bibelen - Sambåndet

Tag Archive for: bibelen

OMSETJAR: Ein engasjert Kjell Arild Pollestad heldt tilhøyrarane i ande i ein time på Saron, Bryne. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Lyfter opp Kanaan-språket

26. oktober 2023/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

BAKGRUNN Kjell Arild Pollestad si bibelomsetjing inneheld 724.235 ord. Dei har han hatt som mål å omsetja i pakt med ein tradisjon som starta 200 år før Kristus.

BRYNE: Måndag 30. oktober kl. 19 blir den nye bibelomsetjinga lansert på Litteraturhuset i Oslo. Det er Forlaget Press, etablert i 1997, som gir ut denne versjonen av Bibelen, og salet er i gong. 9. november kl. 19 er det lanseringsarrangement på Saron, Bryne.

8.februar i år møtte eit tresifra antal menneske opp på Saron for å høyra Pollestad snakka om arbeidet med å omsetja Bibelen. Ifølgje forlaget er han den første som heilt aleine har omsett heile Bibelen til norsk (sjå faktaboks).

Det første forsøket på å omsetja Bibelen til norsk kom allereie på 1200-talet, men nokon fullført bibel på norrønt fekk me aldri. I hundrevis av år deretter var norske biblar fornorskingar av danske. Faktisk var det først i 1978 vi fekk ei fullstendig omsetjing av Bibelen til norsk frå grunnspråka hebraisk og gresk.

Konkordant

Heilt fram til vår tid var omsetjingane på det som blir kalla eit konkordant språk. Ein prøvde så godt ein kunne å omsetja ord for ord frå gresk og hebraisk. Derfor, peikar Pollestad på, fekk vi eit eige bibelspråk.

Dette starta allereie 200 år før Kristus, kunne Pollestad fortelja. På den tida var det mange jødar som ikkje lenger skreiv eller brukte hebraisk, som er originalspråket i Det gamle testamente (GT). Dei brukte i staden gresk, som Det nye testamente (NT) seinare blei skrive på.

– 70 jødar, ifølgje legenden, omsette heile GT til gresk, og difor heiter denne omsetjinga Septuaginta, som tyder 70, sa Pollestad.

Kanaan-språk

Desse omsetjarane vart dei første som gjorde det som seinare vart vanleg – å bruka dei hebraiske uttrykka sjølv når dei skreiv på gresk.

– Til dømes når det i juleevangeliet står «i de dager» (Luk 2,1), er det ein hebraisk måte å seia det på. På gresk ville ein normalt ha sagt «på den tid». Slik kan me nemna hundrevis av døme, sa Pollestad.

Slik vaks det fram eit særskilt bibelspråk, som også er kjent under eit anna namn. – Det er det som nokon litt foraktfullt kallar «kanaan-språk», og på 1960- og -70-talet var det om å gjera å få dette bort og få eit meir vanleg språk inn i Bibelen, sa Pollestad.

OPPMØTE: Langt fleire enn arrangørane rekna med, kom til møtet med Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

1930

Bibelselskapet si omsetjing til riksmål frå 1930 er ifølgje Pollestad eit godt døme på bibelspråk på norsk. Dette var ikkje ei omsetjing frå grunnspråka, men ein språkleg revisjon, etter rettskrivinga frå 1917, av tidlegare omsetjingar. Stilen var pietetsfull mot det som vart opplevd som tradisjonelt bibelspråk. Ein heldt på former som «I» og «eder» (dere) sjølv om dette for lenge sidan var ute av vanleg språkbruk.

– Inga tidlegare omsetjing hadde fått ei slik utbreiing, og den bidro sterkt til å styrka bibelspråket i litteraturspråket, sa Pollestad.

Hognestad

Her kan me skyta inn at denne omsetjinga kom på nynorsk i 1938, eit arbeid som vart leia av dåverande biskop i Bjørgvin, Peter Hognestad.

– Han var frå nabogarden til der som mor mi vaks opp på Hognest’. Så no er det altså to biblar som kjem frå Hognestad, konstaterte Pollestad humoristisk.

Då det på 1950-talet kom ei såkalla ungdomsomsetjing av NT, var forfattar Arnulf Øverland opprørt. For i denne omsetjinga var Kristus ikkje lenger «oppstanden», som i 1930-versjonen, men «stått opp». Ateisten og kristendomsfienden Øverland meinte dette var gudsbespotting, sa Pollestad med smil om munnen.

JÆREN- No har vi to biblar frå Hognestad, konstaterte jærbuen Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

Idiomatisk

Inspirasjonen til dette kom frå USA og amerikansk språkvitenskap. Ein skulle ikkje merka på omsetjinga at det var eit anna språk som lå under. Dei som las, skulle altså kunne tru at Bibelen var skriven på norsk i utgangspunktet. I praksis skulle ein då ikkje omsetja ord for ord, men meining for meining (idiomatisk). Til dømes vart «Alle mitt livs dager» (jf. Sal 23,6) til «hele mitt liv».

– Mykje av det særmerkte i bibelspråket vart borte. Vi fekk ein bibel med tilnærma same språk som vi les i avisa. Det gjer sjølvsagt Bibelen lettare å lesa, men teksten blir samstundes langt mindre poetisk, langt mindre opphøgd i stilen, langt mindre høgtideleg. Det gamle bibelspråket forsvann, konstaterte Pollestad.

1978

1978-omsetjinga frå Bibelselskapet bygde på desse impulsane frå USA. Språket skulle vera «levande og moderne», og hensikta var å få fram meininga i grunnteksten utan å omsetja ordrett.

– Den vart lansert som verdas beste bibelomsetjing, men var ikke betre enn at den sju år seinare kom i revidert utgåve, sa Pollestad underfundig.

Wisløff

Ein av de fremste kritikarane var professor Carl Fredrik Wisløff. Han meinte at lekfolket hadde krav på ei omsetjing som var så nær grunnspråket som mogleg i uttrykksmåten. Han brukte 1. Mos 2,24 som døme. I 1930-omsetjinga står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» I 1978 vart siste del endra til «… og de to skal være ett».

– Me kan gi Wisløff rett i at det er eit heilt anna meiningsinnhald. Han sa det slik: «En kan være ett med alle kristne, men ‘ett kjød’ kan en bare være med sin ektefelle.»

I omsetjinga frå Bibelselskapet som kom i 2011, står det «… og de to skal være én kropp». – Men dei to som er vigde, er framleis to kroppar når dei går ned. Ein kan jo sjå at dette er ei feil omsetjing, kommenterte Pollestad.

MANGE: Dette er nokre av bibelutgåvene på norsk mellom 1930 og 2011. 1978-omsetjinga (nr. to frå venstre) er den første på norsk som vart omsett direkte frå grunnspråka.

1988

Som kjent var Wisløff ein av dei som sørgde for ei ny omsetjing, Norsk Bibel i 1988, som nærast var ei språkleg modernisering av 1930-utgåva. – Frå då av hadde Den norske kyrkja og kristenfolket kvar sin bibel, for å seia det brutalt, konstaterte Pollestad.

Les meir: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

Det hebraiske verbet som er brukt i siste del av 1. Mos 2,24, tyder ifølgje Pollestad å vera limt til, hengja fast ved. I hans omsetjing står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og henge fast ved sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.»

2011

Kjell Arild Pollestad gler seg over at ein i seinare tid har gått i retning av meir ordrette omsetjingar igjen. Bibelselskapet si omsetjing frå 2011 er ifølgje Pollestad i ei slags mellomstilling. Den nyttar eit konkordant – ordrett – språk der det lar seg foreina med med vanleg norsk språkkjensle, men omset idiomatisk – meing for meining – der det ikkje lar seg gjera.

Til neste år kjem det ei ny omsetjing frå Bibelselskapet, og Pollestad meiner den vil vera enda meir bokstaveleg. – «Kjøtt» vil koma tilbake – «Ordet ble kjøtt», som det jo står, er eit døme han gir.

