Lanserer nettsted om tro

Avisen Vårt Land har utviklet et nettsted om tro i praksis og erklærer at "indremisjonsfolk er midt i målgruppen".

Vårt Land vil satse på nisjesider på internett, og tro24 er først ut. Nettstedet skal hjelpe leserne med å gi troen plass i hverdag og høytid, skriver avisen i en pressemelding.

– Vi tror det er behov for et nettsted med nytte- og nyhetsstoff på dette området, sier tro&kirke-redaktør i Vårt Land, Trygve W. Jordheim.

Hensikten med tro24 er å gi et tilbud til alle som ønsker tips og inspirasjon til hvordan de kan gi kristentroen en naturlig plass i en travel hverdag.

– Dette er ikke et forkynnende nettsted. Vi skal lage journalistikk om hvordan troen kan prege vanlige, norske hverdagsliv, understreker Jordheim.

– Tror ikke for leseren

I egenannonser tidligere har avisen gått ut med følgende budskap: «Avisen som tror på deg, ikke for deg». Vil Vårt Land nå også tro litt for oss, tro&kirke-redaktør Trygve Jordheim?

– Vi skal fortsatt ikke tro for leseren, så slagordet står fast. På tro24 skal vi tilby journalistikk som gir hjelp til å utøve troen – til dem som ønsker det. Vi kaller det nyttestoff. I en reiseredaksjon eller en bilredaksjon ville de kalt det forbrukerstoff, påpeker redaktøren overfor sambåndet.no.

– Offensivt på bedehuset

Ifølge Jordheim er «indremisjonsfolk midt i vår målgruppe».

– Hovedvekten av stoffet på tro24 vil være rettet mot folk som er opptatt av kristent fellesskap i familie og menighet, og som er på leting etter måter å jobbe på som gjør troen relevant som en naturlig del av dagliglivet. Mitt inntrykk er at indremisjonsfolket generelt passer til denne beskrivelsen. Jeg registrerer mye offensivt arbeid rundt omkring på bedehusene, både utbygging av forsamlingshus, metodisk nyskapning og nytenkning rundt menighetens rolle og synlighet i lokalmiljøet, utdyper tro&kirke-redaktøren.

Hilser velkommen

Sambåndet.no ber om en kommentar fra sjefredaktør Vebjørn Selbekk i konkurrenten Dagen. Spørsmålet er om dette innebærer en profiljustering fra Vårt Land.

– Vi hilser velkommen en god satsning på trosstoff. Det er for tidlig å si om dette innebærer en profilendring. Trosstoff har alltid vært sentralt for Vårt Land, sier Selbekk.

Vårt Land satser på nisjer

Satsing på såkalte nisjesider på nett er en del av Vårt Lands digitale strategi. Avisen har flere slike nettsteder på gang, forteller sjefredaktør Helge Simonnes i pressemeldingen.

– Nettet gir oss muligheten til ytterligere fordypning og spissing inn mot tydelig definerte målgrupper. Med tro24 ønsker vi primært å treffe dem som har et bevisst forhold til kristentroen, uavhengig av hvilken kirkelig tilknytning de har, sier Simonnes.

Fra langhelg til høytid

tro24 lanseres rett før pinse, og det preger den forsiden leserne møter første gang de oppsøker siden. «Hvordan gjøre pinse til noe mer enn en langhelg på hytta?» er et spørsmål som mange kristne kanskje stiller seg. Målet med tro24 er å gi svar på slike spørsmål.

Blant de andre temaene på den nylanserte siden er:

  • kristent ungdomsarbeid (hvem har vind i seilene og hvorfor?)
  • tilskudd til menigheten (slik får du korrekte medlemslister og den pengestøtten du har krav på)
  • produksjon av menighetsblad (hvordan unngå at bladet går rett i søpla?)
  • konfirmasjon (dette skjer på konfirmasjonsdagen, slik tar du gode bilder selv)
  • gudstjenesteliv (disse menighetene øker oppslutningen mens andre sliter)

Spaltister med ulik ekspertise

Nettstedet har også en rekke spaltister som skal levere jevnlig. Til premieren har Bjørn Are Davidsen skrevet om trosforsvar, Astrid Sandsmark har skrevet om ungdomsarbeid mens Andreas Nordli har skrevet om misjon.

tro24.no drives av tro&kirke-avdelingen i Vårt Land og er en del av den daglige produksjonen i redaksjonen. Trygve Jordheim understreker at nettstedet er forpliktet på presseetikken, på samme måte som hovedproduktet. Erlend Friestad (34) og Bård Bøe (24) er ansatt i prosjektstillinger spesielt dedikert til tro24.no.

