Innlegg

JAKTSJEF: Styreleder Edvard Thormodsæter leder arbeidet med å finne ny rektor. Foto: Appex

Rektorjakten på Bildøy har startet

/0 Kommentarer/i , /av

De leter etter en mann, men ingen supermann. Han skal være en skoleleder, men trenger ikke være tidligere skolemann. Og så må han trives med ungdommen.

Styret har ikke sittet stille i båten etter at Gunnar Ferstad ga styret beskjed om at han ønsket å gi seg som rektor. Det ble tidlig satt ned en arbeidsgruppe med tre av styremedlemmene: Edvard  Thormodsæter (leder), Gøril Hillesland og Kenneth Foss. I tillegg ble generalsekretær i ImF, Erik Furnes, koblet på.

– Formelt er det skolestyret som ansetter, men rektorstillingen er en viktig stilling for hele ImF. Derfor har vi koblet oss tett på eieren vår helt fra starten, sier Thormodsæter.

Ekstern hjelp
Foreløpig har jobben handlet om å kartlegge hva slags leder skolen nå trenger.

– I forkant av forrige styremøte utarbeidet vi en systematisk jobbanalyse for å lage et utkast til profil på hva slags rektor vi nå ønsker oss, sier han.

Det ble også bestemt at de skulle søke ekstern og profesjonell hjelp på deler av prosessen. Firmaet som ble valgt, var Human, der Thormodsæter arbeider i «det sivile».

– Jeg var ikke til stede da denne avgjørelsen ble tatt. Den lå helt og fullt i hendene på de øvrige styremedlemmene. Min jobb som styreleder gjør jeg på frivillig basis som privatperson. Når valget nå er tatt av andre, er det mitt ansvar å håndtere en mulig dobbeltrolle på en god og gjennomsiktig måte. Hjelpen vi henter, handler mest om å benytte rekrutteringsverktøy som firmaet har uavhengig av meg, bistand i vurdering av kandidater, og at Human jobber med å kontakte aktuelle kandidater direkte, sier Edvard Thormodsæter.

En leder
Dermed er jakten allerede godt i gang for å finne rett person til en spennende lederjobb. For når Bildøy-styret sammen med Human nå jakter ny rektor, er de tydelige på det er en leder de ser
etter.

– Ja, det er første punkt. Vi ønsker oss en leder, med alt det innebærer. En klok person som er flink med mennesker. I hverdagen skal han jobbe med ungdom, men han skal også forholde seg til en voksen stab og til en bredt sammensatt gruppe Bildøy-venner. Dermed må han kunne kommunisere bredt, sier styrelederen.

– Rektor har også personalansvar så han må kunne lede personalgruppen og utvikle denne. Dermed er det relasjonelle viktig. I tillegg må han være opptatt av utvikling, for Bildøy skal være i
en stadig utvikling og vekst. Dermed må han kunne være god på prosesser, vite når ting skal startes og hva som skal til for å endre noe. Det kan også kreve noen upopulære beslutninger noen ganger.

Skoleleder
Direkte skolekompetanse er derimot ikke et krav de setter, selv om det er ønskelig.

– Den formelle skolekompetansen kan vi sikre oss gjennom andre, men han må selvsagt ha sans for skoledrift og skal ha det helthetlige perspektivet på å lede skolen. Så selv om han ikke trenger
formell skolekompetanse, blir han skoleleder – en bibelskoleleder. I dette ligger det også at han skal være den åndelige lederen for skolen, både når det gjelder skolens profil, men ikke minst i oppfølgingen av studentene.

– Han skal ha ansvaret for å våke over det åndelige livet på skolen. Det innebærer for eksempel at han skal se til at unge mennesker som er ivrige, engasjerte og dedikerte, får en sunn og sann disippeltrening og at ingen utnyttes eller går på akkord med egne grenser, sier Edvard Thormodsæter.

En mann
At styrelederen sier «han», er ikke bare språklig. Det handler om at ImF ser på rektorstillingen som en stilling med såkalt «hyrde- og læreansvar» og dermed forbeholdt menn.

– Vi ser etter en som er et naturlig medlem av ImF sitt lære- og tilsynsråd. Selv om vi ikke søker en åndshøvding, er det en åndelig kapasitet vi ser etter.

Det er likevel ikke en «åndelig supermann» Edvard Thormodsæter leter etter.

– Det er en lederstilling, og det forventes av toppledere at de kan ha bred forståelse for virksomheten de leder, selv om de ikke har dybdekompetanse på alle fagområder. Derfor vil fort lederstillinger få litt preg av supermannsøknad. Vi har forsøkt å spisse dette mot ledererfaring som det viktigste, sier han.

