Tag Archive for: bjørn are davidsen

PÅSKE: Hardkokte egg har høyrt heime i feiringa av påske heilt sidan høgtida vart innstifta medan jødane var i fangenskap i Egypt. Foto: Wokandapix/Pixabay.

‘- Påska er kuppa og gjort til vinterferie 2

/0 Kommentarer/i , /av

Skribent Bjørn Are Davidsen avviser det han meiner er svakt funderte påstandar om at påska er ei høgtid dei kristne stal frå heidningane og så gav eit kristent innhald.

– Den kristne påska har opphaveleg ikkje noko med heidenske skikkar å gjere, seier skribent og forfattar Bjørn Are Davidsen.

 Det same har han i fleire år hevda på bloggen sin dekodet.blogspot.com der han har omtalt svakt funderte misoppfatningar om kristne høgtider.

Folkelege førestillingar om jul og påske har ein ting til felles, skriv han: «… at man stadig finner på fortellinger om at ingen av høytidene handler om Jesus».

Langvarig tendens

– For meg er det ein tankevekkar at så mange ender med ei slik forteljing. Jul og påske er dei to store kristne høgtidene, medan det vert hevda at begge er feiringar kyrkja har teke over eller stole frå heidningane og gitt kristent innhald. Hjå folk flest er dette blitt ei forteljing om kyrkja sin maktmisbruk, seier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

Han omtaler dette som ein langvarig tendens som han først møtte i studietida si i Trondheim tidleg på 1980-talet.

– Eg kunne mykje mindre om dette då, men ser at det er blitt eit slag sedvane at ein overdriv eller feiltolkar hedenske perspektiv.

Jødisk høgtid

I eit blogginnlegg beskriv han det han kaller eventyr i pressa og på ulike nettstader. Ein påstand i nyare tid er at sidan det engelske ordet for påske, Easter, og det tyske, Ostern, fonetisk liknar namnet på den babylonske fruktbarhetsgudinna Ishtar, så er påska opphaveleg heidensk. Dette stemmer ikkje.

– Slike påstandar er meir morosame enn meiningsfulle. Skal ein først sjå etter noko slikt, er den saksiske gudinna Eostre meir nærliggjande. I England kan dei ha oppkalt påska etter månaden då dei feira henne, seier Davidsen som er rådgjevar i tankesmia Skaperkraft.

For somme er vegen i alle høve kort til å meine at påska dermed er ein hedensk fest kyrkja har «kristna». Med det finn både grupper av kristne og andre – av heilt ulike årsaker – argument for å ta avstand frå den kristne påskefeiringa.

Davidsen meiner ingen slike slutningar står seg. Han avviser kategorisk at den kristne påskefeiringa har noka heidensk forhistorie. Tvert om har ho rota si i den jødiske påska. Vårt ord for påske kjem då også til oss via gresk frå det hebraiske pesach, som tyder å gå forbi, peiker han på i eit blogginnlegg frå 2017.

Ikkje berre er den kristne påskefeiringa utan heidensk tilknyting. Ho har sitt opphav i den viktigaste jødiske religiøse markeringa og er den eldste av dei kristne høgtidene.

Heller ikkje på det ytre planet meiner Davidsen det er mykje heidensk å finne i kirkens kyrkja si påskemarkering.

– Påskeegg og påskeharer er ikkje gamle heidenske tradisjonar, som nokre trur, men relativt moderne oppfinningar som fyrste gongen vert omtalt skriftleg seint på 1600-talet i det lutherske Tyskland, seier han.

Davidsen viser her til ein artikkel av Paul D. Race, på nettstaden Family Christmas Online. Der står det at den tyske eventyrsamlaren Jacob Grimm lyt få mykje av skulda for at ålmenta i dag årleg vert villeia når påska nærmar seg og våren stunder til. Grimm gjekk ifylgje Race ut ifrå, på eit særs magert kildegrunnlag, at den eggleggjande påskeharen var ein figur knytta til gudinna Eostre frå det førkristne Europa. Dette vert ikkje støtta av nokre forskarar.

Vårfestar

Davidsen synet til at ordet påske i dei fleste land viser til pesach, ikkje til det engelske Easter.

