Tag Archive for: For bibel og bekjennelse

BER: Nasjonalt Bønneråd har slått seg sammen med UIO om en felles bønnekampanje i fastetiden. For Bibel og Bekjennelse har sin egen bønneaksjon for det ufødte liv. ILLUSTRASJONSFOTO: Pexels/Rodnae Productions.

Slik kan du be for Ukraina og for det ufødte liv

Gjennom fasten er mange kristne på tvers av kirke-Norge med på større bønneaksjoner. I år er det kanskje mer å be om enn noen gang.

Nasjonalt Bønneråd har slått seg sammen med Ungdom i Oppdrag (UIO) om en felleskirkelig kampanje i fastetiden, i år fra 2. mars til 14. april.

Samtidig startet foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) på askeonsdag (2. mars) en bønneaksjon for vern av det ufødte liv kalt 40 dager for livet.

Ukraina

Situasjonen i Ukraina har ligget inne som et viktig tema fra første dag av bønnekampanjen UIO og Bønnerådet står bak. Det ligger allerede en video ute på nettet om dette. Den var den første som ble presentert.

– Krigen og lidelsene der, vil følge oss i hele fastetiden selv om det ikke vil være et eget tema fra vår side hver eneste dag gjennom bønneaksjonen, sier Andreas Nordli.

ImF

Også Bedehuskirken på Bryne oppfordrer til bønn for Ukraina ved inngangen til fastetiden, og har laget en bønneressurs med tanke på dette. Se også et innlegg på Facebook-profilen til mangeårig forkynner i Nordhordland Indremisjon, Audun Hjellvik.

Lederne for aksjonen i regi av Nasjonalt Bønneråd og UIO har ikke presise tall for hvor mange som engasjerer seg i bønn i løpet av fastetiden, men leder Jon Steinar Kjøllesdal i Nasjonalt Bønneråd opplyser at det er godt over 5000 følgere til sammen på Facebook-siden Bønn for alle og siden som er navet for årets bønneaksjon, Bønn for Norge. Det kan dog være en del overlapping mellom disse to gruppene.

Står sammen

– Vi tror det er viktig å stå sammen på tvers av kirker og kristelige organisasjoner i hele landet. Derfor har vi spurt en rekke mennesker fra ulike sammenhenger om å være med og bidra med en kort video for å presentere dagens bønneemner. Målet er at så mange som mulig fra bredden av kirkelandskapet vil være med og be for land og folk i fastetiden, sier UiO-leder Andreas Nordli til Kristelig Pressekontor i anledning bønneaksjonen.

BREDDE: – Målet er at så mange som mulig fra bredden av kirkelandskapet vil være med og be for land og folk i fastetiden, sier leder for Ungdom i oppdrag, Andreas Nordli. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ulike stemmer fra en bredde av norsk kristenliv vil være med og presentere ulike bønneemner. Fra Misjonssambandet stiller generalsekretær Øyvind Åsland, Lemma Desta representerer Norges Kristne Råd, Linda Askeland i Åpne Dører er med, Alv Magnus stiller for Ungdom i Oppdrag, mens Håkon Fagervik fra Nordic Harvest Mission og generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon med flere også blir å se på skjermen.

På søndagene i fastetiden vil det særlig bli bedt om vekkelse og fornyelse i Norge.

Facebook

Facebook er et nav i fellesaksjonen UIO og Bønnerådet står bak. Facebook-gruppa Bønn for Norge blir en plattform for å formidle bønneemner.

– På denne siden vil vi hver dag legge ut en kort videosnutt med presentasjon av dagens bønneemner, sier Nordli, som forteller at emnene vil være knyttet til de seks målområdene for den store misjonssamlingen The Send som går av stabelen på Fornebu 25. juni.

Emnene det vil bli bedt for, er nabolag, vanskeligstilte barn, skoler og studiesteder, misjonsarbeid, fornyet bibelengasjement og bønnevekkelse.

