Han arbeider blant annet for den svenske lagsbevegelsen og er leder for studiesenteret Credoakademin i Sverige. Han er også lærer ved Mediehøgskolens kommunikasjons- og livssynslinje i Kristiansand. Han hadde et av seminarene på årets Frontline, en nasjonal misjonskonferanse for ungdom. Temaet var ”Vi må nå Europa”.

– Kirken vokser eksplosjonsaktig over hele verden, men ikke i Europa. Vårt kontinent beveger seg i motsatt retning, og kirken minsker dramatisk, sier Stefan Gustavsson til Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Kristne i Europa må se alvoret i vår egen situasjon. Det gjelder jo ikke bare ungdommene, men alle kristne. Ungdommer er neste generasjons ledere, så det gjelder å utruste de til å fungere som ledere for Europa – det er jo ingen tilfeldighet at vi er her vi er. Gud har satt oss her akkurat nå, og han vil bruke oss.

Gustavsson har en utfordring til misjonsfolket:
– Våre misjonsorganisasjoner har vært engasjerte i Afrika i hundre år. Det er kanskje på tide å flytte fokuset til vår misjonsutfordring hjemme. I store deler av Afrika har vi en raskt voksende kirke, nå må vi være modige og se at Europa er et av de største og mest strategiske nye misjonsfeltene.

Neppe alle menigheter vil ta i bruk nyordningen fra 1. søndag i advent 2011. Etternølerne har et år på seg til å ta den i bruk. Det vil si at senest fra 1. søndag i advent 2012 skal den nye liturgien være tatt i bruk av alle landets i Den norske kirke.

Nyordningen innebærer en del endringer og justeringer når det gjelder dåpsliturgi og nattverdliturgi. Det blir også endringer i liturgien i andre deler av gudstjenesten.

Fra kirkeåret 2011/2012 blir det innført tre tekstrekker i Den norske kirke. I dag er det to tekstrekker. Det betyr at mens det i dag tales over de samme tekstene annethvert år, vil det etter den nye ordningen gå tre år før det prekes over samme tekst igjen ved gudstjenestene.

Preget kirkemøtet
Gudstjenestereformen preget mye av forhandlingene på årets kirkemøte som ble avsluttet i Tønsberg lørdag. Her jobbet man seg gjennom en rekke forslag og utredninger om hvordan framtidens gudstjeneste skal være.  Vedtakene på årets kirkemøte er imidlertid ikke endelige. De endelige vedtak blir ikke fattet før på kirkemøtet i 2011. Det er mindre enn et halvt år til neste møte. Fra og med 2011 går Kirkemøtet over fra å samles om høsten, til å samles om våren. Delegatene inntar Tønsberg, som også er stedet for det kommende kirkemøtet, i begynnelsen av april.

Selv om den nye gudstjenesteordningen blir endelig vedtatt på kirkemøtet i april 2011, legges det opp til at man lærer av de erfaringer man gjør etter innføringen av nyordningen, og at det gjøres korrigeringer og justeringer 3-6 år etter at nyordningen er tatt i bruk.

Lang prosess
Prosessen med gudstjenestereformen har pågått i mange år. Det startet med et vedtak høsten 2003 i Kirkerådet. Vedtaket ble gjort etter at Ungdommens kirkemøte tidligere samme år hadde vedtatt en henstilling om å fornye høymessen.

Nemnd for gudstjenesteliv fikk i 2004 i oppdrag å lede arbeidet med reformen. Den la i 2008 fram et forslag som ikke bare innebar en revisjon av de liturgiske tekster og ordninger, men først og fremst en endring i hvordan gudstjenestelivet skulle foregå. Endringen ble uttrykt i de tre begrepene stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Menighetsrådet skulle også tilføres en mye mer omfattende myndighet til å forme sin egen, lokale gudstjeneste.

Utprøvd i 100 menigheter
Over 100 menigheter har prøvd ut forslaget og gitt innspill til det videre arbeidet. Høsten 2009 var det en omfattende høring om forslagene både til hovedgudstjeneste og ny dåpsliturgi. Høringen førte til en rekke endringer i forslaget, ikke minst en viss innstramming i antall alternativer på sentrale steder i liturgien, språklige bearbeidinger og nye tekstforslag. Ønsket om i større grad å kunne gjenkjenne en felles liturgi i alle landets menigheter, kom tydelig til uttrykk i høringen.