Tag Archive for: bildøy bibelskole

Planlegger minibibelskole

/0 Kommentarer/i /av

Indremisjonsforbundet starter et prosjekt for å få i gang en minibibelskole.

Ole Magnus Breivold skal undervise.

Ole Magnus Breivold skal undervise.

– Vi har ressurser til å starte en slik minibibelskole. Fra høsten vil Ole Magnus Breivold gå inn i 20 prosent stilling som forkynner og for å jobbe med prosjektet. Det gjenstår å ha dialogmøte med forsamlingene for å se om de er med på et slikt prosjekt, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til Sambåndet.

– Så det blir minibibelskole?

– Det kommer an på forsamlingene.

Synkende kristendomskunnskap

Njål Skrunes hadde ideen.

Njål Skrunes hadde ideen.

Minibibelskole er Njål Skrunes’ idé for å gjøre noe med manglende kunnskap om kristendom i samfunnet.

– Indremisjonsforbundet tar ansvar, og det er positivt. De har tatt min idé videre, sier han og forklarer hvorfor han ønsker en minibibelskole:

– Bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette, er sammensatt. For det første lever vi nå i en tid med synkende kristendomskunnskap. Endringen i skolen de siste 20 årene har gitt oss et stort kunnskapstap både om bibelhistoriske fortellinger og om hva kristendommen går ut på. Dette tapet rammer kristne som ikke-kristne. Det er få hjem som makter å erstatte dette kunnskapstapet.

Økonomiske utfordringer
– Hvordan tenker du deg at det skal gjøres?

– Bildøy Bibelskoles ressurser kunne trekkes inn, gjerne i samarbeid med Indremisjonsforbundet sentralt, kanskje også i samarbeid med folkehøyskolene. Her er selvsagt noen økonomiske utfordringer i og med at statsstøtten til bibelskolen bare kan komme elevene til gode, men kanskje folkehøyskolen med sine kortkurs kan være et alternativ. Innholdet i minibileskolekurset kan være noenlunde likt på de ulike stedene. Det gjør at en ikke trenger å gripe for vidt. Men det at Bildøy Bibelskole står bak, vil gi kurset en viss «status», svarer Skrunes og tilføyer:

– Et slikt opplegg som dette vil selvsagt kreve prioriteringer, men jeg tror det er nødvendig å gjøre noen valg i den situasjonen vi nå befinner oss i.

Lærerressurser
Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole tror ikke skolen blir med i prosjektet utover at Breivold som er bibelærer ved skolen, blir ansatt i en liten stillingsprosent i ImF.

– Bildøy Bibelskole har ikke anledning til å bruke lærerressurser på minibibelskole. Våre lærerressurser skal komme studentene til gode, bekrefter han.

Mer konkret tenker Skrunes seg opplegget for minibibelskolen slik at det kan være to kurskvelder i måneden, annen hver uke, at det holdes på de stedene hvor det er interesse for det, at det er for alle som er interessert, og at en kan bruke lokale krefter der hvor det er personer med undervisningserfaring.

– Jeg tror også at bindende påmelding burde være en del av opplegget. Det kan bidra til å gi opplegget en viss tyngde og understreke betydningen av kurset, sier Njål Skrunes.

Port til Bibelen

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy Bibelskole har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen i løpet av skoleåret. En spesialutviklet bibelportal hjelper dem i lesingen.

– Det er noe vi holder på med på andre året, en bibelleseplan som er spesiallaget for oss med eget omslag og egen logo. Den er tilpasset et skoleår fra august til juni og er utarbeidet av Øivind Benestad, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

– Der er en ressursbok som omhandler ulike tema og bibelleseteknikk. Den inneholder nyttig hjelp til å finne frem i Bibelen med tips til bønner og temaoversikt. Konkret er det en bibelleseplan med ulike ambisjonsnivåer. Man kan komme gjennom Bibelen på et eller to år. Den er bygd over tre spor; Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT) og Salmene og visdomslitteraturen.

Bibelen på et år
– Hvorfor bruker dere Bibelportalen?

– Vi har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen på et år, og vi bruker aktivt NT om morgenen. Vi leser hele NT-sporet, og vi oppfordrer studentene til også å følge de to andre sporene, men det gjør de på egen hånd. For oss er det et pluss hvis de har kjennskap til historiene – at de for eksempel har lest Mosebøkene før vi underviser i dem – og har det som bakgrunn for undervisningen.

