NY FORSAMLING: Barnearbeidet Fargeklatten har fått mange unge medlemmer etter oppstarten for noen uker siden. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Normisjon og ImF har startet ny, felles forsamling på Nærbø bedehus. Nylig feiret de også nattverd for første gang søndag formiddag.

– Dette er en fest. Det er mektig å få dele ut nattverd til så mange. Og stort å se voksne og barn komme sammen, sier Magne Wold som hadde ansvaret for nattverden. I utgangspunktet var han litt skeptisk til å lage en slik bedehusforsamling. Ikke fordi han var uenig i formen, men fordi han ønsket at det ble et fellesprosjekt for hele bedehuset og ikke bare et samarbeid mellom ImF og Normisjon.
– Jeg håpet i det lengste at det skulle gå, men ikke alle organisa-sjonene ville være med. Og når den drømmen ikke ble noe av, vil jeg ikke stoppe utviklingen av noe jeg opplever Gud vil, sier Wold.

Huskirker
Den nye forsamlingen er ikke bare en ny storsamling på søndagen. Røttene har grodd i flere år i mange smågrupper.
– Hadde det bare vært endringen på søndagen, hadde vi aldri våget dette. Vi har egentlig snudd alle stener og bygd det hele fra bunnen av, sier Terje Undheim, en av ildsjelene bak den nye forsamlingen på Nærbø.
Smågruppene har eksistert i flere år, men problemet har vært å få en felles profil og en samlende retning. Noen av gruppene har vært knyttet opp mot samlinger på torsdagskveldene, andre har bare hatt løs tilknytning til bedehuset. Nå har de funnet modellen og mye av denne er hentet fra «naboen» ImF Bryne på Saron og deres huskirker.
– Vi fant ut at vi måtte gjøre noe mer radikalt. Vi ønsker å leve i lag. Vi vil være en forsamling, ikke bare gå i en forsamling, sier
Undheim, om valget.

Åndelig tilsyn
En del av de gamle smågruppene har gått over som grupper i de nye huskirkene, og Undheim håper at de skal bli stadig flere grupper selv om dette er en litt ny og annerledes måte å tenke på.
Fortsatt er det mange ting å finne ut av for det midlertidige lederskapet. Åndelig tilsyn er ett av spørsmålene som de ser vil være viktig å få på plass, men som de vet vil bli utfordrende siden dette er et samarbeid mellom to organisasjoner. Og sannsynligvis vil det også komme spørsmål om dåp etter hvert.
– Vi har ikke planlagt dåp og legger ikke opp til at det skal skje. Men samtidig må vi innse at det spørsmålet vil komme en dag og da må vi i alle fall være klare til å prate om det og diskutere hva vi vil gjøre, sier Arne Ege, som også har vært med å forme den nye forsamlingsmodellen.
– Men akkurat nå tenker vi mest på å bygge forsamling og danne smågrupper. Vi konsentrerer oss om å skape et sted der folk skal få leve, og har ikke fokuset først og fremst på seremoniene.   

KOLLISJON: Gjendåp og luthersk lære kolliderer utan tvil, seier Hallaråker. FOTO: ARKIV

Av Kjell Hauan

Spørsmålet har vore drøfta i Forbundsstyret og Hyrderådet i Indremisjonsforbundet (ImF) fordi mellom andre ein forkynnar i ein av krinsane har teke gjendåp. Leiinga i ImF sine synspunkt kjem fram i skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» frå generalsekretæren.

Tydeleg og varleg
«Frå tid til anna kjem det opp spørsmål om korleis ein i bedehuset og indremisjonen bør førehalda seg til kristne av andre konfesjonar og anna trusovertyding enn vår evangelisk lutherske. Når eg skal svara på det, har det alltid vore viktig å svara tydeleg og varleg på same tid», skriv Karl Johan Hallaråker.

Han understrekar at vi skal «møta alle si overtyding med respekt og vørdnad.» Val som vert gjort med personleg og samvitsfull overtyding ut frå Guds ord skal respekterast. Men leiarar i ImF, både sentralt, på krinsplan og lokalt, pliktar også å respektera Indremisjonen og bedehusa sin lover og trusovertyding. I paragrafer som ikkje kan endrast, heiter det at arbeidet byggjer på Bibelen og den evangelisk lutherske vedkjenninga. Det er utan tvil kollisjon mellom læra om gjendåp og luthersk lære. Difor kan ingen gjendøypt forkynnar vera utsending for Indremisjonen. Dette gjeld tilsetjing så vel som tillitsverv, og korkje leiarar, styre eller årsmøte «kan overprøva lovforankring som er uforanderleg», heiter det i skrivet.

Samarbeid med respekt
Generalsekretæren skriv vidare at dette ikkje tyder at vi som luthersk misjonsfolk ikkje vil ha åndeleg kontakt med andre trussøsken. Vi har lang historie for å vera saman med andre evangeliske kristne i fellesmøte og andre samvær, og på små stader må kristne «raka glørne saman» for å overleva og vera vitnemål for verda.
Men i samarbeidssituasjonar er det viktig at vi syner respekt for kvarandre og «ikkje misbrukar situasjonen til å fiska over til oss.» I slike situasjonar skal ikkje vi som lutherske forkynnarar bruka talarstol eller det private rom til å polemisera mot andre sitt dåpssyn. Generalsekretæren ventar same respekten frå andre sida.