 – Dette er det rett og slett viktig å understreke. Vi har vårt ord for påske frå den jødiske feiringa, og Jesus vart avretta under den jødiske påska. Den kristne påska er dels ei forlenging av den jødiske samtidig med at den for kristne markerer eit brot med jødedomen. Men noka heidensk høgtid er påska ikkje, seier Davidsen.

 Noko av forvirringa har oppstått fordi folk rundt vårjamndøger alltid har halde festar, utan at kyrkja dermed har kuppa dei. Påske og vårfestar fall berre omtrent saman i tid.

– Stole frå kyrkja

MYTER: – Den kristne påska er blitt kuppa og gjort til ein vinterferie nummer to, meiner myteavslørar Bjørn Are Davidsen, her utanfor Langhus kyrkje i Follo. Foto: Liv-Marit Davidsen.

Ei slik mangelfull historieforståing bidreg etter hans meining til å forsterke fordommar, og mange får då eit meir negativt syn på kyrkja. Ho blir kun ei maktkyrkje som tek seg til rette og fortrengjer andre tradisjonar.

– Er ein fyrst oppteken av denne typen påskekrim, er det heller motsatt. Det er den kristne påska som er blitt kuppa og gjort til ein vinterferie nummer to, seier Davidsen.

Han meiner å sjå liknande prosessar i andre delar av historia. Einkvan får ein fiks idé som vert formidla som fakta, og så vert innhaldet endra i den religiøse fortellinga. Om ein trur dei kristne høgtidene er stolne, ynskjer ein så å gå attende til det opphavelege og «autentiske».

– Det ein ikkje ser, er at ein i staden etablerer nye tradisjonar, og det er legitimt. Men det som ikkje er legitimt, er å påstå at einkvan har stole noko når dei faktisk ikkje har gjort det.

– Kvifor oppstår slike myter om påska som noko heidensk? Er det berre slapp research?

– Eg trur ikkje mange av dei som spreier dette, eingong er inne på tanken om å gjere research. I skule og samfunn vert vi oppmoda til kritisk tenking. Likevel er det vanleg å tenkje at ein ikkje treng å undersøke påstandar, endå rett informasjon er lett å finne i vår tid.

– Kor vanskeleg er kampen mot slik mytespreiing?

– Kampen er tapt. Ein får ikkje noko gjennomslag for dette. Det er vanskeleg nok å kome til orde, og ein vert fort oppfatta som ein festbrems om ein hevder at mytene er myter. Då blir ein sett på som ein surpomp av dimensjonar. Likevel vil eg meine at når ein les feilaktige oppslag, må det vere lov å rekke opp hånda og seie ifrå, seier Davidsen.

Forfattaren meiner det er grunn til å peike på at mykje av grunnen til feiloppfatningane stammer frå antikatolsk propaganda frå protestantar. I 1853 utga skotten Alexander Hislop det Davidsen kaller ein konspirasjonsklassikar, The Two Babylons: Papal Worship Proved. Boka kom på nytt i 1971.

– Boka fekk stor innverknad, og for kristne kan dette vere interessant å vite om. Denne boka har sett mykje av tonen i diskusjonen mellom anna om påstanden om påsken sitt heidenske opphav og at det skal dreie seg om katolsk avgudsdyrking.

– Feiret oppstandelsen

Davidsen meiner kristne godt kan bli meir merksame på sin eigen rike tradisjon og feire påske minst like frimodig som jul.

– Om ikkje kristne feirer ei kristen påske, blir det litt rart, sidan dette var den fyrste og viktigaste kristne høgtida. Den fyrste kristne kyrkja feira ikkje at Jesus vart fødd, men oppstoda hans, poengterer han. KPK

REDAKTØR: Apologet og forfattar Bjørn Are Davidsen er redaktør for den nye nettstaden fagsjekk.no frå Laget (NKSS). FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Vil støtta kritisk tenking

/0 Kommentarer/i , /av

Laget har lansert nettsida fagsjekk.no, som skal støtte kritisk tenking i møte med mytar, feil og forvirrande framstillingar av mellom anna tru og vitskap i læremiddel og populærvitskap.

Torsdag 17. september vart fagsjekk.no lansert. Nettstaden er ein vidareutvikling av arbeidet som Laget (NKSS) starta i 2018 og som førte til utgivinga «Lurt av læreboken?». Boka, som var redigert av Bjørn Are Davidsen, avdekte ei rekke tilfeldige og meir gjennomgåande feil og forvirrande framstillingar i norske læremiddel, spesielt når det gjeld tilhøvet mellom tru og vitskap gjennom historia.

