Innlegg

Kristne angripes i europeiske flyktningeleirer

Kristne konvertitter blir drapstruet og trakassert i flyktningleirer i Europa. – Dette skjer også i Norge, sier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Kristne konvertitter som flykter fra krig og forfølgelse på grunn av sin tro, snakker ut om trusler og vold de møter i Europa.

I en fersk artikkel publisert av BosNewsLife, en organisasjon som rapporterer om forfulgte kristne, kommer det frem hvordan kristne konvertitter blir behandet i leirer rundt om i Europa. Artikkelen er også omtalt i USAs største kristne avis, The Christian Post.

Blir truet på livet

I Tyskland, hvor det er anslått at det bor over en million flyktninger, skal flere religiøst motiverte angrep mot kristne innvandrere og andre minoriteter ha forekommet på et asylmottak i den sentrale tyske byen Rotenburg an der Fulda.

I et brev skriver en gruppe troende som flyktet fra den islamske republikken Iran, at «her, hvor vi har vært innkvartert i dag, er vi utsatt for de samme typer trusler som før, denne gangen av afghanske muslimer, og vi frykter for våre liv.»

Kurdiske kirkeledere skal også være truet. En pastor fra den kurdiske regionen i Nord-Irak forteller at han har blitt truet med å bli drept dersom han forlater flyktningleiren han bor i.

Pastoren, som tilbrakte ni måneder i en leir utenfor de franske byene Calais og Dunkerque, skal ha forlatt Kurdistan fordi han ble truet av muslimer og det lokale politiet.

− I moskeen snakket imamene om meg, min far og min lille bror, som alle har blitt kristne. Fra scenen kalte imamen oss for «vantro» og sa at vi må dø. Min far som er muslim, ble fylt av skam, forteller pastoren som ikke ønsker å stå frem med navn.

Toppen av isfjellet

I februar publiserte Åpne Dører i Tyskland en stor rapport om behandlingen av kristne i flyktningleire i landet. Rapporten «Religiøst motiverte angrep på kristne flyktninger i Tyskland» består av 231 intervjuer som er gjort på to ulike steder.

De kristne flyktningene som deltok i undersøkelsen, uttrykker at de opplever forfølgelse både fra andre flyktninger og fra sikkerhetsstaben ved flyktnigemottakene. Omtrent 75 prosent forteller at det har skjedd gjentatte ganger.

Thomas Müller, forfølgelseanalytiker i Åpne Dører i Tyskland, tror rapporten bare viser toppen av isfjellet.

− Det er åpenbart at kristne flyktninger – og særlig de som har konvertert fra islam til kristen tro – lever i frykt for forfølgelse fra muslimske flyktninger som utgjør majoriteten på flyktningemottak over hele Europa, sier han.

− Skjer også i Norge

En senere studie fra oktober viser at minst 743 kristne hadde blitt angrepet av muslimer i leirer i Tyskland i 2016.

− Det er ingen grunn til å tro at funnene som er presentert i rapporten, ikke er relevante også i Norge. Vi har allerede gjennom flere år sett flere eksempler på det, særlig angrep på nye kristne som har konvertert fra islam, sier faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

− Hvilke tilfeller kjenner du til fra Norge?

− Vi har sett tilfeller der tolkene ikke har sympati for kristne konvertitter. De tolker feil og mangelfullt. Vi kjenner også til et tilfelle der en mottaksleder, som selv kom fra et arabisk land, ikke ga en kristen konvertitt den beskyttelsen han hadde behov for på mottaket, sier Heitmann og legger til:

− Samtidig har vi flere erfaringer der konvertiter har blitt truet både verbalt og fysisk. Blant annet fikk en konvertitt smurt syre på dørhåndtaket sitt og fikk kastet kokende vann over seg, sier han.

Møtt med kritikk

Men rapporten fra Åpne Dører i Tyskland har også møtt motstand fra sekulære politikere og medier, som har kritisert Åpne Dører i Tyskland for å være konservative og anti-islamske, og en særorganisasjon for kristne.

