– Religion gir mennesker nødvendige svar

Er det Gud som er tilbake, eller er det vi som er tilbake i en posisjon der vi tør å erkjenne at vi er avhengig av Gud? Dette og andre spørsmål fylte den øvre salen i litteraturhuset i Bergen tirsdag kveld.

– Gud forsvant aldri fra samfunnet – for dem som har hatt ører å høre med, poengterte forskningsdirektør Nick Spencer ved tankesmien Theos i Storbritannia og spaltist i den britiske avisen Daily Telegraph.

13. februar utga den norske tankesmien Skaperkraft, sammen med Frekk Forlag, boken «Gud er tilbake!», med undertittel «Religionens rolle i fremtiden». I den forbindelse inviterte utgiverne til lanseringsseminar på litteraturhusene i henholdsvis Oslo og Bergen.

Spencer tok utgangspunkt i en artikkel av Douglas Murray om hvorvidt religion har en plass i det 21. århundre  http://www.spectator.co.uk/features/8839081/call-off-the-faith-wars/.

– Religion tilbyr folk en mulighet til å gå inn i de store spørsmålene i livet og tilbyr svar på spørsmålet om hvem vi er, sa Spencer.

– Ideologienes død
Selv om den britiske forskningsdirektøren, i likhet med kirkevergen i Bergen, mente at Gud aldri hadde vært borte, kunne han forstå erklæringen i boktittelen om at Gud er tilbake. – En av grunnene til at det kan oppfattes slik, er de sekulære ideologienes død, sa Spencer.

Ifølge forskningsdirektøren hadde hans egne landsmenn mistet tillit til politikk og erstattet den med kynisme.

– Religion og religiøse tradisjoner sier noe verdifullt om vår menneskelighet i en situasjon der sekulære ideologier har vist seg å være utilstrekkelige. Dette er essensielt i den offentlige debatten, mente Spencer.

Forskningsdirektøren og avisspaltisten viste også til at relasjoner er viktig for menneskene: – Kristendommen handler om brutte og gjenopprettede relasjoner, påpekte Spencer.

På denne bakgrunn mente han at religion kunne tjene som et felles navigasjonsinstrument for menneskene.

– Ikke en privatsak
Gjesteforelesningen ble fulgt av en paneldebatt der blant andre pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken deltok. Han delte mange av synspunktene til Nick Spencer:

– Et menneske har en ukrenkelig verdi som krever et dypere perspektiv enn det forbrukersamfunnet kan gi. Vi trenger refleksjon, og den kan religion tilby, sa Gjerme.

Pastoren understreket at religion ikke er en privatsak: – Det handler om å være sendt, og kirken er en levende organisme, sa Gjerme.

– Grunnleggende overbevisning
Styreleder i Skaperkraft og informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen, reflekterte rundt hvordan kristne kan engasjere seg politisk.

– Det blir ofte sagt at vi ikke bør lese bibelvers, men bruke allmenne argumenter. I utgangspunktet er jeg enig i det, og Gud har skapt oss med fornuftssans. Men argumentene fremføres ikke i løse lufta, de bygger på premisser, og vi vurderer dem på bakgrunn av en grunnleggende overbevisning, sa Ottosen.

Styrelederen mente at absolutt alle mennesker argumenterer ut fra premisser som ikke nødvendigvis kan bevises rent vitenskapelig, men som bygger på en dypere overbevisning.

– Som kristen kan jeg bygge min overbevisning på Bibelen, mens andre bygger på andre ting. De jeg møter til debatt, har også med seg mange ting, og ofte fra en kristen humanistisk tenkning, kanskje uten å være klar over det, sa Espen Ottosen.

 

Knapt flertall for aksjekjøp i Straume Forum

Ekstra årsmøte i Midthordland Indremisjon gikk med 27 mot 23 stemmer inn for kretsstyrets forslag om å kjøpe aksjer for 2 millioner kroner i Straume Forum.

Kretsstyret i Midthordland Indremisjon (MI) hadde kalt inn til ekstra årsmøte i forkant av kretsens samlingsfest i Nordre Haugland bedehus på ettermiddagen lørdag 19. januar.

