?

− Vi har kanskje vært fornøyd med det vi har og trives med, og ikke helt vært bevisst på at yngre også kan ha behov for andre former for fellesskap, svarer Torbjørn Walderhaug.

Gabriel Pollestad har noe av den samme forklaringen på hvorfor det ikke går noen unge på bedehuset.

− Jeg tror det handler om at de driver tradisjonelt bedehusarbeid, og at møtestilen og arbeidsmåten ikke faller i smak hos de unge, sier han.

Samtidig forsikrer Pollestad at de unge barnefamiliene som er interessert, vil bli tatt godt imot.

− Det er en utrolig varme i denne bedehusflokken, og de viser en veldig raushet. De er absolutt klar for å ta imot nye folk.