BRYNE: På to identiske samlinger på bedehuset Saron tirsdag kveld 1. desember gjorde Thomas Rake rede for sin beslutning. Kort tid i forveien samme dag oppdaterte også Rake sin Facebook-profil med denne nyheten.

Medlemmene av huskirkene – smågruppene i Bedehuskirken – var da allerede informert via e-post, og onsdag i forrige uke la også Bedehuskirken ut et innlegg på sin hjemmeside. Det vil også bli referert til i neste nyhetsbrev.

Thomas Rake, som har vært ansatt siden 1998, vedgikk at han både hadde gledet og gruet seg til de to samlingene.

– Jeg har lagt mye av meg selv ned i Bedehuskirken. Jeg er takknemlig til mange, og det er kjipt å fortelle at jeg vil slutte, innledet han.

Rake avklarte at han «ikke holder på å miste troen, ikke er utbrent, og at det ikke er noen konflikt eller varslingssak». 

– Jeg gleder meg over at jeg skal dele noe som jeg har lyst til å se om er mulig, sa Rake.

Ukomfortabel og befriende

Den mangeårige pastoren fortalte om en langvarig og voksende uro og en følelse av utilfredshet. – Det er tid for å stoppe opp og se hva Gud vil med livet mitt, sa han.

På samme tid opplever han beslutningen som både ukomfortabel og befriende. Ukomfortabelt fordi han mister en trygghet som det fast inntekt gir. Overfor samabåndet.no før den andre samlingen bekreftet han at han per i dag ikke har noen ny jobb å gå til fra høsten av.

– Befriende fordi jeg nesten har følt det slik at jeg ikke er meg selv. Det handler om mange sammensatte biter, og ting kan bli misforstått fordi det er noe her inne i meg, understreket han.

Med alle bitene billedlig talt på bordet foran seg hadde en erkjennelse kommet hos ham om at det å forsøke å endre på ting ikke var noen løsning. 

– Jeg har ikke sett skriften på veggen, men jeg har en klar opplevelse av at Gud leder, og at han leder inn i noe nytt. Tiden er kommet, sa Rake.

Med smil om munnen innrømmet han at han på et tidspunkt kanskje hadde sett for seg å være i Bedehuskirken til han ble pensjonist, og at han mange ganger har forsikret at «jeg blir her». 

– Men det har ligget under hos meg at det gjelder til Gud leder til noe annet, sa Rake.

Rake la fram beslutningen som som en historie sett fra tre perspektiver. – Det har ikke oppstått i et vakuum. Noe av det går 15 år tilbake, forklarte pastoren.

Lavere tempo

Det første perspektivet handler om at trebarnsfaren ønsker seg et lavere tempo. I løpet av koronavåren 2020 hadde han flere opplevelser av kairos – et gresk ord som betyr «det rette tidspunkt» og som handler om å gripe øyeblikket. 

– Den største av disse opplevelsene handlet om tempo. Samtidig som det var hektisk, blant annet med to av tre barn på hjemmeskole, gikk tempoet ned. Jeg merket at jeg var mer til stede i mitt eget liv. Færre ting i hodet gjorde at tempoet opplevdes annerledes, sa Rake.

Som pastor opplever han det er vanskelig å oppnå det å ha færre ting i hodet. 

– Jeg er alltid påskrudd. Jeg prøver å ikke jobbe alltid, men jeg klarer ikke å få færre ting i hodet.

Eksempelvis er halvparten av helgene gjennom året lagt opp etter jobb. At dette kompenseres med fritid oppleves ikke tilstrekkelig til å oppnå et lavere tempo helhetlig sett.

– Jeg har en voksende lengsel etter et langsommere liv. Jeg ønsker å føle og kjenne at jeg er mer til stede i eget liv. Selv om jeg på mange måter liker oppmerksomhet, kjenner jeg nå på et ønske om anonymitet, om å slippe oppmerksomhet. Jeg tror det er uttrykk for et dypere behov som jeg må ta på alvor.

Langsom spiritualitet

Det ledet Rakes fortelling naturlig over i det andre perspektivet, som handler om et ønske om en «langsom spiritualitet» eller åndelighet. 

– De siste to årene har jeg opplevd en fornyelse i mitt liv med Gud, sa Rake.

Pastoren trakk fram at han har fulgt en kronologisk bibelleseplan for daglig bibellesning som blant andre Sambåndet Forlag og nå også Lunde Forlag har utgitt. Også engelskspråklige The Bible Project har en slik plan. I år, fortalte pastoren humoristisk, har han aldri ligget mer enn to dager etter, mens han i 2019 på det meste var 17 dager på etterskudd og måtte ta skippertak i sommerferien.  

– Jeg er overveldet over dybden i denne boken – Bibelen. Fortellingen om Gud er både grandios – stor – og nær samtidig. Fortellingen er uimotståelig, og den handler om meg.

Denne Guds fortelling opplever Rake som langsom, ikke minst når man tenker på Guds historie med jødefolket. 

– Livet med Gud er ment å være langsomt, og jeg kjenner på lyst til å utvikle en langsom spiritualitet.