Bakgrunnen var en henvendelse fra styret i Straume Forum AS, med en oppfordring til bruke 1/3 av inntektene fra salget av Misjonsheimen til kjøp av aksjer i Straume Forum, det nye bedehuset som er planlagt på lille Sotra.

Det var tydelig at saken engasjerte mange av misjonsfolket i kretsen, og hele 50 utsendinger møtte. (6 flere en siste ordinære årsmøte)

Kretsformann Johnn Hardang ble valgt til møteleder, og ingen hadde anmerkninger til spørsmålet om habilitet angående at Hardang også er nestformann i Straume Forum AS.

Kretsleder Hans Kåre Algrøy orienterte om hvordan salgssummen på 9 millioner kroner fra Misjonsheimen er disponert. Til nå er det betalt ned 1.35 mill. kroner på lån for Fjell-ly.

Algrøy sa at dersom en velger å betale ned all gjeld og i tillegg kjøpe aksjer for kr. 2 mill, så vil en sitte igjen med kr. 657.000.

Innstilling fra gruppe
Kretsstyret hadde nedsatt en gruppe bestående av kretsleder Hans Kåre Algrøy, nestformann Sigve Solheim og styremedlem Lars Ove Stenevik. På vegne av gruppen presenterte Stenevik innstillingen for årsmøtet. I konklusjonen fra gruppen står det: «Dette er et positivt prosjekt som kan bidra til et løft i det kristne arbeidet i et område og en region av kretsen som har en sterk befolkningsvekst. Det kan gi ringvirkninger for kretsarbeidet og for arbeidet på leirstedet vårt Fjell-ly. Kan vi bruke midler fra Misjonsheimen til å bidra med nye vekstprosjekter i kretsen, så vil det være fint. Gruppen gir sin innstilling til styret om at Midthordland Indremisjon kjøper aksjer i Straume Forum for kr.2,0 mill.»

Kretsstyret vedtok enstemmig å gi sin tilslutning til innstillingen fra  gruppen og fremmet følgende forslag til årsmøtevedtak:

  1. Ekstra årsmøte for Midthordland Indremisjon 19.01.2013 gir styret fullmakt til å kjøpe aksjer i Straume Forum for kr. 2,0 mill.
  2. Ekstra årsmøte gir styret fullmakt til å inngå aksjeavtale med Straume Forum.

Engasjert samtale
Mange tok ordet i samtalen på det ekstra årsmøtet. Noen var tydelig på at MI ikke har råd til å støtte Straume Forum med kr. 2 mill. fordi alle pengene trengs til å betale ned gjeld på Fjell-ly og å styrke kretsarbeidet.

Andre mente kretsen ikke har råd til å la være å bidra til å bygge Straume Forum fordi det vil rekruttere nye unge familier som vil være med på å bære arbeidet både i kretsen og på Fjell-ly i framtiden.

Kjell Arne Dyrøy fremmet et motforslag i årsmøtet som sa nei til å kjøpe aksjer i Straume Forum.
Arne Dåvøy fremmet et annet motforslag som sa ja til aksjekjøp for 2 mill, mot at årsmøtet vedtok å betale ned kr.2,5 mill av gjelden på Fjell-ly.

Knapt flertall
Møteleder gjorde det klart at årsmøtet skulle si ja eller nei til styrets forsalg om å kjøpe aksjer i Straume Forum. Det inkluderte derfor motforslaget fra Kjell Arne Dyrøy.

Stemmetallet viste 27 for kjøp av aksjer for kr. 2 mill i Straume Forum. 23 stemte nei.

På oppfordring trakk Arne Dåvøy sitt forslag, som oversendes til kretsstyret.

 

– På kollisjonskurs

Johannes Kleppa er skuffet, men ikke overrasket over samlivsutvalgets rapport: – Med den utviklingen som nå er på dette området i Den norske kirke, overrasker snart ikke noe lenger. De har rett og slett forlatt Bibelen som norm i disse spørsmålene.

Bispemøtets samlivsutvalg la mandag 11. februar fram sin rapport etter mer enn tre år med drøfting og utredelse av Den norske kirkes forståelse av ekteskapet som institusjon. I rapporten kommer det frem at et klart flertall av utvalget sier ja til vielser av homofile og lesbiske par.

