Nærbø: Glade damer i huset

/0 Kommentarer/i /av

Magne Wold fra Nærbø har god kjennskap Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes. Han har hatt dem boende hjemme hos seg.

Nærbø har hatt besøk av Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes flere ganger. Magne Wold er en av dem som har flere gode minner fra disse besøkene.

− Et år hadde de møter hver kveld i seks uker fra tirsdag til søndag. Det var fine møter og mye folk som kom. Vekkelse kan en ikke si det var. Noen få sjeler var det kanskje som ble frelst. Men det var fornyelse på bedehuset, forteller Wold.

Les om vekkelse på Jæren

Fornyelse
− Hvordan merket du det?

− Det var større oppslutning om møtene, og det var mer enhet. På bedehuset var det ikke bare ImF som drev virksomhet, men også andre organisasjoner. Det var mer fellesskap og samarbeid mellom organisasjonene. Det ga en ny giv.

Et annet minne Wold har om Marit og Irene, er at de var på Nærbø i 1984 da man skulle starte byggingen av det nye bedehuset. Marit og Irene tok det første spadestikket. De har også hatt møter i det nye bedehuset.

Wold har ikke bare truffet Marit og Irene på bedehuset. Han har også hatt damene boende i huset.

Kjekke å ha i huset
− De har en glad måte å være på. Det er glade damer, lette å samarbeide med. Det var kjekt å ha dem i huset. De har mye å gi privat og på møter, forteller Wold.

En slik gang husker han veldig godt.

− Irene var her med sin sønn. Da var han cirka to år. Det var en fin opplevelse å bli kjent med ham som gutt. I dag er han en voksen mann. I den perioden intervjuet Stavanger Aftenblad Marit og Irene da de var her. Overskriften var: «Mor er emissær». De ble intervjuet da de hadde reist som sangevangelister i 15 år i 1989.

Magne Wold er ikke på Nærbø når Marit og Irene kommer dit på jubileumsturneen.

− Det var veldig dumt. Jeg er bortreist på ferie akkurat da. De skulle lagt den til et annet tidspunkt, sier han spøkefullt.

Se levende bilder fra møtet på Nærbø på Indremisjonsforbundets Facebook-profil og på Instagram (#imfmedia) (på grunn av en teknisk feil falt lyden dessverre bort!) Følg Indremisjonforbundet og Sambåndet på Facebook.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

p-marit-stokken-og-irene-krokeide-alnes-12

Flekkefjord: Fikk et nytt familiemedlem

/0 Kommentarer/i /av

I 1993 bodde Marit Stokken hos familien Valand da hun hadde møteaksjon i Flekkefjord. Hun ble som en del av familien.

Stein Valand husker da Marit og Irene kom til Flekkefjord i 1978.

− Det var flott og litt ekstra. Fine møter. Du får inspirasjon og frimodighet. Det er møter som du kan invitere nye til. Vi ble kjent med dem, og særlig Marit. Vi kjenner Marit best. Hun reiste alene i noen år, forteller Stein Valand.

Han inviterte noen med på møtene, men det er så lenge siden at han husker ikke hva de han inviterte, syntes om møtene.

En del av familien
Så hadde Marit og Henning Persson fra Lyngdal en aksjon cirka 1993. Den startet i bedehuset og fortsatte i kirken. Da bodde Marit og Henning hos Valand. Marit har senere bodd hos Valand et par ganger til.

− Hvordan var det å ha Marit boende hos dere?

− Marit bodde hos oss i 8 uker den første gangen. Det er såpass lenge at hun ble som en del av familien. Hun kjente seg som hjemme. Hun gikk i kjøleskapet og fant seg noe hvis hun hadde lyst på noe. Vi ble veldig godt kjent. Vi reiste på ferie den siste uken.

− Hvordan gikk det?

− Marit klarte seg utmerket alene.

Ekstra telefonlinje
Aksjonen skulle vare i to uker, men ble forlenget til åtte. Det ble også Marits opphold hos familien Valand.

− Det kom så mange folk på møtene. Derfor ble aksjonen utvidet. Og vi hadde ingen ting imot å ha Marit boende lenger hos oss.

Valand måtte legge inn en ekstra telefonlinje på rommet til Marit så hun kunne snakke uforstyrret på telefonen.

− Det var mye liv. Hun brukte mye tid på sjelesorg og var mye i telefonen. Det var veldig mange som ringte til henne, men det var mest på dagtid når vi var på jobb. Hun hadde et stort kontaktnett, forteller Valand.

Etter møtene på kveldstid var det også mange folk som ville prate med Marit.