Ferstad kan fortelle at de har undersøkt hvor mange av studentene som faktisk kommer gjennom hele Bibelen. I fjor var det 40 prosent av studenten som hadde lest hele planen. Ytterligere 26 prosent hadde fulgt to av sporene. De resterende hadde fulgt sporene litt mer varierende. Noen studenter har fulgt andre bibelleseplaner.

God rytme
– Hvordan har responsen vært på Bibelportalen?

– Det er mye god respons på opplegget. Noen opplever at Bibelen åpenbarer seg på nytt for dem. Andre opplever fornyet glede og interesse for Bibelen. Vi ønsker å skape Bibelglede. En student har sagt: «Gjennom bibellesingen og bibelundervisningen har Bibelen åpnet seg.» Vi opplever at Bibelportalen er med på å gi en god rytme. Det er et fast og forutsigbart opplegg vi følger hver dag. Det gir en naturlig god rytme, sier Gunnar Ferstad.

Fra NLA til Bibelskolen

/0 Kommentarer/i /av

Knut Hogstad Nilsen er ansatt som økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy bibelskole.

Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole informerte de ansatte for få minutter siden (publisert kl. 11.45 torsdag 29. oktober).

En pressemelding fra skolen lyder slik:

«Knut Hogstad Nilsen (55) blir ny økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy Bibelskole fra 1. mars 2016. Han kommer fra stillingen som studieadministrativ leder for den fusjonerte NLA Høgskolen. Han har vært knyttet til NLA Høgskolen i Bergen de siste 17 årene og har tidligere vært ansatt i flere stillinger i ImF, både i kretser og sentralt som Finnmarkskonsulent. Nilsen er bosatt på Sotra, er gift med Lillian og har to voksne barn.

Bibelskolen vil i Nilsen få en person som kjenner godt til ImF sitt arbeid og historie. Han har bred skoleerfaring både gjennom tiden ved NLA og gjennom styrearbeid i blant annet Framnes Kr. Vidaregåande skule. Nilsen selv uttaler at å returnere til en stilling i ImF er litt som å komme tilbake til røttene.»

Kontakt med NLA
Indremisjonsforbundet er eier av Bildøy bibelskole, som er landets eldste. Foruten å ha vært finnmarkskonsulent i ImF sentralt har Knut Hogstad Nilsen også vært ansatt i Sogn og Fjordane Indremisjon.
– Vi hadde et ønske om å styrke den skolefaglige biten. Det har vi når fått gjort, og det har vært et viktig moment for oss i vår søken etter kandidat til denne stillingen, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.
Økonomi- og administrasjonslederstillingen er plassert i ledergruppa sammen med rektor og studieleder og er full stilling.
– Blir det nå tettere kontakt mellom Bildøy bibelskole og NLA?
– ImF er en av NLA Høgskolens eiere, og slik sett er det en relevant og nærliggende tanke. Det kan i alle fall bety at noen dører bli lettere å gå ut og inn igjennom, men det har ikke vært et viktig moment i ansettelsesprosessen, sier Ferstad.
Tiltredelsesdatoen 1. mars har sammenheng med at han som i dag er i stillingen, Willy Landro, blir pensjonist fra samme dato.
Viktig funksjon
– Det er en helhetsvurdering og flere faktorer som gjorde at jeg søkte stillingen. Det er en skole jeg kjenner godt fra før. Jeg har selv gått på skolen da den var i C.Sundts gate, og jeg ser på den som en viktig funksjon i indremisjonsarbeidet. Da er det fint å kunne bidra til videreutviklingen av skolen, sier Knut Hogstad Nilsen til sambåndet.no.
Han vet hva han vil vektlegge som ny økonomi- og administrasjonsleder:
– Det skolefaglige og kvalitetssikringsarbeidet vil være hovedprioritet for meg. Så er det også viktig med god og ryddig økonomi og administrsajon og drive godt hva angår studenter og personalet.
– Hva tenker du om å gå fra en skole med over 2000 studenter til en langt mindre skole med under 100 studenter?
– Det vil sikkert bli et mer oversiktlig miljø, og det vil være mye å sette seg inn i som er forskjellig fra NLA. Med studenter som både studerer og bor her, er det mer mulighet for kontakt med studentene, svarer Nilsen.
Bildøy Bibelskole på Helgatun

Nytt valgfagsprogram på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

På Bildøy Bibelskole har man i år valgt å samle valgfagene i en periode på en uke om høsten og en uke om våren.

