Innlegg

AWANA: - Vi særlig se på hvordan man kan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‒ Disippelgjøring er avgjørende

/0 Kommentarer/i , /av

På Awana DNA-konferansen i helgen vil temaet være hvordan man får hele menigheten med i arbeidet med å disippelgjøre barn og unge.

Årets Awana DNA-konferanse arrangeres 21. og 22. januar 2022 og holdes digitalt som følge av smittervernregler på det tidspunktet beslutningen måtte tas.

‒ Vi vil fokusere på familie og trosopplæring i hjemmet, og da vil vi særlig se på hvordan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig for menigheten, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet.

To spor
Fredag 21. januar er det program for medlemmer, mens lørdag 22. januar er det åpent for alle. Som på tidligere konferanser vil også denne Awana DNA-konferansen følge to spor etter lunsj. Det er ett for de som er ikke er kjent med Awana og der det blir innføring i opplegg, materiell og hvordan lykkes med å starte opp, og ett for de som er medlemmer. Der blir det seminarer med aktuelle temaer om samspill hjem og menighet.  

Øystein Gjerme fra Salt Bergen Pinsebevegelsen vil snakke om «Hva betyr det å bli disippelgjort? Og hvorfor er det viktig å disippelgjøre barn og familier?», Linda Andernach Johannesen fra Misjonskirken vil snakke om «Å vokse seg ung», og Øivind Augland fra Frikirken vil snakke om «Å bygge menighet for alle generasjoner».

Fellesprogram
Lørdagen innledes med fellesprogram. Her vil blant andre barne- og familie-evangelist Viggo Klausen ha et innlegg om «Far og åndelig far», og det blir paneldebatt. Temaet for paneldebatten er «Hvordan kan vi hindre at barn og unge forsvinner ut av menigheten? Hvordan kan disippelgjøring av barn og unge føre til vekst i menigheten?». Debattpanelet består av tidligere nevnte Øystein Gjerme, Linda Andernach Johannesen, Øivind Augland og Otterøen.

Forventninger
‒ Hva slags forventninger har du til konferansen?

‒ På grunn av korona har vi de siste to årene blitt frarøvet det relasjonelle. I høst har vi i Awana besøkt flere menigheter, og det vi ser, er at folk savner fellesskap. Vi ønsker å heie på hverandre og sette mot i hverandre. Det er viktig at vi kan løfte blikket sammen og se det store oppdraget. Vi er privilegerte som får være med, sier Anne Lene Otterøen.

Sambåndet vil delta på konferansen og bringe reportasjer i kommende utgaver av bladet.

REISTE: I 2017 fortalte Runar Landro historien om "to trøtte pastorer" som googlet seg til USA. FOTO: VILHELM VIKSØY

En Awana-reise i fire trinn

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundets historie med Awana begynner høsten 2009. Eller kanskje ikke. På dagen for den fjerde Awana DNA-konferansen kan du lese hvordan det hele startet.

SANDNES: – En historie kan fortelles på mange måter, poengterte Runar Landro, pastor i ImF-forsamlingen Fredheim Arena og forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet (ImF), da han på hjemmebane 18. februar 2017 fikk ordet til innledning av den første Awana DNA-konferansen. 

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10)

– Vi tror at Gud har vært ute før oss og lagt noe ferdig for oss, sa Landro.

Trøtte pastorer.

Vi skriver våren 2009. «To trøtte pastorer», for å sitere den ene av dem ordrett, ringer til hverandre. Har de mulighet til å ta en uke fri til høsten? De finner en uke i kalenderen. Men hva skal de bruke den til? Til å google, som for de uinnvidde betyr å lete på internett ved hjelp av søkemotoren Google.

Gult løv truer med å fylle slukene når Runar Landro og hans venn og daværende yrkesbror i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad, gir seg internett i vold. De velger USA som utgangspunkt og snubler over en konferanse som skal holdes i Frisco, en forstad til Dallas i delstaten Texas.

– Det hadde vi bare lest om i cowboybøker før, vedgikk Landro – til allmenn munterhet blant de over 300 tilhørerne i Fredheim Arena.

Kanskje var det figuren Morgan Kane pastoren hadde i tanken, en irskættet høyreist, men lettbygd, revolvermann som etter hvert ble medlem av politistyrken Texas Rangers.

Troen i hjemmet.