− Det kunne ta tid før vi kom oss hjem. Hjemme var det veldig hyggelig etter møtene. Det kunne bli sent før vi kom oss i seng, husker Valand.

Maritbilen
Den yngste sønnen til Valand fikk god kontakt med Marit og gledet seg når hun skulle overnatte. Han hadde en bil han kalte Maritbilen. Sønnen har fortsatt kontakt med Marit, og de treffes innimellom.

Når Marit og Irene kommer til Flekkefjord på jubileumsturneen, skal de ikke overnatte hos Valand, men han skal på møtet de skal ha der.

− Det er veldig greit å få besøk. Jeg håper jeg får snakket litt med dem, selv om det er så mange som vil snakke med dem etter møtene, sier Stein Valand og har en god forklaring på hvorfor det er slik:

− De har et godt vitnesbyrd, og de er brennende for å få nye med og fornye flokken, at den skal få mer nærhet til Jesus.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

p-marit-stokken-og-irene-krokeide-alnes-13

Randesund: Mannskor og Marit og Irene

/0 Kommentarer/i /av

Randesundkameratene har bidratt mange ganger med sang når Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes har hatt møter i Randesund. Men nå er det jubileumsturne, og det er spesielt.

− De kommer på en mandag. Jeg håper det kommer mange folk, sier dirigent Kåre Timenes i Randesundkameratene. De som kommer, er Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes. De kommer mandag 27. oktober til Frikstad bedehus i Randesund, som en del av jubileumsturneen. Mandag er ingen vanlig eller god møtedag, så dirigenten er spent på oppmøtet.

Randesundkameratene
Han forteller gjerne om Randesundkameratene.

− Vi har holdt på i 35 år, en gjeng med mannfolk som synger. Hele 13 ganger har vi vært i Finnmark, både i øst og vest. Jeg tror ikke det er så mange som har vært der oppe så mange ganger. Det var Steinar Harila som fikk oss med opp der. Vi er veldig kjent i Finnmark og har fått oppleve at folk der har blitt kristne.

Randesundkameratene har ikke bare vært mange ganger i Finnmark. De har også sunget på mange møter med Marit og Irene. Og den 27. oktober skal de gjøre det igjen.

− Vi har ikke sunget sammen. De har sunget sine sanger, og vi har sunget våre, presiserer Timenes. – Jeg antar at det blir slik nå også.

Ringvirkninger
− Har du opplevd noe spesielt på møtene med Marit og Irene?

− Jeg husker spesielt en mann som overga seg til Gud og ble kristen. Han hadde gjort det før, men nå har det holdt. Han har startet opp et kor i nabokommunen hvor de er nærmere 45 stykker. Det har ringvirkninger at vi var der på det møtet den gangen på grunn av at han var der.

Et annet minne som Timenes har fra Frikstad bedehus og hvor Marit og Irene er med, er 90-årsdagen til forkynner Konrad Landro.

− Da ordnet vi bedehuset til fest og ba Marit og Irene komme for å feire dagen. De kom, og de sang sammen med Landro. Mange fra Randesundkameratene var der, men vi sang ikke. Det var bare to som visste noe om det på forhånd. Det var en ekstra oppmuntring, forteller Timenes.

Vekkelsesforkynnere
Marit og Irene bruker å bo hos Timenes når de i Randesund. På spørsmål om hvordan det er å ha dem i huset, har Timenes bare en ting å si:

− Det har vært fantastisk.

Timenes konstaterer at det er ikke mange igjen av vekkelsesforkynnere som Marit og Irene.

− De når utrolig langt. Vi skulle hatt flere slike vekkelsesforkynnere. Her i Randesund setter vi veldig pris på dem.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

 

«I Herrens hender» i 40 år

/1 Comment/i /av

- Dere har vært fantastiske ambassadører og medarbeidere for Indremisjonsforbundet, sa generalsekretær Erik Furnes da han under konserten lørdag kveld gratulerte Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes med jubileet.

OSLO: Lørdag startet sangduoen Marit og Irene sin 40-årsjubileumsturné med konsert i Filadelfia i Oslo. Turnéen varer i ni dager og ender på Bildøy ved Bergen søndag 2. november.

Det var 1. oktober 1974 at 20-åringene Marit Stokken fra Fitjar og Irene Krokeide fra Fana holdt sitt første møte sammen. Det var daværende generalsekretær Birger Aadland i Det Vestlandske Indremisjonsforbund (nå Indremisjonsforbundet) som mente at de to ville passe til å reise sammen som sangevangelister.