− Vi gjør det for å få mer konsentrasjon på faget og for å kunne tilby studentene mer sammenheng i faget, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Tidligere har valgfagene på skolen vært spredt utover året med to timer i uken. Årets studenter kan i høst velge mellom klatring, ballspill, musikkproduksjon, vokalgruppe, evangelisering og misjon, media, disippel i Finnmark, 1. Peters brev og fordypning i profeten Nehemja.

Kan tilby andre fag
− Noen fag krever mer tid enn to timer sammenhengende. Klatring krever lengre tid. Når vi nå har valgfagene samlet i flere dager i sammenheng, kan vi reise vekk eller tilby fag som det tar lengre tid å komme i gang med og som krever mer tid å gjennomføre, som kajakk og brattkort. Vi kan også tilby andre fag med ekstern undervisning over en kortere periode.

Når det gjelder media for eksempel, er det mulig å hente inn ekstern undervisning over noen dager, forteller Ferstad.

Ifølge han blir det nå også mulig å gi studenter en smakebit av andre linjer enn den de selv går på.

Loddtrekning
− Hvordan har responsen fra studentene vært?

− Vi registrerer at studentene har gitt tommelfingeren opp for at det er bra.

Ferstad kan fortelle om bred interesse for alle fag, og at skolen har forsøkt å gi alle studenter plass på et av deres førstevalg.

− Det er populært både med musikkfaget, klatring og bibelfag, men ingen fag sto uten søkere. Vi måtte ha loddtrekning for de mest populære fagene, som hadde langt flere søkere enn plasser, som Disippel i Finnmark, hvor det bare er plass til fire studenter, sier Gunnar Ferstad.

Godhetspraksis på sykehjemmet

/0 Kommentarer/i /av

Det går i sang og spill når en gjeng med studenter fra Bildøy Bibelskole besøker Fjell Sjukeheim.

− Vi har en godhetspraksis. Vi skal bare være litt med de gamle; gå på tur, spille spill og prate, forklarer bibelskolestudent Regine Hatlevik.

Godhetspraksisen for henne og fem andre bibelskolestudenter er på Fjell Sjukeheim, og sambåndet.no har fått lov til å være med.

Les om bakgrunnen: Bildøystudenter skal leve ut troen

Sang på ønskelisten
− Det er nyttig for oss. Vi får se hvordan ting er. Du føler at du kan være til hjelp. Sist gang vasket jeg, sier bibelskolestudent Katrine Weum.

Hun finner en plass i sofaen i dagligstuen sammen med medstudentene Robert Saundersen, Camilla Kleiveland og Thomas Morlandstø, mens Ingrid Kimo og Regine Hatlevik setter seg ved spisebordet.

Det er beboerne på sykehjemmet som bestemmer hva som skal skje. I dag er det sang og spill som står på ønskelisten. Først er det sang. Sangboken blir funnet frem og delt ut. En beboer som heter Aud, har et ønske, og det er Alle fugler små de er. Aud liker å synge, synger med den stemmen hun har, og hun har flere sangønsker.

IMG_1411

Aud liker å synge. Ingrid Kimo følger med. Foto: Brit Rønningen

− Kan vi synge Kom mai du skjønne milde, spør hun.

Når den er sunget, merker Aud at hun er dårlig i halsen.

− Alle blir slitne av å synge, sier Regine.

Første gang
For Robert er dette første gang han gjør noe slikt.

− Det er veldig spennende. Jeg ville ikke gjort det hvis jeg ikke hadde gått på Bildøy. Jeg ville ikke tenkt på det, forteller han og synes ikke at han er ikke riktig person til dette.

− Men det er viktig ikke å være redd for det heller, slår han fast.

Aud har et nytt sangønske. Denne gangen er det Det er makt i de foldede hender. Så er det en liten pause i syngingen.

− Jeg synes det er kjekt å få bidra. Det er givende å få være med å hjelpe, sier Camilla.

Thomas er usikker på hvor mye han egentlig bidrar med.

− Jeg føler vel ikke at jeg er helt til hjelp, sier han.

Spill
Bildøystudentene stiller seg opp på gulvet. Nå skal de synge for beboerne.

− Gi meg Jesus, synger de.

