Ledercampus i saftbygda

/0 Kommentarer/i /av

– Dette var utrolig inspirerende å være med på, sier Marit H. Ådnanes, daglig leder i Ims.

Seks ganger i året møtes kretslederne i ImF til lederveiledning. Denne gang var konferanserom i Bergen byttet ut med bedehus og fotballstadion i Sogn og Fjordane.

– I stedet for at jeg alltid skal stå opp grytidlig for å rekke samlingen i Bergen var det på tide at resten av gjengen kom og besøkte meg i Sogn og fikk se noe av det vi har å by på, sier en humørfylt Trond Johansen, kretsrådgiver i Sogn og Fjordane indremisjon.

GARDEROBEPRAT
Og når kretslederne først tok turen, var det mer enn vanlig veiledning som møtte kretslederne da de besøkte Sogn og Fjordane onsdag og torsdag denne uke.

For etter først å bli møtt av ordføreren som ledet de inn til veiledertimene med Arne J. Børresen, bar det ned i garderoben til Sogndal fotball. Der ventet markedssjef Rasmus Moe, barnebarn av indremisjonspredikanten med samme navn.

– Vi fikk en leksjon om samhandling, verdier, framsnakking og hvordan vi kan gjøre hverandre gode, sier Johansen.

Skal vi tro Marit Hårklau Ådnanes som i sommer ble kretsleder i ImS – Indremisjonssamskipnaden, traff markedssjefen godt.

– Det var veldig inspirerende å møte ham selv om han ikke underviste oss ut i fra en kristen setting. Jeg lærte mye om lederskap som jeg har lyst å ta med meg tilbake til jobben som kretsleder, sier hun.

REKTORS TIME
Inspirerende var det også møte rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole, vinner av Dronning Sonjas skolepris i 2010.

– Det var veldig flott å høre hvordan de jobbet målrettet med sine verdier i møte med elevene, sier Ådnanes.

Trond Johansen er ikke snauere.

– Geir Navarsete er en av landets dyktigste rektorer og vi fikk det privilegum å øse av hans enorme erfaringer.

BEDEHUSKULTUR
Men dagene handlet ikke bare om verdslig lederskap. Også bedehuskulturen stod på agendaen.

– Vi fikk være med på et heidundrende sang- og musikkmøte i Kaupanger bedehus – et av den gamle sorten med sitt faste bedehusritule, sier en engasjert Trond Johansen.

I tillegg fikk de også møte formann Tom Salte og forsamlingsleder John Torjus Bakke Eriksen i Sogndal indremisjonsforsamling. Der ble de gitt et innblikk både i historien og nåsituasjonen for forsamlingen.

– Det var veldig inspirerende å møte den brannen de har for folket i Sogndal og blant annet se at John Torjus bruker minst halvparten av tiden sin som forsamlingsleder på å være i kontakt med enkeltmennesker. Det var inspirerende, sier Marit H. Ådnanes.

Dobbelkonferanse i Sandnes

/0 Kommentarer/i /av

Sett av 20.–22. september og få med deg både Lev-Livet- og Forsamlingskonferanse på Fredheim Arena samme helg.

– Arbeidet med Jesus i hjemmet har fått et sterkere fokus i ImF de siste 3-4 årene og flere av oss har også vært i USA på konferansene der. Nå er tiden kommet for å arrangere en lignende konferanse også i Norge, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

MELD PÅ
Tredje helga i september skjer det og tema for den norske konferansen er Lev livet, med undertittel Jesus i hjemmet. Hovedtaler blir George Barna (bilde), en anerkjent og meget ettertraktet foredragsholder om tematikken. En måned før konferansen har påmeldingstallet passert 225, men Jesus i hjemmet-konsulent Merete Åsebø Blindheim har god tro på at alle de 350 plassene i Fredheim skal bli opptatt.

Ved utgangen av august var deltakertallet steget til 290.

– Det siger stadig på med deltakere, så nå gjelder det egentlig å hive seg rundt for å sikre seg plass, sier hun, og minner om at det er mulig for en forsamling å reservere et visst antall plasser og fylle på med navn på deltakere senere.

NY UNDERSØKELSE
Et av høydepunktene under konferansen er presentasjon av en rykende fersk undersøkelse om hvem eller hva som har hatt størst betydning for nordmenn sin tro. Tallene begynner nå å ta form. Og dette er spennende stoff, ifølge Merete Åsebø Blindheim.

– Vi som hørte de første resultatene ble rørt, for dette er ærlige svar, fra virkelige mennesker som forteller hvem som har betydd mest for deres tro og trosvandring. Dette er utrolig spennende og jeg gleder meg veldig til hele undersøkelsen er ferdig. Dette kan jo få stor betydning for arbeidet vårt, sier en engasjert Blindheim.

TEAMET
Hovedtaler Georg Barna blir også med når ImF like godt kjører konferanse to – forsamlingskonferanse lørdag og søndag.

– Det er allerede ganske mange ImF-forsamlinger påmeldt Lev Livet, så da er det bare å forlenge oppholdet i Sandnes og være her ett døgn til. Det blir jo en vinn-vinn, to fluer i en smekk – eller kall det hva du vil, sier Runar Landro, forsamlingskonsulent i ImF.

Georg Barna skal undervise to sesjoner søndag om viktigheten av å bygge gode team for å lykkes med misjonsoppdraget.

– Veldig mye av det vi finner i Bibelen handler om teamarbeid på ulike måter. Georg Barna skal blant annet undervise om teamets betydning, hvordan det kan brukes i praksis og gi oss hjelp til å bygge opp et godt team, sier Landro.

SPEED-LEARNING
I tillegg til undervisning skal de også prøve noe helt nytt i ImF-sammenheng, nemlig speed-learning. Da deles foajeen på Fredheim opp med ulike bord. Ved hvert bord står ulike aktører som vil lære bort om sitt arbeid – til hjelp og inspirasjon for andres arbeid. De øvrige deltakerne går så rundt til de bordene de synes er spennende, blir der en stund, og går videre til neste bord:

– På denne måten rekker man over mange flere enn om alt skal skje i plenum, sier Landro, som har gode erfaringer fra lignende samlinger i Dawn-nettverket.

Nå håper og tror han mange ImF-ere tar seg tid til en ekstra dag i Sandnes.

– Her blir bønn og lovsang, læring, oppmuntring, utrusting til tjeneste og ikke minst godt fellesskap. Det er mange gode grunner til å ta turen denne helga, innbyr forsamlingskonsulenten.