Attraktiv
– Dette er en spennende stilling å hente folk til. Skolen er i vekst, nye læreplaner er på plass, og vi venter godkjenning på nye linjer. Situasjonen er positiv, vi har en flott stab og et offensivt styre.

– Å lede Bildøy er et kjempeprivilegium. Tenk å ha ansvar for å lede en skole full av motiverte og dedikerte ungdommer til det som kan være et av de viktigste årene i livet deres. Jeg vil tro at det er mange ledere som fristes av dette, og vi skal finne den beste, sier en entusiastisk styreleder, Edvard Thormodsæter.

Søknadsfrist for stillingen er 17. november og styrelederen håper å ha en ny person på plass i løpet av første halvår 2020.

Se søknadsvideo (ekstern lenke)

AVLØSNING: Gunnar Ferstad har bedt om avløsning som rektor ved Bildøy bibelskole. På bildet over underviser han engasjert på Lederkonferansen 2018 om forkynnelse. FOTO: ImF MEDIA ARKIV/PETTER OLSEN

Ønsker avløsning som rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Gunnar Ferstad har meldt fra til styret at han ønsker avløsning fra rektorrollen ved Bildøy bibelskole.

På et møte som startet kl. 14.30 torsdag ettermiddag, ble personalet ved ImF-eide Bildøy bibelskole orientert om at Gunnar Ferstad har bedt bibelskolestyret om avløsning som rektor.

– Vi har hatt en god dialog, og det ligger ingen dramatikk bak rektors beslutning, sier styreleder Edvard Thormodsæter til sambåndet.no.

15 år som leder

18.september 2013 kunne sambåndet.no bringe nyheten om at Gunnar Ferstad var ansatt som rektor fra 1. august 2014 ved det som er Norges eldste bibelskole. Han var da fra før ansatt som bibellærer ved skolen fra 1. januar 2014. På tidspunktet for ansettelsen var Ferstad forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, en stilling han hadde hatt siden 2003.

Kun avbrutt av det halve året som lærer i 2014, har Ferstad med andre ord vært i lederstilling i 15 år.

– Ferstad ønsker nå å gå over i andre oppgaver, sier Thormodsæter.

Styrelederen understreker at styret har vært tidlig informert og er sitt ansvar bevisst.

– Styret er i gang med jobben med å rekruttere ny leder for skolen, og skiftet skjer tidligst fra nyttår, sier Thormodsæter.

Positiv utvikling

Overfor sambåndet.no bekrefter rektor Gunnar Ferstad at han er innstilt på å være ut skoleåret om det skulle vise seg å være nødvendig.

– Jeg er klar for å fullføre jobben jeg står i, understreker Ferstad.

Styrelederen viser til at Gunnar Ferstad har ledet skolen i en positiv utvikling på flere større områder; det er ferdigstilt et stort rehabiliteringsprosjekt, det har vært jobbet aktivt med studentrekruttering, og ikke minst med utvikling av linjetilbudet.

– Sist, men ikke minst; vi har tydelige tilbakemeldinger på at studentene er veldig fornøyd med et år på Bildøy, og vi ser tydelig åndelig og personlig vekst, sier Thormodsæter.

“Unik varme”

Styrelederen underslår ikke at det er krevende å drive bibelskole.

– Vi er glade for at Gunnar kan gi stafettpinnen videre på et tidspunkt hvor skolen er i svært god stand. Samtidig; vi skal gi ny rektor mer enn nok av utfordringer å jobbe med, sier Edvard Thormodsæter – og legger til:

– Vi er svært takknemlige for det Gunnar har gitt i sin tid som rektor. Han har en unik varme og ivaretakende tilnærming til enkeltmennesker. Det personlige møtet og det å gå noen skritt sammen i retning av Jesus, er veldig tydelig i alt hans virke.

ØKNING: Studenttallet ved Bildøy bibelskole til høsten er tilbake til de gode årene i 2009 og 2010. ARKIVFOTO: PETTER OLSEN

Studentoppsving for Bildøy bibelskole

/0 Kommentarer/i , /av

Noen uker før skolestart har 96 studenter takket ja til studieplass. Det er nesten 50 prosent vekst fra i fjor, og skolen er tilbake til student-tallene de hadde for ti år siden.

– Vi kan glede oss over veldig gode studenttall for kommende skoleår, og vi har så godt som fullt belegg, sier rektor Gunnar Ferstad i en pressemelding sendt til sambåndet.no

De 96 studentene som ved utgangen av juli har «takket ja» til plass, fordeler seg med 70 studenter på førsteåret og 26 på andreåret. Med det er studenttallene tilbake til de gode årene i 2009 og 2010 da skolen hadde henholdsvis 96 og 98 studenter.