Også enkelte kristne og kirkelige miljøer, samt noen kristne medier, har kritisert rapporten for å spre unødig informasjon som bidrar til skape muslimfrykt.

− Dette er en balanse som vi kjenner et veldig trykk på i Åpne Dører. På den ene siden ønsker vi å fremme kristen kjærlighet til muslimer, mens vi på den andre siden må tale sant om det vi opplever av forfølgelse, sier Stig Magne Heitmann. KPK

Dette er versting-landet i forfølging av kristne

- Det finst ingen andre land kor vi registrerer så mange drap relaterte til ei kristen vedkjenning, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Tal frå Open Doors «World Watch List» viser at talet på drap på kristne i det nordlege Nigeria har auka med 62 prosent på berre eitt år.

Forfølging frå fleire hald

I desse dagar set organisasjonen i gong ein kampanje for å rette søkjelyset på situasjonen i landa. «World Watch List» er ei oversikt som Open Doors International utarbeider årleg for å gi eit bilete av situasjonen for kristne i ulike land verda over.

– Ein auke på heile 62 prosent er ganske unikt, også i ein større, historisk samanheng. Det finst ingen andre land kor vi registrerer så mange drap relaterte til ei kristen vedkjenning, seier Heitmann til KPK.

I områda sør for Sahara har islamsk ekstremisme slått rot. På WWL si oversikt over land der flest kristne blei drepne i løpet av rapportperioden, ligg dei seks øvste alle sør for Sahara: Nigeria, Den sørafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, Kenya og Kamerun.

Les òg: Nyaste oversikt frå Åpne Dører 

I det nordlege Nigeria opplever truande å bli forfølgd frå fleire hald. Både islamistgruppen Boko Haram, gjetarane frå Fulani-stamma og delstatsstyresmakter med sharia-lovgivning slår ned på kristne.

– Desse forfølgingsgruppene seier noko om kompleksiteten i landet sin situasjon, seier Heitmann.

Kyrkjelydar står saman

Derfor har Open Doors International valt å fokusere på situasjonen i landet.

Christian Association of Nigeria (CAN) lanserte nyleg rapporten «Crushed but not defeated» (Knust, men ikkje nedkjempa), som klargjer tydinga av vedvarande valdshandlingar mot kyrkja i det nordlege Nigeria.

Les òg: Drivkraften i religionen 

For fyrste gong har kyrkjelydar i Nigeria gått saman for å rette søkjelyset mot forfølginga.

– Verdssamfunnet har ikkje gløymt Nigeria, veldig mange engasjerte seg for eksempel då desse 200 jentene blei bortførte av Boko Haram, men det som er litt gammalt blir fort gløymt, og vi håper det internasjonalen auget igjen kan sjå situasjonen i Nigeria og hjelpe landet ut av krisa islamsk forfølging skaper, seier Heitmann.

– Oppfordringa frå trussyskena våre er tydeleg: be for oss om at vi skal bli ståande sterke gjennom forfølginga. Det er også oppfordringa vår til den kristne kyrkja, be for landet, avsluttar han. KPK

Mener IS begår folkemord

Høsten 2014 krevde Nordisk Indremisjonsråd klar tale fra norske myndigheter mot forfølgelse av kristne. Nå går utenriksminister Børge Brende (H) langt i å kalle handlingene til terroristgruppen IS for folkemord.

– Et klart politisk signal fra Norge, sier Hans Olav Syversen (KrF).

Forrige mandag sendte stortingsrepresentanten et skriftlig spørsmål til utenriksministeren om hvorvidt Norge vil omtale handlingene til terroristgruppen som omtaler seg som Islamsk stat (IS), som overgrep mot kristne, jesidier og andre religiøse og etniske minoriteter i Syria og Irak som et «folkemord».

– Jeg mener Norge nå må løfte opp behandlingen av særskilte minoriteter i disse områdene. Det er nødvendig å omtale det som folkemord fordi det sier noe om alvorlighetsgraden i det som skjer. Det er et moralsk aspekt ved det. Vi må kalle det ved sitt rette navn. IS går mot spesifikke grupper, sa Syversen til KPK.

