MØTEBORD: Janne Ferstad gleder seg til å kunne samle folk til arrangementer rundt dette bordet i Bergen Kristne Bokhandel. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Spesielt år for Bergen Kristne Bokhandel

For Bergen Kristne Bokhandel har salget økt det siste året på tross av korona, men eksterne inntekter fra deltakelse på arrangementer har uteblitt.

Det er ikke mange kunder innom når Sambåndet besøker Bergen Kristne Bokhandel en onsdag i april. En dame kommer ut fra butikken i det vi går inn. I tillegg har de en bestilling på telefon. Ellers er det stille denne formiddagen.

– Det har vært et spesielt og innholdsrikt år, sier daglig leder Janne Ferstad om det siste året.

Hun tenker på at de flyttet i nye lokaler i april i fjor, ikke lenge etter koronapandemien kom til Norge og førte til nedstenging av samfunnet. De nye lokalene ligger i Kong Oscars gate ikke så langt unna de gamle lokalene i Øvre Korskirkeallmenning.

Ny lokaler
–  Hvordan fungerer de nye lokalene?

–  Vi er glade for at vi flyttet, og vi er veldig fornøyde med lokalene som er større enn de vi hadde før. Vi har bygd kontorplass og lagerplass, og vi har fortsatt et antikvariat. Det er også positivt at vi er mer synlig.

Vi setter oss ned ved et langbord.

–  Dette bordet kjøpte vi for å kunne tilby noe mer enn bare en butikk. Når ting åpner opp igjen, vil vi tilby arrangementer som lesekvelder, presentasjon av bøker og forfattere og tema, sier Ferstad.

Bergen Kristne Bokhandel er nå Bergens eneste kristne bokhandel, og de tok inn større vareutvalg da de flyttet inn i de nye lokalene.

Savner
Frivillig medarbeider Halldis Pollen er også på jobb. Som Ferstad er hun fornøyd med de nye lokalene.

–  Men det har vært utfordrende og mye arbeid med flytting til nye lokaler, og vi må ta hensyn til koronarestriksjonene, sier Pollen.

Hun er ikke i tvil om hva som er det beste med å være frivillig i Bergen Kristne Bokhandel.

– Det er samtalene du får med kundene som gjør det givende og meningsfylt, sier hun og føyer til:

–  Jeg savner å være ute på arrangementer og selge. Gleder meg til det blir mulig.

KASSEN: Janne Ferstad ved kassen.

Økonomi
At de nye lokalene gjør dem mer synlige, tror Ferstad er noe av grunnen til at.de har hatt en liten økning i salget på tross av korona.

–   Vi vet selvfølgelig ikke hvordan det ville vært i normale tider. Det vil ta noen år før vi kan si noe om effektene av at vi har flyttet. Men vi har gått glipp av eksterne inntekter fra bokstand og deltakelse på ulike arrangementer, noe som utgjør en viktig del av inntekten vår, fortsetter Ferstad og legger til:

– Det å drive butikk i en stor by under korona betyr at vi har hatt strengere restriksjoner enn det har vært på mindre steder. Etter nyttår har det vært stille i byen og stille i butikken, men det gjelder ikke bare vår butikk. Sett under ett er vi tålelig fornøyd.

Da tar hun med i betraktningen ombyggingskostnader og kostnader i forbindelse med pandemien.

– Vi har vært heldig på den måten at vi bare har hatt stengt kun en uke da de nye restriksjonene kom i vinter, synes Ferstad.

– Og hva sier kundene?

– Kundene er en gave. De setter pris på at vi finnes og at vi er kommet inn i et større lokale. Vi merker at folk har behov for å snakke, og noen opplever det godt å komme innom for å slå av en prat. Her er god plass og mulighet til å holde avstand, og det kommer ikke så mange innom på en gang, så her kan folk være trygge selv om det er korona.

Relasjonsbygging
 Hvordan har det ellers vært å drive butikk under korona?

– Menighetslivet har ligget litt nede. Det har gjort det vanskelig å planlegge når det gjelder for eksempel salg i forbindelse med konfirmasjon. Inntekter vi har forventet, har blitt utsatt. Men inntekter fra salg av konfirmasjonsgaver kommer igjen til høsten. Vi har sendt mail til menighetene med forespørsel om de kan spre innkjøpene slik at ikke alt foregår til høsten.

En viktig del av jobben for bokhandelen er å knytte til seg menigheter både i Den norske kirke og frimenigheter med tanke på bestilling av materiell til trosopplæringsformål. I tillegg har de også kontakt med kristne barnehager og kristne skoler.

– Vi må jobbe med relasjonsbygging, konstaterer Ferstad.

Bergen Kristne Bokhandel åpnet i 2015, men fortsatt opplever Ferstad at folk ikke er klar over at de finnes.

– Nylig hadde vi en kunde innom som ikke hadde hørt om oss før. Det tar tid å bli kjent, forteller hun.

Netthandel
Hva slags muligheter har dere til å drive med handel på nye måter?

– Vi tilbyr å bringe hjem gratis til folk som bor i byen. Til resten av landet sender vi i posten. Kunder kan bestille varer på Facebook-siden eller på nettsiden vår, som vi fikk ny i fjor sommer, men vi har ikke hatt noen markert økning i handel på nett. Folk har kunnet hente varer i døra. Før jul hadde vi en annonse i Dagen om at vi bringer varer. Det var ikke voldsom respons på den.

– Hva med netthandel?

– Vi har ikke ordinær netthandel. Netthandel krever ressurser og kompetanse til å drive det. Det har vi ikke nå.

For at Bergen Kristne Bokhandel skal klare seg videre, har Janne Ferstad en oppfordring.

– Det er verdifullt at Bergen har en kristen bokhandel for enkeltpersoner og menigheter, og det er viktig at dette tilbudet benyttes aktivt. Bare på en slik måte kan bedriften få et solid fundament og vi kan vi bidra til å spre et godt budskap til barn, unge og eldre.

BYGLAND: Røde Kors på Agder stilte med fem biler og 10 frivillige for å kjøre hjem de fleste av elevene på KVS Bygland. FOTO: STEFFEN RØYKENES

Transportert hjem av Røde Kors

Røde Kors stilte opp da elever fra KVS Bygland ble transportert hjem tirsdag ettermiddag.

