Ny bibelomsetjing til forfølgde kristne i Iran

/0 Kommentarer/i /av

300.000 eksemplar av den nye bibelomsetjinga på moderne persisk skal sendast til kristne i Iran. Det var Elam Ministries, ein misjonsorganisasjon for den veksande kyrkja i Iran, som nyleg publiserte den nye omsetjinga i samarbeid med bibelomsetjarar frå Wycliffe, skriv Christian News Journal. – Dette prosjektet er som å oppdra eit barn. Det har vore […]

300.000 eksemplar av den nye bibelomsetjinga på moderne persisk skal sendast til kristne i Iran.

Det var Elam Ministries, ein misjonsorganisasjon for den veksande kyrkja i Iran, som nyleg publiserte den nye omsetjinga i samarbeid med bibelomsetjarar frå Wycliffe, skriv Christian News Journal.

– Dette prosjektet er som å oppdra eit barn. Det har vore 18 år med hardt arbeid, men er verdt det for ein så spennande dag, sa pastor Dr. Mehrdad Fatehi, koordinator og sjefredaktør for den nye bibelomsetjinga.

Elam vart grunnlagt i 1990 av leiande iranske kyrkjeleiarar med ein visjon om å tene den veksande kyrkja i Iran. På tidspunktet for den islamske revolusjonen i 1979 var det ikkje meir enn 500 kristne med muslimsk bakgrunn i landet. Trass i mykje forfølging har Iran truleg ei av dei raskast veksande kyrkjene i verda.

– Sjølv om lanseringa var gledeleg, er det trist at dette måtte skje utanfor Iran, sa Sam Yeghnazar, grunnleggjar og direktør for Elam.

– Dette beviser at den verdsvide kyrkja alltid vil bringe Bibelen til menneske, same kor «lukka» eit land er meint å vere, uttalte han.

Den nye omsetjinga skal gjere det lettare å omsetje fleire utgåver av Bibelen til Irans mange språk. Lanseringa fann stad i London og Istanbul siste veke i september. KPK

Les meir om forfølgde kristne: Nordisk misjonsråd med appell til medier og regjeringar  Kommentar frå utanriksministeren

ImF Trøndelag og Nordland er lagt ned

/0 Kommentarer/i /av

– Vi fikk ikke noen til å ta lederansvar, sier ildsjel Kjell Kolbrek, som mener organisasjoner i større grad bør gå sammen om arbeidet.

«ImF Region Trøndelag og Nordland» ble i 2007 den 11. kretsen i ImF. Men nå eksisterer den ikke lenger.

− Den er lagt ned, men vi har opprettet kontaktpersoner fordelt i Trøndelag, det vil si i Mosvik, Stjørdal, Frøya, Frosta og Trondheim, forteller Kjell Kolbrek. Han har vært leder i ImFs yngste krets.

Opptatte folk.
Det begynte den 23. april 2007, da det ble holdt stiftelsesmøte i Stjørdal bedehus for ImF Trøndelag. Senere ble navnet endret til ImF Region Trøndelag og Nordland, fordi det var interesse for ImFs arbeid enda lenger nord. Oppgavene som sekretær/regionleder ble basert på frivillig innsats. Den nye kretsen fikk imidlertid kort levetid. 1. januar i år ble den lagt ned. Kolbrek forklarer:

− Folk er opptatte i så mange sammenhenger, og de reiser mye. Vi fikk ikke noen til å ta lederansvar. Det var vanskelig å samle folk. Vi slet. Inntrykket er at folk trekker mot sentrale bedehussamlinger. På små plasser er alle misjonsorganisasjonene representert, og de samme personene er ofte engasjert flere steder.

Behov for indremisjonsarbeid.
− Hva skjer med indremisjonsarbeidet i Trøndelag og Nordland?

− Det gis direkte støtte fra hovedkontoret til et bedehus i Nordland. I Trøndelag konsentrerer vi oss om å ha kontaktpersoner. Hvis man vil ha talerhjelp, må man kontakte hovedkontoret, sier Kolbrek og understreker behovet for indremisjonsarbeid.

− Vi trenger en sterk indremisjon med en forkynnelse som skaper tro og som har forskjellige plattformer for å nå ut med budskapet. En del av de lutherske organisasjonene som har teologisk samme utgangspunkt, må slå seg sammen og samarbeide mer. I Trøndelag trodde vi at et samarbeid mellom Indre Sjømannsmisjon og Indremisjonsforbundet ville være redningen. Men Indre Sjømannsmisjon ville ikke, sier Kolbrek. Som eksempel på et vellykket samarbeid nevner han NLM ung og ImF-Ungs samarbeid om UL.

− Det fungerer veldig bra, sier Kolbrek.

Ledende rabbinere advarer mot bønnedag

/0 Kommentarer/i /av

Ledende rabbinere i Israel ber jøder om ikke å delta på den internasjonale Bønnedagen for fred for Jerusalem 5. oktober. Også mange nordmenn har vært med på arrangementet.

Initiativtaker til bønnedagen er det internasjonale menighetsfellesskapet Eagles’ Wings, og også Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem (ICEJ) har arrangementet på sin liste over egne aktiviteter i 2014. I Jerusalem er bønnedagen lokalisert til Hulda Gate i sørveggen ved tempelhøyden, men folk oppfordres til delta hvor de er verden over. I 2011 ble det anslått at over 300 millioner kristne i 100.000 kirker i 175 land deltok. Første gang var i 2002.