Les også: Appell fra Nordisk Indremisjonsråd om forfulgte kristne

Bakgrunnen for spørsmålet til utenriksministeren er at EU-parlamentet nylig konkluderte med at IS har begått folkemord mot kristne, jesidier, turkmenere, sjiamuslimer, sunnimuslimer og minoritetsgrupper. Resolusjonen ble fremmet av den svenske europaparlamentarikeren for Kristdemokraterna, Lars Adaktusson. EU-parlamentet ber i sin resolusjon verdenssamfunnet om umiddelbar handling for å få stanset massedrapet på religiøse og etniske minoriteter.

Parlamentet ba også den internasjonale domstolen i Haag om å etterforske situasjonen.

– Jeg er glad dette vedtaket er fattet. Det er viktig å gi vår stemme inn i det. Både av hensyn til de forfulgtes sak, og fordi det må få konsekvenser i etterkant for disse som gjør dette. Slik vil det ha en preventiv effekt for de som måtte vurdere noe tilsvarende i framtiden, sa Syversen.

Også her vil stortingsrepresentanten ha Norge på banen. Mandag kom svaret fra utenriksministeren.

– Ytre kjennetegn på folkemord

«FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria har konstatert at ISIL (annen forkortelse for IS, red.anm.) systematisk og gjennomgående har brutt sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett overfor sivile», står det i svaret fra Brende.

Deretter listes det opp mange ugjerninger IS har utført, inkludert krigsforbrytelser drap og voldtekt, før Brende konkluderer med at dette «utgjør noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalog.»

Les også: Utenriksministerens svar til Nordisk Indremisjonsråd

Definisjonen på et folkemord er nedfelt i folkemordskonvensjonen som ble vedtatt av FN i 1948, og i Roma-vedtektene av 1998.

Konvensjonen sier at handlingene må være rettet mot en bestemt gruppe, og en må kunne bevise at de som har utført handlingene, har hatt til hensikt å «ødelegge» gruppen.

«Formelt sett er det domstolene som endelig kan fastslå folkemordhensikt, men det kan ikke være tvil om at handlingene ISIL har begått, er rettet mot en bestemt gruppe og har de ytre kjennetegn av forbrytelseskategorien folkemord», skriver Brende.

Glad for klar tilbakemelding

Hans Olav Syversen er fornøyd med svaret fra utenriksministeren.

– Jeg er glad for så klar tilbakemelding. Dersom man skreller bort formalitetene, sier han vel rett og slett at det er et folkemord vi står overfor. Jeg er veldig glad for at Norge gir et klart politisk signal i dette svaret, sier han til KPK og legger til:

– Det bekrefter det vi har hatt grunn til å tro en stund, at IS går etter kristne i spesiell grad og utsetter dem for særskilt forfølgelse for deres tro, sier Syversen.

Les også: Forfølgelse av kristne øker

Når det gjelder straffeforfølgelse understreker Brende at verken Syria eller Irak er parter til den internasjonale straffedomstolen, og at den derfor er avhengig av at FNs sikkerhetsråd henviser saken til domstolen.

Vil straffe de ansvarlige

I mai 2014 stilte Norge seg bak et krav om nettopp dette, men selv om 13 av 15 medlemsland støttet dette, falt resolusjonen da Kina og Russland la ned Veto. Brende forsikrer likevel om at Norge ikke vil gi opp kampen for at de ansvarlige skal stilles til ansvar.

«Vi støtter derfor flere internasjonale initiativer for å samle inn og systematisere dokumentasjon om overgrepene, slik at en fremtidig rettsprosess skal kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning», heter det i svaret.

– Jeg oppfatter at stadig flere institusjoner og land markerer seg i situasjonen. Forhåpentligvis gir summen av ytterlige politisk press for å få en løsning. Men vi må appellere til de store landene som har innflytelse i regionen der nede, ikke minst Russland, sier Hans Olav Syversen.

Håper på fredssamtaler

I slutten av januar ble det gjort forsøk på fredsforhandlinger mellom de involverte partene, så langt uten hell.