– Det bryter fundamentalt med en kristen forståelse av ekteskapet, slik at det er på total kollisjonskurs med det Bibelen lærer om ekteskap og vigsel. Derfor må det avvises, sier Johannes Kleppa, kirkehistoriker og Dagen-skribent, til sambåndet.no.

– Hva tror du ligger til grunn for dette radikale forslaget?
– Det er flere ting. Den ene, litt mer teologiske siden, er dette med at den bibelske forpliktelse har smuldret vekk, slik at en ikke lenger tenker i lys av de bibeltekstene som omtaler saken, men legger noen mer generelle prinsipp til grunn.

– Den andre siden er utviklingen i samfunnet, særlig i forståelsen av likestilling og diskriminering, som gjør at det ikke holdes oppe en naturlig forskjell mellom menn og kvinner. Å holde oppe en motstand mot denne utviklingen, har vært veldig vanskelig. Og så har du disse organisasjonene for homofile og lesbiske, som har vært veldig aktive og dyktige ut fra sitt ståsted, slik at de har vunnet frem med et synspunkt som egentlig er veldig marginalt i samfunnet, men som har fått en overdimensjonert oppmerksomhet, sier han.

Ideologisk kraft.
Utvalgets rapport viser at det er blitt inngått mellom 20 og 25 tusen ekteskap hvert år etter at den nye ekteskapsloven trådte i kraft. Mindre enn 300 av disse, rundt én prosent av alle inngåtte ekteskap, er likekjønnet.

– Og enda, selv om det er så marginalt, har en altså klart å få på plass en lov som likestiller den ene prosenten med de 99. Det sier ganske mye om hvilken ideologisk kraft som ligger i dette. Og så klarer ikke disse biskopene og teologene å stå imot det med bibelsk tenkning, sier han oppgitt.

Det er bare et spørsmål om tid, mener han, når en vil ha et kjønnsnøytralt vigselsritual i kirken.

Om det skjer i 2015 eller 2020, det er jo underordnet kan du si. Men det vil skje, og da har kirken formelt sett innført ny lære i sin liturgi,  som nok vil bety at flere vil melde seg ut av Den norske kirke, sier kirkehistorikeren. Han er selv medlem i Dnk, dog av den passive sorten. For ham er det også bare et spørsmål om når han skal melde seg ut.

Selvstendig vigselspraksis.
Av praktiske konsekvenser mener han at et uavhengig organ innenfor kirken må tre i kraft, slik at en kan begynne å vigsle selvstendig, uavhengig av stat eller lovgivning.

– Det må nå arbeides aktivt blant alle som har vigselsrett på konservativ side for å få til et vigselsinstitutt basert på kirkens trossamfunn alene, og som opptrer uavhengig av staten i sin vigselspraksis. For bibeltro kirkesamfunn kan, etter mine begreper, ikke praktiseres innunder et kjønnsnøytralt vigselsritual, sier han.

– Lite bibelforpliktet 
Etter å ha lest gjennom utvalgets innstillinger, har han bitt seg merke i den argumentasjon som mindretallet har fart med.

– Mindretallet kommer ut med et nei til vigsel av homofile, men de fører en argumentasjon som er så lite bibelforpliktet at det ikke er noe kraft i det til å holde oppe den nødvendige motstanden mot den likekjønnede tenkingen, og man kan snart reke over i motsatt standpunkt. Så jeg synes mindretallets argumentasjon er minst like alvorlig som flertallets, sier han, og tilføyer:

– Flertallet vet du jo hvor du har, mens mindretallet undergraver med sin argumentasjon motstanden på bibelske premisser mot kjønnsnøytral vigsel.

Kleppa mener at denne argumentasjonen i stor grad er allmenn og flytende, og at de nedtoner to ting. Det ene er bibelforpliktelsen, ved at man i liten grad bruker de aktuelle tekstene fordi de, etter deres mening, kan forstås ulikt. På den andre siden nedtones alvoret i saken, når en sier at det ikke er kirkesplittende med det nye vigselsritualet man her vil innføre, tenker han.

