MIDDAG: Hjemmelaget lasagne og salat sto på menyen for de rundt 25 stykker hadde møtt frem til Treffpunkt. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Et treffpunkt på bedehuset

Algrøy bedehus sto tomt et par år. Det syntes mange, inkludert Signe Rong, var synd. Nå inviterer hun og en gjeng med frivillige på middag og aktiviteter på bedehuset.

FJELL: Når Sambåndet kommer inn døren på Algrøy bedehus, er det full aktivitet kjøkkenet. Signe Rong, Per Algrøy og Hanne Jacobsen er travelt opptatt med å gjøre klar middagen til klokken 16.30 denne første tirsdagen i september.

‒ Vi får vente med å snakke til folk har fått satt seg ned og begynt å spise, sier Rong.

I salen er det også liv. To gutter leker på en sklie midt på gulvet. Noen småbarnsforeldre har satt seg til bords.

Aktiv

Algrøy er ferdig med sin jobb på kjøkkenet og tar seg tid til en liten prat i sofakroken på scenen.

‒ Jeg har alltid vært aktiv her, sier han.

Det var imidlertid to års opphold hvor det ikke var noe aktivitet på bedehuset.

‒ Men vi hadde lyst til å fortsette. I fjor høst begynte vi med Treffpunkt. Det er først middag, og så er det andakt og aktiviteter for barna. Oppmøtet varierer. Det kommer 30–40 stykker, og det er ikke bare kristne som kommer, forteller Per Algrøy.

Aktivitetene for barn foregår både på bedehuset og i gymsalen i bygdehallen på andre siden av veien.

Gøy

Middagen, hjemmelaget lasagne og salat, er ferdig, og Rong ønsker velkommen og stemmer i et bordvers. Med stort og smått er det rundt 25 stykker som har møtt frem til høstens første Treffpunkt. En av dem er Runar Sæle og sønnen William (6 år).

‒ Jeg har ansvar for aktivitetene i gymsalen. William synes det er gøy å leke der, sier Sæle.

På spørsmål om hva han liker best å gjøre i gymsalen, svarer William:

‒ Å hoppe hare eller hund på madrassen.

Sammen

Etter hvert setter også Signe Rong seg ned og begynner å snakke om Treffpunkt.

‒ Konseptet var i utgangspunktet min idé, og jeg kontaktet Hanne Jacobsen for å høre hva hun mente. Vi ville ha noe som samlet hele familien, forteller hun.

Inspirasjonen har de hentet fra Foldnes kirke, hvor de har noe som heter KM Kluzz med middag og aktiviteter.

‒ Det er et poeng at Treffpunkt ikke bare skal være for småbarnsfamilier. Det er omtrent like mange voksne som barn som kommer, fortsetter Rong.

Andakt

Så må hun avbryte, for hun skal ha andakt. Før hun begynner, samler hun de minste barna og deler ut ispinner til dem og får dem til å sette seg i sofaen.

‒ I dag skal vi høre om David. Han var den yngste i søskenflokken og gjette sauer. Det kom en profet til Davids far og sa at en av sønnene hans skulle bli konge. Da profeten så David, sa han at det var ham.

Rong trekker så en parallell til Jesus.

‒ Jesus sier at han er den gode hyrde, og David skrev salmen Herren er min hyrde.

Og det er dagens minneord: «Herren er min hyrde».

Stressball

STRESSBALL: Hanne Jacobsen viser hvordan man lager «stressball» med ballonger, trakt og hvetemel. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Etter samlingsstunden har Hanne Jacobsen forberedt aktiviteter for de som ikke vil i gymsalen. Hun har med ballonger og trakt og hvetemel.

‒ Vi skal lage stressball. Jeg bruker det i jobben min som assistent på Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra.

Hun hjelper en gutt med å feste en ballong til trakten og med å presse mel i trakten og inn i ballongen som knytes når den er full av mel. Resultatet er en ball som faktisk er avstressende å holde i.

Kjekt
Så kommer Signe Rong kommer tilbake og fortsetter der hun slapp. Hun og mannen var aktive i Tremorkirken inntil de sluttet våren 2018. Samtidig pratet styret i Algrøy om at man ønsket ny aktivitet på bedehuset.

‒ De siste årene jeg var aktiv i Tremorkirken, tenkte jeg ofte på at det nå var mange nye småbarnsfamilier på Algrøy, mens alle tidligere tilbud, som søndagsskole, barnekor og Krik, ikke fantes lenger.

Rong og Jacobsen presenterte Treffpunkt på en åpen samling som bedehusstyret arrangerte.

‒ Ideen ble godt mottatt, mange meldte seg som faste frivillige, og så var vi i gang. Det var utrolig kjekt i hele fjor. Folk satte pris på møteplassen og det å kunne få ferdig middag. De fleste som kommer, bor på Algrøy, sier Signe Rong.

Hun er godt fornøyd med antall barn som kommer, med tanke på at det bare er cirka 300 innbyggere på Algrøy.

Først publisert i Sambåndet nr. 9/19. Etter denne første Treffpunkt-samlingen i år har det vært ytterligere seks samlinger.

GENERALSEKRETÆR: Helge S. Gaard (til venstre), Jeffrey Huseby (øverst til høyre) og Tor Kristian Birkeland har fått nye jobbar. FOTO: KPK/SJØMANNSKIRKEN/PRIVAT

Stol-byter i misjons-Norge

Tor Kristian Birkeland blir ny generalsekretær i Himalpartner. I Det norske misjonsselskap tek Helge S. Gaard over som generalsekretær etter Jeffrey Huseby, som blir ny toppleiar i Sjømannskyrkja.

Torsdag kom nyheten om at Himalpartner, tidlegare Tibetmisjonen, har fått ny generalsekretær. Namnet hans er Tor Kristian Birkeland.