– Jeg håper at samtalene kan komme i  gang, men i mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å redde mennesker fra den visse død, sier Hans Olav Syversen. KPK

– Norske kristne har ikke sviktet Midtøsten

Men Stig Magne Heitmann i Åpne Dører mener norske menigheter ikke gjør nok for å sette Midtøsten på dagsorden.

Lørdag uttalte professoren Frank Aarebrot til avisen Vårt Land at norske kristne svikter arabiske kristne fundamentalt.

– De stakkars menneskene i Midtøsten som tror på Det nye testamente, har norske kristne glemt. De bryr seg mer om menneskene i Midtøsten som tror på Det gamle testamente, sier Aarebrot til avisen.

– Ikke helt sant

Informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører, den norske organisasjonen i Open Doors International, som arbeider i over 60 land der kristne forfølges for sin tro, mener dette ikke helt stemmer med virkeligheten.

– Jeg gir Aarebrot delvis rett i at vi norske kristne kunne ha vist større engasjement for Midtøsten. Min opplevelse er at mange norske menigheter ikke gir rom for det som skjer med våre trossøken i dette området. Det skaper et stort hull, sier Heitmann til KPK.

Samtidig understeker han at norske kristne langt ifra har glemt kristne i Midtøsten.

– De som følger arbeidet til både Steffanusalliansen og Åpne Dører, og leser mye av det som blir skrevet i enkelte kristne medier og fra kristne forlag, ser at det finnes et stort engasjement her til lands, sier han.

Les mer: – Forfulgte kristne blir usynsliggjort (sambåndet.no)

– Mange engasjerte

– Hvordan engasjerer norske kristne seg for de kristne i Midtøsten?

Vi har 16 000 abonnenter på vårt magasin og flere tusen faste givere. Vi besøker flere hundre menigheter og grupper hvert år med informasjon om forfulgte kristne, i vår tid ikke minst i Midtøsten. Vi har hatt store kampanjer for kristne både i Syria og Irak, og for flyktningene fra disse landene, sier Heitmann og legger til:

I Norge har vi presentert dette for både utenriksdepartement og utenrikskomite. Internasjonalt arbeider vi inn mot blant annet OSSE, EU´s menneskerettighetskommisjon, og FN. I Norge har innsamlingsaksjoner brakt millioner av kroner. Åpne Dører publiserer jevnlig artikler, bøker og filmer som berører livene til våre kristne trossøsken, også i Midtøsten, sier han.

Les mer: Minister lover klar tale om forfulgte kristne (sambåndet.no)

Sjokkert

Professor Frank Aarebrot reagerer også på at kristne fra Midtøsten kalles flyktninger.

– De vil aldri kunne vende tilbake igjen. De er i samme situasjon som jøder som forlot Øst-Europa og reiste til Israel etter holocaust. Kristne i Midtøsten kommer neppe til å flytte tilbake til et nabolag der naboene anga dem til IS. Det vi ser nå er en exodus, sier Aarebrot, og viser til det latinske ordet som brukes om jødenes utreise fra Egypt i Det gamle testamente.

– At norske kristne ikke føler­ på en spesiell forpliktelse for dem, sjokkerer meg, sier han.

Les mer: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse (sambåndet.no)

– Blander grupper

Til Aarebrots uttalelser om ubalansen i norske kristnes engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten, har Heitmann i Åpne Dører følgende å si:

Jeg opplever ikke at det finnes en motsetning mellom det norske engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten. Samtidig syntes jeg uttalelsen er litt upresis om hvem Aarebrot mener disse kristne i Midtøsten er, sier Heitmann.

Generalsekretær Hans Aage Gravaas i misjons- og menneskerettighetsorganisasjon Stefanusalliansen, sier til Vårt Land at Aarebrot blander forskjellige grupper.

– De kristne i Syria og Irak er ikke arabiske kristne – de er assyrere­. Det er en vesentlig forskjell. Og i Egypt er de kristne for eksempel koptere. I tillegg har man en gruppe som har konvertert fra islam til kristendom. Mange av disse kan sies å være arabiske kristne, og de lever under sterk forfølgelse og sterkt press, sier Gravaas til avisen.

