Den viktigste inntekten

  FRONTER GIVERKAMPANJEN:Kjente ImF-fjes som Marit Stokken og Kjetil Fyllingen går i spissen for at ImF skal få flere faste givere. – Å gi med fast trekk er en vinn-vinn-situasjon. Bedre for deg, og bedre for misjonen, sier markedskonsulent Anja Ulveseth.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av EGILL J. DANIELSEN Den forrige regjeringens gavepakke til frivillige organisasjoner har […]

   
FRONTER GIVERKAMPANJEN:
Kjente ImF-fjes som Marit Stokken og Kjetil Fyllingen går i spissen for at ImF skal få flere faste givere. – Å gi med fast trekk er en vinn-vinn-situasjon. Bedre for deg, og bedre for misjonen, sier markedskonsulent Anja Ulveseth.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av EGILL J. DANIELSEN

Den forrige regjeringens gavepakke til frivillige organisasjoner har betydd mye for ImF. I fjor kom det inn vel 1,3 millioner til Forbundet sentralt gjennom FGS-ordningen. Om man summerer samtlige kretser og sentralleddet, var denne spesifikke gaveinntekten hele 10,9 millioner kroner.

Gaveinntektene fra denne ordningen har økt jevnt og trutt siden den ble innført for om lag fem år siden. I fjor var økningen 21 prosent for ImF sentralt.

– For hovedkontoret utgjør dette fire stillinger. Man kan jo tenke seg hvordan situasjonen ville vært uten disse inntektene. Da ville misjonsarbeidet vært innskrenket for lenge siden, forklarer markedskonsulent Anja Ulveseth.

Økning hvert år
Totalt 2100 FGS-avtaler er tegnet som givere til ImF som helhet – om man summerer alle kretser. Forbundet sentralt har alene 442 giveravtaler, en økning på 162 bare siste år.

Anja ivrer for ordningen – ikke bare av hensyn til misjonen alene – men også fordi den gir orden for den enkelte giver:

– Mange kristne sliter med å få styr på givertjenesten. For alle disse er dette en super løsning. Du tegner avtale om fast månedlig trekk – og vips – så går alt av seg selv. Du merker knapt noe til det, og kommer ikke i fare for å «glemme å gi».

Hun understreker også at FGS gir en mye mer forutsigbar misjonsøkonomi, og gjør det letter for kretser og Forbundet å planlegge arbeidet.

Gi direkte til bedehuset
– Nå kan også lokalforeninger og bedehus innlemmes i FGS-ordningen. Du kan nå gi fast til din lokale forsamling – også det med skattefradrag. Så vidt jeg vet er ImF den eneste organisasjonen som tilbyr dette. Alle som ønsker informasjon kan kontakte ImF på telefon 56 31 42 40, sier Anja.

Stortinget stemte nei

  FIKK IKKE FLERTALL: Dagrun Eriksen (KrF) merket seg en viss åpning for en videre diskusjon om en grunnlovsparagraf til vern av liv og menneskeverd. FOTO: CF WESENBERG Av Ole Andreas Husøy, KPK Ved avstemningen stemte 148 representanter for å avvise forslaget. 12 stemte for. I tillegg til KrFs 11 representanter støttet også Rune J. […]

FOTO: CF Wesenberg_K... 

FIKK IKKE FLERTALL: Dagrun Eriksen (KrF) merket seg en viss åpning for en videre diskusjon om en grunnlovsparagraf til vern av liv og menneskeverd. FOTO: CF WESENBERG

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Ved avstemningen stemte 148 representanter for å avvise forslaget. 12 stemte for. I tillegg til KrFs 11 representanter støttet også Rune J. Skjælaaen (Sp) forslaget.

Større håp neste gang
KrF har i flere stortingsperioder på rad fremmet et slikt forslag. I likhet med tidligere fikk forslaget liten støtte. Det som var nytt denne gang, var at noen talere fra andre partier syntes å være åpne for å støtte et liknende forslag i framtiden, dersom ordlyden blir noe annerledes.