Mål

For si eiga omsetjing har Pollestad hatt to målsettingar. For det første vil han omsetja så ordrett som mogleg for å visa lesaren korleis det eigentleg vart sagt på hebraisk og gresk. For det andre prøver han, gjennom ordval og rytme, å få klarare fram at store delar av GT er poesi, skriven i ei poetisk form med rytme.

– Eg må gå på mange kompromiss for å sameina desse målsettingane, og mi omsetjing liknar i prinsippet ikkje på nokon av dei andre, sa Pollestad.

Kunstspråk

Til det som tidlegare er sagt om bibelspråket, legg han til at det som i Bibelen er prosa (språk som ikkje er bunde av rim- og rytmereglar) på hebraisk, eigentleg er eit litterært kunstspråk.

– Det er eit heilt spesielt språk som jødane medvite brukte i heilage tekstar og som er like særmerkt som det norrøne sagaspråket, utdjupa han.

PATINA: Ettersom tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle, meiner Kjell Arild Pollestad han kan tillata seg å bruka uttrykk som er ute av daglegtalen.

Patina

Pollestad peikar på at tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle. Han meiner ein då må kunna tillata seg å bruka uttrykk som kan sjåast på som forelda. Det handlar om å få fram «alderens patina», som omsetjaren uttrykkjer det.

– Difor skriv eg «Egyptens land» der rytmen krev det. «Egypts land» gir fortstopping i munnen, sa Kjell Arild Pollestad med ei demonstrerande grimase.

Den einaste avgrensinga, legg han til, er at alt må vera forståeleg for den delen av befolkinga som les bøker. – For dei andre nyttar det ikkje. Dei har eg gjeve opp i utgangspunktet.

Neste: Meir om språket i den nye bibelomsetjinga.

Publisert onsdag kveld 25. oktober: Friskoleprisen til KVS Lyngdal.

Fakta om Bibelen

Verdas mest selde bok. På verdsbasis blir det selt ca. 80.000 biblar dagleg eller ca. 3500 i timen.
Namnet «bibel» kjem frå gresk, «biblia», som tyder bøker.
Inneheld litteratur av ulik sjanger (type): historieforteljing, lovtekstar, salmar, visdomslitteratur, profetiar, evangelier og brev.
Består av to nokså ulike skriftsamlingar: Det gamle testamente, jødane sin bibel, skriven på hebraisk og Det nye testamente – «Den kristne tilføyinga» – som Pollestad uttrykte det, skriven på gresk.
Gresk og hebraisk er ifølgje Pollestad like forskjellige som norsk og arabisk.

Fakta om omsetjaren

Kjell Arild Pollestad har rådført seg med Bibelen på 15 ulike språk i arbeidet med omsetjinga.
Særleg glede har han hatt av å kunne ny-gresk.
Arbeidet starta hausten 2017.
Omsetjinga har 724.235 ord som står att etter 3.666.617 tastetrykk.
Professor Magnar Kartveit var saman med Pollestad i omsetjinga av dei fem Mosebøkene.
Pollestad er medlem av Det norske akademi for språk og litteratur, og det var Akademiet som tilskunda han til å gå i gong med omsetjinga. Folk herfrå las og kommenterte etter kvart som arbeidet skreid fram.
Tidlegare har Pollestad omsett Snorres Kongesagaer, Homers Iliaden og Odysseen, frå italiensk, fransk og russisk, og han står bak gjendiktninger frå nygresk av lyrikeren Konstantinos P. Kavafis’ poesi.

ULIKE: Fra 1977 til i dag har jeg forholdt meg til fire oversettelser av Bibelen til norsk. Fra venstre 1930, 1977, 1988, 2007 (revidert 1988) og 2011. FOTO: PETTER OLSEN

Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

16. september 2019/0 Kommentarer/i imf.no, Meninger, Nyheter /av Petter Olsen

KOMMENTAR Vil den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk skape like mye diskusjon blant brukerne som 1978-oversettelsen til norsk gjorde? Det finnes i alle fall paralleller.

Det er fascinerende å lese hvor mye ulike aktører mener bibelteksten og oversettelsen av den, har å bety for et samfunn.

sambåndet.no har publisert to artikler fra Kristelig Pressekontor (KPK) om den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk (mer om dette språket i faktaboksen). Den forrige oversettelsen er fra 1895. Isolert sett kan dette synes lite relevant for et flertall av våre lesere, men refleksjonene som gjøres rundt Biibbal 2019, er i høy grad interessante.

Norvagismer

Ett forhold som trekkes fram, er at det samiske språket har utviklet seg de siste 124 årene, slik at skriftspråket i 1895-oversettelsen for mange kan være vanskelig å lese og bruke. Det slås fast at det er «en markant forskjell på den nye og gamle utgaven». Konsekvensen av det gammeldagse skriftspråket ble at noen heller leste den norske oversettelsen.

Det nordsamiske språket snakkes i samiske områder både i Norge, Finland og Sverige. Språkforskere (lingvister) mener at nordsamisk trues både av de nasjonale majoritetsspråkene og engelsk. Siden 1979 har landene hatt en felles nordsamisk rettskriving (ortografi), men den litterære stilen og strukturen i språket har utviklet seg i flere retninger. Tuomas Magga fra Finland tror den nye bibeloversettelsen vil ha stor betydning for utvikling av et felles nordsamisk skriftspråk over landegrensene (mer fra ham senere).

Fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1980-årene rådet en fornorskingspolitikk grunnen overfor samene. En skoleinstruks fra 1898 som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt fram til 1950-60-årene. Bibeloversettelsen fra 1895 tok med mange typer ord som ikke brukes på samisk, eksempelvis artikkelord (en bil, ei jente, den mannen, det flyet osv.). Dette kalles for «norvagismer» og er noe av det som endres i den nye oversettelsen.

1978-oversettelsen

Derfra kan vi lett trekke en linje til diskusjonen i Norge i forbindelse med 1978-oversettelsen fra Bibelselskapet. Den forrige var fra 1930, også den fra Bibelselskapet. Det var altså den første nye «offisielle» oversettelsen på nesten et halvt hundre år, og det gikk slett ikke ubemerket hen.

«Hva er skjedd med Bibelen?» heter en bok skrevet av Thoralf Gilbrant og utgitt av Rex Forlag i 1994. 16 år etter lanseringen av 1978-oversettelsen var altså diskusjonen fremdeles levende. Gilbrant var medoversetter av Norsk Bibel 1988, som altså var en oversettelse som på mange måter kom som en reaksjon på Bibelselskapets utgave ti år tidligere.

Bibeltradisjon

Gilbrant påpeker at hele eller deler av Bibelen på norsk går tilbake til 1100-tallet. Via en oversettelse på gammelnorsk en gang før 1250 og danske bibelutgaver i unionstiden, fikk vi en norsk bibel på riksmål i 1904. Denne ble så revidert i 1930, og det var denne oversettelsen jeg selv vokste opp med fra jeg som stolt åtteåring fikk min aller første bibel, til jul i 1977.

Det var denne oversettelsen jeg selv vokste opp med fra jeg som stolt åtteåring fikk min aller første bibel, til jul i 1977

Gilbrant påpeker i boken at bibelutgavene i Norge tilhørte en tradisjon som kan føres tilbake til Luthers tyske bibel på reformasjonstiden. Det samme kan eksempelvis også sies om den berømte King James-oversettelsen til engelsk i 1611.

«Hver ny bibel som ble utgitt, tilpasset seg sine forgjengere i språk og stil. Kontinuiteten ble tatt vare på. Slik gled Bibelens ord og tanker inn i språket. En egen norsk bibeltradisjon ble bygd opp, den ble hjørnesteinen i en historisk utvikling. Bibelen kom til å prege vårt lovverk og påvirke vårt åndsliv inntil man med en visst rett kunne kalle oss et kristent folk», skriver Gilbrant høystemt.

