Innlegg

BLASFEMILOVER: En gruppe pakistanske kristne protesterer utenfor den pakistanske ambassaden i London mot Pakistans bruk av blasfemilovene til å forfølge minoriteter. Bildet er tatt 19.12.09. FOTO: helen.2006/flickr.com

DEBATT Norge og Vesten må sette press på Pakistan

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Pakistan beholder den lite ærefulle femteplassen på forfølgelseslisten til Åpne Dører. Norge og andre vestlige land må nå forlange endring.

Mer enn 20 kristne sitter i dag i fengsel i Pakistan fordi de er anklaget eller funnet skyldig i blasfemi. Landets blasfemilovgivning er en uhyrlighet, og det er liten tvil om at det må settes spørsmålstegn ved sannhetsgehalten og substansen i anklagene. Saken mot Asia Bibi, som nå er kommet seg ut av regimets – eller snarere mobbens – klør, sier mye om det.

Arbeidsinnvandring

Fra tidlig på 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere til Norge fra Sørøst-Europa,  fra land som det daværende Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan. Ifølge Wikipedia var det per 1. januar 2019 38 000 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 20 674 var innvandrere og 17 326 var norskfødte etterkommere. Det skulle gi Norge et betydelig grunnlag for å øve innflytelse på pakistanske myndigheter. 

Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet

Norge og øvrige vestlige land kan ikke sitte stille og se på at kristnes fundamentale rettigheter i Pakistan krenkes. Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet.

Protest uten troverdighet

NRK Sørlandet kunne 22. november fortelle at det på sosiale medier i Pakistan var kommet fram trusler og boikottoppfordringer mot Norge og norske selskaper. Bakgrunnen var demonstrasjonen som Stopp islamiseringen av Norge (Sian) holdt i Kristiansand 16. november, der et eksemplar av Koranen ble kastet i en søppeldunk og påtent. 23. november kunne Dagen fortelle at den norske ambassadøren til Pakistan var innkalt på teppet til det pakistanske Utenriksdepartementet for å motta regimets protest. Her forsikret ambassadøren om at Norge tar avstand fra «koranbrenningen». 

Protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet

Jeg er enig i at bokbål ikke er en god måte å gi uttrykk for meninger på (fenomenet er for øvrig omtalt i Bibelen). Den norske ambassadøren skal ha understreket overfor de pakistanske myndighetene at demonstrasjonen ble stoppet av sikkerhetshensyn, og at ytringsfriheten fortsatt holdes i hevd i Norge. Men hovedpoenget er at protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet.

Når landet ytterligere befester sin posisjon blant forfølgelsesverstingene, blir det enda et hakk vanskeligere å ta Pakistan på alvor når det våger seg frampå med kritikk av andre. Det havner i tragikomisk klasse med FNs Menneskerettighetsråd, der vestlige land med respekt for menneskerettighetene, må stå skolerett for undertrykkende regimer som Saudi-Arabia og Kina.

Religionsfrihet

Forfølgelse av kristne handler i stor grad om brudd på retten til religions- og trosfrihet. Venstre-politiker Abid Q. Raja er født i Oslo av foreldre som er fra Pakistan. Raja er prisbelønnet for initiativet som ble til et nettverk av parlamentarikere nasjonalt og internasjonalt som arbeider for å fremme nettopp religionsfrihet. Det står det respekt av. Pakistan bør være et hovedsatsingsområde for dette nettverket.

Det er tid for å sette hardt mot hardt overfor Pakistan

Statsminister Erna Solberg har nok akkurat nå andre ting å tenke på. Men neste gang invitasjonen til å delta på feiring av Pakistans nasjonaldag 14. august kommer, bør hun tenke seg nøye om. Det er tid for å sette hardt mot hardt i Pakistan. De kristne og andre som er uriktig blasfemi-anklaget, må ut av fengslene, og myndighetene må få kontroll på og delegitimere de radikale islamistiske gruppene. Neste trinn må være å få blasfemilovene fjernet. Inntil dette skjer, må det gjøres klart overfor Pakistan at landet ikke er en del av det gode selskap. 

Les også: Fortsatt øker forfølgelsen av kristne (World Watch List 2020)

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

TOPPMØTET mellom Nord Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Donald Trump bedret ikke forholdene for kristne i Nord-Korea. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

‘- 2018 verste år på lenge for kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag lanserer Åpne Dører World Watch 2019 som viser en økning på 30 millioner mennesker det siste året som forfølges på grunn av sin kristne tro.

World Watch List (WWL) er en årlig rangering av de 50 landene der kristne erfarer høyest grad av forfølgelse. Åpne Dører lanserer denne dybderapporten i dag, onsdag, på NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen.

Nord-Korea
Rapporten anslår at 245 millioner kristne forfølges verden over. Det er en økning på 30 million mennesker det siste året.

Nord-Korea er fortsatt øverst på listen, som de har vært siden 2002. Ifølge rapporten er det mellom 200 000 og 400 000 kristne landet. Mange av dem befinner seg i arbeidsleirer, og eksperter sier at det ikke finnes tegn til forbedring for landets kristne til tross for at USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un møttes i juni i fjor.

For fem år siden var landet det eneste med «ekstremt» nivå av forfølgelse. Nå er det ti andre land som deler den kategorien med Nord-Korea. Man må få mer enn 81 av 100 mulige poeng for å havne der.

Dyster lesning
‒ Min første reaksjon er at dette er dyster lesning. Det er med sorg vi konstaterer at forfølgelsen øker, og at den de siste årene også akselererer. I løpet av de årene vi har målt forfølgelse, er dette desidert det vanskeligste året, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding.

WWL 2109 viser at flere land enn noen gang tidligere har fått høyere poengsum. Samtidig er økningen av poeng innenfor «vold»-kategorien ubetydelig. «Vold»-kategorien måler blant annet angrep på mennesker og eiendommer, som i mange tilfeller ender i død og ødeleggelse.

En annen kategori, «Press», måler strukturelle, rettslige og sosiale restriksjoner som erfares som diskriminering og fiendtlighet. Økningen i forfølgelse gjør seg først og fremst gjeldende innenfor «press»-kategorien.

