WEB: Sambåndet på nett, sambåndet.no, satte ny rekord i fjor etter to år uten økning. ILLUSTRASJON: ImF MEDIA

Ny rekord for Sambåndet på nett

/0 Kommentarer/i , /av

Aldri har nyhetsnettstedet sambåndet.no hatt så mange brukere og sidevisninger som i 2019.

Etter to år uten rekordnotering, 2017 og 2018, er det svært gledelig å registrere at toppåret 2016 ble slått med god margin i fjor.

«Klikk» og brukere

I 2019 hadde sambåndet.no 173.426 sidevisninger («klikk»). Det er en økning på 13,2 prosent sammenlignet med forrige toppår 2016.

58.430 brukere klikket seg inn på sakene våre minst én gang hver. Også dette er en økning fra 2016, nærmere bestemt på 2,2 prosent. Det kan sammenlignes med at flere enn det totale antall innbyggere i Ålesund, og nesten like mange som i Kristiansand, var inne på nettsiden minst én gang i fjor. Antallet nye brukere økte med 3 prosent.

6. november var dagen med høyest antall brukere i fjor, nærmere bestemt 2183 personer. Det er liten tvil om at det skyldtes meldingen om den tragiske ulykken som rammet en bibelskoleelev på skoletur i Israel. 

Økter

«Økt» er en annen måleenhet som er verdt å merke seg. Når en person laster inn sambåndet.no, starter en slik økt. Økten avsluttes 30 minutter etter at personen foretok den siste handlingen, for eksempel klikk på en artikkel, på siden. 116.198 slike økter ble påbegynt i 2019. Det er en økning på 10,2 prosent sammenlignet med 2016. Gjennomsnittlig antall økter per bruker var på 1,99, som er en økning på 7,9 prosent sammenlignet med 2016.

Gjennomsnittlig antall sidevisninger per økt i 2019 var på 1,49, som er en økning på 2,7 prosent sammenlignet med forrige toppår.

Det er grunn til å tro at sambåndet.no har et enda større potensial. Redaksjonen har som mål å gjøre nettsiden responsiv, det vil si at den tilpasser skjermstørrelsen uten at brukeren trenger å zoome inn. Vi håper at det skal kunne la seg realisere i løpet av 2020.

Redaksjonen takker alle våre lesere for tilliten i 2019. Vi lover å fortsette arbeidet vårt med å gjøre Indremisjonsforbundets virksomhet kjent både på papir, nett og nyheten fra 2019 – podcasten Lydbåndet.  

ENGASJERT - og ikke redd for å dele troen. Det er en beskrivelse som passer på Marit Stokke. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Kirke på to bein

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Stokkes oppfordring til indremisjonsfolket og seg selv er å gå mer ut for å nå flest mulig med evangeliet.

Både Sambåndet og Marit Stokke er tilfeldigvis på Hermund Haalands seminar, Kirken ut av isolasjonen, på ImFs lederkonferanse i 2019. Kanskje det ikke er helt tilfeldig likevel. I alle fall har hun et friskt innlegg som gjør at man blir nysgjerrig.

‒ Hvor mange her er vokst opp i et kristent hjem, spør hun og ber seminardeltakerne rekke opp hånden.

Håndsopprekningen viser at nesten 100 prosent kommer fra kristne hjem.

‒ Hvor mange her har gått på søndagsskole, er hennes neste spørsmål.

Også der viser en håndsopprekning at nesten 100 prosent har gått på søndagsskolen.

Gjemmer seg

‒ Det forteller at vi når ikke ut til de som ikke vokser opp i det, slår Stokke fast og fortsetter:

‒ Jeg smilte da det fra talerstolen tidligere i dag ble sagt at mange i dag gjemmer seg på bedehuset og venter på at Jesus skal komme. Hva gjør vi kristne med at ni av ti barn ikke kommer fra kristne hjem eller går på søndagsskole?

Stort friskere kan det ikke bli. Her blir man bare nødt til å ta tak i henne og spørre om hun vil stille til intervju. Damen er ikke treig å be.

‒ Jeg ble kristen for sju år siden. Inntil da hadde jeg bodd over 30 år i Molde uten å vite om all den imponerende kristne aktiviteten som foregår. Jeg fant også ut at jeg hadde arbeidet i ulike sammenhenger sammen med kristne uten å vite at de var det. Det oppdaget jeg først da jeg traff dem i ulike menigheter etter at jeg selv ble kristen.

Det understreker hennes poeng fra innlegget på seminaret, og hun trekker frem en undersøkelse som Fredheim-pastor Runar Landro nevnte i sin bibeltime tidligere på dagen som en bekreftelse.

‒ For meg ble det til ettertanke rundt 50 prosent har respondert i en undersøkelse at de ville svart «ja» dersom de ble bedt med på et møte. Og at 70 prosent aldri har møtt en kristen som har delt evangeliet med dem. Jeg møtte heller aldri en kristen som snakket til meg om sin tro, sier Stokke.

Presentasjon

For de som ikke kjenner henne, kan det være greit med en kort presentasjon. Hun er oppvokst i Trondheim, flyttet til Molde for snart 40 år siden og har vært ansatt som adjunkt ved Romsdal videregående skole. I tillegg har Marit Stokke vært engasjert i en rekke ulike styreverv og i lokalpolitikken, så mange i Molde kjenner henne. For tiden er hun tredje vara i kretsstyret for Nordmøre og Romsdal Indremisjon, og i presentasjonen av kandidatene til kretsstyret står det blant annet: «Gift, 2 voksne sønner. Ingen erfaring fra søndagsskole, ungdomsarbeid, leirer, sommerstevner, med mer. Samarbeider ellers med Irene Krokeide Alnes og P7 sitt TV-program «Tett på». Er opptatt av å nå flest mulig med evangeliet.»

