Innlegg

SIKKERHET: Hva med avstandskrav på bobilparkeringer, stellplasser og rasteplasser, spør blant andre Lyngdal bobilcamp. Bildet er fra en bobilparkering i Vestfold, der det akkurat denne dagen var god plass mellom bilene. ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN

Advarer om «hull» i camping-regler

Representanten for 21 campingplasser på Agder og i Telemark spør hvorfor det ikke er snakk om brannsikkerhetskrav på bobilparkeringer, stellplasser og rasteplasser.

Høringsfristen for regjeringens forslag til utvidet sikkerhetsavstand på campingplasser gikk ut 3. mai. Lyngdal bibelcamp (LBC), som eies av Indremisjonsforbundet, har levert høringssvar sammen med 20 andre campingplasser på Agder og i Telemark.

Bobilparkering

Driftsleder Thomas Knutsen ved LBC og hans kolleger tar opp en problemstilling som ikke er omtalt i høringsnotatet. De spør seg hva en «campingplass» egentlig er og viser til at det i dag eksempelvis kan være «stellplass», «bobilparkering» og rasteplass. Disse tilbyr en enklere og billigere form for overnatting, ofte uten sanitæranlegg.

– Vegvesenet bygger rasteplasser som er veldig flotte og innbyr til overnatting. Spørsmålet er da om Vegvesenet kan gjøres ansvarlig for brannsikkerheten på disse plassene når de legger til rette for å campe der. Hvilket regelverk sorterer en bobilparkering under? Vil en campingplass som omregulerer deler av sitt område til bobilparkering eller parkeringsplass, med ett ha et område uten regelverk, spør de 21 campingplassene.

Hull i reglene

Konkret viser de til at Dyreparken i Kristiansand har en parkeringsplass merket for bobiler. Her kan bobilen plasserer for natten, og man sover i bilen.

– Denne plassen har ingen form for slukkemidler eller branninstruks, påpeker Knutsen og hans kolleger.

Representantene for de 21 campingplassene mener det er «av største viktighet at det ikke oppstår ‘hull’ i lovverket, og at lovverket ikke skal virke konkurransevridende». De mener begrepet «campingplass» må defineres mer utvidende enn det myndighetene har lagt opp til.

– Gjestenes sikkerhet er vel like viktig uavhengig av hvor de camper, spør de retorisk.

Tilbakevirkende

Som ventet har det ellers blitt et hovedpoeng for høringsinstansene at høringsnotatet fra 15. mars ikke sier noe om hvorvidt forslaget om å utvide sikkerhetsavstanden fra tre til fire meter, skal gis tilbakevirkende kraft. Sambåndet tok opp denne problemstillingen allerede i septembernummeret i fjor.

Regelrådet, som skal påse at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom endret eller nytt regelverk, kritiserer nå regjeringen for ikke å ha sagt noe om dette i høringsnotatet.

sambåndet.no 22. mars brakte vi nyheten om at forslaget om utvidet avstand ikke ville få tilbakevirkende kraft for spikertelt med tre meters avstand «som har tillatelse fra kommunen». NHO Reiseliv viser i sin høringsuttalelse til at også statssekretær Thorleif Vikre (Frp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet brukte denne formuleringen på campingkonferansen 19. mars. Høringsnotatet refererer til at byggteknisk forskrift i dag angir en minsteavstand på tre meter.

– Slik vi tolker dette, betyr det at campingenheter er lovlige i dag når de er satt opp innenfor tremeterskravet, og at enhetene – i lys av Vikres uttalelser – fortsatt vil være det etter at den nye forskriften trer i kraft, skriver NHO Reiseliv.

«Katastrofalt»

I Lyngdal er det i dag fem campingplasser, som alle har basert seg på en avstand mellom enhetene på tre meter.

– Dette har vært gjort i nært samarbeid med Lyngdal kommune, påpeker lyngdalsordfører Jan Kristensen i høringsbrevet fra kommunen.

Alle de 21 tidligere nevnte campingplassene på Agder og i Telemark har i dag en infrastruktur med utgangspunkt i tremetersgrensen. De karakteriserer det som «katastrofalt» dersom det nye kravet skal gjelde for eksisterende plasseringer.

– En økning i avstandskravet på 1 meter vil medføre at veier, vann, strøm og avløp må rives og bygges opp på nytt. Det vil medføre store, om ikke uoverkommelige, økonomiske konsekvenser for mange bedrifter, skriver representanter for de 21 campingplassene.