Førre veke vart det klart at landsstyreleiar Helge S. Gaard i NMS (Det norske misjonsselskap) avløyser Jeffrey Huseby som generalsekretær. Huseby på si side går til generalsekretærjobben i Sjømannskyrkja, der han òg tidlegare har vore tilsett.

– Kompetent

Tor Kristian Birkeland (38) har mellom anna bakgrunn som misjonærbarn i Japan og har jobba som koordinator for Kyrkjeleg fredsplattform og for Noregs Kristne Råd. Til sumaren tar han over stillinga som generalsekretær i misjonsorganisasjonen Himalpartner etter Heidi Westborg Steel som sluttar no til jul.

– Dette var ein sjanse som baud seg der eg fekk lyst å vera med på det gode arbeidet Himalpartner gjer. Eg har sett arbeidet på nært hald og synst det er veldig bra. Samtidig trur eg at eg med kompetansen min kan vera med å styrka arbeidet til organisasjonen, seier Birkeland til Kristelig Pressekontor.

For tida bur Birkeland med kone og tre barn i Tyrkia der kona dei siste tre åra har jobba på den norske ambassaden.

– Tor Kristian synest å vera ein veldig kompetent person som med erfaringa si frå Noregs Kristne Råd, Kyrkjeleg Fredsplattform og anna fredsarbeid har ein viktig kompetanse for Himalpartner, seier styreleiar i organisasjonen, Svein Arne Lindø, til Kristelig Pressekontor.

Styreleiaren legg vekt på at Birkeland identifiserer seg med og set pris på Himalpartners praktiske diakonale arbeid og vekta misjonsorganisasjonen legg på å betra folks levevilkår lokalt.

Misjonærbarn

Himalpartners nye generalsekretær har vakse opp i Japan, der foreldra var misjonærar for NMS. Elles vart oppveksten halde til på Birkeland på Sørlandet før han flytta til Oslo for å studera og seinare til USA for å ta mastergrad i internasjonal fred- og konfliktløysing.

Birkeland trur absolutt at bakgrunnen hans både som misjonærbarn og buande i ein framand kultur som vaksen vil vera ein fordel når han skal leia ein misjonsorganisasjon som Himalpartner.

– Eg legg stor vekt på audmjuke når det gjeld å gjera arbeid i andre kulturar. Eg har erfaring med kva feiltrinn ein lett kan gjera og har sjølv eit høgt medvit og eit kritisk blikk på det kulturelle aspektet. Særleg i misjonsarbeid meiner eg dette er heilt essensielt.

Vart glad i Nepal

Himalpartner er ein diakonal misjonsorganisasjon som arbeider i Nepal og dei tibetanske områda i Kina. Dei beskriv seg sjølv som ein organisasjon med høg bistandsfaglig profil som jobbar i partnarskap med nøye utplukka lokale partnarar – både kristne og ikkje-kristne.

Tor Kristian Birkeland vart sjølv kjent med organisasjonen for litt over to år sidan då han vart spurd om å vera prosjektfadder for eit av Himalpartners prosjekt i Nepal.

– Dette er ein av måtane Himalpartner inviterer frivillige med høg spesialkompetanse til å bidra. Eg vart invitert på bakgrunn av erfaringa mi frå fredsbyggingsprosjekt, fortel Birkeland.

Han fortel at to turar til Nepal i samband med engasjementet sette spor.

– Eg har vorte veldig glad i Nepal og i hovudstaden Katmandu og ser fram til å bli endå betre kjent med desse områda, seier han.

Styreleiar Lindø fortel at Birkelands erfaring som frivillig i organisasjonen òg var ein viktig faktor for dei i vurderinga av søknaden hans til stillinga.

Reiskap for Guds kjærleik

Den nyleg tilsette generalsekretæren meiner han må bli endå betre kjent med organisasjonen før han kan seia noko konkret om visjonane sine for Himalpartner.

– Det eg veit, er at Himalpartner har mykje god kompetanse blant både tilsette og frivillige, og eg synest det er viktig at folk får brukt eigenskapane sine på best mogleg måte. Eg håper eg kan spela ei nyttig rolle inn i det arbeidslaget som Himalpartner er, seier Birkeland.

Han fortel at han har veldig sans for HimalPartners slagord: Eit reiskap for Guds kjærleik.

– Det er noko eg prøvar å vera i det daglege og som eg trur mange kristne gjer. Det er ei tilnærming til misjon som eg har stor tru på, å legga til rette for ei oppleving av Guds kjærleik.

NMS og Sjømannskyrkja

Avtroppande generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby, blir ny generalsekretær i Sjømannskyrkja.

– Eg kjenner på ein stor porsjon audmjuke og ser fram til å arbeida i ein tradisjonsrik og stolt organisasjon som betyr mykje i kvardagen til nordmenn i utlandet, seier Huseby i ei pressemelding frå Sjømannskyrkja.

Huseby tiltrer i Sjømannskyrkja 1. mars 2020. Han overtar som generalsekretær etter Ørnulf Steen, som blir pensjonist når han fyllar 70 år sommaren 2020.

– Nytenking og endring

Styreleiaren til Sjømannskyrkja, Jørn Henning Theis, er svært fornøgd med å ha fått ein ny generalsekretær med brei leiarerfaring.

– Sjømannskyrkja er kanskje Noregs mest spennande kyrkjelege organisasjon, med ein sterk ibuande dynamikk for nytenking og endring. Dette krev god og tydeleg leiing. Vi meiner Huseby er den rette til å leia organisasjonen inn i framtida, seier Theis.

Etter over 20 år med leiarerfaring innan organisasjonar og kyrkje har Huseby klare formeiningar om utfordringane som ligg til posisjonen.

– Alle organisasjonar treng ei tydeleg leiing, så vel som ein strategi og ei retning. Utfordringa i ein mangfaldig organisasjon er å få alle til å gå i den same retninga. Vi skal ikkje gå i takt og vera like, men organisasjonen treng ei leiing som vågar å staka ut ein kurs for framtida, seier Huseby som sjølv sjømannsprest og dagleg leiar ved Sjømannskyrkja i Dubai frå 1996 til 2000.

