Innlegg

Fraråder Fredheim-skole

Sandnes kommune råder Utdanningsdirektoratet til å avvise søknaden fra Fredheim Arena om skoledrift.

28. mars meldte sambåndet.no at ImF-forsamlingen Fredheim Arena hadde sendt søknad om oppstart av en 1–10-skole under navnet KF-skolen med 280 elever som full kapasitet. Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt understreket at skole er «en av mange muligheter som kanskje venter», og at det uansett er opp til forsamlingen å bestemme.

Den formelle prosessen i Utdanningsdirektoratet (Udir) går sin gang, og nå har Sandnes kommune kommet med sin uttalelse. Både rådmannen og flertallet i utvalg for kultur og oppvekst er negative til søknaden. Flertallet var imidlertid knappest mulig. Kristoffer Birkedal (Frp) la fram forslag i møtet om at kommunen skulle stille seg positiv, men dette falt med seks (Frp, H og KrF) mot sju stemmer.

PROGNOSER
I vedtaket pekes det på argumentet fra KF-skolen om at ny skole kan bidra til å avlaste nærliggende skoler. Her viser hovedutvalget til at kommunen planlegger skolekapasitet utfra befolkningsprognoser og ikke baserer seg på at friskoler skal dekke deler av behovet for elevplasser.

«Kommunen ønsker en offentlig grunnskole der elever med ulik bakgrunn og ulike interesser til sammen utgjør et verdifullt mangfold. For mange friskoler kan bidra til at mangfoldet svekkes i kommunes grunnskoler», heter det i vedtaket.

FEM FRA FØR
Flertallet peker også på at det finnes fem friskoler i Sandnes kommune fra før. Kommunen vurderer det slik at særlig Tryggheim Forus har et verdigrunnlag som ligger nær det KF-skolen har lagt til grunn. Tryggheim Forus har ifølge kommunen ledig kapasitet i dag.

Også mindretallet viser i sitt forslag til at det allerede er flere skoleaktører i kommunen, men Frp, Høyre og KrF tror likevel at KF-skolen vil «kunne styrke valgfriheten og tilbudet til foreldre og elever i Sandnes og regionen».

OVERKAPASITET
Rådmannen hadde også regnet ut at de fem friskolene til sammen er godkjent for 980 elever på barne- og ungdomstrinnet. Dersom KF-skolen blir etablert, vil tallet øke til over 1260. Til sammenligning hadde friskolene totalt sett ca. 430 elever forrige skoleår. «Når faktisk elevtall på dagens friskoler er litt over 40 prosent av total kapasitet, er det vanskelig å begrunne behovet for flere elevplasser i friskoler», heter det i vedtaket.

SKYSS
Kommunen peker også på at tilgangen til idrettshaller og svømmehaller er begrenset, og at dagens friskoler «benytter seg stort sett av egne gymsaler eller leide lokaler» fra idrettslag eller
andre private aktører. Indirekte sies det altså at KF-skolen må ordne seg med dette uten hjelp fra kommunen. Formuleringen er ytterligere skjerpet i oversendelsesbrevet til Udir. Her skriver
saksbehandleren at «KF-skolen kan (…) ikke regne med å få plass i kommunal idretts- eller svømmehall».

Svein Tore Biland (Ap) brakte i debatten inn et punkt som med de samme sju mot seks stemmene ble tatt inn i uttalelsen. Her vises det til at kommunene må dekke skysskostnader til private skoler. KF-skolen planlegges etablert på et sted med få elever i nærheten og med betydelig avstand til kollektivtransport. «Dette vil kunne medføre urimelig store skysskostnader for kommunen»,
heter det i uttalelsen.

HONNØR
Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena ønsker overfor Sambåndet ikke å kommentere de konkrete punktene i uttalelsen.

– Vi vil gi honnør til politikerne som ønsker å gjøre det beste for sin kommune, og vi lever godt med at det er ulike oppfatninger om friskoler, sier Bjørntvedt.

På et medlemsmøte i høst kan argumenter for og imot skoledrift få komme fram. Ut over det vil Bjørntvedt avvente svaret fra Udir.

– En avgjørelse vil trolig bli tatt av årsmøtet vårt i april neste år, sier Bjørntvedt – som regner med å ha mottatt svaret fra Udir innen den tid.