Høringssvarene går nå til behandling i regjeringen.

SPIKERTELT: Her kan man trygt si at campingvogna er "omsluttet" av et byggverk". ILLUSTRASJONSFOTO: Wikimedia Commons

Campingplasser kan slippe nytt avstandskrav

Allerede oppførte spikertelt kan bli stående med tre meters avstand dersom campingplassen kan vise til tillatelse fra kommunen.

«Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft», står det i Grunnlovens paragraf 97. sambåndet.no kan i dag bekrefte at det – på bestemte vilkår – også gjelder for det nye avstandskravet på fire meter som ble sendt på høring sist fredag.

Underlig nok står det ingenting om dette i høringsnotatet. Gjennom å ha fått innsyn i en rekke saksdokumenter kunne Sambåndet imidlertid allerede i septembernummeret i fjor opplyse om at dette kunne bli utfallet.

Regjeringen ønsker at de nye reglene skal gjelde fra 1. juli. Da dette ble kjent, uttalte eksempelvis Jørn Anvik ved Stolpestad Camping i Larvik følgende til NRK: «Ingen har tid til å omgjøre plassen på den korte tiden». 

Avklaring

Spørsmålet er altså om de faktisk det, eller om de nye reglene «bare» skal gjelde for campingenheter som settes opp etter at nye regler er trådt i kraft. 

Da høringsnotatet viste seg ikke å si noe verken fra eller til om konsekvenser for allerede oppførte spikertelt, tok Sambåndet-redaksjonen direkte kontakt med avdelingsdirektøren i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som har laget notatet,  Christine Molland Karlsen. Hun svarer først følgende:

– Regelverksendringen får ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at regelverksendringen ikke omfatter campingenheter som allerede er lovlig plassert på campingplasser når endringene trer i kraft. Derimot vil endringene få betydning for nye plasseringer og oppføringer av campingenheter, samt ved omstruktureringer og nyetableringer av campingplasser.

Dette svaret var på mange måter i tråd med det Sambåndet skrev i september i fjor. Svaret ga grunn til å spørre hva som menes med «lovlig plassert». Karlsen svarte følgende:

Tillatelse 

– Høringsforslaget vil ikke få betydning for spikertelt og villavogner med videre som har tillatelse fra kommunen. Endringsforslaget vil heller ikke få betydning for campingvogner/bobiler med tradisjonelt fortelt som i dag står plassert med 3,0 meters avstand. Dersom man av ulike årsaker flytter campingvognen/bobilen, vil man neste gang den skap plasseres, måtte oppfylle kravet til 4,0 meters avstand.

» … som har tillatelse fra kommunen» er altså nå nøkkelen for landets campingplasseiere. Har man søkt og fått tillatelse fra kommunen til å ha spikertelt med tre meters avstand på sin campingplass – og/eller dette er nedfelt i en reguleringsplan for campingplassen – er det altså slett ikke sikkert at man trenger å flytte eksisterende enheter og grave opp vann- og avløpsledninger, slik Jørn Anvik ved Stolpestad Camping så for seg.

Bare i distriktet til Brannvesenet Sør IKS, som indremisjonseide Lyngdal bibelcamp er en del av, ble det i 2013 registrert nesten 1000 faststående campingvogner fordelt på 17 campingplasser. Halvparten av disse hadde spikertelt eller Iso-camp.

Sambåndet får opplyst at man ved Lyngdal Bibelcamp nå går i gang med å undersøke hvilken kontakt man har hatt med Lyngdal kommune i forbindelse med sesongplassene på campingen. Også her står fastliggerne med tre meters avstand. 

AVSTAND: Regjeringen vil ha fire meters avstand mellom campingenhter med eller uten "spikertelt", mot dagens tre meter. FOTO: ImF Media arkiv

Vil ha fire meters avstand fra 1. juli

Regjeringen overkjører sikkerhetsinnvending og sender nå forslag om fire meters avstand mellom campingenheter ut på høring.

Mange campingplasser har operert med tre meters avstand mellom campingenhetene. Nå må dette økes til fire meter. Som Sambåndet meldte i februarnummeret, ville Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ha hele åtte meters avstand mellom campingenheter som har såkalte «spikertelt». Dette har næringen selv ment ville bety slutten for svært mange campingplasser.