– Bibelspråket avskaffet

Med 1978-oversettelen mener imidlertid Gilbrant at Bibelselskapet brøt med en bibeltradisjon det hadde forvaltet i 150 år. Til tross for sterke reaksjoner på det Gilbrant kaller «til dels dristige prøveoversettelser», holdt Bibelselskapet fast på det Gilbrant mener ikke bare ble en ny oversettelse, men en ny bibel: «Språktonen er stemt om. Selve bibelspråket er langt på vei avskaffet. Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen. Et nytt ytterliggående idiomatisk (å få fram meningen, red.anm.) og parafraserende (omskrivende, red.anm.) oversettelsesprinsipp er innført, og et langt mer liberalt teologisk syn avspeiler seg i tekst og noter.»

Gilbrant bruker så de fleste av bokens 328 sider på å eksemplifisere endringene han fant.

Jeg sitter selv i styret for Norsk Bibel og skal ikke bruke denne kommentaren til å argumentere for eller imot 1978-oversettelsen. I 2011 kom da Bibelselskapet også med en ny oversettelse der de til en viss grad markerte avstand til prinsippene som hadde ligget til grunn for forgjengeren. Man valgte da et mer konkordant prinsipp, som i større grad legger vekt på å oversette ord for ord.

Deja vu (allerede sett)

Det interessante i forbindelse med Biibbal 2019 er at noe av den samme diskusjonen kommer opp igjen.

På samme måten som Gilbrant historisk sett gir bibeloversettelse til norsk stor betydning for utvikling av samfunns- og åndsliv, mener spåkforskerne at Biibbal 2019 «vil ha stor betydning for utvikling av et felles nordsamisk skriftspråk» i tre ulike land.

– Bibelen er spesiell fordi den er den desidert største tekstsamlingen på nordsamisk språk. At vi når har en tekst som med et språk som samer ser ut til å kjenne igjen som sitt, og som er godkjent i tre land, er stort, uttaler språkforsker Tuomas Magga fra Finland begeistret til KPK.

– Sant språk

Der Gilbrant snakker om et etablert bibelspråk som ble endret i 1978, forutses det også reaksjoner på noen av endringene som gjøres i Biibbal 2019. Det gjelder særlig de nevnte «norvagismene». Disse har satt seg i språket man har brukt i kirker og andre forsamlinger, påpeker språforskerne.

– Mange har et sterkt følelsesmessig forhold til disse tekstene. Bibelen ses ofte på som representant for et sant språk, ikke bare en sann tro, sier professor emeritus Ole Henrik Magga til KPK.

1930-oversettelsen med sine «I» og «eder» var ikke i pakt med dagligtalen på 1970- og 80-tallet, men mange av oss ungdommer holdt fast ved den

Skriftspråket i 1895-utgaven kan være vanskelig å lese for unge samisktalende i dag. Heller ikke 1930-oversettelsen med sine «I» og «eder» fra rettskrivingsnormen av 1917, var i pakt med dagligtalen på 1970- og 80-tallet. Men mange av oss ungdommer holdt fast ved den likevel.

– Mindre åndelig?

20 år gamle Ellen Karen Skum, som satt i ungdomsgruppa som responderte på den nye nordsamiske bibelteksten i slutten av oversettelsesarbeidet, kommer nokså nær det mange av oss følte da 1978-oversettelsen kom:

– Når noen ord forsvinner, eller erstattes med andre, føles språket mindre åndelig. Da mister vi noe, sier Skum til KPK.

1978-oversettelsen ble aldri noe annet enn en referansebok for meg

Vi var altså flere som på 1980-tallet var veldig enige med Ellen Karen Skum. 1978-oversettelsen ble aldri noe annet enn en referansebok for meg. Biibbal 2019 har nok større sjanse for å bli felleseie i sitt språkområde – ikke minst fordi den forrige oversettelsen er 124 år gammel. Diskusjonene rundt den allerede før den nye oversettelsen er tatt i bruk, viser uansett noe av betydningen som bibelteksten fremdeles har. Det er det grunn til å glede seg over.

Les mer:

Feirar ny bibel tre dagar til ende.

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel.

Unge menn bruker Bibelen meir enn unge kvinner

29. mai 2017/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

– Dette er oppsiktsvekkjande og noko vi må forske meir på, seier forskar.

I ein ny rapport, utarbeida av Institutt for kyrkje-, religions- og livssynsforsking (Kifo) i samarbeid med Det Norske Bibelselskap, har forskar Tore Witsø Rafoss analyserte bibelbruken til nordmenn basert på føreliggjande, kvantitative data.

Rapporten viser blant anna at dei eldre les meir i Bibelen enn dei yngre, men at også unge menn skil seg ut som ei gruppe som les mykje.

– Tradisjonelt sett har det vore slik at dei eldre les meir enn dei yngre og kvinner les meir enn menn. Men når vi går ned i alder, ser vi at det endrar seg. Menn under 25 år les meir i Bibelen enn unge kvinner. Dette må vi finne ut meir om, seier generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Witsø Rafoss meiner også at dette må forskast meir på.

– Det er eit oppsiktsvekkjande funn, og det er uklart kvifor. For rundt 30 år sidan las kvinner unekteleg meir i Bibelen enn menn. Det gjer dei ikkje lenger. Over det heile er det no ganske likt mellom kjønna, seier forskaren ved Kifo.

Mongstad-Kvammen fortel at det vil bli viktig for Bibelselskapet å gjere kvalitative undersøkingar blant ungdom som høyrer til kristne trussamfunn.

– Vi må sjå på kva dei tenkjer om Bibelen og bibelbruk og kva som gjer det lett eller vanskeleg for dei. Det er strategisk viktig å finne ut av, seier ho.

Meir bibellesing blant frikyrkjelege

– Det er opplagt at bibellesing speler ei mykje meir sentral rolle i frikyrkjene enn i Den norske kyrkje og Den katolske kyrkje, seier Witsø Rafoss.

Sjølv om Pinsebevegelsen og andre frikyrkjelege trussamfunn berre utgjer 4,7 prosent av befolkninga i Norge, utgjer dei ifølgje rapporten 27,9 prosent av dei som les Bibelen kvar veke.

– Mens 10 prosent av medlemene i Den norske kyrkje seier dei les i Bibelen kvar veke, seier 86 prosent av pinsevennene det same. Det er eit veldig tydeleg og interessant funn, seier Witsø Rafoss.

Blant dei som høyrer til andre frikyrkjelege trussamfunn, seier 60 prosent at dei les i Bibelen kvar veke.

– Det kan vere grunn for oss andre å sjå på kva Pinsebevegelsen og frikyrkjene gjer, seier Mongstad-Kvammen.

Sidan tre av fire nordmenn er medlem av Den norske kyrkje (Dnk), utgjer dei 10 prosentane likevel ei relativt stor gruppe av befolkninga. Blant nordmenn som les jamleg i Bibelen, er 65 prosent medlemer av Dnk.

– Ønskjer å motivere

Rapporten er starten på eit større forskingsprosjekt Bibelselskapet ønskjer å gjere i samarbeid med Kifo om bibelbruk i Noreg.

– Det har vore viktig for oss å finne ut kva vi har av kunnskap om nordmenn sin bibelbruk, fordi vi saman med alle kyrkjer og kristne organisasjonar ønskjer å finne strategiar og motivere folk til å bruke Bibelen, seier Mongstad-Kvammen.

Rapporten blei lansert under Bibelselskapet sitt representantskapsmøte måndag ettermiddag.

Mongstad-Kvammen meiner at etter å ha fått denne oversikta over alt som har vore av kvantitative undersøkingar, blir det framover viktig å finne ut meir om kvifor og korleis folk bruker Bibelen.

– Vi må finne ut kva som er motiverande og demotiverande. Kvifor les folk i Bibelen, og kva meiner folk om Bibelen? Det seier ikkje denne rapporten noko om, peikar ho på.

Bibelselskapet ønskjer i samarbeid med Kifo å gjennomføre fleire kvalitative studium rundt bibelbruk.

– Vi treng meir forsking på brei bibelbruk og ikkje berre på lesing og kor mykje ein les. Planen er å gjennomføre både kvalitative undersøkingar og på sikt nye kvantitative undersøkingar med meir statistikk, seier Witsø Rafoss i Kifo.

