Av Egill J. Danielsen

Samarbeidet mellom ImF og Buss & Media gir nye muligheter for såkalt ”streaming” – direkteoverføring av levende bilder på internett. Om du besøker www.imf.no eller www.sambaandet.no mens GF pågår i Molde, 23.-26. juli, kan du selv – på din egen dataskjerm – se nøyaktig det samme som vises på storskjermene i møtehallen.

– Vi kan nok ikke skryte på oss egen TV-produksjon for internett, men når Buss & Media skal lage storskjermproduksjon, er det forholdsvis enkelt å få lyd og bilde publisert på nettet. Det er på høy tid at vi tar i bruk webtv i vår organisasjon, og dette er en gylden mulighet vi har, sier informasjonsmedarbeider Vilhelm Viksøy ved ImFs medieavdeling.

Nyhetssendinger.
Han opplyser at alle storsamlinger og kveldsmøter vil bli overført i sin helhet, i tillegg til høydepunkter som formannens og generalsekretærens tale.

– Dessuten vil vi i tillegg ha daglige, direktesendte nyhetsoppdateringer, lover Viksøy.
Ved å klikke på webtv-knappen på www.imf.no eller www.sambaandet.no kommer du inn på selve webtv-siden. Når det ikke pågår livesending vil klokkeslett for neste innslag være synlig.

Testkjørt i fjor.
Viksøy opplyser at konseptet ble prøvd ut under Sommerstevnet i Lyngdal i fjor. Selv om det ikke ble markedsført spesielt, hadde webtv-siden likevel mer enn hundre unike brukere.
– Vi håper selvfølgelig at tallet blir mye høyere i år når vi nå profilerer tilbudet tydeligere.
Vilhelm Viksøy gleder seg til webtv-publiseringen og understreker at nå kan alle som har internett følge med på GF fra sin egen stue.
– Det blir kjekt å kunne nå et større publikum med alt som skjer på vår generalforsamling.

LIVE: Daglig leder i Buss & Media, John Ingar Kjenes (midten) er anavarlig for storskjermproduksjonen under sommerens GF i Molde. Bildet er fra Sommerstevnet 08 i Lyngdal. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

 

FOR SISTE GONG: BJostein Myklebust (her solist) deltek på GF09 som dirigent for divisi for siste gong. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Øystein Lid 

Følg med på GF LIVE frå Træffhuset i Molde på denne adressa.

På Generalforsamlinga i Molde er divisi det sjølvsagte valet for akkompangement til allsongen. Men det er akkurat som om det er litt ekstra tyngde i songane i år, sidan det er siste gongen koret får syngja med den mangeårige dirigenten Jostein Myklebust (43).

– Me i koret har ikkje kunna forestilt oss divisi utan Jostein. Men det måtte jo skje før eller sidan. Samstundes unnar me han at han vil bruka tid på andre ting, seier Kirsten Mona Aadland, formann i koret, om dirigentens avgang. Ho legg vekt på å framheva det store arbeidet Myklebust har lagt ned i koret, og kan forsikra om at «me kjem til å høyra meir frå Jostein», kanskje i form av solo- prosjekt.

Ny start.
Jostein Myklebust fortel sjølv at han og familien er i gang med å etablera seg i den nyetablerte statskyrkjemenigheten Vedavågen. – Eg har vorte spurt om å vera sang- og musikk-ansvarleg i menigheten. Dermed ser eg at læretida i divisi er slutt, og vonleg får byggja kyrkjelyden ut frå dei erfaringane eg har gjort som dirigent for divisi. Det er det som har vore den store draumen min. – Har du noko høgdepunkt som du vil trekkja fram frå tida med divisi? – Det er vanskeleg for meg å trekkja fram opplevingar som er sterkare enn andre, for det har vore så mange. Det har alltid vore ein vesentleg del av livet mitt, ein stad der eg har møtt Gud på ein spesiell måte. Stadig opplever eg at setningar me har sunge i koret på ulike måtar har poppa opp seinare i livet, seier Myklebust.

Guds puslespel.
Dirigenten fortel at når koret får skryt brukar han å svara at «det berre er slik det vert når me får vera saman med Gud. Det har ikkje noko med meg å gjera».
– Du gir rett og slett Gud æra?
– Ja, det har veldig lite med meg å gjera. Det er ein del av Guds herlege puslespel. Det syns eg vert leit å mista. For mitt kristenliv har divisi vore ein veldig viktig kanal for Gud. Eg skylder divisi at eg er kristen på den måten eg er i dag, sidan eg har fått stå i ei så tydeleg kristen teneste. Den truskapen og oppdrifta som har vore og er i divisi, vil eg sakna. I divisi finst mange trugne menneske, der eg berre var eitt, seier Myklebust.