Lokalavis snur om andakt

Jærbladet på Bryne tar inn andaktsspalta igjen - i ei litt anna form.

Det vart sterke reaksjonar i lesarkretsen til tredagarsavisa då det 15. mai vart kjent at redaktøren hadde bestemt å ta ut andaktsspalta frå fredagsutgåva. På sosiale medium vart det truga med oppseiingar av abonnementet (sjå i kommentarfeltet til lenka).

I dagens avis er «Tankar» likevel på plass, skriven av redaktør Hilde Garlid sjølv.

– Jærbladet sine fredagstankar har tydelegvis vore viktigare for mange av lesarane våre enn kva me har vore kjent med, skriv Garlid i spalta.

– Støre og Tajik

Prost Kjell Børge Tjemsland i Jæren prosti var ein av dei som skreiv lesarbrev og oppmoda Jærbladet om ikkje å kutta andakten.

«Breidda i avisa vil snevrast inn, då nettopp det å tillate andaktar er blitt nærast eit kjenneteikn på kva breidde ei avis har», skreiv prosten og la til:

«Skal Jærbladet vere «up to date», bør avisa kunne gje plass til tru og også enkel forkynning i sine spaltar. Markante politikarar hevdar liknande, mellom dei Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik.»

Og om avgjerda var uttrykk for ein ny ideologi for avisa, ville prosten gjerne vita kva denne gjekk ut på.

Reaksjonar

Garlid, som sjølv er kristen, skriv at ho er glad for tilbakemeldingane ho har fått.

– Dei aller fleste har vore ekte, varme kjensler for ein fredagstradisjon som dei meiner kjem frå eit grunnfjell på Jæren, og som har ein misjon i spaltene, skriv Garlid.

Men ikkje alle reaksjonar har vore like enkle å ta inn over seg:

– Jærbladet har blitt tillagt redaksjonelle haldningar om folk og tru som me ikkje har, og eg har blitt stempla med verdiar eg ikkje har eit snev av, skriv Garlid.

Fornying

Jærbladet vil altså halda fram med «Tankar», og Garlid opplyser at ho vil lytta til Jens Kristian Mæland, som i eit lesarbrev onsdag rådde til ei fornying av innhaldet.

– Me ber no om bidragsytarar som vil dele sine personlege refleksjonar omkring tru og livssyn, etikk moral og livsverdiar, skriv Garlid.

At Jærbladet ville kutta andakten fekk omtale i mellom anna riksavisa Vårt Land:

«Vi har hatt ein diskusjon gåande i redaksjonen det siste året, rundt det prinsipielle med å ha ein andakt i avisa. Det handler om sjangeren. Fleire har opplevd det som problematisk å ha forkynning for ein bestemt religion i avisa», begrunna Garlid avgjersla si ovanfor Vårt Land.

Press?

Når Jærbladet no tek andakten inn igjen, stiller Garlid i dagens avis spørsmålet om redaksjonen har gitt etter for press:

– Eg vil seie at me har lytta og håpar at det i seg sjølv er ein verdi som denne spalta bidrar til i framtida. Betre innsyn i kva me trur på gir forhåpentlegvis eit varmare samfunn, svarar redaktør Hilde Garlid på sitt eige spørsmål.

 

– Menighetsplanting viktig for kristendommen i Europa

Satsing på å plante nye menigheter blant «innfødte europeere» gjør at kristendommen har en framtid i Europa også utenom immigrantene, mener menighetsutvikler Ruth Skree i Normisjon.

Religionshistoriker Philip Jenkins tror kristendommen fortsatt har en fremtid i Europa, men kun takket være kristne immigranter.

Les også: Hvordan er det i Norge?

– Fire av Londons fire største kirker ledes av afrikanske pastorer. Går du til Paris eller Amsterdam og andre europeiske hovedsteder, vil du finne samme mønster, sier Philip Jenkins under en temadag på Menighetsfakultet nylig om kristendommens fremtid.

Jenkins er professor i historie og religionsstudier ved Baylor University i Pennsylvania i USA og har skrevet en rekke bøker der han forsøker å skissere kristendommens utvikling i Europa og på verdensbasis.

Nigeriansk-ukrainsk megakirke

Han var en av de første til å påpeke at tyngdepunktet for kristen tro har forflyttet seg til «det globale sør». Likevel tror religionshistorikeren at kristendommen fortsatt vil spille en nøkkelrolle i Europa, men kanskje ikke slik man hadde trodd.

