– Sats på de unge!

Kristin Tonning-Olsen – VI ER FREMTIDEN: – Det er vi unge som er ImF sin fremtid. Vi må ha åndelig mat, slik at vi blir gode ledere, sier Ragnhild Alsvik (20) og Kjetil Fyllingen (28). FOTO: EGILL J. DANIELSEN – Det er vi som skal bære organisasjonen videre, vi trenger lærdom, sier Ragnhild Alsvik. Kjetil […]

Kristin Tonning-Olsen

 Arbeidermøtet
– VI ER FREMTIDEN: – Det er vi unge som er ImF sin fremtid. Vi må ha åndelig mat, slik at vi blir gode ledere, sier Ragnhild Alsvik (20) og Kjetil Fyllingen (28).
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

– Det er vi som skal bære organisasjonen videre, vi trenger lærdom, sier Ragnhild Alsvik. Kjetil Fyllingen sier seg helt enig. Begge er de deltakere på ImF sitt arbeidermøte. Ragnhild er her for aller første gang, utsendt fra Jørpeland menighet hvor hun er ettåring. Kjetil er her for sjuende gang, utsendt fra Midthordland Indremisjon. Både Kjetil og Ragnhild setter stor pris på undervisning, inspirasjon og fellesskap som de og rundt hundre andre deltakere får under arbeidermøtet. Og så har de et felles håp; at de unge i Indremisjonen får lære, ikke bare her på arbeidermøtet, men ute i de ulike forsamlinger og foreninger. De unge må lære masse, for det er det stort behov for, mener de.
– Vi trenger opplæring, det er helt klart. Nå ser det ut til at det blir mindre støtte til bibelskolene i Norge. Da får kanskje færre råd til å gå på slike skoler og dermed går de glipp av bibelundervisning. Da trengs det i hvert fall enda mer bibelsk lærdom rundt omkring i landet, sier Ragnhild.

Kunnskap i hjertet.
– Vi bruker masse energi på å opprettholde mange aktiviteter. Og det er viktig, for all del. Men vi bør absolutt bruke mer tid på forkynnelse. Vi unge trenger mer åndelig mat å vokse på, slik mat som vi får her disse dagene under arbeidermøtet, sier Kjetil og fortsetter:
– Det finnes flust av lavterskeltilbud der en presenterer evangeliet for nye. Men etter hvert som man vokser som kristen, trenger man føde med mer substans i.
– Helt enig. Mange steder, slik som der jeg er fra, er det lavterskeltilbud annenhver helg. Men unge kristne trenger mer. De trenger kunnskap om det de tror på, og spesielt vi som vokser opp i vår tid, mener Ragnhild. Kjetil sier seg enig, og mener kunnskapsnivået til dagens kristne er dramatisk lavt.
– Mange vet sørgelig lite. Det handler om at de må skaffe seg kunnskap. Og ikke bare skal den sitte i hodet, den skal også forflytte seg ned i hjertet. Det er viktig.

Trenger gode ledere.
Ikke nok med at de trenger undervisning, ungdommer har også behov for gode ledere, sier de to deltakerne.
– Det må være tydelig hvem som har ansvar i de ulike forsamlinger og foreninger. Og disse må være gode åndelige ledere; voksne ledere som gir unge ledere opplæring. Det gjelder å ikke kaste ungdommer ut i oppgaver uten videre, men heller gi dem kunnskapen de trenger for å utføre dem, mener Ragnhild.
– Vi i ImF rekrutterer mange unge ledere. Det handler bare om at vi tar oss godt av dem. Og så må vi bygge relasjoner til hverandre. Vi har faktisk masse å lære av hverandre, sier Kjetil. Ragnhild er enig og oppsummerer:
– Vi unge trenger å lære. Og de eldre trenger å se at oppgaver kan løses på nye måter, og ikke være redde for å blande seg med ungdommene. 

