UNDRING: Lyriker Haldis Reigstad og hobbyfotograf Nils Arne Lavik opplever at skaperverket inviterer til ettertanke. Det har de laget bok om. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

«Undring» er en diktsamling av kjent Reigstad-kvalitet. Denne gangen har hun fått med seg Nils Arne Lavik som er en ivrig hobbyfotograf. Nils Arne har illustrert hvert av de 59 diktene med et bilde, de fleste av dem tatt i Nordhordland.

Da boken ble lansert av Sambåndet Forlag for få uker siden, ble den lagt merke til av flere store medier. Det vil si, det var mest forfatteren og det faktum at hun har solgt 73.000 bøker på 18 år som kom i fokus.
Bergens Tidende forærte henne et stort oppslag, og programmet Norgesglasset på NRK P1 plasserte henne i klasse med Jan Erik Vold, Jakob Sande og Haldis Moren Vesaas. Det finnes knapt noen som selger mer lyrikk i Norge enn Haldis Reigstad.
Forlagsredaktør Morten Moi i Gyldendal uttrykte beundring for at en «ukjent» vestlandslyriker kan nå slike salgstall. Han har selv aldri lest dikt av Haldis, men konkluderte på NRK radio med at «det virker som om hun har noe vesentlig å si til dem som kjøper diktene hennes».

Lett tilgjengelig
Om boken Undring sier Haldis selv at diktene er enkle å forstå.
– Du trenger ikke lese diktene mine fire ganger for skjønne dem. Jeg bruker enkle ord. Jeg prøver ikke være lik de andre, store lyrikerne i Norge. Det er ikke meg, sier hun.
Forlagssjef i Sambåndet Forlag Tarald Ueland er svært glad for å ha en forfatter av Haldis Reigstads kaliber i stallen. Han tror den nye boken til Haldis vil selge godt.
– Haldis utgivelser er blant de få vi tjener penger på. Det hjelper forlaget til å overleve. Jeg tror nok at også Undring vil bli trykket i flere
opplag som mange av hennes tidligere bøker.

MOBIL ANDAKT: Fleire og fleire kjøper mp3-spelarar, eller mobiltelefonar med mp3, men berre ein brøkdel av desse abonnerer på podkast, ifølgje NRK. ILLUSTRASJONSFOTO: HELGE JOHAN STAUTLAND/KPK

Av Helge Johan Stautland

– Eg trur dette kjem til å ta av. Vi har registrert 5.000 brukarar som lastar ned andakten til bruk i mp3-spelaren sin, eller mobiltelefon med støtte for mp3, seier Paul Arvid Jørgensen, prosjektkleiar for podkasting i NRK. I veke 14 i år var det 924 nedlastingar av morgonandakten.
 Denne nye måten å lytte til radio på har fått namnet podkasting. Lydopptak blir publisert på internett, og med dei rette dataprogramma blir det publiserte materialet oppdatert automatisk hjå brukaren. Dei 31 programma NRK tilbyr er gratis.

Teknologisperre
Morgonandakten i NRK P1 var eitt av pilotprogramma då NRK ville prøve ut podkast.
 – Morgonandakten kan ikkje måle seg med program som «Radioresepsjonen» og «Språkteigen» i talet på nedlastingar. Men det er ein god start på ei teneste som er i startgropa, meiner Jørgensen, og legg til at innhaldet i desse programma i motsetnad til andakten er av ein type som mange truleg vil ha for å bruke om att. Han trur også at det er muleg andaktslyttarane høyrer til ei gruppe som kan ha sperrar for å ta i bruk ny teknologi.
 «Mellom himmel og jord» er eit anna livssynsprogram NRK podkastar. I veke 14 hadde 244 personar lasta ned dette programmet. Programmet ble tilgjengelig i mp3-format i vår.

Meir brukarvenleg
For å lytte til program via podkast på til dømes mobiltelefonen, må ein vegen om datamaskina og eit dataprogram. Jørgensen erkjenner at dette gjer podkasting mindre brukarvennleg.
– Håpet er at det snart kjem teknologi som gjer at programma oppdaterer seg sjølve i brukarane sine mobiltelefonar, noko som eg trur vil kome, seier Jørgensen. KPK.

ETT AV DE SISTE: Landsungdomssekretær Bjarte Hammer Aarland konstaterer at nummer 1-06 er det tredje siste bladet før samarbeidet oppløses. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Helt siden 1964 har ImF kunnet tilby UogT til sine ungdommer. Selv om Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har stått for produksjonen, har bladet hatt tilstrekkelig felles profil til at det også har vært betraktet som et ImF-blad. Indremisjonen har bidradd med ulike typer redaksjonelt stoff, samt med å skaffe abonnenter. Men fra sommeren av er det slutt på samarbeidet.
– Grunnen er at UogT vil bli et rendyrket NLM-blad når de om noen måneder fornyer konseptet sitt. Vi har forstått at et av målene med bladet vil være å bygge tydelig NLM-identitet. Vi ønsker selvsagt den organisasjonen alt godt, men det vil ikke være naturlig for oss å være med etter en slik omlegging, sier landsungdomssekretær i ImF, Bjarte Hammer Aarland.

Nedgang
Redaktør i UogT, Knut Reier Indrebø, opplyser at bladet i mange år har slitt med fallende abonnent-tall. En oppussing av bladet for to år siden, var ikke nok til å stoppe tilbakegangen. Det kristne ungdomsbladet har nå et opplag på 4500. Man har følt det tvingende nødvendig å gjøre radikale grep.
– Det er ganske hemmelig ennå, hva vi skal gjøre med bladet. Men jeg kan si såpass at produktet vil bli en totalpakke med mer enn et blad. NLM-profilen vil bli tydeligere, sier Indrebø, som legger til at han forstår ImFs skepsis til å være med på dette.

