Nettmøte: Hva nå, KrF?

/0 Kommentarer/i /av

Tirsdag 1. oktober, mellom kl. 20 og 22, åpner det aller første nettmøtet på sambåndet.no. Det vil handle om den politiske situasjonen, og du kan stille spørsmål allerede nå.

Karl Johan Hallaråker (bildet), sentralstyremedlem i KrF og tidligere generalsekretær i ImF, har vært med på å fatte de viktige beslutningene om hvordan KrF skulle stille seg til en borgerlig regjering. Han svarer på spørsmål sammen med redaktør Tarjei Gilje i Dagen, som har kommentert valget og situasjonen etterpå.

DU KAN ALTSÅ SENDE INN SPØRSMÅL ALLEREDE NÅ VED Å FYLLE UT SKJEMAET NEDENFOR, og svarene vil komme «på direkten» tirsdag kveld fra kl. 20.

– Hvorfor ville ikke KrF gå i regjering? Hva har partiet oppnådd i samtalene de siste dagene? Vil partiet nå være åpent for «frieri» fra Ap? Hva ligger det i at det er inngått en samarbeidsavtale? Spørsmålene er mange, og nå har du sjansen til å få svar på dem!

 

[nettmote id=»24596″ template=»questions»]

Klar for bibeltest?

/0 Kommentarer/i /av

1. oktober går fristen ut for å melde seg på årets Salomokonkurranse.

Salomokonkurransen er en bibelkonkurranse for barn og unge som går i 5. til 10.klasse. Det er en kunnskapskonkurranse hvor temaene er hentet fra Bibelen. Selve formålet med arrangementet er å oppfordre barn og unge til å lese mer i Bibelen.

– Alle barne- og ungdomslag i ImF-Ung og NLM får invitasjon til å være med i konkurransen. En del skoler som har tilknytning til ImF og NLM, blir også invitert med, men organisasjonstilhørighet er ikke et krav for å være med i denne konkurransen, sier Bjarte Vesetvik, Salomokonsulent i ImF-UNG.

Salomokonkurransen har tre innledende runder hvor alle påmeldte lag er med, de tre beste lagene i hver av aldersgruppene kommer til finalen. Avviklingen av hver runde foregår lokalt i kretsene.

– Salomokonkurransen legger til rette for at alle lag skal få være med. Vi sender ut epost med bibeltekstene som er aktuelle før hver oppgave. For de gruppene som ikke har e-post, vil få tekstene tilsendt i posten, sier Vesetvik i en e-post til Sambåndet.

– I år håper vi på flere barne- og ungdomslag med i konkurransen. Skolene har en tendens til å dominere konkurransen, og i år har vi jobbet litt ekstra for å få kretsene våre til å melde på lokallag. Men vi har forståelse for at skolene dominerer, de møtes gjerne hver dag, mens lagene kanskje møtes bare to ganger i måneden, forteller Vesetvik.

Påmeldte lag konkurrerer mot hverandre i to aldersgrupper, 5.–7. klasse og 8.–10. klasse. Hvert lag må bestå av tre deltakere. Finalen er i år på Molde bedehus, 26. april 2014.

PS: Fristen for påmelding er utsatt noen dager og det vil derfor fortsatt være mulig å hive seg med.

1

KVS-Bygland taper millioner på lavt elevtall

/0 Kommentarer/i /av

- Et brutalt fall i elevmassen fører til et uvanlig år, sier skoleinspektør Odd Ivar Aasen.

KVS-Bygland pleier å ligge stabilt på mellom 70 og 80 elever, men i år ble det brudd i den trenden. Syv elever møtte ikke opp til skolestart, dermed startet skolen opp med bare 64 elever. Dette fører til et økonomisk dårlig år for skolen, som allerede har måttet kutte i antall stillinger, og det gir skolen et inntektstap på nesten to millioner kroner, ifølge Aasen:

– Hver elev gir oss en statsstøtte på mellom 120 000 og 150 000 kroner, i tillegg kommer inntektstap fra internatutleie. Dette blir mellom 1,5 og 2 millioner kroner som vi ikke får til skoledrift i år.