Svak økonomi i ImF

Av Egill J. Danielsen  UNDERSKUDD: Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe håper på ekstra gaveinntekter for å unngå stort underskudd.FOTO: EGILL J: DANIELSEN Driftsunderskuddet til ImF er på 750.000 kroner etter elleve av årets tolv måneder. Økonomi- og administrasjonslederen frykter at årsresultatet skal bli like ille når desember også summeres opp. − Dersom vi ikke […]

Av Egill J. Danielsen 

Svak økonomi...
UNDERSKUDD: Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe håper på ekstra gaveinntekter for å unngå stort underskudd.
FOTO: EGILL J: DANIELSEN

Driftsunderskuddet til ImF er på 750.000 kroner etter elleve av årets tolv måneder. Økonomi- og administrasjonslederen frykter at årsresultatet skal bli like ille når desember også summeres opp.
− Dersom vi ikke får et kraftig oppsving i gavene nå før nyttår, er jeg redd 2005 blir et dårlig år, økonomisk sett. Derfor håper vi misjonsvennene kan bidra med en ekstra julegave, nå på tampen av året, sier Haakon Georg Moe.
Han opplyser at driftsresultatet foreløpig ser ut til å bli rundt 500.000 kroner svakere enn budsjettet som er på -240.000 kroner.
Det er to hovedårsaker til det store avviket, ifølge Moe. Den ene er at gaveinntektene ligger langt under det som er budsjettert. Hele 650.000 kroner mangler i forhold til årsbudsjett, når årets elleve første måneder er summert opp. Avviket forventes å bli en god del mindre når gavene for årets siste måned kommer med.
Den andre hovedårsaken til det store avviket fra budsjettet, er en regnefeil som ble gjort da budsjettet ble utarbeidet. Moe innrømmer at dette rett og slett er en faglig tabbe, men at det ikke er noe å gjøre med nå.

Giverglede tross alt.
− Selv om gaveinntektene er lavere enn vi kunne ønske oss, er det likevel mange lyspunkter. En kjerne av misjonsvennene er utrolig trofaste givere, sier økonomi- og administrasjonslederen.
Like før samtalen vår har Moe fått melding om at en forening i Rogaland har samlet inn 85.000 kroner til ImFs arbeid i Finnmark. Slike beskjeder gleder ham stort.
− Det viser at det slett ikke er helsvart, og at mange står bak oss og vil hjelpe Indremisjonen til å nå ut med Guds ord til folket, sier han.
ImF fikk i vår en gave fra Bergens Indremisjon på 700.000 kroner, hvorav 200.000 ble satt direkte av til Evangeliseringsfondet. Den resterende halve millionen er ført som en ekstraordinær inntekt i regnskapet, og ikke en del av driftsresultatet. Når denne trekkes inn, ser tallene naturlig nok en del bedre ut.

Reddet av Betlehem.
− Gaven fra Betlehem redder oss. Men vi kan ikke basere driften på slike uventede og høyst ekstraordinære inn-tekter. Det som bekymrer meg er at den jevne gavestrømmen er for lav. Øker ikke de ordinære gaveinntektene, må vi på sikt innskrenke misjonsvirksomheten, sier Moe og legger til at ImFs kontonummer er 8220 02 80055 om noen ønsker å gi en ekstra julegave i år.

 

Gode tall for Si-REISER

ETTERSPURTE: – Israelsturene våre er veldig etterspurte. Israel er vårt største reisemål, sier en fornøyd daglig leder i Si-REISER, Jon Teigen.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)  Av Kristin Tonning-Olsen Si-REISER opplever dette året en fordobling av gjestetallet til Israel i forhold til i fjor. – Den økningen er vi fornøyd med. Israels-turene våre er veldig etterspurte. Israel er […]

 
ETTERSPURTE: – Israelsturene våre er veldig
etterspurte. Israel er vårt største reisemål, sier
en fornøyd daglig leder i Si-REISER, Jon Teigen.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)
 

Av Kristin Tonning-Olsen

Si-REISER opplever dette året en fordobling av gjestetallet til Israel i forhold til i fjor.