Felles avstandskrav

I høringsbrevet som ble lagt ut på nettsiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) like før lunsjtid fredag, foreslås det i stedet et felles avstandskrav på fire meter, med eller uten «spikertelt». Som Sambåndet skrev i februarnummeret, mente DSB at dette ikke ville være tilrådelig. I høringsnotatet er det imidlertid KMD og deres underliggende organ, Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som får sin vilje gjennom.

Høringsfristen er satt til 3. mai, og regjeringen vil innføre de nye reglene allerede fra 1. juli i år. 

Bare for nye plasser?

Det er ett viktig moment som høringsnotatet, etter det sambåndet.no kan se, ikke avklarer, og det er hvorvidt de foreslåtte regelendringene vil bli gitt tilbakevirkende kraft – altså om de vil gjelde på eksisterende campingplasser som oppfyller dagens krav til tre meters avstand. I septembernummeret i fjor brakte Sambåndet nyheten om at det slett ikke var sikkert.  «Generelt slår nye byggeregler inn når det skjer et byggetiltak», sa fungerende avdelingsdirektør Frode Grindahl i DIBK.

Sambåndet.no forsøkte fredag å få svar på dette både hos KMD og DIBK, men vi ble bare henvist til høringsnotatet, som altså er taust om dette svært sentrale spørsmålet.

Avklaringer

Høringsnotatet avklarer ellers at en «campingenhet» skal omfatte «campingvogn, bobil, villavogn, husvogn, telt, fortelt, spikertelt, alle typer terrasser, levegger og andre byggverk». Dette er en utvidelse av begrepet sammenlignet med i dag, der verken spikertelt eller terrasser «flatt på mark» er omfattet.

DIBK presiserer at alle typer telt nå skal omfattes, enten det er laget i teltduk, aluminium, glassfiber, plast med mer. Både isolerte og uisolerte regnes med. Det skal etter forslaget heller ikke bety noe lenger hvorvidt teltet eller byggverket er enket å demontere eller flytte. Det skal heller ikke avgjørende om «innretningene» er midlertidige eller permanente.

Også alle typer terrasser og plattinger inngår som en del av campingenheten, uavhengig av areal og høyde over bakken. Det samme gjelder for rekkverk, levegger og lignende.

Areal og høyde

Forutsetningen for en minimumsavstand på fire meter i stedet for åtte, er at innretningene i en campingenhet ikke kan legge beslag på mer enn totalt 75 kvadratmeter. Det er også en forutsetning at campingenhetene «ikke på noe punkt» kan være høyere enn 3,5 meter. Dette skal måles som største høyde fra bakken, ikke fra gjennomsnittlig terrengnivå.

Beregningen av fire meters avstand mellom enheter skal ta utgangspunkt i «det aller ytterste punktet» på campingenheten. Eksempler er det ytterste punktet på en terrasse eller gassflasker montert på utsiden av en campingvogn eller bobil.

Brannsikkerhet

DIBK vedgår i høringsnotatet at en avstand på åtte meter, slik DSB ville ha, vil kunne gi om lag seks minutter lengre antenningstid og rømningstid enn en avstand på fire meter. Samtidig viser de til at heller ikke åtte meter vi være tilstrekkelig ved ugunstig vindretning. En økning av avstanden fra tre til fire meter vil gi en til to minutter økt rømningstid.    

Det hører med til historien at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og samfunssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ga intervju om saken til NRK før pressemelding og høringsbrev var gjort offentlig tilgjengelig.     

LYNGDAL: Campingvogner med «spikertelt» på Lyngdal Bibelcamp er plassert med tre meter mellom. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Avstandskravene skjerpes

I løpet av høsten vil et krav om utvidet avstand mellom campingenheter bli sendt på høring. Det er likevel ikke sikkert at kravet blir gjort gjeldende for vogner som oppfyller dagens krav på tre meter.

I en bakgrunnsartikkel 17. juli i fjor vurderte Sambåndet det slik at det ville komme krav om at avstanden mellom «spikerteltene» på campingplasser økes fra dagens tre meter til minimum fire meter. Bakgrunnen var en rapport som viste at dette ville gi en til to minutter lengre tid til å rømme fra en brann i en nabovogn.

Høring.

Nye dokumenter som Sambåndet har fått innsyn i, viser at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nå går inn for at det skal være fire meter mellom campingenheter.

