Øystein Lid

Hammerstad fekk tilbodet om stillinga etter førespurnad frå styret i Familie & Medier (FOM) tysdags kveld. Den avtroppande generalsekretæren, Geir Magnus Nyborg (58), fråtrer offisielt 31. juli og går inn i stillinga som prorektor og førsteamanuensis ved Mediehøgskolen Gimlekollen.

– Eg trur eg kjem til å takka ja til stillinga, sa Bjørn Olav Hammerstad til Vårt Land etter at styret i FOM hadde sagt sitt. Han har erfaring som informasjonssjef i Levende Ord Bibelsenter Bergen, der han også jobba som bibelskulerektor i ein periode. Det siste året har Hammerstad jobba som rådgivar i FOM, kombinert med studier i Retorikk.

Utlysing likevel

Viss han endeleg takkar ja til jobbtilbodet, skal stillinga likevel lysast ut. I utlysingsperioden vil Hammerstad fungera som dagleg leiar fram til 1. august. Hammerstad vil også søka på stillinga som generalsekretær

– Eg har jobba i Familie & Medier i start eitt år, og eg vil halda fram med den jobben eg har gjort, kommenterer Hammerstad.

NY GENERAL: Bjørn Olav Hammerstad (35) tar etter alt å dømma over som generalsekretær i Familie & Medier. (FOTO:ØYSTEIN LID)

BIBELSTUDIER: Ei bibelgruppe på Nesttun får statsstøtte for å studera Bibelen, og gir pengane vidare til misjonen. Les meir om dei i papirutgåva. (FOTO: ØYSTEIN LID)

Øystein Lid

I 2008 fekk ImF 50.555 kroner i stønad frå Norsk Kristeleg Studieråd (NKrS). Ein nedgang frå året før. Kristen Idrettskontakt (KRIK) derimot, fekk ti gonger så mykje. Dette skuldast at fotfolket i ImF ikkje er flinke nok til å søka om stønad til dei mange ulike arrangementa dei har.
– Viss krinsane og foreiningane hadde vore flinkare å søkja om støtte frå Norsk Kristeleg Studieråd kunne me også vore oppe på 200.000, 300.000, 400.000, seier Skutlaberg.
– Og dette er då pengar som ImF tek på si eiga kappe i dag?
– Ja, eller så betalar krinsane for det sjølv.

Til kven og kva?
Etter at Sambåndet har lodda stemninga blant ulike leiarar i ImF, er det fleire som seier at det er litt utydeleg kva NKrS faktisk gir stønad til. Jostein Skutleberg listar opp eksempel på kva utgifter ein kan få refundert. Viss ein driv konfirmasjonsarbeid, alfakurs, bibelgrupper, leirarbeid, song- og musikk-arbeid kan ein få stønad til både materiell, lokalleige, reiseutgifter, filmleige og honorar til føredragshaldarar, til dømes. På trass av ein kan få stønad til alt dette, går søknadstala ned over heile linja. Sidan 1980 har talet på NKrS-støtta tiltak vorte halvert.
– Viss alle sluttar å søka om støtte frå Norsk Kristeleg Studieråd, vil tilbodet forsvinna. Det er altså i deira interesse at så mange som mogeleg søkjer.

Umedvitne krinsar
– Har det då vorte lettare å få støtte?
– Ja. Og satsane er høgare enn nokon gong. Men me ser også at det er kome ein del nye organisasjonar til, slik som Krik, som er flinke å søkja. Det viser at det er dei gamle organisasjonane som må halda dette ved like.
– Kva kan gjerast for å få fleire til å søkja?
– Det gjeld å setja fokus på det. Eg vil gå ut med ei lokal oppfordring til å bruka studierådet. For det viktigaste er at dette kjem ned på lokalplanet. At krinsane vert meir medvitne. For dei betyr nokre tusenlappar litt. Og no er det enkelt å søkja om støtte. Det kan til og med gjerast på internett.