‘- En imponerende operasjon, sier rektor Steffen Røykenes ved ImF-eide KVS Bygland til sambåndet.no.

15 smittet

Den siste uken har koronasmitte satt sitt preg på internatskolen i Setesdal. Lørdag 10. april ble det første smittetilfellet bekreftet. Siste statusoppdatering fra Bygland kommune er fra 15. april og innebærer at 15 personer – 11 elever og fire ansatte – er smittet av den engelske virusvarianten.

Rektor Steffen Røykenes forteller at Bygland kommune ønsket å få transport hjem flest mulig av de 51 elevene.

Frivillige

– Kommunen engasjerte Røde Kors, og de kom til skolen tirsdag ettermiddag, sier Røykenes.

Fem beredskapsambulanser og ti frivillige mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps på Agder rullet inn på tunet 13. april.

– De elevene som var smittet og de som var i karantene, gikk hver for seg, og alle var testet på forhånd, forteller Røykenes.

Skolen stile også sin egen buss til disposisjon, og transporten gikk både Bergen, Stavanger, Telemark og steder på Agder.

– Og hele operasjonen ble utført på dugnad, påpeker en imponert rektor.

Noen elever igjen på skolen

Røde Kors Hjelpekorps skriver på sin Facebook-profil at «Hjelpekorpsene fikk god trening i dette da Røde Kors sine røde og hvite beredskapsambulanser kjørte koronasmittede sørlendinger til sykehus for rundt et år siden».

Åtte elever er igjen på KVS Bygland – av smittevernfaglige årsaker.

Selv har Røykenes vært på internatskolen siden søndag 11. april – for ikke å reise ut av smittesone, som han sier. Til sammen har fire ansatte vært til stede siden tirsdag 13. april. 

Undervisningen ved skolen har vært digital siden mandag 12. april.

– Av hensyn til det skolefaglige ønsker vi å få elevene tilbake så snart det er mulig, sier rektor Steffen Røykenes.

OPNAR OPP: Israel opnar grensene for vaksinerte turistar i mai, men den kristne reiseaktøren Plussreiser ventar likevel til hausten før dei tar med nordmenn på tur til det heilage landet.

Frå mai opnar Israel for vaksinerte turistar

Frå 23. mai opnar Israel opp for gruppeturar med vaksinerte utlendingar. – Eit veldig godt signal, seier dagleg leiar i Plussreiser som likevel ikkje planlegg turar denne sommaren.

Vaksinerte turistar får lov til å reisa inn i Israel frå 23. mai. Det kunngjorde helse- og turistdepartementa i landet tysdag, ifølgje Jerusalem Post.

Turistane må gjennomgå ein PCR-test for koronavirus før dei går om bord på flyet, og ein ny PCR-test og ein serologisk test når dei kjem til Israel. PCR-testen indikerer om ein person ber viruset; den serologiske testen viser nærværet av antistoff i blodet.

I den første fasen er det berre personar som reiser i organiserte førehandsregistrerte grupper, som kan komma inn i landet, sidan dei blir vurdert til å vera lettare å følgja med på.

Framskyndar ikkje reiser frå Noreg

Den kristne norske turoperatøren Plussreiser har frå før planlagt fleire gruppeturar til Israel frå september og utover. Dagleg leiar Aud Kindervåg Halsne seier til Kristelig Pressekontor at dei ikkje kjem til å framskynde sine reiser sjølv om Israel opnar opp i sommar.

– Vi er òg nøydde å halda oss til reiseråda frå norske UD og ønsker å sjekka at alt fungerer slik at vi veit at det er trygt for gjestene våre. Men vi ser på nyheitene frå Israel som eit veldig positivt signal, seier Halsne.

Vaksine

Ho er òg bekymra for at vaksinasjonen av nordmenn skal bli forseinka.

– No som Johnson & Johnson-vaksinen ikkje kjem som planlagt, trur eg det kan bli veldig forseinka, og det kan ligga dårlegare an for oss under 60, seier Halsne.

Halsne trur måten Israel har handtert pandemien og vaksinasjon av eiga befolkning på, vil vera eit ekstra salsargument for Plussreiser som arrangerer turar i kristen regi.

– Det skaper nok ekstra trygghet, særleg for dei eldre kundane våre. Eg trur òg våre Israels-gjester er førebudd på at det vil vera strenge reglar, seier ho.

Plussreiser ville i eit normalår hatt gruppereiser til Israel for rundt 3000 personar. Til hausten reknar Halsne med at 500-600 personar blir med på tur.

LYSPUNKT: Dagleg leiar i Plussreiser, Aud Kindervåg Halsne, trur reisevanane til nordmenn er endra av pandemien. Ho ser likevel Israels turistopning som eit positivt signal og eit lyspunkt i ein krevjande arbeidskvardag.

Anerkjenner ikkje vaksinasjonspass

For augneblinken anerkjenner Israel ikkje noko utanlandsk vaksinasjonspass, sjølv om myndigheitene er i forhandlingar med fleire land om saka. Alle som er vaksinert i utlandet, er framleis pålagt å gå i karantene til dei gjennomgår ein serologisk test. Kravet om ein serologisk test vil bli oppheva når desse avtalane er nådd, seier departementa.

Det israelske helsedepartementet undersøker om det skal opprettast eit raskt serologisk testsenter på Ben-Gurion lufthamn, sa ein representant frå departementet til Jerusalem Post førre veke.

Eit PCR-testanlegg er allereie i drift på flyplassen for å testa for alle som kjem reisande. Resultata er klare i løpet av 14 timar eller mindre. Tysdag sa regjeringa at anlegget ville bli utvida.

Trur reisevanar har endra seg

Aud Kindervåg Halsne fortel at Plussreiser det siste året har nytta seg av Innovasjon Norges omstillingsstøtte.

– Vi har skulert oss for eit annleis reiseliv. Vi trur ikkje det automatisk vil gå tilbake til slik det var før. Vi har nok endra oss både i reisevanar og levemåte, seier Halsne.

Plussreiser hadde før pandemien slo til eit budsjett på 103 millionar for 2020, med mange planlagde gruppereiser både til Israel, til Pasjonsspillet i Oberammergau og andre reisemål.

– Det såg ut til å bli tidenes år, men så enda det med at vi måtte refundera gjester for over 25 millionar, fortel Halsne.