– Den økningen er vi fornøyd med. Israels-turene våre er veldig etterspurte. Israel er vårt største reisemål, sier daglig leder i Si-REISER, Jon Teigen, og vifter med turkatalogen.

– I høst har vi satt opp sju turer pluss en ekstratur. Vi greier faktisk ikke å skaffe flere billetter til disse turene, det er smekk fullt. Vi har store grupper med reisende, nesten femti i hver gruppe, sier en fornøyd Teigen. Han må mange år tilbake for å finne slike tall.

– Sett sånn i ettertid, så burde vi ha satt opp flere turer i år. Vi planla disse turene for et år siden, og da var vi spent på blant annet situasjonen etter uttrekningen fra Gaza. Den gikk bra og relativt rolig. Så nå er alle dører åpne, sier Teigen.

Satser på satelitter. Noe av grunnen til økning i antall reiser, tror Teigen er en satsing på både gamle og nye medarbeidere.

– Vi har plassert såkalte satelitter, det vil si Si-medarbeidere, rundt omkring i landet. Vi har egne kontorer i Bergen, Stavanger og Kristiansand, i tillegg til kontoret vårt her i Ålesund.
Disse satelittene jobber mot deres lokale marked og selger oss inn der. Det er gull verdt for oss, sier Teigen.
I tillegg mener han at Si-REISER nå har befestet seg som en solid
reiseformidlingsbedrift, både på det
kristne markedet og ellers.

– Si-REISER fikk jo kritikk en periode for å være «for kristelig». Men vi har samme profil idag. Likevel har vi greid å komme oss ut i det profane markedet. Vi har blitt kristenfolket sin operatør, men mange «tør» å prøve oss, selv om de ikke er kristne. Folk kommer tilbake til oss igjen og igjen for å kjøpe reiser hos oss. De fleste
andre reisebedrifter misunner oss den gjenkjøpsprosenten, sier Teigen.

Nye lokaler. Nå som salgstallene går som det suser, synes Teigen det er fint å ha lokaler som kan huse den hektiske aktiviteten på hovedkontoret. De gamle kontorlokalene i Ålesund sentrum ble, i følge Teigen, for trange og upraktiske for Si-REISER, og til jul i fjor flyttet de reisevirksomheten sin til Spjelkavik, omtrent ti kilometer fra gamlekontoret.

– Her har vi pusset opp en forretningsgård. Vi har kontorer i andre etasje, og så er det en fotklinikk og en quiltebutikk i første etasje. Vi kjøpte bygget for tre millioner kroner, og da var det mye oppussing som trengtes. Vi pusset opp for 1,5 millioner, og nå er det blitt riktig så fint, sier Teigen. Lokalene er ikke innviet enda, det skal skje til våren.

– Da skal vi ha opp vimpler og flagg og reklame, sier Teigen stolt.

66 lag påmeldt til Salomo

  – Det er tolv lag flere enn i fjor, og det er selvsagt veldig bra, sier barne – og familiekonsulent Lisbeth Hjortland. Hun legger til at klasse-inndelingene i år er litt annerledes enn i fjor. – I år er 5.-7.klasse for seg, slik som før, men 8.-10 er delt i en egen klasse for […]

  

– Det er tolv lag flere enn i fjor, og det er selvsagt veldig bra, sier barne – og familiekonsulent Lisbeth Hjortland. Hun legger til at klasse-inndelingene
i år er litt annerledes enn i fjor.

– I år er 5.-7.klasse for seg, slik som før, men 8.-10 er delt i en egen klasse for skolelag og en for tenåringslag. Vi trodde at ved å gjøre det slik, så skulle vi få med flere tenåringslag, men vi har i stedet fått flere skolelag. Og det er jo hyggelig, sier Hjortland. Hun tror økningen i antall påmeldinger har med at en slik konkurranse øker konkurranseinstinktet hos folk.