− Dere var kjempeflinke, skryter beboer Målfrid.

IMG_1417

Bildøystudentene synger Gi meg Jesus. Foto: Brit Rønningen

Den første song eg høyra fekk, stemmer Aud i og får med seg studentene og noen andre av beboerne.

− Hun kan hele Sangboken. Jeg kan ikke så mange sanger, forteller Målfrid.

− Jeg kan mange sanger. Lærte dem på skolen, opplyser Aud.

Studentene finner frem spill. Thomas og Ingrid får en av beboerne med på lotto. Hun vinner.

− Du slo oss ned i støvlene, utbryter Thomas.

Ved salongbordet går det i yatzy. En beboer spiller sammen med Robert, Katrine og Camilla.

Gode venner
Regine tar seg en prat med Målfrid og en annen beboer, som heter Margit. Målfrid brukte å gå på Vindenes bedehus på Ågotnes, og hun har abonnert på Sambåndet.

− Nå som jeg er her, kommer jeg meg ikke så mye ut. Det er kjekt at de synger for oss, synes hun.

Margit forteller at hun er født og oppvokst på Foldnes. Nå har hun dessverre problemer med å huske navn.

Regine lurer på om Målfrid og Margit er gode venner. Målfrid nøler litt med å svare:

IMG_1432

Robert Saundersen, Katrine Weum og Camilla Kleiveland spiller yatzy med en beboer. Foto: Brit Rønningen

− Vi ble kjent med hverandre på sykehjemmet.

− Det er godt med gode venner, slår Regine fast.

− Hun er god venn med mine barn, sier Margit om Målfrid.

Fornøyd med maten
Regine spør videre om maten på sykehjemmet. Både Målfrid og Margit er godt fornøyd med den, men når Regine vil vite hva som er det beste de får, blir Målfrid diplomatisk.

− Jeg kan ikke si at noe er bedre enn noe annet, men i går var det fårikål, og det er godt, svarer hun.

Ved spisebordet har Ingrid og Aud fått god kontakt.

− Det er veldig trivelig. Jeg har vært med på slikt før, og jeg har også jobbet på sykehjem, forteller Ingrid.

Helsefagarbeider Laila Murugesh er på jobb mens Bildøy-studentene er på besøk.

− Jeg synes det var veldig positivt. Beboerne storkoste seg. De liker sang og musikk og andre aktiviteter. Det var helt topp, konstaterer hun etter besøket.

Bildøystudentene skal leve ut troen

/0 Kommentarer/i /av

I høst skal studenter på Bildøy samarbeide med Fjell kommune og være et supplement til kommunens omsorgstjenester.

gunhild

Gunhild Redse Cornelius. (Foto: Bildøy Bibelskole)

− Prosjektet begynte i fjor vår. Det var skolen som tok initiativ overfor kommunen, og det var rektor Gunnar Ferstad som fikk ideen. KrF-politikere ble kontaktet, og omsorgssjef og prosjektleder Janne Mo har stått i bresjen med organiseringen og kontakten med institusjonene, forteller lærer på Disippel-linjen ved Bildøy Bibelskole, Gunhild Redse Cornelius, til sambåndet.no.

Bety noe positivt
Hun snakker om samarbeidsavtalen som Bildøy Bibelskole har med Fjell kommune som går ut på at skolen skal bidra med frivillige tiltak som kan være et supplement til kommunens omsorgstjenester.

− Hvorfor gjør dere dette?

− Vi ønsker å være synlig i lokalsamfunnet og bety noe positivt for menneskene som bor her. Videre ønsker vi å gi studentene god læring i å leve ut troen sin. Tro er ikke bare forkynnelse, men også handling. Vi tror det er viktig å gi studentene erfaring med hverdagsdiakonien og tro på at de kan gjøre en forskjell og bety noe for andre, sier Cornelius.

Forskjellige aktiviteter
Konkret betyr det at de 37 studentene på Krik-linjen (Kristen idrettskontakt) i høst fire ganger, to timer pr gang, skal ut å gjøre en tjeneste for lokalsamfunnet i samarbeid med omsorgstjenesten. De fleste av disse studentene skal jobbe med eldre, og en gruppe på åtte studenter skal jobbe med lettere psykisk utviklingshemmede. De blir delt inn i grupper som skal til Straume bu- og servicesenter, Vågaleitet bustader, Kvednatunet bu- og aktivitetssenter og Fjell Sjukeheim. Til våren er det studentene på Musikk- og Disippel-linjene som skal ut i tjeneste.

