Tag Archive for: abort

ENGASJERT: Teresie Preus Halvorsen har vært med å starte Velg Livet Lyngdal for å gjøre noe for det ufødte liv. FOTO: PRIVAT

Velg Livet Lyngdal er startet

/0 Kommentarer/i , /av

Teresie Preus Halvorsen i Bedehuskirken Lyngdal ønsket å gjøre noe for det ufødte liv. Nå har hun vært med på å starte Velg Livet Lyngdal.

Fredag 6. september hadde Bedehuskirken Lyngdal et innlegg på sin Facebook-profil som annonserte at Velg Livet Lyngdal er offisielt i gang. Velg Livet startet for noen år siden i Vennesla og er en organisasjon som tilbyr samtale og praktisk hjelp til kvinner som er uønsket gravide.

Teresie Preus Halvorsen er både nestleder i forsamlingsstyret for Bedehuskirken Lyngdal og leder i det nystartede Velg Livet Lyngdal.

– Jeg har lenge hatt det ufødte liv på hjertet, sier hun til sambåndet.no.

– Man erklærer folk for død når hjertet slutter å slå. Hvorfor erklærer vi dem ikke for i live når hjertet begynner å slå, spør hun.

Hun oppdaget at en i bibelgruppen også hadde lyst til å gjøre noe for det ufødte liv. De tok kontakt med Velg Livet Vennesla og inviterte dem til å ha møte på Lyngdal bedehus. Der kom det flere som hadde lyst til å engasjere seg.

Farløse
– Hva mer kan du si om hvorfor du har vært med på å starte Velg Livet Lyngdal?

– En kan tenke at abortsaken er en tapt sak, og det har vært alt for lite tatt tak i. De kristne har lenge vært stille og ikke gjort så mye med det. Vi ser at politikerne tar ikke tak i det, og nå går det mot en utvidelse av abortloven, begynner Halvorsen.

Les mer: Bibelcamp-kommune talte imot abort-utvidelse.

Hun fortsetter med å sitere fra Jakob 1,27: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød.»

– Disse barna er ofte farløse. Det er ofte mannen som presser igjennom abort. Barnet i magen er faktisk i den mest farlige situasjonen av alle i verden. Som kristne vet vi at livet starter ved unnfangelsen.

Med tanke på alle abortene som skjer, peker Halvorsen på at det virker som om barnet i magen ikke har noe rettsvern.

– Så er det mødrene som står i en vanskelig situasjon. De er fortvilet og har ingen som støtter dem, og de ser ingen utvei.

Traumatisk situasjon
Halvorsen sammenligner hvordan uønsket gravide blir møtt, med hvordan andre i andre vanskelige situasjoner blir møtt.

– Hvis de som er uønsket gravide, opplever situasjonen som en traumatisk hendelse i livet, som en krisesituasjon, så er de ikke i stand til å ta et valg. I alle andre traumatiske situasjoner blir man oppfordret til å prate med folk og roe seg ned og ikke ta noen umiddelbar avgjørelse, men snakke om det. Men her går de til legen og får hjelp til å ta abort.

Praktisk hjelp
– Hva skal dere gjøre videre?

– Vi vil være nær i samtale og praktisk hjelp, som økonomiveiledning, kjøring til timeavtaler, hjelp til å kjøpe utstyr, nettverksbygging, besøke dem hvis de trenger det, trilling og barnevakt. Så har vi også nær kontakt med Blå Kors, som har foreldreforberedende kurs og en Barnas stasjon. Vi har kontakter vi kan koble dem opp mot hvis de trenger støtte. I det hele tatt vil vi hjelpe dem med å finne ut av ting praktisk.

Les mer: Det gjelder livet (kommentar)

Bedehuskirken
De som er med i Velg Livet Lyngdal, er også med i Bedehuskirken i Lyngdal. Halvorsen understreker imidlertid at det ikke er forsamlingen som driver det, men at de er en egen organisasjon som har Bedehuskirken Lyngdal i ryggen.

– Hvis det er noen vi trenger en babypakke til, så kan vi sende ut medlemsmail der vi spør om det er noen som har noe. Vi ønsker at menigheten skal være en familie for de som vi håper vi kan hjelpe, og at de kan bli en del av det fellesskapet, og at andre i forsamlingen gjerne kan steppe inn som barnevakt eller som bestemor for den som ikke har så mye nettverk.

En annen ting Halvorsen nevner som de lyst til å jobbe med, er å besøke andre menigheter. Hun håper at andre menigheter tar kontakt og starter opp.

– Vi ønsker jo at dette skal spre seg utover landet.

Menigheten
– Hva tror du det betyr for Bedehuskirken Lyngdal at dette er startet opp?

– Jeg håper at de vi eventuelt klarer å hjelpe, blir varmt tatt imot i forsamlingen, og at de kan oppleve Jesu kjærlighet der, svarer Halvorsen og føyer til:

– Jeg tenker at menighetslivet kan bli en sånn fasade og fint utad. Egentlig skulle menighetene være en plass hvor folk gikk og fikk hjelp, en plass vi kan komme og der de tar imot oss med åpne armer.

Hva sier jeg?
– Kjenner du selv noen som har tatt abort?

– Jeg har hatt en venninne fra ungdommen av som har tatt abort og som jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal forholde meg til. Jeg var usikker, tenkte dette er vel ikke rett, men hva sier jeg? Så da er det bedre å bare tie.

Derfor fremholder Halvorsen at det er viktig at kristne snakker om abort og få ut informasjon om hva abort er.

– Det er ikke det at en skal gå og peke finger på noen, men vi må prøve å snakke ærlig hva en abort er. Det er mange vanskelige situasjoner i livet, men det er mulig å få hjelp, og ting kan bli bedre, sier Teresie Preus Halvorsen.

LOVFORSLAG: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la fredag fram forslag til ny abortlov. Bildet er fra 2023. Foto Erlend C. L. Birkeland/Flickr

Bibelcamp-kommune talte imot abort-utvidelse

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Også i Lyngdal kommunestyre var Ap og Sp delt da et stort flertall likevel gikk imot å utvide grensen for selvbestemt abort med seks uker.

Støre-regjeringen la fredag fram et lovforslag som forlenger fristen for selvbestemt abort fra utgangen av svangerskapsuke 12 til utgangen av uke 18. Fra og med svangerskapsuke 19 er det nye abortnemnder som skal avgjøre. Statsrådene fra Sp er imot å utvide abortgrensen.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre hva som skjer med lovforslaget. Her vil partienes representanter bli stilt fritt til å stemme etter egen overbevisning. Det betyr at lovforslaget kan bli vedtatt eller forkastet med svært få stemmers overvekt.

Høring

Da lovforslaget var på høring i vår, kom det inn 1277 svar, svært mange av dem fra navngitte eller anonyme enkeltpersoner.

Ingen av bedehusorganisasjonene sendte inn eget høringssvar, men var representert av svaret fra blant annet Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering). Mer om det senere. Av forsamlinger i ImF var det kun Fredheim Arena i Sandnes som leverte eget høringssvar.

Lyngdal

Blant de nesten 1300 som svarte på høringen, finner vi Lyngdal kommune. Vertskommunen for ImF-eide Lyngdal bibelcamp og KVS Lyngdal leverte et bemerkelsesverdig klart høringssvar fra kommunestyremøtet 21. mars.

