Av Ole Andreas Husøy, KPK

Ledere og generalsekretærer i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag,  Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Den Norske Israelsmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det norske misjonsselskap og Normisjon har onsdag og torsdag denne uken vært samlet i nærheten av Stavanger. Disse organisasjonene har de senere år hatt halvårlige møter hvor de drøfter saker av felles interesse.

Et av hovedtemaene denne gang var det vedtaket Kirkemøtet i Den norske kirke fattet forrige uke om homofilt samliv.
Etter møtet i Stavanger har deltakerne fra de sju organisasjonene sendt ut en kort uttalelse der det heter:

”Sammen med majoriteten av den verdensvide kirke er vi overbevist om at det apostoliske ord i Det nye testamente er Guds ord og grunnleggende autoritet for kristen lære og liv. Derfor vil vi fortsatt la dette ord være grunnlag for vår forkynnelse og tjeneste også i spørsmålet om homofilt samliv.
Vi forstår at mange er skuffet etter Kirkemøtets vedtak og er fristet til mismot og oppgitthet. Vi vil likevel gjerne oppmuntre til frimodighet. Guds ord står fast og Guds rike kommer. Vårt folk trenger evangeliet, og vi vil være tro mot det kall Gud har gitt oss til å formidle det. Apostelen skriver: Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.”
Når det gjelder hvilke praktiske konsekvenser den enkelte organisasjon vil trekke av Kirkemøtets vedtak, er det noe som hver enkelt organisasjon vil behandle i sine styrende organer. KPK

MER FRIVILLIGHET: Forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning har lagt fram positive tall om norsk frivillighet. (FOTO:ISF)

Av Vilhelm Viksøy

Det viser tallene i en ny rapport fra forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning.
– Det er interessant å se hva som har skjedd på feltet fra første datainnsamling i 1997 og frem til den siste med tall fra 2004, sier Sivesind i en kommentar til nettstedet forskning.no.

Økt fokus
Andelen av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid i løpet av de siste årene har økt fra 52–58 prosent siden 1997. Og ingen andre land i verden har en befolkning som i så stor grad deltar i frivillig arbeid.
– Tallene har selvfølgelig endret seg, stort sett i retning av mer og bedre, men like interessant er hvordan feltet i perioden er blitt gjenstand for en tydeligere politikk fra myndighetenes side, sier Sivesind og utdyper.

– Frivillig sektor er omtalt i et eget avsnitt i Soria Moria-erklæringen, Kulturdepartementet har fått ansvaret for å koordinere frivillighetspolitikken, og det har blitt opprettet en egen avdeling for frivillighet og samfunn i departementet.
– I vår ble det dessuten vedtatt en lov om opprettelsen av et register for frivillige organisasjoner i Brønnøysund. Dette skal gjøre det enklere å målrette politikken på dette feltet, ved siden av at informasjonen også vil bli brukt til forskning, fortsetter Sivesind.

Færre unge og religiøse
En negativ tendens i undersøkelsen er at unge deltar med færre timer frivilling arbeid enn før. Det er også færre unge som er medlem i en organisasjon. I tillegg deltar menn med flere timer frivillig arbeid enn kvinner, og denne forskjellen øker.

Men mest markert endringen i tallene finner vi gruppen «religion og livssynsorganisasjoner». I 1997 utgjorde denne kategorien 11 prosent av det samlede frivillige arbeidet, nå er det bare 6 prosent av det frivillige arbeidet som utføres her. Dette stemmer overens med andre undersøkelser som viser en langvarig trend med tilbakegang i medlemskap og antall organisasjoner i denne kategorien (Wollebæk & Selle 2002), skriver forskning.no.

Noe av nedgangen kan skyldes at mange organisasjoner har flere formål og at innsatsen som før var plassert under religiøs aktivitet, nå er sortert i kategorien «Helse» eller «Sosiale tjenester».
 
Les hele rapporten på samfunnsforskning.no

GOD RAPPORT: Seniorforsker Axel Borchgrevink ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt gir ros til norsk misjon. FOTO: KPK-foto

Av Torbjørn Greipsland

Det fremgår av den foreløpige rapporten som seniorforsker Axel Borchgrevink ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og seniorforsker John Mc Neish fra Chr. Michelsens Institutt har skrevet om norske misjonsorganisasjoners arbeid, ifølge opplysninger KPK har. 

De to forskerne har på oppdrag fra NORAD vurdert ulike sider ved det arbeid som Misjonsalliansen og Norsk Luthersk Misjonssamband har i Bolivia, Pinsevennene i Paraguay og Normisjon i Bangladesh.
Rapporten  er foreløpig ikke offentliggjort, men avdelingsdirektør i Norad, Bernt Gulbrandsen, sier til KPK at de ikke har noen planer om å endre på innholdet.

Positive muntlige uttalelser
Bistandsnemnda, som formidler Norad-støtten til misjonsorganisasjonene, ønsker ikke å kommentere opplysningene så lenge rapporten ikke er offentliggjort av Norad.
Heller ikke generalsekretær Arnt Jerpstad i Misjonsalliansen ønsker å kommentere selve rapporten. Men på spørsmål om det tidligere har hendt at forskere har gitt uttrykk for at de har måttet revurdere sine synspunkter på norsk misjon etter å ha blitt kjent med arbeidet, svarer Jerpstad ja til at det har skjedd i samtaler.

Mer å strekke seg etter
I rapporten rettes søkelyset blant annet på om deres arbeid er i samsvar med ILO-konvensjon 169 om behandling av urfolk. Samtidig som det konstateres at mye godt arbeid gjøres på dette feltet, har misjonsorganisasjonene mer å strekke seg etter, framgår det av den foreløpige rapporten.