Gode meldingar om generalforsamlinga

/0 Kommentarer/i /av

Nærmare 1000 menneske var på det best besøkte møtet på generalforsamlinga i Lyngdal.

– Det var flest folk fredag kveld med mellom 950 og 1000 tilhøyrarar. Laurdagskvelden var nummer to med om lag 800, seier driftsleiar Bjarte Kjetilstad ved Lyngdal Bibelcamp til Sambåndet.

På kveldsmøta elles var det ifølgje Kjetilstad mellom 700 og 800 til stades i generalforsamlingsveka 24. til 28. juli. På bibeltimane med Leif Nummela var det vel 300 tilhøyrarar.

TILBAKEMELDING
– Det må me seia er ei god oppslutning. Folk på bibelcampen støtta godt opp. Eg fekk ein del tilbakemeldingar undervegs, og alle var positive. Ein som hadde vore på mange stemne i sommar, sa at dette var det beste, kommenterer  administrasjonsleiar Anja U. Heggen i ImF.

Folk har mellom anna sagt at dei var imponert over arrangementet, og at dei opplevde eit klart Jesus-fokus over generalforsamlinga.

– Og så har vi fått mykje skrøyt for songen og musikken, til dømes divisi og Pareli, seier Heggen.

Administrasjonsleiaren strekar under at ho ønskjer at alle typar tilbakemeldingar skal koma fram.

– Når det gjeld barneopplegget, ser me at det ikkje er mogleg å berre gå inn i det eksisterande opplegget for bibelcampen. Neste gong det skal vera GF i Lyngdal, må me ha eit eige barneopplegg som er tilpassa timeplanen for GF, seier Heggen.

Ein annan ting ein har sett, er at organiseringa av måltida ikkje var heilt ideel i starten av GF:

– Det var ikkje kveldsmat i byrjinga. Men etter kvart vart det mogleg å kjøpa kveldsmåltid i kafeen. Samarbeidet med KVS-Lyngdal var i det heile smidig og godt, seier Heggen.

KOLEKT OVER BUDSJETT
Totalt kom det inn 398.692 kroner gjennom kollekt og billettsal. Dette er over budsjettet på totalt 335.000 kroner, men mindre enn på førre GF i 2011, på Bildøy, då det kom inn 444.869 kroner i kollekt og 27.560 i billettsal. 110.000 av kollektpengane i år går til vedlikehaldet av Bildøy bibelskole, opplyser Heggen.

Administrasjonsleiaren har gjort seg nokre tankar om kvifor det kom mindre i kollekt på GF i år enn for to år sidan:

– Mange av dei som var på GF i år, hadde vore på campen i vekene før og gitt pengar då. Det kan vera ein årsak, seier Heggen

Ho har førebels ikkje oversikt over om arrangementet vil gå med overskot eller underskot.

FÅ DELAGATAR
Som meldt på sambåndet.no, var det 205 røysteføre delegatar til generalforsamlinga. Dette kan vera det lågaste antalet som har vore på ei generalforsamling i ImF. «Rekorden» er 306 – i Molde i 2009.

– Det er eit lågt tal. Me veit at me var seint ute med å senda ut fullmaktspapira, så det kan ha spela ei rolle, sier Anja U. Heggen.

MANGE TOK ORDET
Generalsekretær Erik Furnes i ImF er glad for at mange tok ordet under forhandlingane, særlig om strategiplanen fram mot 2020:

– Om det var færre delegatar i år, var det desto større engasjement i forhandlingsmøta enn på lang tid. Kjekt var det også å registrere at så mange kvinner tok del i debatten. Det er tydeleg at strategiplanen har fått eit fokus som kan føre vidare sentrale verdiar i vår indremisjonshistorie, samstundes som den utfordrar oss på fleire punkt der vi er blitt for svake, seier Furnes.

Generalsekretæren peikar på at det kom gode innspel også under forhandlingsmøtet:

– Dette vil ImF-styret ta med seg når planen no skal sluttførast. Så får vi håpe at den prosessen som ligg bak denne strategiplanen, kan føre til at mange nok har fått eit eigarforhold til den og dermed kan vere med og sette den ut i praktisk misjonsarbeid.

Strømmer av velsignelse

/0 Kommentarer/i /av

Kristne i Molde vil velsigne byen sin – og fylle Moldes storstue, Bjørnsonhuset.

23.–25. august håper kristne forsamlinger i Molde på en spesiell måte å nå ut til byens befolkning. Velsign Molde er både et arrangement – forkortet VM2013 – og en forening, startet av fire privatpersoner og registrert i Brønnøysund. Foreningens mål er å arrangere felleskristne møter i Moldeområdet for at flere skal bli kjent med Jesus. Foreningens økonomi skal være innrettet slik at overskuddet i hovedsak går til gode formål lokalt, samt til investeringskapital for framtidige prosjekter.

Utadrettet

– Initiativtakerne ønsket å få til noe utadrettet. Den første tanken var å bruke Frænabu misjonssenter midt mellom Molde og Kristiansund, men så utviklet det seg til å bli storstua Bjørnsonhuset med 800 sitteplasser, forteller forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon. Han er medlem av komiteen for VM2013.

I tillegg til Molde Indremisjon er fire-fem andre menigheter med som arrangører.

– Det skal være et felleskristent arrangement der målet er å nå byen og være til velsignelse. Det skal være en lav terskel, som også er en del av begrunnelsen for å bruke Bjørnsonhuset, sier Vesetvik.

TV2-pastor

Egil Svartdahl, mest kjent som TV2-pastor, blir med som hovedtaler hele helgen, og Paul Grønseth skal være musikalsk ansvarlig. Fredag og lørdag blir det kveldsmøte, og lørdag ettermiddag blir det også søndagsskoleshow med Øystein og Chris på rådhusplassen og familiemøte. Søndag er det gudstjeneste kl. 15.

– Egil Svartdahl har jo mange et forhold til. Det skal være gratis å komme inn, og kollekten skal gå til Molde kommune. Et av forslagene til hva pengene kan brukes til, er kunstisbane i sentrum av byen, forteller Vesetvik.

10.500 cd-er

Menighetene vil også engasjere seg i arbeidet til Frivillighetssentralen i Mode. 10.500 cd-er med Øystein og Chris er pakket, og 17. august skal de deles ut til alle husstander i Molde. Samme kveld blir det lovsang og bønn for arrangementet i Molde bedehus.

– Vi ønsker å nå ut med Ordet til møtefremmede, og vi har tro på at vi skal klare å fylle Bjørnsonhuset, sier Audun Vesetvik.