– Nye læremiddel kjem jo kvart år, i tillegg til populærvitskap du finn i magasinhyllene på Narvesen. Så det er viktig å ha ei meir levande oppfølging, fortel Davidsen, som også er redaktør for den nye nettstaden, til Kristelig Pressekontor.

– Vi treng ein nettstad som kan vera best mogleg etterrettelig og mest mogleg vurdert ut frå normale faglege vurderingar. Vi fekk ei rekke spørsmål som låg til grunn for boka som kom i fjor og vil følgja opp dette i eit anna format med både fagartiklar, kortare artiklar, svar på spørsmål og ymist anna vi sjølv går gjennom i læremiddel og populærvitskap.

Ikkje berre kristendom

Elever og studentar er ei viktig målgruppe for Laget, men dei ønsker òg at lærarar og foreldre skal kunna bruka sidan og få svar på spørsmål dei har.

– Vi har jo sett at det er spesielt dette med kristen tru, tru og vitskap og rolla til kyrkja i historia som det vart sagt mykje merkeleg om: Ein del feil, ein del forvirrande ting og ofte eit overraskande mørkt bilde som vart teikna. Dette er jo i strid med mange moderne historikarar, og vi ønskjer å hjelpa elevar, foreldre og lærarar til å tenkja kritisk og jobba i djupna, fortel Davidsen som har gitt ut fleire bøker om seigliva mytar.

Men myteknusaren framheld at fagsjekk.no ikkje berre vil ha stoff som handlar om kristendommen.

– Det vil vera andre ting òg. Det vil avhenga ein del av kva spørsmål som kjem. Men det er klart at når det er eg som er redaktør, så er det naturleg at mange av spørsmåla handlar om ting eg er opptatt av.

Støttande fagråd

I tillegg til redaktøren vil nettsida ha eit støttande fagråd som er valt ut frå tema dei reknar med å få spørsmål om. I fagrådet sit mellom anna fagpersoner, professorar og forskarar med bakgrunn frå kommunikasjon og livssyn, kjemi, informatikk, mellomalderen og geologi og lærarar, både kristne og ateistar.

– Desse har vi i bakhand dersom det er noko vi treng å samråd oss med fagleg. Dei kan òg kritisera oss dersom vi skriv noko som ikkje stemmer slik at vi får retta det opp, seier Davidsen.

Han presiserer at dette ikkje skal vera noko sekterisk der ein berre vel ut forskarar som er samde med han.

– Det er meint å vera normalvitskapeleg og ting skulane kan akseptera som seriøst og forsvarleg.

Davidsen er klar på at om dei får inn spørsmål dei ikkje har føresetnad for å svara på, så vil dei overlata det til andre.

– Viss vi får andre typar spørsmål, må vi enten la vera å svara eller utvida fagrådet med annan kompetanse.

– Viktig å læra elevar kritisk tenking

Det er Laget som står bak nettsida fagsjekk.no, men dei har fått støtte frå ei rekke andre organisasjonar. Ein av dei som har vedtatt å støtta prosjektet økonomisk, er Kristne Friskolers Forbund (KFF).

– Vi oppfattar dette som eit nyttig bidrag til ressursgrunnlaget lærarar i ulike fag har, og vi satsar på at det blir ein bra ressurs, seier generalsekretær i KFF, Jan Erik Sundby.

Han fortel at det ikkje er eit veldig stort utval eller konkurranse når det gjeld trykte læremiddel og trur det vil vera nyttig med ein stad lærarar og elevar kan gå med problemstillingar.

– Det er eit viktig mål for oss å læra elevane kritisk tenking, og det inkluderer å vera kritisk til lærebøkene, seier Sundby. KPK

KRITISERER: Lærebokforfattar Tommy Moum meiner Bjørn Are Davidsen med rette kritiserer lærebøkene for å innehalde lausrivne sitat og ikkje sjå dei i ein større samanheng, men meiner Davidsen sjølv til dels gjer seg skuld i det same. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Lærebokforfattar kritiserer kritikar

/0 Kommentarer/i /av

Lærebokforfatter Tommy Moum meiner Bjørn Are Davidsen står i fare for å gå i den same grøfta han anklagar andre for.