Uansett; amerikabilletter blir bestilt, og blant 2000 amerikanere på den første D6-konferansen befinner det seg to nordmenn.

– De lurte jo på om vi hadde tatt feil vei i en sving, men vi sa som sant var – at vi hadde googlet og trengte litt påfyll og inspirasjon, skildret Landro.

«Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 5. Mos 6 – Deuteronomy 6 på engelsk og derav navnet D6 – og det de lærer på konferansen, setter dype spor i de norske pastorene.

– Det var søkelyset på at troen har sitt beste sted i hjemmet, at det er der trosopplæringen har sitt utgangs- og tyngdepunkt, oppsummerte Landro.

Smertefulle tall.

Så slår han om – for historien om ImF og Awana kunne jo fortelles på flere måter. Vi er tilbake til slutten av 80-tallet, og det dukker opp tall som skaper uro. Bare fem prosent av de barna som går i et kristent barne- og ungdomsarbeid og som ikke har kristne foreldre, blir bevart som kristne gjennom livet. Rundt 50 prosent av de barna som kommer fra kristne familier og går gjennom kristent barne- og ungdomsarbeid, blir bevart som kristne gjennom livet.

– Det var tall som smertet og utfordret, sa Landro og fortsatte:

– Tallene i dag er ikke bedre. Det siste jeg har sett, er at om lag 30 prosent av de barna som kommer fra kristne familier, blir bevart i troen som voksne. Da har vi et problem, da er det et eller annet som vil skje.

Dramatisk nedgang.

Landro lar tallenes tale fortsette. På 90-tallet deltok han på en konferanse i England hvor statistikeren Peter Brierley la fram tall for oppmøte på søndager i den anglikanske kirke. I 1979 var det 1,4 millioner barn mellom null og 15 år som hver søndag møtte opp i kirkene i England. I 1998 var tallet redusert til 720.000.

– Prognosen Brierley la fram den gangen for 2016, var 225.000 barn. Sammenlignbare tall du i dag vil finne for 2016, sier 150.000. Hva gjør det med deg når du tenker at hvert tall representerer et barn som et eller annet sted forsvant? Befolkningen har økt, men de som kommer til kirken, blir færre konstaterte Landro.

Fredheim-pastoren kunne også vise til statistikk fra Norge. I 1980 hadde Norsk luthersk misjonssamband (NLM) 1700 barne- og ungdomslag. I 2013 var tallet redusert til 663. I 1987 samlet NMS Ung 14.500 barn, i 2013 litt over 4000.

– Tilbakegangen i flere kirkesamfunn er på mellom 50 og 80 prosent når det gjelder barn og unge som kommer til kirke og bedehus. Det kan ikke fortsette, slik kan det ikke være, la Runar Landro inn over konferansedeltakerne i Fredheim Arena.

Lev livet.

Det lite oppløftende tallmaterialet førte til at Indremisjonsforbundet tok initiativ til Lev livet-konferansen i Fredheim Arena høsten 2013. Normisjon, Ungdom i oppdrag og Kristent nettverk sto også som innbydere.

– Her handlet det om mors og fars tro. For alt det vi vet, tilsier at de viktigste påvirkningsagentene for barn og unges tro, er mor og far. Det viktigste med trosformidling er nære, trygge og gode relasjoner. Samtidig er dette noe av det som er vanskelig, for når fars og mors tro ikke er troverdig, forsvinner barna. Vi sang det på bedehusene i gamle dager; «samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord», sitere Landro fra sangen «Kvardagskristen», skrevet av indremisjonsforkynner Mathias Orheim.

Over til Chicago.

JUNAITEN: Matt Markins deltok på Awana DNA-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

D6-konferansen i 2009 skulle ikke bli den eneste med norske representanter, og det ledet til en tredje – og mer personlig – vri på reisen med Awana gjennom den daværende lederen for D6, Matt Markins.

– Vi fikk et hjerteforhold til han, en personlig relasjon. Så skiftet han arbeidssted og begynte å arbeide for Awana, fortalte Landro.

Kanskje vil noen si at det var der historien begynte. For både ImF og Fredheim Arena har de siste årene sendt flere grupper over til Chicago, Illinois for å besøke Awanas hovedkontor.

