Tag Archive for: evangelisering

I PRAKSIS: På Reach The City lærer Elisabeth Vestrum (37) å dela evangeliet i praksis, gjerne kokt ned til eitt minutt. – Eg treng dette, seier ho. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- For lite i forsamlingane om evangelisering

På Reach The City lærer kristne å dela evangeliet med framande på gata i Oslo. Dette er ein type praktisk undervisning mange saknar i den lokale forsamlinga si.

Denne veka arrangerer Open Air Campaigners (OAC) for niande året på rad sommerstevnet Reach The City. Her lærer deltakarane gjennom undervisning, workshops og ikkje minst praksis, korleis dei kan dela evangeliet om Jesus med framande personar på gata.

Elisabeth Vestrum er med på Reach The City for første gong i år. 37-åringen kom tilfeldig over ein workshop i gateevangelisering i fjor haust, og no ønskjer ho å læra meir.

– Eg føler ikkje eg har fått nok utrusting på dette feltet i nokon av forsamlingane eg har gått i, seier Vestrum til Kristelig Pressekontor (KPK).

– Eg hadde falle i fella der eg tenkte at evangelisering var noko enkelte hadde ei gåve for, og heldigvis var ikkje det meg, men no har eg vorte overtydd om at dette er noko alle kan vera med på, held ho fram.

– Enklare å berre ta imot

Leier for OAC i Noreg, Hartvig Kloster, fortel at ideen bak Reach The City er å utrusta deltakarane til evangelisering i praksis.

– Dei skal ikkje berre sitja og lytta, men praktisera. Det meiner vi er ein bibelsk måte å gjera det på, slik Jesus gjorde det, seier han.

Kloster opplever at mange kristne ikkje blir utrusta av forsamlingane sine til evangelisering.

– Eg saknar å sjå meir av dette i kristen-Norge. Det er altfor mykje vekt på å sitja og ta imot og lite merksemd om det å praktisera. Ja, det er ein kamp å skulle dra ut og evangelisera, og det er mykje enklare å berre sitja i ei forsamling. Eg trur denne kampen, kombinert med menneskefrykt og tradisjon, er grunnen til at det er lite praktisk evangelisering i forsamlingane, seier han.

– Kan aldri læra nok

IKKJE UTLÆRD: Gunnar Salmelid (21) er i år med på Reach The City for andre gong. – Ein kan aldri læra nok, seier han. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Gunnar Salmelid (21) er med på Reach The City for andre gong i år.

– Ein kan aldri læra nok. Her får vi eit tett fellesskap der vi får dela tru saman og motivera og styrka kvarandre i oppgåva, seier han.

Vestrum er samd i at å bli ein god gateevangelist ikkje er noko som skjer magisk over natta.

– Det er ikkje sånn «woosh, så får du gåva», det er litt meir keisam disiplin. Du må berre stå på og vera trufast og stola på at Gud er med, seier ho.

Eit ønskje om å læra og veksa i tenesta er ei av grunnhaldningane i OAC.

– Som Jesu disiplar er vi alltid elevar, og vi blir aldri utlærd, seier Kloster.

Går i tru

UT PÅ GATA: Dei neste dagane skal årets deltakarar på Reach The City sjølv ut på gata for å evangelisera. Her er frå opplegget i 2018 på Grønland i Oslo. FOTO: OAC

Både andregongsdeltakar Salmelid og førstereisdeltakar Vestrum fortel til KPK at dei tidlegare tenkte at gateevangelisering ikkje var noko for dei, men at dette endra seg når dei kom over den første terskelen.

– Eg har verkeleg følt Guds leiing og opplever at Gud leier rett folk til meg slik at vi kan ha personlege samtalar utan at det blir for pushy, seier Vestrum.

Deltakarane har ei klar oppfordring til andre kristne som kvir seg for å evangelisera til framande.

– Prøv det ut! Finn nokon som driv med det, og bli med. Når du ser at evangeliet blir formidla, ser du at det er heilt ufarlig og utruleg bra, seier Salmelid.

Vestrum fortel at ho sjølv kvidde seg i mange år.

– Det kjem aldri ein dag der du føler deg klar. Du må berre byrja å gå og ha tru på Gud og at han hjelper deg.

Kreativ formidling

På Reach The City blir deltakarane utfordra til å vera frimodige i trua og dela ho på gata.

– Vi utfordrar dei òg til å jobba godt med evangeliet slik at dei kan presentera det på kreative måtar, seier Kloster.

Blant dei kreative teknikkane som blir lærte bort, finn vi mellom anna bruk av sketchboards, gospeltrylling og det å kunne koka ned vitnesbyrdet sitt om evangeliet til rundt eitt minutt.

– Det er skikkeleg utfordrande, men bra. Eg treng dette, seier Elisabeth Vestrum. KPK

– Kunstig skille mellom forkynnelse og bistand

Professor Kjell Nordstokke mener diakoni og forkynnelse ikke bør settes i to ulike båser. En ny bok setter temaet på dagsorden.

– Det er ikke de fattige som har satt skille mellom evangelisering og diakoni, det er det vi som har gjort i vår vestlige tradisjon. Vi har begrunnet det både teologisk og organisatorisk, sier Kjell Nordstokke, professor emeritus i diakoni ved Diakonhjemmet som nå er en del av VID vitenskapelige høgskole.

Han er en av bidragsyterne til boken Evangelism and Diakonia in Context. Stefanusalliansen (se faktaboks) lanserte nylig denne boken som er det 32. bindet i den store misjonsserien Regnum Edinburgh Centenary Series, en serie på 35 bind om misjon i det 21. århundre. Stefanusalliansen har bidratt med økonomisk støtte til boken.

Ikke første gang

Dette er ikke første gang sammenhengen mellom evangelisering og diakoni settes på dagsorden.

– Denne boken er ikke viktig fordi den annonserer et nytt tema, men fordi den reflekterer over et tema som har fulgt kirken så lenge kirken har vært til, og som bekrefter den sammenhengen mellom forkynnelse og diakoni som utfolder seg i kirken, fortalte Nordstokke under lanseringen.