Plussreiser fekk ein kompensasjonspakke på 2,3 millionar frå staten og har òg fått noko annan kompensasjon og noko kompensasjon for faste kostnader. Alle dei tilsette har vore heilt eller delvis permittert det siste året, og framleis er alle tilsette permitterte 50 prosent.

Fjoråret enda med 1 million i minus.

– Det er utruleg bra i høve til korleis det kunne gått. Vi tapte ein del på fly, som mange andre. Vi ser ikkje heilt mørkt på det, men det er veldig krevjande. Vi prøver å gjera det beste ut av ein vanskeleg situasjon, seier Aud Kindervåg Halsne. KPK

 

 

 

SMITTEVERN: I store deler av landet er det fra fredag av igjen tillatt med inntil 100 "publikummere" på møter og gudstjenester. Inntil videre gjelder dette ikke i Sør-Rogaland. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ulike smittevernregler i bedehusland

Fra fredag er det i store deler av landet igjen tillatt med inntil 100 publikummere i kirker og bedehus. I Sør-Rogaland forlenges imidlertid de strengere reglene fra påsketiden.

Onsdag 14. april sendte ImF sentralt og kretsene ut et oppdatert råd angående møte- og lagsvirksomheten. Rådet baserer seg på regjeringens pressekonferanse fra dagen før. Her kunngjorde statsminister Erna Solberg at første trinn av planen for gjenåpning av Norge iverksettes fra midnatt natt til fredag 16. april.

Hovedpunkter

I grove trekk betyr dette at de nasjonale smitteverntiltakene skrus tilbake til nivået som var fram til 25. mars. Det innebærer:

  • Maksimum 100 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter på faste, tilviste plasser.
  • Maksimum 50 personer på arrangement for deltakere til og med 19 år, det vil i denne sammenheng si barne- og ungdomslag. Her gjøres det også unntak for anbefalingen om en meters avstand – dersom det er nødvendig for å drive med aktiviteten.
  • Maksimum fem personer som gjester i eget hjem og maksimum ti personer på private sammenkomster innendørs utenfor eget hjem (for eksempel på bedehuset)– Dette må ligge til grunn for å vurdere samling av bibelgrupper/smågrupper, heter det i brevet som onsdag gikk ut fra hoved- og kretskontorer i ImF. Utendørs skal det være maksimum 20 personer.

Felles for alle disse arrangementstypene er at alle i publikum må være fra samme kommune. De som arrangerer, inkludert eventuell forkynner, har ansvar for at smittevernreglene overholdes.

Forkynnere

I brevet viser misjonslederne til at det er kommet spørsmål om forkynnere som krysser kommunegrenser.

– Vi følger en forsiktig praksis her, men forkynnere er å anse som en av arrangørene og skal være svært bevisst på smitteverntiltakene, heter det i brevet.

Generalsekretær og kretsledere viser for øvrig til at mange arbeidstakere innen ulike sektorer må pendle over kommunegrenser.

– Det ville være bortimot yrkesforbud dersom våre ansatte forkynnere ikke skulle kunne gjøre det samme, framholder indremisjonslederne.

Smittende allsang

Et viktig forbehold er at arrangementer med allsang krever minimum to meters avstand.

– Det er nødvendig å minne om dette da allsang oppgis som sannsynlig årsak til smitteutbrudd i forsamlinger, påpekes det i onsdagens brev.

Matservering frarådes, og det samme gjelder «mingling» etter møter og andre samlinger.

Strengere i Rogaland

I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, samt i jærkommunene Gjesdal, Klepp, Time og Hå, videreføres derimot de nasjonale tiltakene som ble innført fra og med 25. mars. Det har sammenheng med smittesituasjonen lokalt. Den generelle hovedregelen er at «alle planlagte arrangementer bør avlyses» (se detaljer i lenken over). De fire sistnevnte kommunene opplyser at de skal gjøre en ny vurdering mandag 19. april.

– Vi ber om Guds velsignelse over indremisjonsarbeidet på dett hjemsted – at dere får til å samles innenfor nåværende regelverk, og at dere legger langsiktige planer for misjonsarbeidet når vi kommer til mer normale tilstander, understreker generalsekretær og kretsledere i ImF.

INTERNAT: Av 27 elevar som var igjen på internata ved KVS Bygland i helga, er ti smitta av koronaviruset. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Engelsk virusvariant òg på KVS Bygland

SAKA BLIR OPPDATERT 15 personar tilknytta den ImF-eigde vidaregåande skulen KVS Bygland har testa positivt for covid-19, melder Bygland kommune.

Bla nedover for å få siste nytt. Saka vert oppdatert i kronologisk rekkefølge med den opphavlege artikkelen, som vart publisert 11. april, nedst.

Oppdatering måndag 12. april:

Ytterlegare ein positiv test er påvist. Det betyr at 11 personar tilknytta KVS Bygland er stadfesta smitta av koronaviruset. Desse 11 er i isolasjon. Elles er 18 personar i karantene.

Måndag vart det tatt sju testar. Desse vil det koma svar på i løpet av tysdagen.

Oppdatering tysdag 13. april:

Tysdag er ytterlegare tre personar tilknytta KVS Bygland stadfesta smitta. Det vil seia at 14 personar no er i isolasjon. 15 personar er i karantene.

Oppdatering onsdag 14. april:

Onsdag var det ikkje nye smitta. Bygland kommune melder at fleire elevar er blitt køyrt heim, slik at talet på isolerte personar no er nede i fem. 14 personar er i karantene. Talet på peronsar i karantene er justert etter kor mange som har reist heim og kor mange som har blitt testa i løpet av dei to siste dagane.

Oppdatering fredag 16. april:

Torsdag kom det ein positiv test til. Det betyr at 15 personar tilknytta KVS Bygland no er stadfesta smitta.

– Fire av desse 15 er tilsette, seier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no fredag formiddag 16. april.

Fredag var åtte av 51 elevar framleis på skulen. Fire av dei er i isolasjon og fire i karantene. Resten av elevane er reist heim og får digitalt undervisning der.