I dag skriver den israelske avisen Haaretz på sin nettside at sjefrabbinerne Ashkenazi David Lau og Sephardi Chief Yitzhak Yosef mandag advarte mot arrangementet og også har bedt myndightene om å hindre at det går av stabelen. Avisen ser dette som et ledd i en kampanje fra rabbinernes side mot at jøder skal samarbeide med evangelikale grupper. Ifølge Haaretz er det ICEJ som er arrangør, og avisen skriver at denne organisasjonen «bringer sammen evangeliske kristne  fra Nord-Amerika som er entusiastiske støttespillere for Israel».

Uttalelse

I en uttalelse fra de ledende rabbinere står det følgende:

– Til våre jødiske brødre vil vi si: Slutt dere ikke til denne forsamlingen, hvis hensikt det er å hindre Israels sanne utløsning. I henhold til vår hellige Tora (de fem Mosebøkene, red.anm.) må vi holde oss borte fra dette arrangementet, og det er forbudt å slutte seg til dem på noen måte».

– Ubalansert

Haaretz tolker uttalelsen slik at rabbinerne har akseptert argumentasjonen til organisasjonen Rabbanei Derekh Emunah («Rabbinerne som støtter trosveien»), som består av flere rabbinere fra Gamlebyen i Jerusalem og religiøse sionistledere. Denne organisasjonen mener at at bønnedagen er å forstå som et misjonsframstøt. Gruppen har hengt opp plakater i Jerusalem der budskapet er at forsøk på å si at bønnedagen ikke er skadelig, er bevisst lureri fra misjonærer som forsøker å trekke til seg jøder og styrke Kirkens forhold til hellige steder i Gamlebyen. Plakatene er signert av prominente rabbinere som  Shlomo Aviner, Avigdor Nebenzahl og Simcha Hakohen Kook.

– Seremonien har til hensikt å skade jøder. Den innbyrdes respekten mellom religionene må opprettholdes på en måte som ikke er til skade for noen, og i dette tilfellet er ikke den balansen til stede, heter det i uttalelsen fra de ledende rabbinerne Ashkenazi David Lau og Sephardi Chief Yitzhak Yosef.

Norsk tur

Den norske avdelingen av ICEJ arrangerer tur til Israel i perioden 4.-15. oktober, i forbindelse med Løvhyttefesten, men Bønnedagen 5. oktober står ikke på programmet (det gjør det heller ikke for Si-Reiser, som setter opp tur i samme tidsrom). Direktør Dag Øyvind Juliussen i den norske avdelingen av ICEJ, forkortet IKAJ, sier til sambåndet.no at dette er mest av praktiske årsaker:

– 5. oktober er før vårt arrangement begynner, sier Juliussen.

Uten spesifikt å kommentere den aktuelle uttalelsen fra de ledende rabbinerne, viser IKAJ-direktøren til at den kristne kirke har vært preget av avvisning og fiendskap overfor jødene.

– 2000 år med forfølgelse av jøder fra kristne viskes ikke lett bort. Det er lang prosess for jøder og kristne å finne hverandre, sier Juliussen.

Direktøren mener imidlertid at uviklingen har vært positiv siden ICEJ hadde sitt første Løvhytte-arrangement i 1980. Da var det flere jøder i Jerusalem som reagerte negativt, men nå hilses de kristne velkommen av mange. I 2006 ble ICEJ invitert til å åpne et kristent kontor i institusjonen Yad Vashem, som blant annet rommer Holocaust-museet.

– Vi som er kristne, må se på den historiske konteksten. Rent umiddelbart tenker jeg at rabbinerne ser på bønnedagen som et kristent arrangment som vi får ta hånd om selv, sier Juliussen.

Dag Øyvind Juliussen legger til at arrangementet som ICEJ står bak i forbindelse med Løvhyttefesten, er anslått å tilføre den israelske økonomien 100 millioner kroner. I år reiser over 100 nordmenn på den norske avdelingens tur, om lag 40 flere enn i fjor.

 

 

Vyborghjelpen nådde nesten målet

/1 Comment/i /av

Nær 500 000 kroner ble samlet inn til hjelpearbeid i Russland i løpet av basaruken i begynnelsen av september. Nestleder Gudrun Longva i Vyborghjelpen er fornøyd med resultatet.

− Det er vi veldig fornøyd med. Vi var veldig nær målet, sier en glad Longva til sambåndet.no, på telefon fra Kreta.

I begynnelsen av september var det basaruke til inntekt for Vyborghjelpen. Det ble samlet inn mellom 470 000 – 480 000 kroner, ifølge Longva. Målet de hadde satt seg, var å samle inn 500 000 kroner. Pengene skal gå til de forskjellige prosjektene Vyborghjelpen har, som evangeliesentre, et barnehjem og lønn til diakon.

Støtte fra bygdefolket
− Det var ganske godt besøkte basarer. Bygdefolket møtte opp. Det er utrolig fint å få støtte i bygda. De trofaste holder på. Det er ikke lett å få folk til å arbeide med basar. Jeg vil gi masse ros og omtale til lokale folk. Det er de som gjør basar mulig. Æres den som æres bør, sier Longva.

− Noe spesielt som skjedde på basaruken?

− Det var god gammeldags basar med mat og kaffe. Folk koste seg. Så legger vi vekt på å ta i bruk gode lokale sangkrefter.

Hjelpesendingstur
Og ”basarkameratene” Jon Teigen, Jostein Mulelid og Johannes Stokke fra Vyborghjelpen deltok på alle basarene i løpet av uken og holdt innlegg og viste bilder fra Russland.

Den 10. november skal det være ny hjelpesendingstur til Vyborg og St. Petersburg. Pengene som er samlet inn, skal da overleveres.