Landsstyreleiar overtar NMS

Landsstyret i Det Norske Misjonsselskap valde i juni å ikkje tilby generalsekretær Jeffrey Huseby ein siste åremålsperiode når inneverande periode går ut.

I månadsskiftet november/desember vart det klart at prost i Karmøy Helge S. Gaard er tilsett som ny generalsekretær i NMS. Dette fortel organisasjonen i ei pressemelding.

– Å vera generalsekretær i NMS er ein spennande og krevjande jobb. Når landsstyret viser meg denne tilliten, går eg med frimodighet til oppgåva, seier Helge S. Gaard, som har vore landsstyreleiar i NMS sidan 2017. KPK

MÅ SPØRRE: – Butikkene tar inn det kundene spør etter. Man må ikke bli motløs og gi opp, sier daglig leder Øyvind Hjemdal i Bok & Media. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Jakter julekort med Jesus på

Sliter du med å finne julekort med klassiske kristne motiver, har du trolig ikke prøvd hardt nok, for kortene finnes. Uansett hjelper det å etterspørre juleeffekter du savner.

Antallet julekort går nedover i konkurranse med tekstmeldinger og Facebook. Men fortsatt sendes det millioner av slike kort hver desember. Posten Norge har ikke eksakte tall, men i 2016 ble det sendt mellom 13 og 15 millioner kort. Nå har antallet trolig sunket en del.

– En kvalifisert gjetning er at det i år vil bli sendt 10 millioner julekort i julemåneden, sier pressesjef John Eckhoff i Posten Norge til Kristelig Pressekontor.

To kort hver

I så fall sender hver nordmann i snitt to julekort hver, og tradisjonen blir neppe borte med det første. Det tror i alle fall ikke daglig leder Marianne Fjordholm i St. Olav Bokhandel.

Av ulike korttyper er det julekort butikken hennes selger mest av. Kortene man sender til venner når man er på ferie, er i stor grad erstattet av selfies (selvportrett tatt med mobiltelefonkamera, red.anm.), men julehilsenene kan ikke så lett byttes ut med noe digitalt. Det profitterer den katolske bokhandelen i Oslo på, og julehandelen er faktisk livsviktig for dem.

– Salget fram mot jul er det som bærer oss, sier Fjordholm som har måttet redusere bemanningen og knipe inn på arealet i kampen for å overleve. Julekortsalget bidrar til det.

Jesus i stallen

Men rundt om i Norge er det mangel på julekort med Jesus i krybben og hyrdene på marken. Netthandel er løsningen for noen, mens andre valfarter til hovedstaden for intensivere jakten. For julekort skal de ha – med de riktige motivene.

– Det har vært vanskelig for mange å få tak i kristne julekort de senere åra, sier økonomileder Christian Grøtterud i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag .

– Derfor plukket vi fram de gamle motivene vi solgte på 1980-tallet og fikk trykt opp noen av dem på nytt. Det har gitt oss noen inntekter, forteller han.

Salget på 80-tallet ga en viss suksess, men dabbet av etter hvert, så innsatsen med å sende ut kortene svarte seg ikke noe særlig. Nå er disse kortene likevel tilbake på markedet fordi de møter et behov.

Marianne Fjordholm i St. Olav Bokhandel ser det samme:

– Vi får telefoner fra store deler av landet fra folk som ikke finner det de er ute etter i sine nærbokhandler, sier hun og registrerer betydelig etterspørsel etter kristne julekortmotiver.

– Folk sender fortsatt enormt mange julekort, sier hun.  

Nå i opptakten til jula merker de dette både i nettbutikken, som bokhandelen satser mer og mer på, og i butikken i Akersveien som ellers er erklært som nissefri sone. Det vil si: Det er den norske fjøsnissen som ikke er å se her. St. Nikolas, som både er katolsk og ortodoks helgen, er absolutt til stede. Og det er selvsagt også Maria og Jesus-barnet.

Må etterspørre

Øyvind Hjemdal er daglig leder i den kristne bokhandelen Bok & Media i Oslo. Han tror mangelen på kristne julekort ofte skyldes kunder som ikke sier fra.

– Vanlige bokhandlere har nok en kirke i et snølandskap og andre temmelig ufarlige motiver som ingen blir fornærmet over, men ikke så mange typisk kristne motiver. Og folk godtar dompaper og julenisser og får en romantisk og hyggelig jul uten å reflektere over at Jesus-barnet i stallen ikke er der, sier Hjemdal.

Han mener det er viktig at folk spør lokalt, og han understreker at det ikke er vanskelig å finne leverandører.

– Butikkene tar inn det kundene spør etter. Hvis flere kunne være bevisste på å spørre etter kristne kort, ville det påvirke til og med de store kjedebutikkene. Kristne kunder kan ikke bare si at det ikke nytter eller at alt går nedenom. Man må ikke bli motløs og gi opp, sier han. 

Kvinner og menn

Selv har han fyldige hyller med kristne kortmotiver, og han er sikker på at også bokhandlere utenom sentrale strøk vil ta inn slike kort hvis folk etterspør dem. Samtidig tar han med åpne armer imot delegasjoner av tilreisende som blant annet skal ha kristne kort i tide til jul. Til Akersgata kommer det årlig venninnegrupper på Oslo-tur som ikke finner kristne julekort på hjemlige trakter.

– Vi snakker her først og fremst om kvinnelige kunder. Det er kvinnene som holder juletradisjonene ved like, hevder Hjemdal.

I St. Olav Bokhandel ser de ikke helt det samme mønsteret.

– Hos oss er ikke dette en damegreie. Det er veldig mange menn som kjøper julekort også, og de som ringer oss for å bestille kort, er stort sett menn, sier Marianne Fjordholm.