I brevet, som først ble omtalt av Lyngdals Avis, står det at «Norge står på terskelen til en potensielt dramatisk endring … som berører dype etiske og moralske spørsmål om livets begynnelse, individets rettigheter og samfunnets ansvar».

Et flertall på 26 av 29 representanter stemte for forslaget til tekst fra ordfører Unni Nilsen Husøy (Frp). Fra denne kan vi punktvis trekke fram:

    • Utvidelsen av abortgrensen fra 12. til 18. uke er «en dramatisk og uønsket endring i vår samfunnsmoral og verdisetting»
    • Utvidelsen «går langt utover det som er faglig og moralsk forsvarlig»
    • Utvidelsen «krenker i større grad enn i dag de ufødtes rettigheter og undervurderer deres verdi»
    • Utvidelsen «kan bane vei for ytterligere utvidelser»
    • De foreslåtte lovendringene «kan ha langvarige konsekvenser for for synet på livets verdi og retten til liv.»

Delt

Kommunestyret går ikke imot selvbestemt abort i seg selv, men vil altså ikke utvide dagens grense. Flertallet mener myndighetene «heller må sette søkelys på tiltak som verdsetter og beskytter alle liv».

Konkret foreslår kommunestyreflertallet å «forbedre seksualundervisningen og i tillegg øke støtten og oppfølgingen av gravide kvinner» med tanke på alternativer til abort.

Maria Dragland (Ap) satte fram et motforslag som i hovedsak gikk inn for å utvide abortgrensen i tråd med regjeringens forslag. Ifølge Lyngdals Avis fikk hun én partikollega med seg på dette, samt en representant for Sp. Dermed var altså regjeringspartiene delt om abort også i Lyngdal kommunestyre.

«Omdefiner hva et menneske er»

Tidligere nevnte Norme representerer 43 ulike kristne organisasjoner og trossamfunn, deriblant ImF. Disse har til sammen 300.000 medlemmer og 10.000 ansatte som utfører 7500 årsverk. Medlemmene er aktive i 1000 forsamlinger og i 7000 lokallag eller foreninger.

Normes synspunkter er sammenfallende med høringssvarene til Menneskeverd og Norges kristne råd. Norme mener at en utvidelse av abortgrensen fra 12 til 18 uker, innebærer at «vi omdefinerer hva et menneske er, når et liv får verdi, og når fosteret har krav på juridisk vern».

Det faktum at vi har en abortlov, understreker – ifølge Norme – «at samfunnet vårt mener at fosteret er et individ med egenverd». Ved å øke grensen for selvbestemt abort «endrer vi som samfunn synet både på hva et menneske er og når det har krav på vern». Norme beskriver det som «en alvorlig degradering av menneskeverdet».

Rettsvern

Regjeringen foreslår altså å fjerne abortnemnder med beslutningsmyndighet mellom 12. og 18. svangerskapsuke. Norme argumenterer imot dette ved å vise til at ingen kan ivareta rettsvernet for begge parter når man selv er part i en sak.», slik den gravide kvinnen altså er.

«Ønsker man å fjerne nemnden, men beholde fosterets rettsvern, må man erstatte den med en annen juridisk instans som ivertar fosterets rettsvern, mener Norme.

Tallene for 2023 viser at antall aborter nå øker i Norge etter over ti år med nedgang. Norme viser til en økende trend blant unge kvinner til å slutte med hormonell prevensjon. Norme mener det er en fare for at også regjeringens forslag kan føre til en økning i aborttallet.

Og i likhet med Lyngdal kommunestyre frykter også Norme at en utvidelse til uke 18 «kan være med og berede grunnen for en utvidelse til uke 22 i neste omgang».

Elsket av Gud

Til helhet, der ImF også er medlem, påpeker at menneskeverdet alltid må «bygge på at alle mennesker er elsket fra det øyeblikket det blir unnfanget. Om det lille barnet ikke er elsket av sine foreldre, så er det alltid elsket av Gud», skriver styreleder Ole Gramstad Jensen i høringssvaret.

I stedet for å utvide abort-retten mener Til helhet at mennesket må «tilkjennes sitt rettmessige menneskeverd fra unnfangelse til naturlig død». I likhet med blant andre Fredheim Arena viser Til helhet til at det å arbeide for å få ned aborttallene, også vil «være samsvarende med samfunnets behov for befolkningsvekst».

Blant de mange enkeltpersonene som har sendt inn høringssvar, finner vi Ludvig Nessa, Per Åge Berge, forsamlingsleder på Frikstad bedehus Tor André Haddeland og Roald Evensen.

Drap

I fellesskap med tre andre med samme etternavn, skriver Haddeland at «abort er drap på foster», og at det å «gi seks ekstra uker der kvinner kan ta avgjørelsen. vil føre til flere tapte liv».

– Avslutt aborttilbudet og gi heller gravide kvinner praktisk og psykisk hjelp og støtte så alle velger å bære fram livet de har inne i seg, anbefaler forsamlingslederen.

Mangeårig forkynner i ImF Roald Evensen beskriver også abort som «drap av mennesker».

– At norske leger og politikere kan være så avstumpet i sin tenkning om livets ukrenkelighet fører oss tilbake til tiden før kristenretten ble innført i Norge. Det hviler en dom over Norge pga. vår tenkning og handling med barnet i mors mage, skriver Evensen.

Sorteringssamfunn

Professor emeritus Torleiv Ole Rognum har markert seg sterkt i abortdebatten og har også levert høringssvar. – Min erfaring fra rådgivningssamtaler med noen hundre kvinner i valgsituasjonen, er at de ofte sliter med motstridende følelser. Tid og hjelp til å tenke gjennom konsekvensene av valget, er nødvendig og positivt, uansett hva valget blir, skriver han blant annet.

Som det følger av nestsiste punkt i oppramsingen nedenfor, synes det som om regjeringen gjør et forsøk på å komme bekymringer om et «sorteringssamfunn» i møte.

Dette er forslaget til ny abortlov

  • Ny formålsparagraf. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at loven skal ha et todelt formål. Loven skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv.
  • Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
  • Fosterantallsreduksjon defineres som abort, og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres til uke 18, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
  • Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
  • Dagens ordning med abortnemder reformeres. Dagens nemnder legges ned, og det opprettes nye for å vurdere søknader etter 18. svangerskapsuke.
  • De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
  • Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
  • Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.

Kilde: regjeringen.no

NORDISKE MEDIEDAGER: Den norske USA-eksperten Sofie Høgestøl og den erfarne New York Times-journalisten Carl Hulse samtalte om "USA etter Trump". FOTO: PETTER OLSEN

Ensrettet fra Mediedagene

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Er det bare ett legitimt syn på den diskusjonen om abort som nå foregår i USA? Slik så det i alle fall ut under første dag av Nordiske mediedager (NMD).

BERGEN: Journalister og redaktører har benket seg til dagens første sesjon i Peer Gynt-salen i Grieghallen torsdag 5. mai. På programmet står et intervju med ledende Washington-korrespondent for New York Times, Carl Hulse. Intervjuer er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl, mye brukt som USA-ekspert av NRK. Hun er for øvrig også politiker for Venstre. Temaet er «USA etter Trump: kampen for demokratiet».