– Pinsekarismatiske menigheter som ledes av afrikanere, er kirkene som er størst og vokser mest. Europas største menighet med over 25 000 medlemmer ligger i Kiev og har en jevn tilstrømming av ukrainske «hvite europeere» såvel som innvandrere, sier Jenkins.

Han referer til den noe kontroversielle «Embassy of God» -menigheten som ble startet av Sunday Adelaja, en nigeriansk immigrant som ble værende igjen i landet etter å ha fått studentvisum på slutten av kommunisttiden i Ukraina.

Holder liv i presteseminarene

Lignende menigheter har blitt oppretter over hele Europa, men ifølge Jenkins vil kristne med ikke-europeisk bakgrunn i nær framtid også inneha sentrale roller i de mer tradisjonelle kirkesamfunnene.

– Katolske seminarer i Europa består i dag nesten utelukkende av vietnamesere, kongolesere, nigerianere og andre teologistudenter fra det globale Sør, forteller Jenkins.

Se til Amerika

Religionshistorikeren tror mange av kirkene i Europa vil følge samme mønster som immigrantmenighetene i USA for 100-200 år siden. Flere av kirkesamfunnene her ble dannet av utbrytere fra de etablerte kirkene i Europa og var i starten ofte kun sentrert rundt dem som snakket samme språk. For eksempel ble det etablert flere svenske menigheter i nordstatene der gudstjenestene kun foregikk på svensk de første årene.

– Vi ser at disse menighetene utviklet seg fra å kun være sentrert rundt sin egen etniske gruppe til å bli fullstendig integrert i samfunnet for øvrig, og mange utgjør nå noen av de mest innflytelsesrike menighetene i nordstatene. Innvandrermenighetene i Europa ser ut til å følge samme mønster, sier Jenkins.

Menighetsplanting blant «innfødte»

Ruth Skree, fellesskapsutvikler i Normisjon, var en av respondentene til Jenkins’ foredrag. Hun deler hans observasjoner rundt innvandrermenighetene, men påpeker at det samtidig foregår en betydelig satsning på menighetsplanting blant etniske europeere i flere land:

– Jeg ville likt at du snakket mer menighetsutviklingen blant etniske europeere, fortalte hun Jenkins.

– Det er kanskje for tidlig til at dette er en bemerkelsesverdig bevegelse, men vi ser at flere og flere kristne etniske europeere ser sin rolle som misjonærer i eget land og satser offensivt på å plante nye menigheter blant «innfødte europeere», sa Skree.

Også Indremisjonsforbundet vil nå satse på planting av menigheter. Det ble understreket på en samling av blant andre krets- og forsamlingsledere i forrige uke.

Les også: Leder: Kvifor plante nytt?

– Aldri enhetlig «kristent»

Jan Olav Henriksen, forskningsdekan og professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet responderte også på foredraget og trakk frem at Europa aldri har vært enhetlig «kristent» og heller ikke er fullstendigs sekulært i dag.

– Selv under kirkens «gullalder» på kontinentet fantes det betydningsfulle religiøse minoriteter som jøder, muslimer og andre livssynsgrupper, sa Henriksen og la til:

– At religion er fjernet fra det offentlige, som man hører i visse kretser, er ikke lenger tilfelle. Vi må lære oss å skjelne mellom sekularisering og modernisering, påpekte Henriksen.

Reformasjonens 500-årsjubiluem

Jenkins avsluttet innlegget sitt med å vise til fremveksten av interessen for personlige åndelige opplevelser og oppblomstringen av pilgrimsvandringer til flere av Europas kjente «kristne monumenter», som indikasjoner på at «kulturell kristendom» lever i beste velgående.

– Utfordringen for kristne i Europa blir å omsette dette til noe mer enn en kulturell interesse. Det blir spennende å se hva kirkene og kristenheten i Europa klarer å skape rundt 500-årsjubileet til reformasjonen man nå står ovenfor om to år, sier Jenkins. KPK

I mainummeret av Sambåndet som kommer ut i neste uke, setter vi søkelys på en undersøkelse som viser at det nå er like mange som svarer nei som ja på spørsmålet om de tror på Gud, og på hva Indremisjonsforbundet vil gjøre med det.

Nytt klubbhus på Ognatun

I løpet av høsten kan Aquaklubben ta i bruk nytt klubbhus på Ognatun.

Det nye klubbhuset er snart klart. Det er Ognatun som eier og bygger dette nye huset.

− Aquaklubben har gått i front for å bygge et nærmiljøanlegg. I vinter har vi revet ned en gammel brakke og bygget et 150 kvadratmeter stort hus i to etasjer som skal være klubbhus. Vi er veldig glad for at vi kan være behjelpelig i nærmiljøet, sier leder for Ognatun-styret, Odd Narve Grude.