Alt i alt er nok kvinnene i overvekt blant kundene hennes, og de kommer gjerne sammen med venninner, mens mennene kommer en og en. De jakter alene – også på de gode julekortmotivene. KPK

SKOGBRUK: KVS Lyngdal har solgt mye tømmer i år i forbindelse med byggingen av Anne-Cath. Vestly familiepark. FOTO: PRIVAT

Penger på trær på KVS-skolene

KVS Lyngdal har så langt i år tjent 1,3 millioner kroner på salg av tømmer.

På skogbruk og friluftsliv på KVS Lyngdal inngår undervisning i praktisk skogsarbeid som hogst, tynning og vedproduksjon. I år har skolen avvirket nærmere 6000 kubikkmeter med hogstmoden skog.

Inspektør Jon Nygård ved KVS Lyngdal presiserer overfor Sambåndet at den store mengden var spesiell for i år, og at den ble avvirket ved hjelp av hogstmaskin. På spørsmål om hva som er vanlig, årlig mengde, og med motorsag, svarer Nygård at skolen ikke har noe mål på det.

Erstatning
Sambåndet.no meldte 20. juli at KVS Lyngdal vil selge 50 dekar til den nye Anne-Cath. Vestlys familiepark som vil ligge 100 meter fra skolen. I dag er det ei hinderløype og 800 meter med vei på arealet de selger. For å få erstatning for dette arealet sendte KVS Lyngdal 9. april en søknad om bygging av landbruksvei, et nyanlegg med en lengde på 2145 meter og hvor 80 % skal brukes til skogbruk og 20 % til jordbruk. 3. mai fattet plankontoret i Lyngdal kommune et vedtak hvor rådmannen godkjenner KVS Lyngdal søknad om bygging av traktorvei i veiklasse 7.

Naturområde
‒ Vi har gjort en del arbeid med den nye veien som ligger vest for skolen. Den blir kanskje ferdig til neste sommer, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal som synes skolen nå har fått et fint naturområde.

Veien på arealet som KVS Lyngdal har solgt til Anne-Cath. Vestlys familiepark (Forundringsparken AS), er en rundløype, mens den nye veien går opp til toppen av Åsen.

‒ Vi kommer lengre opp og ser utover hele Lyngdal. Det er mye bedre, sier inspektør Jon Nygård.

Tømmer
Hogst inngår som en del av undervisningen i praktisk skogsarbeid på skogbruk og friluftsliv. Hva skjer med tømmeret?

‒ Tømmeret blir solgt til skurtømmer, og noe blir videreforedlet til papir. Vi omsetter det via firmaet AT Skog.

Så langt i år har KVS Lyngdal solgt 6000 m³ tømmer for netto 1,3 millioner kr.

‒ Det betyr en god inntekt for oss, sier inspektør Jon Nygård.

Hva ellers brukes skogen til?

Den blir brukt til beite for dyrene, ridning og undervisning i friluftsliv. Vi trenger et område hvor vi kan drive friluftsliv, svarer Jon Nygård.

Bygland

Også KVS Bygland tilbyr skogbrukslinje og leverer tømmer Agder og Telemark Skogeigarlag. Det meste blir solgt til sagbruk for å bli til bygningsmateriale, men noe blir til papir og brensel.

– For det meste hogger vi i egen skog, men de to siste årene har vi hogget for andre, sier lærer Terje Mjøkåland.

Skolen avvirker inntil 500 kubikkmeter tømmer i året med motorsag og har en brutto fortjeneste av det på 200.000 kroner.

– Det er en viktig inntektskilde for oss, sier inspektør Steffen Røykenes. 

BARMHJERTIG: Arne Viste mottok Petter Dass-prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke torsdag kveld for den barmhjertighet han har vist i kampen for ureturnerbare asylsøkeres rettigheter. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Petter Dass-prisen til Arne Viste

Mannen som risikerer mye for å sikre ureturnerbare asylsøkere arbeidsrett, ble torsdag hedret med Petter Dass-prisen 2019.

Avisen Vårt Land tildelte Arne Viste Petter Dass-prisen for hans kamp for de papirløse og deres rett til arbeid. Juryen skriver blant annet i sin begrunnelse:

«Hele Kirke-Norge står sammen med Arne Viste i kampen for de «papirløse», skrev Nettavisen i en overskrift denne høsten. Den kunne vært utvidet, for det er langt fra bare Kirke-Norge som har stilt seg bak denne mannens modige kamp for menneskeverdet.»

Sola-mannen Arne Viste har siden 2015 ansatt og lønnet rundt 70 forskjellige papirløse og ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag gjennom vikarfirmaet Plog AS. Han har utbetalt over 8,5 millioner kroner i lønn til mennesker som etter norsk lov ikke har rett på arbeid i Norge. Selv mener han at Grunnloven gir dem denne retten, og han har flere ganger anmeldt sitt eget selskap i håp om å få en rettslig avklaring av spørsmålet.

I sommer tok Oslo politidistrikt ut tiltale, og Viste ble i oktober dømt til ett år betinget fengsel. Nå venter han på at ankesaken skal opp.

Jesu eksempel

Religions- og debattredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, legger særlig vekt på den kristne begrunnelsen, barmhjertigheten, som ligger bak Vistes engasjement.

– Advent er tiden er da Kirken forbereder seg til Jesu komme. Han skal tørke tåren bort fra ansiktet på de som har det vondt, som det står hos profeten Jesaja. Kirken har et kall til å gjøre dette allerede nå, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Det at Jesus skal komme med fred og oppreising til dem som er undertrykt og bærer skam, det er selve evangeliet. Det Arne Viste og de som står ved hans side praktiserer, er et vitnesbyrd om evangeliet som virkelig har satt spor i samfunnsdebatten, fortsetter Gjøsund.

Redaktøren mener både dommer og påtalemyndighet merket seg denne siden ved Vistes engasjement under rettssaken i høst.