− Fortsatt er det ledig plass. Det går buss fra Kristiansand, Bergen og Ålesund, forteller Gudrun Longva.

Sekulær ungdom styrkes på kristne folkehøgskoler

/0 Kommentarer/i /av

Sekularisert ungdom som har gått på en kristen folkehøgskole, mener de blir styrket som menneske av å møte et trosfellesskap. Det viser en studie utført av prest og lærer på Grenland folkehøgskole, Johan Lövgren. I studiet  har han undersøkt religiøs praksis ved Risøy, Nordfjord og Grenland folkehøgskoler. 97 prosent av elevene på de tre skolene […]

Sekularisert ungdom som har gått på en kristen folkehøgskole, mener de blir styrket som menneske av å møte et trosfellesskap.

Det viser en studie utført av prest og lærer på Grenland folkehøgskole, Johan Lövgren. I studiet  har han undersøkt religiøs praksis ved Risøy, Nordfjord og Grenland folkehøgskoler.

97 prosent av elevene på de tre skolene svarte på spørreundersøkelsen, og i tillegg har Lövgren både gruppe-  og dybdeintervjuet et utvalg av elevene.

På Nordfjord folkehøgskole er majoriteten av elevene bekjennende kristne, mens på de to andre er de fleste nøytrale eller spørrende.

– Mange av de er konfirmerte i kirken, men det er også humanetikere som har søkt seg til en kristen skole fordi skolen har en spesiell linje som er attraktiv. Det er spennende å se hvordan sekularisert ungdom reagerer i møtet med kristen tro, sier Lövgren til Kirke 18-30.

I studiet svarer ungdommene at de er glade for å ha blitt utfordret i løpet av året på folkehøgskolen.

– Alle elevene jeg intervjuet, også de som ikke tror, sa de ville ha valgt en kristen folkehøgskole igjen. Elevene sier at det kristne verdigrunnlaget for skolen har vært en positiv del av året, og alle opplever at de er møtt med respekt, sier Lövgren. KPK

Journalisten, lesten og oppdraget

/0 Kommentarer/i /av

Hvilken journalistikk skal medier som defineres som kristne, bedrive?

På denne plass i juninummeret drøftet jeg om det finnes «kristne medier» og noe som kan ligne en bibelsk modell. I dette nummeret (Sambåndet 09/14) vil jeg si noe om den praktiske journalistikken i et «kristent medium».

«Det blir vel ikke mye kritisk journalistikk på deg nå!» Spørsmålet, uttalt mer konstaterende enn spørrende, kom fra en bekjent. Han visste at jeg hadde jobbet mange år i sekulær presse før jeg begynte som medieleder og redaktør i ImF. Jeg hadde fått spørsmålet før, men syntes det var veldig interessant at også en kristen person forventet at (kristne) journalister skulle skrive kritisk – i betydningen tørre å sette søkelys på kritikkverdige forhold . Men han tvilte altså på at dette var mulig for meg i min nåværende stilling.

Forventninger

Det er en kjensgjerning at kristne medier av og til møtes med andre forventninger enn sekulære, og det kan være vanskelig for den enkelte journalist. Et par eksempler: I slutten av mai slo den kristne tv-stasjonen Kanal 10 alarm om økonomien og lot det skinne gjennom at kanalen sto i fare for å bli nedlagt. I løpet av tre dager kom det inn nesten 1 million i gaver. Vårt Land undersøkte saken og skrev (11. juni) at inntektene til den svenskeide tv-kanalen er i jevn økning og for eksempel doblet seg fra 2011 til 2012. Avisen stilte også spørsmål ved det kravet kanalen hadde vist til som utgangspunkt for bønnen om gaver. Et stykke ut i artikkelen avviste daglig leder Rigmor Holst å svare på flere spørsmål og forsøkte å avvæpne journalisten på denne måten: «Kristne aviser burde skrive mer om alt det positive som skjer». (I ettertid viser det seg at Kanal 10 hadde forklaringer å komme med, og at kommunikasjonen eksternt og intert ikke hadde vært den beste. Men det endrer ikke på forventningen som ligger i svaret fra Holst, slik det er sitert i Vårt Land, om at det ikke var nødvendig for en kristen avis å grave i dette.)

1. juli skrev Dagen om en panelsamtale om Israel i regi av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ). I reportasjen het det at panelet var «påfallende harmonisk». Journalisten vinklet saken på det som likevel skapte litt meningsbrytning, utsagnet fra metodistpastor Leif Jacobsen om at det fantes en form for naiv Israel-støtte (som svar på spørsmål fra debattleder Sten Sørensen). I et leserinnlegg i Dagen 8. juli framholdt så nevnte Jacobsen og Sørensen, samt IKAJ-direktør Dag Øyvind Juliussen, at panelsamtalen først og fremst kommuniserte enighet om solidaritet med Israel, og at «dette burde være hovednyheten for en avis som Dagen». Neste dag forsvarte Dagen-redaktør Tarjei Gilje vinklingen på en måte som også kan stå for min regning: «Journalistikken er nyhetssøkende i sin natur. Derfor prøver vi i pressen alltid å finne noen nye og interessante innfallsvinkler for å belyse et aktuelt saksfelt. (…) Dette var en journalistisk vurdering og sier ingen ting om hvorvidt Dagen er enig med den ene eller den andre av paneldeltakerne. Vår holdning til Israel kommer først og fremst til uttrykk på lederplass».  Samme Gilje skriver også i en leder 12. juli at «om vi mener at norske medier generelt underkommuniserer Israels sak, kan ikke svaret vårt (altså avisen Dagen, min anm.) være å underkommunisere palestinernes sak». Igjen støtter jeg ham fullt ut. Sambåndet understreket dette poenget gjennom ImF-forkynner Roald Evensens kommentar i augustnummeret om hva det vil si å være en venn av Israel.