Lovendring

Digitalsjef i Dagens Næringsliv, Frode Buanes, var den i programkomiteen for NMD som sto for introduksjonen. Han viste til denne ukes lekkasje fra amerikansk Høyesterett som tyder på at den snart 50 år gamle dommen som pålegger de 50 amerikanske delstatene å tillate abort, kan bli omstøtt.

Som tidligere mangeårig ansatt i flere regionaviser, er jeg ikke jeg blant den som fremmer konspirasjonsteorier om «MSN» (main stream media), og jeg har ved flere anledninger uttalt meg kritisk om Donald Trump i offentligheten. Men jeg kunne ikke annet enn å reagere på den tonen Buanes slo an. På vegne av programkomiteen etterlot DN-lederen et klart inntrykk av at en lovendring ville være negativt og et tilbakeslag for kvinners rettigheter. Han sa ingenting om de kvinner som er for en eventuell lovendring, og han nevnte slett ikke at de ufødte barna i så fall ville få et rettsvern.

Ladet

Buanes sa blant annet dette: «Denne uken kom det fram at kvinners abortrettigheter enda en gang er kommet under press i USA, ved Høyesteretts mulige overstyring av Roe versus Wade-dommen» (dommen fra 1973 som legaliserer abort i USA, min anm.). Ved helt enkelt å bruke uttrykk som eksempelvis «mange oppfatter at …», ville programkomiteen unngått å ta stilling i saken.

Høgestøl og Hulse fortsatte i samme spor i de rundt ti minuttene de diskuterte abortsaken. Det hele handlet om hvorvidt det ville være mulig å stanse en lovendring som ville stramme inn abortrettighetene.

Ikke forbud

Med dagens lovverk må alle de amerikanske delstatene tillate abort fram til fosteret er levedyktig, noe som tilsvarer uke 22-24. Den nevnte lekkasjen handler om et utkast til en beslutning fra Høyesterett der det blir opp til delstatene selv å avgjøre hvilken abortlov de skal ha.

Informasjonsleder Maria Elisabeth Selbekk i organisasjonen Menneskeverd sier til Dagen (lenken krever innlogging) at dette er godt nytt for menneskeverdet, fordi fosteret i så fall får et rettsvern med tilhørende rettigheter. Den mulige lovendringen har blitt framstilt som om selve retten til abort er truet i USA, eller at abort vil bli forbudt. Men Selbekk påpeker at de statene som har vedtatt innstramminger, som vil bli utløst dersom Høyesterett endrer den nasjonale loven, har satt en abortgrense på mellom uke 5 og 15. I Norge er grensen per i dag 12. svangerskapsuke.

Steve Bannon

Vinklingen i introduksjonen og intervjuet fikk meg til å tenke på sist NMD ble arrangert fysisk, i 2019. Da var Steve Bannon, daværende president Donald Trumps tidligere sjefstrateg, kontroversielt intervjuobjekt. På forhånd var det forventninger fra enkelte om at NMD måtte sette Bannon skikkelig på plass dersom han skulle få slippe til på scenen. Intervjueren, Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten, gjennomførte i stedet – slik jeg oppfattet det – et intervju der egne meninger ble holdt tilbake. På den måten fikk tilhørerne selv anledning til å danne seg en oppfatning, uten føringer fra arrangøren.

Følte NMD denne gang at de måtte være tydeligere om hvordan de ser på amerikansk politikk? Jeg stiller i alle fall spørsmålet.

Tilbakeslag

Festivalsjef Guri Heftye hadde for øvrig både liten tid og liten forståelse da jeg forsøkte å formidle min opplevelse, og at jeg kunne komme til å skrive noe om det. – Dette er vårt arrangement, og vi introduserer slik vi vil, erklærte Heftye, som heller ikke syntes at det ble brukt et ladet språk i introduksjonen. Da, så.

Fra før er det opplest og vedtatt at pressen ikke trenger å hente inn avvikende syn på klimaspørsmålet. Er abort i ferd med å havne i samme kategori? I så fall er det et tilbakeslag, mest for det ufødte liv, men også i «kampen for demokratiet».

BER: Nasjonalt Bønneråd har slått seg sammen med UIO om en felles bønnekampanje i fastetiden. For Bibel og Bekjennelse har sin egen bønneaksjon for det ufødte liv. ILLUSTRASJONSFOTO: Pexels/Rodnae Productions.

Slik kan du be for Ukraina og for det ufødte liv

/0 Kommentarer/i , /av

Gjennom fasten er mange kristne på tvers av kirke-Norge med på større bønneaksjoner. I år er det kanskje mer å be om enn noen gang.

Nasjonalt Bønneråd har slått seg sammen med Ungdom i Oppdrag (UIO) om en felleskirkelig kampanje i fastetiden, i år fra 2. mars til 14. april.

Samtidig startet foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) på askeonsdag (2. mars) en bønneaksjon for vern av det ufødte liv kalt 40 dager for livet.

Ukraina

Situasjonen i Ukraina har ligget inne som et viktig tema fra første dag av bønnekampanjen UIO og Bønnerådet står bak. Det ligger allerede en video ute på nettet om dette. Den var den første som ble presentert.

– Krigen og lidelsene der, vil følge oss i hele fastetiden selv om det ikke vil være et eget tema fra vår side hver eneste dag gjennom bønneaksjonen, sier Andreas Nordli.

ImF

Også Bedehuskirken på Bryne oppfordrer til bønn for Ukraina ved inngangen til fastetiden, og har laget en bønneressurs med tanke på dette. Se også et innlegg på Facebook-profilen til mangeårig forkynner i Nordhordland Indremisjon, Audun Hjellvik.

Lederne for aksjonen i regi av Nasjonalt Bønneråd og UIO har ikke presise tall for hvor mange som engasjerer seg i bønn i løpet av fastetiden, men leder Jon Steinar Kjøllesdal i Nasjonalt Bønneråd opplyser at det er godt over 5000 følgere til sammen på Facebook-siden Bønn for alle og siden som er navet for årets bønneaksjon, Bønn for Norge. Det kan dog være en del overlapping mellom disse to gruppene.

Står sammen

– Vi tror det er viktig å stå sammen på tvers av kirker og kristelige organisasjoner i hele landet. Derfor har vi spurt en rekke mennesker fra ulike sammenhenger om å være med og bidra med en kort video for å presentere dagens bønneemner. Målet er at så mange som mulig fra bredden av kirkelandskapet vil være med og be for land og folk i fastetiden, sier UiO-leder Andreas Nordli til Kristelig Pressekontor i anledning bønneaksjonen.

BREDDE: – Målet er at så mange som mulig fra bredden av kirkelandskapet vil være med og be for land og folk i fastetiden, sier leder for Ungdom i oppdrag, Andreas Nordli. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ulike stemmer fra en bredde av norsk kristenliv vil være med og presentere ulike bønneemner. Fra Misjonssambandet stiller generalsekretær Øyvind Åsland, Lemma Desta representerer Norges Kristne Råd, Linda Askeland i Åpne Dører er med, Alv Magnus stiller for Ungdom i Oppdrag, mens Håkon Fagervik fra Nordic Harvest Mission og generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon med flere også blir å se på skjermen.

På søndagene i fastetiden vil det særlig bli bedt om vekkelse og fornyelse i Norge.

Facebook

Facebook er et nav i fellesaksjonen UIO og Bønnerådet står bak. Facebook-gruppa Bønn for Norge blir en plattform for å formidle bønneemner.