Fremmed fugl

‒ Da jeg ble kristen og begynte å gå i kristne menigheter, var det som om jeg hadde landet i et fremmed land. Det var litt som å være innvandrer. Jeg holder fortsatt på å knekke den kulturelle koden. De fleste kristne jeg treffer for første gang, spør ofte hvem mine foreldre er, men jeg har ikke noe kristent «slektstre». Jeg har heller ikke en «kristen CV». Jeg har ikke gått på søndagsskole, har ikke vært på leir, ikke gått på bibelskole, og jeg kan ikke mange bibelvers utenat. Jeg kan ikke tolke hellige tekster og forstår ikke mye kanaanspråk. Jeg kan ikke be lange, flotte bønner. Jeg taler ikke og er ikke lovsangsleder. I det hele tatt passer jeg ikke helt inn. Jeg er en villsau, sier Marit Stokke.

Irene Krokeide Alnes klarte å overtale Marit til å fortelle historien om hvordan hun ble kristen i en episode av «Tett på». Det var diktet «Den glemsomme Gud» av Josef Haugen som gjorde utslaget. Det ble lest av en gammel misjonær på en møtehelg på et kristent overnattingssted, og akkurat da besøkte Marit eierne som var noen gamle bekjente fra ungdomstiden og som hun ikke hadde sett siden den gang. På trass gikk hun gikk på møtene den helgen, for hun syntes det var for dumt å demonstrere at hun ikke var kristen, ved å ikke gå. Og det skulle altså få konsekvenser.

Kristenbussen

‒ Da jeg ble kristen, spurte jeg: «Hvorfor valgte du meg? Hvorfor ikke en annen kollega eller nabo? Hva vil du bruke meg til?» Jeg ba og leste 1. Mos 26 om Isak. Jeg tror jeg skal være kristen der jeg er blant de som kjenner meg.

For henne kjentes det mer utfordrende enn å reise ut som misjonær til et eller annet sted i Afrika, men nå er hun villig til å gå ut og være vitne der hun er.

‒ Jeg var med Plussreiser sin buss – kristenbussen som gikk fra Møre og Romsdal til Lederkonferansen. På fergen oppdaget jeg at det var noe som manglet. Det var ingen jeg kunne vitne for, forteller hun som en illustrasjon på det og ler av oppdagelsen.

For hun ønsker å gjøre noe med tanke på alle de menneskene som ikke selv finner veien til kirker og menigheter, de ni av ti barn som ikke går i søndagsskole og vel 70 prosent som svarer at ingen kristne har delt evangeliet med dem.

‒ Jeg tenker ofte på at Jesus søkte til templet for selv å være i sin Faders hus, men jeg vet ikke å ha lest noe sted at han inviterte ikke-troende til møtekampanjer i templet. Han gikk derimot ut og møtte folk der de var, og i de situasjonene de var akkurat der og da, og han bygde en relasjon. Forventer vi virkelig at de som ikke tror, skal besøke oss på vår «banehalvdel» eller vår «hjemmebane»? Er det ikke riktigere å gjøre som Jesus gjorde og møte mennesker på deres «banehalvdel» på deres «hjemmebane»?   

FRIMODIG: Marit Stokke ble en kristen for sju år siden og etterlyser frimodige kristne som tør å dele troen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Apologetikk                                                                                      

I dag er Marit Stokke opptatt av å være «kirke på to bein», som hun sier.

‒ Som kirke på to bein ønsker jeg å ikke være så redd for de som ikke tror det samme som jeg. Jeg skal elske muslimer, homofile og prostituerte slik som Jesus gjorde. Jeg skal prøve å omgås dem slik Jesus gjorde, med kjærlighet og uten fordømmelse!

For at hun skal klare det, tror hun apologetikk er viktig.                                      

‒ Vi trenger å vite hvordan vi skal møte dem som ikke er kristne. Det er utrolig viktig at vi som er kristne, bruker tid på å utruste hverandre og lære av hverandre. Vi må øve oss i å forklare og forsvare troen i møte med mennesker som ennå ikke tror. I dagens kunnskapsbaserte verden kan det være nøkkelen i døra for evangeliet.

En tid tilbake hadde smågruppen hun er med i, en spennende opplevelse.

‒ Vi satt der som vanlig og sang, bad og leste Ordet, men jeg kjente på slik utålmodighet og uro: «Jesus, er det virkelig dette du vil jeg skal gjøre en kveld i uka resten av mitt liv?»

Vandring

Der og da oppsto en ny øvelse. Inspirert av sakte-TV som «Bergensbanen minutt for minutt», «Hurtigruten minutt for minutt», «Salmeboka minutt for minutt», begynte gruppen med «Min vandring med Jesus minutt for minutt». Fra de gikk hjem om kvelden til møttes neste gang, skulle de i hodet lage hvert sitt TV-program. Fra morgen til kveld skulle de tenke på sin vandring med Jesus hjemme, på jobb, i møte med venner og naboer – og forestille seg hvordan den hadde vært på film. De skulle se etter «åpne dører» og «høstspråk», og de skulle tenke på hva Jesus ville sagt eller gjort.

‒ Det begynte som en idé som bare skulle vare en uke. Vi fortsatte i nesten et halvt år. Når vi møttes, fortalte vi om programmene våre. Vi var ærlige. Noen ganger hadde vi veket unna. Vi fikk erfaring av egne opplevelser, og kanskje enda mer av å høre alle de andre i gruppa sine erfaringer og opplevelser, og på å samtale om situasjonene. Vi veiledet hverandre. Vi opplevde å bli bedre og bedre på å formidle vår tro. Vi opplevde også at vårt eget forhold til Jesus ble sterkere, og at vi ble mer opptatt av å komme nærmere Ham, følge Ham og vinne andre for Ham, og vi ble tryggere på hvordan vi kan gjøre det.