Siden da har de to holdt utallige møter og møtekampanjer rundt om i landet, hovedsakelig på Vestlandet, Sørlandet og i Finnmark.

– Dere er nok mer kjent blant folk flest utover i landet enn det arbeidsgiveren deres, Indremisjonsforbundet, er. Men det lever vi godt med. Dere har vært fantastiske ambassadører og medarbeidere for Indremisjonsforbundet, sa forbundets generalsekretær Erik Furnes da han under konserten lørdag kveld gratulerte Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes med jubileet.

Gjester

På åpningskonserten deltok flere gjesteartister, etter spesielt ønske fra hovedpersonene selv. Solveig Leithaug, som bor i Nashville i USA opptrådte sammen med sin datter Kari Henderson som dette året bor i Norge. Viktor Klimenko kom fra Finland, og fra Norge Arne Pareli Pedersen og Sveinung Andersen.

Arne Pareli Pedersens første møte med Marit og Irene var da han selv var elev ved Kongshaug musikkgymnas for ikke mange år siden.

– Dere er hel ved, var Parelis attest til sangduoen.

– Dere er slik i dagliglivet som dere framstår på scenen. Jeg hadde neppe startet i misjonens tjeneste hvis det ikke var for dere, sa Pareli som selv er sangevangelist i Indremisjonsforbundet.

Plateinnspillinger

En rekke plate- og cd-innspillinger har Marit og Irene gjort opp gjennom årene. Siden platedebuten i 1976 med «Evighetens morgen» har de gledet sitt publikum med stadig nye innspillinger. Ifølge dem selv er det snakk om 21 originalinnspillinger. Tar man med samleplatene, er de oppe i 25 utgivelser. Den siste samle-cd-en kom i høst, «Gullskatter».

– Hvor mange plater, kassetter og cd-er har dere solgt totalt?

– Vi har ikke det eksakte tallet, men vi har i alle fall passert 160 000.

-Dere rekker ikke å synge gjennom sangene fra alle utgivelsene i løpet av turneen, blir det litt fra ulike perioder?

-Det kan du kanskje si. Vi kommer til å synge noen av de mest kjente sangene, og sanger som folk ber oss synge. I og med at vi også har med oss andre sangere på konsertene, er det naturlig at vi tar med noe av det vi har sunget sammen med dem tidligere.

På konserten lørdag fikk publikum blant annet høre den sangen Marit og Irene tror de har sunget flest ganger opp gjennom årene: «I Herrens hender».

Meningsfylt oppgave

Marit og Irene kunne i 1974 vanskelig ha forutsett at samarbeidet deres skulle vare 40 år – og at det fortsatt ikke er ved veis ende.

– Vi hadde våre planer begge to. Mange ganger ble planene endret i og med at møteukene ble forlenget på grunn av vekkelser. Vi har i grunnen alltid sett framover. Mot neste plass vi skulle besøke. «Plutselig» har det gått 40 år. Slik er det vel når man har en meningsfylt oppgave, forklarer de to.

Irene giftet seg i 1984 med Leif Steinar Alnes, og har siden bodd på Godøy på Sunnmøre. Også Marit er bosatt på Godøy.

– Hva har vært det viktigste dere har ønsket å formidle i disse 40 årene?

– Å peke på Jesus. Vise at Han lever. Når vi holder fram Jesus, får folk et møte med Han, ikke først og fremst med Marit og Irene.

– Kallet er drivkraften

– Hvilke ønsker har dere for turneen?

– Vi ønsker å takke for den tjenesten vi har fått stå i, vi ønsker at det skal være en jubelturné for at Gud har vært med oss, og så ønsker vi å samle inn penger til Indremisjonsforbundets bibelskole på Bildøy, sier Marit og Irene som ser fram til gode og spennende opplevelser på alle stedene de skal besøke.

De håper å kunne gi et solid økonomisk tilskudd til bibelskolen etter turneen. Jubileumsturneen er kalt «Gi til framtiden».

– Fordi det å gi unge mennesker bibelkunnskap er en god framtidsinvestering, sier duoen.

Støtte fra sponsorer gjør at det som samles inn under konsertene vil gå uavkortet til bibelskolen.

– Hvor lenge kommer Marit og Irene til å fortsette samarbeidet som sangevangelister?

– Til vi blir pensjonister, hvis helsa holder og Gud vil. Kanskje blir det noe sporadisk samarbeid og reisevirksomhet etter pensjonsalderen er nådd også. Kallet er drivkraften vår. Det er spennende å være i Guds plan. Det er mer enn noen gang behov for evangelister i Norge, sier Marit og Irene. KPK

Reportasjen er laget av Ole Andreas Husøy, Kristelig Pressekontor.