– På denne siden vil vi hver dag legge ut en kort videosnutt med presentasjon av dagens bønneemner, sier Nordli, som forteller at emnene vil være knyttet til de seks målområdene for den store misjonssamlingen The Send som går av stabelen på Fornebu 25. juni.

Emnene det vil bli bedt for, er nabolag, vanskeligstilte barn, skoler og studiesteder, misjonsarbeid, fornyet bibelengasjement og bønnevekkelse.

Omkring 30 kirkesamfunn og organisasjoner står bak The Send, og fellesaksjonen har sett det som naturlig å bruke de seks målområdene for samlingen som bønneknagger. Samtidig legges det ingen føringer på hva man kan be for. Bønneemnene som er satt opp, er ikke ment å være begrensende.

Oppfordres til faste

Aksjonen oppfordrer kristne til å finne ulike måter å faste på.

«Det er viktig at hver enkelt som ønsker å være med, finner sin egen måte å gjøre dette på som er tilpasset livssituasjonen hver enkelt befinner seg i. Noen kan faste fra mat noen dager i løpet av perioden, eventuelt en dag i uka, eller et måltid om dagen over en lengre periode. Men det går også an å faste fra TV, aviser, nyheter, film og sosiale medier», blir det foreslått.

MENNESKEVERD: – Det er krig i Ukraina, og vi ber for dem som er rammet av den, men det er også en krig mot barna og mot menneskeverdet, sier Boe Johannes Hermansen, som er daglig leder i foreningen For bibel og bekjennelse. Bildet er tatt under en markering av Hauge-jubileet i juni 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Drap som menneskerett

Foreningen For Bibel og Bekjennelses bønneaksjon for det ufødte liv, går for andre år på rad.

«Vi lever i et samfunn der drap på det ufødte mennesket er opphøyet til en uangripelig menneskerett», skriver FBB i bønneheftet som er gitt ut i forbindelse med aksjonen.

Heftet er en norsk omarbeiding av et tilsvarende dokument som den danske organisasjonen Retten til Liv har laget, og det har et bønnepunkt for hver av fastens 40 dager.

«Med dette initiativet vil vi gjerne invitere deg med inn i en frimodig bønn for de ufødte», står det i heftet.

– Det er krig i Ukraina, og vi ber for dem som er rammet av den, men det er også en krig mot barna og mot menneskeverdet, og derfor bruker vi fastetiden til å be for de barna som ennå ikke er født. Vi har tro på at bønn er viktig og nødvendig, og vi prøver å holde dette høyt. Det er ikke bare noe som FBB driver med, men et økumenisk anliggende, sier Boe Johannes Hermansen som er daglig leder i foreningen.

Han opplyser at heftet ligger nedlastbart for alle på FBBs nettside samt på deres Facebook-side. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen. 

DEBATT: Kristin Clemet får årets Livsvernpris. Foto: Menneskeverd

Livsvernprisen til abort-debattant

/0 Kommentarer/i , /av

Menneskeverd har mått forsvara at dei gir Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet.

Prisen vert delt ut måndag 3. februar på Hotel Continental i Oslo med mellom andre tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingsrepresentant Stefan Heggelund, VG-redaktør Hanne Skartveit og teologen Eivor Oftestad til stades saman med Menneskeverd sin generalsekretær Morten Dahle Stærk.

Langvarig engasjement

I grunngjevinga frå Menneskeverd står det at Clemet får prisen for det langvarige engasjementet sitt for menneskeverdet. Clemet er dagleg leiar i den liberale tankesmia Civita og har fartstid både som arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskingsminister for Høgre.

Ho var sentral i den såkalla «nye abortdebatten» på 1990-talet, ein debatt som var begrunna i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Sjølv om ho er for såkalla sjølvbestemd abort, beskriv ho dagens abortlov som «eit nødvendig onde». Samstundes har ho vore oppteken av samvitsaspektet ved abortsaka.

Motstridande?

Då det 8. januar var kjent at det var Clemet som skulle få prisen for i år, meinte avisa Vårt Land på leiarplass at Menneskeverd sende motstridande signal. Avisa peika på at Menneskeverd kritiserte biskopane for uttalen om at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten en slik adgang». Opp mot dette viser avisa nettopp til uttalen frå Clemet om abortlova som «et nødvendig onde».

I eit debattinnlegg i Vårt Land 13. januar svarar Mennskeverd på dette. Dei viser til at når organisasjonen deltek i offentleg debatt, som i høvet med uttalen frå biskopane, gjev dei uttrykk for primærstandpunktet sitt. Livsvernprisen har ein annan funksjon, nærare bestemt å støtta opp om krefter som «skaper håp for menneskeverdet over lengre tid».

«Knapt noen i det offentlige ordskiftet har problematisert abort på samme måten som Kristin Clemet», skriv generalsekretær Morten Dahle Stærk og informasjonsansvarleg Maria Selbekk i Menneskeverd mellom anna.

Kristin Clemet har mellom anna markert motstand mot paragraf 2c i abortlova som omhandlar sjukdom hjå fosteret som sjølvstendig abortkriterium. Vidare har ho tatt til orde for ein sakleg og respektfull tone i abortdebatten og poengtert at eit liberalt demokrati lyt framelske meiningsmangfald, verne samvitsfridomen og respektere mindretalet sitt syn.

– Ikkje eit ubetinga gode

I 2012 synte ho overrasking over at så mange ser på abortlova som «eit uproblematisk og ubetinga gode.»

– Sjølv ser eg på lova som eit nødvendig onde. Abort er og blir eit etisk dilemma, som ingen enno har «løyst». Det er ein konflikt mellom to partar, og uansett kva ein vel å kalla det – om det er eit embryo, ein «celleklump», eit foster eller ein person – så inneber abort at ein tek liv, eller i det minste eit spirande liv. Det er mogeleg at det er etisk uproblematisk for somme, men det kan umogeleg vere «feil» å vurdere det som eit etisk problem, vert Kristin Clemet sitert på. KPK

Ja til ny abortlov

/0 Kommentarer/i , /av

Om noen skulle tro at alle kristne stilltiende har akseptert dagens norske abortlov og prinsippet om selvbestemt abort, har de nå blitt realitetsorientert.

Torsdag kveld publiserte vi på sambåndet.no et innlegg fra generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i NLM, samt tilsynsmann Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) og styreleder Svein Granerud i nettverket Frimodig kirke. Dette var et svar på utspillet om abort fra biskopene i Den norske kirke (DNK). Det jeg vil gripe tak i her, er den tydelige forskjellen i disse to innleggene på forholdet til dagens norske abortlov.

Biskopene skriver dette: «I Norge har vi demokratiske prosesser for å fastsette lover, og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»

Motstrid

I ett avsnitt får de fire kristenlederne både sagt noe om hva de selv mener om loven, og om hva de oppfatter at biskopene mener: «I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.»

Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon

Jeg er enig. Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon. Man kan ikke både være for rettsvern for et liv fra unnfangelsen av, og samtidig slå seg til ro med at det finnes en lov som sier at det samme livet ikke har noe rettsvern i det hele tatt de første 12 ukene.

Nødsituasjon

Så kan man spørre hvordan man så, sett fra de fire kristenledernes synspunkt, kan gripe dette an lovmessig. De gir selv et begynnende svar: «Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter (min kursivering).»