Bevisstgjøring

Forsamlingslederen håper at arrangementet og tanken bak blir bevisstgjørende for forsamlingen om å ha et hjerte for byen og det å nå ut.

– På Molde bedehus ser vi på om Hjertebank-opplegget kan være noe også for oss, sier Vesetvik, med referanse til Fredheim forsamling i Sandnes i Rogaland.

Det er første året Velsign Molde arrangeres, men det er ikke meningen at det skal bli det siste.

Denne saken er  tidligere publisert i Sambåndets Sommermagasin

– KrF er eit verdiparti

/0 Kommentarer/i /av

Astrid Byrknes, ordførar i Lindås kommune og nr. 2 på valglista for Hordaland KrF, har eit veldig avslappa forhold til De Kristne.

n-astrid-krf– Meiningsmålingane våre har det siste året peikt oppover og vi er inne i ein god trend. KrF som tydeleg verdiparti vert lagt merke til, og alle som vil kjempe for dei kristne verdiane inn i

politikken er viktige for KrF, skriv ho på mail til Sambåndet. Ordføraren fryktar ikkje at De Kristne vil vende veljarane vekk frå KrF, sjølv om dei har komme med ganske kraftig skyts mot partiet hun går til val for.

Det kanskje mest oppsiktsvekkande som har skjedd med KrF i år, og som har møtt kraftig kritikk frå De Kristne, er at dei fjerna vedkjenningsparagrafen – kravet om at alle tillitsvalte i partiet måtte vera vedkjennande kristne. Årsaken til dette var, ifølge Byrknes, at dei ikkje opplevde at paragrafen stilte tilstrekkelig gode krav. Hu meiner derimot at dei no har fått en tydelegare forpliktelse på det kristne verdigrunnlaget og det bibelske grunnlaget de bygger sin politikk på.

– For KrF er den viktigaste bodskapen at partiet bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er henta frå Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggande menneskerettar og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærleik og forvaltaransvaret, forklarer ho.

– Alle tillitsvalte må forplikte seg på dette. For meg personleg er det viktig at dei kristne verdiane som vi skal byggje all vår politikk på, er i tråd med det bibelske grunnlaget. Det er utruleg sterkt, men flott å få vere med i eit parti som så til dei grader er tydelege på verdiar. Difor er Krf eit verdiparti, poengterer ho.

Verdikamp og Israelstøtte
Ho medgir at partiet hennar fortsatt kan ha eit forbetringspotensial når det kjemt til viktige verdikampar som abort og ekteskapslov. Samtidig er ho veldig stolt over den jobben KrFs representantar gjer på Stortinget.
– Kvart einaste år foreslår vi, som einaste parti, å grunnlovsfeste retten til liv og verna om det ufødde liv i mors mage. Og på landsmøtet vårt vedtok vi å forby sæddonasjon og surrogati, noko som eg meiner er ei tydeliggjering og ein forlenging av vår kamp for ekteskapet mellom mann og kvinne og alle barns rett til ei mor og ein far, skriv ho og legg til at barnas beste alltid må stå i fokus.

KrF vil også arbeide for ein meir reflektert og rettferdig Israelspolitikk. Astrid Byrknes opplever støtta til Løfteslandet innad i partiet som stort.

– Israel er tross alt Midtaustens einaste fullverdige demokrati, så det skulle bare mangle at vi ikkje skulle støtte Israel. KrF er svært tydeleg på det. Vi er også tydelige på at ambassaden må flyttes til Israels legitime hovedstad, Jerusalem, og vi har ein aktiv politikk for å bekjempe antisemittisme både internasjonalt og i Norge, forklarer hun.

Garanterer for regjeringsskifte
KrF er tydelege på at dei raud-grøne må ut av regjeringskontora etter valet, ifølge Byrknes. Ei stemme på KrF er ei stemme på ny regjering og ikkje minst ny kurs for Norge, skriv ho, og legger til at de ønsker å samarbeide med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet om regjeringsmakt.
– Men kan et verdikonservativt KrF samarbeide med liberale FrP i regjering?

– KrF har eit tydelig vedtak på at vi garanterer for regjeringsskifte, og at vi skal snakke med alle opposisjonspartia etter valet, også FrP. Så får vi sjå om vi blir sittande i regjering med FrP, eller om vi blir sittande som støtteparti til ei ny regjering.

Men det er ikkje gitt at det blir noko samarbeid med Siv Jensen; viss partiet endar opp med å køyra knallhardt på aktiv dødshjelp, fri flyt av alkohol og store kutt i landbruket og bistanden i forhandlingane, vil det bli vanskelig å sitta i regjering med dei, meiner ho.

– Den beste garantien for at ei ny regjering skal få ein kristendemokratisk forankring, er med andre ord å stemma på KrF. Eit sterkt Krf vil ha gjennomslagskraft i ei ny regjering når ein skal setje seg ned ved forhandlingsbordet, fastslår ho.

Avkristning? 

– Har det skjedd en «avkristning» av Norge under disse 8 årene dei raud-grøne har styrt landet, slik De Kristne påstår?
– Ja, det har det, og dette har KrF vore tydelege på i alle dei åtte åra. Dei raudgrøne sin kamp mot friskulane, det tradisjonelle ekteskapet og vekk med bordbønn i skulen, er alle eksempel på presset mot den kristne kulturarven, og nettopp derfor trenger vi eit sterkt Kristelig Folkeparti i regjering etter valet, svarar ho.

KrF vil arbeide for å få betre vilkår for friskulane, samt ansettelsesfrihet for alle frivillige organisasjonar og misjonsorganisasjonar. Dei vil dessutan ha meir kristendom i skolen, der man innfører K’en for kristendom inn i det nåværande RLE faget, slik at det blir heitende KRLE.

Byrknes’ førsteprioritet som politikar er først og fremst kampen for menneskeverdet, og ho presiserer at vi skal ha plass for alle, at alle er like verdfulle, og at menneskeverdet har sin verdi ifrå unnfangelsen til den naturlege død.

Viktige kampsaker for KrF, ifølge Astrid Byrknes:

  • Betre vilkår for friskulane  og ansettelsesfridom for alle frivillige organisasjoner og misjonsorganisasjoner.
  • Auka kampen for retten til liv og livet i mors mage.
  • Meir ansvarlig alkoholpolitikk.
  • Ein meir rettferdig avis- og mediepolitikk.
  • Ein meir reflektert og rettferdig Israelspolitikk.
  • Auka kamp for barns rett til ei mor og ein far.
  • Meir  valfridom til barnefamiliene og auka kontantstøtte.
  • Meir kristendom i skulen.
  • K for kristendom må inn att som eit KRLE fag.
  • Nei til surrogati og sæddonasjon.
  • Auka bistand og tettere samarbeid mellom statleg og frivilleg fattigdomsbekjemping internasjonalt.

