Tag Archive for: guttogjente.no

INN I STYRET: Espen Ottosen fra NLM stemte imot at Guttogjente.no skulle overtas av Tro & Medier. Her fotografert i aksjon som ordstyrer for landsmøtet i Tro & Medier i 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Status quo for guttogjente.no

Heller ikke på den ekstraordinære generalforsamlingen ble det flertall for ny styreform for foreningen guttogjente.no.

Dermed fortsetter guttogjente.no som før, men nå uten en daglig leder. Alexis Lundh fra Tro & Medier fungerte som daglig leder fram til november.

På den ordinære generalforsamlingen (GF) 24. mai i år la det daværende styret fram forslag om at Tro & Medier skulle overta Guttogjente.no. Som sambåndet.no skrev 27. mai, fikk ikke dette forslaget det nødvendige to tredjedels flertall. Stemmetallet ble fire-fire. NLM, NLM vgs, Ungdom i oppdrag og De frie evangeliske forsamlinger stemte imot, mens ImF, ImF Ung, Egill Danielsen Stiftelse og Tro & Medier stemte for.

Les også: Trekker seg som styreleder.

Oppnevnt nytt styre

Under ekstraordinær GF tirsdag 12. november ble det stemt over om hvorvidt guttogjente.no skulle fortsette som uavhengig eller bli overtatt av Tro & Medier. Stemmetallet ble nøyaktig det samme som i mai, bortsett fra at ImF og NLM denne gangen hadde to stemmer hver. Det opplyser ImF-representant Erik Furnes til sambåndet.no tirsdag kveld.

– Det ble oppnevnt et nytt styre som har mandat fram til neste ordinære GF, og de må nå sørge for en ny daglig ledelse av guttogjente.no, påpeker Furnes.

En valgkomité skal nå også jobbe fram mot neste ordinære GF, som trolig blir i slutten av mai neste år. 

Overlappende

Erik Furnes sier ImF har argumentert for at Tro & Medier skal overta utfra at det er flere overlappende ansvarsfelt mellom guttogjente.no og Helt Fri innen Tro & Medier. Når man likevel skal drive hver for seg, «spres ammunisjonen», som Furnes uttrykker det.

– Vi argumenterte for å ta vare på det positive som har vært, men at vi har mer tro på å samle tiltakene i en tverrkirkelig organisasjon som Tro & Medier. ImF har selv gode erfaringer med å gi nettevangeliseringsverktøyene Jesus.net og Omgud.net videre til Tro & Medier. Men vi tar til etterretning at det ikke var to tredjedels flertatt for å endre styringsform, sier Erik Furnes.

Helhetsvurdering

Informasjonsleder Espen Ottosen i NLM er en av dem som tirsdag ble valgt inn i det nye styret, som ikke har konstituert seg ennå. Resten av styret består av Trond Sæthren, Geir Edvin Frøen, Grete Yksnøy Martinsen og David Vikanes. Øivind Benestad er varamann.

– I NLM har vi vært usikre på hva som vil være den beste veien videre for guttogjente.no. Men etter en helhetsvurdering har vi landet på at det totale engasjementet for det veiledningsarbeidet som guttogjente.no driver med, vil være størst om man lar guttogjente.no fortsette som selvstendig, sier Ottosen til sambåndet.no.

Informasjonslederen i NLM vedgår at Tro & Medier har beslektet arbeid gjennom Helt fri, som Alexis Lundh er leder for og som også Ottosen mener er svært viktig.

– Forskjellen er likevel at guttogjente.no primært er en nettside, mens Helt Fri holder foredrag. Begge deler er kjempeviktig, sier Espen Ottosen.

FERDIG: Otto Dyrkolbotn trekker seg som styreleder i foreningen Guttogjente. Foto: ImF Media arkiv

Styreleder i Guttogjente.no trekker seg

Otto Dyrkolbotn hadde helst sett at foreningen Guttogjente.no fusjonerte med Tro & Medier. Nå overlater han til andre å jobbe med foreningens vei videre.