– Forbedringspotensialer

– Hva kan norske menigheter gjøre for å rette større fokus på Midtøsten?

– Menigheter kan blant annet invitere representanter fra Steffanusalliansen og Åpne Dører til å komme og holde seminarer eller taler, sier Heitmann

Samtidig mener han utdeling av informasjon i gudstjenester og møter som man også kan ta med i forbønn er en viktig kilde.

– Jeg skulle også ønske at forfølgelse av kristne var tema på noen av sommerens store og små stevner. Saken er så aktuell og viktig, sier Heitmann. KPK

Drivkraften i religionen

I 40 av 50 land på listen til Åpne Dører er islamistisk ekstremisme en hovedkilde til forfølgelse av kristne. Spiller religionen en rolle, eller er det riktig å si at terrorister ikke har noen religion?

Denne artikkelen er skrevet før hendelsene i Købehavn 14.-15. februar 2015.

Det er nærliggende å stille dette spørsmålet, også i lys av terrorangrepene i Paris 7. og 8. januar. Den eldste av de to brødrene som er mistenkt for attentatet mot magasinet Charlie Hebdo, skal ha fått militær trening av al-Qaida i Jemen i 2011, og de skal begge ha hatt klare koblinger til et ekstremt miljø.

Religiøse røtter

Faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører spør i Dagen 29. desember i fjor «om religionen islam faktisk er en alvorlig drivkraft bak forfølgelsen av annerledestroende».

I avisen Vårt Land 23. desember påpeker blant andre historiker Bård Larsen i den liberale tankesmien Civita at dersom vi avviser at ekstremistiske holdninger har noe med islam å gjøre, kan vi heller ikke forstå terrorismen eller i sin tur bekjempe den. Larsen mener det er viktig å forstå at ekstremistiske holdninger også har røtter i religion.

– Å si at islamisme ikke har noe å gjøre med islam bunner i gode intensjoner. Men benektelsen av de dype og mangfoldige forbindelsene mellom islam og islamisme må ta slutt», samstemmer den britiske islamismeforskeren Alan Johnsen i britiske The Telegraph.

Av egne forskningsintervjuer med tidligere ekstremister lærte Johnsen at veien mot ekstremisme ofte startet med religiøs søken, som så ble kuppet av islamistiske lederskikkelser. For disse søkende lå nøkkelen til avradikalisering i å finne tilbake til en mer fredelig tolkning av islam.

– Det er på tide at vi snakker om religiøs reform, mener Alan Johnsen.

Historieprofessor og islam-ekspert Knut Vikør ved Universitetet i Bergen framholder at de ekstreme gruppenes lederskikkelser er i stand til å føre en religiøs talemåte som kan overbevise selv den som kjenner religionen godt.

– Det gjør at vi også må ta religion på alvor, sier han til Vårt Land.

«Blindspor»

Britenes statsminister, David Cameron, Mohammad Usman Rana og imam Sikander Madni har kommet med uttalelser som «frikjenner» religion. «Dette har ingenting med islam å gjøre. Dette er misbruk av religion», sa Norges utenriksminister Børge Brende til NRK 8. juni.

Les også: Per Edgar Kokkvold om å benekte fakta

I Vårt Land 10. januar sier Bård Larsen det er et «blindspor når muslimske talspersoner sier at de ekstremistiske bevegelsene ikke har med islam å gjøre, men først og fremst er kriminelle». Han viser til at islam er 1300 år gammel, og at Koranen ble skrevet på en tid hvor den type vold som terroristgruppen IS og al-Qaida bedriver, var vanlig.

– Støtten fra mange muslimer til dødsstraff, drap ved frafall fra islam og for å krenke profeten, er utbredt ut over al-Qaida og IS. Hvis islam skal moderniseres, må lederne erkjenne de ubehagelige sidene ved religionen, framholder Bård Larsen.