– Og så ser det jo ut som om skolene ser på Salomo-konkurransen som et positivt konsept siden de melder på så mange lag, sier Hjortland som nå oppfordrer deltakerne til å pugge bibeltekster. For spørsmålene blir minst like vanskelige som i fjor.

Sambåndet

Oppstart for Sunnmørskirka

KIRKEN, ET KNUTEPUNKT:Kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon tror den nye Sunnmørskirka kan bli et redskap til å skape et knutepunkt der fornyelse og inspirasjon kan formidlestil bedehusene.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)  Av Kjell Hauan Kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon, Erik Furnes, opplyser at kretsstyret gir Sunnmørskirka støtte og legitimitet. I en uttale fra kretsstyret heter det: «Styret i Sunnmøre Indremisjon […]

 
KIRKEN, ET KNUTEPUNKT:
Kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon tror den nye Sunnmørskirka kan bli et redskap til å skape et knutepunkt der fornyelse og inspirasjon kan formidles
til bedehusene.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)
 

Av Kjell Hauan

Kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon, Erik Furnes, opplyser at kretsstyret gir Sunnmørskirka støtte og legitimitet. I en uttale fra kretsstyret heter det: «Styret i Sunnmøre Indremisjon takkar arbeidsgruppa i Sunnmørskirka for det arbeidet som er gjort for å få etablert ei indremisjonsforsamling med eit heilskapleg tilbod til sine medlemer. Årsmøtet i Sunnmøre Indremisjon har for lengst opna for at menigheter skal kunne vere ein del av samanhengen vår, og ytre og indre omstende tilsier at dette no bør verte ein realitet.»

Kretsstyret ser Sunnmørskirka som et redskap til å skape et knutepunkt der fornyelse og inspirasjon kan formidles til bedehusene på Sunnmøre.

Foreløpig har kretsstyret oppnevnt et interimsstyre for Sunnmørskirka. Styret vil bli supplert når medlemslistene foreligger i januar 2006. Interimsstyret skal fungere frem til første ordinære årsmøte høsten 2006.

Tilsyn og profil
I kretsstyrets uttale står det videre at Sunnmøre Indremisjon ved kretssekretæren vil i samråd med generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF) utøve åndelig tilsyn med Sunnmørskirka. Styret håper begrepet «Røtter og fornyelse» skal prege Sunnmørskirka sitt arbeid i årene som kommer, med dype røtter i lekmannsarven og vekkelsesbevegelsen på bedehuset, samtidig som en kjenner frihet til fornyelse når det gjelder hvordan evangeliet skal formidles til folket vårt.

Første gudstjeneste
Sunnmørskirka starter opp med en samling i måneden i Ålesund bedehus. Første gudstjeneste blir altså søndag 15. januar kl. 12.00. Temaet for gudstjenesten blir «Se, jeg gjør noe nytt», og taler blir Runar Landro som er pastor i Klepp frikirke og forsamlingskonsulent i ImF.

Bokhandel på nett

 Den tradisjonsrike bokhandelen har akkurat lansert sin nettbutikk på www.vestbok.no  – Det ligger i tiden å handle på nett. Derfor må vi følge med, og legge til rette for denne typen handel, sier konstituert disponent i Vestbok, Kåre Hellem. Han har spesielt god tro på at yngre mennesker vil benytte seg av muligheten. – Skolebøker […]

  Den tradisjonsrike bokhandelen har akkurat lansert sin nettbutikk på www.vestbok.no 

– Det ligger i tiden å handle på nett. Derfor må vi følge med, og legge til rette for denne typen handel, sier konstituert disponent i Vestbok, Kåre Hellem.

Han har spesielt god tro på at yngre mennesker vil benytte seg av muligheten.

– Skolebøker og andre produkter til elever og studenter forventer vi vil gå bra unna, sier Hellem.

Han håper også at eldre som har internett, setter seg foran skjermen og shopper i vei.