Bygland kommune fekk laurdag 10. april melding om eitt stadfesta smittetilfelle av covid-19 knytta opp mot KVS Bygland. Det blei sett kriseleiing. Kommunen meldte laurdag at den smitta er i isolasjon, og at alle nærkontaktar vert testa og sit i karantene. Nærare bestemt var 36 personar i karantene og 27 i ventekarantene. Pr. laurdag kveld er smittekjelda ukjent. Ordførar Sigbjørn Åge Fossdal seier til Agderposten at det blir jobba på spreng med å finna smittekjelda, og at dette vil vera viktig for å få kontroll på smitteutbrotet.

Testing sundag kveld

Sundag melder kommunen at av dei prøvane som blei tatt laurdag, har det førebels kome melding om ni positive og to usikre. Dei ni positive kjem altså i tillegg til den eine på laurdag.

Kommuneoverlegen oppmoda sundag alle som har vore i kontakt med elevar og lærarar ved KVS Bygland, om å møta opp for testing på teststasjonen kl. 18 om kvelden. Kl. 21.20 sundag kveld melde kommunen om at 34 personar var testa sundag. Ti personar var i isolasjon og 64 i karantene.

– Smittesporingsteamet og kriseleiinga har arbeidd i ettermiddag, og vi føler at vi førebels har kontroll på situasjonen. Det vi ser, er at smittesituasjonen hovudsakeleg gjeld KVS. Lærarar og elevar ved KVS er sette i karantene. Dei smitta er sette i isolasjon, skriv kommunen på si nettside sundag kveld.

Symptom torsdag

sambåndet.no snakka med rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland sundag kveld.

– Eleven som vart stadfesta smitta laurdag, fekk symptom torsdag og blei testa fredag. Eg snakka med han for kort tid sidan, og det går bra med han. Det er snakk om litt feber og hovudverk, seier Røykenes.

23 elevar heime

23 av dei 51 elevane reiste heim for helga fredag. Då det laurdag vart klart at ein av de 28 som var igjen på skulen, var smitta. vart alle dei 27 andre elevane – og nokre av dei tilsette – testa i løpet av laurdagen. Kommunen oppmodar dei 23 elevane som reiste heim, og familiane deira, om å testa seg i heimkommunen. 

– Eg reknar med at vi vil få full oversikt over smittesituasjonen tysdag kveld. Alle dei 23 tilsette er testa, og alle som per sundag kveld har fått prøvesvar, har testa negativt, seier Røykenes.

Alvorleg

Kommuneoverlege Åsulv Horverak i Bygland seier til Agderposten at situasjonen er uoversiktleg og alvorleg. Kommunen har om lag 1200 innbyggarar.

– Det er blodraude tal om ein ser på antal smitta per 100.000 innbyggarar, er Horverak si vurdering av ti smitta.

– Faren for ytterlegare smittetilfelle er stor, legg ordførar Sigbjørn Åge Fossdal til.

Digitalt

Rektor Steffen Røykenes opplyser til sambåndet.no at det blir digital undervisning frå måndag av, i første omgang ut veka. Det vil gjelda både for dei elevane som er igjen på internata, og for dei som er heime.

– Dei som er på internata, skal jo ha mat, så nokre av dei tilsette vil vera på skulen. Lærarane underviser heimefrå, seier Røykenes.

Som kjent er 25 personar tilknytta KVS Lyngdal,  smitta.

I aprilnummeret av Sambåndet, som blei trykt 8. april og kjem ut til alle abonnentane tysdag 13. april, er det omtalt ei sak der foreldra til ein elev tidlegare i år klaga på KVS Bygland fordi dei meinte  skulen hadde hatt for strenge smitteverntiltak i januar.

SKIFTE: Undervisningsinspektør Harald Wiig Andersen, t.v., overtar for broren, Jan Inge, som rektor på Nordhordland folkehøgskole. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Bror inn på rektors kontor

Harald Wiig Andersen overtar etter sin bror Jan Inge Wiig Andersen som rektor på Nordhordland Folkehøgskole.

I 30 år har Harald Wiig Andersen jobbet på Nordhordland Folkehøgskole, og i 23 av disse årene har han vært undervisningsinspektør ves skolen som eies av Nordhordland Indremisjon. Til høsten overtar han som rektor etter sin bror Jan Inge Wiig Andersen som har vært rektor ved skolen i 20 år.

Jeg har jobbet her såpass lenge at det er ikke så mye nytt å lære om skoleledelse, og jeg har vært med på å stake ut kursen for skolen, sier Harald Wiig Andersen.

Lede
‒ Hvorfor vil du bli rektor?

Jeg hadde lyst til å ta et steg videre. Det er interessant å lede, og jeg tror jeg har noe å gi der.

‒ Hva vil være viktig for deg som rektor?

Det vil være viktig for meg at jeg klarer å se alle ansatte så de kjenner seg verdsatt, og at de får muligheten til å utfolde seg og føle at de er en viktig brikke i puslespillet, svarer Wiig Andersen.

Elevtilgang
For den nye rektoren blir det også viktig å sikre elevtilgangen fremover.

Det må vi gjøre ved å være oppdaterte og opprette nye linjer.

Wiig Andersen tror det blir spesielt til høsten siden det så langt er færre søkere til skolen enn det bruker å være.

Men det gjelder flere folkehøgskoler, ikke bare Nordhordland Folkehøgskole. Elevene sitter på gjerdet, og de er usikre på fremtiden og hva de skal gjøre, forklarer han.

Noe annet som er usikkert til høsten, er hvordan det går med de planlagte turene på grunn av kronasituasjonen.

Jeg gleder meg til Israelsturen vi skal ha høst, og jeg håper at den blir noe av. Om nødvendig vil vi utsette den til våren, sier Harald Wiig Andersen.

Også publisert 9. april: Sambåndet-redaktøren med tveegget ros (!) til Human-Etisk forbund.

BLOMSTRAR: Ole Christian Kvarme, Jan Gossner, Hans Petter Foss og Eyvind Skeie la ned blomstrar på Hans Nielsen Hauges grav på vegner av Hauge 21- komiteen i samband med Hauges 250-årsdag. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Feira Hans Nielsen Hauges fødselsdag

Hans Nielsen Hauges 250-årsdag vart påskeaftan mellom anna markert ved grava hans på Gamle Aker kyrkjegard i Oslo.

Den 3. april var det 250 år sidan predikanten og samfunnsbyggjaren Hans Nielsen Hauge vart fødd. Dette vart markert fleire stader i landet, mellom anna ved Hauges grav på kyrkjegarden ved Gamle Aker Kyrkje i Oslo.

