Kristin Tonning-Olsen

– VI ER FREMTIDEN: – Det er vi unge som er ImF sin fremtid. Vi må ha åndelig mat, slik at vi blir gode ledere, sier Ragnhild Alsvik (20) og Kjetil Fyllingen (28). FOTO: EGILL J. DANIELSEN

– Det er vi som skal bære organisasjonen videre, vi trenger lærdom, sier Ragnhild Alsvik. Kjetil Fyllingen sier seg helt enig. Begge er de deltakere på ImF sitt arbeidermøte. Ragnhild er her for aller første gang, utsendt fra Jørpeland menighet hvor hun er ettåring. Kjetil er her for sjuende gang, utsendt fra Midthordland Indremisjon. Både Kjetil og Ragnhild setter stor pris på undervisning, inspirasjon og fellesskap som de og rundt hundre andre deltakere får under arbeidermøtet. Og så har de et felles håp; at de unge i Indremisjonen får lære, ikke bare her på arbeidermøtet, men ute i de ulike forsamlinger og foreninger. De unge må lære masse, for det er det stort behov for, mener de.
– Vi trenger opplæring, det er helt klart. Nå ser det ut til at det blir mindre støtte til bibelskolene i Norge. Da får kanskje færre råd til å gå på slike skoler og dermed går de glipp av bibelundervisning. Da trengs det i hvert fall enda mer bibelsk lærdom rundt omkring i landet, sier Ragnhild.

Kunnskap i hjertet.
– Vi bruker masse energi på å opprettholde mange aktiviteter. Og det er viktig, for all del. Men vi bør absolutt bruke mer tid på forkynnelse. Vi unge trenger mer åndelig mat å vokse på, slik mat som vi får her disse dagene under arbeidermøtet, sier Kjetil og fortsetter:
– Det finnes flust av lavterskeltilbud der en presenterer evangeliet for nye. Men etter hvert som man vokser som kristen, trenger man føde med mer substans i.
– Helt enig. Mange steder, slik som der jeg er fra, er det lavterskeltilbud annenhver helg. Men unge kristne trenger mer. De trenger kunnskap om det de tror på, og spesielt vi som vokser opp i vår tid, mener Ragnhild. Kjetil sier seg enig, og mener kunnskapsnivået til dagens kristne er dramatisk lavt.
– Mange vet sørgelig lite. Det handler om at de må skaffe seg kunnskap. Og ikke bare skal den sitte i hodet, den skal også forflytte seg ned i hjertet. Det er viktig.

Trenger gode ledere.
Ikke nok med at de trenger undervisning, ungdommer har også behov for gode ledere, sier de to deltakerne.
– Det må være tydelig hvem som har ansvar i de ulike forsamlinger og foreninger. Og disse må være gode åndelige ledere; voksne ledere som gir unge ledere opplæring. Det gjelder å ikke kaste ungdommer ut i oppgaver uten videre, men heller gi dem kunnskapen de trenger for å utføre dem, mener Ragnhild.
– Vi i ImF rekrutterer mange unge ledere. Det handler bare om at vi tar oss godt av dem. Og så må vi bygge relasjoner til hverandre. Vi har faktisk masse å lære av hverandre, sier Kjetil. Ragnhild er enig og oppsummerer:
– Vi unge trenger å lære. Og de eldre trenger å se at oppgaver kan løses på nye måter, og ikke være redde for å blande seg med ungdommene. 

ETTERSPURTE: – Israelsturene våre er veldig etterspurte. Israel er vårt største reisemål, sier en fornøyd daglig leder i Si-REISER, Jon Teigen. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Si-REISER opplever dette året en fordobling av gjestetallet til Israel i forhold til i fjor.

– Den økningen er vi fornøyd med. Israels-turene våre er veldig etterspurte. Israel er vårt største reisemål, sier daglig leder i Si-REISER, Jon Teigen, og vifter med turkatalogen.

– I høst har vi satt opp sju turer pluss en ekstratur. Vi greier faktisk ikke å skaffe flere billetter til disse turene, det er smekk fullt. Vi har store grupper med reisende, nesten femti i hver gruppe, sier en fornøyd Teigen. Han må mange år tilbake for å finne slike tall.