Fornærmelse av Muhammed

Journalist og forfatter av boken «Norsk Jihad», Lars Akerhaug, viser i Dagen 12. januar blant annet til en historie fra år 630 e.Kr. Muhammeds styrker inntar det som skal bli muslimenes helligste by, Mekka. Han beordrer at fire menn og to kvinner skal drepes. Den ene mannens forbrytelse var at han hadde kritisert islams profet. Tre ganger sverger mannen troskap til Muhammed, og tre ganger avviser profeten troskapsløftet. Til slutt rekker profeten ham likevel hånden, men snur seg så mot sine tilhengere. «Var det ingen som var kvikk blant dere og kunne reise dere opp og drepe ham da dere så at jeg nektet å rekke ham min hånd», spør Muhammed. Dette brukes ifølge Akerhaug av islamister for å rettferdiggjøre at muslimer ikke trenger noen domsavsigelse eller forhåndsgodkjennelse for å drepe den som spotter profeten Muhammed.

I en bok fra år 1306 e.Kr. gjengir den syriske forfatteren ifølge Akerhaug 250 utsagn fra profeten Muhammed som har til hensikt å styrke argumentet om at den som håner profeten, må drepes. Forfatteren (Taymiyyah) hadde hørt en kristen egypter som hadde fornærmet Muhammed.

«Å fornærme profeten er en av de verste forbudte handlinger man kan gjøre (…). Dette er noe de lærde er enige om, uansett om man gjør det på alvor eller som en spøk. Den som gjør dette, må bli henrettet, uansett om han angrer eller ikke, og uansett om han er muslim eller en vantro (…), siterer Akerhaug blant annet.

Lars Akerhaug påpeker at disse (og flere) historier gjengis på det innflytelsesrike nettstedet Islamqa, som viderebringer spørsmål om islam og svar fra islamske lærde. Nettstedet skal være mye brukt av salafister – bokstavtro muslimer som ønsker å vende tilbake til det de anser som den opprinnelige og sanne islam. Nettstedet trekker den nevnte boken fram som særlig nyttig og viktig for muslimer.

– Det faktum at det eksisterer forskjellige tolkninger og meninger om dette løser ikke problemet. Det er en lang og mørk tradisjon i islamsk historie for drap og etterfølgelse av såkalte blasfemikere. Et oppgjør med denne tradisjonen er helt nødvendig, mener Lars Akerhaug.

Journalisten og forfatteren tror attentatmennene i Paris var overbevist om at de gjennomførte «den straffen for gudsbespottere som Allah foreskriver i Koranen».

– Ikke blitt utfordret

Men hvordan har de religiøse sidene ved ekstrem islamisme fått fotfeste blant muslimer i Europa? Dagen brakte 12. januar også et intervju med Haras Rafiq i den londonbaserte tenketanken mot ekstremisme, Quilliam Foundation. Foreldrene hans kom til England fra Pakistan på 1950-tallet, da britiske grenser var åpne for innvandrere fra tidligere koloniland. Etter at faren døde ble Rafiq trukket mot radikal islam. Den lettest tilgjengelige litteraturen var skrevet av islamister som foreskrev en radikal form for islam, i kontrast til det de oppfattet som vestlig dekadens. Fascinasjonen ble imidlertid kortvarig, og Rafiq begynte i stedet å jobbe mot radikalisering.

Haras Rafiq viser til at den store bølgen av muslimer som kom etter andre verdenskrig i overveiende grad var økonomiske flyktninger som søkte et bedre liv i Storbritannia. På 1980-tallet begynte det å komme det han beskriver som «islamistiske politiske asylsøkere». Disse sto for en «streng og tradisjonsbundet islam», kjent som wahabisme, som også er statsreligion i Saudi-Arabia.

– I flere tiår har disse kunnet spre tankene sine. Ingen har utfordret ideene om en islamsk stat, sier Rafiq til Dagen.

Han mener det har ført til at mange unge muslimer i Storbritannia ikke kjenner noen alternativ forståelse av islam som lar seg forene med en moderne vestlig stat.

Rafiq mener radikalisering begynner med en personlig krise: – Du ser ikke noen finne veien inn i jihadismen uten at de ser etter noe som framstår som en løsning på et opplevd problem, sier han.