Ikke bærekraftig nok.
Av utredningen kom det også frem at et knapt flertall mente at samboere ikke bør ordineres eller tilsettes i kirkelige stillinger som krever vigsling.

– Det er naturligvis positivt. Konklusjonen er jo den rette, sier han, men påpeker at argumentasjonen også her er så svak at den ikke er bærekraftig nok til å holde oppe dette standpunktet over tid.

– Det er ellers en god del kunnskapsmessig, orienterende stoff. Men det som går på det teologiske og det normative er en katastrofe. Jeg synes det er utrolig at teologiske professorer og biskoper kan tenke og skrive slik som de har gjort. De taler allment og generelt, ikke bibelforpliktende, konkluderer han.

Pareli-helg i Bergen

Konserter både lørdag og søndag fra bedehusbandet i Bergensdistriktet.

Lørdag kveld er det Bergens Indremisjon som er arena. Etter ungdomsmøtet, ca 2200, stiller Pareli til konsert. Dagen etter deltar de i Håtta du Songjen i Ostereidet kyrkje kl 1700.

– Gruppen Pareli møttes på Kongshaug Musikkgymnas, hvor tre var elever og to var lærere. De spiller hovedsakelig salmer og bedehussanger fra det rikholdige utvalget som finnes i norsk kirke- og bedehuskultur. Både gamle og nye salmer får sin rettmessige plass som et forkynnende evangelium og presenteres i smakfulle arrangementer som passer for et bredt publikum, skriver Pareli i sin pressemelding. 

Frontfigur, Arne Pareli Pedersen kommer opprinnelig fra Harstad. Han studerer nå sang hos Harald Bjørkøy ved Griegakademiet i  Bergen. Allerede som 15-åring ga han ut sitt første album med salmer og bedehussanger. Han har vokst opp med dette repertoaret og formidler det med troverdighet og innlevelse.

LES MER: Guttedrømmen ble virkelighet

Arne Pareli Pedersen er også ansatt i en deltidsstilling som sangevangelist i Indremisjonsforbundet der han blant annet har turnert sammen med Marit & Irene.

– Pareli er et flott tilbud med høy musikalsk kvalitet. De kommuniserer godt med bred aldersgruppe, og de  har stort fokus på forkynnelsen i sangen, sier Aud Karin Kjølvik i ImF.

Hun forteller også at de tidligere har deltatt både på NLMs generalforsamling og ImFs Sommerstevne i Lyngdal.

– Mottakelsen har vært veldig god begge plasser.

 

 

Ressurshefte på nett

Boken "Samlivsetikk og kristen tro" kan nå lastes ned gratis.

Boken Samlivsetikk og kristen tro er en felleskristen utredning som kom ut i 2011. Flere lutherske organisasjoner og frikirker gikk våren i forkant sammen om å nedsette et utvalg som skulle utarbeide et grunnlagsdokument med aktuell og bibelsk basert veiledning i samlivsetiske spørsmål.

Resultatet ble denne boken presentert som «En aktuell gjennomgang av samlivsspørsmål som berører oss alle. Hvordan bør vi forholde oss til Bibelens tekster i ulike samlivsspørsmål?» 

Oppdragsgiverne var Normisjon, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den Norske Israelsmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

– Denne boken er resultatet av utvalgets arbeid. Her drøftes en mengde aktuelle spørsmål på en direkte måte. Boken ønsker å gi konkret veiledning – i dialog med vår tids utfordringer og i lydhørhet overfor Bibelens tekster, skriver de i omtalen

Boken er ikke lenger i salg, men nå kan den lastes gratis ned fra blant annet imf.no

Indremisjonen utfordrar NRK-reporter

– For meg som er oppvaksen i gamal bedehustradisjon, så vart eg overraska, seier kultrmeldar Hans Jakop Reite i NRK om sitt møte med Sogndal Indremisjonsforsamling.

– Eg innrømmer at eg på veg innover til Sogndal såg på Indremisjonen som noko gammaldagse greier. Men eg vart møtt av ein moderne og oppgåande organisasjon, fortel Reite på sin blogg «På scenekanten«.

Her har han med både tekst og lyd ord skildra sitt møte med indremisjonsforsamlinga i Sogndal.