Ny dirigent
Som etterfylgjar til Myklebust har koret funne Hallvard Åse, som er ein av landets beste bassistar, og har samtidig jobba ein del saman med kor, blant anna Oslo Gospel Choir. Åse tek over jobben frå 1. august.

 

 

EN AV DEM BLIR FORMANN: Reidar Røyland (t.v.) og Sverre Dag Ljønes stiller til valg som formann i ImFs forbundsstyre under GF i Molde i juli. FOTO: IMF-ROGALAND OG SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

– Nå har brikkene endelig falt på plass, sier leder av valgkomiteen Emil Krakeli.

Lenge hadde komiteen bare fått ja fra én kandidat til formannsvervet, slik Sambåndet skrev i forrige nummer. ImFs lover krever imidlertid at to personer stiller til valg, og valgkomiteen har jobbet helt til det siste med å få frem kandidat nummer to.

Reidar Røyland bor i Sandnes, og er til daglig lærer på Jærtun Lutherske Friskole. Han har tidligere vært lærer ved Bibelskolen Bildøy, og ungdomssekretær i Bergens Indremisjon. Inntil i fjor vår satt han i kretsstyret i ImF-Rogaland. Røyland virker også som fritidsforkynner og søndagsskolelærer. Røyland stiller til valg som formann i Forbundsstyret for ImF-Rogaland.

Sverre Dag Ljønes bor i Gjerdrum og er til daglig sjefsingeniør i Telenor. Han har bakgrunn fra Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Norsk Luthersk Misjonssamband, og har hatt ulike verv i Normisjon. Ljønes er i dag kasserer og revisor for Gjerdrum Misjonshus, og har arrangert husmøter og møteaksjoner i regi av ImF. Han er i dag medlem i ImFs forbundsstyre.

Leder av valgkomiteen, Emil Krakeli er glad for at det under GF i Molde nå blir et reelt valg mellom to sterke lederkandidater:

– Dette er to gode navn, hver med sine ulike fortrinn. Løpet kan bli ganske jevnt mellom disse, noe som ville være et godt tegn, sier Krakeli.

Han innrømmer at det har vært vanskelig å få folk til å stille til valg som lederkandidat, og valgkomiteen har da også jobbet grundig og lenge med oppgaven. Komiteen kom i havn med kandidat nummer to i siste stund før det viktigste GF-forberedende dokumentet, ImFs toårsmelding, gikk i trykken.
– Det finnes mange dyktige folk ute blant misjonsfolket, men det er ikke uten videre lett for en valgkomite på fem personer å finne fram til dem, sier Krakeli.

Da Sambåndet i forrige utgave presenterte kandidatene til de ordinære styreplassene i Forbundsstyret, opplyste Krakeli at bare én av seksten mulige kandidater til formannsvervet hadde svart ja.

– For at ikke den ene kandidaten skal få mer reklame enn den andre, har vi derfor ventet til nå med å offentliggjøre hvem som stiller til valg som formann, sier Krakeli.

Les også: vanskelig å finne formann
 

KIRKELIG FORNYELSE: BPå Arbeiderdagene til Kirkelig Fornyelse deltok Trond Kverno (t.v.) med foredrag om kirkelig musikk og spiritualitet. (FOTO:ØYSTEIN LID/SAMBÅNDET)

Av: Øystein Lid

– For nokre år sidan feira me 100-års jubileet for Elias Blix sin død. I år feirar dei jubileet for hans åndelege død, ved å fjerna halvparten av salmane hans frå salmeboka, sa kyrkjekomponisten Trond Kverno til tilhøyrarane på Kirkelig Fornyelse sine Arbeiderdager i Centrumskirken i Bergen.

I forslaget til ny salmebok, som skal vera ferdigstilt i 2010, har Brorson, Støylen, Grundtvig og Elias Blix i fleire tilfelle måtta vika for moderne lovsongar av typen «Lord I lift your Name on High» og «Alt for Jesu fot jeg legger». På den andre sida har viser som «Nå har vi vaska gølvet» og ein sommarsong frå Emil i Lønneberget vorte foreslått.

Eg-og-du-relasjonen
– Ein del av tekstane i forslaget understrekar problemet Den norske kyrkja har i dag, at ein erstattar «oss saman framfor Guds og Lammets trone» med «eg-du-relasjonen», hevdar Kverno om utviklinga. Han har tidlegare stått sentral i forarbeidet til utgjevinga av Norsk Salmebok 1985, der han sjølv er representert med 23 melodiar. I tillegg er han mannen bak fleire av tonane til den noverande høgmesseliturgien i Den norske kyrkja.