Knud Jørgensen, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet og en av redaktørene til boken, forteller at det som fikk ham til å skifte mening var et brev fra den etiopiske Mekane Yesus-kirken til det lutherske verdensforbund på begynnelsen av 70-tallet. Brevet satte søkelyset på skillet mellom misjonsarbeid og utviklingshjelp og hevdet dette var vestlig og et resultat av opplysningstiden.

– Inntil 1971 hadde jeg holdt meg til en teologi om to ulike mandater, et åndelig og et sosialt mandat der evangeliseringen var førsteprioritet, forteller Jørgensen.

Brevet ba kirkens nødhjelp i vesten om å opphøre med den kunstige delingen og i stedet legge til rette for en integrert utvikling for på den måten å sette mennesker i stand til å tjene hele mennesket.

– Mekane Yesus-kirkens brev forandret mitt verdenbilde og har fulgt meg siden. Misjonsbefalingen skal forstås slik at den omfatter sosialt så vel som evangeliserende ansvar. Det er ikke noen troverdig evangelisering uten et levende vitnesbyrd i handling om evangeliets forvandlende kraft, sier Jørgensen.

Mekane Yesus-kirkens brev forandret mitt verdenbilde og har fulgt meg siden

Hjelp fra kirken i sør

Jørgensen forteller at det etiopiske brevet skapte stor uro og debatt i den lutherske kirke og deres hjelpeorganisasjoner verden over.

– Mange var den gang, slik de også er i dag, underlagt regler og regulativer for offentlig bistand om at pengene ikke kunne brukes til evangeliske formål. Dersom man forfekter at misjon består av to adskilte mandater, har man i grunn innrømmet at hvert av disse lever sitt eget liv, sier Jørgensen.

Han tror vestens kirker og organisasjoner fortsatt har mye å lære på dette området.

– Våre etiopiske brødre og søstre lærte oss dette da de reagerte sterkt på den måten vestlig teologi hadde delt de to via adskilte mandater. Jeg tror kirken i sør fortsatt kan hjelpe oss til å bryte med tendenser til «compartmentalisation» i vår tjeneste, sier han.

Voksende forståelse

Boken Evangelism and Diakonia in Context forsøker ifølge Jørgensen å behandle emnene på en bred og økumenisk måte.

– Vi manglet et bind om evangelisering, og jeg så også at vi ikke hadde behandlet diakoni ordentlig. Vi koblet dem dermed sammen, også utfra en voksende forståelse av det som Lausanne-bevegelsen og andre kaller «integral mission» eller «holistic mission», forklarer Jørgensen, som også har vært redaktør for flere av de andre bindene i serien.

– Vi har en seksjon som bygger bro mellom evangelisering og diakoni, en som behandler evangelisering og en seksjon som behandler diakoni. Ikke adskilt, men slik at en får et søkelys på de to hver for seg.

– Må holdes adskilt

Marianne Skjortnes, professor i sosialantropologi ved Misjonshøgskolen, som også er en del av VID, ønsker å nyansere det holistiske synet på evangelisering og diakoni.

– Jeg er enig i at evangelisering og diakoni hører sammen, men de må likevel skilles. En må passe på at en ikke bruker det ene oppdraget for å fremme et annet oppdrag, sier hun.

Skjortnes frykter at det holistiske perspektivet kan bidra til å gjøre organisasjoners motiver tilslørte. Det diakonale arbeidet skal være betingelsesløst og for alle. Det er ingen tvil om at diakonalt arbeid kan føre til frelse, men det skal ikke være målet i seg selv.

Det diakonale arbeidet skal være betingelsesløst og for alle. Det er ingen tvil om at diakonalt arbeid kan føre til frelse, men det skal ikke være målet i seg selv.

Bistandspenger

Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni (tidligere kalt Bistandsnemnda), forteller at delingen ofte blir påvirket av at diakonale prosjekter støttes med bistandspenger som ikke skal brukes til evangelisering.

– Denne delingen gjelder veldig klart i utviklingsarbeid i andre deler av verden, fordi der er det penger involvert i delingen mellom evangelisering og diakoni, forteller han

Også han ble påvirket av budskapet fra den etiopiske kirken etter å ha vært misjonær i Etiopia.

– Da jeg kom tilbake til Norge, gikk jeg til Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) og ba om å få vekk det skillet og heller lage en sirkel, for livet er helt. Jeg ba dem teste oss på fotspor og se hva som gror der i stedet for å lage et skille som er kunstig, forteller han.

Norad var med på Lemviks tankegang.

– Norad aksepterte at kirkene må få lov å være kirker. Det er det som gir dem legitimitet, og de må få lov å stå for det de står for. Vi skal ikke bruke bistandspenger i evangeliseringskampanjer, men alle som jobber i prosjektene, må få lov å være kristne mennesker i sin hverdag, sier Lemvik.

Dimensjonale aspekter

I panelsamtalen under lanseringen deltok, foruten Lemvik og Skjortnes, doktorgradsstudent Dawit Olika Terfessa som har sin bakgrunn nettopp frå Mekane Yesus-kirken i Etiopia.

– Mekane Yesus-kirken er en aktør som har klart å holde denne balansen, uten å svinge til en ende. De legger vekt på at evangelisering og diakoni er to uatskillelige ting. Vi kan ikke prioritere den ene over den andre. Guds frelseshandling, som vi er kalt til å forkynne, er ikke begrenset til bare sjelen, men gjelder hele mennesket.

Guds frelseshandling, som vi er kalt til å forkynne, er ikke begrenset til bare sjelen, men gjelder hele mennesket

Han er likevel enig med Skjortnes at det må være et visst skille.

– Det er viktig å skille mellom de intensjonelle og dimensjonale aspektene av denne misjonen. Det er ofte presentert som et problem, men i vår kontekst er diakonien ofte et utrykk for Guds kjærlighet, sier Terfessa.