Fredheim Arena vurderer skoledrift

Søknaden er allerede sendt, men det betyr ikke at de allerede er klare for oppstart.

– Vi har søkt med hensyn til at det er søknadsfrist en gang i året, men ingenting er bestemt. Skole er en av mange muligheter som kanskje venter. Ved å søke har vi kjøpt oss noe tid dersom forsamlingen vil at vi gjør dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

280 elever – 14 i hver klasse, 2 klasser på hvert trinn fra 1. til 10. trinn – det er tallet som ligger til grunn for søknaden Fredheim, ImF forsamlingen i Sandnes, leverte til Utdanningsdirektoratet like før jul. Oppstartsdato i søknaden er høsten 2020,

Medlemsgrunnlag
Fredheim Arena skriver i sin søknad at planene allerede er blitt møtt med velvilje fra foreldre som er kjent med planarbeidet. «Stadig flere i … området ser behovet for en verdiforankret kristen skole som rekrutterer bredt i befolkningen», heter det blant annet.

Men dette betyr altså ikke at det står en rektor og ønsker velkommen på skoletrappa allerede i 2020.

– For at dette skal bli en realitet må det være en stemning for dette i forsamlingen, understreker Bjørntvedt.

Torsdag 27. mars inviterer Fredheim Arena til medlemsmøte der tema er «skole?». Ingenting skal vedtas på medlemsmøtet, det er en sondering for «å lodde stemningen». Det er spesielt de som har «barn i skolealder, eller regner med å ha det de neste årene, eller dere som har tanke for eller imot friskole ut fra Fredheim Arena», som inviteres – nettopp fordi det er viktig at en eventuell skolestart er forankret i og ønsket av medlemsmassen. 

Ifølge innkallingen vil «samtalen i dette møte og en undersøkelse blant egne medlemmer, ligge til grunn på årsmøtet 3 april.» Det vil også bli gjennomført videre analyser av elevgrunnlaget før en eventuell oppstart. 

Nytt forsøk
Spørsmålet om skoledrift har også tidligere vært oppe til samtale i Fredheim Arena, uten at en den gang gikk videre med det. Det er heller ikke første gang medlemmene har den nye skolesaken på agendaen. På fjorårets årsmøte ble det orientert om at dette var et mulig scenario ut fra strategiplan frem mot 2025, da som en del av strategigruppa og eiendomskomiteen sitt arbeid.

– Vi startet en prosess i 2015 der vi ønsket å finne svar på hvordan vi kan bruke tomten vår til å svare mest mulig på de behovene vi finner i byen, knyttet til strategiplanen vår. I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange tanker for fremtiden, sier Bjørntvedt.

Det er altså ikke skoledrift som ligger til grunn for tanker om en evt. utbygging ved Fredheim Arena Konferansesenter, men det kan bli en del av utbyggingen.

– Dette henger naturlig i lag, men spørsmålet vårt er først og fremst hvordan vi kan utnytte eiendommen vår best mulig og hvordan vi kan tjene byen på en god måte.

Danielsen
Skolen som vurderes, planlegges i samarbeid med KF-skolen, Kristen Friskole AS. De driver fra før skole i Stavanger og på Jørpeland og eies av Normisjon i Rogaland og IMI kirken. At Fredheim, som ImF-forsamling søker den veien og ikke mot Danielsen, skyldes først og fremst lokale forhold.

– I den forrige runden var det Danielsen som var inne og informerte. Denne gangen har vi ikke valgt Danielsen bort, men vi fant det mer naturlig å samarbeide med KF, sier Bjørntvedt.

Svein Bjarte Sårheim fra KF skolen i Stavanger vil også være til stede og medvirke under møtet. Danielsen-skolene er likevel ikke ute av bildet for læreplanen som oppgis i søknaden, er den såkalte Danielsen-planen, utarbeidet av Egil Danielsen Stiftelse.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

Andre skoler
KF-skolen er ikke den eneste etablerte skolen som finnes i distriktet. I Stavanger finnes det flere kristne grunnskoler, Jæren har også kristen grunnskole, og i Sandnes er det tre kristne grunnskoler fra før. Sandnes Friskole ble startet i 2004, har 120 elever og drives av to pinsemenigheter. Vatneli er en fådelt skole som drives av Adventistsamfunnet. Den tredje er Tryggheim Forus som ble startet i 1998 av Delk og overtatt av NLM i 2010.