Dette synes han er vanskelig å få til pastorrrollen, der han sammen med resten av pastorteamet har vært opptatt å finne ut hva Gud tenker om Bedehuskirken akkurat nå. 

– Når Gud gjør noe i mitt liv, ender det ofte i et produkt, som i en tale eller et virke- eller hjelpemiddel. Dette er usunt for min relasjon til Gud, «produksjonslinjen» står i veien. Jeg har lyst til å kjenne Gud. Det er noe som har skjedd her, sa Rake.

Ut av kristendommen

Pastoren la til et tredje perspektiv. Det formulerte han som å «følge Jesus ut av kristendommen og se om jeg finner ecclesia (kirken)  der». Han forklarte at de to første henger tett sammen, og at han selv legger mest vekt på lengselen etter en langsom spiritualitet, men at også dette tredje – mer praktiske – perspektivet er del av den samme historien om hvorfor han slutter som pastor.

– Det er forskjell på kristendom og kristen tro, påpekte Rake. 

Som kristne, fortsatte Rake, har vi laget oss noen rammer for hvordan vi forstår den virkeligheten vi erfarer. Kristendomsrammeverket eller paradigmet er det vanskelig å gjøre noe med eller å komme seg ut av, akkurat som man ikke kan gjøre noe med tyngdekraften. 

– Jeg begynner likevel å lure på om det er mulig å følge Jesus ut av dette kristendomsparadigmet. Og dersom jeg skal prøve på det, må jeg flytte meg fysisk. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg har veldig lyst til å prøve, sa Rake.

Følge Jesus

Noe av bakgrunnen for dette tredje perspektivet er at pastoren i det siste har tilbrakt mer tid enn før med venner som kanskje har et litt annet forhold til kristendommen enn de som går i organisert menighetsliv som for eksempel Bedehuskirken. 

– Andelen mennesker i verden som følger Jesus, blir mindre og mindre. Det er ikke noe enkelt svar på dette, men dersom vi bare fortsetter innenfor kristendomsparadigmet, blir vi vare enda mer fremmedgjort overfor dem som er enda lengre borte fra kristendommen enn vi er, sa Rake og fortsatte:

– Jeg er fullstendig klar over at ordet om korset er et anstøt. Samtidig kan jeg ikke fatte og begripe at fortellingen om Gud i Bibelen ikke skulle være attraktiv for folk flest – et sted å finne frihet og mening.

Kanskje er det da slik, reflekterte Rake, at det våre naboer har lagt merke til, er det som vi kaller kristendommen.

– Jeg vil prøve å fortelle den egentlige fortellingen, sa Rake.

Trekker huskirken ut

Rent praktisk er Thomas Rake ansatt i Bedehuskirken fram til sommeren 2021. Fra neste høst er han ferdig som pastor, og han vil heller ikke fortsette å være en del av Bedehuskirken. Han er leder for en av huskirkene, og opplysningen om at den kommer til å fortsette utenfor rammen av Bedehuskirken, vakte en viss oppmerksomhet blant de frammøtte.

– Når jeg sier at jeg vil følge Jesus ut av kristendommen, er den praktiske konsekvensen av det at jeg går ut av Bedehuskirken, sa Rake i spørsmålsrunden.

Selve innlegget avsluttet han med å understreke at han har hatt det veldig godt i Bedehuskirken. Livet hans framover vet han ikke helt hvordan kommer til å bli.

– Men jeg tror det er mulig å leve det livet som jeg har beskrevet i de tre perspektivene, og jeg trenger ikke svar på alle spørsmålene helt ennå, avsluttet Thomas Rake.

I spørsmålsrunden handlet det mest om perspektiv tre, mens Rake altså understreket den langsomme spiritualiteten. 

– Jeg har lyst til å bli gammel og kjenne Gud litt skikkelig – for min egen del. Jeg fornemmer en Gud som er så annerledes, og jeg har lyst til å kjenne ham. Jeg vil gjøre de ting jeg kan, for å bli kjent med ham.

Takknemlig

Thomas Rakes medpastorer, Kjersti Landro, som også er daglig leder, og Magnar Helland, fortalte at de hadde fått være en del av den prosessen som Thomas Rake har vært gjennom. 

– Allerede før sommeren så vi at det kunne komme til å gå den veien at Thomas slutter. Vi har kjent på en gudgitt fred og opplever at Gud leder. Vårt største ønske er å følge Gud der han leder.

Landro understreket at Bedehuskirken har vært heldig som har hatt Rake som leder i mer enn to tiår. 

– Takknemlighet er først og fremst det som det er naturlig å kjenne på, sa Kjersti Landro.

Magnar Helland beskrev Thomas som en god leder som byr på seg selv og som på utrettelig vis har lyst til å finne sannhet og komme helt inn til kjernen. 

Styreleder Håkon Oma påpekte at Rake hadde gitt dem tid ved at han blir værende et halvt år til.

– Det er ikke nødvendigvis slik at vi kommer til å erstatte Thomas ved å ansette en ny pastor, sa Oma.