Hvis WWL hadde rangert landene utfra grad av vold alene, ville Nigeria toppet listen, sammen med Pakistan. Nigeria ligger som nummer tolv på listen.

Autoritære stater
Tre trender blir avdekket i rapporten. Den første er at flere stater utvikler seg i autoritær retning. Med økende tilgang på digital teknologi som systemer for ansiktsgjenkjenning og elektronisk sporing, har myndighetene nye muligheter til å overvåke og kontrollere egne borgere.

Kina er et eksempel på det. Der har strengere reguleringer av religionsutøvelse trådt i kraft 1. februar 2018. Loven forbyr blant annet barn og ungdom i å delta på religiøs undervisning, flere barnehager og søndagsskoler er stengt, sommerleirer er forbudt, og kirker blir pålagt å plassere skilt ved inngangen om at ingen under 18 år har adgang.

Vietnam og Burma er to andre land med statlig autoritært styre som legger press på kristne.

Ultra-nasjonalisme
Den andre trenden er at i et økende antall land utvikler nasjonalisme seg til å bli ultra-nasjonalisme. Her anvendes aggresjon for å presse minoriteter til å oppgi sin identitet eller til å forlate landet. Kristne blir sett på som «vestlige» og «fremmede».

I India har presset mot kristne økt etter at Narendra Modi kom til makten i 2014. Den BJP-ledende regjeringen fremmer en stadig mer ekstrem militant hinduistisk agenda, som innebærer at det å være inder er å være hindu.

Også i Tyrkia, Bhutan og Nepal bruker lederne ultra-nasjonalistisk retorikk og nasjonal religiøs identitet for å fremme egen makt.


Radikal islamisme
Den tredje og siste trenden er økningen av radikal islamisme i land sør for Sahara. Etter at IS og andre islamistiske militser har tapt territorier i Midtøsten, har et stort antall krigere spredt seg til andre land, ikke bare regionen, men også sør for Sahara.

Der har de inspirert og infiltrert flere utbruddsgrupper, som Islamic State West Africa Province (ISWAP), en gruppe som har sitt utspring fra Boko Haram i Nigeria. En del av deres strategi er å ta kristne kvinner og jenter til fange.

Militante islamistiske grupper har siden 2018 fått sterkere feste i Egypt, Somalia, Libya og Jemen. De rekrutterer nye tilhengere og utvider sine territorier. I Afrika sør for Sahara kjemper svake regjeringer i økende grad mot fattigdom og radikal islamisme. Rundt 30 voldelige islamistiske grupper er aktive i regionen, og flere av dem opererer på tvers av landegrenser.

Panelsamtale og forelesning

I forbindelse med presentasjon av hovedfunn og trender blir det panelsamtale med Jostein H. Kobbeltvedt, leder for Raftostiftelsen, Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen og Emil André Erstad, kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité. 

Dr. Glenn Goss vil ha åpen gjesteforelesning over temaet «Supporting survivors of religious persecution and forced migration across the Middle East and Asia». Goss er senior traumerådgiver med 30 års erfaring innen traume-, flyktning- og forfølgelsesrelaterter tema og har erfaring fra blant annet ledelse av «mass trauma intervention» i konfliktområder i Asia, Europa, Afrika og Midtøsten.

sambåndet.no er til stede og kommer tilbake med stoff fra arrangementet.

Les også: Kristenforfølgelse til debatt.

BORGERKRIG For 2017 var det Jemen som toppet lista over land der forfølgelsen av kristne er verst. Foto: Gerry & Bonni/CC/Flickr

Kristenforfølgelse til debatt

/0 Kommentarer/i , /av

Når Forfølgelseslisten for 2019 legges fram i januar, bør søsterorganisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen møtes til en drøfting av hvordan – og om – forfølgelse av kristne kan måles.

Kort tid før Åpne Dører legger fram World Watch List (WWL, også kalt Forfølgelseslisten) 2019, viser det seg at det er uenighet om hvordan man måler forfølgelse av kristne.

– Ingen har god statistikk om forfølgelse av kristne, erklærer generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen i et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK).

Selv om Brown ikke nevner Åpne Dører eller WWL direkte i intervjuet, kan dette og andre utsagn vanskelig forstås annerledes enn at Brown også setter spørsmålstegn ved denne målingen.

Misjon

Åpne Dører definerer seg selv som «en tverrkirkelig, internasjonal misjonsorganisasjon» med følgende visjon: «å styrke og utruste kristne som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å utbre evangeliet til jordens ender».  

Stefanusalliansen beskriver seg som «en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon – med særlig vekt på kampen for trosfrihet og misjon der trosfriheten er begrenset».

– Problematisk med «poeng»

I en artikkel datert 3. desember skriver KPK at de har «forsøkt å finne tall på hvor mange kristne som forfølges. Det har vist seg omtrent umulig. Det eneste man kan fastslå, er at det er vanskelig i mange land, og at millioner lider på ulike måter.» Det er på spørsmålet «kan man gjøre et anslag over hvor mange» kristne som forfølges, Ed Brown svarer det jeg ovenfor har sitert ham på.

Ifølge KPK vil generalsekretæren heller ikke si noe om i hvilke land det er verst for kristne: «Hvordan måler man ‘verst’, er Browns retoriske svar på det spørsmålet.  

Igjen uten å nevne Åpne Dører framholder Brown at «de metodiske utfordringene er store». Han viser til forskningssenteret Pew Research Centre som årlig lager en rapport om religiøs forfølgelse. Brown mener det er problematisk å gi «poeng» til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen. Blant annet, påpeker generalsekretæren, må man skille mellom myndighetsrestriksjoner og fiendtlighet fra befolkningen. 

Les også: Veksande press mot truande.

– Ingen vet antall

Han mener alle organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, står overfor slike utfordringer, og at det er viktig å reflektere rundt tall og lister som presenteres.

– Man kan bare anta hvor mange som forfølges. Jeg har sett et tall som 200 millioner forfulgte kristne bli brukt, men det er høyst usikkert, understreker Ed Brown.