– Eg underviser på Noregs Musikkhøgskule, og der har me no lagt til sides vårt normale pensum, til fordel for høyringsutkastet frå Den norske kyrkja. Mine studentar er nettopp i den aldersgruppa som endringsforslaga er meint å skulla treffa. Om ikkje lenge kjem me til å koma med ei uttaling om dette, sa Kverno, og la til at spesielt nynorsk-menigheiter burde fylgja nøye med på kva som er i ferd med å skje.

Eplemos og Barnebæsj
Etter Kverno sitt føredrag vart det opna for spørsmål frå salen. Residerande kapellan Ketil Nødtvedt i Sælen menighet spurte professoren om han ikkje kunne tenkja seg at det fins folk med annan musikksmak og andre referanserammer enn han sjølv med omsyn til salmebokutkastet. Kverno kvitterte at «til det har eg eit kort svar: ein må vita skilnaden på eplemos og barnebæsj», til ålmenn lått frå salen.

REKORDSØKING: Elevane strøymer til Bildøy Bibelskule. Her representert ved studentar ved Film og TV-linja som allereie er fullteikna. FOTO:BIBELSKULEN BILDØY/ARKIV)

Av: Øystein Lid

– Me står i ein arbeidssamanhang som har ein bønering rundt oss, og ser Guds signing gjennom desse søknadstala. Difor kjenner me fyrst og fremst audmjuk takksemd over det, seier rektor Arnfinn Norheim om dei svimlande søknadstala som fortel om 167 søkande og 93 av desse som har takka ja til plassen, og fleire på venteliste. Ei anna positiv side ved søknadane, er at dei fordeler seg jamt over dei ulike linjene.
– Me har tre klassar med 20 – 25 på kvar linje, og så har me 15 på Film- og tv-linja; det er maks av kva me kan ha der. Og så er det veldig flott at det som før heitte tenestelinja, og no heiter disippellinja er den linja med flest stadfesta plassar. Nemninga disippel er noko som gir gjenklang hos unge i dag.
– Det er den linja der elevane lærer evangelisering?
– Ja, det er ein del av det. Det er den linja som vidarefører det gamle bibelskule-konseptet i ny drakt.

Årsaker
Rektoren har fleire teoriar om kva dei auka søknadstala kan skuldast, særleg i ljos av at også fleire andre bibelskular også har høge søkartal.
– Bibelskulane har generelt eit godt år, så me skal ikkje vera blinde for at den økonomiske situasjonen i landet kan påverka. Det er ein arbeidsmarknad som ikkje er så lett å koma inn på for unge. Tidlegare då me hadde ein stram arbeidsmarknad hadde me også gode tal, påpeiker Norheim. Tidlegare år har det då vore slik at ein del av dei som tenkte seg på bibelskule, har seinare takka nei, då dei fekk tilbod om jobb.
– Me reknar med at det vil skje litt forfall også i sommar, så det er framleis råd å søkja.

Brukbar jobb
Sjølvsagt har også tilsette og tidlegare elevar spelt ei viktig rolle i rekrutteringa til føreståande skuleår.
– Medarbeidarane her har jobba målretta og godt, det må vera lov å seia. Men pr-stunt åleine bergar ikkje ein skule, det må vera det målretta arbeidet som er viktigaste. Mange av søkarane gjort det klart at dei har høyrt mykje positivt om Bildøy. Dei har vener som har gått her, og har sjølve besøkt skulen. Då får me lov å tru at me har gjort eit brukbart arbeid med tanke på å byggja ein god skule, konstaterer Norheim.

Langøys etterfylgjar
Ein av dei som har gjort ein sterk innsats er Amund Langøy, som no sluttar som lærar for KRIK-linja til fordel for ei lærarstilling på NLA Lærarhøgskulen.
– Langøy gjorde ein kjempejobb med å vera kreativ idéskapar til info-arbeidet. Både når det gjaldt bibelskule-brosjyre og fornyinga av web-sidene. Så der held eg ikkje tilbake noko av æra.
– Har de funne nokon som kan erstatta Langøy?
– Magnus Hatløy som har vikariert som Krik-lærar går no inn i den jobben Langøy hadde. Han har nesten identiske kvalifikasjonar som Langøy, både når det gjeld som idrettslærar og IT. I tillegg har me lyst ut vikarstillinga som Hatløy hadde tidlegare.

Slutt på raude tal
Det høge søkartalet betyr også at den økonomiske situasjonen til Bibelskulen med eitt ser ljos ut.
– Dei to siste åra har vore tunge, og me har ikkje kome heilt i balanse. No trur eg at me allereie inneverande år kan koma i balanse, seier Norheim. Dette skuldast fyrst og fremst at dei statlege midlane fylgjer studentane, slik at skulen får meir i offentleg stønad dess fleire elevar.
– Klassane måtte me ha oppe å gå uansett om det er 10 eller 25 studentar, så utgiftene der ville vore relativt