 

FAKTA om KrF:

  • Stiftet 4. september 1933 på bibelskolen i Bergen.
  • Partileder: Knut Arild Hareide
  • Motto: «Menneskeverd i Sentrum»
  • Aktuelt: Har som mål å komme i regjering til høsten
  • Medlemmer: 32 591 (per 31. desember 2012)

Gikk fra KrF til De Kristne

/2 Kommentarer/i /av

Nå vil hun i regjering med Høyre og FrP

n-trine-dekristne– Vi vil samarbeide med Høyre og FrP, og vi vil stille verdikravene i et slikt samarbeid, sier Trine Overå Hansen (36) til Sambåndet.

Den tidligere fylkesstyrerepresentant for KrF i Hordaland, forlot i mars sitt gamle parti til fordel for det nystartede partiet De Kristne. Kvinnen fra Øygarden utenfor Bergen stiller nå som listetopp for partiet i Hordaland og har ambisjoner om å få en fot med i en borgerlig regjeringskabal etter valget.

Hun betrakter det som lite sannsynlig at KrF vil inngå et samarbeid med FrP og ser for seg to regjeringsalternativer etter høstens valg: enten Høyre, Venstre og KrF i en mindretallsregjering, eller en med Høyre og FrP.

– Men de kan få vanskeligheter med å danne mindretallsregjering. Det er her vi kommer inn. Vi trenger ikke så mange mandater for å være viktige her. Vi kan være de som vipper makten hvis vi kommer inn med et par mandater på Stortinget. Vi kan snu landet hvis vi får til en flertallsregjering, håper hun.

Ønsket å påvirke

Ønsket om å påvirke samfunnet med de kristne verdiene var årsaken til at hun i sin tid gikk inn i KrF.  Hun kom etter hvert inn i fylkesstyret, der hun prøvde å påvirke KrF til å bevare sin sjel og sine verdier sånn som det var stiftet. Forgjeves, viser det seg – som hun sier til Sambåndet: «Jeg har jo registrert at KrF har gått i liberal retning de siste årene.»

– Da partiet ble stiftet i 1933, så var det på kne for Gud. De innså at det ikke lenger var nok å påvirke i andre parti ettersom de alltid ble skvist ut når det gjaldt viktige posisjoner. Også nå opplevde jo vi som konservative kristne at vi ofte ikke fikk de viktige plassene. Jeg følte vi var sterkt underrepresentert innad i styre og stell, sier hun oppgitt.

Strategiutvalget avgjorde

I fylkesstyret opplevde hun marginal innflytelse, og det var et fåtall i styret hun kunne identifisere seg med. Men konklusjonen om at det ikke lenger var verdt å fortsette i KrF kom først etter det siste kommunevalget. KrF gjorde et dårlig valg, og det ble satt ned et strategiutvalg med Dagrunn Eriksen som leder for å finne ut hva de måtte gjøre. Det de kom frem til, var at de måtte endre politikken for å få nye velgere.
– Da hadde jeg allerede følt at KrF hadde beveget seg vekk fra sitt grunnfjell. Vi ville heller at KrF skulle lære av sitt dårlige resultat med å spisse verdiene sine og åpne opp for samarbeid med Høyre og FrP, sier Overå Hansen. Hun tror at grunnfjellet til KrF ønsker et samarbeid med høyresiden, som hun mener er mer verdikonservative enn motparten på den politiske skalaen.

– Den rødgrønne regjeringen har jo aktivt gått inn for å avkristne landet. De har ønsket å ta vekk skolegudstjenestene, de prøvde å få vekk bordbønn fra skolen og har generelt hatt en aggressiv avkristning i den tiden som de har holdt på. Dette ser jo velgerne, også KrF sine velgere. De har ønsket å snu KrF i en mer konservativ retning og til samarbeid med Høyre og FrP.

Snuoperasjon

Ved valget i 2009 var FrP innstilt på å bevare ekteskapet mellom mann og kvinne. Hvis KrF hadde merket seg dette, og samarbeidet med dem da, kunne de ha stoppet den nye ekteskapsloven, mener Trine Overå Hansen.

– Dette var ting velgerne så. Derfor skjønte vi ikke strategien til Dagrunn Eriksen da hun sa «Det vi må gjøre, det er å bli mer spiselige for folk flest. Vi må ta vekk bekjennelsesparagrafen sånn at vi kan samarbeide med f.eks. med muslimer, som har mange av de samme verdiene, men som ikke kan være med fordi de ikke er bekjennende kristne», sier hun.

Motstanden mot å fjerne paragrafen var omfattende – i begynnelsen. Overå Hansen lister opp en rekke KrF’ere som var sterkt imot da forslaget kom opp, men som siden har tatt en helomvending og stemt for.

– Jeg opplever at det ikke er noe kraft igjen i KrF. De bare følger strømmen og ønsker å tilpasse seg samfunnet. Og da har KrF mistet hele sin betydning, mener hun.

Abortkamp

Trine Overå Hansen ønsker likevel ikke å svartmale sitt tidligere parti og nevner abortsaken som et av de områdene KrF har fått til mye bra.

– De har jo mange gode verdier, det er jo derfor jeg har vært med der. Men jeg opplever at de svikter på flere punkt, og at de har en tendens til å gi etter i stedet for å stå opp når det blir en kamp om noe, poengterer hun.

Også den nåværende abortpolitikken blir kritisert. Innad i KrF har hun fått høre fra flere hold at det blir regnet som en tapt sak, og at man heller bør kjempe på nye fronter.

– De er jo prinsipielt imot, men de ønsker på en måte ikke å stå og kjempe for en sak de opplever som tapt. Mens jeg mener at den saken er så viktig at den må vi løfte så høyt som mulig, hele tiden.

– Svikter når det gjelder

Med henvisning til USA, der abort var en av hovedsakene i valgkampen, mener hun det ikke er unormalt for et kristent parti å ha det som flaggsak. Hun minner om at det var KrF som i regjering avsatte Ludvig Nessa, den landskjente abortmotstanderen.

– Jeg føler at de svikter når det gjelder. Og de sa også at de ville flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, men de har jo hatt regjeringsmakt, og de har ikke gjort noe med det. Og de sier at de vil kjempe for de kristne verdiene, men det var de som avkristnet kristendomsfaget. Det var de som innførte KRL. Og så gikk det fem år, og vi fikk RLE (under den rødgrønne regjeringen, journ. anm.). Og det er jo et sånt religionsblandingsfag som forvirrer elevene fullstendig.