Hans Petter Foss var til stades saman med Jan Gossner, Eyvind Skeie og Ole Christian Kvarme, for å legga ned blomstrar på vegner av Hauge 21- komiteen.

– Eg oppdaga Hauge seint, men etter kvart har eg skjønt meir og meir av kva han har betydd. I dag føler eg at eg er ein moderne haugianar og prøver å gå i Jesu fotspor akkurat slik Hauge gjorde, seier Foss, som driv den kristne bokhandelen Bok & Media og mellom anna har skrive boka «Haugianeren».

Tidlegare biskop i Borg og Oslo, Ole Christian Kvarme, trur det finst få kristna leiarar i Noreg som ikkje står i gjeld til Hans Nielsen Hauge.

– Når eg tenker på Hauge og Hauge-rørsla, tenker eg på bønn. Ei form for Kristus-mystikk som sprenger og opnar opp fornufta. Det byrjar i hjartet, i tanke og i bønn. Er det noko Hauge-rørsla har vist meg, er det den grensesprengande krafta bønn i Jesu namn og Den Heilage Ande har, ikkje berre i livet mitt, men også reint samfunnsmessig, seier han.

– Må finna kjernen

Salmedikter Eyvind Skeie er opptatt av Hauge sin inderlege hengiving til Kristus.

– Utfordringa ved eit jubileum er at vi ikkje må gjera som det postmoderne mennesket gjer og velja ut noko frå Hauges mangfaldige liv som gleder oss. Vi må finna kva som var kjernen i livsverket hans, og for meg er det denne velvillige forpliktinga som knyter eit samband mellom mennesket og Kristus, seier han.

Skeie gir kristenfolket ei utfordring i feiringa av Hauge: – For å følgja Hauge må ein spørja kva kjernen til trua er. Det meiner eg er denne hengivinga til Kristus, seier Skeie.

GRAV: Hans Nielsen Hauge er gravlagt ved Gamle Aker Kyrkje i Oslo. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Pensjonert frikyrkjepastor og tidlegare rektor ved Høyskolen i Staffeldts gate, Jan Gossner, framhevar mellom anna Hauges tyding for misjonen.

– Hauges virke er mykje større enn berre ein bedehustradisjon med predikantar. Det er kanskje mest synleg på misjonsmarka. Mange med haugiansk inspirasjon reiste ut i den store misjonsvekkinga i Noreg frå 1850 og utover, seier Gossner.

Han er òg opptatt av at ein i jubileet må ta vare på kjernen i Hauges liv.

– No vil ein hala å dra i sin del av Hauge, og det er mykje bra der, men det er Jesus og åndsopplevinga som er kjernen.

Takker Hauge

Også biskop i Oslo, Kari Veiteberg, var ved Hauges grav laurdag formiddag.

– Hans Nielsen Hauge kom inn og fornya kyrkja innanfrå. Han gav kvinner plass, og som den første kvinna som er biskop i Oslo, vil eg takka han for det. Han knytte liv og virke saman. Eg skal bruka dette året til å fornya kunnskapen min om Hauge, seier Veiteberg.

Ho las «Balladen om Hans Nielsen Hauge» ved grava og la ned ein bukett påskeliljer.

– Jubileet gir oss eit høve til å reflektera. Kva sider ved Hans Nielsen Hauge er det vi vil trekka fram og bli inspirerte av i dag? Frimodigheten rørsla fekk, og måten Hauge gjekk rundt her i byen og myndiggjorde folk, det er sterkt, seier Veiteberg som også trekker fram litteraturarbeidet til Hauge.

– Noko av det eg har fått vita meir om den siste tida, er «lesarane». Den enorme produksjonen av bøker og at vekkinga òg førte til at kvar og ein, både menn, kvinner og barn, byrja å lesa. Det er spennande, seier ho. KPK

 

 

Preike: Jesus er stått opp!

Jesu oppstode er sjølve grunnlaget for den kristne trua. Det som skjedde påskemorgon, er beskriven av dei fire evangelistane, men med litt ulike observasjonar og skildringar.

Matteus er åleine om å skildra det kraftige jordskjelvet og kor overveldande måten engelen kom på, var. Matteus samanliknar utsjånaden til engelen med eit lyn, og kleda var kvite. Vi får vita korleis steinen vart rulla frå gravopninga og årsaka til at vaktsoldatane ikkje greip inn for å hindra kvinnene tilgang. Vaktene var rett og slett lamslått av redsel.

Maria Magdalena og Maria kom til grava, men fann ikkje den døde. I staden fann dei ein engel saman med livredde og lamslåtte vaktsoldatar. Grava er tom. Jesu oppstode var skjedd i samsvar med profetiske forvarsel som Jesus sjølv på førehand hadde gitt disiplane sine.

Engelen seier til kvinnene at dei ikkje må frykta, «Eg veit at de leitar etter Jesus, den krossfeste. Han er ikkje her; han er stått opp.» Og han ber dei skunda seg av garde og seia det til disiplane. Engelen gjer dei til bodberarar og sendebod til Jesu disiplar, og jublande av glede spring dei av garde. På vegen møter dei Jesus, som seier til dei, «Ver helsa!», og dei omfamnar føtene hans og tilber han.

Paulus slår fast at Jesu oppstode er grunnlaget for den kristne tru og liv. Han skriv, «Men har ikkje Kristus stått opp, er bodskapen vår tom, og tom er òg trua dykkar. Då står vi som falske vitne om Gud..» (1. Kor 15,14-15).

Oppstoda var det avgjerande beviset for at Jesus var Guds Son. Ved at Gud reiser Jesus opp frå dei døde viser han at han godtar forsoningsverket. Jesu død gir frelse for alle som trur.

Oppstoda viser òg at han for alltid har overvunne døden. Det er òg i dag det avgjerande spørsmålet. Jesus har stått opp, og han lever! Det er ei viktig sanning òg denne påsken. Han vil bu ved trua i hjarta vårt. «Må Kristus ta bustad i hjarta dykkar ved trua og de stå rotfeste og grunnfeste i kjærleik.» (Ef 3,17).

Dei som var først ved grava, er trosvitne og vegvisarar for oss til sanninga. Frå dei løypande kvinneføtene denne påskemorgonen har bodskapet om oppstoda òg nådd til oss. Og vi skal få springa vidare med den glade bodskapen!