– Grunnleggeren av Awana, norskættede Art Rorheim, er fremdeles oppegående, og en time ved hans føtter, det var sterkt, kan jeg fortelle dere. Det vi møtte er, var helt. Samarbeid mellom hjem og kirke, bibel og relasjon knyttet sammen, rapporterte Landro.

For denne tid.

Runar Landros fjerde måte å fortelle historien om ImF og Awana på, er også knyttet til en person. Den historien handler om lederskap, modig lederskap – illustrert ved å ta steget ut på glassgulvet i Willis Tower, 442 meter og 103 etasjer over 233 South Wacker Drive i Al Capones Chicago. Noen må bokstavelig talt våge å gå foran, påpekte Landro, våge prisen med å endre. Det er en annen – og egen – historie.

«For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne, at du har fått dronningverdigheten?» (Est 4,14)

Runar Landros reiseskildring er tilbake der den startet, med Bibelen.

– Gud har mange veier. Men Gud kaller til bestemte tider på bestemte steder på mennesker til å føre hans verk videre, og vi tror at for oss har vi fått noe for denne tid. Det finnes andre planer, det er andre muligheter, men for oss har dette blitt noe Gud har lagt til rette.

 

FREDEHIM ARENA: Leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge på DNA-konferansen 2019. Den 1. februar 2020 blir det ny DNA-konferanse. Foto: Brit Rønningen

Awana vil forsterke visjonen

/0 Kommentarer/i , /av

Leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, inviterer til ny Awana-konferanse der visjonen vil ligge enda sterkere som basis for undervisningen enn tidligere.

‒ Jeg gleder meg og har forventinger til konferansen og til det å komme sammen, sette mot i hverandre og lære av hverandre, sier leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til sambåndet.no.

Hun kan melde om 250 påmeldte til Awanas DNA-konferanse i Fredheim Arena den 1. februar. Påmeldingsfristen er mandag 27. januar.

To spor
Det blir to spor på konferansen. De som er på Awanas DNA-konferanse for første gang, kan følge Awana i praksis. Det andre sporet er for de som har vært på Awana-konferanse tidligere. De kan velge mellom fire seminarer; «Trek og Journey» ved Ester F. Aarsland, Tore Nesvåg og Geir Børresen, «Er det vi tror på, egentlig sant?» ved Chris Duwe, «Input – hvordan bruke dette i hjemmet? Den gode samtalen.» ved Håvard Haugland og Ingrid H. Halvorsen og «Hvordan kan barne- og ungdomsarbeidet bli en prioritert og integrert del av menighetens arbeid?» ved Runar Landro.

Forventninger
‒ Hvilke forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg har forventing om at folk vil reise hjem igjen oppmuntret, og at de er blitt utrustet og inspirert.

‒ Er det noe nytt med årets konferanse?

‒ Gjennom undervisningen prøver vi å fokusere sterkere på visjonen til Awana: at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet. Det som er litt spesielt i år, er at vi får besøk fra Nederland, Albania og Danmark, og det er spennende. Både Nederland og Albania er kommet i startgropen med å ta i bruk Awana, og Albania er kommet lengst, sier Anne Lene Otterøen. 

Anne Lene Otterøen på DNA-konferansen. Hun registrer at Awana Norge når ut til nye.

Mange nye på tredje Awana-konferanse

/0 Kommentarer/i , /av

Awanas tredje DNA-konferansen hadde hele 359 deltakere, og det betyr at det blir flere konferanser.

SANDNES: ‒ Det gjør noe med engasjementet, og det gir håp for fremtiden at det er så mange som er opptatt av å nå barn og unge med evangeliet, sier leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

I helgen arrangerte ImF-Ung og Awana Norge den tredje Awana DNA-konferansen på Fredheim Arena i Sandnes, en konferanse både for de som er begynt å bruke trosopplæringsopplegget Awana, og for de som vurderer å ta det i bruk.

Når nye
Konferansen hadde 359 deltakere og ifølge Otterøen var 2/3 av disse med for første gang. Tallene viser at det på standen på konferansen ble solgt Awana-materiell for 78 479 kroner. Av materiell ble det solgt 110 «Velkommen til eplegården, introhefte Cubbies», 114 «Flytid, introhefte Sparks», 128 «T&T Startskuddet», introhefte og 5 «Journey Disipler introhefte».

‒ Så vi når ut til nye, konstaterer hun og legger til: – Det er vi veldig takknemlig for.