Tilsvarende tall i 2018 var 66 studenter totalt, et av de laveste tallene de siste tiårene. Fordelingen da var 55 og 15. Årets tall er dermed et markert oppsving.

Den totale søkermassen har naturlig nok også økt. Årets tall viser 222 søkere mot 201 i fjor. Det tilsvarer en vekst på 10 prosent. Ja-prosenten er også økt betydelig, fra 43 prosent mot 33 prosent i 2018.

SAMMENSATT ÅRSAK
– Jeg tror kombinasjonen av bønn og arbeid er mye av svaret på hvorfor vi nå har så gode søkertall. Det er bedt mye gjennom året, og spesielt utover våren, om at skolen måtte fylles opp. Samtidig har vi satset tyngre på PR-siden den siste tiden, sier Ferstad og utdyper:

– Vi har hatt en egen stilling på markedsføring i 50 prosent. Fra 1. august øker vi den til 100. Bildøyteamet vårt har gjort en viktig jobb med å legge igjen spor som fører til Bildøy. Vi er synlige og til stede på de ulike kristne festivalene, sier rektor Gunnar Ferstad.

RELASJONER
Den jobben handler ikke bare om rekruttering, men også om å etablere relasjoner.

– Gjennom regelmessige møtepunkt knyttes og styrkes også kontakten med søkere som allerede har takket ja til plass. Møtepunkt med markedsansvarlig, team og andre som representerer skolen på stand, knytter relasjoner og er med på å skape nærhet og forventning til skoleåret.

PR-satsingen omfatter også ny nettside og økt bevissthet, igjen, på oppfølging av søkere. Deltakelse i den nye felles markedsføringen av bibelskoler gjennom bibelskolene.no som startet før jul i fjor, kan også være noe av forklaringen.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som har gitt utslaget på årets gode søkning, men summen av flere elementer har gitt oss gode tall for kommende skoleår. Så tror vi også at Bildøy er en god merkevare. studenter trives på skolen, noe som kommende 2. årskull bekrefter ved at vi har 26 studenter her 2019/20, sier Ferstad.

ØNSKER Å BEHOLDE ALLE
Nå håper skolen de skal få beholde alle ja-studentene helt fram til studiestart. Høsten 2013 falt hele syv studenter av lasset på oppløpet i august. Det håper ikke rektor Gunnar Ferstad skal skje dette året.

– Det er ikke uvanlig at det detter av noen søkere i løpet av sommeren, og særlig i forbindelse med samordnet opptak ved høyskolene, men i år har vi ikke mistet noen etter at samordnet opptak ble kjent. Av erfaring vet vi at det fortsatt kan falle av noen i løpet av august, og de fleste år er det studenter som ikke dukker opp til studiestart. Den usikkerheten må vi leve med, men uansett kan vi nå ønske velkommen et stort kull til åpningen lørdag 17. august, sier rektor Gunnar Ferstad.

OPPUSSING: Peisestuen på Bildøy Bibelskole fornyes. Foto: Brit Rønningen

Bibelskolen kler seg opp

/0 Kommentarer/i , /av

Det er stor dugnadsinnsats på Bildøy Bibelskole for tiden. Peisestuen og hallen ved resepsjonen pusses opp.

FJELL: ‒ Vi har hatt et tjuetalls pensjonister som har malt på dugnad. De har utført en jobb som tilsvarer cirka 30 prosent stilling. I tillegg har også skolens ansatte bidratt med malingsarbeid, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Dugnad
Det er hallen ved resepsjonsområdet og peisestuen som skal fornyes. Rommene skal få nytt inventar, men først skal det males i både hallen og peisestuen og legges nytt gulv i peisestuen. Peisen er fjernet og skal erstattes med en litt mindre peis. Alt arbeidet skal gjøres på dugnad. Vaktmester Andreas Turøy ved Bildøy Bibelskole er prosjektleder.

Trivsel
‒ For oss handler det om bedre miljø og trivsel, som påvirker læring. Og det handler om at vi er avhengig av annen virksomhet når studentene ikke er her, som utleie til bryllup og selskap. Vi tror vi nå vil bli mer attraktiv på utleiemarkedet, sier Ferstad.

På interiørsiden er det Måndalen Trevare i Romsdal som er samarbeidspartner. Nå venter skolen på bestillingen av nytt inventar som har 6-8 ukers leveringsfrist. Rektor regner med at oppussingen av hall og peisestue vil være ferdig i midten av eller i slutten av mai.

Felles prosjekt
Prosjektet er kostnadsberegnet til 775 000 kr. Til nå har skolen fått inn 80 000 kr. Skolen har startet en aksjon på Facebook, «Interiørstafetten», og sendt brev til alle lokale forsamlinger og foreninger. Ferstad håper på positiv respons. En lokalforsamling har allerede reagert på henvendelsen og gitt 25 000 kr.