Sandefjord: Gleder seg til å treffe Marit og Irene

/0 Kommentarer/i /av

Solveig Kristensen har et spesielt forhold til Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes. Hun er en nær venninne, særlig med Marit, og ser frem til at de kommer til Sandefjord på jubileumsturneen.

For over 20 år siden inviterte en venninne Solveig Kristensen til å bli med på Lyngdal Bibelcamp. Solveig ble med. På Bibelcampen traff hun Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes. Irene hadde med seg sønnen sin. Marit var også en venninne av Solveigs venninne. Det ble begynnelsen på vennskapet mellom Solveig og Marit og Irene.

− Da vår felles venninne døde, hun døde av kreft, var Marit ofte her. Marit og Irene har bodd her mange ganger. Jeg kan si at Marit er en nær venninne. Vi ringer hverandre og har forbønn for hverandre, forteller Solveig.

Fine stunder
Når Marit og Irene er på besøk hos Solveig, er det ikke sikkert hun får være alene med dem.

− Vi er ofte flere når de er her. Det er mange som kommer og vil snakke med dem. Det er mange i Vestfold som setter veldig pris på dem.

Solveig har også vært sammen med Marit og Irene flere ganger på Bibelcampen etter den første gangen.

− Jeg har hatt veldig mange fine stunder og opplevelser med dem. Og jeg har hatt mye hjelp fra dem.

− Du har kanskje også hjulpet dem mye?

− Jeg har kanskje hjulpet dem med at de får bo her.

Misjonssalen
Solveigs barnebarn har også fått hilse på Marit og Irene når de har bodd hos mormor, og likte det. En gang fikk barnebarnet se CD-er med Marit og Irene.

− Kom og se, mormor, hvor mange «Mareritter» det er, sa barnebarnet. Det var ikke enkelt å si «Marit».

Solveig var med på å foreslå lokale da det ble klart at Sandefjord blir et av stoppene på Marit og Irenes jubileumsturne. Og hun foreslo Misjonssalen.

− Den nye Misjonssalen ble innviet i vår. Den har ikke Marit og Irene sett før. Så det blir et nytt sted for dem.

− Du skal vel gå på møtet i Sandefjord?

− Ja, jeg skal gå, og jeg gleder meg til de kommer.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

p-marit-stokken-og-irene-krokeide-alnes-11

Oslo: Kjører buss til jubileumsfeiring

/0 Kommentarer/i /av

Svein Bjarne Aase skal sørge for at folk fra Sunnhordland og Haugalandet kommer seg på Marit og Irenes jubileumsfeiring i Oslo. Han ser frem til flott feiring.

Svein Bjarne Aase er ikke bare engasjert i Indremisjonssamskipnaden. Han er også bussjåfør og blir brukt som sjåfør i Si-Reiser. Når turoperatøren arrangerer busstur fra forskjellige steder i landet til Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes’ 40-årsjubileumsfeiring i Oslo, er Aase med som sjåfør. Han skal frakte folk fra Sunnhordland og Haugalandet til jubileumsfeiringen.

Busstur
− Jeg gleder meg! På turene til Si-Reiser er det andakt og sang i bussen, og vi forteller om stedene vi kjører forbi. Vi prøver å skape et godt fellesskap. Det er alltid god stemning på turene, sier Aase.

Han ser også frem til å være med på jubileumsfeiring.

− Det blir fine samlinger i Oslo med byguiding, jubileumskonsert og mulighet til å gå rundt i Oslo på egen hånd.

Evangelisttjeneste
− Hva slags forhold har du til Marit og Irene?

− Jeg har vært på mange møter med dem og hatt fine opplevelser, sier Aase, som ønsker å fremheve tjenesten til Stokken og Krokeide Alnes.

− Marit og Irene har stått i en rik tjeneste der de har fått bety mye for mange og hatt en viktig funksjon. De har stått i en evangelisttjeneste. Jeg ønsker å løfte det frem som tjeneste. Det er ikke mange omreisende evangelister igjen i landet. Det er viktig å markere den tjenesten og nådegaven. Jeg skulle gjerne sett at flere unge fikk den tjenesten og nådegaven.

Rik velsignelse
− Hvorfor har vi ikke så mange evangelister lenger?

− Misjonsnorge har endret seg de senere årene. De omreisende evangelistene er det ikke mange av. De har en egen evne til å komme nær folk. Vi ser hva det skaper i bygdene. Mange har tatt imot Jesus. Det har vært til rik velsignelse.