Moum er medforfattar av nokre av lærebøkene som får juling i Davidsen si ferske bok Lurt av læreboken? Davidsen seier til Kristelig Pressekontor (KPK) at Moum sine bøker vert kritisert litt på eit par punkt, men at dei elles vert framheva som svært gode og omtrent er dei einaste lærebøkene som får ros.

Moum fekk lese nokre kapittel av førsteutkastet til Davidsen si bok og erkjenner at ein del lærebøker er for dårlege, sjølv om han óg har innvendingar til noko av kritikken.

Moum sine kommentarar står å lese lengst bak i boka. Her seier han mellom anna (retta til Davidsen, red.anm.):

– Pinlege blemmer

– Du har utvilsomt funne mange pinlege blemmer og misvisande påstandar. At slikt blir påpeika og synleggjort, er både legitimt og viktig. For oss som skriv lærebøker, er det berre å ta det til etterretning og så korrigera dei tabbane vi måtte ha begått. Samtidig meiner eg kritikken din nokre gonger blir urimeleg og på kanten til uetterrettelig. Enkelte stader kryssklipper du urelaterte sitat frå heilt ulike bøker slik at dei kan passa inn i det som er ditt narrativ (det ein vil fortelja, red.anm.). I iveren etter å avsløra tendensiøse og feilaktige lærebøker står du i fare for å gå i same grøfta sjølv. Du kritiserer med rette lærebokforfattarar for nokre gonger å plukka ut lausrivne sitat og ikkje sjå dei i ein større samanheng. Enkelte stader synest eg du delvis gjer deg skuldig i det same, seier Moum.

Davidsens respons var å endra sluttproduktet på ein del punkt.

– Ikkje bevisst negative

Moum svarer vidare:

– Eg fann sjølvsagt enkelte formuleringar som er klart negativt lada [når det gjeld kyrkja og dei kristne]. Men eg er nok ikkje heilt samd i at lærebøkene generelt sett har ein bevisst negativ tendens. At du finn enkelte setningar og avsnitt som stiller det religiøse i eit lite flatterande lys (smigrande, red.anm.), kan jo òg komma av det faktumet at kyrkja faktisk har bidratt til mykje død og fordervelse. Fortenesta di er å vise til mykje av det positive kyrkja har drive med, og sjølvsagt burde dette òg koma fram i bøkene. Men det ville bli like feil om bildet av kyrkja og kristendommen si historie ikkje òg gjenspeilte dei mørke sidene.

Moum erkjenner at ein lenge har kunna finne feil i lærebøker – slik som når det gjeld synet kyrkja har hatt på jorda kva form har. Davidsen skriv om dette som «Den mest typiske og langtlevende feilen» i lærebøkene. Den eldste referansen han har funne, er frå Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet utgitt av J.W. Cappelen forlag i 1863. Der blir det hevda at kyrkja i mellomalderen trudde jorda var flat, noko Davidsen viser at det ikkje finst belegg for i kjeldene.

Moum meiner framstillingane nokre gonger har vorte «meir svartkvite enn dei burde vera» og innrømmer at vekta ofte kan bli lagt på dei brota som oppstår i historia, og at lærebokforfattarar kan ha falle for freistinga til å kontrastera for sterkt mellom ulike epokar slik at nyansane vert vekk.

– Prisen å betala for ei slik kontrastering er naturlegvis ei kraftig forenkling. Ein del av dei misvisande framstillingane du peikar på, trur eg kan tilskrivast dette grepet meir enn noko ønske om til dømes å svartmåla den kristne mellomalderen og lovprisa den humanistiske renessansen, seier Tommy Moum. KPK

IKKE BRA NOK: – Elevene blir lurt hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene om kirken og om kristen tro, mener forfatter Bjørn Are Davidsen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Foreslår å sende lærebøker på høring

/0 Kommentarer/i /av

Vi kan ikke være bekjent av hvordan kirken og den kristne tro framstilles i norske lærebøker, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

Han er i disse dager på markedet med utgivelsen Lurt av læreboken?, og han mener bøkene norske skoleelever trekker med seg i skolesekken, bare unntaksvis holder mål.