− Hva skal studentene gjøre?

− De skal ha forskjellige aktiviteter som gruppetrening, minikonsert, sangstund, gå turer, spille spill og prate med beboerne, og noen skal utføre praktisk arbeid som å vaske vinduer og vegger for beboerne, svarer Gunhild Redse Cornelius.

Bildøy Bibelskole på Helgatun

Endrer Bildøy-hverdagen

/0 Kommentarer/i /av

– Vi prøver å ta på alvor at studentene våre har stort spenn i sin bibelkunnskap, sier rektor Gunnar Ferstad.

Problemstillingen er ikke ny, og den har vært diskutert også tidligere. Den har også vært prøvd ut til en viss grad i valgfagstilbudet ved skolen. Men fra høsten 2015 gjør Bildøy bibelskole et forsøk på differensiert bibel-undervisning for alle. Fagene vil være de samme, men i GT- og NT-fagene vil studentene kunne velge ulike undervisningsløp.

– Krevende
– Vi har snakket om det før, men ikke gjort noe med det. Dette året har vi folkene som gjør at det vil være naturlig å gjøre et forsøk. Men dette er ikke hugget i stein, så dersom det ikke fungerer, har vi gode muligheter til å endre tilbake, sier Ferstad, som innrømmer at det er krevende å kommunisere tanken uten at det oppfattes som ulike nivå og A- og B-lag.

– Det er krevende å gjøre dette på en god måte, for vi ønsker ikke å skape et skille i studentflokken vår. Samtidig må vi ta på alvor av det er stor variasjon i både bibelkunnskap og motivasjon blant de studentene vi får. Med omleggingen vil vi prøve å nå alle på en bedre måte, sier Gunnar Ferstad.

Ulike løp
Hvordan dette vil se ut med tanke på kapittel og vers, er for tidlig å si. Der gjenstår en del planleggingsarbeid sammen med bibellærerne.

– Hovedtanken er at vi ønsker å ha muligheten til å gå dypere og grundigere med noen, og å gå saktere og gi oss bedre tid med andre. Her blir det vår jobb å presentere de ulike løpene på en god måte og hjelpe studentene til å ta valget, sier Gunnar Ferstad, som understreker at dette ikke bare handler om kunnskapsnivå, men også om motivasjonen for å studere.

– Og så vil vi ikke ha vanntette skott. Her må vi justere og tilpasse undervegs, og det vil være helt ok å endre klasse dersom man finner ut at man har valgt «feil».

Lørdag 15. august er det åpningsfest på Bildøy.

Nytt og gammelt til Bildøy

/2 Kommentarer/i /av

Per Gunnstein Nes (t.v.) og Ole Magnus Breivold skal begge inn i vikariat som bibellærere kommende skoleår.

– Jeg er svært fornøyd med den kombinasjonen vi nå får, både med tanke på i erfaring, alder og kompetanse, sier Gunnar Ferstad, rektor ved ImFs bibelskole på Bildøy.

De to nye lærerne går inn i to ulike vikariat. Breivold skal inn i stillingen til Edvard Foss, som er innvilget et års permisjon, og Nes skal inn i 60 prosent stilling for Kristoffer Norbye som har søkt permisjon i 50 prosent av stillingen sin for kommende skoleår.

Misjonæren.
Ole Magnus Breivold er 34 år og utdannet teolog ved Norsk Lærerakademi og Misjonshøgskolen.  I tillegg har han blant annet pedagogisk kompetanse, bibelhebraisk fra studier i Israel og årsstudium i matematikk. I dag er han misjonær i Ukraina, utsendt fra Norkirken i Bergen.  Tjenesten hans er i dag ved bibelskolen i Petrodolina, i nærheten av Odessa. Breivold er født i Rissa i Sør-Trøndelag og er gift med Aleksandra fra St. Petersburg.

– Ole Magnus har en faglig bred kompetanse, og han har gitt et svært godt inntrykk i samtalene vi har hatt med ham. Han har også en spennende internasjonal erfaring, og aldersmessig vil han være et godt tilskudd til staben. Han framstår rett og slett som en solid og spennende kandidat til denne jobben, sier Gunnar Ferstad.