Han mener at når vi er fylt av Guds kjærlighet, bryr vi oss om folk, og folk som får hjelp, blir nysgjerrige på hvorfor vi hjelper dem

– Dette er et dimensjonalt aspekt av evangelisering og ikke ment for å utnytte folks sårbarhet for å konvertere dem til tro, sier han.

Også skille i Etiopia

Terfessa kunne likevel fortelle at også der har de to mandatene blitt mer adskilt de siste årene.

– Før var Mekane Yesus-kirken én organisasjon som drev evangelisering og diakoni som en integrert del av én hel kirkelig identitet. Men ideologien om å skille de to har ført til at det nå er to ulike deler som nesten ikke henger sammen lenger, forteller han.

En av grunnene er at etiopisk lov krever at utviklingsarbeidet skilles fra forkynnelsen for å bli registrert som en uavhengig NGO (ikke-statlig organisasjon).

– Utviklingsdelen får mye støtte og har sine egne partnere og blir isolert fra den forkynnende delen av kirken. Dette ser jeg som en stor fare, og jeg vil kjempe mot denne seperasjonen. Den er farlig for både evangeliseringen og diakonien, sier Terfessa. KPK

Ut til folket på Tysnes

På Tysnes holder ikke bedehusfolket seg for seg selv. De er en del av programmet på Tysnesfest.

TYSNES: «Torsdag 7. juli: Kl 17.00: Pit-stop – gratis kaffe, vafler, et varmt vitnesbyrd, tid for samtale om viktige spørsmål. Tysnes Bedehus» står det i programmet til Tysnesfest, som i år er fra 4. til 10. juli.

– Det er 10-årsjubileum for Tysnesfest. Noen ungdommer satte det i gang, og de har satt Tysnes på kartet. I Indremisjonssamskipnaden (IMS) har vi i fire år hatt Pit-stop på festivalen, hvor vi har et telt der vi serverer kaffe og vafler, forteller Harald Heie i Tysnes Støtteforening for Indremisjonen.

Kaffe og vafler
Sambåndet er på Tysnesfest for å følge stemningen i teltet nedenfor Tysnes Bedehus, hvor IMS har Pit-stop for festivaldeltakere på vei til konsert på festivalområdet ved ungdomsskolen i nærheten.

Det hele begynner på kjøkkenet på bedehuset i god tid før klokken 17.00. Der er Anne Merete Dalland, Reidun Skartveit og Vibeke Søreide i full sving med å steike vafler og koke kaffe. Anne Merete regner ut at hun har kokt 17 kanner med kaffe, mens Reidun og Vibeke diskuterer litt for å komme til hvor mange vafler de har stekt.

– Du kan si at vi har stekt cirka 75 vaffelplater, sier Reidun.

Reidun Skartveit steker vafler.

Reidun Skartveit steker vafler.

Det er ikke bare vaffelsteiking og kaffekoking som foregår på bedehuset. Nytt i år er at festivalkomiteen bruker bedehuset som billettkontor.

Inspirert av Bluesfestival
Harald Heie fortsetter å fortelle om hvordan det hele kom i stand.

– IMS begynte med evangelisering på Skånevik på Bluesfestivalen. Vi så på om vi kunne gjøre noe av det samme her. Det IMS gjorde på Bluesfestivalen, var inspirasjonen. Vi så på alle folkene som gikk her. Det var sånn det begynte, forklarer Heie.

Og det er mange folk som går her. I fjor var det ifølge Heie cirka 26 000 mennesker som kom innom festivalen.

– I år regner vi med at det kommer 25.000–30 000 mennesker innom, sier områdeleder i IMS, i Odda og Ullensvang, Liv Rolfsnes. Til sammenligning er det cirka 2 800 innbyggere i Tysnes kommune.

Martin Augestad og Hartvig Kloster klar til å nå ut med evangeliet på Tysnesfest.

Martin Augestad og Hartvig Kloster klar til å nå ut med evangeliet på Tysnesfest.

Liv er klar for innsats på Pit-stop. Med seg har hun hjerter laget av rødt papir hvor det står skrevet Joh. 3,16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

– Jeg kjenner vanligvis de som tar fergen Halhjem–Våge. Nå var det ikke mange som jeg kjente, sier Harald.

Fantastisk mulighet
Han har hentet daglig leder og evangelist Hartvig Kloster i Open Air Campaigners og Martin Augestad, som er ferdig på Bildøy Bibelskole. Sammen med Liv Rolfsnes og Marit Andresen Røen skal de gi varmt vitnesbyrd og ha tid for samtale om viktige spørsmål, som det står i programmet.

IMG_2583

Billettkontoret er på bedehuset.

– Jeg har vært på Pit-stop Tysnesfest tre ganger. Det er veldig, veldig bra. Det er mange som kommer til teltet med forventing om samtale om kristendom og tro. Det er intense og spennende dager og en fantastisk mulighet til å nå ut med evangeliet. Jeg skulle gjerne sett at andre også brukte en slik mulighet andre steder, sier Hartvig og har dermed kommet med en oppfordring til kristne:

Det er viktig at vi kristne kommer ut fra våre kirker og bedehus og kommer til folk der de er. Det var det Jesus gjorde.

– Er slik gateevangelisering for alle?

– Jeg tror ikke at alle har kall til å være fulltids evangelister. Men jeg tror alle kristne har et kall til å vitne. Jeg har sett folk som er skeptisk til evangelisering, men når de begynner å vitne, så synes de det er fint og inspirerende, svarer Hartvig.

Et møtested
Harald er en av dem som ikke er så vant til gateevangelisering.

– Hvis noen hadde sagt til meg for fem år siden at jeg skulle være engasjert i gateevangelisering, ville jeg sagt at det var umulig, innrømmer han.

Nå er det fjerde året han er engasjert i Pit-stop på Tysnesfest, og han har blitt inspirert.