Ifølge Aasen er det vanlig at skolen enten vinner eller taper to-tre elever hvert år rundt skolestart. Dette fordi KVS-Bygland starter elevinntaket i mai mens de offentlige skolene ikke åpner inntaket før i midten av juli. Aasen mener dette fører til at enkelte elever heller vil gå for det offentlige tilbudet enn det tilbudet KVS-Bygland kan tilby. Noen elever slutter også på KVS-Bygland hvis de får plass på den offentlige skolen etter å ha stått på venteliste i noen uker.

Elevflukt
De syv elevene som ikke møtte opp til skolestart, kom på toppen av allerede lave søkertall. De mørke tallene ble kjent for skolens ledelse allerede i mars, og arbeidet startet da med å løse de økonomiske problemene. I alt har mellom 2,5 og 3 årsverk blitt kuttet siden den tid. Skolen valgte å løse det ved frivillige permisjoner, ved at folk sa seg opp og ved å slå sammen elevklasser.

– Vi har som et mål å komme opp på rundt 90 elever og da ønsker vi å beholde de ansatte som allerede er her i dag, sier rektor Tor Inge Askeland og fortsetter:

– Vi er klar over at hvis vi ikke hadde funnet frivillige løsninger, så måtte vi gått til oppsigelser. Heldigvis var ikke dette nødvendig denne gangen.

Elevtallet har i løpet av de første ukene av skoleåret økt, fordi to nye elever har søkt på skolen og kommet inn. Aasen kan fortelle at skolen har en utadvendt markedsføringsplan og jobber hardt for å kunne gi et fristende tilbud til dagens elever:

– Elevene trives godt, og vi har erfart at skal en trekke nye elever, så er det viktig å kunne være en god skole. Et godt inntrykk av skolen fører til flere elever, og dette jobber vi for å kunne tilby elevene våre.

Skolen er i dag godkjent for mellom 140 og 160 elever, men har kun 85 internatplasser. Skolen kan ta imot opp mot 90 elever i dag.

 

LES OGSÅ:
Bildøy taper også store summer på elever som ikke møter
Rekordstart i Molde

Studentflukt fører til tap også for Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy bibelskole meldte til Sambåndet i vår at skolen kom til å få over 90 studenter ved skolestart, men etter sommerferien var det kun 81 av dem som møtte opp.

– Dette fører til noen økonomiske konsekvenser ved at vi får lavere statstilskudd, sier konstituert rektor ved bibelskolen, Aud Karin Kjølvik.

Mange sa nei
Bibelskolen på Bildøy endte opp med elleve færre studenter etter skolestart i august enn hva tallet på studenter som hadde tatt i mot plassen var i vår, og det var dette som avgjorde at skolen ikke fikk fylt opp alle plassene den er godkjent for. Skolen har registrert en ny trend hvor flere studenter bekrefter plassen en får tilbud om, for å være sikret skoleplass, men ofte hopper av når andre tilbud begynner å komme inn. Grunnen til at studenttallet sank er ifølge Kjølvik at enkelte av de studentene forandret planene og ville heller starte rett i studier eller fikk fast jobb. Men skal vi tro Kjølvik, så er ikke elevreduksjonen en krise, i år:

– En sjettedel av internatkapasiteten vil gjennom hele året ligge nede fordi vi driver med oppussing av internatene. Derfor er studenttallet i år akkurat passelig. Men til neste år satser vi på en økning på ti elever, slik at vi når et studenttall på over nitti.

La ned linjefag
Aud Karin Kjølvik legger vekt på at skolen satser stort og ønsker å gi studentene et bedre tilbud, selv om en million kroner i tapt statsstøtte gir mindre handlingsrom. Blant fører det til mindre penger på linjene. Medielinjen Film & TV er i år lagt på is og eksisterer i dag kun som et fordypningsfag under disippellinja.

– Vi ønsker å tilby ungdom muligheten til å kunne fordype seg i Guds ord, i et godt fellesskap og med gode studielinjer. Hva Film & TV-linja angår, så har ikke styret sett på den saken ennå. Vi måtte gjøre noen grep på grunn av få søkere, og for å ikke legge linja ned helt, så ble den ført sammen med disippellinja. Hva som skjer til neste år, har vi enda ikke sett på. Enten blir det en egen linje, eller så forblir den et fordypningsfag under disippellinja.