Bussen Aase skal kjøre, har plass til cirka 50 personer. Han vet ikke om bussen er full, men de som er interessert i å være med, må henvende seg til Si-Reiser.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

p-marit-stokken-og-irene-krokeide-alnes-2

Marit og Irene forteller

/0 Kommentarer/i /av

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes har mange historier å fortelle om alt de har opplevd som sangevangelister. Her er bare en liten smakebit. Det er de selv som forteller.

Øygarden
Der opplevde vi den aller første vekkelsen sammen. Der var flere som ble kristne. Gud arbeidet ikke bare på bedehuset, men også utenom bedehuset, der folket var. Overalt samtalte mennesker om de evige verdier.

En dag reiste vi med fergen. Damen som satt ved nabobordet, vinket oss bort til seg. Rundt bordet satt der en gjeng ungdommer sammen med kvinnen. Hun sa: − Vi går fortapt alle sammen. Du må snakke til oss om Gud!

Vi fikk en sterk samtale der vi fikk lov til å fortelle at man blir frelst gjennom troen på Jesus og det han har gjort for oss. Det gjorde et veldig inntrykk på oss å merke hvordan Jesus arbeider i vekkelsestider. Denne opplevelsen ga oss stor frimodighet videre i arbeidet. Det er flere enn vi tror som lengter etter å snakke om Jesus i hverdagen.

Jæren
Vi har opplevd flere rike vekkelser på Jæren. I en kirke vi var, kom det frem en ung jente til forbønn hver kveld. Hun ba også om forbønn for broren sin. Broren var ikke en motstander, men han var en hard nøtt. Hun ga imidlertid ikke opp. Hun inviterte stadig broren sin til å bli med på møte.

På slutten av møteaksjonen kom broren frem til forbønn og tok imot Jesus. Jenta så ikke at broren var kommet frem til alterringen. Hun gikk også denne gangen frem til forbønn, og vi spurte hva hun ønsket forbønn for. – Be for broren min, sa hun. Da kunne vi si: − Broren din er også kommet frem. Han har overgitt seg til Jesus. Da gikk hun bort til broren, knelte ned sammen med ham, og de gråt og omfavnet hverandre. Det er et syn som vi aldri glemmer. Dette viste oss enda en gang at det nytter å be og ikke gi opp! Den personlige invitasjon betyr mer enn vi aner rekkevidden av.

Fitjar
En eldre mann hadde hatt kristne foreldre som ba for han. De var forlengst hjemme hos Jesus. En kveld kom denne mannen frem til forbønn. Han var så tynget av sin synd at han hørte ikke hva de andre ba om. Gjennom hele bønnestunden sukket han høyt: «Kjære Jesus, ta børa mi!» En av forbederne gikk bort og ba for han, men han sukket videre på sitt bønneemne. Da bønnestunden var over, fikk forbederen og vi snakke med han og lese Guds Ord. Bibelordet løste han, og Jesus tok byrden hans. Det var utrolig sterkt å se gleden hans over å være en tilgitt synder!

Han vitnet noen dager etterpå om at nå ønsket han å leve for Jesus resten av sitt liv. Det fikk han! Han fortalte også at han gledet seg til å komme til himmelen og takke sine foreldre for forbønnen. Det har han også opplevd nå. Å bli en kristen gir fremtid og håp og noe å leve for.

Stord
I forbindelse med en teltaksjon ble det delt ut flyvesedler. Mottoet for aksjonen var «Alt kan bli nytt». I løpet av denne møteserien fikk flere komme tilbake til Jesus. Blant dem en mann som fortalte sin historie. Han hadde fått flyveseddelen i postkassen. Da han leste overskriften: «Alt kan bli nytt!», tenkte han; «Dette kan ikke gjelde meg. Jeg har gått meg fast i en sirkel jeg ikke kommer ut av.»

Han hadde sluttet å gå på faste møter og hadde slått seg til ro med det. Nå syntes han det var vanskelig å bryte dette mønsteret. Men han fikk likevel lyst til å gå på et møte. Det ga mersmak, og mannen fikk ny frimodighet og glede i troen. Han vitnet så herlig om hvordan denne lappen i postkassen «berget» han, at vi kalte han bare: «Alt kan bli nytt».

Det er lett å undervurdere hva PR kan bety. Derfor oppmuntrer vi alltid til å legge stor vekt på å gjøre møtene kjent både med flygesedler og plakater og i sosiale medier. En sjel frelst er mer verd enn alt en investerer i PR.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

Har Sambåndet livets rett?