I KPK-artikkelen siteres generalsekretæren videre indirekte på at «i et land som Kina blir kristne stadig arrestert og forhørt. Noen sitter i en celle over natta eller noen dager. Det fungerer som en advarsel. Nord-Korea figurerer høyt på alle lister over land med kristen-forfølgelse. Både der og i Kinas Laogai-leirer sperres ‘fiender av folket’ inne, men ingen vet hvor mange. Det er også mye forfølgelse og diskriminering i Midtøsten og Nord-Afrika. Brown understreker at dette ikke bare gjelder kristne. Bildet er komplisert.»

50 spørsmål

Stefanusalliansens kollegaorganisasjon, Åpne Dører, gjør nettopp det som Brown langt på vei advarer imot, nemlig å «gi ‘poeng’ til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen». Åpne Dører forklarer selv at deres forfølgelsesliste – WWL – er satt sammen på grunnlag av et spørreskjema med 50 spørsmål «som dekker forskjellige aspekter omkring religionsfrihet. Gjennom et spesielt system tildeles poeng, avhengig av hvordan hvert enkelt spørsmål besvares. Hvert lands totale poengsum avgjør dets plassering på listen».

Selv om Ed Brown altså ikke nevner Åpne Dører direkte, er han ikke alene i sin åpne kritikk av det amerikanske forskningssenteret Pew. Hvert år publiserer senteret en rapport om «restriksjoner på religion» der hvert land får en totalvurdering. Avisen Vårt Land viser 27. desember (lenke krever innlogging) til den tyske teologen og sosiologiprofessoren Thomas Schirrmacher. Han mener å ha funnet store og uforklarlige variasjoner fra år til år i vurderingen av enkeltland, og at mangelfullt kildegrunnlag er en viktig årsak.

Variabler

Postdoktor Helge Årsheim ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo mener det største problemet er hva Pew faktisk måler. Han mener Pew legger til grunn et bestemt syn på hva som kan sies å være restriksjoner på religion. Norge scorer eksempelvis dårlig fordi vi ha obligatorisk religionsundervisning i skolen.

Den britiske religionssosiologen Davis Voas forklarer overfor Vårt Land at Pew «forsøker å koke ned et ekstremt komplisert sett med fakta til to variabler – myndighetsrestriksjoner og sosial fiendtlighet».

Åpne Dører opererer på sin side med fire faktorer: Den juridiske, offisielle status kristne har, de faktiske forhold for den enkelte kristne, hvilken rolle kirken har i samfunnet og faktorer som kan hemme eller hindre religionsfriheten.

Ingen er tjent med at det skapes tvil om graden av kristenforfølgelse – aller minst de forfulgte selv

Når kritikk mot slike målinger nå først er reist, mener jeg Åpne Dører bør gripe anledningen til å arrangere en debatt om dette i forbindelse med lanseringen av 2019-utgaven av Forfølgelseslisten. Ingen er tjent med at det skapes tvil om graden av kristenforfølgelse – aller minst de forfulgte selv.

SKANSE: På klosteret Mar Matti i Nord-Irak heldt nokre biskopar stand medan IS-krigarane truga med ta klosteret i 2014. No utgjer klosteret livsteikn for kristne på Ninive-sletta. Foto: Pål Brenne/Stefanusalliansen

Veksande press mot truande

/0 Kommentarer/i , , /av

Kristendommen er den religionen som møter restriksjonar i flest land. Men «konkurransen» er hårfin.

«Kristendommen er den mest forfølgde religionen i verda», uttalte den tyske kanslaren Angela Merkel i november 2012. Det var eit vekkerop for mange at ho så tydeleg sette ord på forfølginga.

På eitt vis kan Merkel finna støtte hos det kjende forskingsinstituttet Pew Research Center som kvart år gjer opp status for omfanget av restriksjonar for tru – både restriksjonar som styresmakter og andre aktørar i samfunnet står bak. Kring 80 prosent av folket i verda lever i land der dei risikerer diskriminering eller forfølging for trua si.

Den siste samla Pew-rapporten har data frå 2016. Den viser at kristne møter restriksjonar i 144 land. Året før var talet 128 land. Men muslimar vert trakasserte og diskriminerte i nesten like mange land som kristne – 142, mot 125 året før.

Det finst svært mange urovekkjande trekk for kristne. For å ta nokre:

  • Kina strammar til religionspolitikken. Fleire kyrkjer er jamna med jorda. Jamvel den godkjende, registrerte Tre sjølv-kyrkja må mange stader riva ned krossar og erstatta krossteikna med kinesiske flagg. Ei rad uregistrerte kyrkjer er stengde, seinast den store Zion-kyrkja i hovudstaden Beijing. Ho er blitt tolerert i eit par tiår. Då kyrkja nekta å installera overvakingskamera som kunne avsløra kven som gjekk til gudsteneste, sette styresmaktene i september kroken på døra. Forbodet mot at barn og unge under 18 år går til kyrkje (og moskear) vert handheva mange stader.
  • I India som etter grunnlova er eit sekulært demokrati, har den religiøse nasjonalismen fått sterkt fotfeste. I 2014 kom eit hindu-nasjonalistisk parti til makta. Hindu-nasjonalismen seier – enkelt forklart – at for å vera ein god indar, må du vera hindu. Sju delstatar har kriminalisert det å skifta tru, frå hinduismen, vel å merka. Ekstremistar angrip i fleire delstatar både kristne og muslimar. Talet på slike valdsangrep mot kristne har vakse sterkt, og Den evangeliske alliansen i India kalla 2017 «eit traumatisk år» for kristne. Kristne leiarar seier at mangelen på fordømming av valden og mangelen på vern riv ned tiltrua til styresmaktene nasjonalt og i delstatane.
  • Kristne i Irak blei truga på livet og jaga på flukt av islamistiske IS-krigarar sommaren 2014. Og vi vart skaka opp då IS særleg i fjor flytta bombeangrepa til Egypt. I Egypt har det sterkt autoritære regimet, som sjølv er under IS-angrep, prøvd å verna kristne frå IS. I Egypt er kristne generelt sterkt diskriminert.
  • I Pakistan er kristne avgjort ein forfølgd minoritet. Jenter vert tvangskonverterte og tvangsgifta med muslimske menn. Mange kristne er offer for falske skuldingar om blasfemi mot profeten Muhammed. To kristne sit med dødsdommar. Den meste kjende av dei er Asia Bibi som har vore dødsdømt sidan 2010, og som vi akkurat i desse dagar håpar og ber om vert frikjent i Pakistans høgsterett etter rettsmøte 8. oktober. (Oppdatering: Asia Bibi vart frikjend 31. oktober, etter at denne artikkelen stod på trykk.)
  • I Nord-Korea blir kristne sette i fangeleirar, og mange er drepne. Dei vert sett på som ein trussel mot regimet.
  • I Iran lever muslimar som er blitt kristne – i ei raskt veksande undergrunnskyrkje – farleg. Dei lever i frykt for arrestasjon, dei mest aktive risikerer strenge fengselsstraffer, eller dei blir pressa ut av landet. I Midtausten er det gjerne familiar og nærmiljø som står konvertittar etter livet.