Programmet inneholdt blant annet panelsamtale, seminarer og mulighet til å oppleve Awana i praksis. Sambåndet kommer tilbake til noe av dette.

Ledertrening
‒ Hva tenker du etter konferansen?

‒ Vi sitter igjen med et inntrykk av at vi har gitt et bredere bilde av hva vi vil Awana skal være. Det er en styrke å kunne tilby menigheter og familier et slikt opplegg. Vi har fått større nettverk.

‒ Hva skjer videre fremover?

‒ Det blir flere konferanser. Vi fortsetter. Og i høst vil vi ha 4-5 regionale samlinger med ledertrening. Vi har hatt ledertrening lokalt, men dette blir første gang vi har regionale samlinger, sier Otterøen.

Journey
Awana er nylig kommet ut med materiellet Journey, som er for unge på videregående skole. Det er allerede tatt i bruk.

‒ Vi har fått gode tilbakemeldinger. Ungdommene sier at de lærer masse, at de tar de med i eget kristenliv, og at det er relevant for hverdagen, forteller Anne Lene Otterøen.

Steve Cohoon forteller om Murai fra Papua Ny-Guinea. Alle foto: Vilhelm Viksøy

Jorden rundt med Awana

/0 Kommentarer/i , /av

TILBAKEBLIKK - DNA-KONFERANSEN «Ta oss til ethvert sted der det er barn». Slik lyder Awanas bønn til Gud. Og de blir bønnhørt.

SANDNES: – Vi velger ikke hvor barna er. De er der de er, og Gud vil at vi skal nå dem med evangeliet. Vi er opprømt over at Gud bruker Awana over hele verden. Vi er opprømt over hva Han gjør.

Det er 3. februar 2018, og Steve Cohoon står på talerstolen under den andre DNA-konferansen i Fredheim Arena om trosopplæringsopplegget fra amerikanske Awana.  Han er visepresident for internasjonale feltoperasjoner i Awana. Det neste kvarteret skal komme til å ta tilhørerne med på en verdensomspennende reise.

Flere barn
– Jeg vil snakke til dere om hva Gud gjør over hele verden gjennom dette underfulle arbeidet kalt Awana. Jeg er takknemlig til Gud for at han lar meg være en del av det.

Cohoon forteller at Awanas grunnlegger, norskættede – og nå avdøde – Art Rorheim, på sine eldre dager en gang ble spurt om hva han ville ha holdt fram om han kunne få sagt én ting til: «Flere barn», lød svaret. Flere barn til Jesu kongerike.

– Vår visjon i Awana er å utruste kristne ledere over hele verden til å lære barn og unge å kjenne, elske og tjene Jesus. Siden 2007 har vi fått lansert Awana i flere enn 65 utviklingsland, forteller Cohoon.

Strategi
Strategien for å oppnå dette har vært lederbasert. Awana har brukt tid og krefter på å lære lokale kristenledere hvordan de kan undervise barn i bibelhistorier og å lære bibelvers utenat, og hvordan man kan ha det gøy sammen og oppnå gode relasjoner til barna. Aller først på agendaen står likevel det å samle en gruppe med pastorer og utlegge Awanas visjon for dem og snakke om hva Bibelen sier om barn.

– Barna er ikke morgendagens kirke, de er dagens. Vi må investere vår tid, energi og ressurser inn i det å nå barn i dag, fordi de kommer til å bli morgendagens ledere. Vi må nå dem i dag, sier Cohoon inntrengende.

Mottakelige
Aldersspennet 4 til 14 år er ifølge Awana den perioden der barn er mest mottakelig for å ta imot evangeliet.

– Vi ønsker altså å nå dem når muligheten er størst, sier Cohoon.

I utviklingslandene der organisasjonen har arbeid, leder den erkjennelsen til en undervisningsøkt på tre til fem dager der lederne får lære hvordan de skal gjennomføre Awana-opplegget. Så er det oppfølgingsmøter for å avdekke det som måtte oppleves vanskelig.

Fire millioner
– Siden vi lanserte denne lederbaserte modellen i 2007, har Gud gjort det mulig for oss å nå flere enn 3,5 millioner barn over hele verden med evangeliet. I fjor fikk vi oppleve at nye 400.000 barn ble nådd for Jesus, noe som brakte oss over fire millioner til sammen, sier Steve Cohoon, som likevel skynder seg å understreke:

– Det handler om ett barn av gangen. Hvert eneste barn har betydning for Gud. Vi arbeider i svært mange kirker over hele verden og trener deres ledere, men det er mange igjen å nå.