Naturlig

Marit ser hver dag etter mennesker å dele sin tro med. Inspirert av kirkevekstforskere som forteller at hver uke er hver kristen i kontakt med mellom fire og sju medmennesker som har en lengsel etter å komme i kontakt med Gud, spør hun seg hver uke hvilke fire til sju hun traff i uka som gikk og hvilke fire til sju som kommer i hennes vei i dag.

‒ Jeg ber om å komme ut av komfortsona, inn i Jesu nærhet og ut for å dele troen! Til oss alle har Han sagt «GÅ UT!»

‒ Det blir ikke litt kunstig eller påtrengende?

‒ Dersom det er en jeg ikke kjenner, må jeg først få en relasjon til personen før jeg sier noe om tro. Det må være naturlig, og det bruker ikke være noe problem, svarer Marit Stokke og legger til:

‒ Når jeg ofte i min hverdag får muligheten til å snakke med mennesker som ennå ikke har en kristen tro, lurer de ofte på hvordan i all verden jeg av alle kunne bli en troende for noen år siden. Da ber jeg dem om å se på programmet på «Tett på» hvor jeg forteller den historien, og så kan vi heller bruke tida der og da til å snakke om hvorfor de ikke greier å tro.

GOD TONE: Andreas Evensen (t.v.) og Vegard Hetlebakke var to av møteleiarane under Lederkonferansen 2018. Her intervjuar dei generalsekretær Erik Furnes. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

ImF får assisterande generalsekretær

/0 Kommentarer/i , /av

Andreas Evensen er tilsett i 20 prosent stilling som assisterande generalsekretær i ImF.

Andreas Evensen er dagleg leiar i ImF-Ung, ei stilling som frå nyttår vil utgjera 80 prosent av arbeidstida hans. Dette er avklart med styret for ImF-Ung. 

Det var i september-møtet at det førre ImF-styret gav signal om at ein ønskte å styrke administrasjonen med ei stilling som assisterande generalsekretær. Stillingsprosenten vart avklart mellom anna etter samtale i leiargruppa i ImF og med omsyn til økonomi.

Vikarierande sjef

Stillinga vart så internt utlyst med søknadsfrist 27. desember. Andreas Evensen var einaste søkar. I eit e-post-møte same kveld vart så Evensen tilsett. Han tar til i stillinga 1. januar 2020.

Sentrale arbeidsoppgåver blir å vikariera for generalsekretæren når han er borte over ei viss tid, så som permisjon, lengre reiser eller sjukdom. Generalsekretær Erik Furnes har av ImF-styret fått innvilga studiepermisjon dei tre første månadane av 2020. Evensen må dermed aksla oppgåva som vikarierande generalsekretær frå første dag i stillinga.

Læringsfellesskap

Ei anna viktig oppgåve for Andreas Evensen i den nye stillinga blir å leia den prosessen som generalforsamlinga i november 2019 vedtok å be kretsar og forsamlingar om å gå inn i. Det handlar om eit læringsfellesskap med sikte på å finna fram til ein optimal organisasjonsstruktur i indremisjonsfamilien. Her ligg det mellom  anna tett kontakt med krets- og forsamlingsleiarar. 

Elles skal assisterande generalsekretær ha oppgåver som vert delegert av generalsekretæren. Det er laga ein arbeidsavtale som er godkjent både av styret for ImF og av styret for ImF-Ung.

sambåndet.no kjem tilbake med kommentar frå Andreas Evensen. 

AREAL: KVS-Lyngdal planlegger utbygging, men starter med en midlertidig løsning. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Vurderer nybygg til 26 millioner

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-eide KVS Lyngdal trenger flere klasserom allerede fra høsten 2020. Nå vurderer styret nybygg kalkulert til 26 millioner kroner.

– Vi legger opp til en midlertidig løsning for skoleåret 2020/21, sier rektor Ståle Andersen til Sambåndet.

Bakgrunnen for økt plassbehov er at den videregående skolen i januar 2019 fikk godkjenning for klasse nummer to på studiespesialisering. Det innebar inntil 30 ekstra elever fra høsten 2019, 60 ekstra fra høsten 2020 og inntil 90 ekstra høsten 2021.

Flere har sluttet.

Skoleåret 2019/20 har KVS Lyngdal i underkant av 50 elever på studiespesialisering første trinn. Fra skolestart var det 60 elever og full kapasitet, men noen har sluttet underveis.

– Det er bortimot 20 som har sluttet siden skolestart, og vi har ikke klart å finne noe tydelig mønster i det. Vi trenger nok litt tid på å arbeide oss inn når det gjelder studiespesialisering, sier Andersen.

At så pass mange har sluttet, er en viktig årsak til at skolen forventer et underskudd på mellom 1,5 og 2 millioner kroner i år.

– Tidligere år har vi hatt litt større tilgang enn vi har i år på elever som vil inn til oss, sier Andersen.

Nybygg.

Til møtet 19. september hadde skolestyret fått på bordet tegninger og kalkyle fra det rådgivende ingeniørfirmaet Dagfin Skaar AS. Priskalkylen, som styret betegner som «røff», er på ca. 26 millioner kroner. Styret vurderer også andre løsninger enn det som tegningene viser. Nybygget vil inneholde klasserom og grupperom, og styret anslår samlet lånebehov til 30 millioner. 26. mars skrev sambåndet.no at det også var aktuelt å øke internatkapasiteten.