Aquaklubben er en kristen aktivitetsklubb med tilknytning til Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet. Den tilbyr et bredt spekter av aktiviteter: trial, crosscart, paintball, friluft, kano, kajakk, luftgevær og beltevogn. Målgruppen er barn og unge fra 5. klasse og oppover som er bosatt i Hå kommune.

Råbygget er ferdig, og huset kan bli tatt i bruk i løpet av høsten.

− Nå får Aquaklubben et nytt kvalitetsbygg, og vi får frigjort internatbygget. Klubben har brukt en del av underetasjen der, forteller Grude.

Det nye klubbhuset har blant annet blitt finansiert gjennom cirka 1 million kroner som Ognatun har fått i tippemidler. I tillegg er det kommet tilsagn om cirka 600 000 kroner fra Hå kommune.

I papir-/e-bladutgaven av Sambåndet som kommer ut i neste uke, kan du lese mer om Ognatun og andre leirsteder i indremisjonsfamililen.

Ultraortodokse jøder for Palestina

– Tull og useriøst, mener leder for Israel-markeringen. – De står for genuin original jødedom, mener initiativtaker for palestinamarsjen.

To fronter møttes søndag 10. mai for å markere seg på Rådhusplassen i Oslo.

Sten Sørensen var lederfor markeringen for jøder og Israel. Trond Ali Linstad var pådriver for motdemonstrasjonen. Med seg hadde han rabbi Yisroel Dovid Weiss. Han er en av de som representerer anti-sionisme for bevegelsen Neturei Karta Internasjonal.

– Det er noe av det mest radikale og fanatiske som finnes. De representerer overhode ikke en israeler i dag. De er interessante mest som en kuriositet. Og jeg forstår ikke at de blir dratt til Norge, sier Sørensen til KPK.

Trond Ali Linstad derimot mener jødene som er fløyet inn fra blant annet New York, representerer den sanne jødedom.

– Spørsmålet er standpunktene deres. Er de sanne eller ikke sanne? Hva sier Toraen? Hva har jødiske rabbinere sagt i hundrevis av år? Jeg oppfatter at disse rabbinerne står for det som er genuin original jødedom, og vi står sammen med dem, avslutter Linstad.

– Ikke normativt
Ervin Kohn, forstander for Det mosaiske trossamfunn, har tidligere uttalt seg angående Neturei Karta og Lindstad-alliansen på religioner.no (ekstern lenke) i forbindelse med et foredrag av rabbi Weiss på Litteraturhuset i januar.

– Neturei Karta er en meget marginal gruppe innenfor den jødiske verden, både teologisk og politisk. At jødene er det eneste folk som ikke skal ha rett til en egen stat er et spesielt synspunkt, og som ikke deles av mange. De synspunkter gruppen forfekter, er ikke normativ jødedom, sier han og fortsetter:

– Bare se på hvilke lekekamerater de har valgt seg; Mahmoud Ahmadinejad og Trond Linstad. Vi ønsker ikke å bidra til at disse får oppmerksomhet, uttalte Kohn.

Linstad har vært oppfattet som kontroversiell på grunn av sine antidemokratiske holdninger og artikkelen «Vær kritisk til jøder».

– De er alle sionister
KPK møtte rabbi Yisroel Dovid Weiss i forbindelse med demonstrasjonene i Oslo.

– Jeg forstår at det er en slags marsj som sionistene har. Det kommer til å være israelske flagg. De gir seg ut for å representere den jødiske religion og det jødiske folk, svarer Weiss som hele livet har bodd i New York.

– Er alle som er med i en marsj for jøder og Israel, sionister?

– Ja, de er alle sionister, svarer han kontant.

Økt antisemittisme
– Kan en palestinamarsj bidra til økt antisemittisme?

– Nei! Antisemittisme er hva de [sionistene, journ.merk.] lager. En marsj for sionisme har i 60 år ikke bare bidratt til antisemittisme, men er tydelig roten til blodsutgytelsen hos både palestinere og jøder, hevder Weiss.

Sten Sørensen viser til en rapport skrevet av HL-senteret fra 2012 som sier at 12,5 % av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Han mener at det er en voksende antisemittisme i verden.

– Det er så borti natta det de sier. Det er bare tøys. Det er ikke seriøst for fem øre. Det finnes noen ultra ortodokse jøder, men det er jo ikke representativt. Så hvis disse skal sette agenda i Norge, blir det komikveld, sier Sørensen. KPK

Overlever på KVS-Lyngdal

Bli med elever på misjonseide KVS-Lyngdal på Survival.