– Selv om du ikke har brukt troen som argument i din kamp for andre mennesker, så har du på ingen måte lagt skjul på at det er troen som er din drivkraft, sier Gjøsund til Viste under utdelingen.

Juryen skriver også om dette i sin begrunnelse:

«Arne Viste har vært tydelig på en ting: For ham handler dette om å følge Jesu eksempel. Det er troen hans som tvinger ham til å gå disse skrittene med sine medmennesker. Denne tydeligheten gjør ham til en selvskrevet kandidat til årets Petter Dass-pris.»

Lavkirkelig tradisjon

– Jeg er kjempestolt av å ha en så tydelig og verdig vinner i år, sier Gjøsund og fremhever også hvilken tradisjon Viste står i:

– Det er gledelig at prisen går til en lavkirkelig sammenheng. Viste viderefører det engasjementet for samfunnet og medmennesker som har preget lavkirkeligheten siden Hans Nielsen Hauges tid. Dette er lavkirkelig tradisjon på sitt beste og aller viktigste. Det er en ære å kunne gi prisen til ham.

Det var sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore som overrakte selve statuetten til Arne Viste.

– Betyr ganske mye

Tidligere er Viste tildelt Zola-prisen for sin kamp for de ureturnerbare. Han sier i et intervju med Vårt Land da han ble nominert til Petter Dass-prisen, at det betyr mye.

– At jeg får oppmerksomhet gjennom nominasjonen, men også i form av medieoppslag, betyr ganske mye for min egen trygghet. Det gjør det ikke lett for myndighetene å rydde meg av veien, for de vet at også mange andre er engasjert i denne kampen, sier han.

I sin takketale minnet Viste en full domkirke om verdens flyktninger og takket alle som har støttet ham, særlig familien, Imi-kirken og Vårt Land.

– Jeg tror på en juridisk løsning, sier Viste.

Satt kristen tro på dagsorden

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

De andre to nominerte var Kirkelig Dialogsenter Oslo ved daglig leder Hannah Barth Hake og feministteologen Merete Thomassen.

Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling er dermed den 25. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til prest Sunniva Gylver og året før der til Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr. KPK

Dette bildet er ikke fra julemessen, men fra årets høstmesse i ImF Midthordland som har erstattet kretsens julemesse. Foto: Privat

Legger ned julemessen

Bildøy Bibelskole og ImF Midthordland erstatter julemessen med et annet arrangement på en annen tid på året.

Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole har ikke fått mange reaksjoner fra folk på at det i år ikke blir noe av den tradisjonsrike julemessen på skolen.

‒ Det er antagelig ikke så mange som har fått det med seg, og vi har ikke gått ut for å opplyse om at det ikke blir noen julemesse i år, sier Myksvoll til sambåndet.no.

Nedadgående
‒ Hvorfor legger dere ned julemessen?

‒ Det var nedadgående oppslutning om den. Når vi tenker på alle dugnadstimene som blir lagt ned, står det ikke i forhold til hva vi sitter igjen med, svarer Myksvoll.

I stedet vil Bildøy Bibelskole ha en basar utpå vårparten.

‒ Basaren vil være mindre arbeidskrevende og et mindre arrangement. Julemessa krever mer over lengre tid.

Flyttet
ImF Midthordaland har også lagt ned sin julemesse. Den er erstattet med høstmesse i forbindelse med høstmøtet i oktober.

‒ Høstmessen er samme konseptet som julemessen, bare at det er flyttet fra november til oktober, sier kretsleder Ole Andreas Wastvedt.

‒ Hvorfor har dere gått fra julemesse til høstmesse?

‒ Det handler om at det er mange julemesser og nedgang i inntekter fra julemessen. Og før har høstmøtet og julemessen lagt beslag på to helger for kretsen. Med å ha en høstmesse i forbindelse med høstmøtet, frigjør vi en helg på Fjell-ly. I år var det konfirmantleir i stedet, og det ga inntekter til leirstedet.

Fornøyd
‒ Hvordan var høstmessen?

‒ Høstmessen var godt besøkt, og vi var godt fornøyd med resultatet. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss. Vi har allerede planlagt høstmesse til neste år.

Som Wastvedt tror også Myksvoll at noe av forklaringen på nedgangen i oppslutning om julemessen har å gjøre med at der er mange julemesser, og at mange lokale menigheter har sine opplegg.

‒ Hva har julemessen betydd for Bildøy Bibelskole?

‒ Julemessa har vært et møtepunkt for bibelskolens venner og for kretsen. Med basaren kan vi fortsatt ha et slikt møtepunkt, sier Arve Myksvoll.

LEIARDUO: Kjell Hauan, til venstre, er valt til nesformann i ImF-styret og skal leia forbundet saman med formann Gabriel Pollestad. FOTO: PETTER OLSEN

Kjell Hauan nestformann – i tråd med tradisjon

At ImF-styret har valt Kjell Hauan til nestformann er i tråd med det som har vore praksis dei ti siste åra. Tanken bak har ei endå lengre historie.

‘- «Det er ingen automatikk i det». Slik sa han det, dåverande generalsekretær Karl Johan Hallaråker, fortel Per Helleve til sambåndet.no. 

Det handlar om måten dei to fremste tillitsvalde i ImF, formann og nestformann i ImF-styret, blir valde på. Formannen blir direkte valt på generalforsamlinga (GF) etter framlegg frå valkomiteen.

Som hovudregel skal det vera to kanidatar til formannsvervet. I år var det Gabriel Pollestad og Kjell Hauan. Pollestad blei valt til formann på GF med 127 røyster, medan 67 stemde for Hauan. Då det nye styret konstituerte seg, 23. november, blei Hauan valt til nestformann.

Per Helleve

Kastar ein eit blikk på den nære historia, var ikkje dette uventa. Då noverande generalsekretær Erik Furnes blei valt til formann for styret første gong i 2003, var Per Helleve motkanidat. Helleve, som då var 61 år, stadfestar at han sjølv råda utsendingane til å stemma på Erik Furnes. Furnes – då 38 år gammal – blei valt med 208 røyster. Helleve fekk 43.

