Tag Archive for: friskole

SANDNES: Fredheim Arena ligger like ved E39 Motorveien. FOTO: PETTER OLSEN

Anker ikke skole-avslag

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Fredheim Arena anker ikke avslaget på søknaden om skoledrift. Dersom forsamlingens årsmøte skulle være uenig i beslutningen, er alternativet å søke på nytt i 2021.

Som sambåndet.no meldte i den opprinnelige versjonen av denne artikkelen, publisert tirsdag 11. februar, fikk Fredheim Arena avslag på søknaden om å etablere KF-skolen Sandnes. Rent formelt var det KF-skolen Sandnes AS som søkte.

– Vi tar avslaget til etterretning og vedkjenner oss at noen av argumentene for avslag både er gode og legitime, var den umiddelbare kommentaren fra Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

– IKKE TILSTREKKELIG GRUNNLAG

Tirsdag kveld behandlet forsamlingsrådet, møtepunktet i forsamlingen mellom styret og eldsterådet og dermed høyeste organ utenom årsmøtet, avslaget. Etter å ha sørget for å informere medlemmene sier Andreas Bjørntvedt dette til sambåndet.no fredag ettermiddag: 

– Et samlet forsamlingsråd gikk inn for å ikke anke avslaget. Oppsummert vurderer vi det slik at grunnlaget for å anke ikke er tilstrekkelig. 

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) er datert 31. januar. Udir viser til at søknaden, etter en oppklaringsrunde høsten 2019, tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Grunnlaget for avslaget ligger dermed i den skjønnsmessige vurderingen. Der skal direktoratet blant annet vurdere hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, samt hvilket behov det er for skolen.

MULIG SAMARBEID

– Forsamlingsrådet mener at noen av momentene for avslag er gode og legitime, som påpekningen fra Sandnes kommune om at det bare er 40 prosent dekningsgrad på de kristne skolene som allerede er etablert i kommunen, sier Bjørntvedt.

I stedet for å anke vil forsamlingsrådet foreslå å gå i dialog med kristne friskoler som allerede er etablert i byen, om hvordan et eventuelt samarbeid kan se ut. Forutsetningen for et slikt initiativ er at menigheten ønsker at det skal gjøres.  

– Dette opplever vi også at vil være mer i samsvar med det vi signaliserte i strategidokumentet (se nedenfor) om økt satsing på felleskristelig samarbeid, sier Bjørntvedt.

ÅRSMØTET

Skulle forsamlingens årsmøte i april være uenig i beslutningen fra forsamlingsrådet, kan man sende inn en ny søknad neste år.

– Vi ønsker å takke de medlemmene som har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med skolesøknaden, understreker Andreas Bjørntvedt. 

Prosessen rundt egen barne- og ungdomsskole for Sandnes-forsamlingen startet i 2015, da som en del av et langsiktig strategiarbeid. Målet var å finne ut hvordan hele eiendomsmassen og tomten rundt Fredheim Arena Konferansesenter kan brukes til beste for byen.

– I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange mulige tanker for fremtiden, sa Andreas Bjørntvedt da Sambåndet skrev om planen i fjor vår.

I FORKANT
Medlemmene og ledelsen i Fredheim Arena har foreløpig ikke avgjort om de ønsker skoledrift. De har likevel valgt å søke for å være i forkant dersom flertallet ser skoledrift som den beste bruk av tomten og noe Fredheim skal gjøre.

Nå kan det altså se ut som at valget allerede er avgjort av andre. De lokale Sandnes-politikerne har vært skeptiske og både rådmannen i Sandnes og et knapt flertall i Utvalg for kultur og oppvekst, vendte i fjor høst tommelen ned. Årsaken var ikke politisk uvilje mot friskoler, de finnes det allerede flere av, men at behovet for elevplasser ikke var til stede.

Det er også hovedargumentet i avslaget fra Udir. Dekningen i Sandnes er så god at det ikke vil være forsvarlig med en ny friskole.

I TAKT MED BYEN

– Vi har flere ganger sagt at vi vil gi honnør til politikerne våre som ønsker det beste for byen. Det samme ønsket har vi, sier Bjørntvedt og utdyper.

– Skole er en av flere muligheter vi har for den aktuelle tomten. Dersom behovet ikke finnes i byen, risikerer vi å komme i konflikt med vårt ønske om å bruke tomten til det beste for byen. Da kan det hende det er andre ting vi heller skal gjøre, sier Andreas Bjørntvedt.

Fraråder Fredheim-skole

/0 Kommentarer/i , /av

Sandnes kommune råder Utdanningsdirektoratet til å avvise søknaden fra Fredheim Arena om skoledrift.

28. mars meldte sambåndet.no at ImF-forsamlingen Fredheim Arena hadde sendt søknad om oppstart av en 1–10-skole under navnet KF-skolen med 280 elever som full kapasitet. Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt understreket at skole er «en av mange muligheter som kanskje venter», og at det uansett er opp til forsamlingen å bestemme.

Den formelle prosessen i Utdanningsdirektoratet (Udir) går sin gang, og nå har Sandnes kommune kommet med sin uttalelse. Både rådmannen og flertallet i utvalg for kultur og oppvekst er negative til søknaden. Flertallet var imidlertid knappest mulig. Kristoffer Birkedal (Frp) la fram forslag i møtet om at kommunen skulle stille seg positiv, men dette falt med seks (Frp, H og KrF) mot sju stemmer.