– Hva vil du si er tilstanden i feltet, og kan vi være bekjent av hvordan det står til?

– Nei, vi kan ikke være bekjent av dette. På tross av noen bøker som er bedre enn andre, er framstillingen av kirke og kristendom i beste fall ganske misvisende og i verste fall helt feil. Det er selvsagt ikke mulig å få alt 100 prosent riktig, og ting kan diskuteres, men på dette feltet er det en såpass grov formørking av middelalderen – og en så feilaktig framstilling av kristen tro og av kirken – at nivået er uakseptabelt dårlig. Dessuten er kristnes rolle i nyere tid nærmest glemt, sier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

– Lett å misforstå

Bjørn Are Davidsen er ansvarlig for brorparten av innholdet i Lurt av læreboken? og står bak de over 200 sidene i bokas hoveddel. Der vurderer han hvordan lærebøker fremstiller kirke og kristen tro i ulike deler av historien – og ikke minst: Hvilket inntrykk får elevene gjennom nåtidens og fortidens lærebøker?

I del 2 bidrar gjesteskribentene Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro med hvert sitt kapittel. Erlandsen gjennomgår faktorer og tenkesett som kan ha påvirket lærebøkene, mens Landro trekker leseren inn i en øvelse i kritisk tenkning blant annet rundt «den svartmalte middelalderen».

Det er ikke første gang Davidsen behandler myter og forvrengninger i bokform. Det har han også gjort i Da kvinnen fikk sjel (1998) og Da jorden ble flat (2010). Lurt av læreboken? med undertittelen Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene er skrevet i samme tradisjon.

– En del av de samme temaene er berørt, selv om dette er en nyskrevet bok. Noen avsnitt bygger på tidligere bøker, men ikke mange. Denne gangen har jeg gått systematisk igjennom en rekke læremidler og sett på hvordan de framstiller en del temaer i historien, som kristen tro og tanke og kirkens rolle. Jeg har tatt for meg hva som sies, hva som ikke sies og hvilket inntrykk som etterlates. Hva sier man for eksempel om kristningen av Norge og om kirken i middelalderen? Ofte går man i bøkene glipp av sammenhengen noe står i, og hvis lærerne ikke er nøye med å oppklare dette, er det lett for elevene å misforstå, sier Davidsen.

– Og du mener elevene blir lurt?

– Ja, effektivt blir elevene lurt, hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene.

Faktoider

Davidsen tar blant annet for seg såkalte faktoider, populære oppfatninger som tilsynelatende er faktabaserte, men ikke er det.

– Noen steder er det bare snakk om trykkfeil, mens påstanden om at man i middelalderen mente at jorden var flat, eller at kirken presset denne tanken på folk, er en typisk faktoid, sier Davidsen og legger til at det dessverre finnes mange slike.

Han mener at lærebokforfattere og -forlag legger lista altfor lavt når det gjelder det feltet han har gransket.

– Bør det gjeninnføres en statlig kontroll med lærebøkene?

– Ikke å dømme etter resultatet av den godkjenningsordningen vi hadde fram til år 2000. Det var vel så mange feil og mangler da, og jeg siterer jo fra lærebøker helt tilbake til 1863 på et av temaene. Det er veldig mye som ligger så tungt i bakhodet også på dem som godkjenner bøkene i forlagene at vi kanskje heller skulle hatt en høringsrunde på hver lærebok, for det er så mange ting man kan gjøre feil, sier Davidsen.

Han mener det må stilles noen klarer minimumskrav til bøkene:

– Det man sier om fakta, bør være sant. Men allerede der stryker man. Det neste er at man får med seg sammenhengen noe står i, slik at det ikke feiltolkes. Vi burde ta en runde med eksempler på myter og få lærere og elever til å skjerpe seg. Dette sier jeg ikke fordi jeg er en sur kristen kar, men fordi jeg er opptatt av kunnskap og at alt skal være riktig. Samtidig er det slik at hvis noe ikke er viktig eller eksistensielt for deg, reagerer du sjelden på slike feil. Som kristen legger man lettere merke til åpenbare feil om kristen tro og kristne miljøer. På samme måte vil en i Arbeiderpartiet reagere når noen sier rare ting om Stoltenberg eller Gerhardsen.