Generalforsamlingen (GF) til foreningen Guttogjente.no den 24. mai hadde i hovedsak sammenslåingen med Tro & Medier oppe til behandling. Som meldt på sambåndet.no 27. mai, fikk ikke styret to tredjedels flertall for sitt forslag om fusjon, og Alexis Lundh slutter som daglig leder for Guttogjente.no.

Fire av medlemsorganisasjonene i Guttogjente.no – ImF-Ung, representert ved Otto Dyrkolbotn, Indremisjonsforbundet (ImF) representert ved Andreas Evensen, Egill Danielsen Stiftelse og Tro & Medier stemte for fusjon, mens medlemsorganisasjonene NLM, NLM vgs, Ungdom i Oppdrag og De frie evangeliske forsamlinger Ung stemte imot.

Enstemmig
‒ Styret var enstemmig i sin innstilling til GF og foreslo sammenslåing. Som leder for styret skulle jeg helst sett at GF stemte igjennom forslaget til sammenslåing, men slik ble det ikke, sier styreleder i Guttogjente.no og ledertreningskonsulent i ImF-Ung, Otto Dyrkolbotn, til sambåndet.no.

Han trekker seg nå som styreleder.

‒ Jeg har full respekt for det vedtaket GF har gjort, selv om jeg og styret ønsket det annerledes. På bakgrunn av denne vurderingen ser jeg det som naturlig at andre tar ansvaret og jobber videre med hvordan Guttogjente.no skal organiseres fremover, sier Dyrkolbotn.

Sterkere
‒ Jeg tror Guttogjente.no hadde stått sterkere i møte med fremtiden ved å stå sammen med Helt Fri og Tro & Medier i en tid der det er viktig å nå ut til barn og unge i kristne organisasjoner og menigheter med det klassiske kristne synet på samlivsetiske spørsmål, sier Otto Dyrkolbotn.

Også daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier hadde ønsket seg fusjon.

‒ Vi tror det hadde vært det beste for Guttogjente.no, men vi respekterer GFs vedtak, sier Haugland.

Til høsten vil det bli en ekstraordinær generalforsamling i Guttogjente.no der man vil velge nytt styre.

SLUTTER: Alexis Lundh trekker seg som daglig leder i Guttogjente.no. Foto: ImF Media arkiv

Guttogjente.no sa nei til fusjon

Det blir ikke sammenslåing mellom foreningene Guttogjente.no og Tro & Medier. Dermed må Guttogjente.no lete etter ny leder.

Den store saken på generalforsamlingen til Guttogjente.no fredag 24. mai var om foreningen skulle gå inn i Tro & Medier.

Bakgrunnen var at styret over tid har arbeidet med strategiske veivalg for å gjøre Guttogjente.no mer robust. Alexis Lundh sa til sambåndet.no den 21. mars at han ville kombinere stillingen som daglig leder for Guttogjente.no med sin nåværende stilling som leder i Helt Fri, som er en del av Tro & Medier.

Grundigere
Forslaget om sammenslåing fikk ikke det nødvendige totredels flertall. Fire stemte for og fire mot forslaget.

‒ NLM stemte mot sammenslåing. Vi synes det er en god idé, men vi ønsker en grundigere prosess der vi bruker mer tid på å utrede konsekvensene av en sammenslåing, sier pressekontakt i Guttogjente.no og informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen.

NLM er en av medlemsorganisasjonene i guttogjente.no.

Ryddig
Til sambåndet.no meddeler Lundh at han vil slutte som daglig leder i Guttogjente.no.

‒ Jeg hadde tro på det. Nå må jeg bare ta til etterretning generalforsamlingens vedtak og respektere det. Men jeg synes det er leit, for jeg var motivert for å jobbe for at Guttogjente.no skal bli større og nå bredere ut, sier Lundh.

‒ Hvorfor trekker du deg som daglig leder?