– Ein av dei andre styremedlemmene, Emil Krakeli, foreslo meg som nestformann, men det var eg lite lysten på. Eg gjorde sjølv framlegg om Jarle Blindheim, og han blei nestformann, seier Helleve.

Og det var altså i den samanhengene at Karl Johan Hallaråker kom med uttalen om at det ikkje var nokon automatikk i at tapande formannskandidat skulle bli nestformann i samband med konstitueringa av styret.

Knut Sørheim

På GF i 2005 stilte Knut Sørheim som motkandidat til Erik Furnes. Furnes blei attvalt med 159 av 178 røyster, men Sørheim blir ikkje nestformann når styret konstituerer seg. I staden er det Magne Havaas som får den oppgåva. 

Det var elles på denne generalforsamlinga, på Bildøy, det vart opna for at kvinner kunne veljast inn i forbundsstyret. Samstundes vart det oppretta eit hyrderåd til å handsama lærespørsmål. Det første hyrderådet var sett saman av tre styremedlemmer og generalsekretæren. Knut Sørheim blei i 2005 valt inn der saman med formann og nestformann i styret. I 2005 er han òg vara til bibelskulestyret og rykkjer opp til formann der i 2006.

– Slik eg hugsar det, var det desse to andre verva som gjorde at eg ikkje ynskte å vera nesformann då ImF-styret konstituerte seg i 2005, seier Knut Sørheim.

Men heng med i svingane. Ting skulle koma til å skje.

Til GF i 2007 var det berre ein formannskandidat, Erik Furnes. Havaas heldt fram som nestformann

– Eg meiner det var fordi styret gjorde vedtak om at når sitjande formann tok attval, var det ikkje naudsynt med motkandidat, seier Per Helleve.

Reidar Røyland

23. november 2008 kunne sambåndet.no melda at Erik Furnes skulle gå av som ImF-formann frå og med dagen etter. Grunnen var at det då var klart at Furnes kom til å overta som generalsekretær i august 2009. Nestformann Magne Havaas blei av styret utpeikt som ny formann og hadde vervet fram til ny GF sommaren 2009. Og no, frå november 2008, blir Knut Sørheim ein del av tradisjonen med at tapande formannskandidat blir nestformann.

Til GF i 2009 er det Sverre Dag Ljønes og Reidar Røyland som stiller som formannskanidatar. Ljønes, som sat i styret frå før, vart valt med 62 prosent av stemmene, medan Røyland fekk 38 prosent. Når styret konstituerer seg, blir Røyland nestformann.

i 2011 tek Ljønes attval som formann, og det er ingen motkandidat.. Røyland held fram som nestformann. I 2013 skjer det same, og det blir då òg vedteke at det skal vera tre år mellom kvart GF.

Gabriel Pollestad

I 2016 er det klart for ny formann. Odd Asbjørn Nybø får 95 røyster, medan motkandidaten, Gabriel Pollestad, får 85. Etter til saman ti år i styret kunne ikke Nybø attveljast i år, og duoen Pollestad/Hauan blir – som nemnd i starten – valt til formann og nestformann.

Så står det att å sjå om Kjell Hauan kjem til å fylgja i Gabriel Pollestad sine fotspor og gå frå nestformann til formann.

I STUDIO: Petter Olsen (til v.) og Vilhelm Viksøy er programledere i podcasten Lydbåndet. Foto: Brit Rønningen

Svarer på tidens behov med podcast

Sambåndet-redaksjonen følger med i tiden og lanserte på Indremisjonsforbundets lederkonferanse podcasten Lydbåndet. Nå ligger fem episoder ute på nettet.

I 2017 begynte redaksjonen i Sambåndet å snakke om en mulig podcast. Så gikk journalist og informasjonsarbeider Vilhelm Viksøy i Sambåndet ut i 50% permisjon i 2018 for å jobbe halv stilling som programleder i P7, og podcasten måtte legges på is av tidshensyn. Men på starten av 2019 ble det tatt opp igjen i ledergruppen i Indremisjonsforbundet (ImF).

‒ Det ga oss en tilskyndelse til å ta tak i det, sier medieleder i ImF, Petter Olsen.

Behov
Han henter frem det aller første Sambåndet, fra lørdag 7. januar 1899, for å finne begrunnelsen for å starte med podcast. Der står det at for indremisjonsfolk «gjelder det jo nettopp å finne de virkemidler der svarer til tidens behov.»

‒ Da så en det å gi ut et blad som et virkemiddel som svarte til tidens behov. Og bladet er fortsatt viktig, på papir og som e-blad. Nå kan vi i tillegg si det samme om podcast, det svarer til vår tids behov. Det er forankret i noe som går 120 år tilbake. Lyd er noe stadig flere tar i bruk. Vi har fått flere verktøy å arbeide med, sier Olsen.

ligger det ute fem episoder av den nye podcasten som ble lansert på ImFs Lederkonferanse. Podcasten kan lyttes til på blant annet Spotify og Itunes  og en rekke podcast-app-er, og det ligger lenke til den på sambåndet.no.

Målet er ifølge Olsen og Viksøy at det skal komme en ny episode hver fjortende dag.

Navn
‒ For meg er det et friskt pust å jobbe med det muntlige språket, jeg som i mine over 25 år i mediebransjen kun har arbeidet med det skrevne språket, sier Olsen.

‒ Hvorfor heter podcasten Lydbåndet?

En grunn til at det tok tid med podcasten, var at det tok en stund å finne navn på den. Flere forslag var oppe. Plutselig slo det ned i meg en fredagskveld hjemme i sofaen. Jeg sendte en tekstmelding til Vilhelm: «Lydbåndet?» Først fikk jeg: «?» til svar, så kom det «Navn på podcast?» Navnet forteller hva det er. Det er lyd. Og det forteller hva det er koblet til; Sambåndet. Det er ikke bare knyttet til oss to som personer, forteller Olsen.