Mot slutten sier de også dette: «Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon) (min kursivering).» Her er parentesen viktig. Også en abortlov som kan aksepteres utfra et konservativt kristent ståsted, kan tillate abort eksempelvis når liv står mot liv.

Spørsmålet for de fire kristenlederne er ikke om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den

Skisse til ny lov

Utgangspunktet for kristne må helt klart være at det ikke skal skje aborter – om ikke mors liv er alvorlig truet. Ut fra sitatene ovenfor kan vi likevel slå fast at spørsmålet for de fire kristenlederne ikke er om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den. I februar 2013 presenterte etikkutvalget i Norges kristelige legeforening en utredning om norsk abortlovgivning. Torbjørn Folstad, Ingrid Marie Hardang og Morten Magelssen la fram en skisse til en ny abortlov. De var ærlige på at dette var en kompromisslov, men mente likevel det var en «kristen respons». Her gjengir jeg kort noen hovedpunkter:

  • I formålsparagrafen anerkjennes abort som et etisk dilemma, og det slås fast at fosteret har en moralsk rett til liv. Dette imøtekommer det ufravikelige kravet ovenfor fra de fire kristenlederne. 
  •  Selvbestemt abort fjernes og erstattes med et regelverk som er likt fram til og med uke 18 av svangerskapet. Abort er her ingen rettighet, men tillates dersom et eller flere av de fastsatte kriteriene er oppfylt: 1. Utålelig belastning for fysisk eller psykisk helse. 2. Voldtekt eller incest (likt med dagens lov). 3. Den gravide er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet (likt med dagens lov). Vanskelig livssituasjon og risiko for alvorlig sykdom hos barnet tas i denne skissen bort som selvstendige kriterier. Dette siste har også vært framme i debatten de siste månedene.
  •  Kvinnen bekrefter selv om kriteriene er oppfylt, og dette skal ikke etterprøves av lege eller nemnd. Nemndsystemet fjernes i sin helhet. 
  •  Etter uke 18 er abort bare tillatt ved reell fare for mors liv.
  •  Obligatorisk rådgivning ved kriterium 1, og denne skal ha som uttrykt formål å redusere antall aborter. I Tyskland og Frankrike har dette gitt resultater.
  •  Loven gir en rett til å fullføre svangerskapet.

Trioen som står bak skissen, er klar over at ingen nemndbehandling av aborter mellom uke 12 og 18 kan oppfattes som en liberalisering. Men de avviser i praksis dette ved å vise til at dagens nemndsystem er «svært liberalt». I tillegg til endring av abortloven mener de det blant annet også må legges til rette for adopsjon av barn som fødes som resultat av uønskede svangerskap. 

– Ikke aksept av abort

Kan kristne gå inn for en slik kompromisslov, spør legene bak abortskissen – og de svarer selv: – Politikerens intensjon vil ikke være å åpne for abort, men å styrke fosterets vern. Å fremme lovforslaget innebærer ikke aksept av abort, mener Folstad, Hardang og Magelssen.

En undersøkelse fra 2010 viste at 76 prosent av den norske befolkningen er tilhengere av selvbestemt abort. Å skulle oppnå vesentlige endringer av dagens abortlov kan derfor synes svært vanskelig, ikke minst med et forverret debattklima siden skissen til ny abortlov ble lagt fram i 2013.

Det er heller ikke gitt at denne lovskissen svarer på alle utfordringer, eksempelvis hva det vil ha å si for antall aborter at det ikke er foreslått noen etterprøving av om kriteriene er oppfylt. Men en lovendring i tråd med skissen ville uansett ha vært et skritt i riktig retning, kanskje til og med et oppnåelig sådant. Kan det faktisk tenkes at det finnes en historisk mulighet til å endre abortloven?

En versjon av denne artikkelen er også publisert på verdidebatt.no 25.02.19, i Vårt Land Land 26.02.19 og i Dagen og på Dagensdebatt.no 26.02.19.

 

BISPEMØTET: Biskopene i Den norske kirke. (Foto: Hege Flo Øfstaas/Bispemøtet)

‘- Skuffende fra biskopene om abort

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom man - som biskopene - mener at fosteret har krav på vern fra unnfangelsen av, må det følges av kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det mener kristenlederne Rolf Ekenes, Erik Furnes, Svein Granerud og Øyvind Åsland.

Teksten nedenfor er et tilsvar fra de fire kristenlederne til uttalelsen fra biskopene i Den norske kirke 15. februar 2019 (se lenke nederst). 

De siste måneders debatt om ulike sider ved abort og norsk abortlov har vist at frontene ofte blir så harde at en kunnskapsbasert og nyansert debatt blir vanskelig. Slik sett ønsker vi oss, i likhet med biskopene, «en bred og saklig, fordomsfri og omsorgsfull samtale om disse spørsmålene fremover».

Vi er likevel skuffet over uttalelsen fra et enstemmig bispemøte. Det ufødte liv er svakeste part når abort er temaet i Norge. Derfor burde biskopene kommet med tydelig kritikk av en lov som gjør fostre under tolv uker rettsløse.

Biskopene burde kommet med tydelig kritikk av en lov som gjør fostre under tolv uker rettsløse

Så er det mange sider ved abortspørsmålet som stiller oss overfor krevende dilemmaer og vanskelige avveininger. Grunnleggende vurdert er hovedutfordringen at vi iblant står overfor to hensyn som det ikke alltid er lett å forene; vi har et ufødt liv som bør beskyttes, og vi har kvinner som er blitt gravide i vanskelige livssituasjoner. Biskopene skriver at «kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i». Vi vil også understreke at kirken er forpliktet til å vise forståelse og omsorg for kvinner som opplever sin graviditet som belastende. Dette tror vi det er mulig å formidle i ord og handling, samtidig som vi er tydelige på at det ufødte liv har en ukrenkelig verdi.

Som kristne ledere, forpliktet på Bibelen, vil vi ha som utgangspunkt at også et lite foster – selv om det er avhengig av den gravide kvinnen – er skapt i Guds bilde med et ukrenkelig menneskeverd. Derfor er vi prinsipielt kritisk til dagens abortlov som fastslår at et foster under tolv uker ikke skal gis noe vern av staten.

Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov

I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.

Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter. 

Hvis abort er å ta et sårbart menneskeliv, hvorfor skal da staten godkjenne og beskytte en slik praksis?

Biskopene slår også fast at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang. Det forhindrer illegale aborter, og fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner». Med denne argumentasjonsformen virker det som om biskopene forutsetter at det bør finnes «legal adgang til abort». Men hvis abort er å ta et sårbart menneskeliv, hvorfor skal da staten godkjenne og beskytte en slik praksis?

Det er også en form for sirkelargumentasjon å påstå at legale aborter «forhindrer illegale aborter». Tillater vi tyveri, vil vi også hindre illegale tyverier. Men hvis et foster altså har krav på beskyttelse, bør jo ikke samfunnet gjøre det å ta livet av fostre til en lovlig aktivitet, selv om begrunnelsen er knyttet til viktige forhold som «helse», «sikkerhet» og «trygghet».