 

LES OGSÅ:
Elevflukt skaper millionkrøll for KVS Bygland
Rekordstart i Molde

Molde mangedoblet elevtallet

/0 Kommentarer/i /av

Molde friskole, tidligere Romsdal ungdomsskole, har snudd trenden med få elever, dårlige søkertall og nedleggingsspøkelse i nakken. Nå har elevtallet gått opp med 36.

Med 50 elever og 16 ansatte er dagliglivet snudd på hodet for Molde friskole. For bare et år siden var elevtallet på 14, og det var bare 6 ansatte ved skolen. Økonomien gikk nesten ikke rundt, og med så få elever, var det vanskelig å få til levedyktig skolemiljø.

– En merker det kjempegodt at vi har mange flere elever på skolen nå enn i fjor. Vi var på vei mot konkurs, og det hadde ikke gått særlig mye lenger med så få elever. Det er godt med mange nye elever, miljøet på skolen preges av det. Vi ser lyst på framtiden. Skolen har virkelig fått bønnesvar med tanke på elevtallet, og en ser det på alle de dyktige og kvalifiserte lærerne som jobber her nå, sier rektor på skolen, Jeanette Vesetvik.

Vellykket redningsaksjon
Skolen får, på lik linje med andre ideelle og private skoler, økonomisk støtte per elev. Økt antall elever fører til økt inntekt for skolen, noe som har blitt brukt på å forbedre lekeplassen utenfor. Egen PC til alle elever fra 1. til 10. trinn har også stått på innkjøpslisten. Kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, som også er nestleder i skolestyret til Molde Friskole, Arild Ove Halås, forteller i en epost til sambåndet.no i august at:

– Tidenes snu- og redningsoperasjon har vist seg svært vellykket. Dette er kjekt. I praksis har vi nok lansert en ny skole.

LES OGSÅ:
Elevflukt skaper millionkrøll for KVS Bygland
Og Bildøy taper også store summer på elever som ikke møter

Arbeidet med å relansere skolen startet for alvor i vinter da Jeanette Vesetvik fikk jobben som rektor, en stilling hun tiltrådte 1. august 2013. Skolen forandret navn, og den har nye nettsider og helt ny profil. Noe av det skolen har satset på, er valgfag. Fra skoleåret 2013/14 er det nemlig mulig med studietur til Øst-Europa hvor skolen vil ha tett samarbeid med frivillige hjelpeorganisasjoner.

Den beste skolen i Molde
– Vi skal arrangere en studietur til Øst-Europa hvor vi sammen med Ungdom i Oppdrag skal ha vår egen hjelpesending. Vi skal reise til et dagsenter og dele ut ting vi har samlet inn her hjemme. Dette ønsker vi å gjennomføre for å bevisstgjøre elevene våre på hvor godt vi har det. Kanskje det er med på å bidra til at ungdommene viser mer takknemlighet for hva vi har, sier Vesetvik og fortsetter: Vi skal reise dit i april 2014, og planen er å ta med seg 9. og 10. klasse. Turen vil bli arrangert annethvert år. Alle planene er ikke helt klare ennå, men resten kommer vi ut med de neste ukene.

Den nye skolen har ikke som mål å lage en boble for de kristne elevene i Møre og Romsdalen, den ønsker å være en skole for alle. Den beste skolen i Molde. Og rektor viser til reklame i Molde kino for å få flere søkere.

Barneskole
– Vi har blitt mer kjent i «by’n» og har fått mange gode tilbakemeldinger fra elever og foreldre om at dette var et godt alternativ og at elevene trives. Vi er også fornøyd med å få i gang en barneskole her, godkjenningen kom ikke før langt ut i april. At vi har både dyktige ansatte og så mange elever på barnetrinnene var ikke en selvfølge, sier rektoren.

Vesetvik forteller at arbeidet rundt en barneskole på Molde Friskole har pågått lenge, og skolen har jobbet bevisst med markedsføringen og framsnakket en barneskole som kanskje kommer.

– Vi trodde på at dette skulle vi klare. Vi håpte det i hvert fall veldig sterkt, og vi klarte det, sier Vesetvik.