God respekt
Aller best kommer misjonsorganisasjonene ut når det gjelder samarbeid med lokalbefolkningen og respekt for den lokale kulturen. Granskerne mener respekten for lokalbefolkningen og deres kultur er god, og samarbeidet med lokalbefolkningen bedre enn de hadde antatt før de begynte undersøkelsene. Lokale ledere er i høy grad involvert i arbeidet og har betydelig innflytelse på avgjørelser som hva som skal gjøres og hvordan.  Mest ros gir de to forskerne til Normisjon og Misjonsalliansen. KPK.

FRIKANALENS MULIGHET: Geir-Magnus Nyborg understreker viktigheten av at programmene holder høy kvalitet. FOTO: KPK

Av Torbjørn Greipsland, KPK

 Han har som generalsekretær i Familie & Medier arbeidet for at landet skulle få en slik mulighet, og er svært glad for at Stortinget har vedtatt at Frikanalen, som er tilsluttet Frivillighet Norge, skal få sende programmer gratis via RiksTVs digitale bakkenett.
 – Trolig finnes det ikke noe lignende tilbud i noe annet land, sier Nyborg.
 Tilbudet er blitt ekstra aktuelt etter at det i fjor ble slutt på at blant andre kristne organisasjoner og menigheter kunne sende programmer på NRK2.

Vårt fremst medium
 – Det er gratis å sende programmene gjennom RiksTVs sendenett, men siden Frikanalen ikke betaler for programmene, får vel produsenten alle utgiftene og ingen inntekter?
 – Ja, det er riktig. Og kostnadene med å lage TV-program er betydelige, selv om det varierer mye etter hva slags program man lager. Men det er noe magisk ved å være på TV. Når man er på TV, legger folk merke til det. TV er vårt fremste medium når det gjelder formidling, sier Geir-Magnus Nyborg.

Betydelig engasjement
– Vil det si at du sterkt oppfordrer kristne organisasjoner og kirkesamfunn til å engasjere seg for å sende programmer på Frikanalen?
 – Ja, og flere drøfter dette. Jeg håper resultatet vil bli et betydelig engasjement, sier Nyborg, som understreker viktigheten av at programmene holder høy kvalitet..
Per i dag står bare Frikrikelig Barne- og Ungdomsunion og Norea Mediemisjon som medlemsorganisasjoner i Frikanalen av de som har en kristelig profil. Øyvind Rygg fra TV Visjon Norge er medlem av styret, mens Geir Sandvik fra Norea er varamedlem.

Det vil være Frikanalens administrasjon som fordeler sendetid for de som er interessert på samme måte som lokalradioene har gjort det for sine program. Det vil være ønskelig at programmer med kristen profil kommer på lufta til bestemte tider.

Startkapital fra departementet
På spørsmål fra KPK om Frikanalen er i rute med sitt opplegg, svarer styreleder Enst Larsen at det kritiske punkt er om kanalen får tilstrekkelig startkapital på Kulturdepartementets budsjett  for neste år. Men han regner med departementet følger opp Stortingets vedtak.

 – Er det avgjort om programmene kan sponses?
 – Kanalen skal være ikkekommersiell, men om det blir mulig å sponse programmer, vil styret avgjøre i tilfelle Kulturdepartementet i samråd med Medietilsynet åpner opp for det, sier Ernst Larsen. KPK. 
 

RAMMA AV PARKINSON: – Sjølv om eg ristar, står Guds grunnvollar fast, seier Børre Knudsen. (FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK)

Av Ole Andreas Husøy

– Mange gonger har eg vore i ferd med å søkke, men Hans sterke hand har halde meg oppe, sa Knudsen då han på 70-årsdagen måndag vart overrekt eit festskrift med over 30 bidragsytarar.
Den markerte personlegdomen er prega av Parkinsons sjukdom, og skjelv mykje. Men med eit glimt i auga sa han:
– Sjølv om eg ristar, står Guds grunnvollar fast.
På ein pressekonferanse, der festskriftet ”Som en ild går Åndens ord” vart presentert, takka Knudsen sine støttespelarar opp gjennom åra, og han uttrykte takksemd og glede over å bli heidra på denne måten.
I ei helsing las han opp dei 17 punkta mot lova om sjølvbestemt abort som han hadde underskrive 18. desember 1978 i Balsfjord prestegard.
– Eg er ikkje komen til noko anna resultat i dag, fastslo Knudsen etter å ha lest opp punkta. Han la til at han har prøvd å handle som eit einfaldig Guds barn.

Varmt takka
Forlagssjef i Luther Forlag, Asle Dingstad, retta ein varm takk til Knudsen for eit vedvarande og truverdig forsvar av det ufødde liv.
Boe Johannes Hermansen, som har vore redaktør av festskriftet, sa at ein har ønskt å medverke til å halde saka varm gjennom å gi ut eit festskrift der menneskeverdet står i fokus.
Nokre av bidragsytarane i festskriftet var til stades og heidra Knudsen.
Professor Ola Didrik Saugstad karakteriserte jubilanten som ein av få ekte opprørarar her i landet. Han la til at det norske samfunn ikkje har bestått prøva gjennom den måten det har behandla Børre Knudsen på.
Liv Kjersti Skjeggestad frå organisasjonen Menneskeverd sa at ho beundrar Knudsen for den måten han har kjempa det ufødde livs og menneskeverdets sak.
Trond Kverno trekte fram Knudsen evner som salmediktar.

Sanninga provoserer
Pater Kjell Arild Pollestad, som og var til stades på pressekonferansen, sa at det provoserande med Børre Knudsen er at han snakkar sant.
– Eg trur det norske kristenfolk ein gong i framtida vil vere like takksame for at ein hadde Børre, som ein er takksam over å ha hatt Hans Nielsen Hauge, sa Pollestad. KPK