– Foreldre har gitt tilbakemelding på at de er takknemlige for at ungdommene har kommet til oss. Det første året var det mange voksne innom som sa at det var bra vi stilte opp og ikke gjemte oss på bedehuset. Det handler om å gi evangeliet videre. Da må vi stille opp og være synlige. Kaffe og vafler er et trekkplaster. Folk setter seg ned og tar en prat. Det er et sosialt møtested. Det er mange som har spørsmål, noen sliter med ting, og noen vil snakke om ting, forteller Harald.

Sigrid Gjerstad synes det er for mye drikking på Tysnesfest.

Sigrid Gjerstad synes det er for mye drikking på Tysnesfest.

Jevn strøm av folk
Klokken nærmer seg halv seks og om ikke lenge begynner konsertene. Flere er sent ute og forsøker å få tak i billetter, men billettkontoret har stengt for ikke så lenge siden.

Utenfor teltet er Martin litt spent.

– Det er i grunnen første gang jeg er med på noe sånt. Jeg brenner for at ufrelste skal få høre om Jesus, men jeg har ikke snakket så mye om troen med ikke-kristne. Dette er en god anledning til å nå ut.

Ikke så lenge etter blir han og Hartvig engasjert i en lang samtale med noen unge.

Tar imot alle
Det en jevn strøm av folk som stopper opp og går inn i teltet for å få en vaffel og en kopp kaffe. En av dem er Sigrid Gjerstad.

– Jeg bor her, men jeg går ikke på Tysnesfest. Jeg synes det er et drikkekalas, for det er mye drikking. Det er så fælt med alle jentene som kommer med ølbokser, sier hun.

IMG_2594

Rune Tveita (fra v) og Thorbjørn Brekke i samtale med Leif Arne Kaldefoss.

Rune Tveita og Thorbjørn Brekke er derimot på vei til konsert.

– Vi skal på konsert med Ausekarane og Alphaville, sier Rune.

– Disse to må alltid innom Pit Stop, for her er verdens beste vafler, skyter Liv inn.

– Det er veldig servicevennlige og hyggelige folk her. De tar imot alle selv om en ikke er blant de mest kristelige, synes Rune.

– Hva slags forhold har du til bedehus og indremisjon?

– Jeg har ikke noe sterkt forhold til bedehus og indremisjon, svarer Rune.

Hartivg Kloster deler ut materiell til Mariella og Isabella og Oddvar Thuen.

Ønsker å bli frelst
Halvard Moss, Vidar Korsnes og Mona Storeide skal ikke på konsert.

– Vi har bare vært i sentrum og sett på det som skjer. Nå skal vi hjem igjen, sier Halvard.

Men de må kaffe og en vaffel først.

– Det er positivt at de er her, sier Halvard om Pit-stop.

Evangelist Marit kommer bort til Sambåndet og forteller oppglødd:

Det er to gutter her som har gått i hele natt for å komme hit, blant annet fordi de ønsker å bli frelst.

Guttene står på andre siden av veien i samtale med Hartvig og Martin

– Det kom en annen innom som sa at han ble frelst i fjor, fortsetter Marit.

Irene Neset og Karen Brynjulfsen har reist helt fra Sogndal for å få med seg Lars Winnerbäck konsert.

Langveisfra
Ved et bord sitter Oddvar Thuen med sine to døtre Mariella og Isabella.

– Vi pleier å komme innom Tysnesfest hvert år. Vi har vært på tivoli, og nå er vi innom Pit Stop, sier Oddvar.

Noen har reist langt for å være med på Tysnesfest. Irene Neset og Karen Brynjulfsen helt fra Sogndal.

– Vi kom i dag og skal på Lars Winnerbäck-konsert. Vi har kjørt i fem timer for å høre på ham, og vi skal kjøre hjem i natt, forteller Irene.

Hun har heldigvis ferie, og Karen tar seg fri neste dag.

– Det er veldig godt å få kaffe og vafler her, synes Karen.

Liv Rolfsnes gir Svale Håland et hjerte med Joh. 3,16.

Misjonsbefalingen i praksis
Leif Arne Kaldefoss er med i styret i Tysnes støtteforening for Indremisjonen og har vært med på Pit Stop siden det startet:

– Jeg synes det har vært givende. Vi treffer folk som synes det er altfor høy terskel å komme inn i bedehus og kirke. Men her kan de komme inn. Vi har noe på innsiden vi gjerne vil gi videre, sier han.

– Hva slags reaksjoner har dere møtt?

– Alt mellom a og å. Noen er søkende. Noen synes det er bare tull. Noen har gått på søndagsskole og har med noe der ifra, og når de komme inn her, kommer de i kontakt med noe som treffer dem. forteller Leif Arne.

– Det er misjonsbefalingen i praksis. Midt på sommeren er det ikke så mye som skjer. Det er flott at der er et opplegg hvor vi kan bruke litt av tiden på sommeren til dette. Flere har fått syn for at vi skal gå ut og ikke bare holde oss på bedehuset, sier Harald Heie.

 

Vil gjøre det enklere å dele troen

– Mange kristne vet ikke hva de skal si eller gjøre når en situasjon oppstår der man kan dele sin tro.

Forfatteren Oddvar Søvik har gjennom et langt liv jobbet med forkynnelse og forfatterskap og har blant annet lang erfaring som landsungdomssekretær og evangeliseringsleder i Indremisjonsselskapet (nå Normisjon).

Han har skrevet flere bøker om evangelisering og er særlig kjent for sine humorbøker. Nå lanseres boken «Veien hjem», som er en ny utgave av et hefte han skrev for over 20 år siden som heter «Veien til livet» og som solgte over 30.000 eksemplarer.

– Denne boken er det naturlig å gi til noen man har fått kontakt med, og som er åpen for å tro. Etter en tid kan man spørre om vedkommende har lest den og følge opp samtalen, mener Søvik.

I boken er det blant annet gitt rom for tre vitnesbyrd fra personer i forskjellig alder, som alle har fått livene sine forvandlet av Guds kjærlighet.