Valget står ikke mellom legale eller illegale aborter, men mellom liv eller død

Nå kan det selvsagt hevdes at legale aborter er å foretrekke fremfor illegale aborter. Like fullt står bispemøtet i fare for å løfte frem en falsk motsetning. Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon). Valget står ikke mellom legale eller illegale aborter, men mellom liv eller død. Ved å fastslå at det er bedre å tillate abort enn å forby abort, gir bispemøtet et sterkt signal om at kirken aksepterer at fostre fratas menneskeverdet. Dette er et signal vi opplever som svært uheldig.

 Rolf Ekenes er tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Erik Furnes er generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Svein Granerud er styreleder i Frimodig kirke og Øyvind Åsland er generalsekretær i Norsk luthersk misjonssamband.

Les biskopene uttalelse her.

Les nettleder: Ja til ny abortlov.

FRYKT: I organisasjonen Menneskeverd er ein redd for at den nyleg vedtekne loven i delstaten New York i USA skal føra til fleire seinabortar. Foto: Pixabay.

Skremt over ny abortlov

/0 Kommentarer/i , /av

Organisasjonen Menneskeverd ser med uro på abortloven som nyleg er vedteke i delstaten New York i USA. Frykta er at han skal opna for fleire og farlegare seinabortar.

Bølgjene har gått høgt både i USA og andre land etter at den lovgivande forsamlinga i delstaten New York har vedteke eit ny lov som i prinsippet opnar for at foster kan aborterast heilt fram til fødselen utan at det vert ramma av straffeloven.

– Skremmande

SKREMT: Maria Victoria Kjølstad Aanje i Menneskeverd er uroleg for kva som kan skje etter at den nye abortloven som vart vedteke i New York. Foto: Menneskeverd.

Maria Victoria Kjølstad Aanje i organisasjonen Menneskeverd er skaka over vedtaket i New York, men påpekar at det er vorte misoppfatta i ein del medium. Det er ikkje, slik ho les fakta i saka, opna for sjølvbestemte seinabortar i kvart og eit tilfelle heilt fram til fødsel, sjølv om fleire mediekanalar har meldt dette.

Derimot kan det, slik til dømes sambåndet.no presiserte, løyvast abort heilt fram til fødsel dersom livet og helsa til kvinna er truga og tilstanden til fosteret er usemjande med liv, presiserer ho.

I den nye loven i delstaten går grensa for at kvinna kan avgjera om ho vil ta abort, ved 24 veker. Etter 24 veker må vilkår som livet og helsa til kvinna, eller at helsetilstanden til fosteret ikkje er «semjande med liv», vera oppfylt.

– Ein kan stilla seg undrande til korleis ein skal definera «helsa» og «ikkje levedyktighet». Her er det stort rom for tolking og skjønn, og dette er skremmande, seier Aanje til Kristeleg Pressekontor.

Ho har brukt ein del tid på å setja seg inn i vedtaket frå New York og meiner den nye loven går svært langt i retning av å opna for seinaborter òg på levedyktige foster.

Virginia

Dei siste timane har ein video frå den lovgivende forsamlinga i ein annan amerikansk delstat, Virginia, blitt sett av mange på sosiale medium (sjå nedanfor). Her ser vi Kathy Tran, ein fersk politikar frå Demokratene, blir utspurt av republikaner og fleirtalsleiar Todd Gilbert om eit nytt lovforslag om abort. Gilbert spør om Trans lovforslag opnar for abort helit fram til minuttar før fødselen skjer, og Tran svarar bekreftande på det.

Her synest det å vera avklart at Tran gjekk lenger i svaret enn det lovforslaget opnar for, sjølv om det er alvorleg nok. Lovane i delstaten Virginia tillet allereie abort i tredje trimester (frå 29. til 40. veke av svangerskapet) dersom det er vurdert slik at helsa til den gravide i stor og uhelbredeleg grad ville blitt skada av å fortsetja svangerskapet. I dag må tre legar gi sin tillating til slike seinabortar, medan lovforslaget reduserte dette til ein.

I tillegg ville denne eine legen fått moglegheit for å tillata seinabort for kva som helst medisinsk grunn, inkludert fare for skade på den mentale helsa til den gravide. Lovforslaget ville òg ha opna for at aborter i andre trimester (frå 13. veke til utgangen av 28. veke) kunne utføres på andre stader enn lisensierte sjukehus. Lovforslaget blei til slutt nedstemt.  

 

 

Roe v. Wade

Domsslutninga i USA sin føderale høgsterett i saka Roe mot Wade frå 1973 slår fast at amerikanske kvinner, basert på tilvisinga til grunnlova til retten til privatliv, har rett til abort, med visse avgrensingar heilt fram til fødselen.

Denne domen går over lovar på delstatsnivå som i 1973 kriminaliserte abort. På denne tida var abort berre tillate i nokre få statar, og alle statane vart gjennom Roe v. Wade tvinga til å opna for abort.

Delar av Roe v. Wade er seinare modifisert av domen i saka Planned Parenthood mot Casey (1992) som opprettheld kvinna si grunnleggjande rett til abort, men set til side deler av han ved å visa til at eit foster som vil vera levedyktig utanfor livmora, ikkje kan aborterast. I praksis vil dette seia at det ikkje vert gjeve generelt tilgjenge til abort etter veke 24 i svangerskapet.

Den nyleg vedtekne loven i New York går likevel lenger og opnar opp for seinabortar etter veke 24 og i prinsippet heilt fram til fødsel, men då på visse vilkår. Dette har fått livsrettsforkjemparar både i USA og mange andre stadar til å reagera kraftig, ikkje minst i sosiale medium.

Frykter fleire seinabortar

Maria Victoria Kjølstad Aanje tolkar vedtaket i New Yorks lovgivande forsamling som eit «føre vár-tiltak» i tilfelle domsavgjerda i saka Roe versus Wade skulle opphevast etter at samansetinga i USAs føderale høgsterett er endra. Amerikanske abortmotstandarar har sett for seg ein slik moglegheit etter utnemninga av den konservative dommaren Brett Kavanaugh i oktober i fjor.

– Dette er mykje av motivasjonen bak vedtaket i New York, meiner Aanje, som er kommunikasjonsrådgjevar i Menneskeverd.

Ho tolkar det slik at vedtaket i New York går mykje lengjer enn kva Roe v. Wade i si tid opna for.

Aanje påpekar at loven i New York opnar for at ikkje berre lækjarar, men òg anna helsepersonell, som jordmødrer og sjukepleiarar, no kan gjennomføra abortar i delstaten.

– Spørsmålet om helsa til kvinna er òg lagd inn, og dette er så ope for tolking at det kan medføra fleire seinabortar som òg er svært belastande for kvinna, fryktar ho.

Vidare peikar ho på at helsepersonell som gjennomfører ein abort heilt fram til termin, ikkje lenger kan strafforfylgjast etter delstatslova.

– Då er ein i eit farleg farvatn, fordi det kan føra til at legar gjennomfører svært problematiske abortar seint i svangerskapet som ikkje er i tråd med lovverket, men at det likevel ikkje får rettslege konsekvensar for dei, seier Aanje.

Annleis i Norge

– Ser dykk i Menneskeverd at denne saka er relevant for den norske debatten?

– Nei, vi har eigenleg ikkje hatt ein debatt i Norge om det som no skjer i USA, og eg trur at den nye lova er så ytterleggåande at folk flest ristar på hovudet, seier Aanje.