PROGNOSER
I vedtaket pekes det på argumentet fra KF-skolen om at ny skole kan bidra til å avlaste nærliggende skoler. Her viser hovedutvalget til at kommunen planlegger skolekapasitet utfra befolkningsprognoser og ikke baserer seg på at friskoler skal dekke deler av behovet for elevplasser.

«Kommunen ønsker en offentlig grunnskole der elever med ulik bakgrunn og ulike interesser til sammen utgjør et verdifullt mangfold. For mange friskoler kan bidra til at mangfoldet svekkes i kommunes grunnskoler», heter det i vedtaket.

FEM FRA FØR
Flertallet peker også på at det finnes fem friskoler i Sandnes kommune fra før. Kommunen vurderer det slik at særlig Tryggheim Forus har et verdigrunnlag som ligger nær det KF-skolen har lagt til grunn. Tryggheim Forus har ifølge kommunen ledig kapasitet i dag.

Også mindretallet viser i sitt forslag til at det allerede er flere skoleaktører i kommunen, men Frp, Høyre og KrF tror likevel at KF-skolen vil «kunne styrke valgfriheten og tilbudet til foreldre og elever i Sandnes og regionen».

OVERKAPASITET
Rådmannen hadde også regnet ut at de fem friskolene til sammen er godkjent for 980 elever på barne- og ungdomstrinnet. Dersom KF-skolen blir etablert, vil tallet øke til over 1260. Til sammenligning hadde friskolene totalt sett ca. 430 elever forrige skoleår. «Når faktisk elevtall på dagens friskoler er litt over 40 prosent av total kapasitet, er det vanskelig å begrunne behovet for flere elevplasser i friskoler», heter det i vedtaket.

SKYSS
Kommunen peker også på at tilgangen til idrettshaller og svømmehaller er begrenset, og at dagens friskoler «benytter seg stort sett av egne gymsaler eller leide lokaler» fra idrettslag eller
andre private aktører. Indirekte sies det altså at KF-skolen må ordne seg med dette uten hjelp fra kommunen. Formuleringen er ytterligere skjerpet i oversendelsesbrevet til Udir. Her skriver
saksbehandleren at «KF-skolen kan (…) ikke regne med å få plass i kommunal idretts- eller svømmehall».

Svein Tore Biland (Ap) brakte i debatten inn et punkt som med de samme sju mot seks stemmene ble tatt inn i uttalelsen. Her vises det til at kommunene må dekke skysskostnader til private skoler. KF-skolen planlegges etablert på et sted med få elever i nærheten og med betydelig avstand til kollektivtransport. «Dette vil kunne medføre urimelig store skysskostnader for kommunen»,
heter det i uttalelsen.

HONNØR
Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena ønsker overfor Sambåndet ikke å kommentere de konkrete punktene i uttalelsen.

– Vi vil gi honnør til politikerne som ønsker å gjøre det beste for sin kommune, og vi lever godt med at det er ulike oppfatninger om friskoler, sier Bjørntvedt.

På et medlemsmøte i høst kan argumenter for og imot skoledrift få komme fram. Ut over det vil Bjørntvedt avvente svaret fra Udir.

– En avgjørelse vil trolig bli tatt av årsmøtet vårt i april neste år, sier Bjørntvedt – som regner med å ha mottatt svaret fra Udir innen den tid.

FRATAS IKKE TILSKUDD: – Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Jan Erik Sundby i KFF om når politikere vil frata friskoler støtte basert på verdidokumenter. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kan få følger for framtidig skole-drift

/0 Kommentarer/i , /av

Kunnskapsministeren mener det ikke kan stilles krav til samlivsform for personer som innehar rene administrative stillinger på en kristen friskole.

Bakgrunnen for saken er at rektoren ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole selv sa opp stillingen sin fordi han ville inngå likekjønnet ekteskap. En slik samlivsform er i strid med verdidokumentet fra skoleeieren. For øvrig pålegger lovverket at kristne friskoler skal synliggjøre livssyn.

Spørsmål til statsråd

At rektoren sa opp stillingen sin med denne begrunnelsen, vakte oppmerksomhet blant annet i Tønsbergs Blad og på NRK Vestfold. Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) tok 15. januar opp dette i et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålet er besvart 24. januar. Det var etter at Jan Tore Sanner overtok ansvaret for blant annet videregående opplæring fra Torbjørn Røe Isaksen, men ifølge Stortingets hjemmeside er det Isaksen som har besvart det skriftlige spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad.

I spørsmålet anfører Grimstad at «den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. Etter denne loven er det forbudt å diskriminere på grunn av seksuell orientering, og paragraf 29 slår fast at dette gjelder alle sider av et arbeidsforhold». Venstre-representanten mener også det «ikke (er) åpenbart at arbeidsgiver etter loven har anledning til å kreve å regulere ansattes privatliv etter ansettelse gjennom verdidokumenter».

Selv om Grimstad mener rektorens egen oppsigelse «må respekteres», antar han at rektoren ville blitt oppsagt om han ikke gjorde det selv. «Etter undertegnedes syn må dette ha konsekvenser for denne og andre skoler hvis en slik praksis er i strid med loven», avslutter Grimstad det skriftlige spørsmålet sitt.

– Ikke administrative stillinger

I det skriftlige svaret framholder Torbjørn Røe Isaksen at «det er bare i noen få, helt spesielle tilfeller, at forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform i en virksomhet som drives av et trossamfunn eller har et religiøst formål, vil være lovlig. I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen. Utestengning er ikke lov hvis det er andre i virksomheten som står for eller kan stå for (hoveddelen av) det religiøse pedagogiske opplegget. I rent administrative stillinger er det ikke adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform», heter det i svaret.

