KVINNEFORKJEMPER: Gudrun Longva har i en årrekke markert seg som en av ImFs sterkeste forkjempere for kvinner i forbundsstyret. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Flere GF-utsendinger i Stavanger talte sterkt for at ImFs forbundsstyre nå burde få sitt første kvinnelige medlem, etter at lovverket for to år siden ble åpnet for dette.

– Det er ikke mange kvinner som våger seg opp hit på podiet i ImF, ironiserte Gudrun Longva til latter fra salen før valget. Hun oppfordret misjonsfolket til å vise at man mente alvor med lovendringen ved sist GF i 2005.

Spenningen var derfor stor da valgresultatet ble talt opp: Ingen kvinner kom inn i styret.

Da var begeret fullt for Gudrun Longva:

– Nå er jeg skuffet. Veldig skuffet. For to år siden sa dere at det kunne velges kvinner inn i Forbundsstyret. Mente dere det ikke?

– Det er et paradoks å være kvinne i denne organisasjonen når vi har slike debatter. Hvis det ikke viser seg i handling, spørs det om vi som kvinner gidder å stille opp på listene i framtiden.
 
Svaret fra salen uteble ikke. Da valget av varamedlemmer ble talt opp, var det kvinnenes tur. Alle de tre plassene ble besatt av damene Grete Snilldalsli, Marit Mulelid og Oddny Oterhals Førde.

Det skal i rettferdighetens navn nevnes at det bare manglet én stemme på at Grete Snildalsli fra Trondheim med sine 118 stemmer fikk fast plass i styret. Sverre Dag Ljønes fra Gjerdrum slo henne på målstreken med 119 stemmer.

Flere gav valgordningen skylden for at kvinnene ikke kom inn. For i sum fikk nemlig de kvinnelige kandidatene 209 stemmer fra til sammen rundt 230 stemmeberettigede kandidater. Det vil si at de fleste utsendingene stemte på en kvinne. Situasjonen var imidlertid at tre nye medlemmer skulle velges inn i styret samtidig. Og når utsendingene gjennomsnittlig stemte på ca én kvinne og to menn, fordelte stemmene seg ugunstig for kvinnenes vedkommende.

Gjenvalgt formann Erik Furnes var umiddelbart etter valget skuffet over at ingen kvinner fikk fast plass i styret. 1. og 2. vara, som nå er Grete Snildalsli og Marit Mulelid, vil imidlertid møte fast til alle møter i forbundsstyret.

– Det gleder vi oss til, dette blir en berikelse for styrearbeidet. Det blir tross alt en ganske tydelig synliggjøring av at kvinnene nå er med, sier Furnes.

BUNADSÅPNING: Generalforsamlingen startet med nesten fullsatt møtesal i IMI-Forum og bunadsprosesjon hvor alle draktene var hentet fra Rogaland. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Ingjerd Våge

Før generalforsamlingen har generalsekretær Karl Johan Hallaråker utarbeidet et utkast til dokument, om lederskap og tilsyn i ImF.
– Dette dokumentet skal tas opp til samtale under forhandlingene, og deretter vil Hyrderådet og Forbundsstyret ta endelig stilling til dokumentet etter GF, sier Hallaråker i forkant av generalforsamlingen.

Kvinner i styret?
I år knytter det seg også ekstra stor spenning til valg av forbundsstyremedlemmer. For første gang kan kvinner stemmes inn i styret. De tre kvinnelige kandidatene er: Oddny Oterhals Førde fra Møre og Romsdal Indremisjon, Marit Mulelid fra Bergens Indremisjon og Grete Snildalsli som representerer kvoten fra Finnmark Indremisjon og landet for øvrig.
Generalforsamlingen har om lag 520 påmeldte deltakere. Antall utsendinger er 252, noe som er en økning på ca 50 fra forrige GF på Bildøy i 2005. Årets tema er Norge for Jesus, og styreformann Erik Furnes ser spesielt frem til å peke ut en kurs videre som Indremisjonsfolket kan gå for å nå flere med evangeliet.
Det er ventet over 1000 deltakere på kveldsmøtene fredag og lørdag.   

NØYTRALITET: – Kutter man ut for eksempel bordbønn, vil det vil det gi barna inntrykk av at Gud ikke er viktig, eller at Gud ikke finnes, sier Signe Sandsmark.

Av Torbjørn Greipsland

Det sier leder for skole- og barnehageavdelingen i Norsk Luthersk Misjonssamband, Signe Sandsmark. Hun har doktorgrad på begrepet nøytralitet, og er sterkt opptatt av at man ikke kaster folk blår i øynene ved å hevde at skolen blir nøytral om man tar bort det som peker på Gud.

– Blir det en slags kulturkollisjon for barn som er vant til å be bordbønn om de møter en skole uten bordbønn?
– Ja. Selv om barna er fleksible, vil de da oppleve en situasjon som ikke gir støtte til deres tro. Og da kan vi minne om at over 80 prosent at det norske folk fortsatt lover å gi barna sine en kristen opplæring når de bringer barna til kristen dåp.