Hallaråker skriv at «djupe skiljeliner ikkje går mellom konfesjonar og kyrkjesamfunn, men midt gjennom dei fleste.» Han meiner det er grunn til å ha eit godt tilhøve til alle trussøsken som vil stå for ein heil Bibel, og kjenner mange gonger nærare åndeleg samfunn med trussøsken i andre samanhengar enn med bibelliberale om dei er aldri så lutherske. Generalsekretæren viser også til Håndbok for Bedehuset som gjev undervisning om dåpen og praktisk rettleiing om dåpshandlinga.

Heile skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» finn du her

 

NY BOK: Redaktør Vebjørn Selbekk (t.h.) uttrykte stor takksemd for den støtta han har fått frå generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Her er dei to på lanseringa av Selbekks bok ”Truet av islamister”. FOTO: OLE ANDREAS HUSØY (KPK)

Av Ole Andreas Husøy (KPK)

10. januar i år stod ein faksimile frå danske Jyllands-Posten på trykk i den norske avisa Magazinet. Karikaturteikningane av profeten Muhammed førde til omfattande uro i mange land. I Damaskus i Syria vart den norske ambassaden angripen og sett i brann. Det storma kring Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk.

– Eg følte meg til tider einsam, sa han då boka ”Truet av islamister” blei lansert tysdag.
– Men Per Edgar Kokkvold er eit av dei heiderlege unntaka, la han til.

Kokkvold er generalsekretær i Norsk Presseforbund og har skrive forordet til Selbekks bok. Ein av grunnane til at Kokkvold, som omtalar seg sjølv som ”upersonleg” kristen, ville skrive forordet, er at han meiner norske styresmakter behandla Selbekk dårleg. Kokkvold synes Selbekk vart gjort til syndebukk.

Det norske utanriksdepartementet sendte eit skriv med argumentasjonspunkt til sine ambassadar då uroa hadde brote ut. Kokkvold meiner argumenta i stor grad er retta mot Magazinet og Selbekk. Han er også kritisk til at dokumentet som ble sendt ambassadane uttrykkjer forståing for at muslimane reagerte som dei gjorde.

– Samstundes inneheld skrivet berre ei setning om ytringsfridom, påpeikar Presseforbundets generalsekretær.
Kokkvold tykkjer heller ikkje at Selbekk fekk den støtte hos norske media som han fortente.
– Magazinet gjorde ikkje noko gale, og det var ikkje gjort for å provosere, seier han.
”Hvis friheten skal ha noen mening, må den bety friheten til å si det andre ikke liker å høre”, slår Kokkvold fast i forordet.

Oppgjer med regjeringa.
Selbekk er takksam for den støtta han fekk frå Kokkvold i ei turbulent tid, og seier den har betydd mykje også for hans familie og for redaksjonen i Magazinet. Kokkvold har sjølv motteke drapstrugsmål på grunn av si støtte til Selbekk.

Ved sidan av å ha ei historie å fortelje frå dei turbulente vekene etter at teikningane var trykt, tar Selbekk og eit oppgjer med regjeringa.
Han sit med kjensla av at den norske regjering prøvde å leggje så mykje som mogeleg av ansvaret for bråket på Magazinet, som vart omtala som ei lita, kristen avis.
Selbekk spør seg om Regjeringa ved sin handlemåte har medverka til å nøre opp under uroa, til dømes ved å streke under at de var ei kristen avis som hadde trykt faksimile av teikningane, medan fleire norske aviser hadde gjort det same.

Magazinets redaktør seier at noko av det han syntes var tyngst, var kritikken han fekk frå ein del kristne leiarar.
– Men eg fekk mykje støtte frå kristne på grasrota, seier han.

TILBAKE PÅ JOBB: – Det er godt med pause, men godt å være tilbake også, sier Hallaråker. Nå skal resultatene av studiet aktualiseres i ImF. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

av Vilhelm Viksøy

Det er en av konklusjonene etter at halvåret med spesialoppdrag fra Forbundsstyret er over. Et av områdene generalsekretæren var bedt om å jobbe med, var åndelig lederskap.

– Jeg har samlet mye materiale fra ulike sammenhenger, studert dette og notert meg vesentlige problemstillinger som nå skal drøftes hos oss, sier Hallaråker.

Ferdig til GF
Arbeidet pågår fortsatt. Grunnlagsarbeidet som er gjort, skal skrives ut og drøftes på arbeidermøtet, i Hyrderådet og i Forbundsstyret før prosessen legges fram som konkret dokument under GF neste sommer. Foreløpig er det for tidlig å si hva som vil stå i den innstillingen.

– Forholdene i organisasjonen er ulike og vi kan ikke strømlinjeforme retningslinjene. Men vi må målbevisst arbeide med å få til et synlig, åndelig lederskap. Åndelige ledere sitter ikke bak lås og slå og gjør vedtak, men er åndelige hyrder som går foran sammen med det folket de skal være ledere for, sier Hallaråker.