Tømreren.
Den andre vikaren, Per Gunnstein Nes, er «en gammel kjenning» for bibelskole-vennene. Han var lærer ved Bildøy på hele 90-tallet før han fant fram hammeren i januar 2001. Han går nå inn i et vikariat i 60 prosent stilling som bibellærer.

– Per Gunnstein er en som er godt kjent i misjonsfolket og har god inngang blant folket. Han er en som mange liker å lytte til, og med han på plass styrker vi bibellærersiden vår, sier Ferstad.

Selv ser den tidligere bibellæreren fram til å stå bak kateteret igjen.

– Da jeg ble utfordret til å gå inn i stillingen, kjente jeg fort at dette var jeg veldig motivert for. Så langt jeg vet per i dag, vil deler av undervisningsoppgavene handle om å tegne de lange Kristus-linjene i Bibelen, og det er noe jeg selv har stor glede av, sier Per Gunnstein Nes.

I tillegg til 60 prosent på bibelskolen skal han være 40 prosent ansatt som forkynner hos skoleeier Indremisjonsforbundet (ImF).

Diakoni frå teori til praksis

/0 Kommentarer/i /av

I mange år har Annbjørg Barane undervist i diakonale fag. Det siste året har ho opplevd diakoni i praksis frå andre.

Diakoni er eit av Annbjørg Barane sine hjartebarn. I mange år har ho jobba som lærar, blant anna på Bibelskulen på Bildøy.

− Eg har undervist i diakonale fag, og eg vil leggje til at det er lettare å snakke om diakoni enn å praktisere. Eg har lettare for å preike, andre har lettare for å praktisere, begynner ho.

Diakoni i praksis
I november 2013 hadde ho eit uhell som i første omgang lamma høgrearmen. Då vart ho avhengig av hjelp.

− Eg har før hatt teorien om diakoni. No har eg sett det i praksis hos andre, seier ho og nemner døme i fleng.

− Eg har møtt diakoni frå mange ulike menneske. Eg har møtt hjelpa frå hjelpeapparatet og hjelpa frå frivillige. Det er alt frå besøk, oppmuntrande ord, blomehelsingar, nysteikte bollar, nokon som ringjer på døra og vil gje meg ein klem, eller nokon som spør: «Kan eg hjelpe deg med noko?». Og ein lærar frå Bibelskulen tok med seg ein gjeng studentar og rydda heile hagen min.

Å gjere noko for Jesus
− Kva er diakoni?

− Diakoni er teneste for andre menneske, og det er å gjere noko for Jesus. Å gjere noko for Jesus, er å gjere noko for medmenneske. I løpet av livet treng alle menneske noko frå andre. Ikkje like mykje til ei kvar tid. Tenkjer ein på eit langt liv, så er gjerne barn og eldre ytterpunkta då vi ikkje er produktive og effektive, men vi treng merksemd og at nokon bryr seg. Vi treng noko i ulike situasjonar og ulike samanhengar. På forskjellige punkt er vi hjelpelause. Under oppveksten kan det vera viktig bare å bli sett, gitt merksemd og at nokon bryr seg om oss. Det treng ikkje alltid vere dei store tinga.

Då ho jobba på Bibelskulen, var ho oppteken av at studentane hennar skulle sjå andre menneske og deira behov, og dei skulle bli tent og oppmuntra til teneste.

− Så må ein kvar finne ut kva som er deira teneste. Alle skal ikkje gjere det same. Hovudsaka i diakoni er å vise veg til Gud. Kjærleiken vi sjølv har motteke frå Jesus, vil vi formidle til andre. Tenesta har eigenverdi sjølv om ein ikkje preikar om Jesus. Det er kristen formidling gjennom teneste. Gud har omsorg for oss, og vi kan vere tenarar for denne omsorga.

Nykomponerte juletoner på Bibelskolen

/0 Kommentarer/i /av

Musikkstudentene på Bibelskolen er for tiden opptatt med låtskriving. Resultatet blir egen jule-cd.

Etter høstferien har man kunnet høre nye julesanger på Bildøy. Det er musikkstudentene som jobber.

− Det er et prosjekt hvor studentene skal skrive og spille inn en julesang. De må komponere en melodi og gjerne lage tekst. Hovedfokus er på melodi. Det er bare noen få som ikke har en tekst. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til i løpet av den tiden de har fått på dette, sier musikklærer Lars Erik Birkeland.