Drømmen om å etablere kalifatet (styresett der staten er ledet av en kalif, red.anm), rense islam for halvhjertede troende eller slå tilbake krigen mot terror kan være ytre motivasjon for disse.

På lag med moderate

Er vi så kommet nærmere svaret på spørsmålet vi innledet med? Det finnes i alle fall tungtveiende motforestillinger til utsagnene i samfunnsdebatten om at terrorisme ikke har noe med religion å gjøre, og det er viktig å hente disse fram. Flere tar til orde for en nødvendig reform av islam.

Vi skal slutte med «resepten» fra Haras Rafiq. Han mener vi må arbeide aktivt for å imøtegå ideene til de radikale islamistene. Ikke ved å forby dem å fremme meningene – det ville ha utfordret ytringsfriheten – men ved å spille på lag med moderate krefter. Det er avgjørende at unge religiøst søkende mennesker får kjennskap til andre måter å ta sin muslimske tro alvorlig på enn islamistiske og potensielt voldelige varianter.

LES MER: Synspunkt i Sambåndet om ytringsfrihet

 

 

 

Mexico nytt land på forfølgelsesliste

Åpne Dørers ferske topp-50 liste over land som forfølger kristne, er dyster. Nord-Korea er fortsatt versting.

En av hovedtrendene i 2014 har vært en tilspisning i afrikanske land sør for Sahara, og flere av disse landene har gjort et byks på listen over land der kristne lever i størst fare. I tillegg har det vært en økt global forfølgelse som hovedsakelig skyldes kulturell marginalisering, og ikke først og fremst vold.

–  Det som utmerker seg aller mest, er Kenya. I tillegg er Tanzania også et land som har utmerket seg. Islamistisk ekstremisme går frem med trykk fra nordlige Afrika, og grupper av muslimer radikaliseres. Boko Haram opererer for eksempel ikke bare i nordlige Nigeria men også i Kamerun, forteller Åpne Dørers informasjonsleder, Stig Magne Heitmann, til KPK.

Hele verden

I beregningen av de 50 landene der kristne opplever mest forfølgelse i verden, får alle land en poengsum fordelt på seks ulike faktorer. Den laveste poengsummen på årets liste er 48,5, mot fjorårets laveste som var 44,7. Det er en markant økning, sier Heitmann.

– Vi ønsker å ha et våkent øye alle steder når det gjelder kristenforfølgelse. Når mediene fokuserer på den arabiske delen av verden, så ønsker vi å sette fokus også på andre land, sier han.

De nye

Mexico er blant de nye landene på listen i år, som hovedsakelig skyldes at kristne blir en automatisk fiende til den organiserte korrupsjonen og narkotikahandelen i landet.

– Når kristne forkynner fred, antikorrupsjon, og antivold, blir de en fiende, sier Stig Magne Heitmann.

I tillegg er det religiøse livet i lokalsamfunnet ofte synkretistisk. Og når de evangeliske kristne ikke vil delta på synkretistiske fester og lignende, skaper det stridigheter som kan bli sett på som fiendtlig.

Et annet glemt land i denne sammenheng er India. «Verdens største demokrati valgte en hinduistisk ekstremist som statsminister i mai 2014 – en politiker som tidligere har erklært kristne for fritt vilt. Det har ikke tatt lang tid for regjeringen å sende ut signaler om at ikke-hinduer bør holde hodet lavt. En kirke i Delhi er allerede brent ned», står det i rapporten fra Åpne Dører.

Hinduistiske fundamentalister har tidligere gjort forsøk på å re-konvertere hinduer som har blitt kristne.

I tillegg annonserte India 25. desember som nasjonaldag, noe som skaper et dilemma for kristne siden dette er dagen de fleste kristne verden over feirer at Jesus ble født.

De gamle

Nord-Korea rager fremdeles på toppen av listen i sitt 14. år, med sine 92 poeng i 2015 (90p i 2014).