– Det er en veldig enkel måte å handle på. Dette kan og bør alle eldre lære seg. Nå kan man handle hos Vestbok fra hvor som helst i landet, understreker Hellem.

Telefonstorm etter møtene

  Av Kristin Tonning-Olsen – Folk ringer inn når møtene er ferdige. Vi får veldig mange telefoner, det er voldsomt spennende, sier Marit Stokken. Hun og Irene Krokeide Alnes er for tiden på Valderøy utenfor Ålesund og holder en møteserie. Og mange følger møtene, både på bedehuset og via radio. – Mye folk hører på […]

 Telefonstorm etter m...

Av Kristin Tonning-Olsen

– Folk ringer inn når møtene er ferdige. Vi får veldig mange telefoner, det er voldsomt spennende, sier Marit Stokken. Hun og Irene Krokeide Alnes er for tiden på Valderøy utenfor Ålesund og holder en møteserie. Og mange følger møtene, både på bedehuset og via radio.

– Mye folk hører på radioen og ringer inn etterpå. Da vil svært mange ha forbønn for bygdene de bor i. Jeg tror vi snart har bedt for hver en bygd på Sunnmøre, sier Stokken som nå har holdt møter sammen med Krokeide Alnes på Valderøy i nesten fire uker. Hvor lenge aksjonen varer, er ikke bestemt enda.

– Vi holder på til slutten av uken, så får vi se hva det blir til, sier Stokken som nå egentlig skulle ha befunnet seg i Sogn og Fjordane.

– Av og til blir det endringer i programmet. Det er nå en gang bare slik det er, det går en gang i blant ut over noe annet, sier Stokken. Hun oppfordrer nå folk til å be:

– Be for aksjonen på Valderøy og be også for området rundt.

Kyrkjeordning for framtida

  Debatten om framtida for Den norske kyrkja (DnK) er i full gang. Her er nokre av mine refleksjonar. Den norske kyrkja har gjennom århundre vore til rik velsigning for mange. Trass i alle skavankar, er den geografiske utbreiinga eit stort pluss. Slikt skal vi ikkje knipsa av. Utviklinga i landet med religions- og livssynsfridom […]

 Kyrkjeordning for fr...

Debatten om framtida for Den norske kyrkja (DnK) er i full gang. Her er nokre av mine refleksjonar.

Den norske kyrkja har gjennom århundre vore til rik velsigning for mange. Trass i alle skavankar, er den geografiske utbreiinga eit stort pluss. Slikt skal vi ikkje knipsa av.

Utviklinga i landet med religions- og livssynsfridom har lagt stor vekt på å gje andre trus- og livssynssamfunn tilnærma lik behandling. Det er viktig respekt for desse, til velsigning for landet inklusive oss som tilhøyrer DnK. Dette bør likevel ikkje hindra at kyrkja også i framtida har sentral plass i folket sitt offisielle liv.

Prinsipielt bør vi alle respektera at DnK får nye relasjonar til staten. Korkje prinsipielt eller misjonsstrategisk bør vi som organisasjonar halda på statskyrkja som ”ein nøytral fotballdomar”.

Kyrkja sitt største problem er likevel ikkje staten. Kyrkja sin eigen teologiflukt bort frå kyrkja sitt vedkjenningsgrunnlag, og kyrkjeleiinga sin manglande vilje til å motarbeida denne utviklinga, blir kyrkja sitt største problem uansett kyrkjeordning.

Den offisielle kyrkja sitt store pluss er dei prestar, andre tilsette og rådsorgan som saman med medvitne kristne i kyrkja, aktivt arbeider i tråd med Bibel og vedkjenning. Dei fortener alle truande si støtte og forbønn. Sjølv om eg som organisasjonsleiar aldri har hatt som parole å arbeida aktivt for å få indremisjonsfolk inn i rådsorgana, har eg stor respekt for alle som tek sitt ansvar der. For ordens skuld reknar eg med at dei i tilfelle er med der i beste forstand på rådsorganet sine premisser, og ikkje som indremisjonsrepresentantar. Høyrer stundom at nokon prøver å utnytta sin rådsplass til fordel for eigen organisasjon. Eg vil gjerne gjera det klart: Det er inga indremisjonslinje!