El Salvador, Mongolia og Norge er land der Awana nylig har startet arbeid.

Cohoon er begeistret over hva Gud gjør i Norge.

Norge
– Vi er veldig begeistret over hva Gud gjør i Norge. Når vi snakker med lederskapet her og hører om deres innlevelse og den visjonen Gud har gitt dem – og når vi ser den måten de har tatt eierskap til Awana på – blir vi opprømt. Gud gjør store ting i dette landet, og vi ser med spenning på framtiden og hva Gud vil gjøre i hver enkelt av dere som tar del i dette, sier Cohoon.

Visepresidenten for Awanas internasjonale arbeid ser utover de om lag 300 konferansedeltakerne:

– Dere er alle spesielle for Gud, dere er alle kalt av Ham, og dere har alle en hensikt for Ham. Denne konferansen er en viktig dag, og jeg tror alle vil se tilbake på den som begynnelsen på noe stort som Gud gjør. Dersom Gud er i det, vil det utvilsomt bli større enn vi så for oss.

India
Cohoon starter på reisen. Han forteller om fire gutter fra India som opplevde seg uønsket og hadde startet sin egen lille gjeng. Foreldrene deres hadde ikke råd til å sende dem på skolen, så de endte på gaten, hvor de plukket opp dårlig språk og lærte seg kunsten å stjele.

– En Awana-leder så dem mens han var på vei til en lokal kirke og Awana-opplegget der. Nå sier guttene at avgjørelsen de tok om å bli med til denne kirken, var den beste de noen gang har tatt, forteller Cohoon.

Afrika
Liberia i Afrika er neste stopp. Salomon er 14 år gammel. Han har tre brødre og en søster. Moren forlot familien etter at søsteren ble født. Salomon var eldst, og han hjalp faren med å forsørge familien. Men det gikk ikke lenge før Salomon kom i dårlig selskap. Han begynte å stjele fra det han solgte, og han brukte pengene til å gamble for.

– Det gikk ikke lenge før han hadde tapt alle pengene, og i frykt for å bli straffet holdt han seg borte fra hjemmet i to år, forteller Cohoon.

I disse to årene oppholdt Salomon seg på gata. En dag han vandret formålsløst rundt i byen der han holdt til, møtte han barn som lekte utendørs i en Awana-sirkel. En av lederne så ham og spurte om han hadde lyst til å være med. Salomon takket ja, og etter at leketiden var over, gikk de alle inn til smågrupper. Lederen delte fra Jakob 4,8: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» Awana-lederen la til: «Ulydighet har ført noen av dere bort fra hjemmet og foreldrene deres. Men dersom dere holder dere nær til Gud i dag, kan Gud hjelpe dere med å vende hjem igjen.»

– Salomon ba en av Awana-lederne om hjelp til å holde seg nær til Gud, og den dagen fattet gutten lit til Kristus som sin herre og frelser. Salomon vendte hjem igjen og startet med skolearbeid. Han er nå til stor hjelp for faren med å forsørge familien, forteller Cohoon.

Oseania
Den siste historien handler om Murai, som bor i Papua Ny-Guinea. Han er 11 år gammel og den yngste av 18 barn. Murais far har fire koner. Murai, moren og søstrene går i kirken, og de deltar på Awana.

– Murai er glad i Awana, glad i å lære om Jesus og å lære bibelvers utenat. Han vokser i troen. I løpet av fjoråret inviterte Murai 30 andre barn til å være med ham på Awana, så han er en evangelist også, sier Cohoon.

Murais far er landsbyhøvding. Han er også dommer, så folk respekterer ham virkelig. Det er fordi han er landsbyhøvding at han har fire koner. Han har også to magikere som livvakter og som følger ham hvor han enn går. Murai er den yngste i denne familien, og det er grunnen til at hans far er særlig glad i ham.

Omvendt
En dag kom det et evangelisk korstog til landsbyen. Murai så plakaten og tryglet faren om å ta ham med seg dit. Faren gikk med på det for å tilfredsstille gutten.