–  Vi forventer at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) får sendt saken på alminnelig høring høsten 2018, med ikraftsetting av reviderte avstandsregler i 2019, heter det i et brev KMD har sendt ut.

Campingvognene med spikertelt som står fast på ImF-eide Lyngdal Bibelcamp (LBC), er plassert utfra et krav på tre meter. En nå stadig mer sannsynlig endring til fire meter vil altså i utgangspunktet måtte føre til endringer, som flytting av vogner med tilhørende spikertelt.

Bare for nye?

I en analyse som DIBK har bestilt fra Oslo Economics, står det imidlertid at regelendringen ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Det er i så fall bare ved større ombygginger av en campingplass, eller for nye leietakere av en campingtomt, at firemetersregelen skal praktiseres.

Dette er en ny opplysning i en sak som har pågått i fem år. Av firmaet bak analysen får Sambåndet opplyst at dette framgår av det forslaget fra DIBK som Oslo Economics ble bedt om å analysere. Fungerende avdelingsdirektør Frode Grindahl i DIBK sier at det kommer an på hvordan reglene blir utformet.

– Generelt slår nye byggeregler inn når det skjer et byggetiltak, forklarer Grøndahl.

Saksbehandleren i overordnede KMD sier imidlertid at det ennå ikke er avgjort hvorvidt regelendringen vil få tilbakevirkende kraft. Fastliggere på LBC og andre campingplasser må derfor fremdeles leve i spenning om hvorvidt eksisterende vogner må flyttes eller ikke.

30 år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2016 fantes 27.737 sesongplasser i Norge. Dersom alle disse skulle tilpasse seg nye avstandskrav i løpet av ett år, ville det ifølge Oslo Economics koste mellom 27 og 67 millioner kroner.

– Representanter for bransjen forventer en omstillingstid på omtrent 30 år før regelverket fullt ut er implementert på alle campingplasser i Norge, heter det i analysen.

Få branner.

Firmaet viser også til at av de totalt sett få brannene på campingplasser, er det svært få tilfeller der det har vært spredning. I disse tilfellene har brannen kun spredt seg til én eller to andre enheter, og ingen menneskeliv er gått tapt.

På Sokn nord for Stavanger omkom tre personer i en brann i en campingvogn natt til 14. april i år. Dette var etter at Oslo Economics leverte sin analyse. Det ble først meldt at brannen hadde spredt seg til flere vogner, men dette ble senere moderert til at det først og fremst var snakk om én vogn.  

Camping får uventet støtte

I Vestre Jakobselv har Finnmark Indremisjons campingplass så sent som i sommer utvidet med to luksushytter, til en pris på 1,6 millioner. Innovasjon Norge dekker nå 25 prosent av utgiftene.

– Dette var en fin nyttårsgave, en gledelig overraskelse. Innovasjon Norge var veldig positive fra første stund vi tok kontakt, og at vi får dekket så mye, hjelper til på nedbetalingen av lånet, sier nestleder i Finnmark Indremisjon, Kåre Harila.

SKEPTISK
Innovasjon Norge sitt formål er å støtte tiltak som øker næring i lokalmiljø. Støtten på 410.000 til Finnmark Indremisjon er i tråd med vanlig prosedyre, der Innovasjon Norge pleier å gå inn i prosjekt med en fjerdedel av utgiftene.

– Vi var i grunn skeptisk til å støtte campingen i Vestre Jakobselv siden de eies av en religiøs organisasjon, men etter å ha snakket med Kåre Harila og andre ved campingen, ble vi overbevist om at dette fremmer næringen i Vestre Jakobselv og ikke blir brukt til forkynnende arbeid. I Vestre Jakobselv er det få næringer, og det at campingen har et tett samarbeid med det lokale næringslivet, er en av grunnene til at vi ønsket å støtte dem. På den måten støtter vi hele Vestre Jakobselv, sier seniorrådgiver Steven Åsheim i Innovasjon Norge til Sambåndet.

LES OGSÅ: Anonym velgjører ga 250 000 til Finnmark.

Åsheim understreker imidlertid at han ikke har noe imot religiøse organisasjoner eller idrett, men at det ikke er målgruppen de er ment å støtte. Derfor var det viktig at campingen bruker rundt 80 prosent av ressursene på rein kommersiell drift.