Indremisjonsforbundet (ImF) er ikkje medlem av DnK. Derimot er dei fleste indremisjonsvenner medlemmer. ImF og bedehuset har vakse fram som ein åndeleg heim og misjonsarbeid innafor DnK. Eg er ikkje i minste tvil om at det er til velsigning for båe partar.

I dag veit vi at fleire enn før har samvitsvanskar med sitt kyrkjemedlemskap. I ImF har vi respekt for det. Samtidig seier vi klart i frå at kyrkjemedlemskapet er eit ordningsspørsmål som vi ikkje skal bruka til å binda andre sitt samvit. Dei fleste av oss ser ikkje sjølve ordningsspørsmålet som samvitsspørsmål. Organisatorisk har ImF teke høgde for framtida med å inkludera både dei som er medlemmer i DnK, dei som er medlemmer i andre lutherske kyrkjesamfunn, og dei som ikkje har formelt kyrkjemedlemskap. I det ligg det også at spørsmålet om kyrkjesamfunn ikkje er det viktigaste prinsipielle spørsmålet. Vårt kall er å vera eit misjonsfolk på evangelisk luthersk grunn i truskap mot Guds ord. Vår overordna visjon er eit styrka bedehusliv uansett ulike lokale vegval som tradisjonelt bedehusarbeid, variert forsamlingsbygging og forsamlingsbygging (kyrkjelydsorganisering) med full nådemiddelforvalting. Med denne integriteten kan vi også samarbeida konkret  på tvers av kyrkjesamfunn og organisasjonar.

Ønske om på ein eller annan måte å tilhøyra eit større fellesskap er faktisk sterkt hos mange. Når ein er usikker på kyrkjemedlemskapet, kjem spørsmålet om kva ein då kan gjera. For ImF vil det vera naturleg å kombinera lokalt medlemskap med sentralt register slik som i dag for foreiningane og forsamlingane. Det kan vera viktig signal om at ein møter omsorg i vårt mobile samfunn. Eg kan i dag ikkje sjå at andre kyrkjesamfunn er reelle alternativ eg vil tilrå!

Indremisjonen forstår vår forsamlingsrett og kallsrett med basis i Guds ord og vår vedkjenning. Denne legg vekt på læretruskap og

Mikael Landro til minne

KONGENS FORTJENESTMEDALJE: Mikael Landro fekk Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin lange teneste i Indremisjonen. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Det er ein av dei mest ruvande personane i Indremisjonsforbundet som nå har lagt ned vandringsstaven. Heile si yrkesaktive tid var han knytt til ImF. Også i pensjoniståra har han vore aktivt med på ulik vis. Landro tok […]

Mikael Landro til mi...
KONGENS FORTJENESTMEDALJE:
Mikael Landro fekk Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin lange teneste i Indremisjonen.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Det er ein av dei mest ruvande personane i Indremisjonsforbundet som nå har lagt ned vandringsstaven. Heile si yrkesaktive tid var han knytt til ImF. Også i pensjoniståra har han vore aktivt med på ulik vis.

Landro tok til som forkynnar i 1938. 1947-59 var han krinssekretær i Sunnmøre Indremisjon. 1959-66 var han bysekretær i Sandnes. Så vart han kalla til Bibelskolen som rektor. Her vart han i teneste til han gjekk av med pensjon i 1984.

Mikael Landro hadde ei rekke tillitsverv både i misjon, kyrkje og samfunn. Utanom ulike oppgåver som han hadde knytt til Indremisjonsforbundet, var han i Sandnes-tida medlem av bystyret, i Bergen var han med i bystyret, skulestyret og i sokneråd. Eit verv han såg ekstra stort på å inneha var styret i dagbladet Dagen.