Mens de er på møtet, lytter faren til budskapet fra Bibelen. Murai ber hele tiden: «Gud, vær så snill å dømme min far ved ditt ord mens han lytter. La din Hellige ånd vise ham alle dine hemmeligheter ved å kjenne hvem Jesus er. Takk, Gud! Amen.»

Da de kom hjem fra møtet, fikk faren en søvnløs natt på grunn av denne bønnen. Søndagen samme uke holdt faren Murai i hånden og gikk til gudstjenesten. Hele landsbyen fikk høre at høvdingen deres ble omvendt og ba Kristus om å bli hans personlig frelser. Landsbyboerne tror nå at alle i denne landsbyen en dag vil ta imot Jesus.

– Gud bruker barn på så mange måter. Han bruker troende til å lede barn til Kristus hele tiden, og han er opprømt over muligheten til å bruke deg, sier Cohoon, før han fortsetter reisen.

Bordeller
Konferansedeltakerne får være med til slummen i Bangladesh, der Awana driver menighetsarbeid blant barn av prostituerte. Også i slummen i Kenya har en rekke Awana-klubber vokst fram, og det drives menighetsarbeid for barn som lever i dyp fattigdom.

– Disse barna har ikke noe rent materielt, men dersom de får lære Kristus å kjenne, har de alt – alt de trenger for å leve evig med sin himmelske far, understreker Stev Cohoon.

Tilbake i India er det Awana-klubb blant bordellene i Mumbai som driver arbeid for barna av de prostituerte der.

Åpner dører
– Vi har bedt Gud om dette: «Ta oss ethvert sted der det er barn.» Vi velger ikke hvor disse barna er. De er der de er, og Gud vil at vi skal nå dem med evangeliet. Vi er opprømt over at Gud bruker Awana over hele verden. Vi er opprømt over hva Han gjør, sier visepresidenten i Awana, som ikke er ferdig:

– I midtre del av Afrika finnes det over 300 Awana-klubber. Det er forbløffende hvordan Gud bruker vår leder der til å spre evangeliet gjennom Awana-opplegget i land der vi aldri hadde drømt om å ha et arbeid. Gud åpner den ene døren etter den andre. I Irak, i Syria, i Marokko og i Mauritania åpner Gud dører i det stille. Vi ber om deres bønner i en situasjon der Gud begynner å bruke dette menighetsarbeidet i hvert verdenshjørne, sier Steve Cohoon.

Europa
Hva Europa angår, får deltakerne vite at Awana-ansatte i lengre tid har bedt om at Gud må åpne en sterk mulighet til å se evangeliet spre seg i denne delen av verden gjennom Awana.

– Gjennom arbeidet til Matt Markins (president for Awana, red.anm.) og gjennom Runar (Landro, red.anm.), Erik (Furnes, red.anm.) Anne Lene (Otterøen, red.anm.) og andre ser vi hva Gud gjør gjennom Awana i Europa. Vi er overveldet og takknemlig til Gud for velsignelsen ved å ha Awana i Norge. Og vi tror at dette bare er begynnelsen på å kunne nå mange med evangeliet om Kristus i denne delen av verden, sier Cohoon.

Endre verden
Awanas visepresident for internasjonale feltoperasjoner går inn for landing på Fredheim.

– Awana handler om å nå barn og utruste ledere, og vi ønsker å endre verden for Jesus Kristus. Vi ønsker at Gud skal bruke mennesker, vanlige mennesker akkurat som dere, til å nå barna som så desperat trenger å få høre evangeliet om Jesus Kristus. Disse barna trenger å få vite at det er noen som elsker dem, og du kan være den som forteller dem det. Du kan være den spesielle personen til en gutt eller en jente et eller annet sted der Gud har plassert deg. Vi er takknemlig for dere, for hva dere gjør, og vi er takknemlig for å være en partner for dere. Takk for at dere har tatt eierskap til dette arbeidet, konkluderer Steve Cohoon.

VISJON: - Hold fortsatt visjonen høyt, er rådet fra Matt Markins til Awana Norge. FOTO: VILHELM VIKSØY

– Stiller de vanskelige spørsmålene

/0 Kommentarer/i , /av

Awanas toppleder er imponert over måten ImF har tatt trosopplæringsopplegget til Norge på, og han har et klart råd for veien videre.