‒ Bildøy Bibelskole er ImFs eneste bibelskole. Du kan si at det er vårt felles prosjekt og vår felles bibelskole, framholder Gunnar Ferstad.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykens (t.h.) kan glede seg over oppgang i antall elever på KVS-Bygland. På dette bildet fra 2017 er han sammen med inspektør Jon Gunnar Kjetså. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Oppgang for Bygland, nedgang for Bildøy

/0 Kommentarer/i , /av

Ved skolestart i år har den ene av de to ImF-skolene som det knyttes størst spenning til, nedgang i antall elever, mens den andre har etterlengtet oppgang.

Totalt 66 studenter er fasit for Bildøy Bibelskole ved skolestart lørdag 18. august. Budsjettet for 2018 er lagt opp med 75 studenter totalt på året. Ettersom antallet våren 2018, altså forrige skoleår, var 83, er ikke gjennomsnittet på 74,5 så aller verst i forhold til budsjettet, påpeker rektor Gunnar Ferstad overfor sambåndet.no.

– Selv om vi ikke er helt fornøyd med tallene, vil jeg understreke at vi er 100 prosent fornøyd med de studentene vi har fått. Det er en kjempeflott gjeng som møtte fram forrige helg, og vi skal konsentrere oss om å gi dem et godt tilbud, sier Ferstad.

Budsjettkutt

Fordelingen skoleåret 2018/19 er 51 studenter på 1. året og 15 på 2. året (T2). Bibelskolerektoren lukker ikke øynene for at en nedgang fra totalt 83 studenter forrige skoleår til det som per i dag er 66, har økonomiske konsekvenser. Skolen får statsstøtte per student.   

– Det betyr at vi også vil få et relativt lavt antall for våren 2019, og vi justerer nå årsbudsjettet for 2018, sier Ferstad.

Det innebærer at noen rehabiliteringsoppgaver knyttet til personalboliger settes på vent, og noen utstyrsinvesteringer utsettes. 

– Vi regner nå med et underskudd på budsjettet for 2018 på ca. 500.000 kroner, opplyser Gunnar Ferstad.

Variasjoner

Rektoren sier han ikke har noen god forklaring på nedgangen fra forrige skoleår til årets. Nedgangen er spredt over alle linjer. Bibelskolen har også satset ekstra på PR, ikke minst på ulike sosiale plattformer. Høsten 2017 møtte alle som hadde tatt imot plass, opp til skolestart, mens det i høst var én som ikke møtte fram.

– Forrige høst fikk vi også tre nye studenter etter skolestart, påpeker Ferstad.

Ser man antall studenter ved Bibelskolen over en femårsperiode, er ikke 66 det laveste.

– For fem år siden var vi på 63 studenter totalt. Det har variert mellom dette og 83, opplyser Gunnar Ferstad.

Glede på Bygland

Fra den videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal kan rektor Steffen Røykenes glede seg over en betydelig oppgang sammenlignet med forrige skoleår.

– Vi har per i dag 61 elever, opp fra 44 forrige skoleår, sier Røykenes.

Veksten viser særlig igjen på VG3 naturbruk, som er startet opp med ti elever, VG2 hest og VG1 naturbruk. Mindre positivt er det på byggfag, selv om totalantallet på 26 er én høyere enn i fjor.

– Seks elever på VG2 bygg er historisk lavt, men 20 på VG1 bygg lover likevel godt for neste år, resonnerer Røykenes.

KVS-Bygland har budsjettert med 60 elever dette skoleåret. Da sambåndet.no før sommerferien sjekket hvor mange som hadde tatt imot plass, var tallet 65.

– Vi hadde 65 helt fram til skolestart 12. august, men så var det altså 60 som møtte fram. Så fikk vi én elev til etter skolestart, sier Røykenes.

Håp

Skolen har gjennomgått en vanskelig periode økonomisk siden 2012. Det kom så langt at egenkapitalem var tapt og bankkontoen tom.

– Om ikke eieren, Indremisjonsforbundet, hadde stilt opp som de gjorde i fjor, er det ikke sikkert det hadde vært drift i dag. Vi kom ut av 2017 med et lavere underskudd enn budsjettert, og vi håper å komme i mål med budsjettet for i år, sier Røykenes.  

Rektoren tror økt synlighet totalt sett, inkludert på digitale og sosiale medier, er en medvirkende årsak til oppgangen.

– Så hadde vi en flott elevgruppe i fjor som gjorde mye bra. Tidligere elever som snakker vel om oss, har vist seg å være svært viktig, sier Røykenes.

