Foreslår å sende lærebøker på høring

Vi kan ikke være bekjent av hvordan kirken og den kristne tro framstilles i norske lærebøker, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

Han er i disse dager på markedet med utgivelsen Lurt av læreboken?, og han mener bøkene norske skoleelever trekker med seg i skolesekken, bare unntaksvis holder mål.

– Hva vil du si er tilstanden i feltet, og kan vi være bekjent av hvordan det står til?

– Nei, vi kan ikke være bekjent av dette. På tross av noen bøker som er bedre enn andre, er framstillingen av kirke og kristendom i beste fall ganske misvisende og i verste fall helt feil. Det er selvsagt ikke mulig å få alt 100 prosent riktig, og ting kan diskuteres, men på dette feltet er det en såpass grov formørking av middelalderen – og en så feilaktig framstilling av kristen tro og av kirken – at nivået er uakseptabelt dårlig. Dessuten er kristnes rolle i nyere tid nærmest glemt, sier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

– Lett å misforstå

Bjørn Are Davidsen er ansvarlig for brorparten av innholdet i Lurt av læreboken? og står bak de over 200 sidene i bokas hoveddel. Der vurderer han hvordan lærebøker fremstiller kirke og kristen tro i ulike deler av historien – og ikke minst: Hvilket inntrykk får elevene gjennom nåtidens og fortidens lærebøker?

I del 2 bidrar gjesteskribentene Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro med hvert sitt kapittel. Erlandsen gjennomgår faktorer og tenkesett som kan ha påvirket lærebøkene, mens Landro trekker leseren inn i en øvelse i kritisk tenkning blant annet rundt «den svartmalte middelalderen».

Det er ikke første gang Davidsen behandler myter og forvrengninger i bokform. Det har han også gjort i Da kvinnen fikk sjel (1998) og Da jorden ble flat (2010). Lurt av læreboken? med undertittelen Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene er skrevet i samme tradisjon.

– En del av de samme temaene er berørt, selv om dette er en nyskrevet bok. Noen avsnitt bygger på tidligere bøker, men ikke mange. Denne gangen har jeg gått systematisk igjennom en rekke læremidler og sett på hvordan de framstiller en del temaer i historien, som kristen tro og tanke og kirkens rolle. Jeg har tatt for meg hva som sies, hva som ikke sies og hvilket inntrykk som etterlates. Hva sier man for eksempel om kristningen av Norge og om kirken i middelalderen? Ofte går man i bøkene glipp av sammenhengen noe står i, og hvis lærerne ikke er nøye med å oppklare dette, er det lett for elevene å misforstå, sier Davidsen.

– Og du mener elevene blir lurt?

– Ja, effektivt blir elevene lurt, hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene.

Faktoider

Davidsen tar blant annet for seg såkalte faktoider, populære oppfatninger som tilsynelatende er faktabaserte, men ikke er det.

– Noen steder er det bare snakk om trykkfeil, mens påstanden om at man i middelalderen mente at jorden var flat, eller at kirken presset denne tanken på folk, er en typisk faktoid, sier Davidsen og legger til at det dessverre finnes mange slike.

Han mener at lærebokforfattere og -forlag legger lista altfor lavt når det gjelder det feltet han har gransket.

– Bør det gjeninnføres en statlig kontroll med lærebøkene?

– Ikke å dømme etter resultatet av den godkjenningsordningen vi hadde fram til år 2000. Det var vel så mange feil og mangler da, og jeg siterer jo fra lærebøker helt tilbake til 1863 på et av temaene. Det er veldig mye som ligger så tungt i bakhodet også på dem som godkjenner bøkene i forlagene at vi kanskje heller skulle hatt en høringsrunde på hver lærebok, for det er så mange ting man kan gjøre feil, sier Davidsen.

Han mener det må stilles noen klarer minimumskrav til bøkene:

– Det man sier om fakta, bør være sant. Men allerede der stryker man. Det neste er at man får med seg sammenhengen noe står i, slik at det ikke feiltolkes. Vi burde ta en runde med eksempler på myter og få lærere og elever til å skjerpe seg. Dette sier jeg ikke fordi jeg er en sur kristen kar, men fordi jeg er opptatt av kunnskap og at alt skal være riktig. Samtidig er det slik at hvis noe ikke er viktig eller eksistensielt for deg, reagerer du sjelden på slike feil. Som kristen legger man lettere merke til åpenbare feil om kristen tro og kristne miljøer. På samme måte vil en i Arbeiderpartiet reagere når noen sier rare ting om Stoltenberg eller Gerhardsen.

Dårlig stemning

Davidsen jobber delvis for tankesmien Skaperkraft og delvis for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget). Boka si gir han ut på Veritas forlag, som Laget var med og starte. Bakgrunnen var blant annet bekymringsmeldinger om kristne studenter og skoleungdom som stadig opplevde feil og svartmaling av kirke og kristendom i lærebøkene.

– Hver for seg er ikke én og én feil så farlige, men når det er så mange av dem, kan de gi en slitasje og sårhet blant kristen ungdom, sier Davidsen og fortsetter:

– Det er ikke enkelt å vite hvordan man kan eller bør reagere når kristne stadig omtales som noe negativt i historien eller glemmes helt. Det er ikke uvanlig med feil og sterke meldinger i kommentarfeltene på nettet, men det bør være mer riktig og balansert i lærebøkene. Og ikke bare fordi vi har en skole med en formålsparagraf knyttet til kristne og humanistiske verdier.

Det etterlatte inntrykk

– Hva vil du skal være det etterlatte inntrykket hos dem som leser denne boka?

– Litt kort sagt at vi har flere myter i bakhodet enn vi innbiller oss. Det er vanskelig å avsløre feil på områder hvor vi tror at vi vet hvordan tingene henger sammen. Alt ser annerledes ut når vi leser primærkilder. Kristen tro er langt bedre enn ryktet de har fått i lærebøkene. Generaliseringer er alltid løgn.

– Og det gjelder også denne generaliseringen?

– Ja, knegger Bjørn Are Davidsen. KPK