– Dette er en invitt vi har merket oss, og vi diskuterer gjerne formuleringer som kan gi en bredere støtte for et grunnlovsforslag ved neste korsvei, sa KrFs nestleder Dagrun Eriksen etter debatten. Det var Eriksen, som sammen med partifellene Åse Gunhild Woie Duesund og
Per Steinar Osmundnes, hadde fremmet grunnlovsforslaget.

Selv om avstemningen ga et overveldende flertall mot forslaget, mener Eriksen at debatten har en egenverdi.
– Den setter søkelyset på svært viktige problemstillinger og bidrar til en bevisstgjøring, sier hun.

Støtte for intensjonen
Saksordfører Berit Brørby (Ap) sa at det er bred enighet om de intensjoner forslaget ønsker å ivareta, men hun mente de var godt ivaretatt i dagens lovgivning. Hun påpekte ellers at grunnlovsforslaget ville gripe rett inn i debatten om abortlov og bioteknologilov. Brørby sa imidlertid at hun var åpen for en debatt om å sikre menneskerettighetene en mer framtredende plass i grunnloven enn i dag.

Inge Lønning (H) sa seg langt på vei enig i forslagsstillernes intensjoner og beskrivelse av de problemer og utfordringer man står overfor. Men han fant likevel ikke å støtte forslagsstillernes konklusjon.

Det samme gjorde Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Hun mente en grunnlovsparagraf om vern av liv ville ha veldig liten innflytelse på den praktiske utformingen av andre lover. Også Lodve Solholm (Frp) understreket den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd, men han mente at dette var godt nok ivaretatt i den eksisterende lovgivning.

Menneskerettighetene
Flere talere viste dessuten til at Norge har sluttet seg til konvensjoner som FNs menneskerettighetserklæring.

Ola T. Lånke (KrF) sa at Stortinget burde nedfelt i grunnloven det viktige prinsippet om rett til liv – i en tid hvor menneskeverdet er mer utsatt enn før. Han mente en grunnlovsparagraf ville være et viktig signal for framtiden, ikke minst til lovgiverne. Flere av hans partifeller pekte i debatten på den holdningsskapende effekt en grunnlovsparagraf vil kunne ha, ikke minst i forhold til de etiske dilemmaer man ofte stilles overfor både ved livets begynnelse og slutt.

KPK

Helt ny markedskonsulent

 SKAL SELGE ImF: Anja Ulveseth er ansatt i en treårig prosjektstilling.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av EGILL J. DANIELSEN – Jobben min blir å få folk til å føle at ImF er deres eiendom. Slik oppsummerer Anja stillingen som hun har fungert i siden 15. januar. Om den beskrivelsen blir i overkant høytsvevende, kan hun opplyse at de konkrete […]

  
SKAL SELGE ImF: Anja Ulveseth er ansatt i en treårig prosjektstilling.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av EGILL J. DANIELSEN

– Jobben min blir å få folk til å føle at ImF er deres eiendom.
Slik oppsummerer Anja stillingen som hun har fungert i siden 15. januar. Om den beskrivelsen blir i overkant høytsvevende, kan hun opplyse at de konkrete arbeidsoppgavene består av blant annet abonnementssalg, sponsorarbeid og fundraising:

Fast givertjeneste
– En hovedoppgave blir å få flere abonnenter enn dagens knapt 5000 til Sambåndet. I tillegg står annonsesalg høyt på oppgavelisten, forklarer hun.
Anja vil også jobbe langsiktig med å skaffe sponsorer til ImF og Sambåndet. Dessuten med å øke volumet av Fast Givertjeneste med Skattefradrag (FGS) og de ordinære gaveaksjonene.
– Når det gjelder arbeidet med FGS, er håpet at dette også skal komme kretsene til gode. Dette konseptet er en ren gavepakke fra staten, og er i ferd med å bli en av de viktigste inntektene både for kretser og Forbundet sentralt, sier Anja som tror fast givertjeneste blir avgjørende for ImFs fremtid.