– De skjønner ikke at hvis du først gir lillefingeren til disse avkristningssosialistene, så tar de hele hånden. Så det nytter ikke å gå på kompromiss med disse tingene her, fastslår hun.

Ikke representert

Overå Hansen tror det finnes mange som henne blant kristenfolket som ikke føler seg representert med sine verdier i politikken. Mange av partiene på Stortinget har gått vekk fra det de en gang sto for, mener hun.

– Arbeiderpartiet har jo også vært Israelsvennlige. Og Høyre har en gang vært et veldig verdikonservativt parti, der de aller fleste har vært kristne, forklarer hun.

– Men nå er landet vårt blitt så avkristnet helhetlig at nå trenger vi et parti som er kristent og som kan stå opp for de verdiene i dag også. For vi taper på så mange fronter, vi har ikke råd til å tape mer. Nå må kristenfolket ta ansvar og gå til valglokalene, og så må de stemme på partiet De Kristne så vi kan få en forandring i landet vårt! avslutter hun.

 

FAKTA De Kristne:

  • Stiftet 24. februar på Moster i Bømlo Kommune
  • Partileder: Erik Selle
  • Motto: «Frihet og trygghet for alle»
  • Aktuelt: Har ambisjoner om å komme i vippeposisjon etter stortingsvalget 2013
  • Medlemmer: 2085 (wikipedia)

Hva stemmer ImF-kjernen?

/1 Comment/i /av

Sambåndet.no spurte folket under sommerens Generalforsamling

  • Hvis du stemte ved forrige valg, hvilket parti stemte du på?
  • Hvis du skal stemme ved høstens valg, hvilket parti vil du stemme på??

Det var de to enkle spørsmålene som ble stilt under Sambåndets uhøytidelige gallup-måling som ble foretatt under sommerens generalforsamling i Lyngdal. 90 personer valgt å ta turen innom ImF-standen for å gi sin «forhåndsstemme» de fire dagene målingen foregikk. Så godt som alle definerte seg som aktive i ImF-sammenheng og alderen fordelte seg jevnt fra 30-70 år.

Ikke uventet er det KrF som utgjør flertallet i målingen. 80 prosent av de spurte sier de kommer til å stemme KrF ved årets valg.

Men til tross for et solid tall – vinden blåser litt i mot for de gule. For blant de samme velgerne var det 93 prosent som stemte KrF ved forrige valg. Det vil si at 14 velgere som ved forrige valg slapp KrF-seddelen i valgurna, nå planlegger å stemme annerledes.

Denne prognosen er ikke så ulik tallene som kom fram i en tilsvarende undersøkelse under GF i Molde i 2009. Da var det 94 prosent som hadde stemt KrF i 2005, men «bare» 85 prosent som var sikre på å fortsette med det. Men der de usikre KrF-velgerne i Molde i hovedsak hadde plassert seg på gjerdet, har de fleste usikre denne gang bestemt seg for å forlate KrF-skuten.

  • 6 velger å hoppe videre mot Høyre.
  • 3 velgere De kristne
  • 1 velger De grønne
  • 4 tidligere KrF-velgere har ennå ikke bestemt seg.

Dermed er det Høyre (med 9 prosent) og De Kristne (med 4,5 prosent) som seiler opp som de største «utfordrerne» for KrF.

FrP-vinden som rørte litt rundt i kristenfolket ved forrige valg, de gikk blant annet fra 2 til 9 stemmer i Molde, ser ut til å ha stilnet. Faktisk kan den ha snudd, skal man tro tallene fra Lyngdal. 2 av de 3 som oppgir at de stemte FrP, stemmer nå annerledes: en velger KrF og en foretrekker De kristne.

For ordens skyld: årets GF der denne målingen ble utført, foregikk i Lyngdal. Dette er kommunen der KrFs førstekandidat Hans Fredrik Grøvan var ordfører fra 1995-2007. Han ble nominert som førstekandidat på KrFs stortingsliste etter kampvotering med KrFs nestleder Dagrunn Eriksen.

 

Radiokonge hedret på konferanse

/0 Kommentarer/i /av

Johnn Hardang, radiopastor og leder for P7 Kristen Riksradio, ble i helgen overrakt Kristent Radioforums hederspris 2013.

Hardang har lang erfaring innen radio, men har også arbeidet som bibellærer, forkynner og rektor ved Bildøy bibelskole. Han ble veldig overrasket, for han hadde ikke trodd at han kunne være en kandidat til denne prisen.

– Dette er det første spontane jeg har opplevd i en slik sammenheng, og jeg hadde ikke ventet dette. Men jeg må få lov og si at jeg er takknemlig for en slik pris.

Kombinere medier

Kristen Radiokonferanse, som i år ble arrangert i Ålesund, feiret 20-årsjubileum og i denne anledning fikk Johnn Hardang overrakt hedersprisen. Juryen trekker blant annet fram Hardangs evne til å kombinere medier som en av grunnene til at han fikk prisen. Hardang har en evne til å bruke stoffet fra radioprogrammer inn i TV-produksjon og i bøker. Det han er mest kjent for å produsere, er programserien «Vindu mot livet», som sendes fem dager i uken over hele landet, samt på nettradio. «Sanger vi aldri glemmer» er også en svært populær programserie for lytterne på radio.

Juryen for Kristent Radioforums hederspris bestod av Vigleik Brekke, Geir Magnus Nyborg og Ragnar Sjølie. Brekke uttalte under utdelingen at Johnn Hardang er en radiopastor i vid betydning.

Møter lytterne

– Han bruker en tredel av sin arbeidstid på reisevirksomhet, med bibelhelger og evangeliserende møter rundt i landet. Her møter han lytterne og bygger fellesskap rundt radioforkynnelsen, sa Brekke, og fortsatte: Forkynnere og folk flest har god nytte av at mye programstoff til søndagens preketekster er mulig å få tak i både på CD og i bokform. Johnn har hatt stor betydning for kristne radioer i Norge gjennom konkret arbeid for å få radioer etablert og forsynt dem med innhold.

– Det er stas å bli verdsatt for det arbeidet jeg gjør med P7. Dette er som et varmt og fint håndtrykk, oppsummerer hedersprisvinneren.