Den tørre sommeren har for øvrig også skapt utfordringer for KVS-Bygland.

– Vi har 26 hester vi skal ha fôr til, og dette året har vi måttet kjøpe alt. Det er litt ugunstig med tanke på regnskap og budsjett, men nå kan vi likevel se framover, understreker rektor Steffen Røykenes.

DIALOG: - Vi har hatt en god dialog med Utdanningsdirektoratet, forteller rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole. Foto: ImF MEDIA ARKIV

Nye læreplaner godkjent

/0 Kommentarer/i , /av

‒ Vi har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, sier en lettet og fornøyd rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Bildøy Bibelskoles læreplaner er fra 2005-06. De siste par årene har skolen jobbet med nye læreplaner.

‒ Vi var ikke pålagt å komme med en ny læreplan. Men vi ble oppfordret av Kristne Friskolers Forbund til å lage en ny læreplan og søke om godkjenning, for det ville komme et krav om ny læreplan, sier rektor Ferstad.

Byråkrati

‒ En del skoler har læreplaner som er gamle, og når de søker om utvidelse, kommer det spørsmål om læreplanen. Det kreves en godkjent plan når en søker om endringer. Det handler om å få ting gjennom det byråkratiske nåløyet med tanke på formelle krav. Men vi blander oss ikke inn i skolens ønsker og mål, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund til Sambåndet.

Godkjenning

Den 31. mars 2017 søkte Bildøy Bibelskole Utdanningsdirektoratet (Udir) om godkjenning av nye læreplaner.

‒ Underveis har vi fått to vurderinger med krav om endringer fra Udir. Forholdet mellom formål og kompetansemål har vært noe av det som har blitt tatt opp. Vi har hatt en god dialog med Udir, forteller Ferstad.

Et år senere har Udir godkjent planene.

‒ De har fått godkjent en oppdatert læreplan. Nå er det bare å kjøre på videre, er Sundbys kommentar.

‒ Vi er kjempeglad for godkjenningen. Vi var spent på om vi ville få samme vilkår som tidligere eller om det ble nye krav, sier Ferstad.

Det nye

‒ Hva er nytt med de nye læreplanene?

‒ Det er nye krav til oppbygging av fagene. Læreplanen skal ha en formell struktur og inneholde formål med faget og hovedområder i faget. Hvert fag inneholder konkrete kompetansemål, og hvert fag må ha en vurdering. Det er nytt. Så er den nye læreplanen mer detaljert enn den gamle, samtidig som den er mer fleksibel. Det er en langt mer omfattende beskrivelse av fagene og mer konkretiserte kompetansemål, svarer Ferstad.

Mer konkret betyr det for eksempel at en på Disippel-linjen vil fokusere sterkere på den forfulgte og lidende kirke, på menighet og på bibelundervisning.

Skolen har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, og 90 av studentene kan fordeles fritt mellom de tre linjene Disippel, KRIK (Kristen idrettskontakt) og T2 (lederlinja). Musikklinjen, som gir en høyere tilskuddssats under kunst, medie- og musikkutdanning, kan ha inntil 30 studenter.

Fleksibilitet

‒ Hva betyr denne fleksibiliteten for dere?

‒ Fleksibiliteten mellom KRIK, Disippel og T2 er kjempeviktig for oss. Nå kan vi sjonglere og tilpasse linjestørrelsen enklere enn dersom vi var låst til et tak på hver linje, og vi kan ta opp trender. Nå er for eksempel KRIK den populære linjen, og vi kan ta inn flere der enn på de andre linjene, sier Gunnar Ferstad og legger til:

‒ Vi kan fortsatt drive bibelskole. Innhold og formål og kompetansemål er noe som vi definerer selv. Vi er glade for at vi selv kan definere formålet med det vi driver med. Det er et privilegium.

Forsiden: Sverre Håvik i stigen, og Roald Evensen maler vinduskarm. Over: Gunnar Ferstad og Roald Evensen viser plakaten for Bibel og Fellesskap, mens Jens Steinsbø er opptatt med å male. Alle foto: Brit Rønningen

Maler et bilde av stor dugnadsinnsats

/0 Kommentarer/i , /av

Mens studentene på Bildøy Bibelskole er på tur, benytter fire mannfolk anledningen til å jobbe dugnad på skolen.

BILDØY: ‒ Det er helt fantastisk, sier Bildøy Bibelskoles rektor, Gunnar Ferstad.

Han er veldig glad for dugnadsinnsatsen fra ImFs forkynner Roald Evensen og pensjonistene Jens Steinsbø, Olav Jacobsen og Sverre Håvik fra Bømlo. Siden mandag denne uken har de malt lister i gangen utenfor auditoriet på Bildøy Bibelskole.