Høgt utdanna les mest

LA FREM RAPPORTEN: Kifo-forsker Tore Witsø Rafoss presenterte den ferske rapporten om bibelbruk under Bibelselskapets representantskapsmøte mandag. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Rapporten viser at delen som les i Bibelen, aukar med utdanningsnivå, og dei som les mest, er dei med høgast utdanning.

– Dette er overraskande, eg trudde kanskje det ikkje var sånn, seier Mongstad-Kvammen.

Også Witsø Rafoss synest dette med utdanning er spesielt.

– Det er ei forventing om at folk med høgare utdanning er mindre religiøse, men dersom ein ser på bibellesing, aukar det med utdanning. Det er eit interessant funn som går imot ein del forventingar og tidlegare forsking, seier han.

Forskaren trur ei årsak til dette kan vere at delen som kallar seg «vedkjennande kristne», òg aukar i takt med høgare utdanningsnivå.

– Det er spesielt dei som reknar seg som vedkjennande kristne som les mykje i Bibelen. Delen vedkjennande kristne aukar med utdanning. Dei som har høgast utdanning, som doktorgrad, er dei som les mest. Der er det også ein stor del vedkjennande kristne, seier Witsø Rafoss.

Han meiner ein må skilje mellom dei som kan kallast aktive og passive kristne dersom ein skal undersøkje samanhengen mellom religiøs tru og utdanning.

– Blant dei med høgast utdanning finn vi både den største delen vedkjennande kristne, men også den største delen ateistar. Det blir ei polarisering når det gjeld tru.

Lite forskjell på bygd og by

Witsø Rafoss fortel at det ifølgje analysen ikkje speler så stor rolle om ein bur i tettstad eller by når det gjeld bibelbruk.

– Ein tenkjer ofte at det er meir religiøsitet på små stader, men det ser vi i liten grad her, seier han.

Unntaket er hovudstaden der det er få som les i Bibelen. Mongstad-Kvammen meiner det er viktig å setje søkjelyset på bibelbruk i Oslo.

– Oslo blir veldig viktig for kyrkjene. Det er byen i Norge med flest folk. Det er også ein global trend med urbanisering. Mestedelen av befolkninga i verda bur etter kvart i dei store byane. For kyrkjene og oss som driv med bibel, blir dei store byane viktigare og viktigare, seier ho.

Sjølv om rapporten viser lite forskjell mellom bygd og by, er det framleis store regionale forskjellar på bibelbruk.

– Det tradisjonelle religiøse kartet i Norge står seg sterkt. Eitt tydeleg funn er at Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland verkeleg framleis fortener namnet bibelbeltet. Det er heilt klart i desse fylka Bibelen blir mest lest, seier Tore Witsø Rafoss. KPK

Bibelen til alle i Oslo-natten

28. mai 2016/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

JUBILEUM: Både unge og gamle, folk med ulik nasjonalitet og fra ulike lag i samfunnet var innom domkirkeparken natt til lørdag og fikk høre tekster fra Bibelen.

Ved første øyekast ser det ut som om en helt vanlig utendørskonsert finner sted utenfor Domkirken i Oslo denne fredagskvelden. Ole Andreas Høyberg står alene foran containerscenen med en gitar og synger. Men teksten han synger, er ikke hva som helst. Den er hentet direkte fra Salmenes bok i Bibelen.

Det er «Poetisk natt» under bibelmaraton. Arrangementet, hvor hele Bibelen leses høyt fra perm til perm, arrangeres av Ungdom i Oppdrag (UiO) og Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag (Laget) i samarbeid med Bibelselskapet for deres 200-årsjubileum.

Mens stolene foran scenen er sparsomt befolket, strømmer det stadig til flere folk som står eller sitter i bakgrunnen og lytter mens de snakker. Ikke sjelden hører en at praten går om bibeltekstene. Et femtitalls mennesker har samlet seg i 21-tiden når Jobs bok er avsluttet og Salmenes bok har begynt.

Variert publikum

Mens Høybergs rolige stemme synger salme 23, en tekst som er kjent for mange, senker roen seg over Domkirkeparken.

Folk kommer og går, noen blir lenge, mens andre kun stopper opp et lite øyeblikk. En gruppe asiatiske turister vandrer inn fra Karl Johans gate og knipser bilder før de fortsetter videre. Det serveres kaffe fra UiO og Lagets kaffesykkel, mens det fine været som har vært tidligere på dagen, erstattes av et skydekke og fare for regndråper i lufta.

En av «byens løse fugler», med god knekk i beina, kommer innom og står lenge og svaier til musikken. Etter hvert begynner han å spørre publikum om han kan ta bilde av dem med mobilen sin, og han kommer i snakk med noen av dem før han tilslutt sovner på gresset.

Tilfeldig og planlagt

Både ansatte og frivillige fra UiO og Laget er til stede i parken under arrangementet.

– Det er kjempegøy å være her, sier Nanna Kildahl Mathiasen som er trainee i Laget dette skoleåret.

– Noen sitter i mange timer og følger med i egen bibel mens det leses, mens andre står og snakker med venner og lytter innimellom. Det er rom for forskjellige ting, sier hun.

– Jeg føler det er mange som kommer innom tilfeldig, stopper opp og får undre litt. Og så er det mange som kommer hit bevisst.

To av de som sitter og hører på, kan bekrefte Kildahl Mathiasens følelser.

– Jeg er bare tilfeldig her i byen på møte og visste ikke at dette arrangementet skulle være, forteller Tove-Lill Magga, som til vanlig jobber med trosopplæring i Samisk kirkeråd.

Hun synes Bibelmaraton er midt i blinken

– Jeg er veldig imponert over ungdommene her. Det er jo et kjempeløft å gjennomføre noe sånt, sier hun.

Ved siden av henne sitter Bertil Jønsson som jobber som diakon i sør-samisk område. De kjenner hverandre fra før og traff hverandre tilfeldig i domkirkeparken denne fredagen.

– Jeg visste om arrangementet og har vært her en stund, sier han.

– Betyr mye for folk

Jønsson forteller at han er litt overrasket over hvor mange bibelopplesningen ser ut til å bety noe for.

– Jeg ser jo at det betyr mye for folk en kanskje ikke hadde trodd at det gjorde det for, særlig folk som er nederst på rangstigen i samfunnet ellers, sier han og forteller om hva som skjedde tidligere på dagen da det ble lest på spansk under en internasjonal del av Bibelmaraton.

– Da kom det opp en som så ut som han ikke hadde noe fast sted å bo, og han takket på spansk etterpå. Det var veldig spesielt og fint.

Synger bibeltekstene slik de står

Etter at Høyberg har sunget ferdig salme 24 overtar Maria Hognestad og Martha Furholdt scenen. De har med seg både pianist, gitarist, trommis. Maria Osnes er også med og leser innledningene og noen av salmene.

INSPIRERT: Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie har selv vært med å lese bibeltekster under Bibelmaraton. Det gjør dem inspirert til å lese mer i bibelen.

Det er mange unge blant publikum. Flere av dem er ungdommer som er aktive i Laget og UiO, men også andre har tatt turen. Flere av de som selv har vært med på å lese bibeltekster, sitter og lytter til at Salmenes bok synges. To av dem er Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie.

– Det er kult at de som synger, holder seg til råstoffet direkte fra Bibelen og ikke lager egne versjoner, sier Masvie.

– Vi synes tekstene kommer veldig godt frem i musikken og sangen, sier Landsem.

Inspirerer

Masvie og Landsem har vært med i et av de ti teamene som har fordelt Bibelens bøker mellom seg for Bibelmaraton. De forteller at å være med på arrangementet har inspirert dem til å ville lese mer i Bibelen.

– Det er så stilig at hele Bibelen leses. Bare det er jo inspirerende i seg selv. Og så har det vært spennende å få en konkret tekst å forberede. Det har åpnet øynene for teksten, sier Masvie.

De har satt av hele helgen til arrangementet og Bibelen.

– Det er også veldig fint å møtes og lytte til Bibelen i fellesskap, sier Landsem.

– Truffet en nerve

Helene Fagervik, som jobber som kommunikasjonsrådgiver i Laget og har vært en av prosjektets ledere, forteller at det har vært et stort engasjement blant de som er med og leser bibeltekstene.