Elevtallet på barneskolen er 31. Ungdomsskolen har 19 elever.

 

Advarer biskopene

/1 Comment/i /av

Ledere for 12 landsomfattende kristne kirker og organisasjoner ber bispemøtet avvise forslaget om kirkelig vigsel av mennesker av samme kjønn.

– Enhver annen konklusjon vil få alvorlige økumeniske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt, skriver lederne i et brev til det ekstraordinære bispemøtet (se faktaboks) som var 6. september.

I tillegg til Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon står disse bak brevet: Norsk Katolsk Bisperåd, de skandinaviske menighetene av Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen i Norge, Frelsesarmeen i Norge, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Det Norske Baptistsamfunn, De Frie Evangeliske Forsamlinger og Misjonsforbundet.

– Avsenderne har en historisk bredde. At så mange stiller seg bak, viser hvor viktig vi vurderer at dette er, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Flertall for medvirkning.
Seks av ni medlemmer i Bispemøtets samlivsetiske utvalg mener at kirken kan medvirke ved inngåelse av likekjønnet ekteskap. En av problemstillingene er hvordan kirken skal forholde seg til homofile som ønsker å gifte seg i kirken eller få en kirkelig velsignelse.

Brevskriverne understreker at alle mennesker har samme verdi uavhengig av seksuell legning og alle andre ulikheter.

– Det er likevel svært problematisk når en i sin antidiskrimineringsiver går så langt at en opphever den etiske og juridiske forskjell på biologisk fruktbare og ufruktbare seksuelle relasjoner. Det har omfattende konsekvenser både sosialt, kulturelt og religiøst, skriver de 12 lederne.

Ekteskapsloven.
De viser til at det i andre tilfeller ikke oppfattes som diskriminerende når relevante forskjeller legges til grunn for ulik juridisk status. Derfor mener de at endringen i ekteskapsloven var «en unødvendig og uheldig» konsekvens av bestrebelsene for å motvirke diskriminering av homofile.

– Ekteskapslignende relasjoner mellom mennesker av samme kjønn er uforenlig med bibelsk virkelighetsforståelse. Dette har alltid vært den felleskristne forståelse av ekteskapet, skriver de 12 lederne og fortsetter:

«Betydelig tilbakeslag».
– En liturgi for samkjønnet vigsel i Den norske kirke (Dnk) vil derfor markere et brudd med det økumeniske fellesskapet og medføre et betydelig tilbakeslag både for det kirkelige enhetsarbeidet i Norge og for Dnks forhold til internasjonale kirkelige fellesskap.

Brevskriverne viser her til reaksjoner fra store afrikanske lutherske kirker og fra den ortodokse kirkefamilien. En åpning for kirkelig vigsel av samkjønnede par vil innebære et «ja til markedet for farløse barn», som på sikt kan komme til å utvides til morløse barn, heter det i brevet.

– Det vil bryte med en felles økumenisk forståelse av Guds skaperordning. Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne – ikke mann og mann eller kvinne og kvinne, framholder de 12 kristenlederne.

Kommenterer ikke.
Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, bekrefter at hun er kjent med brevet. I tillegg til det ekstraordinære bispemøtet 6. september var det møte i arbeidsutvalget 17. september, der Midttømme er medlem.

– Ingen av biskopene kommenterer saken før vi har bispemøte 14.–18. oktober. Mitt standpunkt tør likevel være kjent; jeg støtter ikke kirkelig vigsel av homofile, sier biskop Ingeborg Midttømme til Sambåndet.

 

LES MER: Brevet til bispemøtet finner du her (pdf)

Oppmuntrende spark

/0 Kommentarer/i /av

– Dette kan få betydning for arbeidet vårt, mente flere i panelet.

– Det er veldig oppmuntrende å se at ungdom med sterk og tydelig bakgrunn dannes til å få en sterk og tydelig identitet. De har møtt integrert kristenliv i hjemmet og i lederne sine, og dette preger dem, sier generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon.

Han var en av fem deltakere i paneldebatten under Lev-livet konferansen. Debatten ble holdt like etter at tallene fra spørreundersøkelsen Unges erfaring med tro var presentert, og denne var utgangspunktet for samtalen.