– Mer avgrensende

– Det ser ut til at statsråden er mer avgrensende enn slik vi har forstått det tidligere, kommenterer Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), overfor avisen Vårt Land.

Forbundet vil vurdere om de skal be om en avklaring, særlig hva departementet mener med «religionsundervisning».

– Skoleeiere som Normisjon bør ha lov til stille krav til samlivsform, og de bør omfatte alt pedagogisk personale så lenge de er involvert i det kristne arbeidet ved skolen. Det inkluderer også rektor som har ansvar for formålet med skolen, mener Sundby.

Konsekvenser

ALVORLIG: Svein Granerud i Normisjon, som eier Gjennestad videregående skole, mener statsrådens holdning kan få konsekvenser for framtidig drift av de kristne friskolene. Arkivfoto, KPK

– Nå skal vi sette oss ned sammen med KFF for å reflektere over svaret som er gitt. Det er viktig for oss å opptre sammen med andre kristne friskoleeiere, og at vi opptrer så samlet som mulig i en sånn situasjon, sier seniorrådgiver Svein Granerud i Normisjon. 

-Hvis statsrådens svar blir stående, hvilke konsekvenser vil det få for kristne friskoler?

– Dersom statsrådens svar blir gjeldende for ansettelser ved kristne friskoler, vil det få konsekvenser for fremtidig drift av kristne friskoler. Det er en utfordring hvis ikke ansatte er gode kristne rollemodeller for elevene. Der er alle ansatte viktige, men ikke minst undervisningspersonalet, og ikke minst er det viktig at rektor har det fremste ansvaet for å fremme skolens kristne verdier, svarer Granerud.

Les også: ImF stilte seg solidarisk med NLM i tidligere sak.

Menneskerettigheter

Også en annen Venstre-representant, partiets fylkesleder i Vestfold, Magdalena Lindtvedt, engasjerte seg i saken. I et leserinnlegg i Tønsbergs Blad hevder hun at skolen bør nektes statsstøtte. Overfor Kristelig Pressekontor (KPK) reagerer Jan Erik Sundby kraftig mot dette utspillet.

– Vi synes det er greit å minne om at retten til å drive friskole, basert på livssyn, er forankret i menneskerettighetene på linje med andre menneskeretter. En del politikere kjenner ikke friskolene og friskoleloven særlig godt, sier Sundby.

Friskolegeneralen påpeker at dette ikke er første gang enkeltpolitikere ønsker å frata en kristen friskole støtten fordi de ikke er enige i skolens verdier.

– Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Sundby.

Må synliggjøre livssyn

Friskoleloven legger til grunn at for å søke om å starte friskole må man ha et særskilt grunnlag, der livssyn er et av grunnlagene. For å bli godkjent krever myndighetene at skolene synliggjør sitt livssyn.

– Vi opplever at når enkelte politikere gjør seg kjent med dette godkjenningsgrunnlaget, oppfatter de at dette er fjernt fra deres eget verdigrunnlag og derfor vil frata skolen tilskudd, sier Sundby.

Friskolegeneralen legger til at friskoleloven ble støttet både av den rød-grønne regjeringen og nåværende regjering.

– Skvis

KFF opplever ofte at kravet til synliggjøring av livssynsgrunnlaget for en friskole og krav fra enkelte om å tilpasse seg det sekulære samfunnets verdier havner i en skvis.

– Det har skjedd at politikere har ønsket å frata skoler støtte basert på skolens vedtekter eller andre dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med kravet om synliggjøring, sier Sundby.

Han kjenner ikke til tilfeller der skoler faktisk har mistet statsstøtte på grunn av slike reaksjoner.

– Konservative ser behov for friskoler

Friskolegeneralen forteller at svært mange av deres medlemsskoler som eies av konservative kristne organisasjoner, har et verdidokument med et syn på ekteskapet som en del vil oppleve ikke er i takt med det sekulære samfunnet.

– Det er ikke overraskende at relativt mange friskoler har dette som en del av sitt verdisyn. Jeg er glad for at utdannings- og forskningskomiteen er veldig tydelig i sin innstilling til budsjettet i år at friskolekapitlet er der for å støtte opp om menneskerettene som gir foreldre rett til å velge skole.

Tar ikke stilling

Når det gjelder spørsmålet om lovlighet, skriver tidligere kunnskapsminister (nå næringsminster) Torbjørn Røe Isaksen i sitt svar til Carl-Erik Grimstad at han «har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke». Han viser til at Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet har hjemmel til å reagere ved eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

REAGERER PÅ FORSLAG FRA AP: – Dersom kommunene har saklige begrunnelser for at friskolene ikke skal opprettes, blir de hørt, sier Jan Erik Sundby som er generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ap vil ha kommunal vetorett om friskoler

/0 Kommentarer/i , /av

Arbeiderpartiet vil gi lokalpolitikere mer makt når det gjelder godkjenning for kristne friskoler. Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener kommunene blir hørt i dagens system.

– Dersom kommunene har saklige begrunnelser for at friskolene ikke skal opprettes, blir de hørt, sier Jan Erik Sundby som er generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Bakgrunnen er at stortingspolitiker Torstein Tvedt Solberg (Ap) på NRK Rogaland nylig krevde at lokalpolitikere i kommunene må få vetorett når kristne friskoler skal få godkjenning.