Resultatet vil bli en intern jule-CD i et opplag på 100-150. En egen komite jobber med CD-en. Det kan også hende at noe av resultatet blir fremført på juleavslutningen som en intern lansering.

Gøy og utfordrende
− Vi har fått mest positiv respons fra studentene på prosjektet. Mange har ikke skrevet en sang eller melodi før. De blir kjent med seg selv og hvordan de takler det. Det er en forsmak på hovedprosjektet i mai. Da skal de lage en låt, forteller Birkeland.

Studentene bekrefter at de har likt å jobbe med prosjektet.

− Det har vært kjempegøy, givende og nyttig til videre musikkproduksjon. Jeg kommer nok til å lage flere sanger etter dette, sier student Marius Hjortland.

− Det har vært gøy å jobbe med. Og litt krevende og utfordrende. Du blir glad når du har fått det til og hører det du har laget og spiller det inn, sier student Beate Dagfinrud.

Teksten vanskeligst
På spørsmålet om hva som har vært vanskeligst å lage, melodi eller tekst, svarer medstudent Adelin Fylkesnes:

− Teksten er kanskje det vanskeligste. Det er vanskelig å få frem budskapet og det å få tekst og melodi til å passe sammen.

Hjortland er enig. Han begynte med melodien, det omvendte av hva som er vanlig.

− Det var ikke lett å lage tekst som passet til melodien jeg hadde laget. Hadde jeg startet på prosjektet i dag, hadde jeg begynt med teksten, sier han.

Bedre musikkforståelse
− Hvorfor julesanger?

− Det er for at studentene skal få en bredere musikkforståelse, og det er en del av faget musikkteknologi, svarer Lars Erik Birkeland.

Musikklæreren synes at de som har laget tekster, har laget mye fint. Noen har skrevet tekster på engelsk.

− Tekstene handler om hvorfor vi egentlig feirer jul. Det er gode tekster.

– Et grunnlag for livet

/0 Kommentarer/i /av

For Bodhild Fjelltveit ble kallet klarere det året hun gikk på Bidløy Bibelskole.

− Jeg ville tilbake til Bergen etter å ha vært på Sørlandet i tre år, og jeg ville på bibelskole. Da passet det fint å gå på Bildøy Bibelskole, forteller Bodhild Fjelltveit.

Hun gikk der i 2003.

− Det var flott. Jeg hadde et kjekt år. Jeg lærte mye om Bibelen og livet som det er, og livet som kristen.

Året etter var hun ettåring, og hun har siden blitt i Indremisjonen. Hun har blant annet jobbet i Nordhordland Indremisjon og Midthordland Indremisjon.

Et kall
− Hva har året på Bibelskolen betydd for deg?

− Bibelskolen var med på å danne et grunnlag for det jeg har gjort videre. Det ene året la grunnlaget, men du skal leve med Jesus resten av livet. Uavhengig av året på Bibelskolen hadde jeg et kall til å jobbe i misjonen. Du kan si kallet ble klarere på Bibelskolen.

På bloggen sin forteller Fjelltveit at hun i 2009 overtok familiens gård Kvilhaug (på Fjelltveit) i Bergen kommune og driver den sammen med mannen Arne. Hun er også leder i Bergen Bondelag og fortsatt engasjert i Indremisjonen, på Nesttun bedehus hvor hun har en liten stilling som barne- og ungdomsarbeider og er hovedleder for et barnekor.

To flotte damer
Det har vært litt endringer på Bibelskolen siden Fjelltveit gikk der.

− Den største forskjellen er at det har vært en utskiftning av lærere. De hadde omtrent de samme linjene som de har i dag, men de hadde ikke T2. Jeg begynte med musikklinjen og gikk over til utrustningslinjen. Jeg var for musikalsk, sier Fjelltveit og ler.

Utrustningslinjen var en linje for dem som ønsket å bli barne- og ungdomsarbeidere og en av forløperne til dagens disippel-linje.

− Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes skal ha jubileumsturne, og pengene som blir samlet inn, skal gå til Bibelskolen. Hva er ditt forhold til Marit og Irene?

− Jeg har alltid hatt Marit og Irene med meg. Det er to flotte damer, det. Jeg har vært på møter med dem, og jeg hadde kassetter av dem. De har jeg ikke lenger. Nå går all musikken på nettet, sier Fjelltveit.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

p-marit-stokken-og-irene-krokeide-alnes-5