«Det eneste håp som jeg eier,

det har jeg o, Jesus, i deg.

Jeg bringes til ro

ved enkelt å tro

at du døde på korset for meg.»

(Øivind Fragell)

«Se, Herren lever! Salig morgenstund!

Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.

Jubelropet runger;

Frelseren er her!

Pris ham, alle tunger;

Kristus Herre er!»

(Budry)

 

PÅSKE: Hardkokte egg har høyrt heime i feiringa av påske heilt sidan høgtida vart innstifta medan jødane var i fangenskap i Egypt. Foto: Wokandapix/Pixabay.

‘- Påska er kuppa og gjort til vinterferie 2

Skribent Bjørn Are Davidsen avviser det han meiner er svakt funderte påstandar om at påska er ei høgtid dei kristne stal frå heidningane og så gav eit kristent innhald.

– Den kristne påska har opphaveleg ikkje noko med heidenske skikkar å gjere, seier skribent og forfattar Bjørn Are Davidsen.

 Det same har han i fleire år hevda på bloggen sin dekodet.blogspot.com der han har omtalt svakt funderte misoppfatningar om kristne høgtider.

Folkelege førestillingar om jul og påske har ein ting til felles, skriv han: «… at man stadig finner på fortellinger om at ingen av høytidene handler om Jesus».

Langvarig tendens

– For meg er det ein tankevekkar at så mange ender med ei slik forteljing. Jul og påske er dei to store kristne høgtidene, medan det vert hevda at begge er feiringar kyrkja har teke over eller stole frå heidningane og gitt kristent innhald. Hjå folk flest er dette blitt ei forteljing om kyrkja sin maktmisbruk, seier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

Han omtaler dette som ein langvarig tendens som han først møtte i studietida si i Trondheim tidleg på 1980-talet.

– Eg kunne mykje mindre om dette då, men ser at det er blitt eit slag sedvane at ein overdriv eller feiltolkar hedenske perspektiv.

Jødisk høgtid

I eit blogginnlegg beskriv han det han kaller eventyr i pressa og på ulike nettstader. Ein påstand i nyare tid er at sidan det engelske ordet for påske, Easter, og det tyske, Ostern, fonetisk liknar namnet på den babylonske fruktbarhetsgudinna Ishtar, så er påska opphaveleg heidensk. Dette stemmer ikkje.

– Slike påstandar er meir morosame enn meiningsfulle. Skal ein først sjå etter noko slikt, er den saksiske gudinna Eostre meir nærliggjande. I England kan dei ha oppkalt påska etter månaden då dei feira henne, seier Davidsen som er rådgjevar i tankesmia Skaperkraft.

For somme er vegen i alle høve kort til å meine at påska dermed er ein hedensk fest kyrkja har «kristna». Med det finn både grupper av kristne og andre – av heilt ulike årsaker – argument for å ta avstand frå den kristne påskefeiringa.

Davidsen meiner ingen slike slutningar står seg. Han avviser kategorisk at den kristne påskefeiringa har noka heidensk forhistorie. Tvert om har ho rota si i den jødiske påska. Vårt ord for påske kjem då også til oss via gresk frå det hebraiske pesach, som tyder å gå forbi, peiker han på i eit blogginnlegg frå 2017.

Ikkje berre er den kristne påskefeiringa utan heidensk tilknyting. Ho har sitt opphav i den viktigaste jødiske religiøse markeringa og er den eldste av dei kristne høgtidene.

Heller ikkje på det ytre planet meiner Davidsen det er mykje heidensk å finne i kirkens kyrkja si påskemarkering.

– Påskeegg og påskeharer er ikkje gamle heidenske tradisjonar, som nokre trur, men relativt moderne oppfinningar som fyrste gongen vert omtalt skriftleg seint på 1600-talet i det lutherske Tyskland, seier han.

Davidsen viser her til ein artikkel av Paul D. Race, på nettstaden Family Christmas Online. Der står det at den tyske eventyrsamlaren Jacob Grimm lyt få mykje av skulda for at ålmenta i dag årleg vert villeia når påska nærmar seg og våren stunder til. Grimm gjekk ifylgje Race ut ifrå, på eit særs magert kildegrunnlag, at den eggleggjande påskeharen var ein figur knytta til gudinna Eostre frå det førkristne Europa. Dette vert ikkje støtta av nokre forskarar.

Vårfestar

Davidsen synet til at ordet påske i dei fleste land viser til pesach, ikkje til det engelske Easter.

 – Dette er det rett og slett viktig å understreke. Vi har vårt ord for påske frå den jødiske feiringa, og Jesus vart avretta under den jødiske påska. Den kristne påska er dels ei forlenging av den jødiske samtidig med at den for kristne markerer eit brot med jødedomen. Men noka heidensk høgtid er påska ikkje, seier Davidsen.

 Noko av forvirringa har oppstått fordi folk rundt vårjamndøger alltid har halde festar, utan at kyrkja dermed har kuppa dei. Påske og vårfestar fall berre omtrent saman i tid.

– Stole frå kyrkja

MYTER: – Den kristne påska er blitt kuppa og gjort til ein vinterferie nummer to, meiner myteavslørar Bjørn Are Davidsen, her utanfor Langhus kyrkje i Follo. Foto: Liv-Marit Davidsen.

Ei slik mangelfull historieforståing bidreg etter hans meining til å forsterke fordommar, og mange får då eit meir negativt syn på kyrkja. Ho blir kun ei maktkyrkje som tek seg til rette og fortrengjer andre tradisjonar.

– Er ein fyrst oppteken av denne typen påskekrim, er det heller motsatt. Det er den kristne påska som er blitt kuppa og gjort til ein vinterferie nummer to, seier Davidsen.

Han meiner å sjå liknande prosessar i andre delar av historia. Einkvan får ein fiks idé som vert formidla som fakta, og så vert innhaldet endra i den religiøse fortellinga. Om ein trur dei kristne høgtidene er stolne, ynskjer ein så å gå attende til det opphavelege og «autentiske».

– Det ein ikkje ser, er at ein i staden etablerer nye tradisjonar, og det er legitimt. Men det som ikkje er legitimt, er å påstå at einkvan har stole noko når dei faktisk ikkje har gjort det.