– Det er helt feil at sentrale myndigheter i Oslo skal overprøve kommunene. Lokalpolitikerne bør selv få bestemme om de vil ha slike skoler i sitt miljø, sier Solberg til NRK.

Sundby er ikke overrasket over utspillet til Ap-politikeren.

– Det Solberg sier, er i samsvar med det Arbeiderpartiet har vedtatt i sitt partiprogram, sier Sundby til KPK.

Friskoleforliket

Under den rød-grønne regjeringen i 2008 ble friskoleforliket vedtatt.

– Her ble det fastslått at det skal være en skjønnsmessig vurdering når friskoler skal opprettes. Vi lurer på om Ap står fast ved dette, sier Sundby og legger til:

– Den sittende regjeringen har holdt fast ved bestemmelsene fra den gang og har ikke gitt noe frislipp, slik enkelte ser ut til å tro.

Friskolegeneralen er urolig dersom lokalpolitikere skal få vetorett uavhengig av begrunnelse.

– Mange lokalpolitikere er prinsipielt imot opprettelse av friskoler. I dag blir slike begrunnelser heldigvis ikke vektlagt, sier Sundby.

Han mener at dersom Arbeiderpartiet får viljen sin, vil en ikke lenger ha en helhetlig friskolepolitikk i Norge.

– Da blir det den store skoleeieren, i form av kommunene, som vil bestemme over den lille skoleaktøren. Det er ikke en holdbar løsning dersom Norge skal respektere grunnleggende menneskeretter, sier Sundby.

– Hardt angrep

Ifølge NRK kaller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Aps utspill «et hardt angrep på muligheten til å opprette friskoler».

– Regjeringens intensjon er å tilrettelegge for reelle alternativer til den offentlige skolen. En vetorett vil begrense dette og hindre etablering der det er politisk uvilje mot friskoler, skriver han til NRK gjennom sin kommunikasjonsavdeling.

Også kunnskapsministeren viser til at vertsfylket eller -kommunen allerede har uttalerett før en friskole godkjennes etter dagens regelverk. Godkjenning skal ikke gis hvis friskolen får negative konsekvenser.

I våre naboland finnes det, ifølge KFF, ingen slik balansegang.

– I Danmark og Sverige er det nok at skolene oppfyller minimumskravene til læreplan og antall elever. Her kreves ingen skjønnsvurdering før godkjenning, sier Sundby.

– Avslører holdning

Det er i dag 82 kristne grunnskoler i landet, ifølge Utdanningsdirektoratet. Antallet har nesten doblet seg de siste sju årene.

– Denne veksten er urovekkende og gjør det enda mer aktuelt å få på plass en lokal vetorett, sier Aps Solberg.

Selv om Steinerskoler og Montessori-skoler også nevnes, føler Sundby at det særlig er kristne skoler som blir angrepet.

– Veksten har vært større i Montessori, men det er kristne skoler som fremheves her. Det avslører at Solberg er spesielt kritisk til kristne skoler, sier Sundby.

Han tror også at kommunepolitikere i de fleste partier synes det er greit uten forstyrrelser i sin offentlige skolepolitikk.

– Med slike utspill hilser stortingspolitikere fra Ap til sine lokalpolitikere, sier friskolegeneralen. KPK

Friskoleprisen til NLA-veteran

/0 Kommentarer/i /av

Årets friskolepris er tildelt den mangeårige NLA-rektoren Bjarne Kvam (67).

– Han må kunne kalles en levende legende innenfor friskole-Norge. Denne prisen er vel fortjent, sa Anders Tyvand, medlem av Kirke- utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, som delte ut prisen på vegne av friskolepriskomiteen.

– Hjertelig takk for prisen, den varmer, sa Kvam etter å ha mottatt prisen og fortalte i sitt prisforedrag om politiske kamper og strategiske valg opp gjennom årene.

Prisutdelingen fant sted på Kristne friskolers forbund (KFF) sin årlige skolelederkonferanse på Gardermoen mandag. Prisen deles ut for femte gang.

Sentral aktør
Etter nesten tretti år som NLA-rektor ga Bjarne Kvam stafettpinnen videre ved årsskifte 2014/2015. Priskomiteen sier i sin begrunnelse at Bjarne Kvam i hele sitt yrkesaktive liv har vært en sentral aktør i arbeidet for frie skoler og høgskoler i Norge.

«Som formann i Kristne Friskolers Forbund og i Folkehøgskolerådet – og som medlem og leder av viktige statlige utvalg, har han preget tenkningen og politikken for den kristne friskolen, for folkehøgskolen og for universitetsog høgskolesektoren» heter det blant annet i begrunnelsen.

Kvam hylles også for sitt faglig og fagpolitisk arbeidet til beste for barnehage, skole og høyere utdanning generelt, blant annet gjennom sin innsats for norsk lærerutdanning.

Omfattende fusjon
Bjarne Kvam ble i 1980, etter en tid som rektor på Viken folkehøgskole, ansatt ved NLA Høgskolen, daværende NLA vitenskapelig høgskole. Han var rektor fra 1986, med unntak av studieåret 1992—1993 da han ledet et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning.

Kvam stod også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Han ble den første rektor for NLA Lærerhøgskolen som startet i 1996.

I 2013 var fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen til da den mest omfattende fusjon av private høgskoler i Norge, og Bjarne Kvam hadde også der en avgjørende funksjon som arkitekt for planene og leder av realiseringen.