Mikael Landro var vekkingsforkynnaren med lære- og leiargåve. Han var mykje utrusta av Gud både menneskeleg og åndeleg. I forkynnargjerninga fekk han vera Guds reiskap i mange vekkingar og han fekk leia mange til liv i Gud. Som bibellærar fekk han gje dei åndeleg mat og læremessig tryggleik til eit frigjort gudsliv.

Landro var lekmannen utan formell teologisk utdanning. Men hans realkompetanse i åndeleg lærdom ruva over mange med eksamenspapir. Både mellom dei som delte hans vurderingar og somme som kunne ha nyansar var han høgt respektert og skatta som god bror og leiar. Når indremisjonshistoria vert skriven med distanse, vil utan tvil hans namn raga høgt mellom dei som har prega og forma indremisjonen i førre århundre.

Bibelskulen i C. Sundtsgate og Bibelskulen på Bildøy vil alltid vera knytt til Landro sitt namn. Her utførde han ei stor teneste både som leiar og lærar. Bibelskulen var sjølve hjartebarnet i hans liv og teneste. Både for han og oss andre var fylkesmannen si overrekking av H M Kongens gull under tjueårsjubileet på Bildøy ein verdig milepel for Landro. Ein velfortent heider!

Siste gongen vi fekk heidra han og takka han for eit langt liv i Herren sin vingard, var mottakinga på hans 90-årsdag i februar dette året. Ein lang arbeidsdag er nå slutt. Fredag 28. oktober vart Mikael Landro ført til sin siste kvilestad ved Landro kyrkje. Her har han si grav ved sida av hans kjære Anna som gjekk i førevegen til oppstandelsens morgon. Mange menneske deltok ved gravferda og under minnestunda på Bibelskolen etterpå.

Vi takkar Gud for Mikael Landro og lyser Guds fred over hans gode minne.

Karl Johan Hallaråker

Vil utnytte divisi-ressurs

Egill J. Danielsen  FINKULTUR OG EVANGELIUM:divisi vil fremføre Messias-oriatoriet under ledelse av Boris Brotten dirigent i verdensklasse. Fire norske byer får besøk av koret i desember.(FOTO:DIVISI) – Dette blir tiårets julekonsert i Norge. Garantert. divisi-dirigent Jostein Myklebust sparer ikke på ordene når han beskriver de fire konsertene koret skal gjennomføre i desember. For fjerde gang […]

Egill J. Danielsen

 Vil utnytte divisi-r...
FINKULTUR OG EVANGELIUM:
divisi vil fremføre Messias-oriatoriet under ledelse av Boris Brotten dirigent i verdensklasse. Fire norske byer får besøk av koret i desember.
(FOTO:DIVISI)

– Dette blir tiårets julekonsert i Norge. Garantert. divisi-dirigent Jostein Myklebust sparer ikke på ordene når han beskriver de fire konsertene koret skal gjennomføre i desember. For fjerde gang i sin 22-årige historie har koret satt opp Messias-oratoriet av Georg Friedrich Händel. Denne gangen skal koret dirigeres av Boris Brott – en dirigent helt i ypperste verdens-klasse.

– Det blir en gjentakelse av fremføringen vår i Jerusalem i fjor, da kanadiske Boris Brott dirigerte oss første gang, opplyser Jostein Myklebust.

Utstråling. På spørsmål om hvordan indremisjonskoret divisi klarer å hente en av verdens store dirigenter hjem til lille Norge, svarer Myklebust:

– Boris Brott sa følgende til meg i Jerusalem i fjor: «Jeg vet ikke hva du har gjort med dette koret, Jostein, men du har gjort noe veldig riktig. Jeg har aldri opplevd et kor med slik utstråling når de synger.»

– Jeg skjønte hva Brott siktet til, og svarte ham: «Jeg har ikke gjort noe spesielt med dem. Det er slik det låter når de som synger er glad i Jesus» .