For 11. gang har KVS-Lyngdal gjennomført Survival (overlevelse) for VG2- og VG3-elever på idrettslinja som fordyper seg i friluftsliv/ekstremsport. Dette er en av fire hovedturer på denne fordypningen og varer vanligvis et drøyt døgn.

– Vi prøver så godt vi kan å finne på noe nytt og utvikle oss i nye retninger. Dette året prøvde vi oss i retning middelalder og primitiv overlevelse, sier hovedlærer og tidligere marinejeger Andreas Kjøndal til sambåndet.no.

Utenom ullundertøyet måtte elevene selv sy sine egne skinnklær, noe som ifølge Kjøndal gjorde opplevelsen og læringen enda mer interessant.

«Målet er å kjenne på grensene, bli testet og ikke minst oppleve hvor takknemlig man kan være over å ha en seng og mat til vanlig», heter det i beskrivelsen av dette fordypingsfaget.

Bli med ut i villmarken via videoen ovenfor!

Caesar Kalinowski feirer med stammen

Leder av GMC Collective og grunnlegger av Soma Communities deltar i Stammfeiringen på Saron, Bryne, som starter i dag.

ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Bryne står bak arrangementet, som varer til og med lørdag. Også Mal Calladine, som har besøkt Norge og Bedehuskirken en rekke ganger, underviser på Stammefeiringen. Mal og kona Chrisell er med i ledelsen av Severn Vineyard Church i Bristol i Storbritannia.

Caesar Kalinowski arbeider med å utruste troende til misjonal virksomhet og er blant annet kjent for konseptet Story-formed Way.

Jarle Mong, som er medlem av Bedehuskirken og også sitter i kretsstyret i ImF Rogaland, har erfaring med å presentere Bibelens budskap på denne måten. I mars tok Mong initiativ til en gruppe for voksne som leser Bibelen delt inn i 20 fortellinger.

− Opprinnelig har vi brukt det i en ungdomsklubb. Vi har brukt et opplegg fra Soma Communities i USA hvor vi leser Bibelen som 20 fortellinger. En leser fortellingen og stiller så spørsmål til samtale om fortellingen. Fordi vi leser Bibelen sammen, ser vi ting som vi ikke ser når vi leser alene. Jeg tenkte at det må jo gå an å bruke samme opplegget for voksne, forteller Mong til sambåndet.no.

− Og hva er erfaringen så langt?

− Det har vært utrolig spennende og givende. En av lederne i Soma Communities kommer til Bedehuskirken i mai, og det gleder jeg meg til. Jeg tenker særlig på de som ikke er så kjent med historiene, for dem er det en super måte å komme inn i Bibelen på. Det handler om å se mønstre fra skapelsen til Jesus, hvor sammenvevd de er. Det gir et nytt perspektiv på fortellingene å se at de står i en større sammenheng, sier Jarle Mong.

Les svarene fra nettmøtet

Les svarene fra Arne Helge Teigen, Asbjørn Berland og Martin Hjellvik fra nettmøtet om ny-kalvinisme.

HAR DU SPØRSMÅL? DA FYLLER DU UT SKJEMAET SOM LIGGER NEDERST PÅ DENNE SIDEN VI HAR FORLENGET MØTET FRAM TIL KL. 22.30.
Der vil du også finne lenker til en del bakgrunnsartikler

[nettmote id=»29007″ template=»answers»]

Fast grunn under føtene

– Det gir eit heilt anna bilete å stå i lokala på denne måten, seier Erik Furnes

Torsdag 7. mai kom betongelementa. Fredag 8. mai var ImF-leiar Erik Furnes invitert på kaffe i ImFs nye administrasjonbygg.

– Det ser veldig bra ut, seier han, sjølv om byggkompetansen er relatert til andre byggmateriale.

– Eg har arbeidd mest med treverk, ikkje så mykje betong og støyp, seier Erik Furnes mens han freistar i å halda varmen ved hjelp av kaffekoppen.

Den kaffen var servert at formann i Straume Forum, Atle Våge.

– Me er så godt som i rute, berre ein dag etter skjema, seier ein nøgd «byggesjef».

Det betyr at alt reis-arbeidet i stål og betong skal vera avslutta juni 2015. Då ventar innearbeid fra 1. august og ut juni neste år, før siste etappe med klargjering til innflytting hausten 2016.

Hundrevis markerte sin støtte til Israel

Støttemarkeringen for Israel og solidaritetsmarkeringen for palestinerne gikk stort sett fredelig for seg i Oslo søndag.