Ungdomsarbeider
Men ikke nok med disse oppgavene; Anja skal også fungere i 20 prosent stilling som tenåringskonsulent i ImF-UNG. Der vil hun blant annet stå til tjeneste for kretsene. Landsungdomssekretær Kenneth Foss oppfordrer kretser og leirsteder til å ta kontakt for å benytte seg av Anja.
– Både hun, og den andre tenåringskonsulenten vår, Thore Søvik, vil stå til tjeneste til ungdomsleirer, lagsabeid og ledererkurs, for å nevne noe, sier Kenneth.

Anja Ulveseth kommer fra Fjell kommune, er ugift, og har tidligere jobbet på Bibelskolen Bildøy og i ImF, blant annet som kontorsekretær. De siste fire årene har hun vært kontoransvarlig i reisebyrået Tour Africa Safaris AS.

ImF-overskudd i fjor

 PLUSS I 2006: Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe er betinget fornøyd med fjoråret.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av EGILL J. DANIELSEN – Fjoråret var budsjettert til å gå i null. Når vi da oppnår et resultat som er ca 500.000 bedre enn budsjett, er vi selvsagt fornøyd rent økonomisk, sier Moe. En av grunnene til at det […]

  
PLUSS I 2006: Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe er betinget fornøyd med fjoråret.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av EGILL J. DANIELSEN

– Fjoråret var budsjettert til å gå i null. Når vi da oppnår et resultat som er ca 500.000 bedre enn budsjett, er vi selvsagt fornøyd rent økonomisk, sier Moe.

En av grunnene til at det ble overskudd, var at de ansatte reiste mindre enn planlagt. Det ble brukt 200.000 kroner mindre enn budsjettert til transport.
– Det er bra å spare penger, men for at Guds ord skal nå ut til folket, må forkynnere reise ut. Det er slett ikke sikkert at det er bra og riktig å bruke mindre penger på reise selv om tallene i regnskapet blir pene, understreker økonomi- og administrasjonslederen.

Tomme stillinger
Ubesatte stillinger bidro også til pluss i fjorårets regnskap. ImF-UNG slet med å få ansatt tenåringskonsulenten som det var satt av penger til i budsjettet. Kr 170.000 i ubrukte lønnsmidler gikk inn i hovedkassen ved årets slutt.
– Igjen er det snakk om en besparelse som går ut over misjonsvirksomheten. Slik sett er, dette penger som helst ikke skulle vært spart.

Samlede gaveinntekter økte i fjor, men det skyldes blant annet en ekstra giroutsendelse, ifølge Moe:
– Som en del av Vårgaven sendte vi ut et tilleggsbrev like før påske. Det innbrakte et par hundre tusen, men var en ekstraordinær handling som ikke vil bli gjentatt.

Sommerstevnet over forventning
Som en fjerde årsak til overskuddet, nevner han at Sommerstevnet bar seg økonomisk bedre enn forventet:
– Vi hadde busjettert med et underskudd på 250.000 kroner på det arrangementet, men endte med 100.000, forklarer Moe.

Selv om fjoråret gav positive tall i sum, er økonomi- og administrasjonslederen bekymret for den økonomiske fremtiden.
– Vi kan aldri over tid bruke mer penger enn vi får inn. Forbundets inntekter fra kretsene – det såkalte misjonstilskuddet – står i fare for å bli redusert i 2007. Vi har måttet budsjettere med over en halv million i underskudd dette året. Det vil legge et enda større press på våre givere, om ikke virksomheten skal reduseres ved hovedkontoret.

Søkjer etter rektor

 Erik Furnes(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) – Vi sette nyleg inn annonser i Sunnmørsposten, Dagen og Vårt Land, men responsen har vore laber. Fristen var eigentleg 1. februar, men vi er framleis på jakt etter gode namn. Har du tips til mogeleg aktuelle kandidatar, kan du ringje meg på telefon 70 11 55 70, oppmodar Furnes. Møre Ungdomsskule Herøy har […]

  
Erik Furnes
(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

– Vi sette nyleg inn annonser i Sunnmørsposten, Dagen og Vårt Land, men responsen har vore laber. Fristen var eigentleg 1. februar, men vi er framleis på jakt etter gode namn. Har du tips til mogeleg aktuelle kandidatar, kan du ringje meg på telefon 70 11 55 70, oppmodar Furnes.