– Vi har truffet en nerve, så det har vært lett å få folk engasjert. Det har vært en opptur fra dag en, sier hun.

Fagervik tror at ungdommene liker at tekstene under Bibelmaraton ikke skal diskuteres eller tolkes, men kun leses slik det står.

– Det er Bibelen, rett frem. Engasjementet er der, selv for studenter midt i eksamenstid, sier hun.

Les også: Hva med de vanskelige tekstene? (Nettleder på sambåndet.no)

Når klokka nærmer seg midnatt og nattemørket omslutter hovedstaden, drypper det litt fra himmelen, og sangerne og musikerne flytter seg inn i containeren.

Men publikum ser ikke ut til å la seg påvirke av noen regndråper. Mens både klagesalmer og lovprisninger stiger opp fra domkirkeparken, regner vel mange med at Han som tekstene er skrevet til, sørger for at det blir med et par dråper, slik at Bibelen kan nytes gjennom hele natten. KPK

– Bibelen er grunnlaget

27. mai 2016/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

JUBILEUM: Mens humanetiker og kulturredaktør ikke ville være med på å si at vår kulturkrets er kristen, erklærte avistegner Roar Hagen i VG at "Bibelen er grunnlaget for hele eksistensen min".

Det kom fram i en debatt på Litteraturhuset i Oslo om Bibelens plass i samfunnet i 2016, arrangert av Tankesmien Skaperkraft sammen med Bibelselskapet i forbindelse med Bibelselskapets 200-årsjubileum.

– Jeg kjøper ikke at vår kultur er kristen. Kristendommen er en av bærebjelkene i vår sivilisasjon, men det som er vanskeligst med oss for folk fra andre kulturer, er jo ikke kristendommen. Det er opplysningstradisjonen, fritenkeriet og slike ting som ikke er eksplisitt kristne, sier Søderlind som jobber som rådgiver for Human-Etisk Forbund og er redaktør for tidsskriftet Humanist.

Han mener at Bibelen er en viktig bok og bør være viktigere enn andre hellige skrifter i skoleverket, men reagerer når noen sier at vår kultur er kristen.

– Det blir noe normativt ved det som jeg misliker. Retorikken rundt kulturen som kristen føler jeg stenger meg og mange av våre venner ute, både etniske nordmenn og innvandrere. Jeg har mer tro på å finne felles verdier hvor det kristne kan være et element, sier han.

Religiøst demokrati?

Avistegner i VG, Roar Hagen, som har bakgrunn fra haugianerbevegelsen, mener at kristendommen og Bibelen er en stor grunn til at kulturen vår og demokratiet vårt er som det er.

Jeg sier ikke at vi bare er en kristen kultur, men kristendommen gjorde dette samfunnet mulig og gjorde at det vokste fram her.

Kan det ligge noe i synet på mennesket og den innbakte forskjellen på verdslig og gudommelig makt for eksempel, som andre religioner ikke har på den måten, spør han.

Søderlind får derimot støtte fra den andre ikke-troende i panelet, kulturredaktør Karen Kristine Blågestad i Fædrelandsvennen.

– Jeg synes også det er problematisk å kalle et land kristent, særlig når det å være kristen ikke er en ensartet gruppe, men kan være veldig mye forskjellig og mye rart. Jeg tror det hadde beriket verden mye å løfte noen verdier i vestlige, velfungerende demokratier bort fra det religiøse, sier hun.

Kulturarven

For øvrig bestod panelet av forlagssjef i Verbum, Anne Veiteberg. Alle fire var enige om at Bibelen er en viktig del av den norske kulturarven.

– Jeg synes ikke det er ekskluderende å legge vekt på og lære om kristendommen og den kristne delen av vår kulturarv. Men å si at vi er en kristen kultur og vår kulturarv er kristen, er ekskludereende, sier Søderlind.

Han sammenligner det med forskjellen på å si at 95 prosent av Norges befolkning er hvite i huden og å si at nordmenn er hvite i huden.

– Da får du med en gang en litt annen valør. Jeg oppfatter det litt sånn når man sier at kulturen er kristen.

– Viktigere enn andre hellige bøker

Panelet var også enige i at det i skoleverket er naturlig at Bibelen får større plass enn andre religioners hellige skrifter.

– Jeg som ikke-troende tenker at Bibelen skal være viktigere enn andre hellige bøker i skolen fordi det handler om vår historie og vår kultur som vi skal kunne. Vi skal også lære mer om vikingene enn Djengis Khans hær, sier Blågestad.

Hun synes de kulturradikale har tråkket feil og vært for snille og kulturrelativistiske når det kommer til migrasjon og integrering.

– Det er blitt et bås-samfunn slik at hvis du ikke er med kulturradikalerne på det laget og er helt åpen på at alle muslimer skal få gjøre hva de måtte ønske, blir du plassert i Frp-land, sier hun og legger til:

Vi må ikke la våre verdier vike for deres.

– Vi må stå for det

Roar Hagen er enig med Blågestad og fremhever viktigheten av å stå for hvem vi er.

– Denne dialogen er krevende og vanskelig. Hvis vi ikke klarer å vise hvem vi er, samtidig som vi respekterer andre for den de er, så har vi et kjempeproblem, sier han.

Avistegneren i VG har ingen problemer med å si at Bibelen er bedre enn for eksempel Koranen:

Bibelen er grunnlaget for hele eksistensen min. Hvis vi ikke skjønner og erkjenner sammenhengen, at det er bra her fordi vi har utviklet disse ideene, så har vi et stort problem.

Hagen synes ofte den offentlige samtalen går i stå når det kommer til disse tingene.

– Jeg synes politikerne og andre virker hjelpeløse på dette området, slik det for eksempel viste seg i karikaturstriden. Det handler om identitet og kultur. Dette må vi stå inne for. Hvis vi ikke gjør det, kan det bli misbrukt, og skal vi gi det til andre, må vi stå for det, sier han.

Les også: Ytringers pris (bokanmeldelse)

Hagen forteller at han benytter seg mye av kulturgrunnlaget fra Bibelen i sin jobb som avistegner og beklager seg over at felles bibelkunnskap går tapt.

– Det svekker vår felles bildemessige referanseramme når vi skal føre samtaler. Du kan ikke forstå Leonard Cohens tekst «I saw her bathing on the roof» hvis du ikke kjenner den jødiske historien som er en del av Bibelen.

– Gjør seg irrelevant

Blågestad opplever som kulturredaktør på Sørlandet at flere bruker Bibelen aktivt i leserinnlegg og diskusjoner. Det synes hun er slitsomt.

– Når folk diskuterer Israel med å slå hverandre i hodet med bibelsitater, blir diskusjonen irrelevant for oss andre og kommer aldri videre. Det er veldig vanskelig å diskutere store spørsmål med mennesker som tror at noe er hellig, sier hun.

Kulturredaktøren synes det er vanskelig å forholde seg til Bibelen som hellig skrift.

– Bibelen som en kulturhistorisk kilde, med en enorm viktig og basal verdibetydning, er relevant. Men som hellig skrift gjør den seg irrelevant for veldig mange, og den gjør seg irrelevant i veldig mange offentlige diskusjoner. Da blir det noe litt sekterisk ved siden av storsamfunnet, sier hun.

De troende i panelet hadde selvsagt et annet syn på dette.

– For meg er Bibelen en kilde til tro. Bibelen er Guds ord, men blandet med menneskeord. Derfor er mange av tekstene i bibelen preget av den tiden, kulturen og samfunnet de er skrevet i som er veldig forskjellig fra vårt. Vi må stadig lese Bibelen på nytt, med nye briller inn i vår kontekst både for å finne mening og budskap, sier Veiteberg. KPK

Bibelmanuskript på Unescos liste

16. februar 2016/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Den eldste eksisterende hebraiske bibelen, Aleppo-kodeksen, har blitt innlemmet i Unescos Verdensminneregister.