– Det ser ikke ut til at vi trenger så mye internatkapasitet som vi hadde beregnet, så vi venter med akkurat det, sier Andersen.

På neste møte, 18. november, valgte styret å utsette oppstarten av nybygget til mai 2020 med ferdigstillelse til juni 2021.

– Vi kom til at det ble for kort tid å ha et så stort bygg ferdig til høsten 2020, sier Andersen.

Fjøset.

I dag har skolen to klasserom i fjøset. Her er det i tillegg rom som i dag brukes til demonstrasjon av landbruksutstyr. Med enkle grep kan dette gjøres om til et tredje klasserom og utgjøre den midlertidige løsningen fra og med kommende skoleår.

– Vi opplever imidlertid at disse klasserommene ligger litt for langt unna de øvrige, og med det planlagte nybygget vil alle klasserom være sentralt plassert. Men klasserommene i fjøset vil fortsatt kunne brukes til undervisning som er nært knyttet til praksis, påpeker rektor Ståle Andersen.

ILLUSTRASJONSFOTO: Michelangelo (1475-1564); syndefallet og bortvisningen fra Edens hage. Kilde: Wikimedia Commions

Juleevangeliet etter Moses

/0 Kommentarer/i , /av

Hvordan ble profetien om at det skulle komme en av kvinnens ætt, oppfylt?

«Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» Slik lyder det i Guds domsord til Satan, i skikkelse av en slange (jf. Åp 12,9 og 20,2), etter syndefallet i Edens hage.

1.Mos 3,15 regnes som den første messiasprofetien i Bibelen. I 1930-oversettelsen står det «den» skal knuse ditt hode. Også oversettelsene fra 1978/85 og 2011 har «den». Norsk Bibel, både 1988 og 2007, har valgt «han», og ut fra det hebraiske ordet kan begge deler være rett. Og enten det nå står «den» eller «han», viser det tilbake til «kvinnen» – Eva – og «hennes ætt».

Ordet «ætt» kan oversettes med «sæd» eller «avkom». I Gal 3,16 bruker Paulus ordet «ætt» om én person – Kristus. «Ætt» eller «sæd» brukes i Bibelen som en messiansk tittel (4. Mos 24,7; Jes 6,13).

Davids slekt

Men hvorfor gjøre et poeng av «hennes ætt»? Jesus var av Abrahams slekt gjennom Isak (Matt 1,1) og av kong Davids slekt. Fra og med David blir ættetavlen delt i to. Den ene går gjennom Davids sønn Salomo (hos Matteus, kap. 1,6), som ender opp med Josef (1,16). Hos Matteus er det den kongelige linjen vi får utredet.

Den andre ættetavlen går gjennom Davids sønn Natan (hos Lukas, kap. 3,31). Dette er blodets linje, Marias ætt. Lukas fører slekten helt tilbake til Adam (3,38). Hans mening er nettopp å vise at Jesus er den lovede som skulle komme av kvinnens ætt (jf. Gal 4,4). Lukas skrev for en hel verden, mens Matteus først og fremst skrev for jøder.

Både Matteus og Lukas skrev sine evangelietekster før tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 70, og slektstavlen var tilgjengelig i skriftlig form for alle som ville sjekke.

Maria

I Luk 1 leser vi hva engelen Gabriel sa til Maria om den sønnen hun skulle føde: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone» (v.32). Her viser engelen tilbake til davidssønnen Salomo som både en slektning av – og et framtidsbilde på – Jesus (jf. 2. Sam 7,12 ff og 1. Krøn 17,14).

I over tusen år videre fra David får hvert av de to slektsleddene en sønn som fortsatte ætten framover mot løftet om Messias, men så stopper det med Eli (Luk 3,23). Han får en datter – Maria. For første gang på over tusen år opplever altså ættetavlen gjennom Natan at de ikke får en sønn, men en datter. For første gang i denne lange tiden er det mulig for noen fra disse to ættetavlene å inngå ekteskap og forene dem igjen.

Jesaia profeterer i 11,1: «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» Stubben av disse to davidsættene befinner seg i Nasaret, og ved ekteskapet mellom Maria og Josef forenes slekten.

Når Lukas i kap. 3,23 sier at «Jesus var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli», er det fordi Josef var Elis svigersønn. Josef var, med andre ord, av fødsel sønn av Jakob og som følge av ekteskap sønn av Marias far, Eli.

Han som skulle knuse slangens hode, skulle komme fra kvinnens ætt, og slik ble det

Dette viser oss Bibelens nøyaktighet. Han som skulle knuse slangens hode, skulle komme fra kvinnens ætt, og slik ble det.

Slangen

Hva ligger det i å knuse slangens hode? Både Johannes og Paulus griper tilbake til denne profetien. «… fredens Gud skal i all hast knuse Satan under deres føtter», skriver Paulus i Rom 16,20. Dette gjorde Gud gjennom å oppfylle løftet om «kvinnens ætt». «(…) djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger», skriver Johannes i sitt første brev (3,8). I Joh 12,31 sier Jesus det slik: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.»

Men det skjedde altså ikke uten at Jesus ble merket av det, ved sin korsfestelse. Det er faktisk funnet lik av korsfestede der en nagle var slått gjennom hælen, men vi vet ikke om det skjedde så bokstavelig med Jesus.

Så får vi også gjennom dette tidlige bibelordet i 1. Mosebok oppleve sannheten i sangstrofen «fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg». Videre synger sangeren – og vi slår tonefølge: «Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg!»

Les også: Davids-sønnen.

Kilder:

«Guds evangelium» (Arnold Bjerkreim, 2008)

«Gnomon of the New Testament», Johann Albrecht Bengel, 1742)

«Bibelen Ressurs (Norsk Bibel, 2011).