Brev: Mitt møte med bedehuset

/4 Kommentarer/i /av

"Jeg vet at noen blir glad de gangene jeg kommer, men jeg ser det aldri på dem. De sier det heller ikke til meg. Si det, vis det! For meg blir terskelen høyere og høyere for hver gang jeg er så veldig synlig usynlig!"

Sitatet i ingressen er fra et brev skrevet av en kvinne som nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-UNG kom i kontakt med via Twitter på internett. Kvinnen skrev på mikrobloggtjenesten om sitt møte med bedehuskulturen, og Fyllingen ba henne om å utdype det med tanke på Sambåndet.

Kjenner du deg igjen selv? Tenker du at nye og/eller «nygamle» kan oppleve det slik også på ditt bedehus? Kjenner du til gode eksempler på hvordan folk tas imot på bedehuset? Har du andre tanker om det innsenderen tar opp? Velkommen med din respons i kommentarfeltet.

Her er brevet i sin helhet:

«For drøyt tre år siden tok livet mitt en solid u-sving, hvor jeg, gjennom en forholdsvis utfordrende prosess, kom tilbake til den troa jeg først fikk som 17-åring, og som jeg senere opplevde raknet og brast i førtøyningene,  før den altså viste seg å holde meg fast likevel.  Jeg ble kristen igjen, i voksen alder.

Nå er «tilbake» et temmelig relativt begrep, og det var slettes ikke helt det samme jeg kom tilbake til; jeg har flyttet et utall ganger siden den gang og bor nå et helt annet sted og er i et helt annet miljø. I tillegg er jeg jo både ferdig utdannet og  jobber som lærer, er mor til to gutter og ei jente og er gift. Den jublende, selvsikre og gnistrende tenåringstroen er også erstattet med en mer reflektert, ydmyk og tvilende voksentro.

Lengsel

Tilbake, altså. På en måte, og ganske i det stille. For det var ingen møteuke med brennende forkynnelse, eller store vekkelseskampanjer som utgjorde forskjellen, nei, det var uro i kroppen, uro i hodet, tålmodige samtalepartnere, dyktige forfattere, forkynnelse på nettet – og Gud. En lengsel jeg tror kom fra Gud.

Det første som skjedde da jeg hadde tatt u-svingen min, var at jeg begynte å lengte til et fellesskap. Et fellesskap med andre kristne, fellesskap med Gud, med tanker og med tro. Jeg hadde en glupende appetitt på forkynnelse, lovsang, diskusjoner, svar og vitnesbyrd, og jeg ble raskt med i en husgruppe, hvor de fleste hadde bakgrunn fra det lokale bedehuset. Gode mennesker, med imponerende kunnskap og tålmodighet, og jeg tenkte det ville være naturlig å møte opp på møter der.  Kanskje var jeg naiv. Kanskje var jeg lett å vippe av pinnen, for etter tre år føler jeg fortsatt ikke at det er helt naturlig, jeg vet fortsatt ikke helt hva som foregår og for hvem ting arrangeres.  Jeg føler meg fortsatt ikke helt som en del av ”bedehusflokken”, samme hvor mye jeg prøver. Og jeg tror ikke det handler om motvilje, verken fra meg eller ”dem”.

Tradisjoner og organisasjoner

Det jeg ikke var klar over, var hvor sterkt tradisjonene og organisasjonene sto. Utenfra trodde jeg bedehuset var en forsamling,  en menighet, men lærte raskt at det var store forskjeller innad. Forskjeller som er vanskelige å gripe, men er hjertelig til stede. ”Alle velkomne” er nok godt ment, men når mennesker blir overrasket over at en kommer, sånn taust overrasket, eller til og med sier det rett ut ”Er du her?”, ja, da forstår man at man har gått på en blemme, men man forstår gjerne ikke helt hva man har gjort.

I fjor tok jeg med meg familien på bibelcamp. Veldig hyggelig, men det er noe med alle fellesreferansene, alle tradisjonene som bare er der, uten at man snakker om dem, eller viktigheten av å finne ut hvilken familie vi var fra, og litt den manglende interessen vi opplevde da vi ikke hadde noen ”organisasjonsfamilie” å se tilbake på.

De fleste på møtene er gråhåret og sitter på faste stoler, gjerne aller bakerst. De snakker stille sammen før møtet begynner, sånne hviskesamtaler hvor man sitter fremoverbøyd mot hverandre og snakker halvhøyt, mens man later som om man ikke ser andre. Min strategi for ikke å ta noen sin faste plass og ikke å føle meg så veldig alene minuttene før møtestart, er å komme omtrent når møtet begynner. Fordelen er at jeg ikke gjør unødvendige tabber når jeg setter meg, ulempen er at jeg blir veldig synlig sent ute og ofte må sitte langt framme.

Jeg vet at noen blir glad de gangene jeg kommer, men jeg ser det aldri på dem. De sier det heller ikke til meg. Si det, vis det! For meg blir terskelen høyere og høyere for hver gang jeg er så veldig synlig usynlig!

Talerne på møtene har ofte ”lang fartstid” i livet, og de kan sine ting. De siterer svært ofte både mange bibelvers, andre talere og sanger i sangboka. Gjerne halvkvedet: ”Alle husker vel…”. De fellesreferansene er det ikke alle som har, og de fellesreferansene må brukes med omhu dersom nye mennesker skal føle seg hjemme.  Sangene er flotte, men også de er fulle av ord som lett kan bli uten mening.

Stigmatiserende ord – vi og dem

Ord. Ord er makt, og ord er mektige. Ord kan være kommuniserende – og forferdelig stigmatiserende. Floskler og sitat; ”sannheter” som ”det stormer der ute”, eller ”mennesker i dag lever så tomme og meningsløse liv, de virrer rundt i et mørke….”

Vi og dem. Dem og vi. Dette er floskler og unødvendige ord, ord som kan være latterlige, ord som provoserer og ord som sårer. Var jeg faktisk kun en mørk og rotløs og flakkende sjel? Jeg giftet meg, fikk tre barn og gjorde store valg i livet, gode valg, spennende og velreflekterte valg. Vi? Eller dem? Er vi ikke alle et eneste stort vi når det kommer til stykket?  Vi må ta på alvor at mennesker har gode, meningsfulle og viktige liv også utenfor bedehusets vegger. Vi må være til stede og en del av, ikke gjemme oss bort bak vegger av selvrettferdighet og velmente bekymringer.