SAMTALEN
Og selv om både Kjøde og flere av de andre fant en del godt å lese mellom tallene, fant de også ting de ikke likte. Det gjorde også Merete Åsebø Blindheim. Hun var svært overrasket over utsagnet om at 17 prosent sa at “hjemme hos oss snakket vi jevnlig om kristne spørsmål”.

– 17 prosent, folkens. Det er lite, er vi fornøyd med å få til «å du som metter» før maten?

– Nei, svarer Jan Sigve Hystad fra Kristent Nettverk kontant.

Heller ikke Rolf Kjøde likte akkurat dette tallet.

– Jeg synes ikke tallet er godt, men jeg er ikke forskrekket. Jeg lurer på om det reflekterer noe av den blygheten som ligger i oss. Troen er privat og skal ikke trykkes på andre.

– Men dette er jo inni husene våre?

–Ja, og foreldrene til de som har svart, er 68-generasjonen. Den generasjonen har abdisert i åndelige spørsmål og innehar en åndelig blyghet. Jeg ser ikke bort fra at det er noe av forklaringen her, sa Kjøde.

– DÅRLIG ORD
Han pekte også på at selve spørsmålet er krevende – for hva menes egentlig med «åndelige samtaler»

– Dersom barnet ditt bringer fram noe på sengekanten fra skolehverdagen, er ikke det en åndelig samtale? For meg som forelder er det i alle fall det, selv om det kanskje ikke var det da barnet spurte. «Åndelige samtaler» er et krevende ord. Hadde vi snakket oss litt mer inn i selve ordet, ville tallet vært høyere, tror jeg.

Grete Ystad Martinsen, barne- og familiekonsulent i NLM Ung, etterlyste hjelp som forelder i dag.

– Selv jeg som har vokst opp med gode foreldre, satt med spørsmål da jeg selv ble forelder. Når begynner vi for eksempel med et trosliv i hjemmet? Hos oss ble vi enige om å starte med en gang, men det kjentes litt rart å snakke om Jesus til det som lignet på en ildfast form på fødeavdelingen.

– Tenk om våre foreldre kunne sagt: «nå skal dere høre … » Vi hadde trengt noen adoptivfamilier som kunne vært der for oss unge, kristne familier, sier hun.

SPARK BAK
– Undersøkelsen viser at vi er gode på våre egne barn, men hva med de andre? Hvordan når vi de fra ikke-kristne hjem?

– Jeg kjenner på hvor enormt mange som lever på veg mot en fortapelse. Jeg håper vi kan lese dette som et profetisk spark til å endre vårt arbeid til å leve mer misjonalt. Vi er dønn avhengig av menigheten, men vi må tenke misjonalt i livene våre. Hvorfor bor vi der vi bor, sier Jarle Haugland fra Familie og Medier.

– Tidligere så tenkte jeg at kristenlivet er som en ballong som skal bli større og større. Men hallo, det handler jo om å slå hull på ballongen slik at vi skal la dette være integrert i alt vi gjør. Da blir vi misjonærer og lever som Jesus-vitner i hverdagen. Hvis barna lærer at vi skal leve utenfor oss selv, da har vi virkelig bruk for Gud. Blir han bare en livsforsikring, blir det kjedelig. Der er vi ikke gode nok, sa Haugland.

ENDRE TANKEN
Rune Øystese, førstelektor ved NLA Høgskolen og prosjektleder for undersøkelsen, har også tanker om foreldrenes rolle i den travle og sammensatte hverdag.

– Foreldrenes oppgave er å leve så nær Jesus som mulig for egen del og ta med seg barna i den prosessen. Så gjør vi det vi orker, så lar vi det vi ikke orker være – slik at vi kan leve. Vi må ikke glemme å glede oss over det vi får til, sier Rune Øystese og peker på en nøkkel i det videre arbeidet:

– Hvordan kan vi hjelpe de «litt kristne hjemmene» til å bli «litt mer kristelige», som jo faktisk er en lengsel de sier de har? Det er en lang og tung veg, men kan vi få mor og far til å si vi kristne, i stedet for de kristne, og kan vi få alle dem som ber aftenbønn med barna, og det er det mange som gjør, til å holde på et halvt år lenger, kan det bli en stor forskjell for de barna i framtiden, sier Øystese.