‒ Det er unaturlig for meg å fortsette. At jeg slutter er ryddig for min egen del og for Guttogjente.no. Arbeidsoppgavene som daglig leder i Guttogjente.no og leder for Helt Fri er overlappende, og derfor ville det vært en fordel at de hørte inn under samme organisasjon, svarer Lundh.

Til høsten vil det bli en ny ekstraordinær generalforsamling i Guttogjente.no der man vil velge nytt styre.

LANSERING: Otto Dyrkolbotn er styreleder for rådgivningsnettstedet guttogjente.no. FOTO ImF MEDIA ARKIV

‘- Gi barna verdier før mediene gjør det

Boken «När två blir ett» er nå oversatt til norsk og blir lansert i forbindelse med guttogjente.no sin fagdag i Oslo fredag.

− Dette blir en unik ressurs for alle som jobber med kristen ungdom, sier styreleder Otto Dyrkolbotn i guttogjente.no til sambåndet.no.

Han snakker om boken «När två blir ett» av Olof Edsinger og tre andre forfattere. Den er nå kommet i norsk utgave og skal lanseres hos Bok & Media i Akersgaten i Oslo fredag kveld. Boken har norsk statistikk og norske referanser og kommer sammen med en lederveiledning.

‒ Boken dekker mye av den tematikken guttogjente.no berører, som står for som kropp, seksualitet, kjæresteforhold, samliv og identitet. Den er også en grundig gjennomgang av hva guttogjente.no står for, fortsetter Dyrkolbotn.

På norsk
Hvorfor kommer denne boken på norsk?

− Mange av medlemsorganisasjonene i guttogjente.no har etterspurt et undervisningsopplegg om ungdom, kropp, sex, forhold og identitet. Nå har vi fått et slikt opplegg, forteller Dyrkolbotn.

Indremisjonsforbundet er medlemsorganisasjon i guttogjente.no.

Verdier
Tidligere på dagen vil guttogjente.no ha sin årlige fagdag. Der vil Espen Ottosen, Ingrid Vatnar Olsen, Olof Edsinger og Jarle Haugland undervise og reflektere over spørsmål som:

  • Hvordan underviser vi om klassisk kristen samlivsetikk?
  • Sex og menneskerettigheter.
  • Er sex et ønske, et behov, en rett? Hvordan preger det vårt menneskesyn og samtalene om seksualitet?

− Fagdagen er for foreldre og alle som jobber med ungdom. Det er viktig at barna får verdier før mediene gir dem det, og der er vi kristne gjerne sent ute. Unge mennesker får undervisning om disse temaene via mediene og på nettet, sier Otto Dyrkolbotn.

Publisert 21.03.19: Alexis Lundh ny daglig leder for guttogjente.no.

Alexis Lundh er ny daglig leder for guttogjente.no. Foto: Brit Rønningen

Alexis Lundh skal lede guttogjente.no

Alexis Lundh er ikke redd for å fremme et klassisk verdisyn på seksualitet og samliv. Nå skal han gjøre det for guttogjente.no.

‒ Det er et fantastisk spennende og veldig viktig arbeid i den tiden vi lever i. Det er viktig å løfte frem et klassisk kristent verdisyn når det gjelder seksualitet og samliv, sier Alexis Lundh.

Han har overtatt som daglig leder i guttogjente.no etter Kristin Rudstaden, som skal over i nye oppgaver i livsvernorganisasjonen Menneskeverd.

Lundh fortsetter som leder for Heltfri.net, som er en del av Tro & Medier, samtidig som han skal lede guttogjente.no. Han ønsker å samkjøre dette arbeidet mer og tror det vil være hensiktsmessig. Heltfri.net har som oppgave å være oppdatert på og spre kunnskap om hvilke individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige skadevirkninger pornografi har.

Erfaring
‒ Det er min erfaring med arbeidet i Heltfri.net som er årsaken til at jeg har fått jobben i guttogjente.no. Dessuten gir det guttogjente.no muligheten til å jobb mer strategisk i måten vi på lengre sikt ønsker å utvide og styrke guttogjente.no på.