Omkring 30 kirkesamfunn og organisasjoner står bak The Send, og fellesaksjonen har sett det som naturlig å bruke de seks målområdene for samlingen som bønneknagger. Samtidig legges det ingen føringer på hva man kan be for. Bønneemnene som er satt opp, er ikke ment å være begrensende.

Oppfordres til faste

Aksjonen oppfordrer kristne til å finne ulike måter å faste på.

«Det er viktig at hver enkelt som ønsker å være med, finner sin egen måte å gjøre dette på som er tilpasset livssituasjonen hver enkelt befinner seg i. Noen kan faste fra mat noen dager i løpet av perioden, eventuelt en dag i uka, eller et måltid om dagen over en lengre periode. Men det går også an å faste fra TV, aviser, nyheter, film og sosiale medier», blir det foreslått.

MENNESKEVERD: – Det er krig i Ukraina, og vi ber for dem som er rammet av den, men det er også en krig mot barna og mot menneskeverdet, sier Boe Johannes Hermansen, som er daglig leder i foreningen For bibel og bekjennelse. Bildet er tatt under en markering av Hauge-jubileet i juni 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Drap som menneskerett

Foreningen For Bibel og Bekjennelses bønneaksjon for det ufødte liv, går for andre år på rad.

«Vi lever i et samfunn der drap på det ufødte mennesket er opphøyet til en uangripelig menneskerett», skriver FBB i bønneheftet som er gitt ut i forbindelse med aksjonen.

Heftet er en norsk omarbeiding av et tilsvarende dokument som den danske organisasjonen Retten til Liv har laget, og det har et bønnepunkt for hver av fastens 40 dager.

«Med dette initiativet vil vi gjerne invitere deg med inn i en frimodig bønn for de ufødte», står det i heftet.

– Det er krig i Ukraina, og vi ber for dem som er rammet av den, men det er også en krig mot barna og mot menneskeverdet, og derfor bruker vi fastetiden til å be for de barna som ennå ikke er født. Vi har tro på at bønn er viktig og nødvendig, og vi prøver å holde dette høyt. Det er ikke bare noe som FBB driver med, men et økumenisk anliggende, sier Boe Johannes Hermansen som er daglig leder i foreningen.

Han opplyser at heftet ligger nedlastbart for alle på FBBs nettside samt på deres Facebook-side. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen. 

FOR KVINNER: – Jeg vil gjerne ha aktive og engasjerte kvinner i kirken, også kvinnelige teologer, og jeg vil gjerne lytte til dem, sier FBB-formann Knut Alfsvåg. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

‘- Ja til kvinnelige teologer, men ikke som prester

Professor Knut Alfsvåg mener flere av hans kvinnelige teologistudenter er blant de beste han har hatt. Han lytter gjerne til deres innspill – men er imot at de skal bli prester.

Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Vid vitenskapelig høgskole i Stavanger (Vid står for vitenskapelig, internasjonal og diakonal, red.anm.). Han er også formann i foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) som fyller 100 år denne høsten.

Professoren er for tiden aktuell som leder av redaksjonskomiteen for boka Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste som akkurat er kommet ut. Med i redaksjonskomiteen er også Alf Danbolt, Boe Johannes Hermansen og Erik A. H. Okkels.

Gjennom tolv artikler gir boken blant annet en gjennomgang av ulike argumenter – både for og imot – i spørsmålet om kvinner skal kunne være prester i lutherske kirker, en diskusjon de fleste kanskje trodde var over for lengst. FBB-formannen vil uansett gjerne fornye den.

Skal kvinnen tie?

– For å spørre tabloid: Skal kvinnene tie i forsamlingen, eller kan de tale?

– Nei. De skal ikke tie.

Alfsvåg svarer kontant, men var neppe teologiprofessor om han ikke hadde mer å si:

– Jeg vil gjerne ha aktive og engasjerte kvinner i kirken, også kvinnelige teologer, og jeg vil gjerne lytte til dem. Men det betyr ikke at det ikke er teologiske kriterier for hvilke tjenester kvinner kan gå inn i. Det kan være grunn til å reflektere over om forskjellen mellom mann og kvinne skal bety noe for hvordan tjenester i kirken skal utformes, sier han til Kristelig Pressekontor.