Ho viser til Unge Venstre-leiar Sondre Hansmarks utspel sist haust der han gjekk inn for fri abort ut over veke 24, men der han møtte motstand sjølv i eige parti.

– Dette er det ein tydeleg og brei motstand mot i Norge, blant anna i lys av at premature barn no kan bergast frå veke 23. 80 prosent av dei som vert fødd så tidleg, overlever, seier Aanje som ikkje er umiddelbart redd for at vedtak som det i New York skal få smitteeffekt i Noreg.

Når det har vore forholdsvis stille om denne loven i norske medium, reknar ho med at det vert skulda at merksemd om han ikkje tener norske abortforkjemparar si sak.

– Vi har politikarar og andre aktørar som ynskjer å drøfta både abort og bioteknologi meir nyansert og mindre polarisert enn ein gjer det i USA. Sjølvsagt har vi òg i Norge eit forbetringspotensial, men eg vil hevda at samtaleklimaet er mindre polarisert her, seier ho. KPK

INGEN GRENSE: Den nye loven som er vedtatt i delstaten New York, setter ingen grense for selvbestemt abort. FOTO: CC Pixabay

Gjer abort lovleg heilt fram til fødsel

/0 Kommentarer/i , /av

Delstaten New York i USA har vedteke ein lov som gjer det lovleg å ta sjølvbestemt abort heilt fram til niande månad.

Fleire religiøse grupper oppfordra tilhengarane sine til å be om at forslaget ikkje skulle vedtakast, men etter ein intens debatt for og imot vedtok den livgivande forsamlinga i staten New York ein lov tysdag som i prinsippet gjer det lovleg for legar og andre helsearbeidarar som til dømes jordmødre, å utføra abort heilt fram til fødselen. Dette skriv The Christian Post.

Den såkalla Reproductive Health Act (RHA), som abortforkjemparar har freista å få gjennom i 12 år og som har vorte kjempa mot av religiøse og konservative grupper, vart vedteke med 38 mot 28 stemmar og applaus i staten sitt senatkammer. Loven fjernar abort frå straffelova til staten. Lova fekk fleirtal fordi Demokratane no, for første gong på nesten ti år, har fleirtal i senatet i staten New York.

Fryktar høgsteretten til Trump

Amerikanarane sine føderale abortrettar vart garantert under 1973-avgjerda frå Høgsterett kalla Roe v. Wade. At denne avgjerda kan trugast etter Donald Trump sine utnemningar av konservative dommarar til høgsterett har vore eit av argumenta for forkjemparane for RHA. Den nye lova gjer Roe v. Wade-avgjerda til ein del av lovverket til staten New York. 

– Vi har ein president som har gjort det veldig klårt at han ynskjer å overstyra Roe v. Wade, sa majoritetsleiaren til statssenatet Andrea Stewart-Cousins på ein pressekonferanse tysdag, ifølgje Albany Times Union.

– I dag, her i New York, seier vi nei. Vi seier at her i New York er helsa til kvinner viktig. Vi seier at her i New York, tyder livet til kvinner noko. Vi seier at her i New York, tyder avgjerdene til kvinner noko.

Fjernar grense på 24 veker

Abort vart legalisert i New York omtrent tre år før Roe v. Wade-avgjerda, men vart verande på den kriminelle kodeksen til staten, noko som gjorde det til eit lovbrot å utføra abort etter veke 24 ifølgje Democrat & Chronicle.

Loven definerte tidlegare drap som «åtferd som fører til død av ein person eller eit ufødt barn som ei kvinne har vore gravid i meir enn 24 veker.» No blir det lovleg med abort etter 24 veker når det er til beste for kvinnas helse eller barnet i mors liv ikkje blir rekna som levedyktig. Tidlegare var det berre lov med seinabort dersom kvinnas liv var i fare.

Motstandarar av loven meinte at det skulle vore definert kva som utgjer ein trussel mot helsa til ei gravid kvinne. Republikanske politikarar seier at lova let det vera for mykje opp til skjønn og kan opna døra til seinabortar som ikkje er medisinsk naudsynte.

RHA-loven seier vidare blant anna at: «Kvart individ har den grunnleggjande rett til å velja eller nekta prevensjon eller sterilisering. Kvart individ som vert gravid, har den grunnleggjande rett til å velja å bera graviditeten til termin, å føda eit barn, eller å ta abort, i samsvar med denne loven.»

Under debatten om loven ropte støttespelarar: «Free abortion on demand, can we do it, yes we can», medan motstandarane song tilbake medan dei heldt plakatar med bilete av babyar og skilt med påskrifta “I regret my abortion.” KPK

SV-leder Audun Lysbakken, til venstre, og Ap-leder Jonas Gahr Støre, nummer tre fra venstre, er sterkt imot forbud mot tvillingabort - et spørsmål de valgte ikke å svare på da de selv satt i regjering. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Debatten på NRK1

Dobbeltmoral om tvillingabort

/0 Kommentarer/i , /av

Når Ap og SV nå kritiserer at det kommer forbud mot selvbestemt tvillingabort, gjør de det vel vitende om at det i deres egen regjeringstid ikke var lov med "fosterreduksjon" verken før eller etter 12. uke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre var kanskje den som sa det aller best torsdag kveld: – Dette er en historisk dag. For første gang siden 70-tallet kommer det nå endringer i abortloven.

Uten sammenligning for øvrig minner Ap-lederens utsagn meg sterkt om det ypperstepresten Kaifas blir referert på i Joh 11,50: «Dere tenker (…) ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne». 

Både Kaifas og Støre la noe negativt i det de sa, men yppersteprestens erklæring er blitt lest som et ufrivillig positivt vitnesbyrd om Jesu stedfortredende soningsdød. På samme måte kan også Ap-lederens frustrerte utbrudd på NRK1 tolkes svært så positivt. 

«Uhyggelig utslag»

Regjeringsforhandlingene mellom de tre regjeringspartiene, Høyre, Frp og Venstre, og KrF førte i går til at det ble lagt fram en plattform for en flertallsregjering bestående av disse fire partiene. Ett punkt i denne politiske plattformen er av særlig interesse for ImF og misjonsfolket. I 2016, mens Høyre og Frp styrte alene, avklarte Justisdepartementets lovavdeling at det etter dagens abortlov var tillatt med abort av tvillinger innenfor grensen av selvbestemt abort.

I en uttalelse som ble sendt til helseminister Bent Høie (H) og referert i Sambåndet nr. 3/16, rykket det daværende forbundsstyret i ImF kraftig ut mot dette.  Styret påpekte at abortlovgivningen hadde fått «et nytt uhyggelig utslag» som styrets medlemmer reagerte «med avsky» på. Forbundsstyret ba helseministeren «innstendig om at han ikke snur seg vekk fra de grufulle konsekvensene som nåværende abortlovgivning har ført til».

Fordi regjeringen ikke ville endre abortloven – noe som hadde vært nødvendig for å si nei til tvillingabort – valgte den å la tvillingabort bli tillatt.