Lundh var styreleder i guttogjente.no frem til han ble daglig leder. Ledertreningskonsulent i ImF-Ung, Otto Dyrkolbotn, har overtatt som styreleder.

‒ Guttogjente.no trenger en modig og tydelig leder, og det er jeg, fortsetter Alexis Lundh.

Frimodig
‒ Du er ikke redd for å fronte et klassisk kristent verdisyn på dette området, selv om det ikke er så populært?

‒ Nei, det er noe jeg er frimodig med å fremme. Jeg tro at dette verdisynet er det beste for mennesket og for menneskeheten. Vi bør lokke det frem i samfunnet og i mediene. Det er ikke noe vi skal skamme oss over.

Ydmykhet
‒ Hvordan skal man gjøre det uten å virke som en mørkemann eller fordømmende?

‒ Det er et godt spørsmål. I møte med folk som tror på noe annet og står for noe annet, skal vi vise ydmykhet og varsomhet. Jesus var forbilledlig i måten han tok opp disse spørsmålene på, for eksempel i møte med kvinnen ved brønnen. Alltid handler det om å presentere en bedre historie om seksualitet som et alternativ til det som blir presentert i mediene og samfunnet som er veldig mørkt og skadelig for oss.

Fremoverlent
‒ Hva vil du som daglig leder i guttogjent.no?

Det er at guttogjente.no kan være med og utruste trygge ledere, og at det er en organisasjon som er mer fremoverlent og tar mer aktivt del i disse spørsmålene i mediene og samfunnet.

Igjen kommer Lundh inn på den gode historien.

‒ Vi må få frem det positive med å leve etter et slikt verdisyn – som trofasthet, stabilitet, trygghet, tillit, sårbarhet.

Fremtiden
‒ Hvordan ser du på fremtiden for guttogjente.no?

‒ Jeg ser lyst på den. Guttogjente.no er en viktig aktør, det er en tverrkirkelig organisasjon, og vi har et godt budskap og en god historie å fortelle om tro og håp.

Der tenker Lundh blant annet på unge som sliter psykisk med komplekser og skam.

‒ Vi kan komme med et fantastisk budskap om nåde og gjenopprettelse, sier Alexis Lundh.

Utfordrer eierne om guttogjente

– Skal guttogjente.no overleve, er man avhengig av at medlemsorganisasjonene kjenner et aktivt eierskap, sier skolekonsulent Sidsel Høland Olausson i NLMvgs.

Familie & Medier (FOM) og Ungdom i Oppdrag (UiO) tok initiativ til nettsiden guttogjente.no i 2012 etter at Vårt Land avdekket at det ikke fantes noen god kristen seksualveiledning for kristne ungdommer. I dag er det en rekke kristne organisasjoner som står bak som eierorganisasjoner til guttogjente.no. NLMvgs, som representerer 11 videgående skoler eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), er en av dem.

Sidsel Høland Olausson peker på at det er viktig med engasjement fra eierorganisasjonene for at guttogjente.no skal utvikle seg videre.

Bra initiativ
– Guttogjente.no er et veldig bra initiativ, og det er flott at siden er der. Det er viktig å holde engasjementet ved like. Man skal skape en identitet som organisasjon med forskjellige medlemsorganisasjoner. Det er ikke lett, men skal dette overleve, er man avhengig av at medlemsorganisasjonene kjenner et aktivt eierskap. Daglig leder har en viktig rolle i å snakke med og motivere medlemsorganisasjonene. Vi er avhengig av å snakke om felles plattform og visjon, fordi det kan være noe ulike kulturer selv om målet er det samme, sier hun.

– Og hva gjør NLMvgs?

– Vi har brukt Maren og Sven Weum i fagrådet i guttogjente.no, i flere sammenhenger, blant annet på UL 2014 og på en personalkonferanse for ansatte i våre skoler. De har også vært på skolebesøk og er særlig interessert i å besøke ungdomsledere og lærere, svarer Olaussen.