/2 Kommentarer/i /av

115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med - og har holdt på med i mange år - fremdeles er riktig i dag.

Årene mine som medieleder i Indremisjonsforbundet (ImF) kom med mange gode og lærerike erfaringer. Og én stor skuffelse. I etterkant har imidlertid skuffelsen vokst til tanker om utfordring og videreutvikling for mediearbeidet i organisasjonen.

Skuffelsen handler om svikten i abonnementsinntektene til Sambåndet, organisasjonens stemme ut til folket, med over 100 års historie på ryggen. Ved starten av min tid i medielederstolen stod bladet i et veikryss når det gjaldt abonnementshåndteringen. Vi hadde økt opplaget gjennom å innlemme flere av kretsbladene til organisasjonen. Løsningen skulle være en vinn-vinn-situasjon. En konsekvens av omleggingen var overgangen til frivillig kontingent. Et dristig, men, situasjonen tatt i betraktning, nødvendig grep.

Problemet var at vi aldri fikk leserne med oss. Vi lokket med premier og valgte ordene på fakturaene med omhu. Men uansett hvor mange ganger vi minnet om hvor nødvendig det er med inntekter for å kunne lage Sambåndet, fikk vi aldri mer enn rundt én tredjedel av leserne til å betale for seg (i dag er det litt under halvparten som betaler, men opplaget er lavere, slik at forholdstallet blir likt, red.anm.).

Det fikk meg til å tenke gjennom hvorfor vi egentlig lager et blad som Sambåndet. For 115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med – og har holdt på med i mange år – fremdeles er riktig i dag. Er det slik vi best forvalter våre ressurser? Når vi gjennom arbeidet vårt de mål vi har satt oss?

Slik jeg ser det, har Sambåndet to hovedoppgaver. Det ene er å informere indremisjonsfolket om arbeidet som drives; inspirere, lære og bygge opp mennesker over hele landet. Inn under dette kommer også å kunne se med skråblikk på det som rører seg i organisasjonen, og stille spørsmål som kan være både vanskelige og provoserende. Den andre hovedoppgaven, som kommer i kjølvannet av informasjonen, er å være en kanal for giverglede til organisasjonen. Uten å gjøre indremisjonsfolket kjent med arbeidet som drives, vil det være vanskelig å få dem til å gi gaver. Og disse gavene er ImFs økonomi avhengige av, enkelt og greit.

Etter å ha kommet fram til disse hovedlinjene satt jeg igjen med et stort spørsmål: Hvis vi gjennom Sambåndet ikke en gang klarer å inspirere leserne våre til å betale for selve bladet, hvordan lykkes vi da med å få dem til å gi andre gaver til misjonen?

Bransjen for trykte produkter er i hardt vær generelt. Flere og flere papiraviser og -magasiner må gi tapt, og vi har sannsynligvis ikke sett slutten på det ennå. Av de som står igjen, er det to hovedkategorier: De som har pengesterke eiere i ryggen, og/eller de som vil nå ut med et budskap de tjener store penger på. Av sistnevnte kategori er Ikea-katalogen et stort eksempel. Det får meg til å undre: Skal en anstrengt og liten misjonsøkonomi virkelig klare å stå denne kampen ut?

For vi vet ikke hvor det ender. Noen mener avisene og bladene vil få sin renessanse – blomstre og øke igjen. Men ingen vet når. Ingen vet hvilke ruiner som blir liggende igjen langs traseen dit. Men bildet vil være endret, og det er lite trolig at vi ser de samme bladene og trykksakene vi er vant til fra avisenes gullalder.

Det er viktig å understreke at det ikke er noe i veien med produktet Sambåndet. Nei, tvert i mot. Bladet holder høy kvalitet, både på innhold og design, og det er på ingen måte med glede jeg tenker på at bladet kan forsvinne. Men skal man ikke heller prøve å videreføre denne gode arven og lage nye produkter som passer inn og fungerer bedre i vår tid?

ImF må være forberedt. For den dagen man ikke lenger finner pengene til å drive bladproduksjon på gamlemåten, da er det for sent å begynne arbeidet med å etablere alternativer.

For det finnes billigere og mer moderne måter å gi informasjon ut til folket. Løsninger som også tar på alvor de som ikke bruker internett eller digitale medier. Kanskje burde jeg selv satt i gang flere prosesser mens jeg hadde muligheten. Og jeg skal ikke sitte i etterkant og komme med konklusjonene. Men det er etter min mening viktig at ImF fremover gjør store grep for å klargjøre seg for nye tider, også innen medie- og informasjonsarbeidet.