– For meg som er oppvaksen i gamal bedehustradisjon, så vart eg overraska. Eg rusla meg opp trappene, og lurte på om alt var forandra.

Helsa velkomne.
Men han kom fort tilbake til «barndommens bedehus», fortel han og kjente att både kultur og tradisjon.

– Her vert ein helsa personleg velkomen. I neven. Alle vert sett. Her er personlege vitnesbyrd. Her lever frimodet vi lærde på søndagsskulen, skriv han og fortel begeistra om sitt møte med musikken – som rett nok var av vekslande kvalitet.

– Men songen hadde glød. Ditte var ekte vare.

Frimod.
Preika var han derimot litt forundra over.

– Det var allmenne ord om tilgjeving, ting ein verdsleg kultarmeldar på bakerste benk kan ha nytte av som ein som trur han er på veg til himmels.

Det som likevel imponerte han mest, var frimodet og aldersblandinga.

– Her ser dei den enkelte.

Moderne kollekt.
Imponert var han også over tolketenesta i forsamlinga og av dei «nymotens kollektar» via kortautomat.

– Her var det eg som var utgått på dato, erkjenner NRK-mannen, som skryt stort av formann Tom Salte.

– Han er ein raus kar som deler av sine erfaringar. Han er mild i forma, men tør å utfodra. Tenk å leggja møta til klokka elleve, i kyrkjetida. Sjølv ikkje Sogndal fotball hadde turd det, å leggja ein cupkamp i konkurranse med Stedje-kyrkja.

– Når Tom Salte preikar om Jesus så gjer han det på effektiv jærbudialekt. Og i Sogndal indremisjon der er han definitivt ein rettvendt og utfordrande spiss.

Du kan lesa og høyra heile anmeldinga på Reite sin blogg.

 

Biskop på Preik.tv

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme er på nett med preik.

Prosjektleder for Preik.tv, nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung, forteller at biskopen var invitert til Bildøy bibelskole i midten av januar i forbindelse med Ungdomsåret i Bjørgvin.

– Han var positiv til å bli filmet for Preik.tv, og Apagon gjorde opptaket i studioet på bibelskolen, sier Fyllingen.

På videoen forteller Halvor Nordhaug om mottoet for Ungdomsåret – «Venner for livet» – og om ikonet «Jesus og vennen hans».  Ikonet forestiller Jesus og en annen person, der nærheten mellom de to er uttrykt ved en hånd lagt rundt skulderen, og at de ser på hverandre med det ene øyet. Med det andre øyet ser de fram – på oss.

Ifølge Kjetil Fyllingen er det første gang en biskop er på Preik.tv. – Det nærmeste ellers må være Erik Furnes, sier prosjektlederen med et smil.

I løpet av året skal det legges ut 40 preiker. Ulike organisasjoner er invitert til å bidra, så det vil komme flere kjente navn etter hvert. Daglig leder Espen Andreas Hasle i Acta er ett eksempel.

 

 

Trenger flere veiledere

Styreleder i GuttogJente.no, Kenneth Foss, melder om manglende kapasitet i arbeidet med nettstedet.

– Vi trenger flere frivillige som kan svare på spørsmål. Det kommer inn flere spørsmål fra ungdom via nettsiden vår enn vi kan klare å svare på. Det er vel det vi kaller et luksusproblem, smiler han.

Arbeidet krever selvsagt en viss bibelkunnskap, og en bør samtidig kunne svare i et språk som kommuniserer godt med ungdommen.

– Det er en fordel hvis det er folk som er i kontakt med ungdom, om ikke i det daglige, så i hvert fall i en eller annen sammenheng der en har med ungdom å gjøre, sier han og nevner fortrinnsvis et kristent ungdomsarbeid, enten det er på en skole, en menighet eller et bedehus, eller et ungdomsarbeid i vid forstand, så lenge en har de kristne verdiene i behold.

– Mindre trøkk
Han bekrefter at de alt har noen som har meldt seg. Men de trenger enda flere:

– Jeg vil jo nesten si at jo flere en blir, dess mindre blir trøkket på den enkelte av de som sitter og svarer. Det er jo klart at det er ganske krevende for de som sitter i dette her, og de fleste av dem er i annen type jobb og må ta det på fritiden. Så vi vil ha så mange som mulig.