UL i Kongeparken

Det er mye mulig at ikke alle vil være enig med meg i det følgende (nå kommer det ekstra eksemplet jeg lovet i papirversjonen av denne kommentaren), men jeg mener også at det i noen grad, og da med rimelighet, kan rettes andre forventninger til «kristne medier» enn til sekulære. Det gjelder i dekningen av kristne arrangement. 29. juli – 2. august i år gikk Ung Landsmøte (UL) av stabelen i Kongeparken på Ålgård, med flere tusen deltakere og NLM-Ung og ImF-Ung som arrangører. Vårt Land brakte to saker fra stevnet. Den første sto på trykk 2. august med tittelen «Millionshow om synd og frelse» (publisert på nett 8. august med endret tittel). Den handlet om pengebruk til lyd, lys og bilde. Neste sak kom i avisen 4. august og handlet om miljøtest av festivalen (kildesortering o.l.) (ikke publisert på nett). I papiravisa 8. august var det flere lesere som kritiserte Vårt Lands vinkling av dekningen av UL – for hvor var omtalen av det arrangementet faktisk dreide seg om? Her er jeg langt på vei enig med kritikerne, og jeg ber om å bli trodd på at det ikke har noe med at ImF-Ung var medarrangør. Isolert sett var det etter min mening ingenting galt med de to sakene Vårt Land skrev, men problemet ligger i at det var alt avisen skrev. Vårt Land inntok et slags astronautperspektiv til et arrangement innenfor avisens kjernefelt, og det mener jeg var kritikkverdig. Hadde man innledet dekningen med en sak som tok programmet og innholdet på alvor, ville teknikk- og miljøvinklingen vært interessante grep.

9. august svarer nyhetsredaktør Magne Henriksen i Vårt Land på kritikken av dekningen. Også han viser til at «vi tilstreber å finne nye, interessante vinklinger», men legger til: «Ofte lykkes vi med det, men iblant ikke. Mange ganger vil svaret på om vi lykkes eller ikke, være forskjellig fra leser til leser». Han forsikrer også at avisen tar kritikken om manglende vektlegging av innhold og program «på alvor», og at redaksjonen vil «ta med oss alle innspillene som er kommet rundt våre prioriteringer». Jeg oppfatter dette som et klokt svar fra Henriksen og en delvis innrømmelse av at her var det en rimelig forventning til avisen som ikke var oppfylt.

Sambåndet

Det jeg har lest om bladet Sambåndets første tid (fra 1899), har vært til inspirasjon for meg. Ifølge boken «Ordets folk» (Sambåndet Forlag, 1998) ble det bevisst valgt et avisformat, fordi Sambåndet ikke skulle være et rent oppbyggelsesblad, og bladet fulgte en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet. Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk (nynorskbruk ble regnet som opprørsk!).

Den linjen som altså går tilbake til Sambåndets røtter, er også den linjen jeg følger som redaktør. Det betyr at Sambåndets redaksjon skal jobbe profesjonelt med de saker vi tar opp. Redaksjonen består av fagutdannede journalister og grafikere, og – som eksempelvis en fagutdannet tømrer – skal vi gjøre jobben vår best mulig. Vi skal både velge riktig spiker og slå den riktig i. Det faktum at vi jobber i en misjonsorganisasjon kan ikke føre til at vi skal gjøre en dårligere jobb enn vi ellers ville gjort. Det betyr at noen kilder og/eller lesere, i og utenfor ImF, også vil kunne oppfatte våre spørsmål som nærgående og våre vinklinger (jevnfør eksemplene ovenfor) som uventede.

Stofftype

Det som vil skille et medium som redigeres fra et kristent ståsted, fra et sekulært, er typen saker som tas opp. For Sambåndet, som har en tydelig verdibasert organisasjon som utgiver, betyr det at spaltene domineres av temaer som angår Indremisjonsforbundet. Men her er spennet likevel stort, og i måten vi løser sakene våre på, skal vi tilstrebe å følge allmenne journalistfaglige og presseetiske prinsipper. Det er vår faglige lest, for å bruke skomaker-bildet fra tittelen. Særlig i retts- og kriminalreportasje skal enhver redaksjon vurdere om man har en aktverdig grunn for å publisere. Bibelens Vær varsom-plakat, Fil 4,8, sier det samme om alle sakstyper, og det skal vi merke oss. Når den aktverdige grunnen finnes, forbyr ikke Bibelen oss å ta opp ting som kan være vanskelige. I en organisasjon som er avhengig av gaver utenfra, er åpenhet sentralt.

Så hva svarte jeg min bekjent? At jeg mener vi bedriver verdifull journalistikk, som både er fagmessig og bidrar til å utfordre både innad og utad. Slik jeg oppfattet hans betydning av ordet «kritisk» der og da, er det ikke sikkert han lot seg overbevise. Men det er i alle fall viktig (som er en annen betydning av «kritisk»). Så skal den verdifulle journalistikken forberede oss på vanskeligere saker som måtte komme. For et Sambåndet som bare etterlater seg likegyldige skuldertrekk eller høflig applaus, ville ha vært både å forlate lesten og svikte oppdraget vårt overfor lesere og givere.