Et verktøy
Forfatteren forteller at han ønsker han å gi ut boken fordi han opplever et konkret behov for et verktøy som kan hjelpe nyfrelste eller interesserte til å forstå det grunnleggende ved troen på Jesus. Han viser blant annet til et eksempel fra Kristiansand der en gruppe som kaller seg «Damer i byen» ba om noe å gi til de nyfrelste.

– I Øvrebø og Hægeland frikirker har det vært en ungdomsvekkelse, og i sommer ventes over 1000 ungdommer til en ungdomssamling. Begge disse gruppene har ytret behov for en enkel bok til hjelp på veien som kristen, sier Søvik.

– Går ikke ut på dato
– Hvordan har du tilpasset et 20 år gammelt hefte til 2015?

– Evangeliet går ikke ut på dato, så mye av innholdet er det samme. Men språket er forbedret, det er nye illustrasjoner og en bedre oppfølgingsdel, sier forfatteren. KPK

Jesus-glede i Herøy

Sunnmøre Indremisjon ønsker å nå mer ut enn de ellers gjør, og starter en evangelisk aksjon i Herøy.

Indremisjonsbevegelsen i Herøy inviterer til fellesmøter på Berge bedehus 10.–22. mars. I pressemeldingen kaller de det evangelisk aksjon, og de ønsker velkommen til Jesusglede.

− På søre Sunnmøre har vi et ønske om å nå ut mer enn det vi ellers gjør. Dette er en utadrettet aksjon for å nå nye folk. Derfor har vi en ung forkynner og ImF-Ung-teamet med, sier kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon til sambåndet.no.

Jesus-forkynnelse
Forkynneren er Tor Ingvald Lauvrak (36). Han har 15 års erfaring som evangelist og forkynner.

− Vi kommer til å gå ut på gaten og invitere folk på møtene. Det blir møter med enkel Jesus-forkynnelse, forteller Lauvrak.

− Hva mener du med enkel Jesus-forkynnelse?

− En forkynnelse som er Jesus-sentrert slik at folk kan bli kjent med Jesus og hvem Jesus er.

Forventninger
Lauvrak kjenner ikke på forventningspress, men han har noen egne forventninger til aksjonen.

− Jeg håper at noen blir frelst, og at noen kan få ny kjærlighet til Jesus, sier han.

Halsne forsikrer at selv om det er en ung forkynner som skal tale under aksjonen, er det ikke bare unge de er interessert i å nå.

− Vi vil gjøre en stor jobb for å gjøre det kjent og for å få folk til å komme. Vi håper å nå noen nye som vi ikke når ellers, sier Johan Halsne og lover god forkynnelse og god sang og musikk fra lokale krefter.

Vil ha din historie på nett

Erik Furnes, Anja Ulveseth Heggen og Kjetil Fyllingen har gjort det: Lagt ut sin historie med Gud på MyStory.me. Kjetil Fyllingen oppfordrer flere til å gjøre det samme.

− Vi har begynt med MyStory.me. 31. oktober-2. november var lanseringshelg, og vi hadde da en presentasjonsrunde sammen med Simon Loeffel fra Campus für Christus i Sveits, som står bak MyStory.me, forteller nettkonsulent i ImF-UNG, Kjetil Fyllingen.

– I dag er ikke folk interessert i hva som er sannheten med stor s, men om «din sannhet» fungerer i ditt liv, innledet Loeffel presentasjonen for ImF-ledere i Rogaland med.

Evangeliseringsverktøy
Nettstedet MyStory.me er et personlig evangeliseringsverktøy. For å kunne registrer seg, må man enten ha en invitasjon, eller spørre om å få en invitasjon på http://mystory.me/registration. De som allerede har registrert seg og har lagt ut sin troshistorie, kan invitere andre til å gjøre det samme. Du deler historien din, og de som leser, kan ta kontakt med deg. På nettsiden kan en også bestille kort til å dele ut som inneholder nettadressen til ens egen historie.

−Hva er forskjellen på MyStory.me og omGud.net?

− I MyStory.me er det folk sine egne historier som blir presentert. Og under hver historie ligger det en presentasjon av evangeliet og en link videre til omGud.net som forklarer mer om hva kristen tro handler om. På omGud.net kan en komme i kontakt med e-coacher, mens en på MyStory kan komme i direkte kontakt med de som har delt sin historie. Der er også et eget treningsprogram for mystory.me og vi kan reise rundt og gi opplæring i å dele egen troshistorie, sier Kjetil Fyllingen.

Appellerer til folk
På MyStory.me ligger det nå ute 18 historier fra Norge, og det er ifølge Fyllingen flere som vil dele sin historie. Selv har han gått foran og lagt ut sin historie. Det samme har også ImFs generalsekretær Erik Furnes og administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen og administrasjonsleder i Bergens Indremisjon, Kenneth Hjortland. De norske som også har delt historien på Facebook-profilen sin, har hatt opptil 2000 treff siden mai, opplyste Kjetil Fyllingen på presentasjonen i Sandnes 31. oktober.

p-kenneth-hjortland

− Jeg delte min historie på MyStory.me fordi det er et godt evangeliseringsverktøy og jeg ser at min historie kan være til oppmuntring og ettertanke. Det er også lettere og nå frem til mennesker digital enn ved å løpe etter dem på gater og streder, sier Hjortland (bildet).

− Så det er enklere å snakke om Gud og tro på nettet enn ansikt til ansikt med et medmenneske?

− Jeg tror det er litt enklere å søke informasjon på nettet når man er sårbar. Da er det viktig at vi kristne er der og at vi er tydelige, svarer Hjortland. Han har fått en del tilbakemeldinger på sin historie som har gått på at folk har blitt oppmuntret og berørt.

− Jeg ser at jeg har nådd en del mennesker. De som har sendt meg mail, er stort sett kristne, men jeg tror nok at en del ikke-kristne også er inne og leser på My.Story. Men det er nok lettere å gi tilbakemelding til en man er enig med, enn til en man har spørsmål til.