Den ferske boka anerkjenner berettigelsen av kvinnefrigjøringen, og kvinners bidrag i kirkens virke blir positivt omtalt. Det påpekes likevel at selv om utviklingen i Norge og Norden klart går i retning av flere kvinner i prestetjeneste, er bare menn blitt ordinert til prestetjeneste historisk sett. Dessuten lar det store flertallet av kirkene i verden fortsatt være å ordinere kvinner.

En stilnet debatt

Alfsvåg mener kvinneprest-debatten døde ut i teologenes rekker etter 1970-tallet. Dette var et brennhet tema, men den allmenne aksepten for kvinnelige prester i Den norske kirke har ført til stor grad av stillhet.

Skal kvinnen tie? er ment å skulle vekke den til live igjen, blant annet gjennom det Alfsvåg kaller å «resirkulere noen av de klassiske artiklene» om saken.

– Vi vil heve nivået av innsikt, både i fagmiljøer og i den alminnelige offentlighet i den grad noen er teologisk interessert, sier Alfsvåg som mener mye er gått i glemmeboken.

– Det gjelder referanser på 70-tallet, men også nyere ting. I boka prøver vi å være litt historisk orientert, men også å oppdatere debatten når det gjelder nyere utviklingstrekk.  

– Hva er det største hindret for å oppdage FBBs perspektiv?

– Det er at problemstillingen oppleves som fjern og irrelevant, og vi tar oss ikke tid til å spørre om det er noe vi går glipp av hvis vi bruker den sekulære likestillingstenkningen. Det er blitt irrelevant å spørre om det er forskjell på kvinner og menn når det gjelder kvinners tjeneste i kirken.

For å få til dette, mener han det trengs et større økumenisk utblikk.

– Jeg tenker at den kristne kirke har visse historisk gitte elementer i sin identitet som det er viktig å bevare kontakten med. Selvsagt setter ikke FBB uten videre dagsorden her. Praksisen med kvinnelige prester er blitt dominerende i vår tradisjon, men i en større økumenisk kontekst er det denne praksisen som er perifer, ikke motstanden mot den.

Ikke en tapt sak

Alfsvåg er ikke med på at dette bare er enda en tapt sak for kirkens konservative fløy, det siste for øvrig et uttrykk han selv aldri benytter seg av.

– Jeg tenker ikke i vunnede og tapte saker i det hele tatt. Det er et irrelevant perspektiv. Jeg stiller i stedet spørsmål om hva som er en saksvarende og integrert måte å uttrykke den kristne tro på, og hva er konteksten å gjøre det i, sier Alfsvåg.

FBB ser for seg at målgruppen for boka er menigheter og organisasjoner der kvinneprest-debatten tross alt fortsatt lever. For helt død er den visstnok ikke.

– Ikke alle de lutherske frikirkene ordinerer kvinner som prester, men det er en debatt om det og et press for at det skal skje. Diskusjonen vil også fort melde seg i organisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, men så har du også et videre landskap av mennesker som har eller burde ha en interesse for teologi i et historisk, bibelsk og økumenisk perspektiv.

– Så dette er ikke nødvendigvis for de indreteologiske kretser?

– Slik dette er angrepet i mange av innleggene, vil boka ha interesse for alle som er interessert i teologiske og filosofiske spørsmål, mener FBB-formannen. 

Mobbes ikke

– Hvordan er det å være kvinneprestmotstander i Norge i 2019?

– Det kommer litt an på sammenhengen man befinner seg i. I akademiske miljøer er det ikke noe problem å målbære synspunkter som ikke deles av felleskapet. Det opplever jeg ikke som problematisk, sier Alfsvåg.

I Den norske kirke varierer opplevelsen med konteksten, men han ser seg ikke som en del av noen mobbet minoritet.

– Nei, overhodet ikke. Ikke jeg for min del. Da er det nok mer press i Svenska kyrkan. Men i Norge er det rom for å ha et sånt standpunkt som jeg og FBB har. Det kan bremse en karriere, men er ikke til hinder for prestetjeneste. KPK