Femte gang
Prisen er etablert av Kristne Friskolers Forbund og ble delt ut for første gang i 2012. Prisen deles ut til minne om Hans Bovims innsats for norsk friskole, og vil gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken.

I 2012 mottok Kristelig Gymnasium prisen. Året etter gikk prisen til daværende generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby. I 2014 delte Kjell Magne Bondevik ut prisen til Lars Johan Danielsen, mangeårig rektor ved Danielsen videregående skole.

Anniken Huitfeldt overrakte i 2015 prisen til KrF-politiker Dagrun Eriksen. Prisbeløpet er 20 000 kroner for 2016. KPK

Friskular får framleis ikkje undervise flyktningar

/0 Kommentarer/i /av

Fleirtalet av høyringsinstansane vile gi friskular høve til å undervisa nyankomne flyktningar. Men fordi ingen av dei hadde forslag til korleis det kunne organiserast, sa Kunnskapsdirektoratet nei for andre gong.

I vinter fekk misjonseigde Sygna vidaregåande skule avslag på søknad om å få lov til å gjennomføre undervising i norsk og samfunnskunnskap for dei nyankomne flyktningane i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Bakgrunnen var at Friskoleloven seier at friskular ikkje kan drive anna arbeid.

Sygna klaga på vedtaket då friskolelovens paragraf 2-2 opnar for unntak. Denne veka blei klagen avvist av Kunnskapsdirektoratet.

Rektor Joakim Hector er skuffa over avgjerda.

– Eg er skuffa over avslaget. Men det er ikkje skulen vår – men saka – som taper på denne avgjerda. Det var behov for innsatsen vår, og dette var eit ønske frå kommunen, seier rektoren til Avisen Dagen.

Også generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF), Jan Erik Sundby, er skuffa.

– Vi synest det er trist at skulane blir hindra i å vere ein positiv bidragsytar for lokalsamfunnet, seier han til KPK.

Ikkje nært tilknytt arbeid

Sygna har søkt om godkjenning for å kunne gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap i samsvar med lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar (introduksjonslova).

Avslaget er grunna med at opplæring etter introduksjonslova ikkje kan seiast å vere nært tilknytt arbeid etter friskulelova, og at opplæring for andre enn skulen sine elevar ikkje blir omfatta av dei tillatne tilleggsarbeida i lova.

Direktoratet viser til andre løysingar der Sygna kan opprette eit sjølvstendig selskap kommunen kan tilsetje lærarar frå. Sundby i KFF synest ikkje det er ein god idé.

– Å ha tilleggsverksemda innanfor skulen vil gi styresmaktene betre kontroll, seier han.

Også Balestrands kommunalsjef for oppvokster og kultur, Kari H. Rønnestad, synest forslaget er ein dårleg idé då mange av lærarane ikkje er frå kommunen.

– Det høyrest enkelt ut, men det er ikkje alltid så praktisk, sa Rønnestad til Dagen i vår.

Inga oppmjuking

Etter at saka blei omtalt i vinter tok stortingsrepresentantar frå Kristelig Folkeparti (KrF) og Framstegspartiet (Frp) spørsmålet opp med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I svaret til KrFs Kjell Ingolf Ropstad skreiv statsråden at han ville sjå på regelverket for tilleggsarbeid.

«Vi vil vurdere ei viss oppmjuking av dette», skreiv Røe Isaksen til Ropstad.

I det nyaste avslaget kjem det fram at forslag om oppmjuking var ute på høyring i vår, men ikkje blei vedteke.

 «Fleirtalet av høyringsinstansane som svarte på dette spørsmålet, var positive til å gi friskulane høve til å tilby opplæring etter introduksjonslova. Det var likevel ingen av høyringsinstansane som hadde forslag til korleis eit slikt tilbod kan organiserast. På bakgrunn at høyringsinnspela i saka avgjorde departementet å ikkje endre forskrifta på dette punktet», står det i avslaget. KPK

Takket Stortinget med gospel og rock’n’roll

/0 Kommentarer/i /av

– Vi er her i dag fordi vi har fått momsen tilbake og skolen får bestå, sa elevene ved Kongshaug Musikkgymnas som stod bak festen.

De fleste av elevene på den NLM-eide skolen var samlet i musikalsk harmoni for å markere sin takk til at politikerne stanset skattemyndighetenes moms-trussel mot kristne internatskoler over hele landet.

Høylytt sang
Det ble innslag av både tradisjonell gospel, jazz, AC/DC og en teckno-versjon av «Jesus elsker alle barna».

Faktisk lagde elevene så mye lyd at en sikkerhetsvakt fra Storingent kom ned og ba om at elevene måtte dempe seg.

– Friskole er et fantastisk tiltak der vi lærer mye mer enn på den ordinære skole. Det er livets skole der vi også lærer å leve sammen med andre. Vi har det utrolig gøy sammen – og ville aldri ha klart å utvikle det musikalske nivået vårt om vi hadde bodd hver for oss, sier Kongshaug-elev Kristen Kvalheim.

– Tilbudet stod i fare
I slutten av mai kom gladmeldingen: Friskolene som er truet med millionkrav om tilbakebetaling av moms slipper likevel den fryktede moms-smellen.

Hans Olav Syversen (KrF), leder i Stortingets finanskomité takket Kongshaug-elevene for konserten, og sa moms-saken handler om mye mer en skatter og avgifter – men også om et viktig utdanningstilbud som stod i fare.