MAT: Dagferske brød deles ut til byens slitne gatevandrere. – De ville blitt kastet om ikke vi hadde fått dem, sier bestyrer Stian Ludvigsen ved Evangeliesenterets Kontaktsenter i Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Julefesten som varer heile året

/0 Kommentarer/i , /av

«Jesus» lyser det med gullskrift på veggen på Oslos mest besøkte senter for rusmisbrukarar. Her blir det delt ut tonn etter tonn med gratis mat til folk som har lite å rutta med.

Sjølv om dette er eit rus- og fattigdomstiltak som treffer, var arbeidet på Evangeliesenterets kontaktsenter i Osterhaus’ gate trua i haust. I budsjettinnstillinga si hadde Oslo kommunes velferdsetat stroke løyvinga til arbeidet.

Desto større var gleda då eit politisk fleirtal seint på hausten likevel sikra støtta for 2020 og dermed framleis drift. Med 1,1 millionar i tilskot – som er lommerusk i det enorme Oslo-budsjettet – er arbeidet no sikra for heile neste år.

Julefest

Kontaktsenteret er eit fast lyspunkt året igjennom for 600-800 menneske. Her blir det delt ut tonnevis av mat kvar veke. Men det kjem eit ekstra høgdepunkt rett før jul. Førre veke fekk 400 av dei som har rusen som slavedriver, ein skikkeleg julefest. Onsdag kom elevar frå kokkelinja på Evangeliesenteret på Østerbo ved Halden for å brasa på kjøkkenet i Oslo. Dei er tidlegare rusmisbrukarar som no tar ei utdanning. Dei lagar og serverer førsteklasses julemat. Her blir det servert ribbe med tilbehøyr, riskrem til dessert og kransekake og konfekt.

Maten blir inntatt til levande musikk, framført av folk frå Østerbo. Nokon av dei fortel om eit liv i rus som dei no har lagt bak seg – med Jesu hjelp.

Det heile blir toppa med juleevangeliet mot slutten av siste bordsetning, i år lest opp av Lise Karlsen. Ho var med å grunnlegga Evangeliesenteret saman med mannen Ludvig.

Til slutt, på veg ut døra, får alle med seg ei innpakka julegåve.

Storfamilie

FULLT HUS: Det er lite plass, men masse hjerterom når julefesten dras i gang i Osterhaus’ gate 1. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Det er mange som vil inn i denne varmestova nå på den mørkaste tida på vinteren. Det er plass til 200 menneske når kvar kvadratmeter blir godt utnytta. Ved enden av eit langbord treffer vi para Roy (59) og Kristin (49) og Reidun (41) og John (55). Dei har vore her mange gonger og set stor pris på tiltaket.

– Dette er eit veldig bra tilbod. Eg er her elles i året òg, men samhaldet og det sosiale er veldig fint no som det er jul, seier Reidun.

Ho blir betre kjent med mange og føler at det er ein slags storfamilie som møtest til julemiddag her.

– Utan Evangeliesenteret hadde mange vorte sitjande åleine. Det betyr mykje å komma hit på julemiddag, seier Roy.     

Julesmak

Det er hyggeleg med ekstra merksemd rundt jul, men heilårsdrifta er viktigare. Den sørger Evangeliesenteret for ved å dela ut overskotsmat dei får frå Matsentralen, frå ulike matprodusentar og frå eit nettverk av lokale butikkar. Senteret er den største distributøren i landet og fordeler i 2019 oppimot 400 tonn mat på eit år. Det er ny rekord.

Det gir eit snitt på meir enn eitt tonn kvar dag, eller 2-3 tonn kvar av dei tre vekedagane dei har ope. Då byr dei på varmmat og ein pust i bakken for slitne kroppar samt ein bærepose med matvarer. 400-500 av brukarane er rusavhengige. Med heimlause og tilreisande utlendingar er talet 600-800.

 – Vi er landets mest besøkte lågterskeltilbod for rusmisbrukarar, og det er fleire og fleire som bruker oss, seier styrer Stian Ludvigsen.

Saman med kona Hanne har han ansvaret for alt som skjer på senteret. Dei har 60 frivillige som hjelper til. Løyvinga frå kommunen gjer dette mogleg og set julesmak på alt kontaktsenteret gjer heilt fram til neste jul.

– Mange er opptatt av å hjelpa til jul, men det er viktig å hjelpa elles òg. Vi prøver å halda eit høgt nivå gjennom heile året, seier Ludvigsen.

Dagen før julefesten finn vi han flygande lågt gjennom lokalet medan han fyller posar med mat og deler ut til folk som står i kø for å få. Dette er aktiv innsats mot matsvinn.

– Dette er mat som elles hadde vorte kasta, så dette gir jo ein miljøgevinst. Men det flottaste er at så mange svoltne menneske får mat, seier han til Kristelig Pressekontor.

Mat og miljø

Cristiano Aubert er dagleg leiar for Matsentralen i Oslo. Han seier kontaktsenteret er deira klart største «kunde». Omkring 120 større og mindre aktørar deler ut mat til trengande i Oslo og omegn. Kontaktsenteret distribuerer 23 prosent av alt Matsentralen får inn. Dei er viktige òg for Matsentralen.

– Evangeliesenteret gjer ein veldig god innsats for menneske, mat og miljø, seier Aubert.

– Det er viktig ikkje berre å få inn mat, men at nokon òg har stabil utdeling, seier Stian Ludvigsen som mot slutten av året vil ha fått nær 290 tonn varer frå Matsentralen.

 Sjølv om alle varene er gratis, kostar det å driva verksemda. 