Møre Ungdomsskule Herøy har for tida 56 elevar, og søknaden er god. Skulen får fra hausten nye, tidsriktige lokaler. Utlysingsteksta kan lesast her.

Grunnstøting ødela tusenvis av bibler

England/Wales: Med stor iver har folk sanket og tatt med seg store kvanta av vin, sko, skjønnhetsprodukter, bildeler og BMW motorsykler fra stranda ved Branscobe i Devon, som følge av at skipet «Napoli» grunnstøtte der i forrige uke. Men en for mange mennesker langt mer verdifull del av den våte lasten har blitt liggende uten […]

England/Wales: Med stor iver har folk sanket og tatt med seg store kvanta av vin, sko, skjønnhetsprodukter, bildeler og BMW motorsykler fra stranda ved Branscobe i Devon, som følge av at skipet «Napoli» grunnstøtte der i forrige uke.

Men en for mange mennesker langt mer verdifull del av den våte lasten har blitt liggende uten å ha blitt viet mye oppmerksomhet, nemlig 36 000 bibler på xhosa-språket, som briter flest naturlig nok ikke kan lese.

Biblene skulle til Sør-Afrika. De var sendt fra bibeltrykkeriet Jongbloed i Nederland , skulle ha ankomme havna i Sør-Afrika og Det Sørafrikanske Bibelselskap 5. februar. Bibelselskapet i Norge har mottatt rapporter om at en container som inneholder halvparten av biblene har falt overbord, og at resten for øyeblikket befinner seg om bord i skipet. Nyheten om uhellet skapte fortvilelse i Sør-Afrika. Xosa-språket er ett av Sør-Afrikas 11 offisielle språk og er morsmålet til nesten åtte millioner mennesker.

Mims Turley forteller at bestillingen var på 80 000 standardutgaver av bibler. Disse var ment å skulle dekke et akutt behov for xhosa-bibler i Sør-Afrika.

– Biblene var forsikret, men nå må Bibelselskapet greie seg med et sterkt redusert kvantum av bibler inntil flere kan bli trykt, forteller Mims Turley. Tapet er beregnet til mer en 600 000 kroner. KPK.

Hver fjerde nordmann tror vi har levd tidligere liv

  ØSTLIG TRO: Blant buddhister i Norge er troen på at man har levd tidligere liv, vesentlig større enn for de som tilhører ulike kristne trossamfunn så vel som de som tilhører humanistiske eller ateistiske livssyn. På bildet buddhisttemplet Wat Pra Kaew i Bangkok.(FOTO: EIVIND HAUGLID/KPK) Av Torbjørn Greipsland Bare fire prosent har ikke gjort seg opp en […]

   
ØSTLIG TRO: Blant buddhister i Norge er troen på at man har levd tidligere liv, vesentlig større enn for de som tilhører ulike kristne trossamfunn så vel som de som tilhører humanistiske eller ateistiske livssyn. På bildet buddhisttemplet Wat Pra Kaew i Bangkok.
(FOTO: EIVIND HAUGLID/KPK)

Av Torbjørn Greipsland

Bare fire prosent har ikke gjort seg opp en mening om dette. Undersøkelsen viser videre at færre eldre enn yngre tror på at menneskene har levd tidligere. De mellom 16 og 24 år er i størst grad usikre.

Økt utdanning gir større skepsis
Det er ingen betydelige forskjeller i svarene når det gjelder bosted. Skepsisen mot å tro på et tidligere liv er størst blant de med høyere utdanning og med høy inntekt. Men også blant de med høy utdanning tror mange at menneskene har levd tidligere liv. Prosenttallet er 23,8 for de med høy utdanning mot 31,6 for de med lav utdanning.
Blant de med inntekt over 600 000 kroner tror færre på at menneskene har levd tidligere liv sammenlignet med de med lavere inntekter.