Jeg er glad i bedehuset, og jeg ønsker å være en del av det.  Jeg er med som leder iblant i Yngres, og ungene mine er engasjert i diverse barnearbeid.  Jeg er glad i, og ønsker å være en del av, en brikke, i et fellesskap. Fortsatt er jeg usikker på om jeg er, om jeg er for mye utenfra, har for mye bagasje, for mye jeg ikke greier å forstå fordi jeg ikke har lært det. Kulturen. Tradisjonen. Beslutningsmyndigheten. Ordene. At det ”alltid har vært sånn” når man ikke forstår hva ”sånn” er. Møteformer som gir meg lite, fordi jeg verken opplever settingen eller ordlyden som relevant, fordi jeg mangler bakteppet.

Kultur og roller

Det er kultur og tradisjoner, meninger og bestemmelser som ellers i samfunnet kan virke gammeldagse, uhåndgripelige og uforståelige. Tjenester, oppgaver og ansvar knyttet til kjønn, for eksempel, eller til rolle. Det må være rom for å stille spørsmål om disse. Rom for å spørre, rom for å lære, rom for å diskutere. Jeg har hatt folk som har tatt seg tid til å forklare og diskutere med meg, heldigvis. Det betyr ikke at jeg forstår alt, men det betyr at jeg av noen blir møtt med respekt på det som er innarbeidet kultur, det som veldig lett blir vanskelig.

Vi som er en del av bedehuset, må tenke gjennom dette, det må være rom for å spørre, diskutere og samtale, en må være så ydmyk, så kunnskapsrik og så sterk at vi må våge å debattere og diskutere.  Dersom vi virkelig mener at vi ønsker å nå nye, må vi gi rom for nye. Unge. Voksne. Eldre. Inviterer vi andre inn, inviterer vi med hud, hår, tanker, meninger og bagasje. Vi må forstå mennesker dersom vi ønsker de skal forstå oss.  Vi må være i bevegelse, selv om idealene kan være de samme som før.

Fra «vi og dem» til «vi»

Jeg bruker ordene ”vi på bedehuset”.  «Vi» er et sterkt pronomen jeg synes det kan være litt utfordrende å bruke,  men jeg vil ut av vi og dem-tenkinga. Samfunnet og nærmiljøet, der er vi. Vi er på bedehuset og på jobben og i huskirken og på butikken. Vi må ikke glemme at vi er en del av et stort vi. I fellesskapet skal vi finne styrke og varme nok til å kunne være en del av dette store vi-et.

Så. Hva med bedehuset, da? Tja. Jeg lengter fortsatt etter fellesskapet, og jeg ønsker å prøve en stund til. Noen har sammenlignet storfellesskapet med familieselskap; noen kjenner hverandre godt, noen krangler, noen er fjerne kusiner og fettere, og noen er tantene og onklene med full oversikt. Kanskje er det greit å være en fjern tremenning, men jeg  skal innrømme at jeg ønsker jeg var en fullblods datter!»

 

 

– Hvor mange vil DU nå?

/0 Kommentarer/i /av

Paulus benyttet seg av sin tids teknikk, og Jesus tok hensyn til akustikkens lover, påpekte Kjetil Fyllingen på Ung Landsmøte (UL).

Fyllingen, som er nettkonsulent i ImF-UNG, hadde ansvar for seminaret «Kristen på Internett» under Ung Landsmøte (UL, se faktaboks).

På Jesu tid

Nettkonsulenten skisserte budskapsformidling opp gjennom århundrene. Det første håndskrevne brevet skal være fra om lag 500 år f.Kr. Paulus skrev sine brev rundt midten av det første århundre, og disse tekstene er de eldste i Det nye testamente.

– Hva om Paulus hadde latt være å ta i bruk brevteknikken, framholdt Fyllingen.

Han viste også til Jesu lignelse om såmannen i Matteus 13. Her leser vi at Jesus først «satte seg ved sjøen» Men da det samlet seg mange rundt ham, forteller Matteus at Jesus «steg ut i en båt og satte seg der», mens folket sto igjen på stranden.

– Jeg tenker at Jesus benyttet seg av akustikk for å nå bedre ut, sa Fyllingen.

Trykk og tale

Reformasjonen på 1500-tallet ble også også en medierevolusjon, påpekte Fyllingen, i og med oppfinnelsen av trykkpressen i 1450. Enkelte av Martin Luthers bøker kom ut i et opplag på over 300.000 eksemplarer. Kinoen kom i 1895, og den første filmen om Jesus er fra 1898 (http://biblefilms.blogspot.no/2006/03/life-of-christ-1898.html). Og da Norsk Luthersk Misjonssamband ble stiftet som Kinamisjonen i 1891, kom organisasjonsbladet, Kineseren (Utsyn i dag), samme år. ImF ble stiftet i 1898, og bladet, Sambåndet, kom i januar året etter.

– Mediearbeidet startet med en gang, påpekte Fyllingen.

Nettkonsulenten trakk fram to store vekkelespredikanter; George Whitefield (1714-1770) og Billy Graham (1918-). Mens det er anslått at førstnevnte fikk tale til 10 millioner mennesker i sin levetid, har Graham nådd 210 millioner med sitt vitnesbyrd.

– Forskjellen har blant annet med teknologi å gjøre, så som høyttaleren. Hvor mange vil du tale til i ditt liv? Jeg håper du ser mulighetene, sa Fyllingen de unge tilhørerne.

Så på nettet

Og disse mulighetene er i dag blant annet på Internett. World Wide Web ble oppfunnet så seint som i 1991, og Microsoft lanserte en nettleser i 1995. Allerede i 1998 var Internett den største mediekanalen for barn og unge, påpekte Fyllingen.

Han vendte tilbake til lignelsen om såmannen og det faktum at ikke alt ble sådd i god jord.

– Men vår oppgave er ikke å vurdere hva som er bra eller dårlig jord, men å så, poengterte Fyllingen.

Som eksempler på slik såmannsvirksomhet på Internett, trakk han fram ImF-UNG Podcast (http://imfung.podomatic.com/). Så langt i år har det vært 13.000 nedlastninger av taler fra denne nettsiden. Statistikken for nettevangeliseringssiden omGud.net, der ImF er med, viser for eksempel at en person brukte 3,5 timer inne på siden etter å ha søkt på «hvorfor oppfyller ikke Gud min bønn». Preik.tv, også fra ImF-UNG er et annet ekspempel.

Hvordan skal så den enkelte av oss være kristen på nett?

– Vi skal ikke drive personlig merkevarebygging, men heller være merkevarebygger for Jesus, sa Fyllingen og viste til 2.Kor.5,20 om at vi er «sendebud i Kristi sted».

Og ut fra Lukas 6,45 og 1. Peter 3,15 poengterte han at «det hjertet er fullt av, tvitrer du eller skriver du på nett».