LES OGSÅ: Hjemmets menighet

 

Hjemmets menighet

/0 Kommentarer/i /av

Den viktigste årsaken til menneskers tro er det som skjer i hjemmet.

Konklusjonen er et av de sikreste svarene som kan leses ut av undersøkelsen «Unges møte med tro» som ble presentert under Lev-livet konferansen denne helga.

DE TAUSE SVAR
Men til tross for et klart svar om hjemmets betydning, så var prosjektleder for undersøkelsen, førstelektor Rune Øystese fra NLA Høgskolen, like nysgjerrig på alle svar han ikke hadde fått.

– Flertallet av dem som fikk invitasjon til å være med på undersøkelsen, har ikke svart. Der har jeg et problem, for hvem er de, spør han.

For 1726 tilfeldig valgte ungdommer som var en del av det kristne ungdomsarbeidet for 6-10 år siden, har fått spørsmålsarkene i posten. 483 av dem har svart, og det store flertallet av disse oppgir at de er kristne og definerer hjemmet de vokste opp i, som kristent.

90 prosent av deltakerne definerer seg som kristne, 2 prosent kaller seg åndelige, 4 prosent er sekulære, og 5 er usikre. 76 prosent sier de kommer fra kristne hjem, 17 fra litt kristne hjem, og 7 prosent sier de kommer fra «nøytrale» hjem.

– Hvis tallene er riktige, hvis det er sant at de som har svart, er representative, så når vi altså bare våre egne. Da når vi ikke utover oss selv, sier Rune Øystese – men han tror ikke dette er hele svaret.

– Disse som ikke har svart, hørte med i gruppen vi undersøkte. Hvilke svar har de som nå ikke kommer fram, spør han.

Noen er uproblematiske, det er sånne som ikke gidder åpne denne typen brev, eller de som glemmer det ut.

– Men hvis det er noen som er sure på organisasjonen, eller at de tenker dette er bare for de kristne, da er sammensetningen feil. Og det vet jeg rett og slett ikke. Det jeg vet, er at vi har svar fra 30 prosent, og det er disse vi kan si noe om, ikke de andre, sa Øystese da han la fram tallene.

HJEMMET VIKTIGST
Den typiske respondenten er en kvinne fra Vestlandet. Hun er 24 år, student og har vokst opp med to foreldre. Hun kommer fra en bygd og har ikke flyttet i barne- og ungdomstiden slik at hun har skiftet miljø. Hun har også gått på kristen skole, har hatt en god grunnskoletid og enda bedre tid på videregående som gjerne var en kristen skole. Hun er aktiv kristen og er fortsatt aktiv.

Den viktigste faktoren for at folk er kristne, er hjemmet.

–Ingen andre forhold kommer i nærheten, sier Øystese.

For de kristne hjemmene er det ganske lik fordeling mellom mor og far, men i de litt kristne hjemmene forsvinner far. Her svarer respondentene 37 prosent for far og 64 prosent for mor. Tilsvarende tall for de kristne familiene var henholdsvis 85 og 90.

– Dette må det forskes mere på, men det kan synes som om far abdiserer fortere fra troen og at dette får betydning.

RYTME ER ENKLEST
Tallene viser også at de kristne aktivitetene som innebærer en fast rytme, for eksempel bordbønn og kveldsbønn, er vanlige og lettere å få til enn sporadiske sanger og samtaler om åndelige spørsmål. Svært mange ber bordbønn, også fra litt kristne og sekulære familier, og 93 prosent av de spurte sier de selv ønsker å gi sine barn en kristen oppdragelse. Men bare 17 prosent sier de regelmessig hadde åndelige samtaler hjemme.

Begeistringen for det kristne arbeidet er også svært stor blant deltakerne. Dette skulle gi god grunn til begeistring også hos lederne, men ikke nødvendigvis.

– For jeg har lyst til å spørre, er det bare positivt – eller skulle vi ønske at de kristne ungdommene var litt mer spørrende og kritiske til det de er med på, undres Rune Øystese.

