Innlegg

SV-leder Audun Lysbakken, til venstre, og Ap-leder Jonas Gahr Støre, nummer tre fra venstre, er sterkt imot forbud mot tvillingabort - et spørsmål de valgte ikke å svare på da de selv satt i regjering. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Debatten på NRK1

Dobbeltmoral om tvillingabort

Når Ap og SV nå kritiserer at det kommer forbud mot selvbestemt tvillingabort, gjør de det vel vitende om at det i deres egen regjeringstid ikke var lov med "fosterreduksjon" verken før eller etter 12. uke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre var kanskje den som sa det aller best torsdag kveld: – Dette er en historisk dag. For første gang siden 70-tallet kommer det nå endringer i abortloven.

Uten sammenligning for øvrig minner Ap-lederens utsagn meg sterkt om det ypperstepresten Kaifas blir referert på i Joh 11,50: «Dere tenker (…) ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne». 

Både Kaifas og Støre la noe negativt i det de sa, men yppersteprestens erklæring er blitt lest som et ufrivillig positivt vitnesbyrd om Jesu stedfortredende soningsdød. På samme måte kan også Ap-lederens frustrerte utbrudd på NRK1 tolkes svært så positivt. 

«Uhyggelig utslag»

Regjeringsforhandlingene mellom de tre regjeringspartiene, Høyre, Frp og Venstre, og KrF førte i går til at det ble lagt fram en plattform for en flertallsregjering bestående av disse fire partiene. Ett punkt i denne politiske plattformen er av særlig interesse for ImF og misjonsfolket. I 2016, mens Høyre og Frp styrte alene, avklarte Justisdepartementets lovavdeling at det etter dagens abortlov var tillatt med abort av tvillinger innenfor grensen av selvbestemt abort.

I en uttalelse som ble sendt til helseminister Bent Høie (H) og referert i Sambåndet nr. 3/16, rykket det daværende forbundsstyret i ImF kraftig ut mot dette.  Styret påpekte at abortlovgivningen hadde fått «et nytt uhyggelig utslag» som styrets medlemmer reagerte «med avsky» på. Forbundsstyret ba helseministeren «innstendig om at han ikke snur seg vekk fra de grufulle konsekvensene som nåværende abortlovgivning har ført til».

Fordi regjeringen ikke ville endre abortloven – noe som hadde vært nødvendig for å si nei til tvillingabort – valgte den å la tvillingabort bli tillatt.

Knapt tre år senere blir det altså nå likevel en endring av abortloven. Fram til 12. uke av svangerskapet vil det ikke være lovlig å ta tvillingabort av et friskt barn i mors liv. Etter 12. uke skal en slik avgjørelse tas av en abortnemnd, slik det også er med øvrige aborter i Norge etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

– Mer liberalt enn under de rød-grønne

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Sp. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra NRK TV

I partilederdebatten på NRK1 torsdag kveld påpekte statsminister Erna Solberg at spørsmålet fra norske fagmiljøer om hvorvidt tvillingabort var lovlig eller ikke, var noe H-/Frp-regjeringen hadde arvet fra den rød-grønne regjeringen. Trekløveret Ap, SV og Sp hadde valgt å la dette ligge ubesvart.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bekreftet dette på spørsmål fra programleder Fredrik Solvang og sa følgende: «Da Ap, SV og Sp satt i regjering, var det ikke lov med tvillingabort. (…) Det som nå kommer, er en mer liberal praksis enn det som var da.» Talende nok hadde verken Ap- eller SV-lederen noe å si om dette i debatten.

At det etter Vedums vurdering kan bli «mer liberalt» nå enn under de rød-grønne,  følger av at man nå kan få lov til å ta tvillingabort etter en nemndbehandling.

Skillelinje

Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde for øvrig enda et resonnement som er verdt å trekke fram. Han påpekte at Ap vil redusere antall aborter, ikke gjøre noe med retten til abort i seg selv. Det er helt riktig at nettopp dette utgjør en skillelinje i norsk poltikk. Den kommende firepartiregjeringen har nå valgt side i det spørsmålet og vil sikre flertall for det i stortingssalen. I tillegg kommer det også Støre kan godta, en handlingsplan som har som mål å redusere uønskede graviditeter og svangerskapsbrudd med en tredjedel på ti år. 

Politikere i alle partier som mener at en 40 år gammel lov er mer hellig enn et friskt barn i mors liv, bør nå virkelig gå i seg selv fram mot stortingsbehandlingen. Som statsminister Erna Solberg sa, er Norge det eneste land i Europa der man kan ta tvillingabort før utgangen av 12. svangerskapsuke. At Jonas Gahr Støre svarte på dette ved å si at man må «ta norske beslutninger for norske kvinner og menn», kan han komme til å få høre i en og annen globaliseringsdebatt framover. 

Også publisert på VG Debatt.

Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen (t.v.), intervjuet redaktørene Hanne Skartveit (VG) og Vegard Velle (Vårt Oslo) om pressens rolle og det fiendebildet enkelte miljøer skaper av dem under Bønn for Oslo torsdag morgen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- VG har respekt for tro og kristne miljøer

Både statsminister og redaktør oppfordrer kristne og deres organisasjoner til å engasjere seg i samfunnsdebatt.