Kontakt med døde mennesker
På et spørsmål om i hvor stor grad det er mulig å få kontakt med døde mennesker, svarer dobbelt så stor andel av kvinnene at de tror på påstanden, det vil si 29 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene.
For kvinner og menn under ett betyr det at 22 prosent mener det er mulig å få slik kontakt. Betydelig flere blant de yngre enn eldre tror det er mulig. Det er ingen betydelige forskjeller i svarene mellom de ulike landsdelene. Men blant de som har høy inntekt og høy utdanning, er det langt færre som tror at det er mulig med kontakt med døde mennesker.

Buddhister skiller seg ut
Når det gjelder trostilhørighet, viser undersøkelsene betydelige forskjeller. Blant buddhister i Norge er troen på at man har levd tidligere liv og kan komme i kontakt med døde, vesentlig større enn for de som tilhører ulike kristne trossamfunn så vel som de som tilhører humanistiske eller ateistiske livssyn. KPK.

Forbundslotteriet 2006

Trekningsliste:  1.   Fridtjof Wiik, Hjelmås • Reisesjekk á 10.000 kr fra Si –REISER  2.   Marie og Oddvar Nyheim, Innfjorden • Digitalkamera Minolta DiMage X1  3.   Ingard Stølen, Luster • Gavekort á 3.500 fra Lyngdal Bibelc.  4.   Fam. Helge Keilegavlen, Fonnes • Weekend for 2 på Gr. Hotel Terminus  5.   Brusdalsheimen, Skodje • Maleri av Ida Husveg    6.   Arthur Pedersen, Stokke […]

Trekningsliste: 

1.   Fridtjof Wiik, Hjelmås • Reisesjekk á 10.000 kr fra Si –REISER 
2.   Marie og Oddvar Nyheim, Innfjorden • Digitalkamera Minolta DiMage X1 
3.   Ingard Stølen, Luster • Gavekort á 3.500 fra Lyngdal Bibelc. 
4.   Fam. Helge Keilegavlen, Fonnes • Weekend for 2 på Gr. Hotel Terminus 
5.   Brusdalsheimen, Skodje • Maleri av Ida Husveg   
6.   Arthur Pedersen, Stokke • Fjord Line Cruise 2 pers til Danmark 
7.   Rolf Stackbom, Karmsund • Color Line Cruise 2 pers. til Danmark 
8.   Kristi Ulveseth, Fjell • Dukkvugge i tre    
9.   Leif Steinar Alnes, Godøy • Dreid trefat    
10.  Fam. Jarle Stensland, Spangereid • Dreid trefat    
11.  Sonja og Paul Giskegjerde, Giske • Avisen Dagen 3 mnd. abonnement 
12.  Oda Stock, Vadsø • Avisen Dagen 3 mnd. abonnement 
13.  Roald Arefjord, Brattholmen • Avisen Dagen 3 mnd abonnement 
14.  John Økland, Bønes • Avisen Dagen 3 mnd abonnement 
15.  Elisabeth og Iver Blokkum, Sandvoll • Bokpakke fra Sambåndet Forlag  
16.  Gudbjørg og Steinar Skretting, Varhaug • Bokpakke fra Sambåndet Forlag   
17.  Astrid og Bjarne Vikenes, Manger • Bokpakke fra Sambåndet Forlag  
18.  Jenny og Ivar Osen, Bygstad • Bokpakke fra Sambåndet Forlag  
19.  Anne og Olaf Bjørgum, Evje • Sambåndet 1 års abonnement  
20.  Bjørg Melhus, Egersund • Sambåndet 1 års abonnement  
21.  Karen Skailand, Flekkefjord •&nbs

Ønsker seg gode idéer

 PLANLEGGER SOMMEREN: Kjersti Hauge Foss leder arbeidet med å gjøre barneopplegget på Lyngdal Bibelcamp enda bedre. Nå inviterer hun alle gjester til å være med i den kreative prosessen. FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy – Vi ønsker at barneopplegget på bibelcampen i Lyngdal skal bli best mulig og da trenger vi hjelp fra alle […]