– Dette blir et av spørsmålene som helt sikkert kommer på torsdag. Basert på tilbakemeldingene og responsen i menighet og by må vi jo naturlig nok se på om det er elevgrunnlag nok til å starte opp, sier Bjørntvedt.

I søknaden oppgis Sandnes kommune, som nå er landets 7. største by (77.000 innbyggere pr 2018) og en by i stor vekst, som primærområdet for rekruttering av elever, men også nabokommunene, og da særlig Sola, blir sett på som aktuelle nedslagsfelt. Det blir også pekt på at de nærmeste barneskolene til Fredheim Arena på kort sikt vil «være preget av trangboddhet og for lite plass til å huse den veksten som kommer».

For byen
Men vegen fram er altså lang – til tross for at søknaden er sendt.

– Møtet på torsdag er første møte i en langsiktig prosess, som vil avgjøre om dette er en av veiene vi går videre frem mot 2025. Det viktigste for oss er ikke å starte en skole, men å spørre hvordan vi skal bruke det som er gitt oss til å tjene byen og folkene der på en best mulig måte. Akkurat nå undersøker vi om en grunnskole er et av svarene på dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor / daglig leder i Fredheim Arena.

DNA-dag for framtiden

I dag, fredag, er påmeldingsfrist for Awana-konferansen i Fredheim. Påmeldingstallet nærmer seg 300 og fullt hus.

– Vi tror Gud gjennom Awana har gitt oss et verktøy for Norge, og vi ønsker å dele det videre med andre på DNA-konferanse. Da vil vi gi en innføring i Awana-reisen vår fram til idag og vil hjelpe deltakerne til å gripe kjernen og DNA-et i Awana, sier Anne Lene Otterøen, familiepastor i Fredheim Sandnes.

Lørdag 18. februar er dagen da ImF inviterer til DNA-konferanse i Sandnes. Målet denne dagen er å gi Awana-konseptet videre til resten av ImF og andre forsamlinger og fellesskap i Norge.

Erfaringene fra Fredheim etter et halvt år med Awana er noe av det som blir servert på konferansen.

– Vi ser allerede spennende resultater hos oss, særlig på dette med å få troa inn i hjemmet og at barna trives med opplegget. Det har vært en økning på ca 50 prosent barn på gudstjenestene våre høsten 2016, sier Otterøen, som det siste året har hatt 20 prosent stilling for ImF Sentralt for å arbeide med Awana.

Besøk fra USA.
Til konferansen kommer også Donna Hershock og Chris Merchand fra Awana Chicago.

– Donna vil ta oss grundig inn i «The secret source», dvs hemmelighetene i Awana. Hva er nøkkelen ved opplegget? Chris har ansvar for utviklingen av undervisning. For nettopp dette er noe av målet med konferansen. Den skal ikke bare inspirerer, men den skal ta deltakerne på innsiden i Awana-konseptet og få dem til å forstå samspillet mellom barn, unge, foreldre og forsamling.

– Blir det rett og slett litt Awana for dummies?

– Hehe, det var dine ord. Jeg vil heller si at vi vil gi en grundig innføring i visjonen og hva Awana er for noe.

Samlingsstund
For å klare dette blir ikke konferansen bare lyttende, den blir også deltakende.

– Deltakerne får være med på en Awana-samling med undervisning, grupper og aktiviteter. De skal få se dette i sving og komme med innspill og spørsmål i etterkant.

I tillegg blir det også undervisning ved barne- og ungdomsforkynner Chris Duwe fra UIO.

– Han skal undervise om hvordan man kan forkynne for barn og unge i dag. Troen utfordres i hverdagen på en helt annen måte enn for bare 20 år siden. Hvordan kan vi møte dette, hvordan kan vi disippelgjøre de som vokser opp, med en bibelsk forankring. De lever under et vanvittig press. Her har Chris mye spennende erfaring å dele.

– Og da må jeg bare spørre, har han med seg Øystein? Dukkekameraten sin?

– Ja, Øystein blir med og dukker opp flere ganger i løpet av konferansen, sier Otterøen.

Pastorer
Målgruppen for konferansen er naturlig nok barne- og ungdomsledere som ønsker å lære hva Awana er, men ikke de alene.