– Nord-Korea er jo i medienes søkelys permanent, og i det så er en også klar over at det er totalt fraværet av menneskerettigheter, samtidig er de veldig opptatt av konflikten med Sør-Korea, og oppmerksomme på atombombearsenalet, så forholdene for de kristne glemmes nok litt bort i det, sier Heitmann. KPK

Historisk samling om trosfrihet

29 parlamentsmedlemmer fra hele verden underskrev lørdag en erklæring der de forplikter seg til å jobbe og samarbeide for å fremme trosfrihet.

Erklæringen «Charter for Freedom of Religion or Belief» tar utgangspunkt i artikkel 18 i menneskerettighetsloven, men har en mer praktisk fremgang, sier stortingsrepresentant for Venstre, Abid Raja.

– Vi har sendt brev til statsministeren i Pakistan og i Myanmar der vi ber om en slutt på menneskerettighetsbruddene i disse landene. Vi ber også paven ta initiativ til en religionskonferanse for å få fortgang i dialogen, sier han.

Kan gjøre en forskjell
Raja er organisator og pådriver, sammen med blant annet den norske Stefanusalliansen. I Norge vil han sammen med Sylvi Graham (H) ta initiativ til en parlamentsgruppe på stortinget som løfter frem artikkel 18 og religionsfrihet.

– Vi som parlamentarikere kan faktisk gjøre en forskjell ved å løfte fram artikkel 18 i menneskerettighetsloven, sier Sylvi Graham, og peker på viktigheten av religionsfrihet som grunnlag for fred.

Blant de andre representantene fra Norge var KrFs Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande.

Historisk signering
Politikerne som fredag og lørdag var samlet ved Nobels Fredssenter i Oslo for å diskuterte hvordan man i fellesskap kan bekjempe økende religiøs forfølgelse, representerer ulike religioner og politiske retninger.

De er parlamentarikere fra blant annet Brasil, Burma, Canada, Nepal, Norge, Storbritannia, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Tyskland og Uruguay.

Underskrivingen av erklæringen var heller ikke så alvorspreget som man kanskje kunne tro. Det er nemlig historisk at så mange parlamentsmedlemmer går sammen for å fremme rettigheten til tro og samvittighet, og blåse støvet av artikkel 18 i menneskerettighetsloven.

– Trosfrihet er ikke bare viktig for kristne, men også for muslimer og folk fra andre religioner, og også for de som ikke vil ha en tro. Det er viktig for alle mennesker å ha rett til å ha en tro eller et livssyn, å kunne praktisere sin tro uten å bli forfulgt, og ha rett til å kunne skifte tro om de skulle ønske det, sier Ed Brown, Stefanusalliansens seksjonsleder for menneskerettigheter.

Motstridende rettigheter
Et av temaene som parlamentsmedlemmene diskuterte var motstridende rettigheter. Spørsmålet som ble reist var hva som skjer når rettigheten til tro, rettigheten til å ytre seg, og rettigheten til å ikke bli diskriminert kommer i konflikt med hverandre.

– Det er ikke vanskelig, skyter Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for tros- og religionsfrihet, inn, til latter fra salen.

– I virkeligheten er det vanskelig, men i teorien er det enkelt, sier han og fortsetter:

– Du kan ikke ha religionsfrihet uten ytringsfrihet og motsatt. Hatefulle ytringer i religionens navn er ikke er del av ytringsfriheten. Den beste reaksjonen på hatefulle ytringer er ikke restriksjoner, men positive ytringer, avslutter den tyske FN representanten.

Positive opplevelser
Ed Brown fra Stefanusalliansen avslutter spørrerunden med å be parlamentsmedlemmene fortelle en positiv opplevelse knyttet til religionsfrihet fra sitt eget land.

Historiene kommer på rullende bånd om kristne og muslimer i samme nabolag som støtter hverandre, og om spesielle handlinger som fremmer religionsfrihet og toleranse.

Konklusjonen fra panelet er klart: Den «tause majoriteten» må bruke sin ytringsfrihet til å svare på hat med kjærlighet og fremme religionsfrihet. KPK

n-trofrihet-samling-1-fotoKPK