Flinke sunnmøringar
På Sunnmøre har dei rykte på seg for å vera flinke med pengar, og det er ikkje noko unntak i dette tilfellet heller. Meir enn ein tredjedel av det Indremisjonsforbundet samla får inn i stønad frå NKrS er det Sunnmøre Indremisjon som står for. I følgje Erik Furnes er det kontorfullmektig Janne Støbakk som er motoren bak.
– Det er greitt å kunna loppa staten for litt pengar, svarar ho muntert på spørsmålet om kva dette skuldast. Sjølv meiner ho hennar eiga rolle i dette er liten, men ho har likevel ein del tips som kan gjera det lettare for folk å senda inn søknad.
– Det er plar gjera er å passa på å senda ut søknadsskjema rett før ulike arrangement skal haldast. Då er det lettare for folk å hugsa på det.
Det gjer også saken lettare at det er Støbakk sjølv som tek seg av å senda inn alle dei utfylte søknadane til NKrS kvar haust, for å få refundert utgiftene. I 2007 fekk dei 26.000 kroner, eit ikkje ubetydeleg beløp for ein einskild krins.
– Det er ikkje alle her hjå oss heller som nyttar dette. Eg trur mange rett og slett ikkje er klar over kva som er å henta her, og difor trur eg det er viktig å ikkje gjera det for vanskeleg.
– Korleis vart du klar over tilbodet frå NKrS?
– Folk har vore flinke her til å søkja tidlegare også, veit eg. Kjell Furnes var flink til det. Og så gjekk eg på ei

MARIT OG IRENE: Møteserien i Åsane gamle kirke er eit samarbeidsprosjekt mellom fem bedehus, og resultatet har vore svært godt, med fulle hus fleire av kveldane. (FOTO: STINE BRYNESTAD)

Av Øystein Lid

Møteserien med Marit og Irene i Åsane har dratt fulle hus dei to vekene han har pågått, med to vekers mellomrom.
– Me opplever menneske som søker frelse. Dette er ei spesiell tid, og me skjønar at Gud arbeider mellom oss, seier Irene til Sambåndet.
– Betyr det at det er nokon som konkret har omvendt seg?
– Ja, det har faktisk det, utan at eg har tal. Ein person som omvendte seg, sa at «eg har ikkje barnetrua mi lenger. Eg veit heilt sikkert at eg må gi meg over, og ta i mot Jesus. Det er han som kan tilgi og gjenoppretta», fortel Irene.

Bilulukka.
I helga var det også ein bibelskule-elev frå Bildøy som var med og heldt vitnesbyrd i Åsane. Stine Brynestad (26) fortalde om si omvending til kristen tru etter å ha kome som fyrste person til ei bilulukke.
– Det var i november 2005. Eg skjønte at eg ikkje var klar til å døy, at eg ikkje hadde mi sak i orden. Jesus kan koma plutseleg igjen, og då må me vera reiseklare når det skjer. Det var det eg sa i mitt vitnesbyrd, fortel Brynestad til Sambåndet. Irene kan fortelja at dette vitnesbyrdet sette sitt preg på forsamlinga.

Artikkelen held fram under biletet

STINE OG IRENE: Elev på Bildøy Bibelskule, Stine Brynestad, heldt vitnesbyrd på laurdagsmøtet i Åsane gamle kirke.  (FOTO: PRIVAT)

Fem bedehus
Møteserien er eit samarbeidsprosjekt mellom fem ulike bedehus; Mjølkeråen, Tertnes, Kyrkjekrinsen, Haukås og Hordvik, noko som har vore ein viktig faktor i den vellukka gjennomføringa.
– Tilbakemeldingane me har fått frå kristenfolket her, er at dei opplever det godt å kunne dra lasset i lag, seier Marit Stokken, og legg til at det har vore stappfullt i kyrkja enkelte kveldar.
– I helga opplevde me frelsesmøte, og det er jo det største. Difor har me bestemt å halda fram møteserien med ei ekstra veke.
– Og oppskrifta er den same som alltid?
Ja, me syng og vitnar om Jesus; det er Han det handlar om, veit du. Og no er me spent på nye dagar, seier Marit Stokken.