Dårlig stemning

Davidsen jobber delvis for tankesmien Skaperkraft og delvis for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget). Boka si gir han ut på Veritas forlag, som Laget var med og starte. Bakgrunnen var blant annet bekymringsmeldinger om kristne studenter og skoleungdom som stadig opplevde feil og svartmaling av kirke og kristendom i lærebøkene.

– Hver for seg er ikke én og én feil så farlige, men når det er så mange av dem, kan de gi en slitasje og sårhet blant kristen ungdom, sier Davidsen og fortsetter:

– Det er ikke enkelt å vite hvordan man kan eller bør reagere når kristne stadig omtales som noe negativt i historien eller glemmes helt. Det er ikke uvanlig med feil og sterke meldinger i kommentarfeltene på nettet, men det bør være mer riktig og balansert i lærebøkene. Og ikke bare fordi vi har en skole med en formålsparagraf knyttet til kristne og humanistiske verdier.

Det etterlatte inntrykk

– Hva vil du skal være det etterlatte inntrykket hos dem som leser denne boka?

– Litt kort sagt at vi har flere myter i bakhodet enn vi innbiller oss. Det er vanskelig å avsløre feil på områder hvor vi tror at vi vet hvordan tingene henger sammen. Alt ser annerledes ut når vi leser primærkilder. Kristen tro er langt bedre enn ryktet de har fått i lærebøkene. Generaliseringer er alltid løgn.

– Og det gjelder også denne generaliseringen?

– Ja, knegger Bjørn Are Davidsen. KPK

BOK OM BØKER: Bjørn Are Davidsen har undersøkt hvordan kristen tro og kirken fremstilles i lærebøker. Foto: Kristelig Pressekontor

Vil påvirke nye lærebøker

/0 Kommentarer/i , /av

Bjørn Are Davidsen har undersøkt hva slags bilde lærebøker i grunnskolen og videregående skole gir av kristendommen. Det er et utpreget mørkt bilde.

‒ Vi fikk bekymringsmeldinger fra foreldre som syntes at det sto mye rart i lærebøkene når det gjelder kristen tro og kirken, sier skribent og foredragsholder Bjørn Are Davidsen Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag NKSS til sambåndet.no.

Det er ikke bare foreldre som har reagert på lærebøkene.

‒ Laget har nær kontakt med mange unge, og vi møter kristen ungdom som reagerer på hvordan kristen tro og kirken blir fremstilt i lærebøker. De lurer på om det stemmer det som står, sier kommunikasjonsleder Daniel Joachim Kleiven i NKSS.

Troen bærer
Det førte til at NKSS ga Bjørn Are Davidsen i oppdrag å være redaktør for en bok som gjennomgår lærebøker i historie, samfunnsfag, KRLE og etikk og religion i grunnskolen og videregående skole. Boken som heter Lurt av læreboken?, skal publiseres i juni.

‒ Det er en veldig viktig del av arbeidet vårt å vise unge mennesker at troen kan bære livet, fornuften og vitenskapen, og at man kan være et tenkende menneske selv om man tror, sier Kleiven.

Karikert
‒ Hva viser gjennomgangen av lærebøkene?

‒ Det viser seg at bøkene har mange feil, og at kristen tro og kristne blir karikert fremstilt. Du sitter igjen med at der er en konflikt mellom kirken og vitenskapen og mellom tro og fornuft. Det finnes gode kilder som viser at bildet er mer nyansert, men i disse bøkene har forfatterne valgt ikke å bruke dem, og det blir en feilaktig fremstilling i bøkene, svarer Kleiven.

‒ Der er en tendens til å peke på de negative tingene, som en påstand om at kristningen av Norge var en mørk hendelse i historien. Det samme med reformasjonen, der det vektlegges at  den førte til en rekke påbud og forbud og vekkelseskristendommen da det ble forbudt å drikke og danse. Det går fra vondt til verre, sier Davidsen.

Myter
‒ Var det noe som overrasket deg i denne gjennomgangen av lærebøker?

‒ Det var mye som overrasket, blant annet hvor seiglivet disse mytene er, som at folk i middelalderen trodde at jorden var flat og det veldig mørke perspektivet. Det er ikke sikkert at det har vært bevisst. Det kan skyldes måten man har valgt å fortelle historien på og måten man deler opp på. Før var vi i mørket og trodde på mye rart. Nå derimot, vet vi bedre. Det er det moderne menneskets skapelsesmyte.