Den nye medielederen svarer på samme plass (spalten Synspunkt) i novemberutgaven av bladet.

– En skole for livet

/0 Kommentarer/i /av

På Bildøy bibelskole opplevde Stine Mari B. Våge å bli bedre kjent med både Jesus og seg selv.

Hun gikk på Krik-linjen i 2008/09 og T2 i 09/10.

– Jeg begynte på bibelskolen i  «sen» alder i forhold til mange andre, men i riktig tid for meg. Jeg ble en kristen da jeg var 23, og etter en turbulent tid i livet var det godt for meg å komme til Bildøy. Her fikk jeg tid til å bli bedre kjent med Jesus, jeg fikk gå mer i dybden av troen og Bibelen, og ikke minst fikk jeg tid og anledning til å ordne opp i livsbagasjen min og finne ut mer om meg selv, forteller Våge til sambåndet.no.

Linjetur til Åsane
Hun mener Bibelskolen «har alt»: sosialt, gode lærere, gode verdier som ligger i bunnen for det skolen driver med, og studentene er omgitt av folk som vil dem bare godt.

Stine Mari B. Våge har også mange opplevelser å se tilbake på fra tiden på bibelskolen:

– Det er ikke lett å fortelle om en spesiell episode, men jeg kommer aldri til å glemme de to ukene jeg var med Marit og Irene og hadde møteuker i Åsane gamle kirke! Jeg ville ikke bli med på linjeturen som Krik hadde til Afrika, så jeg fikk heller bruke tiden med M og I! Og det er IKKE feil måte å bruke tiden på, fastslår Våge med smil om munnen.

Som Godøy-jente mener hun det er umulig å ikke være glad i Marit og Irene.

– Sangene deres og fenomenet «M&I» har jeg fått inn med morsmelken! De er viktige for meg personlig, og det er alltid godt å være på møtene deres, eller bare å treffe dem ellers i hverdagen og få en klem og slå av en prat.

– Hæ, ikke hørt om dem?
Våge sier hun «fikk helt sjokk» den første gangen hun møtte en kristen ungdom som ikke hadde hørt om Marit og Irene.

– Tenk at det fins mennesker som ikke vet hvem de er! Jeg er så glad jeg vet hvem de er, og ikke minst at de har vist megså mye om hvem Jesus er! Tusen takk Marit og Irene! Gud velsigne dere og tjenesten deres!

Hun håper at folk som møter Marit og Irene på turneen, gir mye penger til Bibelskolen.

– Den er virkelig en skole for livet, erklærer hun.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

 

– Et grunnlag for livet

/0 Kommentarer/i /av

For Bodhild Fjelltveit ble kallet klarere det året hun gikk på Bidløy Bibelskole.

− Jeg ville tilbake til Bergen etter å ha vært på Sørlandet i tre år, og jeg ville på bibelskole. Da passet det fint å gå på Bildøy Bibelskole, forteller Bodhild Fjelltveit.

Hun gikk der i 2003.

− Det var flott. Jeg hadde et kjekt år. Jeg lærte mye om Bibelen og livet som det er, og livet som kristen.

Året etter var hun ettåring, og hun har siden blitt i Indremisjonen. Hun har blant annet jobbet i Nordhordland Indremisjon og Midthordland Indremisjon.

Et kall
− Hva har året på Bibelskolen betydd for deg?

− Bibelskolen var med på å danne et grunnlag for det jeg har gjort videre. Det ene året la grunnlaget, men du skal leve med Jesus resten av livet. Uavhengig av året på Bibelskolen hadde jeg et kall til å jobbe i misjonen. Du kan si kallet ble klarere på Bibelskolen.

På bloggen sin forteller Fjelltveit at hun i 2009 overtok familiens gård Kvilhaug (på Fjelltveit) i Bergen kommune og driver den sammen med mannen Arne. Hun er også leder i Bergen Bondelag og fortsatt engasjert i Indremisjonen, på Nesttun bedehus hvor hun har en liten stilling som barne- og ungdomsarbeider og er hovedleder for et barnekor.

To flotte damer
Det har vært litt endringer på Bibelskolen siden Fjelltveit gikk der.

− Den største forskjellen er at det har vært en utskiftning av lærere. De hadde omtrent de samme linjene som de har i dag, men de hadde ikke T2. Jeg begynte med musikklinjen og gikk over til utrustningslinjen. Jeg var for musikalsk, sier Fjelltveit og ler.