Analyse
‒ Hva inneholder podcasten?

Det redaksjonelle i Sambåndet vil bli et viktig utgangspunkt for sendingene. Men en sak kan angripes fra forskjellige vinkler. Vi skal unngå å gjenta det som står i Sambåndet. Det er et nytt format som gjør at vi kan gå i dybden i analyse av saker, sier Viksøy.

Tre av episodene som ligger ute, er preget av generalforsamling og har generalsekretær Erik Furnes og nyvalgt ImF-formann Gabriel Pollestad som gjester. Den femte episoden handler om debatten rundt homoterapi og menneskeverd og menneskesyn.

Lytteropplevelse
‒ Hva vil dere med Lydbåndet?

Vi vil gi folk en god lytteropplevelse. Men en god lytteropplevelse er ikke nok. Vi vil gi innsikt og gode analyser og berike livet til folk, svarer Viksøy.

Medielederen oppfordrer folk til å lytte på Lydbåndet og til å dele episodene på sosiale medier om de synes innholdet er bra.

Det er vi avhengig av for å nå ut, sier Petter Olsen.

Fra boklotteri til adventskalender

Kretsleder Ole Andreas Wastvedt i ImF Midthordland hadde håpet at salget av ImF-Ung Midthordlands nye adventskalender ville gått bedre.

‒ Adventskalenderen er en erstatning for boklotteriet vi har til ImF-Ung Midthordlands basar i januar, forteller kretsleder Ole Andreas Wastvedt til sambåndet.no.

ImF Midthordland har også boklotteri i forbindelse med Høstmessen, og Fjell-ly foreningen har boklotteri før 1. mai-basaren. I tillegg har Sotra Indremisjon et boklotteri i tilknytning til radiobasaren som arrangeres på Fjell-ly hvert år.

‒ Hvordan har salget gått?

‒ Salget har vært litt labert. Det er ikke noe som har gått i pluss for oss, innrømmer Wastvedt.

I skrivende stund har de solgt litt over 50 adventskalendere, men Wastvedt hadde på forhånd håpet å klare å selge 200 kalendere.

Kalenderen kan kjøpes på ImF-Ung Midthordlands hjemmeside, https://mi-imf.no/adventskalender-2019/. Når man kjøper kalenderen, får man en blankett med kalendernummer som er ens trekningsnummer.

Lukene vil bli åpnet i Facebook, men alle som vinner, vil bli kontakt, så man trenger ikke å ha Facebook-profil for å kjøpe en kalender. En kalender koster 250 kr.

‒ Hva kan man vinne?
‒ Dette er en adventskalender, så hva som befinner seg bak lukene, er en overraskelse. Men de er barnevennlige, sier Ole Andreas Wastvedt.

ROMSDAL: Molde folkehøgskole ligger ved Moldefjorden, 2 kilometer fra Molde sentrum. FOTO: Løken/Wikimedia Commons

Tilfredse elever ved Molde folkehøgskole

I en undersøkelse foretatt av Epsi Rating Norge som måler elevtilfredshet ved folkehøgskolene, har Molde folkehøgskole kommet på en solid 2. plass.

«Resultatet fra undersøkelsen inspirerer og motiverer oss til å jobbe videre med å stadig utvikle Molde folkehøgskole (FHS) til en skole som daglig jobber mot å nå skolens visjon «Se og veilede» og skolens slagord «Helt eventyrlig!». På denne måten kan året på Molde FHS bli det mange elever håper på; «Det beste året i mitt liv».»

Det skriver rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole i en pressemelding. Bakgrunnen er at skolen kom på 2. plass av folkehøgskolene som deltok i en undersøkelse som Epsi Rating Norge står bak, og som altså måler elevtilfredshet ved folkehøgskolene.

Måler
‒ Vi har vært med i fem år på denne undersøkelsen som måler elevtilfredshet og hva vi er gode på og hva vi kan bli bedre på. Vi har brukt den til å utvikle skolen. Vi fikk tredjeplass i fjor og fikk lyst til å være med i år og har vært spent på årets resultat, sier Kjøll til sambåndet.no.

Undersøkelsen måler hvordan folkehøgskolene gjør det på ulike variabler som image (hvordan skolen blir oppfattet, red.anm.), inntrykk, forventninger, produktkvalitet, verdi for pengene, kundetilfredshet og lojalitet.

Viktig
‒ Hva betyr denne undersøkelsen for dere?

‒ Fornøyde kunder er viktig for å rekruttere elever. Vi håper å ligge i front og være blant de fem beste folkehøgskolene. Det er viktig å få spurt elevene hva de synes om skolen, så vi ikke bare gjetter. Vi får bekreftelse fra et profesjonelt byrå, svarer Kjøll.

Det er fjorårets kull som gikk ut i mai i år, som er med i undersøkelsen som ble gjort i september. Ved årets undersøkelse fikk skolen en indeksverdi på totalt 90 av maks 100.

Forbedring
‒ Vi ville vite om vi har forbedret oss på noen av områdene hvor vi hadde forbedringspotensial i fjor. Hvis vi hadde gått ned på målingene, ville det vært bekymringsfullt, sier Helge Kjøll.

Molde FHS eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Blant da andre folkehøgskolene der indremisjonsfamilien er eier, er det bare Folkehøyskolen Sørlandet som er med i undersøkelsen. Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøyskolen Sørlandet opplyser til sambåndet.no at skolen ennå ikke har fått resultatet fra årets undersøkelse.

HOVEDKONTOR: Pinsebevegelsen Norge har hovedkontor i Pilestredet 27 i Oslo. FOTO: Wikimedia Commons

Færre på lista i Til helhet

Pinsebevegelsen er ikke lenger å finne i oversikten over organisasjoner og kirkesamfunn som er tilknyttet kontaktforumet Til helhet.