– Sett sånn i ettertid, så burde vi ha satt opp flere turer i år. Vi planla disse turene for et år siden, og da var vi spent på blant annet situasjonen etter uttrekningen fra Gaza. Den gikk bra og relativt rolig. Så nå er alle dører åpne, sier Teigen.

Satser på satelitter. Noe av grunnen til økning i antall reiser, tror Teigen er en satsing på både gamle og nye medarbeidere.

– Vi har plassert såkalte satelitter, det vil si Si-medarbeidere, rundt omkring i landet. Vi har egne kontorer i Bergen, Stavanger og Kristiansand, i tillegg til kontoret vårt her i Ålesund.
Disse satelittene jobber mot deres lokale marked og selger oss inn der. Det er gull verdt for oss, sier Teigen.
I tillegg mener han at Si-REISER nå har befestet seg som en solid
reiseformidlingsbedrift, både på det
kristne markedet og ellers.

– Si-REISER fikk jo kritikk en periode for å være «for kristelig». Men vi har samme profil idag. Likevel har vi greid å komme oss ut i det profane markedet. Vi har blitt kristenfolket sin operatør, men mange «tør» å prøve oss, selv om de ikke er kristne. Folk kommer tilbake til oss igjen og igjen for å kjøpe reiser hos oss. De fleste
andre reisebedrifter misunner oss den gjenkjøpsprosenten, sier Teigen.

Nye lokaler. Nå som salgstallene går som det suser, synes Teigen det er fint å ha lokaler som kan huse den hektiske aktiviteten på hovedkontoret. De gamle kontorlokalene i Ålesund sentrum ble, i følge Teigen, for trange og upraktiske for Si-REISER, og til jul i fjor flyttet de reisevirksomheten sin til Spjelkavik, omtrent ti kilometer fra gamlekontoret.

– Her har vi pusset opp en forretningsgård. Vi har kontorer i andre etasje, og så er det en fotklinikk og en quiltebutikk i første etasje. Vi kjøpte bygget for tre millioner kroner, og da var det mye oppussing som trengtes. Vi pusset opp for 1,5 millioner, og nå er det blitt riktig så fint, sier Teigen. Lokalene er ikke innviet enda, det skal skje til våren.

– Da skal vi ha opp vimpler og flagg og reklame, sier Teigen stolt.

KIRKEN, ET KNUTEPUNKT: Kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon tror den nye Sunnmørskirka kan bli et redskap til å skape et knutepunkt der fornyelse og inspirasjon kan formidles til bedehusene. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Kjell Hauan

Kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon, Erik Furnes, opplyser at kretsstyret gir Sunnmørskirka støtte og legitimitet. I en uttale fra kretsstyret heter det: «Styret i Sunnmøre Indremisjon takkar arbeidsgruppa i Sunnmørskirka for det arbeidet som er gjort for å få etablert ei indremisjonsforsamling med eit heilskapleg tilbod til sine medlemer. Årsmøtet i Sunnmøre Indremisjon har for lengst opna for at menigheter skal kunne vere ein del av samanhengen vår, og ytre og indre omstende tilsier at dette no bør verte ein realitet.»

Kretsstyret ser Sunnmørskirka som et redskap til å skape et knutepunkt der fornyelse og inspirasjon kan formidles til bedehusene på Sunnmøre.

Foreløpig har kretsstyret oppnevnt et interimsstyre for Sunnmørskirka. Styret vil bli supplert når medlemslistene foreligger i januar 2006. Interimsstyret skal fungere frem til første ordinære årsmøte høsten 2006.

Tilsyn og profil
I kretsstyrets uttale står det videre at Sunnmøre Indremisjon ved kretssekretæren vil i samråd med generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF) utøve åndelig tilsyn med Sunnmørskirka. Styret håper begrepet «Røtter og fornyelse» skal prege Sunnmørskirka sitt arbeid i årene som kommer, med dype røtter i lekmannsarven og vekkelsesbevegelsen på bedehuset, samtidig som en kjenner frihet til fornyelse når det gjelder hvordan evangeliet skal formidles til folket vårt.