– Kvifor oppstår slike myter om påska som noko heidensk? Er det berre slapp research?

– Eg trur ikkje mange av dei som spreier dette, eingong er inne på tanken om å gjere research. I skule og samfunn vert vi oppmoda til kritisk tenking. Likevel er det vanleg å tenkje at ein ikkje treng å undersøke påstandar, endå rett informasjon er lett å finne i vår tid.

– Kor vanskeleg er kampen mot slik mytespreiing?

– Kampen er tapt. Ein får ikkje noko gjennomslag for dette. Det er vanskeleg nok å kome til orde, og ein vert fort oppfatta som ein festbrems om ein hevder at mytene er myter. Då blir ein sett på som ein surpomp av dimensjonar. Likevel vil eg meine at når ein les feilaktige oppslag, må det vere lov å rekke opp hånda og seie ifrå, seier Davidsen.

Forfattaren meiner det er grunn til å peike på at mykje av grunnen til feiloppfatningane stammer frå antikatolsk propaganda frå protestantar. I 1853 utga skotten Alexander Hislop det Davidsen kaller ein konspirasjonsklassikar, The Two Babylons: Papal Worship Proved. Boka kom på nytt i 1971.

– Boka fekk stor innverknad, og for kristne kan dette vere interessant å vite om. Denne boka har sett mykje av tonen i diskusjonen mellom anna om påstanden om påsken sitt heidenske opphav og at det skal dreie seg om katolsk avgudsdyrking.

– Feiret oppstandelsen

Davidsen meiner kristne godt kan bli meir merksame på sin eigen rike tradisjon og feire påske minst like frimodig som jul.

– Om ikkje kristne feirer ei kristen påske, blir det litt rart, sidan dette var den fyrste og viktigaste kristne høgtida. Den fyrste kristne kyrkja feira ikkje at Jesus vart fødd, men oppstoda hans, poengterer han. KPK

FAUSKE: Sjunkhatten folkehøgskole planlegges etablert i Fauske kommune i Nordland med 75 elevplasser og 27,5 årsverk. FOTO: ØYVIND RASK/WIKIMEDIA COMMONS

Én folkehøgskole fikk tre ganger mer enn andre

Kunnskapsdepartementet mener det er behov for en revurdering av prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler. Dette for å skape mer forutsigbarhet for de som vil etablere en slik skole.

Det er statssekretær Anja Johansen (V) som opplyser dette til Sambåndet. Bakgrunnen er en sak der prosjektet Sjunkhatten folkehøgskole (FHS) i Nordland har blitt tildelt oppstartstilskudd for tre år, noe ingen andre folkehøgskoler har fått.

750.000 kr versus 2,25 millioner

Som kjent jobber skolestyret og ImF på spreng med å få Sjøholt FHS klar til skolestart høsten 2021. ImF fikk 750.000 kroner i oppstartstilskudd fra staten for 2019. I februar 2020 godkjente Kunnskapsdepartementet (KD) en søknad om ett års utsettelse av skolestarten.

26. mars i fjor søkte skolen om oppstartstilskudd også for 2020. I et oppfølgingsbrev av 14. desember 2020 kommer rektor og prosjektleder Lars Johan Klokk med nye opplysninger. Han viser til at Sjunkhatten FHS har fått oppstartstilskudd for tre år, både i 2019, 2020 og 2021. Det betyr 1,5 millioner kroner mer enn det blant andre Sjøholt FHS har mottatt.  

KD svarer bare med å vise til tidligere avslagsbrev av 26. juni i fjor. Her står det bare at «det ikke er satt av midler til videreføring av oppstartstilskuddet i 2020».

Forskjell

Via kommunikasjonsavdelingen i KD får Sambåndet svar fra statssekretær for kunnskapsminister Guri Melby (V), Anja Johansen. Hun bekrefter at siden praksisen med å tildele oppstartstilskudd til nye folkehøgskoler begynte i 2014, er det bare Sjunkhatten som har fått slikt tilskudd i mer enn ett år.

– Er dere enig i at det her er skjedd en forskjellsbehandling?

– Sjøholt er godkjent for driftstilskudd med oppstart høsten 2021, noe som ikke er tilfelle for Sjunkhatten. I tillegg har Sjøholt fått lov til å utsette oppstart av skolen til høsten 2021, fra høsten 2020, som de opprinnelig ble godkjent for. Oppstartstilskudd er noe som normalt gis til skoler som enda ikke har fått godkjenning for driftstilskudd.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 4,2 millioner kroner til drift av Sjøholt FHS. På grunn av utsettelsen ble ikke disse utbetalt. På statsbudsjettet for 2021 er det satt av 5,023 millioner til drift av skolen.

Avhengig av staten

På spørsmålet om begrunnelsen for at Sjunhatten har fått oppstartstilskudd for tre år mot ett år for alle andre, svarer statssekretæren dette:

– Initiativtakerne bak Sjunkhatten folkehøgskole har gjort det klart at de er avhengige av statlig investeringsstøtte på 100 millioner kroner for å få bygget skolen. KD har ingen ordning for investeringstilskudd til nye folkehøgskoler. Det forutsettes at skolene må skaffe lokaler enten gjennom nybygg eller leie av eksisterende bygg.

Når skolene er godkjent, gis det husleietilskudd som skal bidra til å dekke kapitalutgifter eller leieutgifter.

– Investeringsstøtten det er søkt om til Sjunkhatten, er langt høyere enn noen andre folkehøgskoler har fått til kapitalkostnader. Til sammenligning fikk de omtrent 80 eksisterende folkehøgskolene til sammen 67 millioner kroner i husleietilskudd i 2020. Vi har hele tiden vært klare på at aktørene bak Sjunkhatten må tilpasse prosjektet til ordningen som gjelder for andre folkehøgskoler, sier Johansen.

SV ville gi 100 millioner

I debatten om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslo SV at regjeringen skulle «sikre Sjunkhatten folkehøgskole et tilskudd på 100 mill. kroner på tvers av ulike departement for et universelt tilpasset nytt bygg som skal være ferdig høsten 2024. Det bør også vurderes om Statsbygg kan være ansvarlig for byggingen.» Forslaget falt med 81 mot 6 stemmer.