– Vi må ha det dei kallar «ein ubroten kjølelinje». Vi måtte kjøpa ein kjølebil og ha eit kjølelager her på senteret, og alt dette kostar pengar, forklarer han.

INVITERER: Stian Ludvigsen var selv rusmisbruker for mange år siden, og han treffer hvert år noen på julefesten som ønsker å vinke farvel til rusen. Han hjelper dem over på et av Evangeliesenterets behandlingstilbud. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vil bli rusfrie

Stian Ludvigsen har eitt stort juleønske kvart år: At han skal få sjå igjen alle som var på festen året før. Det får han sjeldan oppfylt. Ein fast festpost er eitt minutts stille for dei som er gått bort etter overdosar, sjukdom eller ulykker.

På den andre sida er det alltid nokon som vinkar farvel til rusen ved akkurat dette høvet. Fleire gjer det på julefesten enn elles i året.

– Det aller viktigaste vi gjer på festen, er å fortelja at det finst ein veg ut av ruskjøret. Viss nokon vil ut av det, kan vi hjelpa dei. Og det er mange som vel det akkurat på denne dagen, fortel Ludvigsen.

Han har sjølv gått same veg og veit det ikkje nyttar å dytta nokon til å ta steget.  

– Men vi fortel alle at døra hos oss står open, ikkje berre døra til mat kvar veke og til julefest, men døra inn til eit nytt liv. Vi pusher ingen, for det hjelper ikkje at eg vil viss dei ikkje vil sjølv. Men vi står her med opne armar, seier han. KPK

UNDERSØKELSE: Rektor Geir Reinertsen er fornøyd med at Folkehøgskolen Sørlandet scorer bra på elevtilfredshet, men er litt misfornøyd med at de scorer rett under gjennomsnittet. Foto: Folkehøgskolen Sørlandet

Folkehøgskolen Sørlandet vil bli enda bedre

/0 Kommentarer/i , /av

Svært høye resultater for trivsel på landets folkehøgskoler gjør at Folkehøgskolen Sørlandet havner under snittet selv med 80 av 100 mulige poeng.

17. november meldte sambåndet.no at Molde folkehøgskole som har deltatt i en undersøkelse foretatt av Epsi Rating Norge, fikk en indeksverdi på totalt 90 av maks 100 og dermed havnet på en solid 2. plass i undersøkelsen som måler elevtilfredshet.

Nå er resultatet klart for Folkehøgskolen Sørlandet. den andre folkehøgskolen der indremisjonen er inne på eiersiden, som deltar i undersøkelsen. Det viser at skolen kom på 13. plass og har fått en indeksverdi på 80.

Gjennomsnitt
‒ Det betyr at vi år ligger rett under gjennomsnittet for elevtilfredshet ved folkehøgskolene, sier rektor Geir Reinertsen.

Han skynder seg å forklare at en indeksverdi på 75 eller over, er høyt eller veldig høyt. En indeksverdi på 60-75 er gjennomsnitts, mens en indeksverdi på under 60 betyr mindre fornøyde elever. Men for de 22 folkehøgskolene som deltok i undersøkelsen, var gjennomsnittet i elevtilfredshet på 81. Det betyr at folkehøgskolene scorer veldig høyt på elevtilfredshet i forhold til resten av utdanningssystemet. Dermed blir en indeksverdi på 80 rett under gjennomsnittet.

Ikke dramatisk
‒ De fem siste årene har vi ligget over gjennomsnittet. Selv om det er et bra resultat å få en indeksverdi på 80, er vi litt misfornøyd med at vi nå er havnet under gjennomsnittet. Vi blir trigget til å øke elevtilfredsheten, kommenterer Reinertsen.

Rektor opplyser at skolen de syv siste årene har fått en indeksverdi på 80 og over. I fjor lå skolen på 82, mens gjennomsnittet var 79, og i 2017 var skolens indeksverdi på 85, mens gjennomsnittet også da var 79.

‒ Det er ikke en dramatisk endring i elevtilfredsheten. På en måte er det et luksusproblem. Men ungdommene investerer i et år hos oss, og da må vi gi dem et så godt produkt som mulig.

Nyttig
‒ Hva vil dere gjøre videre for å øke elevtilfredsheten?

‒ Det er for tidlig å si, men vi scoret høyest på servicekvalitet, hvor vi fikk 83, og lavest på verdi for pengene, hvor vi fikk 73. Vi kan se at resultatet spriker på de ulike linjene, svarer Reinertsen.

Skolen har vært med på undersøkelsen siden 2012.

‒ Det er en veldig god undersøkelse, og den gir oss nyttig informasjon og er et nyttig verktøy for oss. Vi er veldig fornøyd med at ungdommene tar seg tid til å svare på undersøkelsen.

Det er fjorårets elever som har svart på undersøkelsen.

‒ Det er et gunstig tidspunkt å spørre. Da har de litt distanse til folkehøgskoleåret samtidig som det er ferskt, sier Geir Reinertsen.

LETTET: Rektor Ørjan Tinnen ved den Normisjons eide bibelskolen Gå Ut Senteret i Trondheim er både glad og lettet for at Kunnskapsdepartementet har godkjent linja "Bare Bibel". ARKIVFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Får likevel undervise i «Bare bibel»

/0 Kommentarer/i , /av

Gå Ut Senteret fikk julegaven på forskudd i år da Kunnskapsdepartementet godkjente bibelkunnskapslinja Bare Bibel som ble avvist av Utdanningsdirektoratet i vår.

Onsdag 18. desember kom avgjørelsen Gå ut-senteret (Gus) og rektor Ørjan Tinnen har ventet på siden april.