I skrivende stund har nettstedet fått inn i overkant av 100 seriøse spørsmål. Og det kommer stadig inn nye spørsmål, skal vi tro nettredaktøren for GuttogJente, Kristina Ekerhovd-Ottersen.

Stor trafikk.
Ifølge Kristina har rundt 13 500 vært innom nettstedet siden lanseringen 9. januar, og dag nummer to hadde størst pågang for det nyankomne nettstedet.

– Dagen etter lansering, da vi hadde pressedekning på saken, var 2500 unike besøkende innom, opplyser hun.

Kenneth Foss sier nettrafikken var ventet:

Ja, vi hadde ventet og håpet at det skulle bli et bra trøkk nå under lanseringen, men vi har jo tydeligvis ikke regnet godt nok i forhold til hvor mange spørsmål som ville komme. Så der er vi egentlig litt overrasket, sier han.

God respons.
Generelt sett mener Foss at responsen på GuttogJente har vært god.

– Vi har fått en del omtale i media, fortrinnsvis Dagen og Vårt Land. Og på disse spørsmålene som har kommet inn, vises det jo at det er mange som er inne på nettstedet vårt.

– Vi har også fått en del konstruktiv respons, der folk i våre sammenhenger ikke er helt fornøyd med alt som ligger på nettsiden, sier han, og legger til at de ikke blir mismodige av den grunn, men heller ser på det som en viktig ressurs for bearbeiding.

– Nettsiden er ikke en sånn statisk greie, den må hele tiden utvikles, bemerker han.

PR og kommunikasjon.
GuttogJente ønsker hele tiden å få ut PR og markedsføring for nettstedet, for at det skal bli så godt kjent som mulig. Og der er det fortsatt en jobb å gjøre, ifølge Foss, som legger til at de også har en utfordring i forhold til kommunikasjon internt.

– Vi fått en del tilbakemeldinger fra de som representerer medlemsorganisasjonene for GuttogJente som både har vært veldig bra, og så er det en del ting som vi kan bli bedre på. Det er kanskje ikke alle som er fornøyd med måten ting er skrevet på, altså går det mer på kommunikasjon, forklarer han.

– Så vi har masse vi må jobbe med. Men vi er mest av alt fornøyd, både med at vi er på plass og at vi har fått såpass mye gode tilbakemeldinger, oppsummerer han.

Bibelskulen kuttar i staben

To av lærarane ved Bildøy bibelskole er sagt opp heilt eller delvis. Grunnen er vanskeleg økonomi.

– Me måtte gjera innskrenkingar og har nedbemanna tilsvarande 80 prosent stilling, stadfestar rektor Roald Kvam på spørsmål frå Sambåndet. Oppseiingane gjeld frå 1. august.

For å balansera budsjettet for 2013, må bibelskulen kutta inntil 1,3 millionar kroner. Bakgrunnen er nedgang i talet på studentar og korleis studentane fordeler seg på første og andre år. I år er det totalt 77 studentar ved skulen, men 29 av desse er andreårsstudentar (T2), som ikkje løyser ut like mykje i statsstøtte og skulepengar som dei på første året.

Berekraftig drift.
Rektor Roald Kvam peikar på at kutta i budsjettet både skal sikra balanse i år og sørgja for ei meir berekraftig drift på lengre sikt.

– Me har vore i dialog med staben og dei tillitsvalde og har klart å ta noko på realistiske kutt i drifta. Likevel kom me ikkje utanom oppseiingar, seier Kvam.

I tillegg til stillingskutt vil skulen venta med å henta inn vikarar for tilsette som er ute i fars- eller morspermisjon. Og ein lærar som går av med pensjon, blir ikkje erstatta før til neste år.

Rektor kan ikkje utelukka at det kan bli behov for å gjera fleire tiltak utover i 2013 og -14.

– Det er tre grep me kan ta: Åuka inntektene, auka elevtalet og skjera i talet på tilsette. Me jobbar med dei to første òg, og her kan misjonsfolket hjelpa oss, seier Kvam.