− Jeg tror at den type historier appellerer til folk. Og det kan hjelpe folk til å dele sin egen historie. En bedehusundersøkelse viste at bedehusfolk ikke er så flinke til å dele sin troshistorie og evangeliet. MyStory.me er et verktøy til å dele sin historie, sier Fyllingen.

Kraftig oppfordring
For de som synes at de ikke har så mye spennende å fortelle, har nettkonsulenten følgende å si:

− Hvis en tenker seg om, så har en noe å fortelle. Det behøver ikke være de voldsomme greiene, som at før var jeg på kjøret og nå er jeg frelst. MyStory.me er for alle kristne i Norge. De har alle en historie de kan dele.

Andre hindringer kan være at man ikke vet hvordan man skal ordlegge seg når man skriver historien, eller hvordan man skal svare dersom man får respons.

– I slutten av dette året vil vi komme med et opplæringstibud på nettstedet som svarer på dette. Bak hver respons er det en søkende sjel, selv om meldingen er negativ. Treningen vil også inneholde noe om internettets egenart. Man kan også velge om historien skal være offentlig eller privat. I siste tilfelle er det bare kortet du deler ut, som oppgir nettadressen til historien din, sa Simon Loeffel  på Fredheim i Sandnes.

– Dette er ikke en side for å oppmuntre kristne, men for å tiltrekke oss søkende. Ikke forklar evangeliet i historien. Fortell om din historie, for det treffer den søkende mer. Det neste trekket er evangeliet, sa Loeffel videre.

Konseptet er også mulig å bruke for grupper, f.eks. samle en husgruppe eller forsamling/menighet. I Sveits er det ifølge Loeffel et kirkesamfunn som nå har over 100 historier og er i en prosess med å laste disse opp på mystory.

− Hva ønsker dere å oppnå?

− Vi ønsker å oppnå at flere kristne deler sin historie og blir mer evangeliserende – og få flere inn i en kristen forsamling. Jeg vil komme med en kraftig oppfordring til folk om å hive seg ut på og dele sin historie, sier Kjetil Fyllingen

– Alle er et vitne

Kenneth Hjortland samstemmer:

− Jeg oppfordrer alle kristne til å ta ansvar og dele sin historie på MyStory.me. Og man trenger ikke å ha en dramatisk historie.

Simon Loeffel oppsummerte slik på Freheim:

– Ikke alle er evangelister, men vi er alle et vitne. Det starter med at den søkende først må vite at det er en kristen han eller hun kan forholde seg til, så må vedkommende oppleve at denne kristne personen er til å stole på. Neste trinn er at de tenker at dette kanskje er relevant for dem selv, så leter de etter Gud, og så er målet at de tar en beslutning at det er noe for dem og tar imot Jesus.

Kretsleder Torgeir Lauvås (bildet) i ImF Rogaland responderte slik på det han fikk høre:

Lauvås Torgeir

– Dette er spennende og kan være et redskap for noen. Vi er inne i en tid der de unge har mye av sitt soaiale liv på nettet. Vi som er litt eldre, synes kanskje det kan være en «kald» vei å møte Jesus på, men det er mange måter vi kan gå fram på, for å lede folk til ham.

 

– Av og til kan man ikke tie

Bør vi holde oss borte fra diskusjoner om etiske og dogmatiske spørsmål og bare fortelle om Jesus, spør Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Den profilerte informasjonslederen i NLM var innleder på seminar i regi av Evangelisk luthersk nettverk (ELN) onsdag kveld. Temaet var «Dobbel kommunikasjon? Når evangeliseringsoppdraget utfordres av kampen for sann lære».

– Jeg har ikke tenkt å forsvare min polemiske aktivitet (polemikk: bekjempelse eller gjendriving av andres påstander eller meninger, red.anm.). Jeg kan være så ærlig å si at jeg har eksempler på debatter jeg kanskje ikke burde vært med på. Det er krevende å vite hva man bør stille opp på, og jeg synes det er helt greit at det er ulike syn på det, begynte Ottosen.

Han var enig i at temaformuleringen han hadde fått, opplevdes som en reell problemstilling og trakk fram en av de grøftene man sto i fare for å havne i:

Bare evangelisere?

– Noen vil si at kristne bør droppe det polemiske om etikk og dogmatiske (dogmatikk: troslære, red.anm.) og bare fortelle om Jesus, refererte Ottosen.

Den første innfalsvinkelen hans til et slikt syn var forsvar av den kristne lære overfor dem som ikke bekjenner kristen tro. Her viste han til 1. Kor 5,12: Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?

– Den teksten har jeg møtt en del ganger. Noen vil bruke dette til å si at det å argumentere om kristen etikk og dogmatikk overfor ikke-kristne, ikke har noen hensikt, sa han.

Den andre innfallsvinkelen var overfor dem som bekjenner kristen tro:

– Her vil noen si at vår oppgave er å demonstrere kristen enhet, og at polemikk vil være å opptre i strid med Jesu befaling. Utfra et pragmatisk synspunkt vil noen også kunne si at vi støter mennesker bort med å «krangle» offentlig. I stedet for «se, hvor de elsker hverandre», blir det «se. hvor de krangler med hverandre», sa Ottosen.

Nødvendighet

Med tanke på ikke-kristne gjorde han det klart at han ikke trodde noen ville bli frelst av å møte et forsvar for kristen etikk.

– Jeg har aldri engasjert meg i debatt for at noen skal bli frelst. Men jeg tror likevel ikke det er så enkelt å si at vi skal holde munn, for noen ganger er det umulig å tie, sa Ottosen.

Informasjonslederen viste til medieoppslagene om nettstedet GuttogJente.no, som formidler det Ottosen beskrev som felleskirkelig, klassisk samlivsetikk. Ottosen er medlem av fagrådet for dette nettstedet.