Begeistringen er noe mindre blant de fra ikke-kristne hjem. De er derimot svært glade for lederansvar. Det kan nemlig se ut som at det for denne gruppen er langt viktigere å bli engasjert i et arbeid og at de gis lederansvar.

– Det betyr ikke at det kristne arbeidet trenger de fra de ikke-kristne hjemmene, men de som kommer fra et ikke-kristent hjem, trenger et reelt ansvar.

LES MER: Utfordrende spark

LES OGSÅ Rune Øysteses analyse og studer flere tall fra undersøkelsen i Sambåndet nr 9 som kommer i postkassen i disse dager.

 

Klar, ferdig, lær

/0 Kommentarer/i /av

Litt tid til hver gir mer til alle under speed-learning på ImFs forsamlingskonferanse.

– Ett minutt igjen, roper Glenn Nord-Varhaug til de vel 50 deltakerne som sitter benket rundt fem av bordene i Fredheim Arena.

Volumet økes ørlite samtidig med tempoet. Det gjelder å komme i mål før klokka ringer. 15 minutter har de fått på seg. Først 7,5 minutt til å fortelle om hvert sitt tema, deretter er det tid for spørsmål.

– Vår drøm er ikke bare å dele kjøleskap, men å leve et helt liv sammen, sier Torstein.

Han er en av læremestrene i kveld, og hans tema er “alternative livsformer”. Eller mer konkret: hvordan er det å leve i et kollektiv med tre andre der de deler alt slik de tenker at de første kristne gjorde? Deltakerne rundt bordet lytter aktivt. Dette er ikke hverdagskost; leve sammen og dele både inntekt og gjeld. Det gjelder å få med seg mest mulig i løpet av den korte tiden de har.

– Vi har gjort noe lignende ved flere av samlingene i Dawn-nettverket, forteller forsamlingskonsulent Runar Landro, som tror dette er en god måte å lære på.

– Folk får lov å velge de som interesserer dem mest, og på denne måten rekker man over mer enn om alt skulle skjedd i plenum, sier han.

Drøye timen er satt av i programmet. Fem poster – fire vekslinger. Ett må velges bort denne kvelden.

– Tiden er ute, nå må dere bytte, roper Glenn Nord-Varhaug.

Praten stilner bort i takt med stolben som skraper mot gulv. Nå gjelder det å finne seg en plass ved neste bord før alt er opptatt – litt klokere enn man var for 15 minutter siden.

Levende livsstart

/0 Kommentarer/i /av

- Du blir ferdig med barnearbeid den dagen Gud er ferdig med det, sier George Barna.

En liten jente kommer inn på scenen. I hånden er et rødt bånd, fra munnen lyder sangen: Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.
Snart har hun følge av to jenter til, en ung mann, en mor og en bestefar. Mens de holder i samme bånd, deler de vitnesbyrdet til oss: Jesus er kongen …

Åpningsminuttene på Lev-livet konferansen griper tak i en fullsatt Fredheim Arena i Sandnes. I to dager skal de utsette seg for undervisning og samtaler rundt tematikken Jesus i hjemmet.

Ettertraktet
Hovedtaler disse dagene er George Barna.

– Han er en av de mest siterte lederne i den kristne verden og er nå for første gang i Norge, sier møteleder Trond Sætren.

Det ligger forventning i luften når forsamlingen som består av menighetsledere på ulike nivå, skal lytte til mannen som har betydd mye for norsk kristenliv de siste årene. Med sin forskning har han påpekt mange sammenhenger om betydningen av å forme en tro allerede hos de barn og unge.

I tillegg oppdaget han at bare 1 av 5 pastorer definerte barnearbeid som ett av de tre viktigste områdene, og hos de som definerte det som viktig, var det ofte langt fra ord til handling.

– Barnearbeid blir ofte sett på som et nødvendig onde. I beste fall som et verktøy for å nå voksne mennesker, sier Barna.

Alvorlige tall
Den neste timen presenterer han tall som snur opp ned på dette bildet. Svært mye av et menneskes åndelige kompass er på plass før det har fylt 13 år. Moralsk fundering, trosforpliktelse, prioriteringer, vaner – lite endres etter 13 år, viser Barna sine tall.

Det bør få konsekvenser for våre prioriteringer, mener han.