En god start
Tall fra guttogjente.no viser at nettsiden har cirka 5000 brukere hver måned og 70 000 brukere på et år. Av disse er 70 prosent nye brukere og 30 prosent returnerende brukere. Siden starten kan de vise til 125 000 brukere og 700 000 sidehenvisninger.

Jarle Haugland er daglig leder i Familie & Medier

Jarle Haugland er daglig leder i Familie & Medier

– Jeg tror det er en god start, men de har potensial for å vokse, kommenterer daglig leder Jarle Haugland i Familie & Medier tallene. – Det er så viktig med tydelig og god kristen veiledning for ungdom. Jeg har ikke vært så mye på siden i det siste, men det jeg har sett, er bra, fortsetter han.

– Og hva gjør Familie & Medier for å holde oppe engasjementet for guttogjente.no?

– Vi står med som eierorganisasjon og er med i styret, men vi er mer opptatt av at guttogjente.no selv tar kontakt om de har behov for det. Og de må lage sin egen strategi for å nå ut og bli kjent. Vi er også opptatt av ikke å gå inn på deres område, men vil gjerne bidra på andre områder. Vi har skrevet om det i våre kanaler, men vi kan nok gjøre mer for at siden skal nå lengre ut, sier Haugland.

I rykk og napp
– Engasjementet og bruken av guttogjente.no går i rykk og napp. I perioder hvor det er mye medieomtale, øker brukertallene og antall følgere. Det å skape en identitet som organisasjon når flere eierorganisasjoner står bak, er en stor utfordring. Å nå ut med budskapet og bli kjent, er en stor jobb, sier tidligere styreleder i guttogjente.no, Kenneth Foss, som er daglig leder i ImF-Ung.

Som medlemsorganisasjon bruker ImF-Ung guttogjente.no på forskjellige måter.

– Vi bruker å få nyhetsbrev som vi sender ut til ansatte og videre ut i organisasjonen. På nettsiden vår har vi en stor link til guttogjente.no der en kan komme inn på siden. Så har vi hatt med noen fra guttogjente.no på lederkonferanser og brukt dem der. Representanter for guttogjente.no har også vært på eierorganisasjonenes egne større arrangementer, som UL og Skjærgårdsgospel, hvor de er synlige og man kan bli kjent med organisasjonen, forteller Foss.

Henvisning
Styreleder i guttogjente.no, Audun Tøsse, er økonomisjef i Ungdom i Oppdrag. Han sier UiO prøver å gjøre nettsiden kjent.

– Vi prøver å reklamere for nettsiden både internt og eksternt. Når vi har arrangementer, deler vi ut visittkort for guttogjente.no. På stabssamlinger bruker vi å nevne nettstedet. I vårt magasin «Mot målet» har vi enten skrevet artikler om nettsiden eller henvist til artikler fra siden. Jeg har også prøvd å rekruttere folk som kan være frivillige bidragsytere til siden, sier han.

Eierorganisasjonen Norges kristelige student- og skoleungdomslag (Laget) har ikke så aktiv bruk av guttogjente.no.

– Vi stiller oss bak det de står for, har en sporadisk henvisning til nettsiden og har lagt inn en link på nettsiden vår som våre feltarbeidere kan bruke. Studenter og skoleungdom er den gruppen vi ønsker å nå, og vi arbeider med spørsmål som er aktuelle for dem. Her er seksualitet et viktig tema, og da er guttogjente.no en fin kilde å henvise til. Vi tror det er viktig å ha en kristen stemme når seksualmoral blir tatt opp, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Viktig temaområde
Jarle Haugland i FOM minner om at guttogjente.no er en egen organisasjon.

– Det er ganske krevende å starte en ny organisasjon. Den er ikke ferdig utviklet. Det er fortsatt viktige skritt å ta, og der må eierorganisasjonene være med og ta ansvaret som trengs, påpeker Haugland.

– Hva slags skritt tenker du på?

– Det må guttogjente.no selv svare på. Det er et utrolig følsomt område de jobber med. Vi som kristenfolk må stå sammen. Alle ser at det er et viktig temaområde. Jeg ser positivt på fremtiden til guttogjente.no, fordi temaet er så viktig. Jeg håper vi som eierorganisasjoner fortsatt står med dem, sier Jarle Haugland.