I 2009 brøt det ut aggressiv stemning og gatekamper mellom politiet og demonstranter under en tilsvarende markering for Israel. I dag stilte et stort politioppbud opp for å passe på at marsjene ikke krysset hverandre.

Hundrevis møtte opp
Mange hundre mennesker fylte Eidsvolls plass foran Stortinget til randen. De samlet seg med israelske flagg for å markere sin støtte til Israel og jødene.

– Det er fantastisk å se at så mange har møtt opp for å markere sin støtte, sa Sten Sørensen, leder for Israel-markeringen.

Truet politiet
Fra Stortinget marsjerte støttemarkeringen ned til Rådhusplassen mens det ble vaiet med flagg, ropt israelvennlige slagord og sunget «hevenu shalom alechem». Da toget beveget seg videre ned mot Rådhusplassen, måtte politiet legge en mann i håndjern etter at han hadde oppført seg truende i umiddelbar nærhet til markeringen. Rett før marsjen ankom Rådhusplassen, der det skulle holdes appeller og sang – ble det også ropt «barnemordene», «er dette alle fra hele Norge?» og «boikott Israel» fra en parkert bil der toget passerte.

Les også: Blogg om krigen i Gaza

Anti-sionistisk markering
På Jernbanetorget var det samlet rundt 100 mennesker med palestinaskjerf, «Boikott Israel»-skilt og en frontrekke fylt av ortodokse jøder. Blant dem Rabbi Weiss, en kjent talsmann for den anti-sionistiske bevegelsen Neturei Karta. «Israel er terrorister» og «Fri Palestina» ble ropt fra en ropert.

Initiativtakerne hadde håpet å se flere fremmøtte, men Trond Ali Linstad påpeker at det er budskapet som er viktig for dem og ikke antall oppmøtte.

Paraden gikk oppover Karl Johans gate i Oslo, forbi Stortinget, Nasjonalteateret og ut til Nobels Fredssenter. Ved trikkeskinnene rigget ansamlingen seg til for å høre på appeller.

– Den eneste realistiske vei fremover i Midtøsten er selvfølgelig å bygge solidaritet mellom jøder og palestinere og alle som denne saken angår. Vi støtter et undertrykt folk, palestinerne, og vi protesterer mot urett representert ved staten Israel, sier Trond Ali Linstad.

– Dette er en historisk markering. Det er første gang i Norge at jøder, muslimer, kristne og ateister er samlet for fred i Midtøsten, ropes det fra høyttalerne når Saqib Ibrahim starter sin appell. Han er initiativtaker til markeringen.

Hedret Steinmann
Bare noen steinkast lengre borte var en noe større ansamling mennesker samlet i sin støtte til Israel, med israelske og norske flagg.

Siv Jensen var første appell-holder i Israelleiren og benyttet anledningen til å hedre nylig avdøde Samuel Steinmanns minne.

– Jeg blir både glad og berørt av å se så mange møter og står opp i kampen mot antisemittisme, sa partilederen og fortsatte:

– For 73 år siden stod 532 norske jøder på Rådhuskaia. De ble tvunget om bord i skipet «Donau» og deportert til nazistiske konsentrasjonsleirer. Det er et vondt minne i norsk historie.

– Kampen mot jødehat er ikke over. Å drive både rasistiske og diskriminerende holdninger ut av mørket og kjempe mot dem er et ansvar som påhviler hver og en av oss, sa Frp-leder Siv Jensen i sin appell.

Også KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, holdt appeller.

Kontrastfylt ettermiddag

Tilbake på andre siden av Rådhusplassen står de som mener at sionisme gir grunnlaget for antisemittisme. De er i det minste enige om at antisemittisme ikke er greit. Ut over dette var det en kontrastfylt søndags ettermiddag i hovedstaden.

Sørensen har tidligere uttalt at de ikke mener markeringen til å være politisk. Det er Trond Ali Linstad som er initiativtaker til støttemarkeringen for palestinere og jøder uenig i. Han mener at det helt klart er politisk og en del av den sionistiske ideologien. KPK

En reformert vind

Vinden har blåst en stund og når stadig flere, men de færreste som møter vinden, lar seg blåse med.

– Egentlig har jeg jo litt sans for disse folkene, for de bærer med seg mye bra, sier Arne Helge Teigen, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Men han er mest skeptisk, så skeptisk at han i fjor gav ut bok om tematikken der han forsøker å tegne opp de store linjer til hjelp for andre. Det er systematikk som er faget hans, ikke kirkehistorie eller dogmatikk. Det er derfor ingen «livslang kamp» mot kalvinismen han står i. Interessen er noe som har meldt seg de siste årene.