Første gudstjeneste
Sunnmørskirka starter opp med en samling i måneden i Ålesund bedehus. Første gudstjeneste blir altså søndag 15. januar kl. 12.00. Temaet for gudstjenesten blir «Se, jeg gjør noe nytt», og taler blir Runar Landro som er pastor i Klepp frikirke og forsamlingskonsulent i ImF.

Av Kristin Tonning-Olsen

– Folk ringer inn når møtene er ferdige. Vi får veldig mange telefoner, det er voldsomt spennende, sier Marit Stokken. Hun og Irene Krokeide Alnes er for tiden på Valderøy utenfor Ålesund og holder en møteserie. Og mange følger møtene, både på bedehuset og via radio.

– Mye folk hører på radioen og ringer inn etterpå. Da vil svært mange ha forbønn for bygdene de bor i. Jeg tror vi snart har bedt for hver en bygd på Sunnmøre, sier Stokken som nå har holdt møter sammen med Krokeide Alnes på Valderøy i nesten fire uker. Hvor lenge aksjonen varer, er ikke bestemt enda.

– Vi holder på til slutten av uken, så får vi se hva det blir til, sier Stokken som nå egentlig skulle ha befunnet seg i Sogn og Fjordane.

– Av og til blir det endringer i programmet. Det er nå en gang bare slik det er, det går en gang i blant ut over noe annet, sier Stokken. Hun oppfordrer nå folk til å be:

– Be for aksjonen på Valderøy og be også for området rundt.

KONGENS FORTJENESTMEDALJE: Mikael Landro fekk Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin lange teneste i Indremisjonen. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Det er ein av dei mest ruvande personane i Indremisjonsforbundet som nå har lagt ned vandringsstaven. Heile si yrkesaktive tid var han knytt til ImF. Også i pensjoniståra har han vore aktivt med på ulik vis.

Landro tok til som forkynnar i 1938. 1947-59 var han krinssekretær i Sunnmøre Indremisjon. 1959-66 var han bysekretær i Sandnes. Så vart han kalla til Bibelskolen som rektor. Her vart han i teneste til han gjekk av med pensjon i 1984.

Mikael Landro hadde ei rekke tillitsverv både i misjon, kyrkje og samfunn. Utanom ulike oppgåver som han hadde knytt til Indremisjonsforbundet, var han i Sandnes-tida medlem av bystyret, i Bergen var han med i bystyret, skulestyret og i sokneråd. Eit verv han såg ekstra stort på å inneha var styret i dagbladet Dagen.

Mikael Landro var vekkingsforkynnaren med lære- og leiargåve. Han var mykje utrusta av Gud både menneskeleg og åndeleg. I forkynnargjerninga fekk han vera Guds reiskap i mange vekkingar og han fekk leia mange til liv i Gud. Som bibellærar fekk han gje dei åndeleg mat og læremessig tryggleik til eit frigjort gudsliv.

Landro var lekmannen utan formell teologisk utdanning. Men hans realkompetanse i åndeleg lærdom ruva over mange med eksamenspapir. Både mellom dei som delte hans vurderingar og somme som kunne ha nyansar var han høgt respektert og skatta som god bror og leiar. Når indremisjonshistoria vert skriven med distanse, vil utan tvil hans namn raga høgt mellom dei som har prega og forma indremisjonen i førre århundre.

Bibelskulen i C. Sundtsgate og Bibelskulen på Bildøy vil alltid vera knytt til Landro sitt namn. Her utførde han ei stor teneste både som leiar og lærar. Bibelskulen var sjølve hjartebarnet i hans liv og teneste. Både for han og oss andre var fylkesmannen si overrekking av H M Kongens gull under tjueårsjubileet på Bildøy ein verdig milepel for Landro. Ein velfortent heider!

Siste gongen vi fekk heidra han og takka han for eit langt liv i Herren sin vingard, var mottakinga på hans 90-årsdag i februar dette året. Ein lang arbeidsdag er nå slutt. Fredag 28. oktober vart Mikael Landro ført til sin siste kvilestad ved Landro kyrkje. Her har han si grav ved sida av hans kjære Anna som gjekk i førevegen til oppstandelsens morgon. Mange menneske deltok ved gravferda og under minnestunda på Bibelskolen etterpå.

Vi takkar Gud for Mikael Landro og lyser Guds fred over hans gode minne.

Karl Johan Hallaråker