  
PLANLEGGER SOMMEREN: Kjersti Hauge Foss leder arbeidet med å gjøre barneopplegget på Lyngdal Bibelcamp enda bedre. Nå inviterer hun alle gjester til å være med i den kreative prosessen. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Vi ønsker at barneopplegget på bibelcampen i Lyngdal skal bli best mulig og da trenger vi hjelp fra alle som har vært der og har tanker og drømmer om hvordan arbeidet kan bli best mulig, sier Kjersti Hauge Foss. Hun har nylig begynt i en 20 prosent prosjektstilling fram til sommeren der målet er å gi barnearbeidet på campingen et løft. Og arbeidet er allerede godt i gang.

– Dette er et enormt viktig arbeid som betyr mye både for barna og resten av familien. Hundrevis av barn er innom campingen i løpet av sommeren. Derfor har jeg lyst til at det skal bli så bra som mulig. Mye er bra allerede, men det er et veldig stort potensial til å bli enda bedre, sier Kjersti.

– Kom med innspill.
Jobben hennes er å lede arbeidet, men hun skal ikke selv komme opp med alle de gode ideene alene. Første steg har vært å samle sammen en kreativ arbeidsgruppe som skal tenke høyt om arbeidet ved campen. Kjersti understreker at det ikke bare er selve bibeltimene og barneopplegget på formiddagen som skal gjennomgås, men at de også ønsker å se barneopplegget som helhet gjennom hele døgnet. Kanskje er det noe som bør gjøres helt annerledes enn i dag. Og det er her hun vil ha enda mer hjelp.

– Ingen kjenner bibelcampen bedre enn de som selv har vært der og som er blitt glade i campingen. Derfor vil vi gjerne få flest mulig innspill på hvordan barnearbeidet her bør være, sier en entusiastisk prosjektleder.

Har du meninger og tanker om barneopplegget i Lyngdal, er altså dette tiden for å rope dem ut. Send et brev, ta en telefon til ImF eller send en mail til kh.foss@imf.no. Så kan du være med og forme morgendagens bibelcamp for de yngste. 

Etterlengta julegåve

 KLAR MED ANDREÅRS-LINJE: Rett før jul kom gladmeldinga, dei nye fagplanane er endeleg godkjent av Utdanningsdirektoratet. FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy Rektor Arnfinn Norheim er svært glad for at svaret endeleg er på plass og at både dei reviderte førsteårsplanane og det nye andreårs-tilbodet er godkjent, utan merknadar. Mista elevar– Denne godkjenninga er eit […]

  
KLAR MED ANDREÅRS-LINJE: Rett før jul kom gladmeldinga, dei nye fagplanane er endeleg godkjent av Utdanningsdirektoratet. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Rektor Arnfinn Norheim er svært glad for at svaret endeleg er på plass og at både dei reviderte førsteårsplanane og det nye andreårs-tilbodet er godkjent, utan merknadar.

Mista elevar
– Denne godkjenninga er eit basisdokument som det pedagogiske arbeidet kviler på og så lenge dette ikkje var på plass, hadde me heller ikkje den tryggleik og det frimod me trong. Dette gjeld for eksempel marknadsføringa. Det er grenser for kor lenge det er kjekt å skrive «under føresetnad av godkjenning frå Utdanningsdirektoratet».

Søknaden vart levert i januar 2005, i god tid før fristen 1. april. Då var dei lova svar frå Utdanningsdirektoratet i god tid før skulestart i fjor haust. Det fekk dei aldri. Norheim veit at fleire elevar av førsteårs-elevane i fjor som vurderte eit år til på andreårs-linja, mista interessa så lenge godkjenninga ikkje kom på plass.

Taust direktorat
Det mest frustrerande i ventetida har vore å ikkje vete kvar saka har stått, for signala har vore få og ansvarlege i direktoratet har vore svært vanskelege å nå. Norheim veit frå fleire hald at direktoratet har hatt stort arbeidspress og mange opp-gåver å ta fatt i, og vil difor ikkje klandre direktoratet åleine. For sjølv om Utdanningsdirektoratet i utgangspunktet skal være politisk uavhengig instans, trur han likevel regjeringsskiftet og nye sjefar i Kunnskapsdepartementet, også har spelt ei rolle.