60 år etter at den ble smuglet inn i Israel fra Syria, har den eldste eksisterende håndskrevne hebraiske bibelen, Aleppo-kodeksen, havnet i godt selskap. Det internasjonale registeret (se faktaboks) har som formål å bevare «Verdens hukommelse» og består av verdifulle dokumenter fra arkiver og biblioteker verden over.

De første dokumentene ble registrert i 1995, og i dag er rundt 300 dokumenter og gjenstander del av Unesco-programmet Memory of the World.

Aleppo-kodeksen

Nå har Aleppo-kodeksen fått plass. Manuskriptet regnes av mange forskere i dag som den mest nøyaktige og autoritative hebraiske bibelen. Det dateres til rundt år 930 og inneholder mesteparten av det Gamle Testamente, selv om 200 av dets originale 500 sider mangler, skriver Christian Today.

Manuskriptet ble tatt fra en synagoge i Jerusalem under det første korstog (1095-1099), som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene, og brakt til Egypt. Historien forteller at det deretter ble brukt av Maimonides, en anerkjent jødisk skriftlærd.

Trodde den var tapt

Det skal ha blitt brakt til Aleppo i Syria av en av Maimonides etterkommere. Her ble det ble oppbevart i den største synagogen i Aleppo helt til denne ble brent ned som en reaksjon på FNs planer om å etablere staten Israel i 1947.

Lenge trodde man at Aleppo-kodeksen var blitt tatt av flammene, og da uroen hadde lagt seg, lette man forgjeves etter den berømte kodeksen. Det var ikke før i 1958 at Israels daværende president, Isak Ben Zvi, kunngjøre at Aleppokodeksen var kommet til Israel. Hvordan kunne han ikke røpe.

Utstilt i Jerusalem

Manuskriptet var imidlertid ikke lenger helt. Den viktigste delen, Torahen, de fem Mosebøkene, var borte. Sannsynligvis var de brent opp. Oversettere av Det gamle testamentet bruker derfor fortsatt Leningrad-kodeksen når de oversetter.

I år 2000 ble Aleppokodeksen gitt ut på nytt i Israel under navnet «Jerusalems krone». Manuskriptet er i dag utstilt på Israels nasjonalmuseum i Jerusalem. KPK

Nettlig bibel-leseglede

1. mars 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Facebook-aksjonen «Bibelglede i mars» skal inspirere folk til å lese Bibelen.

Det begynte i fjor. Da laget Maria Birkedal og Marianne Thormodsæter en aksjon på Facebook de kalte for «Bibelleseglede i mars». De ønsket å få med noen av vennene sine på en innsats som skulle vare i 30 dager frem til påske. Deltakerne ble utfordret til å forplikte seg til å lese i Bibelen 30 minutter hver dag. Marianne laget en bibelleseplan de kunne følge. Det ble ikke bare vennene som ble med på aksjonen. Ganske snart var det 1100 mennesker som hadde meldt seg på.

Prøver igjen
I år gjentar de aksjonen.

− Vi gjør det fordi mange i fjor mente at vi burde holdt på lenger. Vi har lyst til å hjelpe folk til å få gode vaner. I år håper vi å få med enda flere, sier Marianne Thormodsæter.

Denne gangen er det opprettet en arrangementskomité med folk fra Fjellhaug, NLM-ung, ImF-Ung, Normisjon, Laget og UIO, og aksjonen har støtte fra Bibelselskapet. Det blir ikke bare daglig bibellesning. Aksjonen vil bli markert på Preik.TV og Superblink. På Preik.TV er det spilt inn noen snutter om bibelglede som kommer etter hvert.

Bibelleseglede
− Vi går bredere ut i år. Så vi håper riktig mange blir med på aksjonen, sier lagskonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung.

I hele mars blir det også lagt ut et «Ord for dagen». Hver ukedag har et eget tema, som GT, NT, favorittbibelvers, hva betyr Bibelen for meg, misjon. Fra ImF vil foruten Dykolbotn generalsekretær Erik Furnes, medieleder Petter Olsen, daglig leder Kenneth Foss i ImF-Ung og forkynner Roald Evensen bidra med «Ord for dagen».

− ImF-Ung er med på aksjonen fordi vi ønsker å være med å spre bibelleseglede, slik at folk får enda mer kjennskap til hva som står i Bibelen. Vi vil fokusere på det å lese og bli kjent med Bibelen. Den er trosgrunnlaget vårt, sier Dyrkolbotn.

Nye, gode vaner.
− Hva håper dere kommer ut av aksjonen?

− Det som er tanken, er at 30 minutter bibellesning i 30 dager skal hjelpe til å innarbeide nye, gode vaner for noen eller for mange. Hvis de som er med får bibelleseglede og gode rutiner for å lese Bibelen, er det veldig bra. Det gir trygghet på egen tro. Man er tydelig tryggere som formidler av troen jo mer kjennskap man har til hva som står i Bibelen.

Til aksjonen er det laget tre rekker med bibelleseplaner, en for de som vil ha grunnkunnskap og trossannheter, en annen er for de som leser mer i Bibelen enn gjennomsnittet og en plan for litt mer superbibellesere.

– De som ikke vil følge noen av disse planene, kan lage sin egen bibelleseplan, sier Dykolbotn.

Dette er verdens mest populære bibelvers

5. januar 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Det synes å være forskjell på hvilken type bibelvers folk søker etter for sin egen del, og hvilke vers de mener andre har godt av å lese.

Lurer du på hva det mest søkte bibelverset er på verdensbasis? Det har folkene bak verdens mest populære online-Bibel funnet ut.

Bibelporten Bibel Gateway lar deg slå opp Bibelen i mange ulike utgaver og på et hav av språk, og har gjort nettstedet til verdens mest populære online-Bibel.

Ifølge deres rapport, som er basert på 1,5 milliarder sidevisninger og 150 millioner unike brukere, er Johannes 3,16 det mest søkte bibelverset i 2014, selv om det ikke var blant de mest delte bibelversene, skriver Christianity Today.

Hendelser påvirker søk
Bibelportalen Bible Gateway årlige rapport, som også dekker de mest brukte søkeordene på spansk og fire andre land, viser at Det nye testamente er «mye mer lest» enn Det gamle testamente, selv om det eldre testamentet er tre ganger så stort.

Rapporten konkluderer også med at «folk leser Bibelen gjennom hele året», og at «store hendelser i verden påvirker hva folk ser etter i Bibelen».

– Vår største «takeaway» er alle menneskene som leser gjennom hele Bibelen i løpet av et år, sa Rachel Barach, som er daglig leder i Bible Gateway.

– Selv om vi vet at det er vanlig for folk å forplikte seg til å lese gjennom Bibelen fra 1. januar, men som slutter å lese innen februar, er det tydeligvis nok folk som fortsetter gjennom hele året, og som dermed påvirker vår statistikk, sier hun.

«Love» mest populært
Rapporten viser også at bibellesere søkte mest på ordet «Love» i 2014. Søkerordet toppet listen i mer enn 200 dager gjennom året, og forsvant aldri fra topp 10 listen over de mest søkte ordene. Andre ord som «tilgivelse» og «helbredelse» holdt seg i stor grad på topp 50 gjennom hele året.

Bible Gateway påpeker en sammenheng mellom aktuelle hendelser og hva folk søker etter i Bibelen. Blant annet var søkerord som «frihet» og «arbeidskraft» mer populære under «the Fourth of July» og «Labor Day».

Rapporten registrerte også at søkertallet til historien om Noah og hans ætt i 1. Mosebok 6,9 økte med 223 prosent på åpningshelgen til Noah-filmen i mars, sammenlignet med helgen før premieren. KPK

Bibelen som sakte-tv? Ikkje ubetinga

28. november 2014/2 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

NETT-LEIAR: Salme-maratonen i helga kan bli avløyst av Bibelen minutt for minutt, skriv Dagen fredag. Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet har alt lufta tanken for sakte-tv-ansvarleg i NRK, Thomas Hellum.

Ein skulle tru at ein indremisjonsmann ville ha jubla over tanken. For den er bibelsk, er den ikkje? «Ta deg særskilt av skriftlesinga» (1. Tim 4,13), «Lat Kristi ord få rikeleg rom hos dykk (Kol 3,16)».