Eg vil åtvara mot «konkurransen» om å vera mest forfølgd

Vi kunne halde fram. Men eg vil åtvara mot «konkurransen» om å vera mest forfølgd. For det første er det ikkje enkelt å seia kven som faktisk er forfølgd. Det krev tett kunnskap. For det andre er somme av konfliktane svært samansette. For det tredje er det mange andre som lid.

  • Presset mot kyrkjene i Kina er det sterkaste sidan Kulturrevolusjonen. Men det rammar også tibetanske buddhistar. Det er forbode for barn og unge under 18 år ikkje berre å gå i kyrkjer, men i moskear også. Og i Xinjiang sit så mange som 1 million av dei muslimske uigurane i omskoleringsleiarar.
  • I India vert muslimar trakasserte og tidvis drepne fordi dei slaktar kyr – heilage dyr i India. I Myanmar der kristne minoritetar er utsette for tvang til å skifta tru, er dei muslimske rohingyaene i Rakhine-staten aller verst ute. I august i fjor sette hæren i gang med å fordriva dei og drap så mange at det er blitt kalla folkemord. Grunngjevinga er at dei ikkje vert rekna som statsborgarar – sjølv om dei har levd i Myanmar i generasjonar.
  • Dei som vart verst ramma av IS i Irak, var jesidiane – som vart forsøkt slakta ned.
  • I Europa rammar den tøffaste nasjonalistiske retorikken muslimske innvandrarar. «Muslimar var det mest vanlege målet for trakassering av nasjonalistiske politiske parti eller offentlege tenestemenn i 2016», skriv Pew.

Menneskeverdet er likeleg fordelt. Difor skal vi som kristne forsvara trusfridommen også for menneske som vi ikkje forsvarar trua til. Som kristne kan vi dessutan skaffa oss allierte på tvers av trusgrenser i kampen for fridom og mot forfølging. 

Sambåndet nr. 10/18 har forfølging av truande som tema. Om du ikke er abonnent, kan du kjøpa dette nummeret.

Stefanusalliansen er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særleg vekt på trusfridom. Starta i 1967 som Misjon bak Jernteppet.

FORFØLGELSE: Ifølge advokaten til pinsekirken i Nizhny Novgorod i Russland går denne VM-vertsregionen særlig hardt ut mot kristne ikke-ortodokse forsamlinger. Her er VM-stadion i Nizhny Novgorod. FOTO: Wikimedia/ Bestalex

Kristne protestanter forfølges i russisk VM-by

/0 Kommentarer/i , /av

To afrikanske studenter er dømt til bøter og tvangsutsendelse fra Russland etter at de deltok i en tilbedelsesvideo i sin pinsemenighet.

To afrikanske studenter fra en pinsekirke i VM-vertsregionen Nizhny Novgorod i Russland er bøtelagt og vil bli sendt ut av landet for å ha deltatt i videoer med tilbedelse som ble publisert på det sosiale nettverket VKontakte (VK). Russlands sikkerhetstjeneste FSB initierte sakene. Også studentenes kirke, Jesus Embassy, er blitt bøtelagt flere ganger.

– Anklagene for ulovlig misjonsaktivitet er helt uholdbare, sier pinsekirkens advokat Vladimir Ozolin til Forum 18 News Service, en skandinavisk kristen nyhetsorganisasjon som vektlegger tanke-, samvittighets- og trosfrihet.

Ozolin håper saken kun er et resultat av enkeltpersoners dumhet i sikkerhetstjenesten.

– Ellers undergraver dette kraftig Russlands autoritet på den internasjonale arenaen.

Brutte bånd

De to studentene fikk lov til å bli i landet for å fullføre sine avsluttende eksamener, men måtte forlate Russland innen 30. juni.

– Etter å ha tilbrakt seks år i Russland ville de ha blitt et sammenhengende bånd mellom våre land, skrev pinsebiskopen Konstantin Bendas i avisen Novaya Gazeta.

– Nå er denne tråden brutt, la han til.

Økt press på protestanter

Etter at anti-misjoneringsloven trådde i kraft i juli 2016 har flere protestantiske kirker i Nizhny Novgorod-regionen opplevd en spesielt høy grad av rettsforfølgelse, ifølge tilgjengelige rettsdokumenter. Sammen med innvandringsloven brukes loven for å straffe kirker og deres medlemmer for aktiviteter som å invitere studenter til fester eller legge ut videoer av tilbedelse på sosiale medier.

– Nizhny Novgorod er en viktig region for påtalemyndighetene under anti-misjonerings-paragrafen, sier pinseadvokat Ozolin.

Sjuende-dagers adventist-advokat Vasily Nichik er enig og sier til Forum 18 at Nizhny Novgorod er «blant de fremste når det gjelder forfølgelse mot religiøs frihet».

– Det er vanskelig å forklare hvorfor. I disse tilfellene er det alt ofte avhengig av personene i systemet, sier han. KPK

PANEL: Berit Aalborg, til venstre, fra Vårt Land, Knut Arild Hareide fra KrF og Kari Fure fra Dagen kom med sine synspunkter under lanseringen av World Watch List 2018. FOTO: KPK

‘- Vi må snakke sant om radikal islam

/0 Kommentarer/i , /av

Dagen-redaktør Kari Fure mener man må tørre å snakke om de undertrykkende elementene som finnes i islam.