Også i Os
I byrjinga av mars var ho også på Os nokre dagar og var saman med elevane på Kongshaug musikkgymnas.
– Ungdom er ungdom! Det var berre ei oppleving å få vera saman med dei og møta Jesus i lag. Nokre tok i mot Jesus og vart frelst også, fortel ho.

(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

KYSTRADIOENS DAGER ER TALTE: Kystradioens radiobølger ebber ut og årene legges inn etter at Medietilsynet ikke har valgt å fornye nærradioens konsesjon. – En trist dag på jobben, sier Vigleik Brekke. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Øystein Lid

– Dette er utrolig trist. Kystradioen er den siste nærradioen i Bergen som drives med 100 prosent lokal tilhørighet, egenproduserte nyheter av ekstremt høy kvalitet og med ildsjelsholdninger som man ikke har opplevd siden nærradioens glansdager på 80-tallet, sier en frustrert lytter i en kommentar på bt.no, etter at  den endelige konsesjonstildelingen fra Medietilsynet forelå mandag 16. mars. Dermed blir det som skulle bli Kystradioens 25 års-jubileum, etter alt å dømme også året der den kristne radiostasjonen tas av lufta.
– Når det etter hvert går opp for meg at vi faktisk ikke får lov å sende mer, blir jeg satt ut, sier en skuffet Vigleik Brekke til Sambåndet.

Pengemakt
Konsesjonsrunden har vært preget av at en rekke kommersielle og ikke-lokale aktører har kommet på banen med vakre løfter om å levere store mengder lokalt stoff. Internasjonale radiokonsern som 21st Century, Radio Metro, og NRJ har vunnet over Kystradioen, som er den siste bergensbaserte nærradioen.
– Vi innser at dette har vært en kamp mot sterke internasjonale aktører som har en helt annen økonomisk ryggrad enn det vi har, sier Brekke om tapet.

Høy standard
På bt.no har en rekke frustrerte lyttere uttrykt sin frustrasjon over Kystradioens tap.
– Kystradioen har holdt høy journalistisk standard til tross for at de er en liten, lokal aktør. Dyktige journalister og ildsjeler har lagt ned uhorvelig mye tid i å bygge opp Kystradioen til det den er i dag. Likevel velger Medietilsynet å gi konsesjonen til store internasjonale konsern som kun tenker profitt, skriver en leser som kaller seg Marianne.
– Hva tenker du når du hører det Marianne har å si, Vigleik Brekke?
– Jeg har vært inne på BT sine nettsider, og syns det ligger mange flotte kommentarer. De viser at folk setter pris på tilbudet som vi har. Så hvis lytterne hadde fått bestemme kan det godt hende at resultatet hadde blitt annerledes.
– En annen Kystradio-lytter kommenterer at vinnerne som har lovet 10 timer lokalstoff om dagen, umulig kan være ærlige, og at Kystradioen blir straffet for sin ærlighet. Tror du han har rett?
– Vi har ikke grunn til å tro det. Etter en tid vil det bli kontrollert om radiokanalene overholder det de har lovet i konsesjonen. Da er jeg er veldig spent på hva som vil skje. Men jeg vil ikke beskylde noen for å ha en politisk agenda med dette.

Redningsaksjon?
– Mange har tydeligvis et stort engasjement for Kystradioen. Fins det ingen mulighet for at dette engasjementet kan omsettes til en eller annen form for redningsaksjon?
– Hvis vi foreksempel hadde drevet en avis kunne det ha vært mulig. Da hadde det ikke vært ytre stengsel for fortsatt drift. Men vi trenger en formell rett til å komme på lufta. Det er den vi nå har mistet, forklarer Vigleik Brekke.

Selv om det fortsatt er en liten mulighet for å sende inn anke på avgjørelsen, er det ikke sikkert at Kystradioen velger å benytte seg av denne muligheten, etter den ressurskrevende konsesjonskampen. Den endelige beslutning vedrørende mulig anke-sak skal fattes av Kystradioens styre i løpet av uken.