Vemodig
Bjarte Hammer Aarland opplyser at det er Barne- og Ungdomsrådet (BUR) i ImF som har vedtatt at man skal trekke seg ut etter at UogT nummer tre i år er produsert. Han understreker at dette ikke har med teologi å gjøre.
– Vi vil ikke ha problemer med å anbefale bladet i fremtiden. Vi ønsker dem lykke til, og Guds rike velsignelse, sier Hammer Aarland, som innrømmer at det er med et visst vemod at det tradisjonsrike samarbeidet avsluttes. Han erkjenner at det vil etterlate et vakuum hos ImF, og opplyser at man har et nytt prosjekt på trappene.
– Vi jobber med en nettside for ImF-ungdom. Den vil være klar til høsten, sier landsungdomssekretæren.

Av Egill J. Danielsen

Superblink blir et tredelt konsept. Medlemmene vil få bladet ti ganger i året, en cd fire ganger i året, samt full tilgang til nettsiden www.superblink.no
– Deler av nettsiden vil være åpen for alle, som nettblink.no er i dag. Men de eksklusive delene blir bare tilgjengelig for klubbmedlemmene. Nettsiden er en interaktiv, virtuell verden hvor en kan reise i tid og rom, opplyser redaktør Frida Blaker i Blink.
Hun forteller at det nye konseptet vil bli presentert på en pressekonferanse i Oslo 2. mai. Blink/Superblink utgis av NLM og Norea Mediemisjon. ImF er samarbeidspartner.

Av Kristin Tonning-Olsen

REISENDE REIDUN: Reidun Skurtveit er kvinneforeningsarbeider i Nordhordland Indremisjon, og reiser på besøk til foreningene der. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

– Det er nå bare å spise, sier Reidun Skurtveit til en sulten journalist som kommer på hjemmebesøk midt i lunsjtida. Hun serverer smørbrød med skinke og salat, lefser og sjokolade. Brus og kaffe å drikke. Akkurat så mye man har lyst på, får man spise og drikke på besøk hos Reidun.
– Du vet, at på forening så spiser vi godt, sier Reidun. Og hun vet hva hun snakker om. For forening, det er noe Reidun Skurtveit kan en del om. For de som ikke vet det: hun er en sjeldenhet i Indremisjonsforbundet. Hun er ansatt i stillingen som kvinneforeningsarbeider og forkynner i Nordhordland Indremisjon. Og ingen andre jeg har snakket med kan komme på en eneste foreningsmedarbeider i tillegg til Reidun i hele Forbundet. Det gjør Reidun til den eneste.
– Å, jeg har stor sans for foreningsarbeid. Det er utrolig kjekt. Jeg husker jeg brukte å komme på besøk til bestemors forening fra jeg var to år gammel. Jeg synes det var så stas. Der hadde damene det så koselig, med håndarbeid og god mat, og ikke minst delte de Guds ord, sier Reidun entusiastisk. Hun fortsatte å besøke bestemorens forening. Siden ble det barneforening og ungdomsforening for Reidun som har beholdt iveren for foreningsarbeid siden den gang.

Reiduns lille blå
Hun reiser mye, Reidun Skurtveit. Med sin lille blå bil kjører hun rundt i hele Nordhordland krets: Arna, Austrheim, Fedje, Lindås. Masfjorden, Meland, Modalen og Osterøy. Radøy, Vaksdal, Øygarden og Åsane. Hit drar hun for å besøke de vel 30 kvinneforeningene som finnes i Nordhordland Indremisjon. Hun snakker med folk, synger, spiller gitar, ber, ler, og inspirerer. Og så blir hun sannelig inspirert selv også.
– Det er så utrolig mange flotte folk som er med i foreninger. De står på i trofasthet. De er utholdende og har en sånn stor glede i tjenesten. Ja, jeg har en utrolig kjekk jobb, sier Reidun som har jobbet i hele 24 år i misjonens tjeneste. Først var det barne – og ungdomsarbeid i Nordhordland Indremisjon, og så ble hun spurt av samme krets om å jobbe med foreninger. Jo visst, det kunne hun tenke seg. Det var i 1991. Og siden har hun blitt værende i foreningsarbeidet.
– Da jeg ble spurt, var det ikke vanskelig å si ja. Jeg trengte ingen betenkningstid, husker Reidun.

Ikke svartmale 
Nordhordland Indremisjon er en av kretsene i ImF med flest foreninger. Det synes Reidun er veldig hyggelig.
– Foreningsarbeid er viktig. Og de som går i forening, får sosialt og åndelig fellesskap, og så får de lov til å være med på et stort misjonsarbeid; de samler inn penger til gode formål. Og det er nødvendig for økonomien til både Forbundet og kretsene, mener Reidun. Hun synes det er leit at antall foreninger går ned. Likevel mener hun at situasjonen ikke bør svartmales.
– Mange, og kanskje spesielt unge mennesker, er med på annet enn foreningsarbeid. De er kanskje med i cellegrupper, husfellesskap eller annet kristent arbeid, sier Reidun. Hun synes imidlertid det er fint at det finnes flere unge misjonsforeninger i Nordhordland; disse kan føre arven videre.
– Jeg tror at hvis foreningene forsvinner, mister vi en stor del av misjonsarven vår. Foreningene, og spesielt kvinneforeningene, har betydd og betyr veldig mye for mange personlig, og ikke minst har de betydd store summer for misjonsøkonomien, sier Reidun.

16 raske år
Nå har Reidun holdt på med foreningsarbeid i seksten år.
– Tenk at jeg har holdt på så lenge! J