– Noen mener at man ikke skal det, men jeg synes det er fint, sier statsminister Erna Solberg (H)

– Kristenfolk har en viktig stemme inn i verdidebatter i vår tid, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit.

Uttalelsen fra Solberg falt på Rettferdskonferansen i november 2018. Konferansen ble arrangert av 11 kristne organisasjoner og institusjoner, deriblant Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), hvor også Indremisjonsforbundet (ImF) er medlem.

VG-redaktør Hanne Skartveit deltok under det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo 10. januar.

Fiendebilde

Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, intervjuet Skartveit og spurte hva hun tenkte om at både Donald Trump og en del kristne miljøer skaper et fiendebilde av pressen.

– Det er synd og destruktivt at en del miljøer bygger opp rundt dette. Krigen mot mediene som Trump har erklært, er farlig. Vi er ikke partiske og ønsker å speile samfunnet slik det er. Jeg mener vi gir rom for mange ulike stemmer både i debatten og dekningen av sakene våre, sier Skartveit.

Skartveit tror sekulariseringen har gjort at kristendommen føles mer fremmed for mange.

– Men jeg opplever at vi i VG tar tro og de kristne miljøene på alvor og har en respekt for dem. At tro er blitt mer fremmedgjort i samfunnet gjør seg utslag i alle offentlige samtaler.

Frykt for å bli misforstått

Andreassen tror skepsisen til pressen i en del miljøer gjerne kommer av en frykt for å bli fremstilt feilaktig.

– Man er redd for å bli misforstått og feiltolket, som kan være lett å oppleve hvis journalistene har lavt kunnskapsnivå eller har en tydelig agenda, sier pastoren.

Han tror også at det i noen miljøer er behov for en tydelig fiende, og at pressen, som kan skrive negative ting, blir et enkelt fiendebilde.

Skartveit var klar i sin tale da hun ble bedt om å gi en utfordring til kristenfolket.

– Frykt ikke! Ikke vær redd for pressen og diskusjoner. Vi er ikke farlige. Gå ut og delta i debatten. Det finnes viktige verdispørsmål hvor også de kristne har en viktig stemme, sier VG-redaktøren.

Spør alltid om gudstro

I sin VG-podcast spør Skartveit alltid sine gjester om de tror på Gud.

– Jeg synes det er et spennende spørsmål som gjør at du kommer litt innpå folk. Noen vil ikke svare og synes det er veldig personlig, mens andre svarer åpent og greit.

– Hvorfor tror du dette oppleves som så privat?

– Jeg tror det har blitt mer privat enn det var for en del år siden. Det er blitt litt mer fremmed, og folk snakker lite om troen sin. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det er sånn, sier Skartveit.

Hun tror en eventuell avstand mellom pressen og de kristne går begge veier.

– Kanskje kristne er for lite opptatt av journalistikk. For få journalister blant de kristne og for få kristne blant journalistene skaper kanskje en avstand. Det kristne miljøet er en viktig del av det norske samfunnet, som kanskje vi ikke er nok nysgjerrige på heller.

– Viktig kontrollør

På Rettferdskonferansen i november ga statsminister Erna Solberg uttrykk for at hun gjerne vil ha kristne organisasjoner med i samfunnsdebatten og arbeidet for rettferdighet. Solberg understreker at de mange utfordringene verden står overfor, ikke løses av regjeringene alene.

– Det er ekstremt viktig å ha sivilsamfunnet og næringslivet med seg, sa hun fra talerstolen.

– Sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille for å pushe regjeringer. Sivilsamfunnet er mange ganger den viktigste kontrolløren når det gjelder korrupsjon og transparens, og for å se hvordan regjeringers politikk virker. Det gir en mulighet for å organisere nedenfra og opp. Og så leverer sivilsamfunnet også mange gode løsninger for integrering av marginale grupper, sier Solberg til Kristelig Pressekontor.

– Mer enn moral

Solberg opplever at norske organisasjoner pusher også hennes regjering. Samtidig maner hun til en kunnskapsbasert utveksling.

– Min oppfatning er at vi uansett må være kunnskapsbasert på det vi gjør. Jeg har stor respekt for kirken og kristelige organisasjoners deltakelse i debatten, men også de må tåle å bli spurt om bevisføringen for det de sier. De kan ikke bare ha en moralsk autoritet, men må også se etter hva som er det viktigste virkemiddelet i kampen for rettferdighet, sier hun til KPK.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

– Kristen tro viktig for formingen av vårt samfunn

Statsminister Erna Solberg (H) ble møtt med stående applaus og løftet frem betydningen av det kristne verdigrunnlaget da hun gjestet Jesuskvinners årlige storsamling lørdag.

– Noen har sagt at jeg har deltatt på litt mange kristne aktiviteter i det siste, sa Erna Solberg fra talerstolen til latter fra salen.