‘- Vi har aldri vært medlem av Til helhet, så det var en feil at Pinsebevegelsen sto der, sier leder for Pinsebevegelsens lederråd, Sigmund T. Kristoffersen, til sambåndet.no. 

Pinsebevegelsen har imidlertid inntil nylig vært oppført på nettstedet til Til helhet som en av sju organisasjoner og kirkesamfunn som er tilknyttet kontaktforumet. Så seint som 16. oktober opplyste eksempelvis Vårt Land at «Kontaktutvalget i Pinsebevegelsen» sto på lista. Nå er det seks navn igjen på lista som er å finne på nettstedet til Til helhet.  

Kontakt i 2008

Når Kristoffersen blar seg tilbake, ser han at Etisk råd hadde kontakt med Til helhet i 2008. Etisk råd har, ifølge Pinsebevegelsens nettsted, «det overordnede ansvaret for arbeidet med saker der forkynnere og andre ledere med virkefelt utover sin lokale menighet, er involvert i seksuelle overgrep, grenseoverskridende seksuell avferd eller annen moralsk og etisk svikt». 

– Men noe medlemskap i Til helhet var ikke formelt behandlet i Pinsebevegelsen. Da vi i 2012 mottok en anmodning fra Til helhet om å betale inn et beløp, ga vi tilbakemelding om at vi ikke var å betrakte som medlem, sier Kristoffersen.

Selvstyrt

LEDERRÅD: Sigumd T. Kristoffersen. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Lederen for lederrådet forklarer at Pinsebevegelsen har lagt seg på en linje der en ikke er med i så mange eksterne råd og utvalg og lignende. Dette fordi de over 330 lokale kirkene over hele landet som bevegelsen består av, er selvstyrte kirkesamfunn, registrert eller uregistrert. De har selv ansvar for hele virksomheten sin.

– At Pinsebevegelsen nå ikke lenger står på lista over medlemmer i Til helhet, er ikke resultat av noen saksabehandling. Vi har bare bekreftet at vi ikke er medlemmer, framholder Kristoffersen.

– Har det vært oppfattet som en belastning at Pinsebevegelsen helt fram til nå har stått på lista over medlemmer, en liste som også er blitt gjengitt i ulike medier?

– Nei. Vi har ikke satt oss inn i eller engasjert oss i virksomheten til Til helhet, sier Sigmund T. Kristoffersen til sambåndet.no. 

Misjonskirken

Pinsebevegelsens begrunnelse minner om forklaringen Misjonskirken (tidl. Misjonsforbundet) ga i januar i år da de ba seg strøket fra medlemslista i Til helhet.

– Utmeldingen er et resultat av et vedtak fra 2016 i vårt hovedstyre som ikke var effektuert, sa generalsekretær Øyvind Haraldseid til sambåndet.no 29. januar

Haraldseid viste til at hovedstyret i Misjonskirken Norge i 2016 hadde en gjennomgang av hvilke organisasjoner kirkesamfunnet var medlem av. Det ble da fattet et vedtak som sier at «organisasjonsmedlemskap tegnes primært i økumeniske organisasjoner av nasjonalt eller internasjonalt omfang som er viktige for Misjonskirken Norges oppdrag».

– Vi mente at Til Helhet ikke hørte med under dette, men så ble altså vedtaket ikke effektuert, sier Haraldseid.

Generalsekretæren var åpen på at oppmerksomheten som ble reist knyttet til da nyutnevnt statsråd Kjell Ingolf Ropstads menighetstilknytning, lå bak at saken kom opp igjen.

«Homoterapi»

Pinsebevegelsen fikk oppmerksomhet i VGTV-serien «Homoterapi», som ble publisert 2. november i år. I episode 5 hevder programleder Morten Hegseth at et dokument om samlivsetikk utarbeidet av Teologisk refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen, «oppfordrer direkte til homoterapi». Hegseth trekker fram følgende setning fra s. 35 i dokumentet: «Vi har også sett at i mange tilfeller kan en homofil orientering endres ved terapi.» Av den versjonen av dokumentet som nå ligger ute på Pinsebevegelsens nettsted, opplyses det om en «forestående revisjon». I en merknad lagt inn av administrasjonsleder Jan Eilert Aakre 7. november i år, heter det blant annet:

«I ettertid ser vi at presentasjonsformen gjør det mulig å tillegge Pinsebevegelsen i Norge holdninger og praksis vi ikke har. Dokumentet vil bli gjenstand for en redaksjonell revisjon. (…) Dette arbeidet vil sluttføres så snart refleksjonsgruppen har anledning til å behandle det.

Pinsebevegelsen og Teologisk refleksjonsgruppe anser ikke bønn og forbønn for terapeutisk behandling. Leder av Pinsebevegelsens Lederråd, Sigmund Kristoffersen, har tidligere uttalt at vi tilbyr sjelesorg og forbønn for alle mennesker uansett hvilke behov man kommer med.

Han (Kristoffersen, red.anm.) kommenterer videre: ‘Når homofile forteller om vonde opplevelser knyttet til kristne sammenhenger må det tas på stort alvor. Vi er lei oss for at mennesker har hatt dårlige opplevelser i kristne sammenhenger som våre. Pinsebevegelsen i Norge består av 330 selvstendige kirker, det gjør at form og kvalitet på håndtering av mennesker vil variere. Det jeg kan si er dette: Pinsebevegelsen har, så langt jeg kjenner til, ikke noe arbeid, verken nasjonalt eller lokalt, som er fokusert spesielt mot mennesker med homofil legning, heller ikke reorientering.
Pinsebevegelsen i Norge har en klassisk kristen forståelse av ekteskapet som mellom mann og kvinne. Samtidig ønsker vi alle mennesker velkommen som en del av våre kirker og fellesskap. Det er viktig at alle da møtes med respekt og kjærlighet og kan følge Jesus ut fra egen overbevisning og integritet og ikke ut fra ytre press.'»