– Stolt av staben.
Ifylgje Kvam har leiinga ved skulen vore i kontakt med Kristne Friskolers Forbund (KFF) og hatt dei naudsynte møta med dei tilsette. Skulestyret har gjort vedtak i saka.

– Eg er stolt av staben vår. Dei har vore med i eit konstruktivt arbeid for å finna moglege kutt og tiltak for å auka inntektene. På den andre sida er ikkje dette kjekt. Men no skal me fortsatt laga ein god skule for dei studentane me har. Med om lag ni studentar per årsverk har me høgare lærartetthet på Bildøy enn ved andre bibelskular. Me har vald å investera i studentane, seier Kvam.

– Brutalt.
Geir Dahle er tillitsvald for pedagogisk personale på Bildøy bibelskole. Han seier oppseiingane er tungt for dei tilsette:

– Det er brutalt at dei to ikkje kan fortsetja. Samstundes ser me tala og forstår at noko måtte gjerast, seier Dahle.

– Me må prøva å bruka dette til å snu steinane og finna gode løysingar for framtida, løysingar som kan gi oss litt slingringsmon ovanfor varierande elevtal, legg Dahle til.

Søkjartalet til Bildøy bibelskole er dobbelt så høgt no som på same tid i fjor. Ein elev frå eller til kan utgjera så mykje som 100.000 kroner på budsjettet.

Essay fra ateist på trykk i Sambåndet

– Ved å lytte til stemmer utenfra, kan vi lære mye om hvem vi selv er, sier medieleder Petter Olsen.

Artikkelen  ble først publisert midt i julefreden på aftenposten.no, og den vakte stort engasjement. I løpet av kort tid fikk den mer enn 100.000 treff, og aktiviteten i kommentarfeltet var stort. «Den skjulte minoriteten» var navnet, og den handlet om konservative kristne i Norge. Forfatteren Bjørn Stærk var en gang aktiv i Frikirken, nå regner han seg som ateist.

I årets første utgave av Sambåndet som er i postkassen disse dager, gjengis essayet i sin helhet (etter avtale med Aftenposten og Stærk). Det ble tidenes lengste temastoff og strekker seg over 11 sider i bladet.

LES MER: – Derfor trykket vi denne kronikken

Nå håper den nye medielederen Petter Olsen at essayet kan skape engasjement og samtale også i ImF sine kretser.

– Jeg liker å kalle dette «å føre inn stemmer utenfra». Det er noe jeg har lyst vi skal gjøre mer av. Vi har godt av å lytte til hva andre måtte mene om oss, sier den ferske medielederen.

Historien som nå trykkes, er også en personlig historie – en sterk fortelling om en manns reise i ulike miljø.

– Det er det andre jeg ønsker mer av i Sambåndet: sterke historier som berører oss og treffer hjerterøttene.

Han har likevel ingen tanker om å revolusjonere organisasjonsbladet.

– Men det jeg håper vi kan bli enda bedre på, er å skille mellom papirproduktet og digitale medier som sambåndet.no. Dette skal ikke være kopier av hverandre, men hver av dem skal ha sin egenart, sier han.

LES MER: Erik Furnes: – Vegen fra kristen tro til ateisme

Et tredje ønske er større engasjement og bedre kontakt med leserne.

– Vi må ha en tovegskommunikasjon. Jeg ønsker for min del å skrive flere kommentarer både i bladet og på nett, og så ønsker vi oss tilbakemeldinger fra leserne, sier Petter Olsen.

Nå håper han Stærk sitt essay kan være en god mulighet til å lokke fram dette engasjement.

– Har du meninger om det som står eller at vi har trykket artikkelen, så meld det til oss, oppfordrer han.

LES MER: 

Bok og Media, Vestbok

Vestbok i motvind

Anstrengt økonomi preger bokhandelen. Nytt interimsstyre har fått frist til april med å legge fram plan for videre drift og ny struktur for eierskap.

Oktober 2010, Vestbok sine aksjonærer ble kalt sammen til ekstraordinær generalforsamling. Årsaken er den økonomiske situasjon som er så krevende at det kan bety kroken på døren for den tradisjonsrike indremisjons-bokhandleren i Bergen sentrum.