Men eg skreiv på mikrobloggtenesta Twitter at eg er skeptisk. Kvifor det? Fordi det truleg ville ha blitt ei gjennomlesing utan at noko vart sagt om samanhengen enkeltversa står i, utan opplysning om at Gud har handla i historia på ulike måtar til ulike tider og overfor ulike folk.

Isolert sett står det mykje vondt og vanskeleg i Bibelen, særleg i Det gamle testamente. I sommar vart eg oppmoda av debattredaktøren i Vårt Land om å kommentera eit utspel mot ein cd frå Søndagsskolen Norge som til dømes dramatiserte situasjonen der kona til Potifar freistar å få Josef til å gjera seg skuldig i utruskap. Eg sa meg einig i at det ikkje var naudsynt å presentera denne historia for born ned i fireårsalder, og i alle fall ikkje utan forklaring.

Han som kom med utspelet, meinte at det ikkje var behov for å trekkja fram dei gammeltestamentlege førebileta på Jesus (som til dømes Josef) i det heile. Det fulgde eg han ikkje i, for me har fått ein heil bibel, men eg meinte at det med ein del tekstavsnitt ikkje er ideelt at dei blir lesne utan ei ramme rundt seg. Eg brukte høgtlesing på gater eller i handlesenter som døme. Kva om ein bibelukyndig som går forbi, høyrer om krig og nedslakting av menneske og trur at han med det har fått eit representativt bilete av Bibelen?

Eg tenkjer på same måte om forslaget om Bibelen minutt for minutt på NRK. Det er tydeleg at Mongstad-Kvammen ser føre seg meir enn berre lesing – ho snakkar om både rap-artistar, skodespealarar og teater, men ikkje noko om det eg tek opp her.

Når me kjem over vanskelege ting i Bibelen, og det gjer me alle, er det avgjerande at Bibelen får forklara seg sjølv ved hjelp av Den heilage ande og det lyset Han kan gje over skriftordet. Då kan ein ikkje berre lesa seg gjennom og forbi dei vanskelege avsnitta. Eg er redd for at verken rap eller skodespel kan bøta på det, og eg vil oppmoda Bibelselskapet om å gå litt saktare fram med dette i tanken.

I innlegget mitt i sommar siterte eg frå Nehemias 8,8, og det har same relevans no: «Dei las opp frå Guds lovbok medan dei tolka og forklara det som vart lese, slik at folket skulle skjøna.» Resultatet kjem i vers 12: «Dei laga ein stor fest, for dei hadde skjøna det som vart sagt dei.»

Ein smule debatt om leiaren kan du lesa her. Skriv òg gjerne i kommentarfeltet under

Når Ordet blir norsk 3

7. juli 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Hvor moderne skal en bibeloversettelse være?

Er det bra at en ny bibeloversettelse lyder moderne? Eller bør Bibelen tale et “verdig” og kanskje litt gammelmodig språk? Bør biblene våre bruke “kone” eller “hustru”, “gravid” eller “vente barn” og “krangle” eller “trette”?

Slike spørsmål melder seg når vi har fått enda en ny bibeloversettelse (Bibel 2011 fra Bibelselskapet). La oss se litt på hvor denne oversettelsen velger det moderne og ikke minst hvor og hvorfor den ofte velger ikke å være det.

Dristige moderniseringer

På noen steder bruker Bibel2011 uten tvil veldig moderne ord eller uttrykk. Nå heter det “superapostler” (2 Kor 11,5), “rakkerpakk” (4 Mos 11,4) og “latmannsliv” (2 Tess 3,7). Videre leser vi om folk som “drakk seg fulle sammen med ham”; i NO78 het det at de “drakk med ham og ble lystige”. Jobs sønner “pleide å feste hos hverandre”; før het det at de “holdt gjestebud” hos hverandre, Job 1,4.

Tar vi en tilfeldig bok fra GT, finner vi i Esters bok en rekke nye ord og uttrykk: «kremer», «skattelette», «ilbud», «evnukker», «harem» og «drikkelaget». I Est 7,4 leser vi om «utryddelse, drap og undergang»; det kunne vært en vanlig overskrift i en avis.

En grønn jord

1 Mos 1,11 lyder i Bibel 2011: “Gud sa: Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden …” Det er uten tvil veldig mye grønt i den hebraiske teksten her; helt bokstavelig kunne verset kanskje vært oversatt slik: “Jorden skal grønne fram grønt!” Men er det mulig ikke å høre et ekko av vår egen samtid i den nye formuleringen? Dette stedet er ellers godt forklart i en utmerket ny bok skrevet av Anders Aschim, Bibelen 3.0: Bak Bibel 2011, Oslo: Verbum, 2013, s.23-24.

Bibel2011 tar i bruk både substantivet “en hore”, verbet “å hore” og et abstrakt substantiv som “horeri” (Åp 2,21); her hadde NO78 «horeliv». Profeten fikk følgende bud, Hosea 1,2: “Gå og få deg en horkvinne (NO78: “en troløs kvinne”) og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren”. “Prostituert” er kommet inn 26 ganger; NO78 brukte her “skjøge”.

Sinne og sjalusi

På flere steder bruker Bibel 2011 vanlige og moderne ord for sinnsstemninger. Jesus ble “sint” da disiplene viste barna bort, leser vi nå, Mark 10,14; helt frem til og med NT05 har det stått “harm”. Og Gud selv ble både “sjalu” og “rasende”, ifølge 5 Mos 32,16. Paulus forsikrer korinterne om at han vokter dem “med Guds brennende sjalusi”, 2 Kor 11,2.

Uttrykk fra antikken

Andre ganger bestreber Bibel 2011 seg nettopp på å vise distansen i tid tilbake til bibelhistorien. I Est 6,1 leser vi om «krøniken over minneverdige hendelser». Her har en med vilje valgt en alderdommelig terminologi. Det er nok også grunnen til at Josvas sju “speidere” fortsatt kalles “speidere”, ikke “spioner”.

Så er det en del alminnelige ord som ikke brukes i Bibel 2011, enten fordi de omskrives eller fordi en beholder gammel språkbruk. “Gravid” brukes bare én eneste gang (2 Mos 21,22); vanligvis omskrives det med “være med barn”, “vente barn”. Verken “sex” eller “seksuelt” brukes i Bibel 2011.

Andre bibeloversettelser velger ofte en dristigere vei. Et evangeliseringstestamente som Nye Levende Bibelen bruker uttrykk som å “appellere”, “akseptere”, “diskutere” og “ego”: “Vårt gamle ego” er selvsagt ingen ordrett oversettelse av “vårt gamle menneske”, men det er en spennende omskrivning.

Ordninger fra antikken

Katolikken Erik Gunnes (1968) lot en ”adelsmann” si til sin ”slette tjener” at han heller skulle satt det ene pundet ”i banken”, så han kunne fått pengene igjen med ”renter”, Luk 19,23-24. Da har han etter min mening flyttet teksten til vår samtid, i stedet for å tvinge oss leserne til å flytte tilbake til tekstens samtid.

På Bibelens tid veide og målte de ikke med gram, kilo, meter eller kilometer. Bare de aller mest radikale oversettelsene omskriver “alen”, “pund”, “stadier” og “bat” til moderne måleenheter. Og antikkens pengeenheter kan på ingen måte regnes om til kroner, dollar eller euro, slik mange dessverre har prøvd. På disse feltene er Bibel2011 tradisjonell, og det er godt. Gode fotnoter og forklaringer bakerst i biblene hjelper godt.

Klassiske ord som ikke lar seg erstatte

En del av Bibelens kjerneord er vanskelige å komme utenom. “Salig” er ikke helt det samme som “lykkelig”; det betegner en tilstand mer enn en følelse. Og verken “hellig” eller “kjødelig” kan omskrives uten at viktig innhold går tapt. Heller ikke “å underordne seg” lar seg omskrive; det trengs heller ikke rent språklig. Saklig har det alltid vært utfordrende å sette seg selv under andre.