DUGNADSÅND
Hyttene var ferdige og klare for drift 31. juli 2013, og allerede tre dager senere var de første gjestene på plass. Hyttene kunne fort blitt dyrere enn 1,6 millioner, men campingen tjente godt på en sterk dugnadsånd i bygden.

– Mange var involvert i prosessen, og vi sparte en god del på hyttene siden vi bestilte dem fra Russland. Vi sparte vel også rundt 300.000 kroner på tjenester utført på dugnad. Dugnadsarbeiderne gjorde en enorm innsats, vi hadde ikke klart det uten dem, sier Harila.

LES OGSÅ: Bibelskolestudenter oppfordrer ungdom å flytte til Finnmark.

Hyttene er på 80 kvm hver, med to bad og kjøkken. De har også frysere, slik at laksefiskerne, som kommer fra inn- og utland, kan ta vare på fangsten. Harila beskriver hyttene som luksushytter, hvor det også er både vaskemaskin og tørketrommel på plass. Hyttene er levert fra Russland, via organisasjonen «Hjelp til Russland». Det er helårshytter, og campingplassen har opplevd en jevn strøm av kunder som har leid hyttene til sine finnmarksopphold. Utleie skal foregå hele året.

Ungdomssenteret Vestre Jakobselv Camping har 13 hytter, hvor fire av dem er helårshytter. I tillegg har de et internat med plass til over hundre gjester.

siren jankila

Kjempesommer i nord

Godt vær og trivelige gjester. Siren Jankila på Vestra Jacobselv er veldig fornøyd med sommeren.

– Vi har hatt det så travelt at jeg har ikke rukket å summere tallene for juli ennå, men junitallene er veldig gode. Da har vi 400 flere gjester enn i fjor, sier en entusiastisk Siren Jankila.

Ungdomssenteret i Vestre Jacobselv ligger helt nord-øst i Norge i Sør-Varanger kommune. Grensen til Russland ligger 15 mil mot øst, i nord venter havet. Man kommer ikke stort lenger nord-øst i landet vårt.
– Nei, dette er ikke stedet man kjører forbi. Her kommer man fordi man skal hit, sier Siren Jankila, som forsøker å lage en så god endestasjon som mulig for turistene.

Mangfoldig
Norge, Finland, England, Holland, Tyskland, Latvia – det er et fargerikt fellesskap som samles på leirstedet ved elven.

– Språkmektig? Nei, det går nå på et vis. Man lærer seg de viktigste ordene etter hvert, og så kommer man langt med fingerspråk. I tillegg har vi fått oversatt den viktigste informasjonen til de mest aktuelle språkene, sier den daglige lederen. Fra tidlig juni til langt på høst er det fullt kjør på campingen. Det er slutt på den tiden da juni var en rolig oppstart.
– For noen år siden hadde vi like mange hele sommeren som vi nå har hver måned.

Ikke bibelcamp
Selv om campingen er en del av det kristne ungdomssenteret, er det ikke en bibelcamp som drives her.
– Nei, det har vi ikke lagt opp til, selv om vi på mange måter også skulle hatt mulighet til det. Men jeg har alltid sagt at vi likevel har en unik mulighet til å drive misjonsarbeid, sier hun.

– Vi har 5-6000 mennesker innom her. Mange av dem setter aldri sine ben i en kirke eller bedehus resten av året, men her møtes de av korset som henger på ytterveggen. Flere av dem stiller spørsmål om hva slags sted dette er, og det har gitt mange gode samtaler om tro og tvil i løpet av sommeren, sier Jankila.

Ferievær
Været har også vært på campingens side.
– For første gang på 34 år ble det målt temperaturer over 30 grader og i elva har det vært målt badetemperaturer på 18-20 grader.

Men ikke alle har vært like fornøyde med varmen. Fiskerne som prøver lykken i elven syntes det ble litt i varmeste laget.
– Ja, de var litt fortvilet da de stod midt i elva på det varmeste.

Til tross for en travel sommer med perioder på flere uker uten fridager, har det blitt tid til en liten ferie også på Siren Jankila.
– Jeg hadde to uker midt på sommeren. Det var jeg nødt til å ta meg tid til. Da ble det bilferie i Sverige sammen med familien og litt tid på hytte, sier Siren Jankila som helst ikke vil bort fra Finnmark på sommeren.

– Nei, sommeren er så fantastisk flott her nord, så da vil jeg helst være her hele tiden.