Bevisstgjøring
‒ Hva kan gjøres for å få et mer nyansert bilde av kristendommens historie og påvirkning?

‒ Det trengs tiltak og bevisstgjøring, det må inn i undervisningen på lærerhøgskoler og universitet, og det må inn i lærebøker og læreplaner. Man kan bruke noen av disse mytene som eksempel på feil og skjev fremstilling.

I et intervju med Dagen 20.05.19 nevner Davidsen særlig kristendommens vektlegging av tilgivelsens mulighet som en viktig faktor i utviklingen av vestlig og norsk kultur og lovverk og som erstattet en ættebasert ærekultur som var opptatt av hevn, som et eksempel på en positiv påvirkning fra kristendommen som blir oversett eller underslått av lærebokforfatterne.

Viktig
Bjørn Are Davidsen mener Lurt av læreboken? er en viktig bok.

‒ Skoler kan kjøpe inn klassesett. Boken er rettet inn mot ungdommer, voksne og studenter, alle som er interessert. Den kan fungere som en referansebok i dybdelæring som kan gi tips og perspektiver, også basert på oppgaver bak i boken.

Daniel Joachim Kleiven er klar på hva han håper boken vil føre til.

‒ Vi håper den kan få innvirkning på fremtidens lærebøker slik at de kan bli bedre.

Mener kristne må ha gode argumenter for troen

/0 Kommentarer/i /av

- Trosforsvar er for alle. Peter ber kristne om å alltid være beredt til å forsvare troen, sier Bjørn Are Davidsen.

Sammen med Atle Ottesen Søvik har han skrevet boken «Gud – mer enn feelgood?», som ble lansert på senhøsten i fjor.

– Kristne blir ofte anklaget for å ikke komme med argumenter. De bare forsvarer seg mot andres påstander, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

I boken diskuterer forfatterne livets store spørsmål i lys av vitenskap og fornuft, og ønsker å vise at fornuften og de gode argumenter ikke står i motsetning til kristen tro.

Økende interesse

Tradisjonelt har en apologetisk tilnærming til kristen tro blitt møtt med negativitet. Forfatterne mener dette er i ferd med å snu.

– Tidligere var mange veldig kritiske til apologetikk. Nå opplever vi at det kommer fulle hus for å høre på foredragene våre, sier Ottesen Søvik.

– Jeg tror det har vokst fram en erkjennelse av at man trenger argumenter. Vi har lenge oppfattet det at Guds eksistens er «lett» å tro på. Etterhvert har man møtt mer og mer innvendinger, og da blir behovet for saklig og seriøs argumentasjon veldig mye større, påpeker Davidsen.

– Vi må imøtegå kritikken

Med den nye boken håper forfatterne å åpne dører inn til apologetikkens verden for alle kristne, uavhengig av utdanningsnivå.

– Apologetikk er et vanskelig ord, men trosforsvar er for alle. Peter ber kristne om å alltid være beredt til å forsvare troen vår. Hvor ofte er «alltid»? Det er ganske ofte. Med en ydmyk tilnærming til de store spørsmålene kan vi nå langt, sier Bjørn Are Davidsen.

I forbindelse med Veritaskonferansen i Grimstad høsten 2015 lanserte Stefan Gustavsson del to av boken «Skeptikerens guide til Jesus». Den første boken tok for seg evangelienes troverdighet, mens del to belyser Jesus som historisk person – hva kan man egentlig vite?

– Hvem var Jesus? Hva kan vi vite om han? Dersom Jesus hadde levert ut visittkort til folk han møtte, hva hadde han beskrevet seg som? Det er spørsmål jeg ønsker å finne ut av, sier Gustavsson til KPK.

Gustavsson sier at spørsmålet om hvem Jesus var – står og faller ved oppstandelsen. Spørsmålet rundt oppstandelsen er ofte der hvor skeptikere og kritikere av den kristne tro først stiller spørsmål.

– Alle seriøse historikere er enige om at Jesus ble korsfestet og døde, men hva skjedde så? Det er spørsmålet, sier Gustavsson.