Myklebust har store forventninger, men er samtidig ydmyk i forkant av konsertene som holdes i Åsane Kirke i Bergen 9. desember, Vår Frelsers Kirke i Haugesund 10. desember, Tananger Kirke i Stavanger 11. desember og Søm Kirke i Kristiansand 12. desember.

Tydeligere samarbeid. Fra januar 2006 vil divisi, ImF og Bibelskolen Bildøy bli knyttet sammen på en tettere måte enn før. En samarbeidsavtale skal gi positive virkninger for alle tre partene.

Støttegruppe. ImF og Bibelskolen skal bidra med økonomisk grunnstøtte til koret på til sammen 80.000 kroner pr år. I tillegg skal det legges til rette for økonomisk støtte til enkeltopptredener i form av
underskuddsgaranti.

– For divisi betyr dette mye. Det er svært kostbart å drifte koret. Bare en enkelt øving koster oss 40.000 kroner, fordi sangerne bor spredt over hele landet, opplyser Myklebust.

Avtalen inneholder også en rekke andre fordeler for koret. Til gjengjeld skal divisi bidra mer enn før på ulike typer arrangement i regi av ImF og Bibelskolen. Koret skal også i større grad være ambassadører for sammenhengen de står i. For eksempel ved å reklamere for Bibelskolen eller Sambåndet på sine arrangement, ifølge samarbeidsavtalen.

– divisi er en kjemperessurs som vi vil bruke mer i sammenhengen vår. Koret har hatt enorm betydning for sang- og musikklivet i ImF. Vi håper at enda flere kan få glede av divisi i fremtiden, sier musikkonsulent i ImF, Oddvar Tveiten.

– Vil ikke være idol!

Av Kristin Tonning Olsen  GRAND OLD MAN: 48 år har han rukket å bli,kristenkjendisen Michael W. Smith.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) – Det er Gud som skal ha applaus. Alt som har skjedd i livet mitt, er Guds verk. Jeg har det perfekte liv selv. Jeg har en fantastisk kone og fem barn. Jeg har foreldrene mine […]

Av Kristin Tonning Olsen

 – Vil ikke være idol...
GRAND OLD MAN: 48 år har han rukket å bli,
kristenkjendisen Michael W. Smith.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

– Det er Gud som skal ha applaus. Alt som har skjedd i livet mitt, er Guds verk. Jeg har det perfekte liv selv. Jeg har en fantastisk kone og fem barn. Jeg har foreldrene mine i samme gate som jeg bor. Jeg har også en strålende karriere, og jeg spiller golf med USAs president George W. Bush, sier Smith som nylig var i Norge i forbindelse med sin «Healing Rain World Tour».

Kristenkjendisen sier at han selv har det veldig bra, men innrømmer at han også har hatt sine nedturer. Derfor er det viktig for han å også formidle noe til dem som har det vanskelig.

– Mange har og har hatt det tøft. Jeg vil fortelle dem at Gud er glad i dem og at de betyr noe, sier Smith.

Publikum i tusentall. – Etter konsertene mine, håper jeg at folk har fått med seg et budskap, et håp. Sangene mine handler om beslutninger om liv og død, sier Smith ettertenksomt.

Og håp, det fikk de kanskje med seg, de tusenvis av menneskene som var på konsertene til Smith under verdensturneen hans.

– Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange publikummere jeg har hatt på denne turneen. Det var 19.000 i Holland, 5500 i Danmark, 5000 i Royal Albert Hall i England, 5600 i Tyskland. Og 6000 her i Norge. Det er hvert fall det jeg kan komme på nå, sier Smith. Selv er han sliten etter en lang turné. Og nå venter ferie, før Smith skal debutere på film-lerretet i februar.

– Filmen skal hete «Second chance» og skal handle om en prest. Den presten er meg, da. Men mer kan jeg vel ikke si