‒ Det er en god tid å få gjort ting på. Studentene er på reise, fortsetter Ferstad.

Stort behov
Når Sambåndet kommer innom på onsdagen, er de fire handymennene i full gang med tredje strøk med maling.

‒ Oddvar Pedersen, også fra Bømlo, er kontaktpersonen. Trenger jeg noen på dugnad, kontakter jeg ham. Han skulle vært her, men han ble syk. Nå er han er hjemme og suger tabletter, forteller Evensen.

‒ Det er stort behov for dugnadsarbeid på de ulike institusjonene i ImF. På den måten kan jeg bidra, sier Håvik.

Han har jobbet i Nordsjøen. Som pensjonist bruker han noe av tiden på dugnad for ImF.

‒ Jeg har vært Brandøy og Framnes kvgs. og i Finnmark på dugnad. Så er jeg på Modum Bad en fast uke i året på dugnad, ramser han opp.

Roald Evensen, Olav Jacobsen og Jens Steinsbø i full sving med malerkosten.

Bibel og Fellesskap
Evensen tar en liten pause og henter en plakat for Bibel og Fellesskap, et arrangement for de fra 55 år og oppover, som skal være 11.-15. juni, og insisterer på at Sambåndet tar et bilde av ham sammen med Ferstad.

‒ Vi gjør en liten vri i år. De som vil, kan få være med Bibel og Fellesskap og samtidig være med på dugnad. Dugnaden blir en integrert del av Bibel og Fellesskap. Det er for å knytte folk til skolen. Vi kan kanskje rekruttere flere aktive pensjonister som har lyst til å gjøre en arbeidsinnsats, forteller Ferstad.

‒ Hva slags dugnadsarbeid er det snakk om?

‒ Det blir mindre vedlikeholdsarbeid inne og ute. Her er det bare å hive seg rundt. Vi stiller med verktøy og veiledning.

Aktive pensjonister
Jacobsen har vært på dugnad på Bildøy Bibelskole en gang før.

Olav Jacobsen flytter Jens Steinsbø i stigen.

‒ Jeg har vært også vært på Repparfjord i Finnmark og på Brandøy.

‒ De er aktive pensjonister, og de er så opptatte at de savner frilørdagen, sier Evensen.

Steinsbø og Jacobsen har arbeidet som lærere på videregående skole på yrkesfag og er henholdsvis elektriker og mekaniker av fag.

Fritidsaktivitet
‒ Dette er en fritidsaktivitet, sier Jacobsen.

‒ Jeg er med litt for å gjøre nytte for meg og for fellesskap og bidra med det jeg kan. Det er givende å gi noe tilbake, sier Steinsbø.

‒ Det er veldig trivelig å være med på, og det sosialt. Og god pleie får vi der vi kommer, sier Håvik.

‒ Enkelte ganger får vi så god mat at vi får lyst til å fortsette å arbeide, sier Evensen.

Men den dugnaden de er på nå, vil bli avsluttet midt på dagen neste dag. Da må de videre.

– Allsidigheten avgjorde

/0 Kommentarer/i /av

Arve Myksvoll er ansatt som ny økonomi- og administrasjonsleder på Bildøy bibelskole.

– Arve har røtter i ImF, han har selv gått på skolen og har et hjerte for arbeidet vårt. I tillegg til kompetanse på det fagområdet han får ansvar for, har han også en spennende allsidighet som er gunstig for en skole som vår, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Ulike oppgaver
Myksvoll var en av 16 søkere til stillingen som økonomi- og administrasjonsleder, der flere av søkerne var godt kvalifiserte. Årsaken til at valget falt på Arve Myksvoll, «var en totalvurdering», sier Ferstad.

– Han har kompetanse også innen musikk og lyd, han er allsidig innen friluftsliv, og han er bereist. Dette gir han en stor styrke, for som ansatt på Bildøy er du ansatt på skolen, du er ikke bare ansatt for å håndtere et isolert fagområde, sier Ferstad.

Fra næringslivet
Den nytilsatte deler disse vurderingene.

– Da jeg så utlysningen, kjente jeg at dette var en stilling det kunne være interessant å søke på. Oppgavene og allsidigheten som ligger i stillingen, tiltalte meg. Dessuten kjenner jeg skolen og vet det er en god plass å være, sier Arve Myksvoll.

Den nytilsatte er utdannet markedsøkonom fra BI og har de siste to årene vært ansatt i Akasia som leder for fagenheten Møllendal kapell og krematorium. Før det arbeidet han innen teknisk industri på Straume. Bakgrunnen fra næringslivet ser han på som en styrke.

– Jeg håper og tror jeg da kan se ting med andre øyne og andre briller og på den måten berike staben. Jeg tror ulike innfallsvinkler vil være positivt, sier han.