Forventingar
No når godkjenninga er på plass, ser rektoren framover med optimisme. Søknadar for neste skuleår har alt tikka inn og han håper på full skule på begge linjene frå hausten. Særleg har han forventingar til det nye andreåret som nå er godkjent for 15 elevar.
– Eg har forventingar til ei linje som utrustar og formar unge for teneste og utfordringar midt i sentrale satsingsområde for ImF som forsamlingsarbeid, barne- og ung-domsarbeid og forkynning, seier Norheim.

– Så no går utfordringa til kretsar, forsamlingar, skular og andre aktuelle praksisplassar om å leggje tilhøva til rette for å ta imot andreårs-elevar får hausten. Me trur at sjølv om elevane er nokre fleire veker her på skulen enn dei tidlegare «eittåringane» var, så vil me på lengre sikt tene på dette. For no vil me ha høve til å følgje opp elevane i større grad slik at me kan forme dei unge for teneste i fleire år og ikkje i same grad risikere at dei er sletne etter eitt år som «eittåring».

– Vis tydelig kristen profil

 BARNEHAGENE HAR EN VIKTIG OPPGAVE: – Vi skal være tydelige på hva vi formidler, sier Kari Lilleaasen. FOTO: KPK-ARKIV, HELGE JOHAN STAUTLAND Av Ole Andreas Husøy, KPK 140 styrere fra kristne barnehager over hele landet har torsdag og fredag vært samlet til konferanse på Gardermoen.I sitt foredrag på konferansen påpekte Lilleaasen at selv om det norske […]

Kari Lilleaasen... 
BARNEHAGENE HAR EN VIKTIG OPPGAVE: – Vi skal være tydelige på hva vi formidler, sier Kari Lilleaasen.
FOTO: KPK-ARKIV, HELGE JOHAN STAUTLAND

Av Ole Andreas Husøy, KPK

140 styrere fra kristne barnehager over hele landet har torsdag og fredag vært samlet til konferanse på Gardermoen.
I sitt foredrag på konferansen påpekte Lilleaasen at selv om det norske samfunnet er blitt mer sekularisert, er tro likevel viktig og noe som står på dagsorden for mange.
– Jeg tror våre barnehager vil trenges framover – også i en tid med full barnehagedekning. Vi skal være frimodige i å markedsføre dem som barnehager med en klar kristen profil, og med profesjonalitet på dette. Vi skal være tydelige på hva vi formidler, og kunne stå for det, sa hun.

Foreldre ønsker hjelp
Norske barn vokser opp med barn fra andre kulturer. Disse barna har ofte betydelig bedre kunnskap om sin religion enn norske barn har.
– Foreldrene til disse barna følger opp og er bevisste på og stolte over sin egen religion. Her har vi noe å lære, sa Lilleaasen.
Hun tror mange foreldre velger å sende barna til kristne barnehager fordi de ønsker hjelp til å fortelle barn om Gud, samtale og svare på spørsmål.

Barns rettigheter
Lilleaasen mente at den reviderte rammeplanen for barnehagene, som trådte i kraft 1. august i fjor, styrker barnets rettigheter og henviser til barnekonvensjonen, blant annet når det gjelder barns rett til religionsutøvelse. Rammeplanen viderefører også barnas rett til å ha kjennskap til og kunnskap om kultur, fortellinger og sanger.
Nordmenn er ofte preget av en slags bluferdighet på dette området, og er redde for å gjøre overtramp. Lilleaasen oppfordret til frimodighet når det gjelder å formidle det kristne verdigrunnlaget:
– I våre barnehager skal barna få møte bibelfortellingene, sangene, bønnene og opplevelser knyttet til kirke og bedehus på en pedagogisk profesjonell måte, sa hun.
Kari Lilleaasen bad barnehagene være kreative og nytenkende – også på dette området.
KPK