– Hva gjør man når noen mener at helsepersonell bør miste jobben, og når det som kommer fram, er en karikert versjon? Når noen mener at vi prøver å tvinge 14-åringer til å leve etter vår veiledning, blir det viktig å svare. Vår innfallsvinkel i GuttogJente er at vi vil ha frihet til å presentere vårt syn, men at vi ikke nekter noen å ha et annet syn, påpekte Ottosen.

Føre noen nærmere

Ottosen mener det er viktig, nettopp i vår tid og kultur, å kjempe for respekt for kristen tro og tanke.

– Vi møtes av mange fordommer om det vi står for. I en del sammenhenger er det klokt å skape en viss forståelse og respekt for at noen faktisk vil forplikte seg på Bibelen, sa han.

Han gjentok at han ikke tror folk blir frelst av dette.

– Men kan det ikke virke pre-evangeliserende? Er det ikke mulig å se for seg at det finnes en del som ikke er åpne for evangeliet fordi de tror at vi ikke tenker i det hele tatt? Kan vi ikke få flyttet disse litt nærmere Jesus viss vi klarer å gjøre noe med motstanden deres, spurte Ottosen retorisk – og fortsatte: – Dersom vi svarer at det er umulig, blir vi enormt passive på vegne av vår kristne tro. Jeg er redd for at vi lager et for stort skille mellom evangeliet og det som ligger til grunn for evangeliet, sa Ottosen.

Kristen etikk

Espen Ottosen fortsatte med spørsmålet om det er viktig å forsvare kristen etikk. Han viste til at mange har vært opptatt av at vi må argumentere utfra lovens første bruk – at kristen etikk vil gjøre verden til et bedre sted, uavhengig av evangeliseringsoppdraget. Her «kjempet han videre med hvordan vi skal balansere», som han sa, men la til:

– Jeg ønsker ikke å havne på et standpunkt om at vi bare skal evangelisere, og at man må være en troende før man kan leve etter kristen etikk («believe før behave»).

Ottosen spurte om hvorvidt det er naturlig å skjelne mellom ulike temaer:

– Vi må kjempe mot sorteringssamfunnet, vil mange si. Men så vil mange også si at homofilispørsmålet, det har vi gitt opp, vi prøver ikke må argumentere for at verden blir et bedre sted dersom folk av samme kjønn ikke lever sammen, refererte Ottosen og formulerte et spørsmål:

– Hvordan skjelner vi klokt og balansert mellom sorteringssamfunn og homofili? Tentativt (foreløpig, red.anm.) er mitt svar at jeg ikke tror vi kan skjelne skarpt mellom disse to.

Intern debatt

Informasjonslederen i NLM kom også inn på den indrekirkelige debatten.

– Det er noe sant i påstanden om at indrekirkelig debatt vanskeliggjør enhet, men så holdes den da stort sett indrekirkelig, sa Ottosen og viste til at han akkurat nå er inne i en debatt i tidsskriftet Luthersk kirketidende uten at han opplevde at det var til forstyrrelse av hans evangeliseringsoppdrag overfor naboen, som han sa.

– Homofilispørsmålet er unntaket. Ikke først og fremst fordi kristne er uenige, men fordi Den norske kirke omfatter så mange, poengterte Ottosen.

Han mente graden av engasjement i indrekirkelig debatt avhenger av hvor alvorlig uenigheten er.

– Man kan bruke for sterke ord om for små spørsmål, men mitt inntrykk er at det i dag i hovedsak er en gemytlig tone mellom evangelikale kristne. Er det kanskje for gemytlig? Det er ikke alltid lett å gradere alvorlighet, påpekte han.

Homofilisaken

I homofilispørsmålet mente han at uenigheten er alvorlig.

– Jeg mener også at uenigheten her er kirkesplittende. Og hadde jeg ikke ment det, hadde jeg skammet meg over at vi demonstrerer uenighet. Men jeg siden jeg anser det for kirkesplittende, er det ikke noen vei utenom å kjempe kampen også offentlig, selv om det kanskje ikke er lurest å velge de sekulære mediene, reflekterte Ottosen.

Espen Ottosen viste til to forhold som gjør homofilispørsmålet viktig:

– Å velsigne det Bibelen fordømmer, er alvorlig, og et ja til homofilt samliv må oppfattes som vraking av apostolisk autoritet.

Han refererte fra 2. Pet 2,1: Men det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Ottosen understreket uttrykket «vranglære som fører til fortapelse»:

– Å bidra til at folk inngår i et homofilt samliv er å føre mennsker mot fortapelsen. Da kan ikke kristne bare si at vi er enig om det viktigste. Men det er beklagelig at homofilisaken er kommet så i forgrunnen. Jeg skulle ønske at dommens realitet og fortapelsens mulighet kom tydeligere fram, sa Ottosen.

Les også: Når Gud skal holde dom

Informasjonslederen avsluttet med å påpeke at kristne er forskjellige, og at alle ikke skal gjøre alt.

– Den som kjenner på et kall til å være evangelist, skal kanskje ikke være den som polemiserer mest, sa han.

Espen Ottosen 2SEMINAR: Fra venstre Rolf Kjøde (leder for ELN), Rune Richardsen (studentprest ved NLA), Kari Fure (redaktør i Dagen), Glenn Nord-Varhaug (forsamlingsleder i Betlehem, Bergens Indremisjon) og Espen Ottosen (informasjonsleder i NLM)

Redaktør: – Ingen motsetning

Dagen-redaktør Kari Fure var invitert til å respondere på Espen Ottosens innlegg. Hun mente at skillet mellom evangelisering og kamp for rett lære var kunstig.

– Vi må snakke både om synd, rett lære og frelse. Det er ingen motsetning mellom dette, men det kan være frustrerende, fordi noen debatterer uklokt.

Hun viste til Paulus, «som ikke akkurat var vag», som redaktøren uttrykte det, samtidig som han var brennende for misjon (Rom 9,3).