Ny leder i guttogjente.no

Pornografi er et av problemområdene det blir viktig å sette søkelys på for den nye daglige lederen av nettstedet guttogjente.no.

Kristin Rudstaden (33) begynte i midten av januar i 40 prosent stilling som daglig leder i veiledningsnettstedet guttogjente.no. Hun er gift, har fire barn og bor på Ekeberg i Oslo og har jobbet for Ungdom i Oppdrag og gått på deres disippeltreningsskole. Fra Menighetsfakultetet har hun en bachelor i kultur, religion og samfunn.

Det passer henne godt å bli leder i guttogjente.no, for hun er engasjert i tematikken.

Engasjert
– Tematikken som guttogjente tar opp, engasjerer meg veldig. Jeg synes det er spennende og viktig. Vi møter vårt eget forhold til kropp, utseende, utvikling, forhold, sex, pornografi, onani når vi går fra barn til ungdom og til voksen. Hvordan forholder vi oss til vår egen kropp og seksualitet, hvem er jeg? Hva tenker jeg om meg, og hva tenker du om meg? Det er ikke riktig å lene seg tilbake og la samfunnet definere oss, men myndiggjøre oss selv og være bevisst på hvordan verden henger sammen, hvorfor vi tenker som vi gjør, hvorfor vi mener det vi mener, sier Rudstaden til sambåndet.no.

Porno og kroppshysteri
Hun tror det er viktig å få en oversikt og et bilde av den økende pornobruken og kroppshysteriet som hun kaller det, ikke bare blant barn og ungdom, men også blant kristne gifte par.

– Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre? Vi må prøve å finne sammenhenger og vite hva som påvirker oss og hvordan det påvirker oss. En undersøkelse fra Medietilsynet viser at det er et økende problem at barn helt ned i 10-årsalderen ser på porno. Så denne tematikken er viktig å ta opp, mener Rudstaden.

Undersøkelsen hun henviser til, er fra 2014. Den viste at 53 prosent av guttene i aldersgruppen 9-16 år ser på porno, mens det blant jentene i samme aldersgruppe er 12 prosent som ser på porno. Fra 16 år og oppover er det enda flere både gutter og jenter som ser på porno.

– Det er rimelig å anta at kristne ungdommer ligger tett oppunder, mer eller mindre. Det viser at dette er ekstremt viktig å ta tak i, også blant kristne.

Prioriteringer
– Hva ønsker du å prioritere som daglig leder av guttogjente.no?

– Jeg vil at vi skal være synlig så vi kan få være en ressurs for alle de som har spørsmål og tanker rundt dette. Og ikke minst å være en ressurs for foreldre, kristne organisasjoner og menigheter som skal undervise, snakke om og møter denne tematikken daglig. For å få det til, vil jeg prioritere å få et tettere samarbeid og et nært forhold til våre eierorganisasjoner, og det å være en del av samfunnsdebatten for å sette tema på dagsorden.

Upopulære synspunkt
– Hva tenker du om å fronte en nettside som står for synspunkter som ikke er så populære?

– Akkurat å fronte den kristne seksualmoralen, som går på å vente med sex til etter ekteskapet, har jeg ikke noe problem med. Det er gode begrunnelser for den kristne seksualmoralen. Det er ikke bare «nei, nei til alt som er kjekt» i Bibelen, vi i guttogjente.no står for et positivt verdibasert syn syn på sex og samliv. Det er viktig å ta vare på ekteskapet, være glad i hverandre, respektere hverandre, ville den andre vel. Det er viktig å møte hverandres behov for nærhet og sex, det er viktig å ha det deilig og fint sammen. Våre forhold påvirker oss mer enn vi er klar over.

Men ikke alt som guttogjente.no står for, synes Rudstaden er like lett å fremme.