– Og det er flere som lytter til din stemme på nettet enn du tror. Det du trykker «liker» på eller deler, har betydning. Og vi må ikke fokusere på å vinne diskusjoner, men å vinne mennesker, sa Kjetil Fyllingen.

Samsvar

I tillegg til mikrobloggtjenesten Twitter og nettsamfunnet Facebook trakk nettkonsulenten også fram blogging, som vil si å skrive en slags dagbok på nettet.

– Det å ha noe å dele om ham som du følger, er viktigere enn å være opptatt av å få mange følgere. Du kan også skrive om noe du er opptatt av, blomster for eksempel, og på den måten komme i dialog med folk, sa Fyllingen.

Nettkonsulenten påpekte at det bør være samsvar mellom den måten man framtrer på nettet, og slik man er i det virkelige liv. Han siterte bloggeren Liv Nesse på følgende: «Evangelisering er hverdag.Livet. Der vi er. Ikke opphøyde klisjeer».

 

 

 

– Bibelen er levbar

/1 Comment/i /av

- Me må ikkje bli så bibelske at me gløymer at Bibelen er levbar, seier nyvalt forbundsstyremedlem Vegard Soltveit.

På forhandlingsmøtet fredag 26. juli var det strategiplanen fram mot 2020 som var tema på generalforsamlinga til Indremisjonsforbundet. Mange ville ha ordet, og dirigentane sin plan om å avslutta til middag kl. 15, lot seg ikkje gjennomføra (langt frå alle innlegga er referert her, red.anm.).

Fire hovudpunkt

Dei fire hovudpunkta i planen er misjonær i Norge, disippel av Jesus, trua i heimen og kvardagsdiakoni (du finn lenke til heile planen nedst).

– Utfordringa er korleis vi skal ta dette frå papir til levd liv, understreka Runar Landro frå Fredheim forsamling i Sandnes.

– Me treng at Den heilage ande er oss nærare, framheva Glenn Nord-Varhaug frå Nordhordland Indremisjon.

Om korleis dette kunne skje, sa han dette:

– Nokre her har sagt at bedehuset er viktig. Men slik eg ser det, er det ikkje bedehuset som er viktig, men dei folka som høyrer til der, og at Guds ord blir delt med andre.

Abort

Liv Måseide frå Torvik Indremisjon etterlyste eit sterkare engasjement frå ImF i abortspørsmålet:

– Kva kan me gjera for å berga liv? Me kan be om vern av barna i mors liv og støtta dei som ber barna fram, sa Måseide, som òg tilrådde folk å melda seg inn i organisasjonen Menneskeverd (der Indremisjonsforbundet er ein av 40 støtteorganisasjonar, red.anm.).

Kjetil Samuelsen frå Randesund Indremisjon meinte ImF burde setja eit mål for kva nivå gjevartenesta skal vera på i 2020, og då særleg ordninga gåver med skattefrådag (FGS).

– Dei fleste av oss har god råd. Det burde òg ImF ha, sa Samuelsen.

Bad om signal til styret

Tor Andre Haddeland frå Hægebostad ImF var opptatt av å setja planen ut i praksis:

– Eg er livredd for at dette skal bli papir. Eg vil prøva for min del å setja av tid til å vera saman med folk, sa Haddeland.

Reidar Røyland frå forbundsstyret oppmoda folk om å melda inn konkrete behov til styret.

– Me treng signal om kva me kan gjera for, til dømes, at nokon skal slå seg ned ein stad der det er lite kristent arbeid, sa Røyland.

– Bibelsk i handling

Og då er me tilbake til Vegard Soltveit, som dagen før vart valt inn i forbundsstyret (sjå eiga sak). Kva tenkjer han om nettopp dette som Røyland trekte fram?

– Forbundsstyret kan ikkje styra dette. Guds ord må ta tak i folk. Og eit mål  med strategiplanen er jo at me skal koma tettare på Ordet; leva det ut – vera bibelsk òg i handling. Bibelen utfordrar oss på korleis me skal leva, seier Soltveit til sambåndet.no.

Soltveit strekar under at målet om å «sende menneske til å busette seg i delar av landet der det er lite kristen verksemd» slett ikkje berre gjeld unge:

– Folk i alle aldrar kan gjera dette, pensjonistar òg. Alle kan gjera det, og nokon må gjera det. Kanskje leiarar må gå føre, kanskje nokon i forbundsstyret, høgttenkjer Soltveit og held fram:

– Nokre familiar kan gå saman om å gjera det. Kvar og ein av oss må ta nokre skritt i tru. Grasrota må i rørsle, og forbundsstyret må vera forbilder i praksis.

Ropet frå Sogn

– Rådgjevar Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon har, som han uttrykte det no på generalforsamlinga, «ropa i to år indremisjonsland» etter nokon som vil koma og driva familiearbeid i kretsen hans, utan resultat. Kva tenkjer du om det?

– Me må synleggjera og konkretisera. Til dømes velja ut ei bygd og invitera konkrete personar med på ei uforpliktande omvisning der. Kanskje nokre stader kunne blitt presentert på generalforsamlinga eller i liknande fora. Det er slik Norsk Luthersk Misjonssamband gjer det, då med land i staden for bygder. Det blir for stort å gapa over alle dei 1,7 millionar menneska som bur på stader der ImF har verksemd, under eitt, resonnerer Vegard Soltveit.

Soltveit er tilsett i full stilling som forkynnar i ImF Sør, men skal vera utleigd i 80 prosent til to bedehus i krinsen. Då er det ungdomsarbeid som står sentralt.

– Endringar kjem

Då generalsekretær Erik Furnes i ImF oppsummerte debatten om strategiplanen, trekte han mellom anna fram dei kvinnelege delegatane:

– Eg trur det er sett uoffisiell verdsrekord i antal kvinner som har teke ordet på ei generalforsamling i ImF!

Furnes understreka at strategiplanen er eit dokument som kan brukast på alle nivå i organisasjonen.

– Om me ikkje ser noko der framme, vil me berre koma til å repetera det me tidlegare har gjort, sa han.

Generalsekretæren lova å ta med signala som kom i debatten, inn i det vidare arbeidet med planen i forbundsstyret:

– Det vil bli endringar i planen, sa Erik Furnes.

Generalforsamlinga var samrøystes i at den planteksten som var lagt fram, kunne vera grunnlag for arbeidet framover.

Her kan du lesa strategiplanen: http://imf.no/gf/files/2013/06/strategiplan.pdf