Den gang fikk Gå ut-senteret avslag på sin søknad til Utdanningsdirektoratet (Udir) om den planlagte bibelkunnskapslinja Bare bibel. Avslaget ble opprettholdt etter klage fra skolen som tok saken videre til Kunnskapsdepartementet. De har nå behandlet anken og har godkjent linja.

– Vi er veldig glad etter dette som har vært en kjempelang prosess, sier en lettet rektor til Kristelig Pressekontor.

– Vi ønsker å utruste unge mennesker med bibelkunnskap og til å formidle Bibelens budskap. Studentene på Bare bibel skal få full gjennomgang av hele Bibelen i løpet av skoleåret. Det er en avgjørende oppgave i vår tid å formidle innholdet i troen på en måte som gjør at nye generasjoner forstår hva den går ut på, sier Tinnen.

Starter inntak

Bare bibel skal være et svar på behovet for økt kjennskap til bibelen, hvor elevene skal bruke skoleåret på å gå gjennom alle Bibelens bøker fra perm til perm. Linjen hadde alt 17 søkere i april i år og skulle etter planen startet høsten 2019. Men med tidsrammen for klagebehandlingen ble dette umulig. Nå kan Gus endelig ønske potensielle studenter velkommen til å søke.

– Nå starter vi med inntak for neste skoleår. Vi har alt hatt materialet klart lenge, så allerede i dag kan studenter søke om plass, sier Tinnen.

Han mener Bare bibel har fått modnet seg, og at mange har visst om det og vist interesse.

– Jeg tror både tidligere søkere og nye studenter kan være aktuelle for dette studiet neste år. Her må både vi og andre som er glade i Bibelen, gjøre en jobb for å gjøre studiet kjent. Vi håper vi får en god gjeng til oppstart neste høst.

Yrkesrettet

Det opprinnelige avslaget var begrunnet med at tilbudet ikke var tilstrekkelig yrkesrettet. Da søknaden om det nye tilbudet ble avslått, reagerte flere på nyheten om bibelskolen som ikke fikk undervise i hele Bibelen.

– Det er et overtramp som ikke viser forståelse og respekt for kirken og organisasjonene sin egenart, uttalte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) til avisen Dagen i juni. Vårt Land svarte med å skrive på lederplass at Kunnskapsdepartementet burde si ja.

– Behandlingen søknaden fikk i Utdanningsdirektoratet, synes vi var vanskelig å forstå, og vi er veldig glade for at Kunnskapsdepartementet har sett annerledes på saken, sier Tinnen.

Også i kirke og organisasjonsliv fikk skolen støtte for det nye tilbudet, deriblant hos Nidaros biskop, Herborg Finnset, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Wycliffe Norge og Acta – barn og unge i Normisjon. Disse fire skrev hvert sitt brev om behovet for økt bibelkompetanse, som ble vedlagt klagen.

– Vi hadde helt konkrete uttalelser fra arbeidsgivere som gikk god for at kurset ville være yrkesforberedende og relevant for arbeidslivet. Det er viktig for oss å ikke bare være et sted for å tilegne seg kunnskap, men at kunnskapen også skal kunne anvendes i praksis. Vi har vist at det er et behov, sier Tinnen. KPK

FLEIRE SØKARAR: Nærare 30 prosent fleire enn i fjor ynskjer å studera musikk på NLA Høgskolen i Staffeldtsgate. FOTO: NLA

Musikalsk auke på NLA

/0 Kommentarer/i , /av

NLA melder om ein auke på nær 30 prosent i antalet søkjarar på deira to bachelorprogram i musikk på skulen i Staffeldtsgate i år.

Avdelingsleiar for musikk, Ole Kristian Kogstad, fortel at tidlegare studentar har mykje å seia for at søknadstala aukar for kvart år.

– Studentane er dei fremste ambassadørane våre. Når folk ser kva for nokre fantastiske musikarar som blir uteksaminerte frå skulen vår, er det den beste reklamen vi kan få. NLA har styrkt posisjonen sin som den fremste utdanningsinstitusjonen i landet innanfor rytmisk musikk, seier Kogstad i ei pressemelding.

To bachelorprogram

NLA tilbyr to bachelorprogram i musikk: Utøvande rytmisk musikk (URM) og Musikk menighet og ledelse (MML). URM er for dei som ønsker ein profesjonell karriere som utøvande musikarar, og MML er for dei som ønsker å kombinera utøvande musikk med emne i teologi og leiing.

Kogstad trekker òg fram samarbeidet med vidaregåande skular og folkehøgskular, leidd av alumniansvarleg Ole Fredrik Norbye, som sentralt i rekrutteringsarbeidet.

– Vi er stadig på jakt etter samarbeidspartnarar for å tiltrekka oss dei beste søkarane, og vi har dei siste åra samarbeidd med fleire musikkskular rundt omkring i landet, seier Kogstad.

Lærarane til høgskulen får òg noko av æra for suksessen.

– Musikkavdelinga ved NLA legg vekt på å ha pedagogar på høgt akademisk nivå, samtidig som det blir vektlagt at lærarane skal vera aktive musikarar som er aktuelle for studentane, seier han.

Lærer seg å navigera i musikkbransjen

Musikarar frå NLA Høgskolen i Staffeldts gate er ifølgje skolen sjølv attraktive på arbeidsmarknaden, og du ser dei stadig igjen rundt om i Noregs musikkbransje.

– Vi kan ikkje berre læra folk å spela eit instrument, vi må gi dei verktøy for å kunna leva som musikarar. I tillegg til at kvar student har sin eigen instrumentlærar henta frå musikkbransjen, får dei jamnlege besøk av gjesteforelesarar, og det blir arrangert seminar og kurs med aktuelle bransjeaktørar for å læra seg å navigera i musikkbransjen, fortel Kogstad.