Onsdag offentliggjorde Open Doors International sin årlige forfølgelsesrapport World Watch List for 2018. Den forteller at hver 12. kristne i verden opplever å bli forfulgt for sin tro, og at forfølgelsen øker og berører over 215 millioner mennesker.

Åpne Dører lanserte rapporten på Litteraturhuset i Oslo med en panelsamtale mellom redaktørene Berit Aalborg og Kari Fure fra henholdsvis Vårt Land og Dagen og partileder Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti.

– Mennesker blir forfulgt for sin kristne tro, og det er et spesielt ansvar for oss. Denne rapporten er med og kvalitetssikrer det vi sier gang på gang. Jeg vil følge dette opp på en bredde av politiske områder, sier Hareide til KPK. 

KrF-lederen har tidligere tatt opp situasjonen til de forfulgte kristne i interpellasjoner i Stortinget og presset på slik at Norge fikk en egen ambassadør for trosfrihet i 2012.

Les også: Fortviler over forfølgelse av kristne.

– Vi har ikke gjort en god nok jobb på dette. Jeg mener de tallene som kommer nå, gir grunnlag for en ny debatt i Stortinget. Det er kjempeviktig at vi bruker vår politiske arena til å løfte denne problemstillingen, sier han.

Aalborg forteller at de i Vårt Land opplever at saker om forfølgelse av kristne i økende grad har kommet på dagsorden i mediene.

– Nå blir artikler vi skriver om forfølgelse, fortere tatt opp av andre medier enn det ble for fem eller ti år siden, sier Aalborg.

Redaktøren berømmer jobben Åpne Dører i mange år har gjort med World Watch List.

Hinduistisk fundamentalisme

I tillegg til de ti landene som ligger på topp på forfølgelseslisten (se faktaboks), fremhevet Åpne Dører India der forfølgelsen har økt kraftig de siste årene på grunn av hinduistisk fundamentalisme og nasjonalisme.

Hareide mener at fordi Åpne Dører har trosfrihet som sin sak, får de legitimitet når de snakker om drivkreftene bak forfølgelsen.

– Det er riktig at man snakker om ekstrem islamisme, som ifølge rapporten er faktor nummer én. Men da er det bra at Åpne Dører også løfter fram India. Det viser at det er sammensatt, og at vi kan se de samme mekanismene, sier Hareide og påpeker at kristne også har en fortid de kan ta med i betraktningen.

– Vi må tørre å snakke sant om at radikal islam står bak mye forfølgelse av kristne og om undertrykkende elementer som finnes i islam som for eksempel konverteringsforbudet. Samtidig er vi som kristne kalt til å elske muslimene, sier Fure.

Les også: Drivkreftene i religionen.

Forfulgte muslimer og ateister

Panelet var også opptatt av at man ikke må glemme andre religiøse grupper og minoriteter som blir forfulgt.

– Det har vært mye snakk om Rohingyaene det siste året. Vi kan ikke snakke om forfølgelse av kristne med troverdighet uten at vi også tar opp forfølgelsen av andre religiøse grupper, sier Fure.

– Jeg tror det er viktig når man snakker om disse områdene at man ser på alle som blir forfulgt. Her er India et godt eksempel der både kristne og muslimer blir forfulgt. Vi skal heller ikke glemme at forfølgelsen av ateister også øker, sier Aalborg.

Press og vold

Faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører presenterte World Watch List 2018 på Litteraturhuset i Oslo. FOTO: KPK

World Watch List kartlegger forfølgelse ved hjelp av tusenvis av feltarbeidere i Open Doors sitt nettverk. Forfølgelsen deles opp i to hovedformer: Press og Vold.

– Under press finner vi kristne som lever konstant under en forfølgelses-, trakasserings- eller diskrimineringssituasjon, forklarer faglig leder i Åpne dører, Stig Magne Heitmann.

Denne typen forfølgelse får, ifølge Heitmann, lite oppmerksomhet i mediene.

– Når mediene rapporterer fra hendelser, er det ofte de store dramatiske voldshandlingene, sier han.

Ønsker å heve forståelsen

Åpne Dørers generalsekretær, Morten Askeland, håper flere kan få øynene opp for forfølgelsen av kristne.

– Vi håper denne rapporten kan heve forståelsen av og oppmerksomheten på at mange blir forfulgt for sin tro i verden, og at det kan hjelpe oss å gjøre ting som kan bedre situasjonen for de forfulgte, sier han.

Askeland forteller at Åpne Dører er i kontakt med folk fra et bredt spekter av politiske partier for å gjøre dem oppmerksom på forfølgelsen av kristne.

– I noen land bør norske myndigheter ta disse tallene med i samtalene, både i politiske samtaler, men også når det er snakk om bistand må de snakke om trosfrihet. Norske politikere bør utfordre andre land på hvordan de tenker og håndterer disse tingene, sier han.

– Jeg ønsker også at det skal bli en høyere forståelse i det norske samfunnet for hvor viktig troen er for mennesker, sier Morten Askeland. KPK

I Nepal (bildet) og India øker forfølgelsen av kristne på grunn av radikal hinduisme. FOTO: Åpne Dører

Mer enn dobling i antall drept for sin tro

/0 Kommentarer/i , /av

Ifølge World Watch List 2018 ble over 3000 kristne drept for sin tro i fjor. Det er mer enn dobbelt så mange som året før.

Denne uken lanserer Open Doors International sin årlige World Watch List (WWL) som måler graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

Forrige gang WWL ble lansert, ble det rapportert om 1207 kristne som var drept for sin tro. I rapporteringsperioden for WWL 2018 anslås det at 3066 kristne er drept, altså mer enn dobbelt så mange.

– Økningen av drap kommer som følge av bølger av angrep fra bevæpnede Fulani-nomader mot den kristne befolkningen i delstatene i Nigerias midtbelte. Rapporter benevner dette med begrepet “religiøs rensing”, det vil si etnisk rensing basert på religiøs tilhørighet, skriver Åpne Dører i en pressemelding.