I Dagen 14. mars ble statsministeren kritisert av tidligere generalsekretær Levi Fragell i Human-etisk forbund for at hun hadde takket ja til å delta. Fragell viste til øvrige talere på konferansen, som Betty og Daniela Freidzon fra Kings of Kings Church i Buenos Aires, Argentina. Menigheten som teller 30.000 medlemmer, har bånd til den kontroversielle pinsepredikanten Benny Hinn. Fragell anførte at Hinn, gjennom håndspåleggelse, har fått barn til å falle overende.  

Oslo Kongressenter er spekket med kvinner i alle aldre. Et av høydepunkene på kvinnekonferansen JK Nordisk 2017 lørdag er nettopp besøket av statsministeren.

– Spesielt år for kristendommen

I år er et spesielt år i Norge for kristendommen. Det er spesielt fordi vi for første gang har skilt stat og kirke. Det er også spesielt fordi det er 500-årsjubileum for reformasjonen og den lutherske lære, sa Solberg.

Hun utdypet at hun syntes det er naturlig for en statsminister å markere dette skillet, der man respekterer kirken selv om den ikke lenger er en del av staten.

Jeg syntes også det er naturlig å delta på et reformasjonsjubileum fordi den har så stor betydning for dette landet, og for hvordan det norske samfunnet har utviklet seg og hvordan verdigrunnlaget vårt er formet, sa Solberg.

Det er viktig å huske på hvor viktig kristen tro har vært for formingen av vårt samfunn. Det er også viktig å ha et verdigrunnlag i møte med andre kulturer, sa hun.

Snakket om integrering

Statsministeren understreket at når kirkens forhold til staten har forandret seg, så er det viktig at mange er med og deltar i debatten om hvordan samfunnet skal forme seg videre.

Det håper jeg også dere (Jesuskvinner, red.anm.) vil gjøre – slik at vi sikrer en trygg verdiforankring. Det er så mange som er redde for invandring og integrering i dag, og som kanskje er usikker på sitt eget verdigrunnlag. Er du klar på det, så vet du også hvor mye lettere det er å trekke grenser og ha et naturlig forhold til at folk har en tro, sa Solberg.

Hun poengterte at vi ikke skal være redde for å vise hvor våre verdier kommer fra.

Selv om mange i dag ikke lenger har et aktiv forhold til å tro, så vet vi at mange har et forhold til verdigrunnlaget som kommer fra vår historie.

Løftet frem kristen frivillighet

Statsministeren hedret også det frivillige engasjementet som mange kristne organisasjoner har gjort – og som har preget samfunnet vi i dag lever i.

En annen del som det norske samfunnet har arvet mye av siden reformasjonen, er et stort og levende arbeid i frivillige orgnaisasjoner. Det startet med den diakonale forståelsen av å hjelpe andre. Derfor drives mye av det frivillige arbeidet av religiøse organisasjoner, sa Solberg og la til:

Dersom vi går gjennom velferdsstatens start, så finner man område etter område som startet i frivillig arbeid fra ulike religiøse trossamfunn.

Les også: Sekulær og hellig.

Snakket om nåde

Statsministeren refererer til da hun på reformasjonsjubileet ble utfordret til å snakke om «nåde i vår tid» under en festforestilling i Johanneskirken i Bergen.

For meg er nåde den toleransen og tilgivelsen som egentlig bare Gud kan gi. Men nåde i praksis betyr også mye i vårt samfunn. Nåde i praksis betyr for eksempel at folk som har hull i CV-en, får muligheten til å komme tilbake i jobb. Nåde er også å vise åpenhet og vilje til å inkludere nye landsmenn, sa Solberg.

Hun utfordret deltakerne på Jesuskvinner til å være med og skape et inkluderende samfunn.

– Det er viktig å huske på at veldig mange av våre nye landsmenn kommer fra steder der religion har mye større plass enn i vårt samfunn. Det betyr at de gjenkjenner religion. De forstår at det å tro betyr mye for dem som tror, sa Solberg.

– Be om klokskap

I samtale med Anne Christiansen, leder for Jesuskvinner (se faktaboks), fikk statsministeren spørsmål om hvordan kristne kan be for norske politikere i fremskutte posisjoner.

– Jeg tror det viktigste er å be for at vi må ha klokskap. Det er jo det vi trenger, sa Solberg til applaus fra salen.

Christiansen roste statsministeren for at hun før jul advarte mot å droppe skolegudstjenester, og at julen ikke handler om nisser og grøt, men om den kristne troen.

– Vi må tørre å si at vi ikke feirer jul på grunn av nissene og juletreet. Det er greit å huske på hvor tradisjonen kommer fra, sier Solberg.

Positiv respons

Flere av deltakerne på JK nordisk satte tydelig pris på det statsministeren hadde å bidra med på konferansen.

– Det var veldig stas å høre statsministeren. Hun er jo statsminister for hele Norge uansett hvilket parti man har stemt på, sier Elisabeth Knutsen fra Bergen.

– Det er tyngde bak ordene hennes. Det var flott å ha henne her, sier deltaker Rut Vårdal.

– Det har vært utrolig inspirerende. Å høre statsministeren var en høydare. Jeg synes det er fantastisk at hun tok seg tid til å komme. Det gir noen signaler, sier Ingunn Smenes som er aktiv i Jesuschurch i Oslo. KPK