Mye nytt
Arve Myksvoll blir på Bildøy en del av ledergruppen sammen med studieleder og rektor. Og skolehverdagen vil gi mye ny læring også for ham.

– Jeg vil møte en del nye utfordringer, særlig i møte med skoleverket. Dette gleder jeg meg til å ta tak i og lære mer om.

Arve Myksvoll er 36 år, bosatt i Fjell kommune, gift med Mari, og de har et barn. Han starter i stillingen 1. mars og overtar for Knut Hogstad Nilsen.

– Bibelskole ikke bare for jenter

/0 Kommentarer/i /av

Mens bibelskolen Gå Ut-senteret har få gutter, har Bildøy Bibelskole en ganske jevn fordeling mellom kjønnene.

– Bildet hos oss når det gjelder førsteårsstudenter, er ikke i nærheten av de prosentene som Gå Ut-senteret operer med, sier rektor Gunner Ferstad ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Av artikkelen «Er bibelskule mest for jenter?» går det frem at bare 5 av bibelskolen Gå Ut-senterets 42 elever er gutter. Til sammenligning har Bildøy Bibelskole 63 førsteårsstudenter, 35 jenter og 28 gutter, altså en ganske jevn fordeling.

Linjevalg
– Forskjellene kommer likevel tydelig frem i årets sammensetting på de ulike linjene. Her er det overvekt av jenter både på disippellinjen og musikklinjen, mens det er motsatt på KRIK-linjen der det er flest gutter, sier Ferstad.

Noe av det samme opplever rektor Kjetil Vestel Haga ved Bibelskolen i Grimstad som eies av Normisjon. Deres internasjonale linje, Musikklinje og Vekstlinje har stor overvekt av jenter, mens Idrett & Friluft har flere gutter, og på trosforsvarslinjen Veritas er det likt fordel. Totalt har skolen 116 studenter, hvorav 64 prosent er jenter og 36 prosent er gutter.

Hva slags profil?
– Vi har tenkt en del på det med fordeling av gutter og jenter blant studentene og prøver å ha bevissthet på hvordan treffe både gutter og jenter med vårt studietilbud. Jeg tror det er viktig at en bibelskole tenker gjennom hva slags profil den har, slik at den kan appellere til gutter og ikke blir for feminisert, sier Haga.

På Norsk Luthersk Misjonssambands Bibelskolen Fjellhaug ser det omtrent ut som på Bildøy Bibelskole. Der har man 78 studenter i år, 46 jenter og 32 gutter.

– Det er jo noen flere jenter enn gutter, men det varierer fra år til år. Du kan likevel si at det er nokså likt fordelt, med litt flere jenter, sier administrasjonskonsulent Henna Bjørkskog ved Bibelskolen Fjellhaug.

– Kjønnsfordelingen varierer sikkert etter hva slags bibelskole det er og hvilke linjer de har. Vi har KRIK-linje og der er det nesten like mange gutter og jenter som går. På vår Metro-linje er det 12 jenter og én gutt, og på musikk er det også flertall av jenter, legger Bjørkskog til.

Ikke en jentegreie
Hun er ikke enig i påstanden om at bibelskole er en jentegreie.

– Det er ikke en jentegreie, men går på personlige preferanser og hvilke interesser man har, sier Bjørkskog.

Gunnar Ferstad er på linje med Bjørkskog.

– Mitt inntrykk er ikke at bibelskole er en jentegreie. Møtet med årets studenter gir et bilde av både gutter og jenter som er godt motiverte ikke bare for linjetilbudet, men generelt godt motivert for et studieår med Bibelen som hovedbok. De uttaler et mål om å bli bedre kjent med Jesus og få styrket sin tro, sier Ferstad.

– Det er utrolig viktig at gutter kommer på bibelskole. Det handler om å få fram både mannlige og kvinnelige ledere i kristne sammenhenger. For gutter er det viktig med gode mannlige forbilder som har en klar kristen profil. Vi trenger både menn og kvinner som forbilder, sier Kjetil Vestel Haga.

Planlegger minibibelskole

/0 Kommentarer/i /av

Indremisjonsforbundet starter et prosjekt for å få i gang en minibibelskole.

Ole Magnus Breivold skal undervise.

Ole Magnus Breivold skal undervise.

– Vi har ressurser til å starte en slik minibibelskole. Fra høsten vil Ole Magnus Breivold gå inn i 20 prosent stilling som forkynner og for å jobbe med prosjektet. Det gjenstår å ha dialogmøte med forsamlingene for å se om de er med på et slikt prosjekt, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til Sambåndet.

– Så det blir minibibelskole?