Videre om grunn til at Sjunkhatten har fått oppstartstilskudd for to flere år enn alle andre, svarer statssekretær Anja Johansen slik:

– Regjeringen har ønsket å imøtekomme Sjunkhatten-prosjektet på grunn av deres ambisjoner om en fullverdig universelt utformet folkehøgskole. Derfor har regjeringen videreført pengene til planlegging av Sjunkhatten i 2021, slik at de har mulighet til å tilpasse prosjektet til de rammene som gjelder for andre folkehøgskoler. Oppstartstilskuddet er ikke forpliktende for godkjenning eller forankret i regelverk. Dette er en praksis som har vokst fram de siste årene, og som ofte har kommet inn i statsbudsjettet som del av budsjettforhandlingene i Stortinget.

Forutsigbart

– Hvilken signaleffekt tenker dere at dette kan ha for andre folkehøgskoler?

– Hvert år søker en rekke aktører om å få starte opp nye folkehøgskoler, og mange har søkt flere år på rad. Det er etter vår vurdering behov for å se nærmere på prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler, slik at det blir mer forutsigbart for dem som søker, og hva som skal til for å bli godkjent. Godkjenning vil fortsatt avhenge av at det er rom for nye folkehøgskoler i de årlige statsbudsjettene, sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet.

INNSPILLING: Fra opptakene til årets Påskemøte, som på grunn av koronapandemien blir digitalt. FOTO: HÅVARD URHAUG

Digital påske fra ImF

OPPDATERT Det tradisjonsrike påskemøtet som i mange år var på Bildøy Bibelskole og de siste årene har vært i Straume Forum, blir i år digitalt.

‒ Vi gjør det digitalt i år på grunn av den uforutsigbare koronasituasjonen, og fordi det har vært vanskelig å få tak i ressurser innen sang, musikk og teknikk. Det har vært lettere å få folk til å si ja til oppgaver til digitale møter, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss til Sambåndet.

Fire møter er spilt inn på forhånd og blir lagt ut på Facebook-profilen til ImF og ImF Straume og på ImF Midthordlands Youtube-kanal. Talere blir Marit Stokken Berland, Irene Krokeide Alnes, Ole Magnus Breivold og Gunnstein Nes. Marianne Juvik Sæbø vil være en av de som bidrar med sang. Det er ImF i samarbeid med Bildøy Bibelskole, ImF Straume og ImF Midthordland som er arrangør. Se detaljert program her.

Innspilling
‒ Vi gjorde siste innspilling i går (onsdag 24. mars, red.anm.). Nå går det i å redigere opptakene. Jeg håper folk vil prioritere disse møtene, for det er gode møter med god forkynnelse, og jeg tror opptakene blir så bra som det er mulig ut fra de forutsetninger vi har, fortsetter Foss.

Med møteleder, talere, teknikere, sangere og musikere har cirka 20 stykker vært involvert i innspillingene.

Det femte møtet, 2. påskedag, var det tenkt at folk kunne møte fysisk. Med de nye smitteverntiltakene går ikke det, men det blir livesending fra møtet.

ImF Straume planlegger også å spille inn fire Awana-samlinger for barn.

Avgjørelse
Hvordan vurderer du beslutningen dere tok opp mot regjeringens forsterkede smitteverntiltak og ImFs oppfordring til å avlyse fysiske arrangement?

‒ Vi tok den avgjørelsen for et par uker siden, og jeg opplever at den står seg enda bedre nå etter de nye tiltakene. Nå er det helt umulig å gjennomføre fysiske møter. Det er selvfølgelig kjedelig for dem som gjerne skulle vært på fysiske møter. Det som er bra, er at vi med de digitale møtene kan nå ut til hele ImF.

Omstilling
Hva hadde skjedd med påskemøtene dersom komiteen ikke hadde besluttet såpass tidlig å gå fra fysisk til digitalt?

‒ Det kan være at vi hadde klart på kort varsel å lage digitale møter, men nå har vi fått bedre tid til å planlegge og forberede.

Hvordan opplever de som er med på opptakene, å ta påsken på forskudd?

‒ Det er en omstilling, men det klarer vi.

Godt alternativ
Hvorfor bør folk velge å se på akkurat disse digitale møtene?

‒ Det er et stort tilbud når det gjelder påskemøter og gudstjenester. Folk må velge det de vil. En grunn til at de bør velge disse digitale møtene, er at det er god forkynnelse hvor påskebudskapet er sentralt, og det er sanger og musikalsk uttrykk som passer til de som går på bedehuset. Det er et godt alternativ, men man kan jo også velge å få med seg flere møtetilbud, sier Kenneth Foss.

—- ———— —- ———— —- ———— —- ———— 
Øvrige digitale møter i ImF:

ImF Sør:

På ImF Sør sine profiler på Facebook og Youtube

Onsdag 31. mars kl. 19:30

Skjærtorsdag kl. 11:00

Langfredag kl. 11:00

1.påskedag kl. 11:00

2.påskedag kl. 11:00.

Taler er Edvard Foss.

ImF Rogaland
melder om disse digitale møtene:

Palmesøndag:
Sentrum menighet, Varhaug kl. 11.00: https://www.youtube.com/watch?v=shn_jqppnBU
Fredheim Sandnes kl. 11.00: https://fredheimlive.s3.eu-north-1.amazonaws.com/index.html
Vea Bedehusforsamling: Link legges ut kl. 11.00 på facebooksiden til Vea Bedehusforsamling

Skjærtorsdag:
ImF Rogaland & Tau Bedehus: Møte kommer kl. 18.00: https://www.youtube.com/channel/UCs76jsaEPHqRTeA4H7hIYHA%20

Langfredag:
ImF Varhaug, møtet blir tilgjengelig på langfredag https://youtu.be/QEA4s_W1vAk
ImF Rogaland & Tau Bedehus: Møte kommer klokka 18.00: https://www.youtube.com/channel/UCs76jsaEPHqRTeA4H7hIYHA%20

Påskeaften:
ImF Rogaland & Tau Bedehus: Møte kommer klokka 18.00: https://www.youtube.com/channel/UCs76jsaEPHqRTeA4H7hIYHA%20

Påskedag:
ImF Rogaland & Tau Bedehus: Møte kommer klokka 18.00: https://www.youtube.com/channel/UCs76jsaEPHqRTeA4H7hIYHA%20.