Når det gjelder selvkritikk, viser jeg til kommentaren «Samfunnsregnskap for Sambåndet i 2013» på sambåndet.no

Følg med – og delta i – diskusjon innlegget her

Ryddig kjøps-debatt

/0 Kommentarer/i /av

Men administrasjonen i Fjell kommune måtte tåle kritikk for dårlig kommunikasjon med både kommunestyre og naboer.

Fjell kommune sine planer for ImF-bygget er å etablere seks boliger for mennesker som sliter med rus- og psykiatri. I tillegg ønsker de to korttidsplasser, dagsenter og kontorfløy. Planene har møtt motstand i nabolaget og Bildøy Bibelskole, som er eid av ImF, er en av flere som har sendt bekymringsmelding til kommunen.

Da saken var oppe til behandling i kommunestyret i vår, ble den utsatt. Begrunnelsen var manglende alternativ og for mange ubesvarte spørsmål. Det var derfor på forhånd knyttet seg stor spenning til debatten og utfallet av denne under torsdagens kommunestyre.

Høyre med nøkkelen.
Det var på forhånd ventet at Arbeiderpartiet, som er det nest største partiet med 10 representanter, ville stemme for å kjøpe bygget. De ville få følge av 3 av 4 i KrF og Sv sin ene representant og noen enkeltstemmer i tillegg. Sotralista (6) og Frp (7) var derimot ventet å stemme mot (med unntak av noen enkeltrepresentanter). Spenningen handlet derfor mest om hva ordførerpartiet Høyre, med sine 13 representanter, hadde landet på. Det var også dette partiet som sto bak forslaget om utsettelse på møtet i juni.

Da gruppeleder Tom Georg Indrevik tok ordet, var det derimot fort klart hvilken vei vinden blåste i saken. Han presenterte et justert forslag som blant annet innebar å fjerne kjøpesummen fra vedtaket og legge fullmakten for å gjennomføre kjøpet til rådmannen, ikke til formannskapet.

Kritikk av prosess
Indrevik rettet også kraftig skyts mot prosessen og informasjonsflyten i saken.

– Vi skal ha respekt for de svake gruppene som trenger hjelp, men vi skal også ha respekt for de øvrige innbyggerne i kommunen. Der må vi ta selvkritikk helt fra starten. Det er ikke ofte vi gruppeledere kalles inn til gruppemøte i hui og hast en mandag slik det skjedde i denne saken, sa han.

– Derfor synes jeg pausen kommunestyret vedtok i vår var helt nødvendig og helt på sin plass. I etterkant vil vi blir målt i hvordan vi kommuniserer med de involverte og hvilken dialog vi har med innbyggerne på Søre Bildøy. For det er ikke til å stikke under en stol at uvitenhet skaper frykt så jeg forventer, og tror også at vi får, god kommunikasjon og jevnlige dialogmøter framover, poengterte Indrevik.

Hvem er nabolaget?
Essensen i vårens og sommerens debatt har handlet om hvorvidt et byggefelt er beste stedet å legge ROP-boligene som nå planlegges. Flere av kveldens debattanter mente det var en avsporing å la hensynet til naboer telle mer enn denne gruppens store behov for hjelp gjennom egen bolig. De pekte på at den såkalte Nimbus-problem, Not in my backyard – ikke i min bakgård, alltid vil være en utfordring i slike prosjekter.

– Derfor må vi spørre, hva er spesielt med Søre-Bildøy? Noen steinkast unna ligger noen kommunale boliger med noe av samme problematikken. Noen hundre meter andre vegen er det en bibelskole med hundre ungdommer som helst skal frelse verden og ikke alltid har like gode grenser for hvordan de gjør dette. Den situasjonen er det viktig at vi tar inn over oss, sa KrF-representant Johnn Hardang.

– Beste alternativ
Likevel støttet han helhjertet opp om innstilingen for et kjøp.

– Takk til administrasjonen for den grundige jobben som er gjort i sommer. Nå vet vi mye mer og vi kan gjøre et trygt valg, sa Hardang, som uttrykte sin støtte på denne måten:

– Endelig. Endelig har vi en sak der vi kan gi et botilbud til denne gruppen som så sårt trenger hjelp.

Partikollega og varaordfører Odd Bjarne Skogestad støttet også forslaget om å kjøpe ImF-bygget, men pekte samtidig på utfordringene som venter i nabolaget

– Vi har som kommune og administrasjon en utfordring med å utvikle en god og grundig kommunikasjon med nærmiljøet på Bildøy. Det blir viktig at det blir gjort på en god og skikkelig måte. Vi står foran et tiltak som skaper usikkerhet og som vi ikke skal male rosenrødt. Alt vil ikke gå på skinner, vi skal være realistiske og ta utfordringene på alvor. Men gjør vi det og tar vi inn over oss opplegget som er skissert, så tror jeg dette vil være det beste tilbudet her i kommunen. Og det er absolutt på tide, sa Skogestad.

Følte seg mindreverdig
En av representantene som talte mot kjøp var Sotralistas Jan Utkilen,

– Vi er helt enige om behovet for slike boliger, men det er ikke det denne debatten handler om. Det vi skal ta stilling til i dag, er kjøpet av en eiendom, sa Utkilen, som gav uttrykk for at han følte seg stemplet som lite omsorgsfull og mindre anstendig når han ikke ønsket å kjøpe ImF-bygget.

Han leverte i stedet et forslag om å etablere boligene ved helsesenteret på Blombakkene, ett av de 4 andre alternativene som var utredet. Forslaget falt senere med 13 mot 29 stemmer.