Barna lærer av oss
Sandsmark sier alle mennesker har et livssyn som de er mer eller mindre bevisst.
– Det livssynet lever vi ut sammen med barna. De lærer av hvordan vi oppfører oss. Har foreldrene et kristent livssyn, eller annet religiøst livssyn, får elevene med seg et verdensbilde der Gud er. Kutter man ut for eksempel bordbønn, vil det virke i motsatt retning, det vil si barna får inntrykk av at Gud ikke er viktig, eller får inntrykk av at Gud ikke finnes,
et ateistisk livssyn, eller man ikke kan vite om Gud finnes, et agnostisk livssyn, sier Sandsmark.

Læreren kan ikke avgjøre
Hun mener det ikke kan tilligge den enkelte lærer å avgjøre om man kan ha bordbønn i skolen. Det vil pålegge dem et unødig press. Spørsmålet om
skolens formålsparagraf skal avgjøres av Stortinget. I debatten på forhånd kan det være nyttig å ha et konkret tema som bordbønn å knytte de forskjellige forslagene til, så blir det lettere å se hva de innebærer. KPK.

Av Egill J. Danielsen

– Dette er nok noe man bare får oppleve én gang i livet, sier en fornøyd Tarald Ueland i Sambåndet Forlag.

Førsteopplaget på 1.800 bøker lå ikke lenge på lageret på Bildøy: Etterspørselen var så kraftig at forlagssjefen måtte bestille nytt opplag allerede etter fire dager. Dersom de 2.000 bøkene i andreopplaget også går fort ut, vil det bety kjærkommen inntekt for det vesle forlaget.

– Bestillingene har strømmet inn fra bokhandlere over hele landet. Det bor hardinger over alt, og turistene er alltid interessert i gode bildebøker fra Vestlandet, forklarer Ueland.

Oversatt
Hardanger Ei perle i vest er en nokså uvanlig bok fra forlaget som normalt gir ut spesifikt kristne bøker. Årets storselger er derimot en bildebok fra et av våre spektakulære fjordområder, og er i første rekke rettet mot turister. Boken har nemlig tekster på tysk og engelsk i tillegg til norsk.

Ueland forklarer at det hele startet med at Vestbok-filialen Nordheimsund Bokhandel stadig fikk spørsmål fra turistene om de hadde praktbok fra Hardanger å selge. Akkurat det kunne ingen norske forlag tilby bokhandelen midt i den vakre turistperlen.

– Da tenkte jeg: Hvorfor skal ikke Sambåndet Forlag kunne gi ut en slik bok? Vi hadde oppdaget et hull i markedet, og bestemte oss for å fylle det.

Et helt års fotografering
Ueland kontaktet fotografen Lauritz Eide som i løpet av ett år dokumenterte natur og kultur fra Hardanger. Resultatet er en praktbok med flere hundre bilder ledsaget av tekster av forlagets konsulent Asle Hetlebakke.

«Hardanger Ei perle i vest» inneholder ett kapittel for hver av kommunene langs den kjente fjorden. Gjennom disse presenteres fosser, breer, fjell, grønne marker og fruktgårder akkurat slik turistene ønsker å se det; nasjonalromantisk og spektakulært.

NY HALL: Fornøyde møtebesøkende etter kveldsmøtet med Martha og Edgar Paulsen. FOTO: ANJA ULVESETH

Av Anja Ulveseth

Det er kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp og leirsjef Torgeir Lauvas er møteleder. Teltet er nå historie, og den nye idrettshallen tjener som møtested for feriefolket. Det er lite folk på campen denne første uken av årets sesong, men lokalbefolkningen støtter godt opp, så hallen er ganske fullsatt.

Flott hall
– Det er med spenning en går inn i en ny tid, men vi håper hallen også blir en viktig del av campen, sier Torgeir, og spør rektor ved Lyngdal Jordbruksskole om hallen ble bygget for Lyngdal Bibelcamp alene.
– Ja, svarer Ståle kjapt, med påfølgende latter fra salen. Så tar han seg i det og innrømmer at det er nå helst for idrettslinjen på skolen hallen er bygget da de trenger mer kapasitet for å gi et godt tilbud til elevene. Men å bruke hallen til møter om sommeren er absolutt en viktig del av tanken med hallen i tillegg.

Noe ledig
– Det har vært stor etterspørsel i år og allerede ved nyttår begynte folk å reservere leiligheter og rom på campen. Det er fortsatt en del ledige rom utover sommeren om
noen ennå tenker på å ta turen innom, forteller leirsjef Torgeir Lauvås, som sier at det er herlig å være i hallen, og at det er mange som er glade for at opplegget på bibelcampen er fornyet; med samme innhold.

Men selv om det er mye nytt i år, noe er som det alltid har vært: Ferie gir hvile, men Guds Ord gir kraft!