– Det er ikke hver dag et vedtak i Stortinget blir møtt med AC/DC som takk for innsatsen. Vi har fått en god løsning for Kongshaug og andre internatskoler.

– Denne saken er for viktig til at noen byråkrater i skattevesenet skal styre med alene. Derfor har vi grepet inn og sørget for at denne typen skole skal bestå og helst videreutvikles, sa Syversen til stor jubel fra elever og tilskuere.

Også Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum holdt en appell med revidert nasjonalbudsjett i hånden.

– Dette dokumentet er ganske tørt og vi må diskutere det som står der. Men til syvende og sist handler politikk om å videreutvikle landet vårt. Det var gøyere å gå på internatskole enn det er å være på Stortinget, sa en lattermild Vedum og refererte til sin tid som student på Normisjon-skolen Tomb – videregående skole.

– Verdt en konsert
Friskole-general Jan-Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) fikk også med seg konserten fredag. Han mener vedtaket fra Stortinget er vel verdt en konsert.

– Jeg synes den uroen vi har hatt og som vi ennå ikke har helt trygt på bakken, viser at vi trenger politikere som kan ta tak i de relativt små sakene på nasjonalt nivå, men som er av avgjørende betydning lokalt.

– I dette tilfelle for en rekke internatskoler som gir et verdifullt bidrag til videregående opplæring. Det var fint at Stortingspolitikerne fikk en smakebit av dette, sier Sundby. KPK

n-moms-internat-fest 3

Friskolane ventar på meir likebehandling

/0 Kommentarer/i /av

Friskole-Noreg håpar på meir likebehandling med den offentlege skolen.

Det fekk representantar for Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskingskomite høyre då dei gjesta Kristne Friskolers Forbunds årlege skoleleiarkonferanse på Gardermoen nyleg. Alle partia var inviterte, men berre Høgre, Frp og KrF møtte med representantar. Konferansen samlar skoleleiarar ved kristne friskolar frå heile landet.

Ny friskolelov blei vedtatt av Stortinget i vår. Friskolane etterlyser verknader av den nye lova i form av løyvingar over statsbudsjettet, men det kjem etter kvart, lova regjeringspartia sine representantar.

Henrik Asheim (H) påpeikte at statsbudsjettet i praksis langt på veg var ferdig utarbeidd då den nye lova blei vedtatt i vår. Han forstod utolmodet hos friskolane, men roa forsamlinga med at regjeringspartia og støttepartia sine representantar ville «hengje på» kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for at komiteens merknader i samband med den nye lova skal omsetjast i praksis.

Friskolane har lenge meint at husleigekostnader når det gjeld skolebygningar også må reknast med i tilskotsgrunnlaget. Utan at han sa det direkte, kunne KrFs Anders Tyvand oppfattast slik at hans parti vil foreslå meir pengar til friskolane i sitt alternative budsjettforslag.

Sentrum-høgre-forlik

KrF inngjekk i si tid et breitt forlik med dei dåverande raud-grøne regjeringspartia om friskolane. Partiet har no inngått eit nytt forlik med dei noverande regjeringspartia. Den nye lova blei meir moderat enn det regjeringspartia opphavleg la opp til.

-Vi er veldig nøgde med det nye forliket, og det var viktig for KrF å trekkje regjeringspartia inn mot sentrum i denne saka, og få til eit nytt, breitt forlik, sa Tyvand.

Bente Thorsen (Frp) var tilfreds med at den nye lova gjer det noko enklare å starte nye friskolar, sjølv om Frp og Høgre eigentleg ønskte at det skulle bli meir fritt fram å starte nye skolar. Ho meiner sunn konkurranse mellom offentlege og private skolar om å ha det beste tilbodet kjem elevane til gode.

Integrering

Frå friskolane si side blei det gitt uttrykk for at dei er budde til å ta sin del av arbeidet med å integrere flyktningane som no kjem til landet. Fleire skoleleiarar påpeikte at dei pengane som kommunane får frå staten til dette formålet, ikkje kjem friskolane sin innsats til gode.

Anders Tyvand tilrådde skolane å ha ein god dialog med vertskommunane om dette.

– Det er rimeleg at også de får tilført ekstra ressursar for å bidra til integrering av flyktningane i det norske samfunnet, sa han.

Likebehandling

Eit mangeårig ankepunkt frå friskolane er praktiseringa av den såkalla 20-dagars-regelen, som gjer at skolane mister tilskotet til eleven dersom han eller ho har fråvær på meir enn 20 dagar, og dette ikkje skuldast til dømes kronisk sjukdom. Friskolane klagar over at denne regelen i praksis blir praktisert strengare overfor friskolar enn overfor offentleg skole.

Henrik Asheim (H) viste til at ein samla komité i Stortinget no vil ha endringar i 20-dagars-regelen.

Taktskifte

Stortingspolitikarane forstod at friskolane synest det tar lang tid å få omsett lovnader i praksis. Henrik Asheim minna forsamlinga om at SV-landsmøtet for få år sidan vedtok å arbeide for eit forbod mot religiøse friskolar.

-Eg skjønar at de er utolmodige. Men det har likevel skjedd eit taktskifte etter regjeringsskiftet i 2013. Og alternativet hadde vore mykje verre, meinte han. KPK

På skolebenken med Hans og Frank

/0 Kommentarer/i /av

Hva om vi droppet retorikken om å være et alternativ til noe vi ikke liker, og heller snakket om hva vi vil få til?