– Nei, like viktig er det at pastorer, forsamlingsledere og formenn – altså de som sitter med beslutningsmyndighet og kan ta de strategiske beslutningene, kommer. Uten at Awana blir en integrert del av hele forsamlingsarbeidet blir det vanskelig å få det til å fungere, sier hun.

Oppfordringen er derfor klar:
– Reis gjerne flere sammen for å få dette under huden. Dette handler om å nå barn og unge med evangeliet og disippelgjøre dem.

– Blir det flere konferanser, eller er det nå eller aldri?

– Det kommer flere, men ikke i år. Et av kriteriene for å ta Awana i bruk og kjøpe materiell fra oss, er at man har gjennomført en slik konferanse. Derfor er det ingen grunn til å vente. Bli med på denne festreisen fra starten av. Utover året vil det bli oppfølging av de forsamlingene som ønsker å være med, så da vil vi ha fokus på ledertrening og å hjelpe dem i gang.

Sponsing
Fredag 3. februar er påmeldingsfristen som er satt, og tallet nærmer seg nå 300 deltakere. Blant navnene er flertallet fra sammenhenger utenfor ImF, ifølge barne- og familieleder i ImF-ung, Bjarte Vesetvik. Han kan også lokke med ImF-sponsing til forsamlinger med litt reisevei.

– Vi vil at DNA-konferansen skal være for alle, ikke bare de med kort reisevei. Derfor sponser vi hver enhet fra Sogn- og Fjordane og nordover med inntil 5000 kroner for å gjøre økonomien litt enklere, sier Vesetvik.

Fredheim for hjem, by, land og nasjoner

Forsamlingen på Fredheim i Sandnes skal møte de ti neste årene ved å både kalles for og bli en arena.

SANDNES: Juridisk heter forsamlingen i Årsvollveien «Indremisjonsforbundet, Sandnes». «Men vi er kjent i byen som Fredheim Arena, og vi vil at dette navnet skal være det vi bruker i vår daglige omtale av forsamlingen», heter det i Fredheims strategiplan for 2016-25.

Sambåndet var til stede da hovedlinjene i planen ble lansert onsdag kveld. Arrangementet var alt annet enn et strategiseminar, snarere en synliggjøring av hva forsamlingsledelsen tenker via en mobilisering av ressurser i form av sang, intervjuer, innlegg, panelsamtale, opptrinn og videoandakt. Det gjorde det til en flott kveld for alle aldersgrupper – samtidig som det skapte behov sett fra en observatørs synspunkt, for underlagsmateriale for å få oversikt over tankene bak hovedlinjene.

Arena

Ordet «arena» står altså sentralt i planen. Språklig sett stammer det fra latinske «harena», som betegnet den finkornede sanden som hadde til oppgave å samle opp blodet fra kampene som foregikk på tidligere tiders stridsplasser, som Colosseum i Roma. Også i dag bruker vi ordet for å betegne en strids- eller skueplass, men da i overført betydning. Det er på fire slike arenaer Fredheim vil satse de neste ti årene:

  • Hjemmet
  • Byen
  • Landet
  • Nasjonene

Visjon og misjon

Satsingsområdene strekker seg altså fra det helt nære til det helt fjerne. «Disse områdene opplever vi et ekstra kall til å fokusere på», står det i den kortfattede strategiplanen. Planen innevarsler også en endring av visjonen: «Å gjøre Jesus synlig» skifter status til forsamlingens misjon. «Misjon» stammer fra latinsk «missio» og betyr utsendelse og oppdrag. Fredheims overordnede oppdrag er altså å være utsendt for å gjøre Jesus synlig.

Den nye visjonen er formulert med tanke på at den i større grad skal være målbar, og den lyder slik: «Vi vil være en arena hvor hjem og kirke former Jesu etterfølgere».  «Visjon» betyr egentlig syn og kan betegne et framtidig ønsket tilstand – et framtidssyn. At hjemmene til forsamlingens medlemmer og forsamlingen som sådan, skal forme Jesu disipler, er altså en situasjonsbeskrivelse som skal kunne oppleves som virkelig i løpet av en udefinert tidsperiode.