9. januar 2013; historien gjentar seg. Nok en gang er det krisemøte. Nok en gang er framtiden usikker. I 2010 var det likvide utfordringer som holdt på å knekke bokryggen. Flere år med dårlige driftsresultat ble toppet med utgifter til ombygging som ble langt dyrere enn tenkt. Redningen ble et likviditetslån på 1,5 millioner fra hovedaksjonæren ImF. Nå er det dette redningslånet som har blitt en av hindringene for videre planer.

Ingen egenkapital.
Kort fortalt: ImF ønsker å selge sin andel i Vetrlidsallmenning 1 der Vestbok ligger i dag. Vestbok er enig i at flytting vil være gunstig for varesalget og har de siste årene lett etter bedre og mer egnede lokaler. Men flytting til nye lokaler kan bli dyrt. For lånet som ble gitt er aktivert i balansen med en forutsetning om 8-10 års avskrivning. Ved å flytte nå, må lånet avskrives i sin helhet siden investeringen ligger i bygget og ikke i driften.

– Dette følger av regnskapsloven og revisor vil ikke akseptere at vi drar lånet med ut av bygget midlene er investert i, melder styret i Vestbok.

Derfor har Vestbok sitt styre igjen fridd til hovedaksjonær ImF: kan de være villig til å ettergi lånet slik at Vestbok kan flytte uten å tømme balansen? Styret begrunner dette som rimelig siden pengene i hovedsak gikk med til å oppgradere huset.

Verdiøkning.
Svaret de har fått er nei.

– Vi var villige til å gi bedre lånevilkår, driftstilskudd i tre år og en garanti på 400.000. Da forventet vi en dialog, men fikk i stedet en generalforsamling der lånet ser ut til å bli tema, sier ImFs generalsekretær Erik Furnes.

Han er heller ikke enig i at utbedringen som ble gjort, har økt husets verdi i samme grad som styret mener.

– For oss handler det også om den totale situasjonen for ImF. Vi har flere økonomiske utfordringer i vår organisasjon og må strengt vurdere hvordan vi bruker våre midler, sier Furnes.

Et annet punkt på agendaen er ImFs aksjer i selve bygget. De ble i sin tid solgt til ImF fra Vestbok. Lånet som finansierte kjøpet, ble dekket inn gjennom husleie fra Vestbok.

– Dermed er det bare rimelig at ImF kan gi noe tilbake i form av å ettergi lån, argumenteres det.

Ingen fullmakt.
ImFs utsendinger er ikke enige.

– For meg er dette en omkamp på det som skjedde for to år siden. Da gav vi et lån for å sikre en akutt likvid situasjon. Forutsetningen da var at det skulle hentes inn ny kapital fra de andre aksjonærene og driften skulle komme i bedre gjenge. Jeg kan ikke se at dette har skjedd. I tillegg vurderer ImF-styret situasjonen slik at et lån fra en vennligsinnet långiver ikke bør være en belastning for virksomheten, sier økonomileder Ingebrigt S. Sørfonn.

Etter flere timers samtaler er ikke generalforsamlingen kommet noe videre. Vestbok står på sin agenda: for at driften skal være bærekraftig, trenger de at det ryddes i balansen. ImFs utsendinger har på sin side ingen fullmakt til å ettergi dette lånet. De er imidlertid villig til å gå nye runder med sitt forbundsstyre dersom andre aksjonærer kan garantere frisk kapital. Slike garantier finnes ikke.

Nytt eierskap.
En ekstraordinær generalforsamling skilles uten konkrete løsninger, men en ting står klart: En hovedeier med 53 prosent av aksjene er ikke gunstig. Det gir bare ansvar, men ikke nødvendig handlingsrom. Et nytt interimsstyre velges: Kenneth Hjortland. Helge Bjørkhaug, Willy Landro, Pål André Lauritzen, Trond Johansen og Øyvind Angelskår (1. vara).

Disse fem får et klart mandat: fram til ordinær generalforsamling i april skal det jobbes med to saker: plan for bærekraftig drift og ny plan for eierstruktur. Begge deler vil være nødvendig dersom ikke siste kapittel i Vestboks historie nå skal skrives.