Men berre dei beste får studieplass, og prosessen vidare er at aktuelle søkarar blir kalla inn på prøvespel basert på innsende videodemoar.

– Vi gledr oss veldig til å høyra kva søkarane har å by på, avsluttar Ole Kristian Kogstad. KPK

POPULÆRT: Dei to bachelorstudia i musikk på NLA Høgskolen er populære og tidligare studentar står for mykje av rekrutteringa meldar skolen. FOTO: Ingrid Svelland/NLA

JULEHEFTE: Roald Evensen med Barnehelg og brosjyre om Childrens Burn & Wounds Care Foundation som får overskuddet av salget av bladene han selger. Foto: Brit Rønningen

Barnehelg med Chris og Øystein

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ungs julehefte er ute for salg, og forkynner Roald Evensen bidrar også i år ivrig til å få det ut.

Ifølge redaktør Bjarte Vesetvik følger årets Barnehelg den vanlige malen.

‒ Det vil si at innholdet består av forskjellige reportasjer, julekonkurranser, hobbyaktiviteter, bakeoppskrifter, julefortellinger og juleevangeliet. I årets blad har Chris og Øystein fått mye plass, forteller Vesetvik til sambåndet.no.

Svarfristen på julekonkurransen er 15. januar, men noen har allerede sendt inn svar.

Fantastisk
‒ Hva synes du selv om årets Barnehelg?

‒ Årets Barnehelg er veldig bra. Jeg synes det blir bra hvert år. I år har vi gode reportasjer, sier Vesetvik.

Forkynner Roald Evensen i Indremisjonsforbundet bruker hvert år førjulstiden blant annet til å selge Barnehelg utenfor et kjøpesenter på Askøy.

‒ Jeg synes Barnehelg er et fantastisk blad, sier Evensen.

Noe av det samme sa han da sambåndet.no for to år siden fulgte han på stand. Da understreket han at han sto på stand fordi bladet er en fin ting å gi barn og barnebarn, og at det er nesten det eneste juleheftet for barn.

Når han nå snakker med sambåndet.no, har han stått fem dager på stand for å selge bladet, og han har to dager igjen.

Godt prosjekt
‒ Jeg merker at det er enklere å selge bladet når jeg kan si at overskuddet av det jeg selger, går til et godt prosjekt, fortelle Evensen og gir utfordringen videre til ImF-Ung som gir juleheftet.

Tidligere har han latt overskuddet gå til et prosjekt i Kairo i Egypt. I år går pengene til å støtte Childrens Burn & Wounds Care Foundation i Addis Abeba i Etiopia. Arbeidet for å forebygge brannskader og gi kirurgisk behandling for brannskader drives av plastikkirurgen Einar Eriksen og styreformann Hans Petter Schelderup.

Så langt har Roald Evensen solgt cirka 80 stykker av Barnehelg, og et blad koster 45 kr.

I sjette episode av podkasten Lydbåndet kan du høre en annen storselger av Barnehelg, Marit Andresen Røen, fortelle som sine erfaringer med juleheftet.

ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra nettstedet tilhelhet.no

Til helhet fortsetter, men uten Laget

/0 Kommentarer/i , /av

SAKEN ER OPPDATERT Bare de tre bedehusorganisasjonene og Ungdom i oppdrag står igjen som eiere av kontaktforumet Til helhet. Det er klart etter et møte onsdag formiddag.

sambåndet.no har fått tilgang til en uttalelse som de fire gjenværende medlemmene har blitt enig om:

«Det ble bestemt at Til Helhet vil fortsette, men gjennomgå store endringer. Dette skyldes blant annet at organiseringen har vært for omstendelig med både representantskap og styre. Vårt ønske er å rendyrke forumet slik at det blir et tverrkirkelig forum om sjelesorg i samlivsetiske spørsmål. Vi ønsker å ha en nettside og en e-post hvor målet er å videreformidle tilbud om sjelesorg og veiledning overfor de som tar kontakt. ImF, Normisjon, NLM og Ungdom i Oppdrag fortsetter som eiere og vil sammen ta ansvar for at en ny organisering kommer på plass i løpet av 2020.»

Det innebærer altså at Laget NKSS (Norges kristelige student- og skoleungdomslag) trekker seg som medlem. Som sambåndet.no tidligere har skrevet, har også Misjonskirken Norge og Frikirken gjort det samme. Pinsebevegelsen ba seg også strøket fra lista med den begrunnelse at deres oppføring der fram til november skyldtes en feil.

Laget

sambåndet.no har også fått en skriftlig uttalelse fra Laget NKSS:

«Landsstyret i Laget har lenge diskutert den generelle utfordringen i at vi er medlem av et høyt antall organisasjoner og ønsker en større opprydning, for å bedre kunne fokusere på vårt sentrale oppdrag. Til Helhet er en av organisasjonene vi har valgt å melde oss ut av, på grunn av utfordringer til organisasjonsform og kommunikasjon. Lagets standpunkter har ikke forandret seg, men spesielt i sensitive tema, ønsker vi å ha større eierskap over budskapet. Vi kjenner flere som har fått god hjelp av Til Helhet, og anbefaler gjerne personer som uttrykker ønske om det, til å benytte seg av det frivillige nettverket videre.»

Som denne artikkelen og lenkene over viser, er det altså ingen av de som har meldt seg ut, som gjør det fordi de er uenig i det Til helhet står for. De viser i stedet til strukturelle og organisatoriske årsaker.

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet sier til sambåndet.no at han ikke har kommentarer ut over det som framgår av den skriftlige uttalelsen fra de gjenværende eierne av Til helhet.