Handlingsplan

Fredheim panel 1

Spørsmålet om ikke dette fort kan bli lite mer enn fagre ord er nærliggende. Ordene til paneldeltaker og tidligere leder for Fredheim Arena (utleiedelen), Edmund Rossland, om «opp og stå, folkens, ut og gå!» (bildet til høyre) kan lyde slagordpreget og forenklet. Men sammen med tanken om å være utsendt for å gjøre Jesus synlig – og understrekningen av «ikke uten deg» – altså at visjon og misjon ikke kan virkeliggjøres uten at alle forsamlingens medlemmer tar aktivt del, fylles Rosslands oppfordring med mening.

For i større grad å sikre at satsingen blir virkeliggjort, er da også strategiplanen supplert av en handlingsplan. Her skal det settes mål for to år om gangen, noe som skal skje i samarbeid med tjenestegrupper i forsamlingen.

Hjem

Hjem-arenaen er definert som både hjem og kirke. Målet er at hjemmet skal forme frimodige etterfølgere av Jesus, og forsamlingen skal samtidig være et storfellesskap av mennesker i alle aldre og av ulike nasjonaliteter, slik at den gjenspeiler byens befolkning med over 12000 innvandrere. Innen ti år er målet at forsamlingen har tilrettelagt materiell som brukes av 70 prosent av familiene i forsamlingen, og at opplegget fra Awana – som Sambåndet har skrevet om flere ganger tidligere – er tatt i bruk i barne- og ungdomsarbeidet. Forsamlingen skal sørge for at alle nye skal ha fått venner og blitt inkludert i huskirke eller tjenestegruppe i løpet av det første året i forsamlingen. Innen 2025 er målet at 80 prosent av forsamlingens medlemmer er med i en huskirke eller et livsnært tjenestefellesskap, og at hjemmet skaper nære relasjoner.

Innen 2025 er målet videre at oppmøtet på storsamlingene øker med 100 prosent – henholdsvis fra 230 til 460 på hovedgudstjenesten G1 hver søndag formiddag og 100 til 200 på mer ungdommelige G2. Det skal avholdes jevnlige Alpha-kurs.

Byen

Byen som satsingsområde er kanskje det som ytre sett framstår aller mest ambisiøst. Forsamlingens eiendom skal utvikles og brukes til å etablere et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, og vi må knytte til oss kompetanse. La oss bli den forsamlingen der familiene har flest fosterbarn eller beredskapshjem, sa familiepastor Anne Lene Otterøen i panelsamtalen.

Fredheim skal være med på å bekjempe fattigdom. Bygget skal fungere som møteplass og brukes til ulike arrangement for kunst, kultur og politikk. Hjertebanken, som Sambåndet har skrevet om tidligere, skal videreutvikles og innen ti år regelmessig berøre hundrevis av mennesker i Sandnes. Forsamlingen skal også være aktiv i det felleskristne arbeidet i bykommunen og ta inntiativ til et felles møtepunkt både mellom kristne i byen og mellom byen og de kristne fellesskapene som holder til der.

– På 50 år er antall innbyggere i Sandnes tredoblet, mens befolkningsveksten i landet for øvrig har vært 40 prosent, opplyste Otterøen.

Landet

Fredheim skal bli kjent som en ressursforsamling for Indremisjonsforbundet (ImF) og andre kirker og organisasjoner, ikke minst gjennom arbeidet forsamlingen legger ned for å ta Awanas opplegg til Norge. Innen ti år skal forsamlingen være i stand til regelmessig å arrangere konferanse med søkelys på trosformidling i hjem, familie og forsamling og ha vært med på å plante eller replante to forsamlinger og være i gang med en tredje.

Nasjonene

Internasjonalt skal forsamlingen sende både penger og mennesker ut «til folkeslagene» og være aktiv i arbeidet med å bekjempe fattigdom både nasjonalt og internasjonalt. Innen ti år er målet at Fredheim årlig skal støtte tre hovedprosjekt i andre land og hvert år sende ut korttidsteam både i Norge og utlandet. Også flere andre prosjekt skal støttes, og all kollekt skal gå til misjon og hjelpearbeid blant fattige.

PANEL: Magny Tekse, til venstre, Lars Magne Ådnanes, Runar Landro, Sigve Øksendal og Esther Ane Hodnefjell Vagle.

PANEL: Magny Tekse, til venstre, Lars Magne Ådnanes, Runar Landro, Sigve Øksendal og Esther Ane Hodnefjell Vagle.