Knapt tre år senere blir det altså nå likevel en endring av abortloven. Fram til 12. uke av svangerskapet vil det ikke være lovlig å ta tvillingabort av et friskt barn i mors liv. Etter 12. uke skal en slik avgjørelse tas av en abortnemnd, slik det også er med øvrige aborter i Norge etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

– Mer liberalt enn under de rød-grønne

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Sp. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra NRK TV

I partilederdebatten på NRK1 torsdag kveld påpekte statsminister Erna Solberg at spørsmålet fra norske fagmiljøer om hvorvidt tvillingabort var lovlig eller ikke, var noe H-/Frp-regjeringen hadde arvet fra den rød-grønne regjeringen. Trekløveret Ap, SV og Sp hadde valgt å la dette ligge ubesvart.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bekreftet dette på spørsmål fra programleder Fredrik Solvang og sa følgende: «Da Ap, SV og Sp satt i regjering, var det ikke lov med tvillingabort. (…) Det som nå kommer, er en mer liberal praksis enn det som var da.» Talende nok hadde verken Ap- eller SV-lederen noe å si om dette i debatten.

At det etter Vedums vurdering kan bli «mer liberalt» nå enn under de rød-grønne,  følger av at man nå kan få lov til å ta tvillingabort etter en nemndbehandling.

Skillelinje

Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde for øvrig enda et resonnement som er verdt å trekke fram. Han påpekte at Ap vil redusere antall aborter, ikke gjøre noe med retten til abort i seg selv. Det er helt riktig at nettopp dette utgjør en skillelinje i norsk poltikk. Den kommende firepartiregjeringen har nå valgt side i det spørsmålet og vil sikre flertall for det i stortingssalen. I tillegg kommer det også Støre kan godta, en handlingsplan som har som mål å redusere uønskede graviditeter og svangerskapsbrudd med en tredjedel på ti år. 

Politikere i alle partier som mener at en 40 år gammel lov er mer hellig enn et friskt barn i mors liv, bør nå virkelig gå i seg selv fram mot stortingsbehandlingen. Som statsminister Erna Solberg sa, er Norge det eneste land i Europa der man kan ta tvillingabort før utgangen av 12. svangerskapsuke. At Jonas Gahr Støre svarte på dette ved å si at man må «ta norske beslutninger for norske kvinner og menn», kan han komme til å få høre i en og annen globaliseringsdebatt framover. 

Også publisert på VG Debatt.

INGEN RESERVASJON: Den svenske riksdagspolitikeren Rasmus Ling (nr 2 f.v.) fra Miljöpartiet mener det ikke er behov for reservasjonsrett for helsearbeidere da de som er motstandere av abort kan velge seg andre yrker. Parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, Peter Östman (t.v), er ikke enig og ønsker seg en norsk modell for Finland. Heidi Nordby Lunde (H) og forsker Morten Magelssen er fornøyd med den norske reservasjonsretten. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Helsepersonell skal ikke slippe abort

/0 Kommentarer/i , /av

Mens en svensk riksdagspolitiker blankt avviser reservasjonsrett for eksempelvis jordmødre mot å delta ved abort, skulle en finsk parlamentariker ønske at det ble innført reservasjonsrett i hans hjemland.

I Norge har helsepersonell på sykehus rett til å reservere seg mot deltagelse i abortinngrep. Slik er det ikke Sverige og Finland.

I en utredning gjort i 2016 kom et samvittighetsutvalg i Norge fram til at man burde godta samvittighetsfrihet i arbeidslivet derom tre kriterier blir oppfylt:

  • En dyp og viktig samvittighetsoverbevisning
  • At det ikke blir inngripende for rettighetene til tredjepart, som for eksempel pasienter
  • At det er gjennomførbart rent praktisk.

Høyres Heidi Nordby Lunde mener reservasjonsretten kun fungerer dersom mange nok er villige til å utføre de oppgavene noen reserverer seg for. 

– Dersom vi åpnet opp for en praksis der det nærmest er selvbestemt abort opp til uke 18 eller 24, slik vi ser i Sverige og Finland, tror jeg flere ville reservert seg av andre etiske grunner enn religion, sier Nordby Lunde.

Hun tror norsk abortlovgivning slik den fremstår i dag, også er med på å ivareta samvittighetsfriheten.

– Det er en god abortlovgivning som gjør at flertallet av helsepersonell kan forholde seg til det på en ryddig måte, sier hun.

Ulikt i Norden

Nordby Lunde deltok tirsdag morgen på en frokostdebatt om samvittighetsfrihet arrangert av tre kristne tankesmier: Norske Skaperkraft, svenske Claphaminstitutet og finske Kompassi.

Med i debatten var også to parlamentarikere fra henholdsvis Finland og Sverige: Peter Östman, parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, og Rasmus Ling, representant i Riksdagen for Miljöpartiet og medlem i justiskomiteen.

Hverken i Sverige eller i Finland kan helsepersonell reservere seg mot å delta i abortinngrep, og Rasmus Ling mener det er slik det skal være:

– Det er ingen som tvinges til å velge disse yrkene. Hvis man ikke vil utføre abort, kan man heller ikke ha disse jobbene. Helsevesenet skal først og fremst være til for pasientene, ikke for dem som jobber der, sier han og legger til at det generelt er bred oppslutning om abortretten i Sverige.

Peter Östman mener Lings holdning er lite tolerant overfor dem som har et annet syn på abort.

– Jeg håper at vi i Finland kan lære av den norske utredningen, og fremfor alt håper jeg at vi kan være tolerante i begge retninger. Når vi vil slå ring rundt samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og tankefrihet, burde det også finnes rom for mennesker som har avvikende syn i spesifikke spørsmål uten at man skal begrense dem bort fra yrkeslivet, sier Östman.

Moralsk integritet

Forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Morten Magelssen, deltok også i frokostdebatten på Kulturhuset i Oslo.

Magelssen er enig med Nordby Lunde i at debatten om samvittighetsfrihet ville vært hardere dersom abortloven hadde vært mer liberal.

– En mulig grunn til at abortstriden er blitt så krass i USA, er at de har en veldig liberal abortpraksis, sier forskeren.

For knyttet til abort

Magelssen tror flere ville vært positive til reservasjonsrett dersom det ikke var abort som satte samvittighetsfrihet på dagsorden.

– Det har vært en ulykke for samvittighetsfriheten at det var abort som ble prøvesteinen i Norge. Da ble det slik at synet på abort også formet synet på samvittighetsfrihet. Dersom det hadde vært aktiv dødshjelp som var den første saken som satte reservasjonsrett på dagsordenen, hadde det nok vært mye større sympati for reservasjonsrett, mener han.

Nordby Lunde tror også at flere ville vært enig i det prinsipielle i samvittighetsfrihet dersom det ikke var knyttet så sterkt til abortsaken.

– Jeg synes ikke den debatten er så svart-hvitt som veldig mange vil ha den til. Vi har funnet gode løsninger på det her i Norge, som da vi fjernet henvisningsplikten til fastlegene. Man har prøvd å ivareta dette på en god måte.

Forsker Morten Magelssen satt i Samvittighetsutvalget i 2016 og innledet debatten med en presentasjon av rapporten (NOU 2016:13).

– I tillegg til en egenverdi har samvittighetsfrihet en instrumentell verdi. Samfunnet trenger borgere med moralsk integritet, og det er også bra for profesjonen, sier Magelssen.

Forskeren mener generelt at det skal være opp til den enkelte arbeidsgiver å imøtekomme reservasjonsønsker i arbeidslivet.

– Unntaket er når det handler om liv og død. Her mener jeg det er riktig med en lovfesting, sier Magelssen. KPK

redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ingunn@kpk.no