– Ikke sak for oss
For ImF var det først i siste runde av forhandlingene i vår at det ble kjent hvilke planer kommunen har for ImF-bygget. At naboene har protestert, deriblant Bildøy Bibelskole, har likevel ikke påvirket salgsprosessen.

– Vi har stor respekt for at naboene, inkludert skolen vår, har betenkte tanker om kommunens planer for huset, men det må nesten kommunen svare for. Vårt utgangspunkt er at vi har forsøkt å selge bygget i lang tid for på den måten være med å realisere etableringen av Straume Forum, sier Heggen.

Også Atle Våge i Straume Forum og Brattholmen bedehus, er forsiktig med å mene noe om kommunens planer.

– Vår relasjon er til ImF som selger. Hvem de velger å selge til, er ikke en sak for oss, sier han.

Fjell kommune sier ja til kjøp

/0 Kommentarer/i /av

Men kommunen ønsker å prute på prisen.

Med 28 mot 14 stemmer vedtok kommunstyret i Fjell kommune at kommunen skal kjøpe ImFs adminstrasjonsbygg. Men det endelige forslaget hadde en noe annen formulering enn det opprinnelige forslaget fra administrasjonen.

Kjøpssummen på 18 millioner ble, etter forslag fra Høyre, fjernet fra selve vedtaket.

– Ja, vi har vedtatt kjøp, men vi har tatt vekk selve prisen på 18 millioner. Det betyr at vi ønsker å gå i dialog med selger om prisen, sier Tom Georg Indrevik, gruppeleder for Høyre.

Begrunnelsen er at et bygg som har lagt ute for salg i over et år, bør ha rom for prisdiskusjon.

– Vil det si at dere ikke kjøper uten en redusert pris?

– Vi forventer at prisen blir lavere enn det som er satt, men det skal vi ta i en dialog med selger.

Ikke fullmakt.
ImFs administrasjon kan derimot ikke love at kommunens ønske blir innfridd.

– De er fri til å ønske en forhandling om pris, men et nytt og lavere bud må opp i forbundsstyret, og da kan Fjell kommune risikere at vi ikke respekterer, sier administrasjonsleder Anja U. Heggen.

Hun får støtte fra generalsekretær Erik Furnes:

– Vår forpliktelse til å selge til kommunen opphører dersom de byr under 18 millioner. Derfor kan vi selge til annen byder ved lavere bud, sier Furnes.

Ordfører Eli Berland, også hun fra Høyre, understreker at vedtaket ikke forutsetter en prisreduksjon.

– Nei, men vi ønsker ikke å binde oss til prisen på 18 millioner. Det viktigste er uansett at vi har vedtatt å kjøpe, sier Berland.

Viktig skritt videre.
Forutsatt at man kommer til enighet om pris, betyr kommunestyrets vedtak at ImF har finaniseringen på plass til å kjøpe andre etasje i nye Straume Forum. Dermed kan det nye bedehuset til Brattholmen indremisjon bli en realitet.

Alte Våge, styreformann i Brattholmen bedehus, er også lettet og glad for vedtaket torsdagens vedtak.

– Nå kan vi gå videre med anbud for betong-arbeid og vi vil dermed være et langt steg nærmere et nytt bedehus. Hvor raskt framdriften blir er derimot vanskelig å si akkurat nå, sier Våge.

Dagens vedtak om kjøp innebærer heller ikke at ImF må flytte ut på dagen.

– Vi har allerede hatt en dialog med kommunen om dette og er trygg på at vi skal få til en smidig overgang for alle parter inntil nye lokaler i Straume Forum står klart, sier Anja U. Heggen.

 

Populære folkehøgskoler

/0 Kommentarer/i /av

Flere folkehøgskoler har ventelister på enkelte linjer, og mange elever søker på flere folkehøgskoler.

En kartlegging av søkertall, elevtall og økonomi viser at de fleste folkehøgskolene går godt.

Borgund Folkehøgskole har utvidet kapasiteten for å kunne ta imot flere elever. Skolen hadde 390 søkere og har plass til 110 elever, men har tatt opp 114 elever. Ved Nordhordland Folkehøgskole har de tatt opp 170 elever i år og de hadde 600 søkere. Folkehøgskolen Sørlandet har tatt inn 132 elever og således sprengt internatkapasiteten. Skolen hadde 517 søkere, som er rekord. Også Molde Folkehøgskole har fullt belegg. I fjor hadde skolen 120 elever. I år var det 406 søkere og 124 av disse har begynt på skolen.

Flotte tall
– Vi driver og tilpasser bygninger og kontorer for å kunne ta imot de ekstra elevene. Linjene med reiser til Australia og USA er mest populære, forteller rektor Sven Wågen Sæther ved Borgund folkehøgskole.

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan også vise til fullt elevtall i mange år.

− Det er mange som søker på flere folkehøgskoler. De mest populære linjene hos oss er reiselinjene, sier Wiig Andersen.

Han tror mange av de som ikke fikk plass ved Nordhordland Folkehøgskole ender opp på andre på andre folkehøgskoler.

− Vi bare gleder oss over de flotte tallene. Jeg har inntrykk av at mange søker på flere folkehøgskoler. Heldigvis for oss er det mange som har valgt oss, sier en fornøyd økonomileder Åse Orten ved Molde Folkehøgskole.

Idrett/Australialinjen er mest populær. De ti årene Orten har vært ansatt på skolen, har hun registrert en stigende kurve.

God økonomi
Også økonomi- og administrasjonsleder Ingolf Harkestad ved Folkehøgskolen Sørlandet, er veldig fornøyd med elevtallet.