SANDNES: Sambåndet møtte Matt Markins på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes 3. februar. Vi spurte presidenten og den administrerende direktøren hvilket inntrykk han har av Indremisjonsforbundet (ImF) som partner i Norge for Awana.  

Spørsmål

– Mitt inntrykk er at lederskapet i ImF stiller virkelig vanskelige spørsmål og virkelig gode spørsmål, og at det har ført til at Erik (Furnes, generalsekretær i ImF, red.anm.) har tatt kontakt med de beste folkene for å få et samarbeid på et slikt nivå i stand, sier Markins og fortsetter:

– Jeg ser på ImF som en tilrettelegger av de beste og vanskeligste samtalene for å takle noen av de største utfordringene dere står foran i dag. Og i sentrum for det er evangeliet og disippelgjøring av barn og familier.

– Har du noen følelse av hvilke spørsmål det er ImF står ovenfor?

– Ett av dem vet jeg er av en praktisk natur: Hvordan får man foreldre til å ta et skritt nærmere barna sine? I en travel og hektisk kultur med en overfylt timeplan, hvordan hjelper vi foreldre til å ha visjonen som gjør at de ser at det å engasjere meg med barnet mitt og dets åndelige utvikling, er en prioritert oppgave? I de årene jeg har vært på denne reisen sammen med Erik og Runar (Landro, pastor på Fredheim, red.anm.) og Anne Lene (Otterøen, daglig leder for Awana Norge, red.anm.), er det et spørsmål jeg ser de har stilt seg gang på gang.

Bevisst

– Hva er ditt inntrykk av måten ImF har tatt imot Awana på, forberedt opplegget og lansert det i Norge?

– Grundig, bevisst, samarbeidsorientert og partner-drevet. Jeg har kjent Runar og Gunnar (Ferstad, rektor på Bildøy bibelskole, red.anm.) siden 2009. Vi begynte å snakke om Awana i 2013 og så å møtes om Awana i 2015. Derfra har det vært sammenhengende forberedelse, læring og trening.

Markins er klar på hva han oppfatter som ImFs motivasjon.

– Det tror jeg er å være bevisst på at Awana kunne være til hjelp med å møte de bekymringer som ImF og deres nettverk av forsamlinger er opptatt av. Når det gjelder samarbeidsbiten, har vi vært i stand til å samarbeide både person til person og med Awana-organisasjonen her i Norge. Det å se på hvordan de samarbeider med hverandre, er faktisk helt nydelig. Det gjør at jeg har lyst til å være tettere på kirken her i Norge for å være en enda bedre venn.

Kritikk

I avisen Vårt Land 30. oktober i fjor kom flere fagpersoner med kritiske merknader til Awanas trosopplæringsopplegg. Menighetsfakultetet (MF) mente enkelte av lærebøkene ga uttrykk for et ubalansert menneskesyn. IKO – kirkelig pedagogisk senter advarte mot det konservative bibelsynet, Søndagsskolen Norge mente materiellet ga for lite rom for undring, og misjonseide NLA Høgskolen var ikke fornøyd med trosforsvarsbiten. Awana Norge var enig i noe av kritikken fra MF og skriver om innholdet i en av lærebøkene.      

– Jeg vil understreke at jeg av språklige årsaker ikke har lest artiklene. Ut fra den begrensede innsikten jeg har, vil jeg utfordre kritikerne til å komme og ta en kopp kaffe med Erik Furnes, ha dialog og samtaler og se opplegget i funksjon, kommenterer Matt Markins og fortsetter:

– Awana er helt på linje med måten Jesus møtte mennesker på. Vi ser han engasjere seg med religiøse ledere, med syndere og med disiplene. Han snakket med mange folk på en gang, han disippelgjorde de 12, og han var mentor for de tre. Også Awana er svært relasjonell.

Visjon og trening

– Hva mener du vil være det viktigste for ImF og de som jobber med Awana, å legge vekt på i fortsettelsen?

– To ting: Hold budskapet og visjonen fremst, slik at når kirker hører om Awana, forstår de hvorfor dette er viktig. Trening og utrusting vil hjelpe ImF med å være bærekraftig. Jo mer Anne Lene kan utvikle nettverk av mennesker som blir trenet, desto flere ledere vil det bli. Om ImF legger vekt på dette i den nærmeste perioden, vil de klare å fortsatt være sunne og vokse samtidig, mener Matt Markins.