Tid for handling
Bevisstheten omkring åndelig lederskap har alltid vært stor blant indremisjonslederne, ifølge Hallaråker.
– Dess mer jeg studerer våre misjonsrøtter, dess mer imponert blir jeg over fedrenes teologiske klarsyn. Spørsmålet er om vi i dag greier å aktualisere røttene inn i vår tid i stedet for bare å kopiere deres løsninger. I dag snakkes det mye om å gå fra forening til forsamling. I våre røtter er det intet teologisk sprang, men mer å regne som misjonsstrategisk aktualisering inn i vår tid med å ta i bruk det vi alltid har sett er lagt til rette for det kristne fellesskap i Guds ord, sier Hallaråker.

– Her er både teologiske, misjonsstrategiske og også pedagogiske utfordringer i det videre arbeidet. Kirkelige sammenhenger er veldig pastorrelatert, men for meg er det viktig at vi tar vare på våre lekmannsrøtter og våger å aktualisere disse inn i en ny tid. Nå må vi slutte å prate om dette. Nå er det tid for handling.

– Og så må jeg bare få legge til at alltid når vi fokuser på åndelig lederskap, har jeg behov for å si at vårt hovudfokus som Bibel- og bekjennelsestro misjonsbevegelse er forkynnelsens innhold slik at folket får åndelig sunn mat.

God ferie
I tillegg til åndelig lederskap har også denne perioden borte fra kontoret omfattet andre områder fra Røtter og fornyelse. Særlig relasjonen mellom kretsene og ImF har Hallaråker brukt tid på. I tillegg til noe tid med den nye misjonstilskuddsordingen og skoleorganiseringen. Men noen måneder borte gir ikke bare tid til arbeid, det gir også rom og tid for refleksjon og mulighet til å se ting på en noe annen måte.

– Det gjorde veldig godt med et avbrekk for å få litt distanse etter ti år i denne stolen, samle energi og for å komme til krefter. Men det var også godt å komme i gang igjen, sier Hallaråker.
– Det er godt å stoppe opp og se hva som er gode spor og hva som har behov for justering. Også gode spor har bruk for justering innimellom. Men jeg vil ikke la ordene gå foran, men la sporene vise hva jeg tenker, sier Hallaråker, som erkjenner at ferie gjør godt. Særlig det å kunne bruke tid med familien.

– Det er første sommer på lang tid med mer enn 14 dager sammenhengende ferie. Jeg sa, Anne Marie – skriv ned alle oppgavene jeg burde ha gjort de siste årene. Det gjorde hun, og det er alltid tilfredsstillende å levere lista med alle kryssene på plass, sier generalen.

&nbsp

FEMTI TUSEN: Misjonssekretær Aud Karin Kjølvik mener GF-prosjektet er noe å strekke seg etter for kretser, forsamlinger og lokalforeninger. FOTO: KJELL HAUAN

Av Kjell Hauan

Misjonssekretær Aud Karin Kjølvik i Indremisjonsforbundet (ImF) inviterer lag, foreninger, forsamlinger og kretser i ImF til å bli med i kåringen av GF-prosjektet 2007.

– Vi utfordrer lag, forsamlinger og kretser til å presentere en drøm om et misjonsprosjekt. Kanskje er det noe en kunne tenke seg å gjøre, men så strander det på økonomien, forklarer Aud Karin Kjølvik.

Hun håper dette tiltaket kan være med å stimulere frivillige medarbeidere til lokalt misjonsengasjement. Målet er å utfordre til prosjekt som går utenom ordinært budsjett. Det kan for eksempel være oppstart av lavterskel-tilbud for tenåringer, et alpha-kurs i nybyggerområde, en evangeliseringsturne for et team.

– Her er det rom for nye tanker og drømmer. Visjonen er at vi skal nå lenger ut med Jesus, sier misjonssekretæren.

Vinn 50.000 kroner
– Under ImFs generalforsamling i Stavanger i juli 2007 vil vi dele ut 50.000 kroner til prosjektet som blir kåret til GF-prosjekt. Kåringen vil bli avgjort ved avstemming blant møtedeltakerne på GF.

– Hva må man gjøre for å bli med i kåringen?
– Først må man sende en søknad med beskrivelse av prosjektet, konkrete planer for gjennomføringen, oversikt over ressurser og budsjettforslag som også inkluderer egenfinansiering og egeninnsats. Søknadsfrist er 1. april 2007, poengterer Aud Karin Kjølvik.

Presenteres på GF
Hun forteller at en gruppe på tre personer vil vurdere søknadene og velge ut fem som går videre til avstemming under GF.

– Innholdet i søknaden er viktigst. Men for å bli med i den avgjørende avstemmingen må søkerne stille med personer som kan presentere prosjektet på kveldsmøtet fredag under GF. Hvis en ønsker det kan en få hjelp til presentasjonen fra ImF, sier misjonssekretæren.

Nå venter hun at mange på at søknadene skal strømme inn, og ser frem til en spennende kåring av GF-prosjektet fredag 27. juli 2007.