– Gud skapte barna og har planer for dem. Han elsker dem og har overlatt dem i vår forvaring. De er vår åndelige arv, og det er viktig at vi legger ned Guds tanker i dem – for Satan har også planer for disse barna, sier George Barna.

Samspill
Ansvaret for denne oppgaven ligger hos foreldrene, ikke hos menigheten, mener Barna. Det gjør at menigheten får en helt annen rolle enn vi ofte tenker.

– Menigheten er ikke et “drop and drive”-sted.

Menigheten er i stedet et ressurssenter – dersom de spiller på lag med foreldrene og ser seg selv som et sted som kan være til hjelp, forteller Barna og presenterer mange prinsipp fra menigheter som har forstått dette.

Hvordan kan så kirken hjelpe?

Svarene fra Barna er mange, og konkrete. Ett av de viktigste og som går igjen på flere områder, er å drive arbeidet etter en bestemt hensikt, sette seg klare mål og våge å gå for dette. Barnearbeid må også være et fullverdig arbeid, faktisk det viktigste arbeidet, og ikke bare noe som drives for å supplere voksenarbeidet.

– Barn kan formes, voksne gjør sjelden det. Derfor er barnearbeid så viktig, sier han.

Aldri ferdig
Når han reiser rundt i verden og underviser om dette, får han ofte responsen: Wow, dette var mye. Dette hørtes i grunnen ganske krevende ut å få på plass.

– Ja, hvorfor skulle det ikke være det. Dette er jo barna våre. Det er framtiden, sier George Barna med et smil.

– Blir vi aldri ferdige da, undres han –  og svarer selv:

– Jo, den dagen Gud er ferdig med barna, da er vi ferdige. Den dagen foreldrene ikke lenger trenger hjelp av kirken, den dagen er vi ferdige. Og den dagen offentlige skoler, TV, filmer, musikk-bransjen gjør en fabelaktig jobb for å sørge for en sunn åndelig utvikling i våre barn, da trenger vi ikke lenger drive kristent barnearbeid.

Se bilder fra konferansen på Facebook og følg oss på Twitter via #levlivet2013

 

 

Jesus-svoltne ungdommar

/0 Kommentarer/i /av

Fulle hus og fleire frelst på Framnes kristne vidaregåande skule.

På Framnes KVGS har det vore arrangert møter for elevane dei to siste vekene. Samlingane vart haldne av Ruben Lie Monsen, og Bjørnar Byberg i T2-temaet frå Bildøy bibelskule hadde enkelte innslag. Over hundre elever møtte opp på kvart møte, og Monsen var overvelda:

– Det var heilt sjukt! På det meste kom det 130 elevar av 260 totalt, og på kvart møte kom det over hundre stykk.

Mange kom
Tema i møtene varierte like mykje som formen til Sportsklubben Brann, og engasjementet blant elevane var stort. Monsen fortel at han ein dag fekk spørsmål om å halde eit møte om Helvete. Det enda med to møte med tema om endetida. Monsen seier at det å forkynna om fortapinga var utfordrande, men folk kom likevel.

– Eg måtte spørja elevane om dei ikkje hadde lekser eller dreiv på med hobbyar, for dei kom på så mange møte. Me har hatt møte åtte av dagane dei siste to vekene, og folk stilte opp kvar gong. Elles har Byberg og eg delt på å ha dei daglege morgonandaktane, og me har hatt forbønn etter kvart møte. Då har me prata med elevar heilt frå møtet var over til innetida på internata gjorde at elevane måtte gå på rommet, seint på kveld, seier Monsen.

Be for skulen
Fleire blei kristne etter møteveka, og det er eit sterkt kristent miljø på skulen. Monsen kan fortelje at Byberg òg hadde kontakt med elevane på fritida, sidan han «hang» i miljøet, og dei fekk mange gode samtalar etter morgonsamlingane.

– Det var ein utruleg positiv oppleving å vere på Framnes. Ikkje berre møta, men det å kunne vera her med alle dei flotte folka, seier Bjørnar Byberg, som er einaste deltakar i ImF sitt T2-team i år.

Be for Framnes og dei nye kristne, er oppmodinga frå Ruben Lie Monsen til lesarane av Sambåndet.