Dette gledet misjonshjertene til paneldeltakerne Magny Tekse og Esther Ane Hodnefjell Vagle:

– Da jeg var ung, lærte vi på bedehuset å støtte både indre- og ytremisjon. Nå får vi begge deler på ett sted, konstaterte Tekse, mens Vagle erklærte seg klar for å være blant dem som skal reise ut.

Jesus på sykkel

«Hvis du ikke vet hvor du skal, vil du sannsynligvis ende et annet sted», lød et av sitatene – dette hentet fra den canadiske pedagogen og forfatteren Laurence J. Peter – som ble vist fram på storskjermen i minuttene før møtet startet. En innvending mot strategier og visjonsformuleringer kan være at de forblir på papiret. Noen vil også kunne si at vår oppgave vel er å forkynne Ordet, og så vil Den hellige ånd gjøre sin virkning med oss og iblant oss. At Jesus, i skikkelse av en kjortel- og sandakledt syklist – gjorde en uanmeldt inntreden på scenen midt i programmet, var kanskje et forsøk på å komme en slikt åndeliggjort innvending i møte. Her ble det tydeliggjort at strategier nytter lite uten at Jesus er midtpunktet også i dette, og Jesus ble da også sitert på storskjermen før møtetstart: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8,12). I et slikt lys – bokstavelig talt – kan strategiplanen tolkes som et verktøy til hvordan Fredheim forsamling skal følge Jesus.

Avspark

Formann da forsamlingen flyttet fra Sandnes snetrum, Eivind Rossland, holdt andakt på videolink.

Formann da forsamlingen flyttet fra Sandnes snetrum, Eivind Rossland, holdt andakt på videolink.

Dette var da også kveldens andaktsholder, tidligere forsamlingsformann Eivind Rossland, opptatt av i sin appell mot slutten av møtet: – Er du klar for avspark? Gud har bestemt deg til å bli med, sa Rossland mens hans naturligpatriarkalske blikk søkte kontakt med tilhørerne via storskjemen.

Rossland brukte, til en viss munterhet i salen, bilder fra fotballspråket og oppfordret forsamlingen til å støtte opp om «lagledelsen» i det spillersystemet den hadde valgt.

Større nedslagsfelt

– Verktøykassen vår er større, nedslagsfeltet vårt er større, og vi betyr mer for byen enn før, påpekte Edmund Rossland i panelsamtalen tidligere på kvelden. At forsamlingen allerede i dag har satt preg på Sandnes ble da også bekreftet at videosnutten med ordfører Stanley Wirak, som også erklærte at han likte Fredheim bedre enn det noe mørke bildet han hadde fra oppveksten av Det vestlandske indremisjonsforbund.

Ansvar

Dermed kan det være på sin plass å trekke inn et sitat fra Reidar Røyland, forsamlingsmedlem og barnekirkearbeider – og forbundsstyremedlem – i beskrivelsen av hans arbeid og engasjement i forsamlingen: – Dette er livet, folkens, akkurat her og nå.

Fredheim Ikke uten degFredheim forsamling – eller arena, som den nå altså ønsker å bli omtalt som, har lagt fram sin strategi. Basert på de ressurser forsamlingen har og det engasjement som ble lagt for dagen onsdag kveld, skal det bli spennende å følge dem videre. Og på vei ut ble ansvaret lagt inn over den enkelte gjennom en utdelt brosjyre der mottakerne så sitt eget ansikt i et speil: «Ikke uten deg».

Fredheim jakter på julen

Fredheim Arena i Sandnes inviterer folk til et annerledes julespill for å fortelle hva julen egentlig handler om.

Andreas Bjørntvedt

Andreas Bjørntvedt

– Det er et ønske om å fortelle en alternativ historie til det massemediene i hele november og desember prøver å fortelle oss om hva julen handler om. Det et ønske om å nå mennesker med evangeliet på en kreativ måte, forteller daglig leder Andreas Bjørntvedt i ImF-tilknyttede Fredheim forsamling til sambåndet.no.

Han inviterer folk i Sandnes-regionen til juleforestillingen «Jakten på julen» som settes opp i Fredheim Arena. Forestillingen er et fullskala julespill i fire akter som inneholder dans, musikk og drama. Det vises lørdag 5. desember kl 14.00 og kl 17.00 og søndag 6. desember kl 14.00 og kl 17.00 i Fredheim Arena.

Vil nå skoler og barnehager
– Og vi gjør dette også for å nå skole- og barnehagebarn med juleevangeliet, fortsetter Bjørntvedt.