Jeg er fortsatt litt stolt over at jeg startet 2015 på skolebenken allerede første nyttårsdag. Rett skal være rett; skolebenken var en sofa der jeg om min svoger satt henslengt i hvert vårt hjørne, skolepulten var sofabordet med nøtter, snop og julekaker, og forelesingen foregikk via tv-skjermen.

Foreleseren var det heller ikke noe å utsette på. Det var ingen ringere enn professor Frank Aarebrot og hans foredrag «200 år på 200 minutter», en fascinerende historiereise i anledning grunnlovsjubileet vi feiret i fjor.

Og i den sammenheng er det ikke bare 17. mai og 4. november som er viktige datoer for Frank’en. Allerede 7 minutter uti den 200 minutter lange skoletimen melder han: «vi har en tredje dato i 1814 som jeg er like fascinert av, nemlig lille julaften i 1814. For lille julaften 1814 ble Hans Nielsen Hauge dømt av retten i Kristiania til tusen riksdaler sølv i bot. Og hva er det denne mannen har gjort? Jo, han har dristet seg til å forkynne Guds ord uten å ha teologisk embetseksamen».

Det var konventikkelplakaten Frank Aarebrot snakket om. Wikipedia definerer den som en «forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark og Norge og forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse.»

Men ifølge Frank Aarebrot var ikke konventikkelplakaten sin funksjon først og fremst å kneble den kristne predikant på grunn av forkynnelsen hans. En like viktig intensjon var å verne adelen og embetsfolket sin posisjon og beholde eneveldet sin innflytelse og kontroll i samfunnet. Så da loven ble opphevet i 1842, gav den ikke bare predikanten friere spillerom, men den la den grunnlaget for den generelle forsamlingsfriheten i Norge. De gamle «laugene» som gav deltakelse ved arv, ble forbudt. Det var nå frivillighet som er det nye, og det oppstår etter hvert en folkebevegelse og eksplosjon av nye foreninger. Professor Aarebrot trekker fram hvordan «de religiøse organisasjonene går foran» – og presenterer en liste over organisasjoner som etableres på 1860-tallet der et stort antall bærer kristennavnet.

Les også: Et forsvar for pietismen

Hva er det egentlig Frank Aarebrot sier? Jo, det var oppstått et sug og en lengt i folket etter å etablere frivillige organisasjoner. Sagt på en annen måte: lag og foreningsarbeid representerte tidsånden i 1860; et ord som i kristne sammenhenger ofte har en negativ klang. Tidsånden er noe vi advarer mot og styrer unna. Den er farlig og forførerisk og presenteres ofte som «det som klør i øret». Men i bølgen av forsamlingsfrihet, var kristenfolket en plogspiss. De var fremst i køen på å bryte nytt land på nasjonens vegne. De kastet seg uti og red bølgen – ikke som slaver av tidsånden, men ved hjelp av den.

Nyttårstankene fra Frank Aarebrot fikk nytt liv da jeg tidligere i høst leste at dette året har ni nye kristne barne- og ungdomsskoler fått godkjenning til å starte opp. Dermed er det nå 68 kristne grunnskoler og 32 videregående skoler registrert som medlemmer i Kristne Friskolers Forbund. Er denne veksten bra eller uheldig? Svaret vil variere alt etter hvem du spør. For meg vil svaret avhenge av intensjonen med å drive skolen. Dersom vårt hovedmål med den kristne friskolen er å verne barna mot «forfall i den offentlige skolen», og da særlig svekkelsen av kristendomsfaget, er det en svært defensiv holdning som ligger til grunn. Dersom målet er å skape en annerledes skole, er jeg mer begeistret – for her ligger uante muligheter.

For hvis vi et lite øyeblikk lar oss inspirere av våre forfedre og deres evne til å ri tiden; hva preger samfunnet, eller tidsåndens, ønske for dagens skole? «Større lærertetthet», «behovet for å bli sett som elev», «hele mennesket, ikke bare fag og karakter», «respekt for individet», «mindre måling og press»; altså, det handler ikke bare om kunnskap, men om menneskets verdi. Og hvem har vel bedre forutsetning for å få til nettopp dette enn de kristne friskolene?

Hva om dette ble vår inngang? Hva om vi droppet retorikken om å være et alternativ til noe vi ikke liker og heller snakket om hva vi vil få til – og ikke bare på vår skole, men for skolen i hele landet? Hva om vi bestemte oss for at den skolen folk i Norge lengter etter, den skal kristen-Norge skape. Ikke for å beskytte våre kristne barn, men fordi vi vil det beste for landet.

For tenk om det sitter en «ny Aarebrot» og holder foredrag ved inngangen til neste århundre og når han omtaler skolen, sier han: «på starten av århundret fikk vi en framvekst av kristne friskoler i dette landet. Det som først så ut til å være en protestbevegelse, viste seg å være en ny type skole som fikk prege hele den norske skolen – til eleven og samfunnets beste».

– Ny friskolelov vil ramme nyetableringer

/0 Kommentarer/i /av

KFF ber regjeringen droppe forslaget om å øke minimumsstørrelse for friskoler.

Kunnskapsdepartementet foreslår i et nytt lovforslag å doble minimumsstørrelsen for friskoler fra 15 til 30 elever. Kristne Friskolers Forbund (KFF) er negative til departementets forslag, og mener det bidrar til økt forskjellsbehandling mellom friskoler og den offentlige skolen.