– Den offentlige oppmerksomheten kom for alvor i 2009 da Times Magazine omtalte bevegelsen som en av de mest vitale bevegelser i verden. Da hadde jeg allerede sett noe av påvirkningen fra denne bevegelsen gjennom studentene våre, sier han.

Re-vitalisering.
For spørsmålene som hadde begynt å komme fra studentenes munn, var nye og annerledes. De handlet om andre tema enn før, og Teigen oppdaget at spørsmålene hadde sine røtter i utfordringer fra kalvinismen.

– Etter hvert skjønte jeg at dette var mer enn et lite blaff, sier Teigen.

Den korte forklaringen på begrepet ny-kalvinisme, er at det er en «re-vitalisering av den klassiske 5-punkts kalvinismen med røtter tilbake til reformatoren Kalvin». (se egen sak om kalvinisme). Dette bildet er likevel ikke entydig for blant ny-kalivinstene finnes det ulike retninger, alt etter hvor sterkt man vektlegger de fem punktene. Her spenner det fra de som bare lar seg inspirerer, man finner de som forholder seg til 4 punkt, men dropper punktet om «begrenset forsoning», og man finner såkalte hyper-kalvinistene som sier «engang frelst, alltid frelst».

Ny-puritanisme.
Felles for alle retningene innen ny-kalvinismen, er at de har sine røtter og utspring hos sørstatsbatistene i USA. Her finner man også en annen bevegelse som preger mange av de ny-kalvinistiske miljøene og dels smelter inn i disse – nemlig ny-puritanerne.

– Dette er en vekkelsesbevegelse som er preget av sterk bibeltroskap. I disse miljøene finner man også noen usedvanlig bibeltro forkynnere, sier Teigen.

– Disse miljøene er også sterkt opptatt av menighetens organisering. De tar sterkt til motmæle mot en oppdeling av arbeidet og i sin ytterste form ligger det en sterk kritikk av enhver form for ungdomsarbeid. Det er familien, og da særlig fars ansvar, å oppdra og undervise sine barn, og man skal ikke overlate noe til andre. Derfor har en del av de ny-puritanske miljøene liten tillit til offentlige skoler og foretrekker gjerne hjemmeskole, sier Teigen og forteller at noen av miljøene dermed går langt i å legge an en teologi der hus, hjem og familie isoleres fra verden. De mest ytterliggående ny-puritanske retningene, går heller ikke av vegen for bruk av fysisk tukt i oppdragelsen.

Bibelsult.
Men slett ikke alle ny-puritanske miljø befinner seg her og slett ikke alle ny-kalvinistiske miljø har tatt opp i seg hele oppdragelsesteorien og verdensbildet til ny-puritanerne. Mange nøyer seg med å hente inspirasjon fra vekkelsesidealet og bibelhungeren, og dermed er man egentlig ved noe av kjernen i det som gjør ny-kalvinismens fascinerende for en del mennesker, også i Norge.

– Jeg tror at noe av det vi ser, er en motreaksjon mot et etablert kristenarbeid som blir for lettvint og overflatisk, sier Teigen.

For det som kjennetegner mange av ny-kalvinistene, er at de er unge, de er ofte menn og de er svært sultne på bibelkunnskap.

– Det er noe i disse unge menneskene som gjør at det er lei av lette og kjappe svar på store spørsmål, de er lei av underholdning. De vil tilbake til basisen – de ønsker solid og grundig undervisning, forklarer Teigen.

Internett.
I dagens moderne samfunn er taler og undervisning bare få tastetrykk unna på internett. Og tilgangen er stor, for mange av ny-kalvinistene var tidlig ute med å bruke ny teknologi og de er i tillegg gode kommunikatorer med høyt produksjonsnivå.

– Går vi 20 år tilbake i tid, hadde sentrale teologer som John Piper, som har vært en av premissleverandørene for kalvinismen i mange år, allerede egne nettsider. Han, og andre, har drevet et strukturert arbeid der de presenterer klar og tydelig veiledning som de publiserer både bredt og hyppig, sier Teigen.

– Mye godt, men …
Mye av det som kommer er også godt, blant annet nærer ny-kalvinistene nærer en stor tillit til Bibelen og ønsker å fremheve den som autoritet. Derfor har også Teigen sansen for mange av folkene som søker til disse miljøene.

– Ja, mange av disse er unge mennesker som søker svar. Det skal vi ta på alvor. Jeg liker ønsket deres om å finne noe å leve for. Det er noe fint ved dette, sier han, og fortsetter:

– Men …

For det er et «men», ja det er mange «men» for de unge menn.