– I 1. Kor 9,19 sier han at han har gjort seg til en tjener for alle, for å vinne flest mulig, og i Apgj. 17 viser han seg som en briljant retoriker. Det er ikke spørsmål om å velge mellom evangeliet og rett lære, men spørsmålet er hvordan vi gjør det, hva vi kommuniserer og hvor dyktig vi er, sa Fure.

Retorikk

Redaktøren reeferte til uttrykk i retorikken (talekunst, red.anm.) som etos (formidlerens troverdighet), logos (selve argumentasjonen) og patos (budskapets appell).

– Vi må ikke argumentere slik at vi ødelegger etos. De liberale har det ofte enklere enn de konservative, fordi sistnevnte stemples som mørkemenn. Vi må gjenerobre retorikken og vise at Guds ordninger for oss er gode. Homolobbyistene er dyktige, og vi på den konservative siden må trene folk i debattteknikk. Vi må både skrive gode brev (2. Kor 3,2-3) og lukte godt (2.Kor 2,15). Vi må jobbe for at det står fram flere gode stemmer og flere modige debattanter. Mange kvir seg for å stå fram, fordi de er redde for sitt gode navn og rykte, sa Fure.

Les også: Debattanten fra Areopagos

Redaktøren viste til at flere som hadde stått fram i Dagen, hadde henvendt seg og bedt om å få artikkelen slettet fra nettavisen fordi de var bekymret for at vitnesbyrdet deres kunne bli søkt opp og brukt mot dem.

– Vi kommer til å se mer av at det å stå fram med et kristent syn vil kunne være karrierehindrende. Men Jesus sa at vi må ta opp korset vårt. Er vi modige nok, og støtter vi dem som står i stomen, utfordret Kari Fure.

Forsamlingsleder: – Tett på folk

Glenn Nord-Varhaug er forsamlingsleder i Betlehem (Bergens Indremisjon) og vinklet sin respons litt annerledes:

– Når vi står overfor en forsamling, må vi snakke slik at det inviterer folk som opplever at det går dårlig med livet, til samtale. For eksempel at folk som har homofile tanker, kan dele noe fra sitt liv, sa Nord-Varhaug.

Forsamlingslederen viste til Arnfinn Nordbø, som for noen år siden sto fram som homofil etter mange år i kristne miljø.

– Han fortalte at han hadde kjent på disse tankene i mange år, men at han ikke hadde hatt noen å snakke med om dem, sa Nord-Varhaug.

Han var også opptatt av hvordan kristne lever utenfor menighetsfellesskapet.

– Våger vi å nærme oss folk der ute? Hvordan kan vi møte mennesker som lever langt borte fra Jesus? Evangeliseringsoppdraget er ute blant vanlige folk. Jeg tror ikke det første de trenger å møte, er kritikk, men mennsker som er interessert i livet deres.

Evangeliserer vi?

Nord-Varhaug mente spørsmålet om evangelisering eller rett lære kanskje var stilt feil:

– Kanskje vi heller bør spørre om vi evangeliserer i det hele tatt. Lever vi kristenlivet ut i våre nettverk? Blir folk møtt i våre liv? Er hjemmet vårt åpent for folk som ikke tror? Er vi opptatt av å dele troen, spurte Nord-Varhaug og fortsatte:

– Hadde alle kristne kunnet svare «ja» på disse spørsmålene, hadde verden sett annerledes ut!

Forsamlingslederen undret på om det er lettere å kjempe for den sanne lære enn å leve tett på mennsker som lever langt bore fra Gud.

– Kanskje blir kampen for den sanne lære vunnet nettopp i et slik tett samvær med andre mennesker, reflekterte Glenn Nord-Varhaug.

 

Søk evangeliseringsstøtte

Har du tanker om hvordan nå nye mennesker? Har du nye ideer på gang? Nå kan du søke støtte gjennom Evangeliseringsfondet.

ImFs Evangeliseringsfond har som formål å støtte prosjekter med evangeliserende profil. I dag er fondet på 3,2 millioner. Fondets avkastning deles hvert år ut til evangeliserende tiltak.
– I år har vi har totalt 121.000 kroner som kan deles ut, men da trenger vi søkere, sier Kenneth Foss.

Sammen med administrasjonsleder Willy Landro og kretsrepresentant Trond Johansen sitter han i gruppen som vurderer søknadene som kommer inn. Utvalget leverer en innstilling til forbundsstyret, som må god-kjenne utbetalingene.

Ny profil
Fra gammelt av ble størsteparten av pengene gitt til tradisjonelle evangeliske aksjoner. De siste årene har man forsøkt å endre profilen noe.
– Det optimale er om pengene kan være en hjelp i oppstartsfasen av nye prosjekter. Derfor er vi på jakt etter nysatsinger og kreative ideer som har som mål å nå nye mennesker, gjerne på utradisjonelt vis, forklarer han.

Nettstedene OmGud.net og Preik.tv har vært av prosjektene som har mottatt støtte de siste årene. I tillegg har flere nærradioer med evangeliserende programmer fått tilskudd.

Trenger flere søknader
Utvalget ønsker å få høre om prosjekter som har til hensikt å nå mennesker med evangeliet med nye arbeidsmåter, eller prosjekter som på lengre sikt vil fungere evangeliserende, men som trenger hjelp og økonomisk støtte i oppstarten.

Søknaden må inneholde en presentasjon av prosjektet og mest mulig informasjon om dette. Skal tiltaket foregå over lengre tid må det fortelles noe om fremdriftsplanen. Søknaden må også utdype økonomien i prosjektet, og fortelle hvor mye penger det søkes om.

– Har du et prosjekt med fokus på evangelisering i tankene, eller et arrangement som nærmer seg, så ta kontakt. Vi skulle veldig gjerne hatt flere søknader, oppfordrer Kenneth Foss.

Søknader kan sendes til administrasjonsleder Willy Landro på e-post: w.landro@imf.no. Søknadsfristen er 1. mars 2012.