− Vi får tilskudd per elev og elevene betaler for å bo her. Så vi har god økonomi. Det gjør det mulig for oss å ha kontinuerlig vedlikehold og renovering av bygningene, sier Harkestad.

Skolen har venteliste på de mest populære linjene, Datamedia, Globalt Fokus og Helse og Velvære. Venteliste har det også vært på Molde folkehøgskole.

Nedgang
I motsetning til de andre folkehøgskolene har Høgtun folkehøgskole en nedgang i elevtallet. I år er det 74 elever som har begynt på skolen, mens det i fjor var 91 elever som startet. Da var det nesten fullt. Assisterende rektor Einar Hals nevner to årsaker til nedgangen.

− I år har vi gjort noen større endringer. Vi opprettet en ny linje, en futsallinje (innendørs fotball), men fikk nesten ikke søkere og fikk ikke startet opp. I tillegg ble det heller ikke noe av internasjonal linje på grunn av sviktende søkning og at man ikke fikk visum. Der mistet vi 13 elver.

Idrettslinjer som Pudder Japan H2O og MaxPuls, er de mest populære linjene ved skolen.

− Halvårsregnskapet viser også et overskudd så langt i år, men på grunn av nedgang i elevtallet, vil det antagelig bli mindre overskudd i år. På grunn av ledig kapasitet tenker vi oss to halvårslinjer etter nyttår, en i idrett og en i friluftsliv, sier Hals.

Les også: Sekulær ungdom styrkes på kristne folkehøgskoler

Strever med økonomien

/0 Kommentarer/i /av

Flere av skolene ImF eier, har nedgang i elevtallet, som igjen vil si mindre i statstilskudd og strammere økonomi.

Friskolenes økonomi er avhengig av elevtallet, siden de får statstilskudd per elev. En ringerunde til skolene som ImF eier, viser at flere av skolene sliter med å gå i balanse. Situasjonen er kritisk for KVS Bygland. Det var 100 søkere til skolen, og 51 av disse har tatt imot skoleplass. Skolen har plass til 80 elever. I fjor var det 120 søkere og 69 som tok imot skoleplass.

En skole som sliter.
− Elevantallet betyr veldig mye for økonomien, for vi får jo mer i statstilskudd med flere elever. Økonomisk er det svært vanskelig. På sikt kan vi ikke drive så lenge med så få elever. Vi må få opp elevtallet for å drive godt, forteller rektor Tor Inge Askeland.

Foreløpig er ikke nedleggelse noe tema.

− Vi som jobber her, er innstilt på å drive videre fremover. Elevene vi har, fungerer godt. Det er et godt skolemiljø, og vi hadde en kjempegod skolestart. Vi mener vi har et bra tilbud, sier Askeland.

− Hvor mange elever må dere ha for å gå i balanse?

− Vi har budsjettert med at vi må ha 60 elever for å gå i balanse.

For KVS Lyngdal ser det bedre ut. Rektor Ståle Andersen har tatt imot 305 elever dette skoleåret, som vil si at det er omtrent fullt. Det var til sammen 600 søkere til skolen, og av disse hadde 415 KVS Lyngdal som førstevalg.

− Økonomisk ser det greit ut. Vi har tatt inn flere elever enn i fjor, og det betyr mer i tilskudd. Men vi holder på med utbygging. Der er det usikkert om vi klarer å holde budsjettene. Så er jeg spent på om regjeringen vil komme med kapitaltilskudd, sier Andersen.

Nedgang.
Både Møre barne- og ungdomsskole og Danielsen ungdomsskole Haugesund har opplevd nedgang i elevtallet i år. Møre barne- og ungdomsskole har i år 86 elever mens den har plass til 100. Tidligere har det vært 100 som har takket ja. Ifølge rektor Knut Einar Tokheim har klassene på ungdomstrinnet færre elever enn normalt. I høst er det 15-20 elever på ungdomstrinnet, mens det har vært opp imot 25 elever.

− Vi går i balanse, men vi har budsjettert med 100 elever. Nå har vi færre elever og færre tilsatte, sier Tokheim.

Danielsen Ungdomsskole Haugesund hadde 79 elever i fjor. I år er det 75 elever som har tatt imot skoleplass der. Erfaringsmessig tror inspektør Gunnstein Koch at det fremdeles kan bli noen flereelever.

− Færre elever betyr at det blir mindre inntekter også. Samtidig har vi lavere kostnader nå som vi er kommet over startfasen. Derfor vil det økonomiske resultatet bli bedre i år, sier Koch.

I oppstartsfasen.
Molde Friskole utvidet i fjor til også å ha barnetrinnet. Den har i år 54 elever, som også var søkertallet, fordelt på 1.-10. klasse. Skolen har plass til 60 elever.

− Vi får penger fra tilskuddsordningen og skolepengebetalingen. Økonomisk er det ikke kritisk, sier vikarierende rektor Synnøve Risan. Hun kan ikke oppgi noe tall for hvor mange elever skolen må ha for å gå i balanse, men det har vært budsjettert med at skolen klarer å drive med 60 elever.

Laila Eidsheim er rektor ved en skole som fortsatt er i oppstartsfasen, Danielsen Ungdomsskole Frekhaug. Skolen går inn i sitt tredje år. Dette skoleåret begynte det 132 elever, og det er 18 ledige plasser.

− Vi får mindre i tilskudd siden vi ikke har full skole, men vi klarer å fortsette. Stadig får vi telefon fra folk som ringer for å høre om vi har ledig plass. Så det kan hende vi får inn flere elever utover høsten.