– Det kommer an på forsamlingene.

Synkende kristendomskunnskap

Njål Skrunes hadde ideen.

Njål Skrunes hadde ideen.

Minibibelskole er Njål Skrunes’ idé for å gjøre noe med manglende kunnskap om kristendom i samfunnet.

– Indremisjonsforbundet tar ansvar, og det er positivt. De har tatt min idé videre, sier han og forklarer hvorfor han ønsker en minibibelskole:

– Bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette, er sammensatt. For det første lever vi nå i en tid med synkende kristendomskunnskap. Endringen i skolen de siste 20 årene har gitt oss et stort kunnskapstap både om bibelhistoriske fortellinger og om hva kristendommen går ut på. Dette tapet rammer kristne som ikke-kristne. Det er få hjem som makter å erstatte dette kunnskapstapet.

Økonomiske utfordringer
– Hvordan tenker du deg at det skal gjøres?

– Bildøy Bibelskoles ressurser kunne trekkes inn, gjerne i samarbeid med Indremisjonsforbundet sentralt, kanskje også i samarbeid med folkehøyskolene. Her er selvsagt noen økonomiske utfordringer i og med at statsstøtten til bibelskolen bare kan komme elevene til gode, men kanskje folkehøyskolen med sine kortkurs kan være et alternativ. Innholdet i minibileskolekurset kan være noenlunde likt på de ulike stedene. Det gjør at en ikke trenger å gripe for vidt. Men det at Bildøy Bibelskole står bak, vil gi kurset en viss «status», svarer Skrunes og tilføyer:

– Et slikt opplegg som dette vil selvsagt kreve prioriteringer, men jeg tror det er nødvendig å gjøre noen valg i den situasjonen vi nå befinner oss i.

Lærerressurser
Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole tror ikke skolen blir med i prosjektet utover at Breivold som er bibelærer ved skolen, blir ansatt i en liten stillingsprosent i ImF.

– Bildøy Bibelskole har ikke anledning til å bruke lærerressurser på minibibelskole. Våre lærerressurser skal komme studentene til gode, bekrefter han.

Mer konkret tenker Skrunes seg opplegget for minibibelskolen slik at det kan være to kurskvelder i måneden, annen hver uke, at det holdes på de stedene hvor det er interesse for det, at det er for alle som er interessert, og at en kan bruke lokale krefter der hvor det er personer med undervisningserfaring.

– Jeg tror også at bindende påmelding burde være en del av opplegget. Det kan bidra til å gi opplegget en viss tyngde og understreke betydningen av kurset, sier Njål Skrunes.

Port til Bibelen

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy Bibelskole har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen i løpet av skoleåret. En spesialutviklet bibelportal hjelper dem i lesingen.

– Det er noe vi holder på med på andre året, en bibelleseplan som er spesiallaget for oss med eget omslag og egen logo. Den er tilpasset et skoleår fra august til juni og er utarbeidet av Øivind Benestad, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

– Der er en ressursbok som omhandler ulike tema og bibelleseteknikk. Den inneholder nyttig hjelp til å finne frem i Bibelen med tips til bønner og temaoversikt. Konkret er det en bibelleseplan med ulike ambisjonsnivåer. Man kan komme gjennom Bibelen på et eller to år. Den er bygd over tre spor; Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT) og Salmene og visdomslitteraturen.

Bibelen på et år
– Hvorfor bruker dere Bibelportalen?

– Vi har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen på et år, og vi bruker aktivt NT om morgenen. Vi leser hele NT-sporet, og vi oppfordrer studentene til også å følge de to andre sporene, men det gjør de på egen hånd. For oss er det et pluss hvis de har kjennskap til historiene – at de for eksempel har lest Mosebøkene før vi underviser i dem – og har det som bakgrunn for undervisningen.

Ferstad kan fortelle at de har undersøkt hvor mange av studentene som faktisk kommer gjennom hele Bibelen. I fjor var det 40 prosent av studenten som hadde lest hele planen. Ytterligere 26 prosent hadde fulgt to av sporene. De resterende hadde fulgt sporene litt mer varierende. Noen studenter har fulgt andre bibelleseplaner.

God rytme
– Hvordan har responsen vært på Bibelportalen?

– Det er mye god respons på opplegget. Noen opplever at Bibelen åpenbarer seg på nytt for dem. Andre opplever fornyet glede og interesse for Bibelen. Vi ønsker å skape Bibelglede. En student har sagt: «Gjennom bibellesingen og bibelundervisningen har Bibelen åpnet seg.» Vi opplever at Bibelportalen er med på å gi en god rytme. Det er et fast og forutsigbart opplegg vi følger hver dag. Det gir en naturlig god rytme, sier Gunnar Ferstad.