I en høringsuttalelse KFF har sendt inn til departementet, skriver forbundet at økningen av minstekravet, og forslaget om at nyetableringer i større grad skal avgjøres på kommunalt nivå, vil gjør det betydelig vanskeligere å etablere nye skoler på ideelt grunnlag.

Knebler foreldreretten
Generalsekretær Jan Erik Sundby mener at endringsforslagene kan resultere i at den enkelte kommunes planer og vurderinger kan trumfe rettighetene til at foreldre kan velge alternative skoler for sine barn.

– Dersom en gruppe foreldre ønsker at en friskole etableres for deres barn, og en ny friskole er klar til å starte opp, kan likevel dette initiativet knebles dersom kommunen mener at det kommer i veien for kommunes eksisterende planer, utdyper Sundby.

Skuffet over de blå-blå
Med det nye lovforslaget ønsker regjeringen å skape bred politisk tilslutning, og viderefører dermed mange av forskriftene og de økonomiske rammebetingelsene som ble fastsatt under forrige regjering.

KFF mener at det kan være positivt for å gi en viss stabilitet for friskoleloven, som ofte har blitt endret når nye regjeringer har kommet til makten. Men de er likevel skuffet over at regjeringen ikke gjør vilkårene enklere for friskolene.

– Dette stemmer ikke med det regjering selv har uttalt om å sørge for mindre byråkrati. Ved å videreføre den samme detaljerte regelstyringen for skoledrift som forrige regjering, bidrar ikke den blå-blå regjeringen til å gjøre ting enklere, sier Sundby.

Opprettholder kravene
Pressetalsmann for Kunnskapsdepartementet, Åsmund Eide, mener at det er lite sannsynlighet for at regjeringen kommer til å lette noe på regelstyringen.

– Det er ingen tvil om at regjeringen kommer til å opprettholde kravene til dokumentasjon. De har også skjerpet dokumentasjonskravet på den økonomiske biten, og ønsker dermed å sikre god styring av friskolene, sier Eide.

KFF mener dermed at regjeringen i praksis fører en for streng linje, som gir lite handlingsrom for dagens friskoler. KPK

Friskolepris til Lars Johan Danielsen

/0 Kommentarer/i /av

– Han er et forbilde og inspirator for friskolene, sier priskomiteen.

– Han har satt markante spor etter seg i friskolelandskapet og vært en inspirator og et forbilde for mange i de norske friskolene, uttaler priskomiteen. Prisen ble utdelt under Kristne Friskolers Forbunds skolelederkonferanse på Gardermoen mandag kveld, og det var tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som stod for utdelingen.

Priskomiteen framholder at Danielsen i en årrekke har framhevet friskolenes kristne og menneskerettslige begrunnelse, og vært en forsvarer for friskolenes ansettelsesfrihet. I tillegg har han også vært en pådriver for skoleutviklingsarbeid for å synliggjøre kristen tro i fagene og i skolevirksomheten for øvrig.

Danielsen-skolene
Lokalt ledet prisvinneren an i omformingen og på mange måter nyetableringen av Danielsen skole i Bergen til et tydelig livssynsbasert alternativ til den offentlige skolen. Lars Johan Danielsen ble inspektør ved skolen i 1972 og overtok som rektor i 1977.

Han stod også bak opprettelsen av Danielsen Ungdomsskole i Bergen i 1986.

Han var leder i stiftelsens øverste organ – rådet – og arkitekten og pådriveren da stiftelsen med sine skoler ble overdradd til Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband.

Flere nye Danielsen-skoler er opprettet de senere år: Danielsen Ungdomsskule Osterøy (høsten 2011), Danielsen Ungdomsskole Frekhaug (høsten 2012) og Danielsen Ungdomsskole Haugesund (høsten

Internasjonalt engasjement
Prisvinneren ble tidlig en nordisk friskolepersonlighet gjennom sitt engasjement i Nordisk Privatskoleunion. Han engasjerte seg også i de europeiske friskolefellesskapene. Gjennom Danielsen skoles utvekslingsprogram med kristne skoler i USA og deltagelse i ACSI (Association of Christian Schools International) tok han del i et internasjonalt skolesamarbeid som har tilført impulser og ideer til kristne friskoler på begge sider av Atlanterhavet.

Friskolebevegelsen i Norge
Lars Johan Danielsen engasjerte seg tidlig i Norske Privatskolers Landsforbund og han var styreformann i dette forbundet i tiden frem mot oppstarten av Kristne Friskolers Forbund.

– Han har vært en god rådgiver for mange yngre rektorer, både i lutherske og ikke-lutherske skoler, dette med sin personlige integritet, utholdenhet og kompromissløshet for friskolerettens grunnprinsipper. Dette kombinerte han med evnen til å se den enkelte og møte dem med respekt, varme og inspirasjon.

– Gjennom forbundsarbeid, styreverv, mediedebatt, artikler i diverse bøker, kurs og foredrag på skoler, i forsamlinger, i menigheter og på konferanser har Danielsen vært en tydelig forkjemper for friskolesaken i skrift og tale, uttaler priskomiteen.

– Ta vare på egenarten
Lars Johan Danielsen var yrkesaktiv i friskolesammenheng i 39 år. I et foredrag etter å ha mottatt prisen, konkluderte han slik når det gjaldt friskolenes framtid: – Vær tydelig på skolenes egenart. Skolene må ha medarbeidere som er bevisste på dette.

Det er Kristne Friskolers Forbund som deler ut prisen, som i år ble delt ut for tredje gang. Prisbeløpet er i år på 20 000 kroner. KPK