– Det er mange ting i teologien deres som jeg er skeptisk til og noe av det vil jeg kalle direkte u-bibelsk, sier Teigen. Da tenker han særlig på lærepunktene om at noen er forutbestemt til frelse og at Jesu soningsverk bare gjelder for disse.

– Da kommer man rett og slett i konflikt med grunnleggende tanker i Bibelen, sier han.

Systemet viktigst.
Noe av forklaringen på dette, finner han i den systematiske tenkningen til ny-kalvinistene.

– Det er noe med den kalvinistiske tenkningen , at «den skal ha svar på alt», som er krevende. Det kan gjøre den litt bastant og nesten arrogant i sin framtoning, sier Teigen.

Det blir på en måte som om det systematiske systemet alltid «må gå opp» matematisk, forklarer han, og i denne iveren kan da systemet og læresetningene bli viktigere enn læren.

– I vitenskapen vil det alltid være sånn at det er systemene og teoriene som må underordne seg helheten. De skal være en hjelp til å forstå. Finner man så huller, ja, så er det fordi ingen system er fullkomne, sier Teigen, som dels opplever dette motsatt i ny-kalvinismen.

– Systemene blir så korrekte og vanntette at Bibelen må tilpasse seg, sier han og nevner tesen om utvelgelse som eksempel. Her velger man å la vers som «mange er kalt og få er utvalgt» være styrende for andre vers som sier «alle» – og ikke omvendt. Dette gjør man fordi det passer best med læresetningene.

– Kalvinistenes har et flott syn på Guds suverenitet. Men samtidig ønsker de et så vanntett system at de greier å forklare ham likevel, sier Teigen.

Orden i huset.
Denne iveren etter matematisk korrekthet, tiltrekker den typen mennesker som søker klare svar. Det gjør også ny-kalvinistenes sterke fokus på orden og struktur i menighetslivet. Kriteriene til en menighet slik de mener å lese den i Bibelen, skal oppfylles. Det innebærer at strukturer som eldste, lederskap og ulike oppgaver for menn og kvinner i menigheten, må på plass. Kirketukt er også viktig og det utøves stor respekt for pastorene og lederskapet.

– Med dette er ikke begrunnet i en embetstening som i høykirkeligheten eller en slags apostel-tenkning som i ekstreme karismatiske miljø. Det er like mye begrunnet i en naturlig autoritet som en del av disse pastorene har. For de samler store skarer til møtene, de er meget godt skolerte og det de underviser, er grundig. Jeg forstår godt at en del unge mennesker «blir forgapt» og jeg forstår også at noen har vansker med å si «litt, men ikke alt», sier Teigen, for det kan bli vanskelig å si nei til deler av det en pastor har sagt når man samtidig har stort respekt og sans for ham.

Ingen bølge.
Men selv om spørsmålene relatert til kalvinismen har dukket opp langt oftere de siste fem årene enn før, vil han likevel ikke betegne det som noen stor bølge i Norge.

– Mange av spørsmålene fra studentene, handler like mye å få «gode motsvar» i møte med kalvinismen. Jeg har sett mest av dette, men noen få kjøper likevel hele pakken, sier Teigen.

Han vet ikke hvor mange dette er snakk om for han har ingen tall å hvile på. Men på oppfordring fra Sambåndet, velger han likevel å komme med en «kvalifisert synsing».

– Slik jeg opplever det, er miljøene sterkest på Vestlandet og Sørlandet. Noen mener også vi har en bølge på vei, men jeg tror ikke det. I andre deler av verden, og særlig i USA, er den ny-kalvinistiske bølgen derimot stor.

Hode og hjerte.
Måten å møte det på, er han derimot klar på.

– Veksten i disse miljøene skyldes et savn etter bibelsk fundamentert veiledning i andre miljø. Derfor tjener det oss lite å tegne et fiendebilde. Vær heller i dialog og før samtalen, sier Teigen.

Å si «skygg unna» eller «ikke les eller hør noe av disse pastorene» er derfor ikke et råd Teigen ønsker å gi. Nei, les gjerne, men still spørsmål og les også andre steder for å finne alternative svar, oppfordrer han, og ikke ta svarene fra ny-kalvinistene for gitt selv om de «oser» bibelautoritet

– Den resepten virker i alle fall på Fjellhaug, sier Teigen lurt.

– Dessuten er det viktig å huske at teologi ikke bare handler om hodet, men den skal si noe til hjertet også. Det viktigste spørsmålet man kan stille både seg selv og andre, er derfor «hva med ditt forhold til Gud», ikke hvordan man forholder seg til lærepunkt og systemer.