World Watch List 2018 baserer seg på undersøkelser fra perioden november 2016–oktober 2017 og gir land score der 100 er maksimum totalscore. Jo høyere score, dess mer forfølgelse.

De ti landene der kristne opplever mest forfølgelse, er: Nord-Korea (94), Afghanistan (93), Somalia (91), Sudan (87), Pakistan (86), Eritrea (86), Libya (86), Irak (86), Jemen (85) og Iran (85).

Nord-Korea fortsatt verst

På toppen av verstinglista for forfølgelse av kristne ligger fortsatt Nord-Korea, slik de har gjort de siste 15 årene.

– Hoveddrivkraften bak forfølgelsen i Nord-Korea er staten. Ledernes paranoia har økt i takt med landets økende isolasjon. Kristne blir sett på som fiendtlige elementer i samfunnet og må utryddes, skriver Åpne Dører i et sammendrag av rapporten.

På andreplass finner vi Afghanistan. De rykker opp en plass fra tredjeplassen i fjor.

– Sterkt press fra lokalsamfunn og påvirkning fra Taliban og IS tvinger familier til å flytte. Bare en mistanke eller anklage om konvertering blir sett på som blasfemi og kan føre til dødsstraff, skriver Åpne Dører om situasjonen i Afghanistan.

Selv om de to landene er fullstendig ulike med hensyn til politiske og sosiale strukturer, viser undersøkelser fra perioden, ifølge Åpne Dører, at disse to landene begge har maksimum score for press mot kristne.

VOLD MOT KRISTNE: En mann i Pakistan leser Bibelen. Pakistan scorer høyest når det gjelder vold mot kristne på World Watch List 2018. FOTO: Åpne Dører

– Bare scoren for «vold» utgjør en forskjell på hvilket land som er nummer én og hvilket som er nummer to. Det er imidlertid Pakistan som har den lite ærerike høyeste plasseringen når det gjelder vold mot kristne, med maksimum score, skriver Åpne Dører.

Radikal hinduisme
Nepal (plass 25) og Aserbajdsjan (plass 45) er nye land på lista i år.

– I Nepal vinner en sterk religiøs nasjonalisme terreng. Hinduradikale har blitt mer aktive i å legge press på kristne og å utøve vold, skriver Åpne Dører.

For Aserbajdsjan har økt tilgang til informasjon om for eksempel politiraid og arrestasjoner gitt landet høyere score.

Blant landene som øker mest, finner vi Libya (plass 7) og India (plass 11) som begge har en økning på 8 poeng og rykker fire plasser opp på listen fra i fjor.

– I India er det en markert økende innflytelse fra radikal hinduisme. I rapporteringsperioden for WWL 2018 ble minst åtte kristne drept på grunn av sin tro av militante hinduer, 34 kirkebygg ble ødelagt, og nær 24 000 kristne opplevde ulike typer angrep, skriver organisasjonen. KPK

VG-redaktør om troens uforklarlige kraft

/0 Kommentarer/i /av

Forfølgelse av kristne er vanskelig for sekulære nordmenn å forstå, tror politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. – Jeg er glad for økt trykk og oppmerksomhet på dette, sier Sylvi Listhaug.

Mange trosset pøsende regnvær og møtte opp på Litteraturhuset i Oslo da organisasjonen Åpne Dører offentliggjorde World Watch List 2017 onsdag morgen. World Watch List (WWL) er en årlig rapport som Open Doors International utarbeider for å måle graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

– Dette er ting som er veldig viktig å måle, og dette er en solid rapport som gjør veldig sterkt inntrykk, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, som var en av respondentene på lanseringen.

Vanskelig å fortså

Hun mener trosfrihet er et viktig område for VG å dekke, men tror det kan være vanskelig for sekulære nordmenn å forstå.

– I Norge er vi vant til å tenke på kirken og kristendommen som en maktfaktor og ikke en undertrykt minoritet. Det former dessverre vårt tankesett også i møte med de tingene vi her får presentert, sier Skartveit.

Hun tror synet i Norge og Nord-Europa på gudstro som noe mektig og fordømmende gjør det ekstra vanskelig å få gjennomslag for problemstillingene rundt forfølgelsen av kristne her.

– I vårt samfunn har vi det sekulære i møte med alle typer tro.

Kraften i gudstroen

Skartveit er gift med en katolikk, men sier at hun selv ikke har noen sterk gudstro.

– Men jeg ser den kraften som for mange mennesker er i troen. Når du ser prisen mennesker betaler, for eksempel i Nord-Korea, forteller det noe om den kraften og trøsten som er i det å ha en sterk gudstro som jeg har veldig respekt for, sier hun.

I Nord- Korea, som topper WWL for 15. år på rad, er det totalt forbudt å tilbe andre enn den regjerende Kim-familien. Blir du tatt med en bibel, risikerer du dødsstraff eller konsentrasjonsleir for både deg og hele familien din.

– Forfølgelsene særlig i kommunistiske land forteller hvor truende totalitære regimer opplever det at mennesker har en gudstro. Det forteller meg mye om troens kraft, som er vanskelig for meg å forstå, men som er veldig viktig å anerkjenne, sier Skartveit.

Hun tror dette gjelder mange i Norge som ikke selv har en gudstro.

– Det er enormt viktig at folk forstår og anerkjenner dette, for det er en grunnleggende menneskerettighet. Det er viktig for hele verdenssamfunnet.

Listhaug glad for kritikk

VIKTIG RAPPORT: Alle de tre respondentene på lanseringen av World Watch List fremhevet hvor viktig det er at denne informasjonen kommer ut. f.v. Knut Arlid Hareide (KrF), Hanne Skartveit (VG), generalsekretær Morten Askeland og Sylvi Listhaug (FrP). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I tillegg til VG-redaktøren responderte politikerne Sylvi Listhaug (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) på rapporten under Åpne Dørers lanseringsfrokost. Jonas Gahr Støre (Ap) skulle også være til stede, men måtte melde avbud etter farens bortgang.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug startet før jul en innsamlingsaksjon for Åpne Dører og fikk da kritikk for måten hun gjennomførte kampanjen på. Hun mener kritikken førte til økt oppmerksomhet rundt forfulgte kristne.