Mange investeringer.
Danielsen Ungdomsskole Osterøy viser motsatt tendens. Der er det ventelister for 8. og 9. klasse, mens det er noen ledige plasser i 10. klasse. Økonomien er veldig bra.

− Vi har hatt fullt hvert år. Vi har bare eksistert i tre år. Det var dyrt å komme i gang, men nå er vi i balanse, sier rektor Jostein Fossmark.

Skolen har totalt 84 elever og plass til 90. I år er det flere elver i 10. klasse enn i fjor.

− Vi har planer om utbygging, men ikke utvidelse av elevtallet. Den store utgiften vår er drift og bygg, sier Fossmark.

Danielsen Ungdomsskole Karmøy startet opp i fjor med to 8. klasser med til sammen 54 elever. I år har skolen utvidet med to nye klasser. Det er 62 elever i 8. klasse og 50 elever i 9. klasse. I 8. klasse er det venteliste, mens det i 9. klasse er ledig kapasitet. Der kan man ta opp 60 elever.

− Det har vært en kjempestart. Vi er takknemlige for den gode responsen og elevtilgangen som vi har fått. Å starte opp en ungdomsskole medfører mange investeringer, og fulle klasser vil være viktig fremover for økonomien, forteller rektor Jostein Skartveit.

Åpner for færre bedehus i Nordre Fjell

/0 Kommentarer/i /av

Det kan gå mot et eller to hovedbedehus i Nordre Fjell. Tanken ble i alle fall luftet da representanter for sju bedehusforsamlinger i området var samlet.

I Nordre Fjell forsøker man å gjøre noe med at det er nedgang i aktiviteten på bedehusene. Mandag 15. september var det inspirasjonssamling på Ågotnes bedehus hvor representanter fra bedehusene i området var invitert for å snakke om mulig sammenslåing av bedehus og samarbeid mellom bedehusene. Bakgrunnen er at Knappskog bedehus er solgt og samlokalisert med Ågotnes bedehus.

Behov for nytenkning
I innledningen til samtale kommer Johnn Hardang inn på behovet for nytenkning i bedehusland:

− Hva ber Gud oss om å gjøre? Hva er veien videre for bedehuslandskapet på Nordre Fjell, spør han og fortsetter:

− Det har skjedd dramatiske forandringer de siste 20 årene. Vi er midt i folkehavet, men vi snakker oftere om nedleggelse enn om utbygging, slår han fast.

Hardang lufter tanken om det er mulig å ha mer av dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd på bedehuset.

Kurt Urhaug i Sotra Indremisjon er enig med Hardangs forslag om at det bør satses på et eller to bedehus som områdets hovedforsamling:

− Jeg tenker at vi må samles, og at vi må ha et bedehus som hovedforsamling, sier han.

Hvilket bedehus det skal være, blir ikke tatt opp av deltakerne på inspirasjonssamlingen.

− Færre bedehus er en positiv og dristig måte å tenke på. Salget av Kappskog bedehus var ikke defensivt. Ågotnes er en bedre lokalisering, mener Hardang.

Viktig barnearbeid
Det som går igjen når representanter fra de forskjellige bedehusene gir en oppsummering av hva som skjer av aktiviteter på de forskjellige bedehusene, er at man sliter med å rekruttere nye, særlig barn og unge. Som representant fra Angeltveit bedehus, Willy Landro, sier:

− Det viktigste er å få opp barnearbeidet. Vi bygger ikke bedehus gjennom barnearbeid. Barnearbeid er flott og har sin egenverdi, men utfordringen er å få den ene barnefamilien som har bedehuset som sin forsamling. Familiearbeid må inn i forsamlingen.

Barnefamilier
Barne- og ungdomsleder Andreas Evensen i Midthordland Indremisjon er også invitert på inspirasjonssamlingen, som representant for de unge.

− Skal vi ha tak i barnefamiliene, kan vi ikke bare ha kveldsmøter. Vi må tenke helhet. Familiene kan vi samle kl. 11.00 søndag formiddag. Mange unge har heller ikke den samme tilknytningen til misjonsorganisasjonene som den eldre generasjonen har. Man kan få inntrykk av at hovedfokus er på bedehuset. Men hovedfokuset bør være på at mennesker blir frelst, og ikke på bedehuset. Vi er Guds folk som trenger å møtes, og til det må vi også ha et sted å samles, sier han.

De unge
En annen representant for de unge, Olav Hardang, svarer slik på spørsmål fra sambåndet.no om hva som skal til for å få de unge til å komme på bedehuset:

− Det er vanskelig å få unge til å komme til små forsamlinger. Det er mye enklere å gå i store forsamlinger der det er mye folk, enn å gå i små forsamlinger med få folk og jobbe der for å få flere med. I store forsamlinger kan man være anonym. Det er ikke så lett i små forsamlinger.

Han nevner de felles bibeltimene en gang i måneden som bedehusene i Nordre Fjell allerede samarbeider om, som et eksempel på et arrangement det ikke er lett å få unge til å komme på. Det er en høy gjennomsnittsalder på de som kommer.

Samarbeid
Nettopp barne- og ungdomsarbeid er et av områdene som Hardang foreslår at bedehusene kan samarbeide om ved å ha felles arbeid.

Andre aktuelle områder for samarbeid er felles bibelkvelder som allerede er i gang, og felles bønnemøter og møteuker.
Det som konkret kommer ut av inspirasjonssamlingen, er enighet om å samles igjen i november på en ennå ikke fastsatt dato.

− Initiativet er veldig positivt. Jeg håper det er begynnelsen til et fruktbart samarbeid, konkluderer en av deltakerne.