– Kulturen vår stiller kritiske spørsmål

Den svenske forfatteren sier at det har vært viktig for ham selv å belyse disse spørsmålene, og at han mener kristne selv bør gjøre en innsats for å undersøke sin egen tro.

– Vi lever i en kultur hvor det stilles kritiske spørsmål. Vi som kirke har veldig mye å gjøre for å imøtegå den kulturen. Det finnes mange som sier at man ikke kan stole på evangeliene, eller tviler på oppstandelsen. Vi må kunne svare på disse spørsmålene, og argumentere for vårt syn. Derfor er trosforsvar viktig, sier han og legger til:

– Sekulariseringen har vært preget av intellektuell kritikk. Etter min mening har ikke kristne svart på denne kritikken. Intellektuell kritikk må møtes med intellektuelle svar.

Han sier seg dermed enig i Bjørn Are Davidsens tanker om at det trengs bedre argumenter. Han peker på at kristne skal elske Gud også med sin forstand.

– Innad i forsamlingen kan man slippe unna med enkle svar på vanskelige spørsmål. Folk som ikke tror kjøper ikke svarene like lett. Vi trenger en holdning i menighetene våre hvor vi stiller kritiske spørsmål og er villig til å grave dypt for å finne svar, sier Gustavsson.

Rettet mot ungdom

For to år siden ga de samme forfatterne ut boken «Eksisterer Gud», med noe av det samme utgangspunktet. Den nye boken er ment for barn og unge under 18 år. Boken har fått støtte av Kirkerådet og vil bli benyttet som ressursbok for trosopplæring i Den norske Kirke.

– Flere har påpekt at den forrige boken vår var litt tung og vanskelig, og at vi trenger en som er mer innrettet mot barn og unge. Nå er den her. Mange unge tar i dag høyere utdannelse, og møter en kritisk tilnærming til livets store spørsmål der. Man må kunne svare på gode og ærlige spørsmål, og det er ungdom opptatt av, sier Ottesen Søvik. KPK

Les også: Forsvar av troen

Populært med vitenskap og gudseksistens

/0 Kommentarer/i /av

Presset seg sammen for å høre gode argumenter for gudstro.

Lørdag arrangerte Menighetsfakultetet Åpen Dag. På det minste auditoriet, uten mikrofon, var godt over 100 mennesker presset sammen for å høre gode argumenter for gudstro.

Rektor på MF, Vidar L. Haanes, biter seg merke i at mange av de fremmøtte er menn.

– Vi ser ofte mange menn som kommer på arrangementer om tro, vitenskap, naturvitenskap og ting som er eksistensielt, sier Haanes.

Større åpenhet
Nederst i auditoriet står Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik. De er forfattere av boken «Eksisterer Gud?» og presenterte noen av argumentene for Guds eksistens som diskuteres mest for tiden.

– Har ikke den debatten gått veldig lenge, uten at noen blir enige?

– Det tilføres faktisk nye ting til debatten, mener Haanes.

Han viser til at for bare 30-40 år siden var det færre aktive kristne som valgte å studere naturvitenskap. I dag er det en mye større åpenhet for lovmessighet og mysterier.

– Samtalen er mer relevant og gir mer selvtillit for aktive kristne, sier han.

Kommer på banen
Også Davidsen og Søvik mener debatten er mer relevant nå enn noensinne. Kristne har historisk sett stått i spissen for vitenskapelige oppdagelser, men de siste par hundre årene har vi «lukket oss inne» og tatt avstand fra det. Nå kommer de kristne på banen igjen.

– Vi er flinkere til å gå i dialog med andre grupper i samfunnet. De siste årene har våre lærere skrevet kronikker i Morgenbladet, Klassekampen, Afteposten, VG og Dagbladet. Før var det bare Dagen og Vårt Land. Det betyr også at det er større interesse og en betydelig forskjell på bare fem år, sier MF-rektoren.

Trenger gode argumenter
Lars Petter Hauge fra Fredrikstad er en av dem som har reist til Oslo for å høre på seminaret om gode grunner for Gudstro sammen med datteren som er MF-student. Han håper å få invitert de to foreleserne til litteraturhuset i Fredrikstad for å snakke om det samme der.

– Jeg trenger gode argumenter som jeg kan bruke i møte med folk som ikke tror Gud finnes, forteller han. KPK