– Det ble jo mange saker som omhandlet Åpne Dører, og innsamlingsaksjonen har bidratt veldig positivt, sier Listhaug til KPK.

– Jeg er glad for at vi har fått økt trykk og oppmerksomhet på dette som igjen gjør at det er mer presse som er opptatt av disse spørsmålene. Det er viktig for å få ut informasjon til vanlige folk.

Også Hareide påpekte viktigheten av at denne informasjonen blir kjent.

–Jeg kjenner på smerte for at så mange kristne søstre og brødre opplever det mest forferdelige en kan oppleve. Samtidig kjenner jeg at jeg vil gi en stor takk for at denne informasjonen kommer frem, for det er utrolig viktig, sier KrF-lederen.

Politisk vilje

Hareide fremhevet jobben politikerne har med å bruke informasjonen fra Åpne Dørers rapport.

– Angela Merkel er en som har vist nettopp til dette arbeidet flere ganger. Det er viktig, for vi trenger å løfte frem dette. Det er mange både i Norge og ute i verden som ikke er kjent med de forferdelige tallene som er lagt frem i dag, sier han.

Listhaug sier hun mer enn gjerne vil bidra til å sette forfulgte kristne på dagsorden.

– Det å få mer kunnskap om dette området mener jeg er utrolig viktig. Det minner oss også om hvor viktig det er at vi ikke tar disse rettighetene for gitt i vårt samfunn. Det er noe vi må stå opp og kjempe for, sier hun.

Både negativt og positivt med nasjonalisme

Årets rapport legger særlig vekt på økningen i religiøs nasjonalisme som drivkraft bak forfølgelse av kristne. Dette gjelder særlig i sør og sør-øst i Asia der sterke krefter prøver å få nasjoner til å kun identifisere seg under én bestemt religion som hinduisme i India eller Buddhisme i Sri Lanka.

– Nasjonalisme er interessant i vår tid. I Europa er det en fremvekst av nasjonalisme som tidvis kan være ganske stygg, sier Hanne Skartveit.

VG-redaktøren påpeker likevel at nasjonalisme ikke er entydig negativt.

– I Midtøsten ser vi at nasjonal identitet svekkes mens den sekteriske religiøse identiteten styrkes. Her skulle jeg ønske meg en sterkere nasjonal identitet på tvers av religion og trosretninger, sier hun.

Skartveit fremhevet viktigheten av å respektere enkeltmennesker og verdier samtidig som en bygger en nasjonal identitet.

Øket og svekket mangfold

Hanne Skartveit påpekte i sin respons til WWL også et paradoks når det gjelder mangfold:

– I Europa ser vi at det blir et økende mangfold. Her kommer det nye grupper inn, og samfunnet blir mer og mer sammensatt, sier hun.

I Midtøsten derimot, ser Skartveit at mangfoldet får tilbakegang.

– Der fører undertrykkelse og flukt til mer homogene samfunn der det tidligere var svært mangfoldig, sier VG-redaktøren. KPK  

Les mer: VG fulgte opp på lederplass 12. januar: Kristne trenger beskyttelse

Jemen tilbake på verstingliste

/0 Kommentarer/i /av

Ni av de ti verste landene på Åpne Dørers liste over kristenforfølgelse var også på topp ti i fjor. Kun borgerkrigsherjede Jemen er nykommer i år. – Ikke overraskende, sier ekspert.

World Watch List (WWL) er en årlig rapport som Open Doors International utarbeider for å måle graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

På årets WWLs topp 10-liste er det få store overraskelser. Nord-Korea ligger på førsteplass for femtende året på rad, mens Jemen er eneste nykommer på lista siden i fjor etter å ha skjøvet Libya ut av topp 10. Det er likevel ikke første gang Jemen er blant de ti verste, men landet har vært bak disse de siste årene.

Førsteamanuensis Stig Jarle Hansen, som er en verdensledende ekspert på islamisme på Afrikas horn, er ikke overrasket over at Jemen skårer høyt på forfølgelse av kristne.

– Det har nok ikke vært lett å være kristen i Jemen noen gang, sier han på Skype fra Harvard Universitetet der han for tiden er fellow ved det anerkjente Belfer-sentret.

I Jemen foregår det en voldsom borgerkrig mellom regjeringssoldater som er støttet av Saudi-Arabia, og Houthi-opprørere som er støttet av Iran. Hansen forteller at borgerkrigen, som har pågått i over 20 år, har ført til en humanitær krise i hele landet og økt islamsk radikalisme i jemenittisk politikk.

– Det har gjort retorikken mot andre trosretninger hardere. Den lite effektive staten har blitt enda mindre effektiv, og da forsvinner evnen til å beskytte religiøse minoriteter, sier Hansen, som heller ikke tror det er mye vilje til å prioritere dette.

Islamsk ekstremisme

Islamsk ekstremisme topper fortsatt lista over de største drivkreftene bak forfølgelsen av kristne til tross for den økende trenden i religiøs nasjonalisme fra hinduister, buddhister og kommunister i Asia.

I 35 av de 50 landene på WWL 2017 er islamsk undertrykkelse eller islamsk ekstremisme den primære drivkraften bak forfølgelse. I tillegg er den ofte en sekundær drivkraft i andre land og områder.            

I motsetning til religiøs nasjonalisme er den islamske undertrykkelsen transnasjonal. Men også islamske ekstremister bruker ofte nasjonalkortet, som i Somalia der blant annet den islamistiske terrorgruppen Al Shabaab sier følgende: «Å være en god somalier, er å være en god muslim».

– I Somalia har forfølgelsen av kristne alltid vært veldig brutal, sier Stig Magne Heitmann som er faglig leder i Åpne Dører.

SVAK REGJERING: En svak stat, islamske terrorgrupper og korrupt politi gjør situasjonen nærmest umulig for kristne i Somalia, forteller somalia-ekspert Stig Jarle Hansen. Foto: Åpne Dører

Somalia rykker oppover

Somalia, som nå kun ligger ett poeng bak Nord-Korea, har klatret fra 7. plass i fjor til 2. plass i år.