Utrustningslinjen var en linje for dem som ønsket å bli barne- og ungdomsarbeidere og en av forløperne til dagens disippel-linje.

− Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes skal ha jubileumsturne, og pengene som blir samlet inn, skal gå til Bibelskolen. Hva er ditt forhold til Marit og Irene?

− Jeg har alltid hatt Marit og Irene med meg. Det er to flotte damer, det. Jeg har vært på møter med dem, og jeg hadde kassetter av dem. De har jeg ikke lenger. Nå går all musikken på nettet, sier Fjelltveit.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

p-marit-stokken-og-irene-krokeide-alnes-5

40 år på veien for Jesus

/0 Kommentarer/i /av

– Vi har ingen planer om å slutte. Det er i tilfelle Herren som må stoppe oss, sier Irene Krokeide Alnes – med smil om munnen.

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister, og det skal blant annet markeres med sangmøter til inntekt for bibelskolen på Bildøy i tiden 24. oktober til 2. november. Turneen begynner med stor jubileumskonsert i Filadelfia i Oslo og avsluttes i bibelskolehallen på Bildøy. På turneen vil de ha med seg gjester og sangere som de har samarbeidet med gjennom årene, som Sveinung Andersen, Arne Pareli, Viktor Klimenko, Mette og Roger Sørensen, Henning Persson, Jostein Myklebust og Halldis Reigstad.

– Hvorfor jubileumsturné?

– Det er en type markering som gir en fin mulighet til å samle inn penger til en god sak vi brenner for. Og da blir det en sangturné til inntekt for Bildøy Bibelskole, forteller Marit.

Det hele startet 1. oktober 1974. Da skulle de som 20-åringer for første gang ha møter sammen. De fant raskt tonen, bokstavelig talt. Siden har de vært på veien for å gi videre evangeliet om Jesus. 4. oktober «tjuvstartet» turneen med en markering på Valderøy bedehus, og det altså nærmest på selve jubileumsdagen.

Vekkelser
– Hvorfor reiser dere akkurat til de stedene som er satt opp på turneen?

– Vi har planlagt opplegget sammen med en komité. Vi valgte plasser hvor vi har opplevd blant annet gode vekkelsestider. Det er naturlige steder å være innom når ruten begynner i Oslo og avsluttes på Bildøy, sier Irene.

Folket som kommer på møtene, er variert, fra de yngste til de eldste.

– En plass kan det være mange ungdommer som kommer. En annen plass er det mer folk midt i livet. Andre steder er det alle generasjoner. Vi trives best når hele familien er samlet, sier Marit.

Bibelskolen
Sangevangelistene brenner for at evangeliet må bli ført videre til neste generasjon.

– Vi har et motto for turneen: «GI TIL FREMTIDEN». Derfor ønsker vi en stor gave til Bibelskolen, der unge mennesker utvikles, utdannes og utrustes til tjeneste for Jesus og sine medmennesker. Vi tenker på fremtiden – at neste generasjon skal bli glad i Guds ord. Her er Bibelskolen en nøkkel. Det er mange flotte ungdommer som ønsker å vitne om Jesus. Bibelskolen er en kraftfaktor for å utruste Guds folk og for å gi evangeliet videre til nye generasjoner. Vi har samlet inn og gitt penger til Bildøy Bibelskole i alle år. Det vi tjente på innspillingene våre, har gått uavkortet til skolen.

En rekke bedrifter sponser turnee slik at mest mulig av pengene som samles inn, kan gå til Bildøy bibelskole.

Kallet
– Hva er det som har vært drivkraften i alle disse 40 årene?

– Vi har et sterkt kall, og kallet er noe du bare må følge. Så møter vi mange flotte medarbeidere og ledere, det er vi takknemlig for. Ikke minst ildsjelene rundt i byer og bygder. Når nye får møte Jesus, bobler gleden og takknemligheten over, sier Marit.

– Hvordan har det vært å være på veien for Jesus i 40 år?

– Det har vært et stort privilegium å få se det som Jesus gjør. Det er sant at Guds ord er en kraft til frelse. Det er han som frelser, fornyer og utruster sitt folk. Men vi har hatt både gode dager og vanskelig dager med sykdom og andre tøffe ting. På vanskelige dager har vi opplevd at Gud trøster. Det er Gud som holder oss oppe. Det handler om Jesus og ikke om oss, sier Marit.

– Hvor lenge vil dere holde på?

– Så lenge Gud vil vi skal holde på. Vi har ingen planer om å slutte. Det er Herren som må stoppe oss, ler Irene Krokeide Alnes.

sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før. Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!