Den danske oversettelsen Den nye aftale har erstattet “nåde” med “tilgivelse”, men dermed er Bibelens begrep snevret kraftig inn. For samme hvor viktig tilgivelse er i kristendommen ligger det mer i “nåde” enn det vi får med i tilgivelse. Rom 8,13 taler om å “drepe legemets gjerninger”. NLB omskriver det med å “kvele de syndige impulsene i kroppen”.

Men det er ikke greit å omskrive “en besatt” med “en handicappet”; det krenker både handikappede mennesker og Bibelens skjelning mellom sykdom og besettelse.

Flere oversettelser prøver å unngå uttrykket “formane”. Men det treffer ikke helt greit når det omskrives med “regler” eller “råd”, slik Nye Levende Bibelen og Nytt Liv gjør. For Bibelens formaninger er verken blank moralisme eller terapeutisk rådgivning.

Mitt førstevalg er fortsatt Norsk Bibel

I det store og hele synes jeg Bibel2011 har valgt en fornuftig vei mellom det altfor moderne og det unødvendig alderdommelige. På andre områder er jeg mindre fornøyd med Bibel 2011. Det gjelder først og fremst at den fortsatt er for “fri” og gjengir det en tror en setning betyr. Jeg mener vi skal holde oss strengere til grunnteksten ordlyd.

Derfor er jeg glad for at vi har Norsk Bibel. Den er fortsatt mitt klare førstevalg. Den krever nok noe mer av leseren enn Bibel 2011 gjør. Men så tror jeg også den gir mer fordi vi kommer enda tettere på Bibelens ordlyd. Andre oversettelser som Bibelen Guds Ord, Nye Levende Bibelen eller AV1611, er etter min mening altfor ujevne både i kvalitet og stil. Men de kan være nyttige å ha når en vil sammenligne en tekst litt nøyere. Den som ønsker flere eksempler og flere argumenter for dette, finner det i boken min Når Ordet blir norsk, Trondheim: Tapir, 2011.

Les også del 1 og del 2

Når Ordet blir norsk 2

7. juli 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

“Kjødet” – det kanskje aller vanskeligste ordet å oversette.

Et av de aller mest krevende uttrykkene i moderne bibeloversettelse er “kjød” eller “kjøtt”. Både GT og NT bruker slike ord om mennesket. På hebraisk heter det basar – antagelig var kjøtt hovedvaren på gamle salgssteder. På gresk heter det sarx; det er et ord som både brukes i entall lik norsk “kjøtt” og i flertall om “kjøttstykker”.

“Kjød” og “kjøtt”

De fleste europeiske språkene sliter med å gjengi dette ordet. Kanskje er det greiere på dansk enn norsk, for “kød” brukes både om “kjøtt” og om det bibelske “kjød”. På norsk har vi beholdt det danske “kjød” i bibelspråket fra den tiden vi hadde felles språk og bibler med dansk, mens vanlig kjøtt har fått norsk rettskrivning og uttale med nettopp “kjøtt”. Dermed har vi mistet den pussige forbindelsen mellom vanlig kjøtt og Bibelens omtale av mennesket som noe så forgjengelig som nettopp kjøtt.

Hvordan skal da moderne bibeloversettelser løse det? Her er det tre løsninger: Norsk Bibel har beholdt det gamle “kjød” der det brukes billedlig om mennesket, men skriver ellers “kjøtt” om vanlig kjøtt. Bibelselskapets 1978-oversettelse omskrev derimot hele uttrykket med “vår onde natur”, “mennesket”, “jeg, slik jeg er i meg selv” osv. Faktisk brukte NO78 mer enn 30 ulike gjengivelser for “kjød”.

“Vår onde natur” kunne lett misforstås som “halve meg”, for heldigvis har jeg også “min gode natur”! Bibelens poeng er at mennesket, nettopp når en anstrenger seg på det aller beste, er utenfor mulighet for å bli “god” etter Guds målestokk. Paulus’ aller beste sider blir nettopp kalt “kjød”, Fil 3,4. Derfor må frelsen komme utenfra, fra Gud selv. Her var NO78s omskrivning svært uheldig.

Bibel 2011 går derfor en helt annen vei; her står det veldig ofte rett fram “kjøtt” eller “kjøtt og blod”. Vi skal straks se hvordan det slår ut i bibelteksten. Det er likevel en del steder som omskriver det med «menneske», «stammer fra», «folk», «mitt eget folk», «jordisk», «det ytre», «etter naturens orden» osv.

Så forskjellig…

Rom 8,12-13 viser oss greit hvor forskjellig dette blir:

NB88: “Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.”

NO78/85: «Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.»

Bibel 2011: «Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve».

Mer enn biologi

Gevinsten med å bruke “kjøtt” slik Bibel 2011 gjør, er at bibelleseren selv får se hvor brutalt Bibelen kan betegne oss mennesker – tenk å kalles “kjøtt”! Det tar også bort oversetternes tolkninger, enten det er som i forskjellen mellom “kjøtt” og “kjød” som i NB88, eller med alle de tolkende omskrivningene NO78 prøvde seg på.

Men kritikerne, som katolikken Aage Hauken, mener «kjøttet» er en “biologisk forenkling, for ikke å si banalisering”. Det hele “reduseres til noe nær sex”. Han mener at sarx er “et altfor stort ord til at det lar seg gjengi på denne måten”, og at grunntekstens ord blir “fengslet” i en biologisk ramme. Andre har pekt på at “kjød” faktisk er i bruk også i moderne norsk, som i filmtittelen “Kjødets lyst”.

“Ett kjød” eller “én kropp”?

Uttrykket dukker også opp i Bibelens skapelsesberetning, 1 Mos 2,24, der mannen skal «forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp». NB88 har her uttrykket “ett kjød”, mens NO78 bare sa at de to skal være “ett”. Men “ett” skal jeg være med alle kristne, Gal 3,28, “ett kjød” skal jeg derimot bare være med min ektefelle, som en kritiker kommenterte. Bibel 2011 velger altså “én kropp”. Men “kropp” har et annet ord både på hebraisk og gresk, og uansett vil kanskje leseren med “én kropp” tenke mer på den seksuelle enheten enn på hele samlivet?

Vårt gamle ego

Tar vi et sideblikk til et evangeliserings-testamente som Nye Levende Bibelen, har de valgt en veldig fri omskrivning; der heter “kjødet” for “vårt gamle ego”, som i Gal 5,24: “De som tilhører Jesus Kristus, har spikret sitt gamle ego, med alle sine begjær og onde lyster, til Kristi kors”. Det er jo en veldig fri gjengivelse, men saklig kanskje bedre enn NO78: “De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.” Bibel 2011 har her: “De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.” Jehovas vitner misliker hele uttrykket “kors” og omskriver verset slik: “Og de som hører Kristus Jesus til, har pælfestet kjødet sammen med dets lidenskaper og begjær”.

Uttrykk som går ut av dagligtale

Dette berører også et større spørsmål: I hvor sterk grad skal en bibeloversettelse videreføre tradisjonelle kristelige begreper som ikke lenger er i alminnelig bruk i dagligtale? Et slikt eksempel er “forløsningen”, som i Kol 1,14. NO78 oversatte den greske teksten bokstavelig: «I ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene». Bibel 2011, derimot, omskriver uttrykket slik: «I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene”.

Syndenes “forlatelse” eller “tilgivelse”?

Et annet eksempel går rett inn i Fadervår. I århundrer har vi bedt Gud “forlate” oss våre synder. Med tiden er ordet blitt erstattet av ord for “tilgivelse”, også i Fadervår. Det er jo forståelig og fint på den måten at Gud også regnskapsmessig tilgir oss vår skyld og gjeld.

Det er likevel ikke helt slik Fadervår formulerer det. Det greske verbet afiemi betyr nettopp å flytte eller forlate noe. I sjelesorgen er det ofte befriende å kunne forsikre om at syndene ikke lenger ligger der og sperrer veien mellom Gud og meg, Gud har “forlatt” dem. Her er en fin bibelsk nyanse i ferd med å gå tapt med Bibel 2011.

Les også del 1