– En svak regjering, klan-systemet, sharia og islamistgrupper som Al Shabaab gjør det til sammen slik at det er helt umulig på noen måte å vise at en har en kristen tro i Somalia, sier Heitmann.

Stig Jarle Hansen, som i 2013 ga ut boken «Al Shabaab in Somalia», er enig.

– Problematikken i Somalia er litt den samme som i Jemen. Hvilken stat skal beskytte de kristne? Somalia har i teorien en stat i Mogadishu og føderalstater rundt omkring, men politiet er underbetalte og gjennomkorrupte, sier han.

Konvertering = dødssynd

Kristne i Somalia er ifølge Åpne Dører oftest konvertitter med muslimsk bakgrunn.

– Å konvertere blir sett på som en dødssynd i Somalia, og både Al Shabaab og andre islamske grupperinger mener at kristendommen ikke har noen plass i landet, sier Hansen.

– Hvis en blir mistenkt for å være kristen og ha kontakt med kristne, kan en ganske umiddelbart henrettes. Det skjer offentlig, gjennom Al Shabaab, eller at en på annen måte blir alvorlig forfulgt. Å forlate islam blir i Somalia sett på som den verste forbrytelsen en kan begå, sier Heitmann.

Hvis en blir mistenkt for å være kristen og ha kontakt med kristne, kan en ganske umiddelbart henrettes

Han forteller at nivået på forfølgelse i Somalia er så ekstremt på ethvert område at de derfor havner rett under Nord-Korea og rett over Afghanistan på WWL.

– Det er ekstremt vanskelig å være kristen i Somalia på alle mulige områder, sier Heitmann. KPK

Kristne angripes i europeiske flyktningeleirer

/0 Kommentarer/i /av

Kristne konvertitter blir drapstruet og trakassert i flyktningleirer i Europa. – Dette skjer også i Norge, sier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Kristne konvertitter som flykter fra krig og forfølgelse på grunn av sin tro, snakker ut om trusler og vold de møter i Europa.

I en fersk artikkel publisert av BosNewsLife, en organisasjon som rapporterer om forfulgte kristne, kommer det frem hvordan kristne konvertitter blir behandet i leirer rundt om i Europa. Artikkelen er også omtalt i USAs største kristne avis, The Christian Post.

Blir truet på livet

I Tyskland, hvor det er anslått at det bor over en million flyktninger, skal flere religiøst motiverte angrep mot kristne innvandrere og andre minoriteter ha forekommet på et asylmottak i den sentrale tyske byen Rotenburg an der Fulda.

I et brev skriver en gruppe troende som flyktet fra den islamske republikken Iran, at «her, hvor vi har vært innkvartert i dag, er vi utsatt for de samme typer trusler som før, denne gangen av afghanske muslimer, og vi frykter for våre liv.»

Kurdiske kirkeledere skal også være truet. En pastor fra den kurdiske regionen i Nord-Irak forteller at han har blitt truet med å bli drept dersom han forlater flyktningleiren han bor i.

Pastoren, som tilbrakte ni måneder i en leir utenfor de franske byene Calais og Dunkerque, skal ha forlatt Kurdistan fordi han ble truet av muslimer og det lokale politiet.

− I moskeen snakket imamene om meg, min far og min lille bror, som alle har blitt kristne. Fra scenen kalte imamen oss for «vantro» og sa at vi må dø. Min far som er muslim, ble fylt av skam, forteller pastoren som ikke ønsker å stå frem med navn.

− Toppen av isfjellet

I februar publiserte Åpne Dører i Tyskland en stor rapport om behandlingen av kristne i flyktningleire i landet. Rapporten «Religiøst motiverte angrep på kristne flyktninger i Tyskland» består av 231 intervjuer som er gjort på to ulike steder.

De kristne flyktningene som deltok i undersøkelsen, uttrykker at de opplever forfølgelse både fra andre flyktninger og fra sikkerhetsstaben ved flyktnigemottakene. Omtrent 75 prosent forteller at det har skjedd gjentatte ganger.

Thomas Müller, forfølgelseanalytiker i Åpne Dører i Tyskland, tror rapporten bare viser toppen av isfjellet.

− Det er åpenbart at kristne flyktninger – og særlig de som har konvertert fra islam til kristen tro – lever i frykt for forfølgelse fra muslimske flyktninger som utgjør majoriteten på flyktningemottak over hele Europa, sier han.

− Skjer også i Norge

En senere studie fra oktober viser at minst 743 kristne hadde blitt angrepet av muslimer i leirer i Tyskland i 2016.

− Det er ingen grunn til å tro at funnene som er presentert i rapporten, ikke er relevante også i Norge. Vi har allerede gjennom flere år sett flere eksempler på det, særlig angrep på nye kristne som har konvertert fra islam, sier faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

− Hvilke tilfeller kjenner du til fra Norge?

− Vi har sett tilfeller der tolkene ikke har sympati for kristne konvertitter. De tolker feil og mangelfullt. Vi kjenner også til et tilfelle der en mottaksleder, som selv kom fra et arabisk land, ikke ga en kristen konvertitt den beskyttelsen han hadde behov for på mottaket, sier Heitmann og legger til:

− Samtidig har vi flere erfaringer der konvertiter har blitt truet både verbalt og fysisk. Blant annet fikk en konvertitt smurt syre på dørhåndtaket sitt og fikk kastet kokende vann over seg, sier han.

Møtt med kritikk

Men rapporten fra Åpne Dører i Tyskland har også møtt motstand fra sekulære politikere og medier, som har kritisert Åpne Dører i Tyskland for å være konservative og anti-islamske, og en særorganisasjon for kristne.

Også enkelte kristne og kirkelige miljøer, samt noen kristne medier, har kritisert rapporten for å spre unødig informasjon som bidrar til skape muslimfrykt.

− Dette er en balanse som vi kjenner et veldig trykk på i Åpne Dører. På den ene siden ønsker vi å fremme kristen kjærlighet til muslimer, mens vi på den andre siden må tale sant om det vi opplever av forfølgelse, sier Stig Magne Heitmann. KPK