For i tillegg setter forsamlingen opp forestillingen gratis for skoler og barnehager 2. og 3. desember. Barnehage- og skole-forestillingene var allerede fullbooket før sommeren, og de har fått bestillinger for mer enn 2400 barn.

– Det er viktig at folk kjøper billetter til de åpne forestillingene. Billettsalget gjør det mulig for oss å finansiere gratisforestillingene. Vi har innleid regissør og noen innleide musikere. Ellers er det mange barn, unge og voksne fra forsamlingen som er med som skuespillere, dansere, musikere, sangere og teknikere.

Salget går unna, ifølge Bjørntvedt, og han anbefaler folk med å ikke drøye hvis det er en spesiell forestilling de ønsker å gå på. Noen av forestillingene er i ferd med å fylles opp.

Skaper engasjement
Fredheim forsamling har satt opp «Jakten på Julen» fire ganger tidligere, og nå setter de den opp igjen etter tre års pause. I forbindelse med julespillet er det også utlyst tegnekonkurranse. Barn og unge blir oppfordret til å lage en tegning av hvor de mener dassen har tatt en skikkelig bomtur, og av hvilket årstall og hvilket land Bertil-Geir har tatt gjengen med til.

– Hva handler julespillet om?

– Det er som stykket heter, en jakt på julen, en jakt for å finne ut hva julen er for noe.

På forsamlingens hjemmeside står det at det er et stykke med halssprekkende stunt og nyfiken oppdagertrang, og spørsmålet er om hovedpersonene vil finne Jesus-barnet, om dassen ta av, og om bestefar endelig får være med ut i verdensrommet.

– Det er en familieforestilling med mye humor, noe for både voksne og barn, legger Bjørntvedt til.

– Og hele menigheten er med på dette prosjektet?

– Ja, og det skaper engasjement i menigheten, sier Andreas Bjørntvedt. Trailer kan ses her.

jakten på julen

Fredheim til USA for å lære

En gruppe på 23 personer fra Fredheim forsamling har vært på studietur til USA for møte Awana Ministries og delta på årets D6-konferanse i Louisville.

− Awana hadde samlet mange av sine sentrale ledere for å undervise gruppen fra Norge, og i to hele dager i september fikk vi en grundig innføring i Awanas historie og deres prinsipper og metoder for å gjøre barn og unges tro til et fundament for livet, forteller hovedpastor Runar Landro i Fredheim forsamling til sambåndet.no.

Awana jobber i over 100 land og kan vise til et ukentlig oppmøte på bortimot tre millioner barn og unge (se også faktaboks).

Lytte og lære
− Som gode indremisjonsfolk tok vi ikke alt for god fisk da både kultur og teologi former hvordan vi jobber ulikt på ulike steder. Men når skikkelig utførte undersøkelser viser at 92 % av de som har fulgt et Awana-opplegg i seks år eller mer, fortsatt er aktive og bevisste kristne som voksne, da oppmuntrer det til å lytte og lære, sier Landro.

− Hvordan var oppholdet hos Awana?

− Dagene hos Awana var lærerike, utfordrende og oppmuntrende. Vi vekslet mellom undervisning for alle, gode måltider og mer tilpasset undervisning for ulike aldersgrupper. Et høydepunkt for oss var timen vi fikk sammen med Awanas grunnlegger, Art Rorheim. Å møte en 97 år gammel mann med et brennende hjerte og et sterkt engasjement for å nå barn og unge med evangeliet, var en sterk opplevelse. At han hadde sine røtter i Norge, med foreldre fra Ombo i Ryfylke, gjorde nok dette møtet ekstra sterkt for både ham og oss.

Viktige år
Nettopp utfordringen med å nå barn og unge med evangeliet, er årsaken til at Landro og gruppen fra Fredheim forsamling besøkte Awana. Planen er at noe av Awanas undervisningsopplegg skal tas i bruk i Indremisjonsforbundet.

− Alle vet at barne- og ungdomsårene er formende for hva vi tror resten av livet. Vi kan derfor ikke la være å søke det beste opplegget for å nå disse gruppene. Med nødvendige tilpasninger, ikke minst til norsk kultur, tror jeg at det de har brukt generasjoner og meget dyktige folk til å utvikle, kan berike og gjøre vårt arbeid enda bedre, sier Runar Landro.