– Det er ikke like lett å fronte det kristne synet på homofili. Homofili går ikke bare på seksualitet, men på identitet. Derfor blir det og et eksistensielt spørsmål.

Viktige ting
– Hva er den største utfordringen som daglig leder for guttogjente.no?

– Det må være å fremme vårt syn med tanke på pornografi, fordi dette er så utbredt også blant kristne.

Rudstaden ønsker i midlertid å fremheve det positive med å jobbe som daglig leder for guttogjente.

– Det er utrolig spennende og gøy å få jobbe med dette, potensialet er så stort. Og jeg tror guttogjente.no vil være en utrolig viktig ressurs i kristen-Norge.

Studerer stevnemøter blant kristne

Kristne jenter og gutter tenker ulikt om hva som er et stevnemøte og hva det innebærer. En mastergradsstudent ved Misjonshøgskolen i Stavanger skriver om hva forskjellene består i.

Har du opplevd å invitere en søt jente på en kaffe og først fått ja, bare for å bli avslått på tredje date (norsk: stevnemøte, red.anm.)? Da er du tydeligvis ikke alene.

– Flere venner og bekjente forteller om lignende historier. De inviterer jenter ut på en kaffe, og partene stortrivdes tilsynelatende. Tredje gang gutten spør blir tilbudet avslått, for jenta vil heller bare vil ha vennskap, sier Hans Christian Kvåle (26).

Hva er en date?

Han tar en mastergrad i globale studier ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, tidligere Misjonshøgskolen. Her er han i ferd med å fullføre sin masteroppgave med arbeidstittelen «Hva er en date? – En semiotisk tilnærming til dating blant kristne studenter» (se faktaboks for ordforklaring).

I oppgaven intervjuer han kristne jenter og gutter i alderen 22 til 30 år om temaet dating. For selv om kjemien mellom en jente og en gutt kan virke god på en date, kan intensjonen være vidt forskjellig, viser Kvåle til i oppgaven sin.

Ulike spilleregler

– Det forteller meg at gutter og jenter tenker forskjellig om datingsituasjonen og opererer med to sett spilleregler eller normer, sier han.

Gjennom forskningen håper han å finne ut hva disse forskjellene fører til. Han vil være forsiktig med å sterotypisere, men har foreløpig inntrykk av at gutter er mer rett fram enn jenter.

– Inviterer man en jente ut og ting klaffer, kan gutten håpe at man blir kjærester etter en tid. For jenter er det mye mer innviklet enn det, sier Kvåle.

– Har gutter tydeligere baktanker?

Ikke nødvendigvis. De fleste er nok først og fremst ute etter å bli kjent med jenta. Noen jenter har et ønske eller ideal om å ha én kjæreste hele livet og venter på «den rette». Det kan gjøre ting vanskeligere for gutten, selv om han kanskje har det samme ønsket, sier han.

Misforståelser mellom kjønn

Ingeborg Ørjasæter er sykepleier med videreutdanning i sexologi. Hun er også daglig leder av Ficus, et foretak hun startet for å snakke om kropp og seksualitet.

Les også: Indremisjonsforbundet støtter nettsted om kropp, identitet, forhold og seksualitet

Hun tror mange av misforståelsene som lett kan oppstå når en jente og gutt går på en kaffe-date, handler om at vi mangler et godt nok språk for dating i Norge.

– Kommuniserer gutten på forhånd at dette er ment som date? Eller sitter jenta med en forståelse av at dette er en kopp kaffe med en kompis, samtidig som gutten ser for seg at han sitter på date med sin fremtidige kone? I så fall kan dette fort ende i sårhet og skuffelser, sier Ørjasæter.

Hun er ikke overrasket over at jentas plutselige manglende interesse for å date gutten kan virke forvirrende.

– Frykten for at hun ikke vil forlede eller lure ham blir kanskje stor. Hun oppfatter at gutten er interessert, og de har kanskje flørtet litt, men hun ønsker ikke noe mer. Å gå fra dating til å tilby ren vennskapelighet uten press om progresjon kan nok være forvirrende. Da setter man plutselig tydeligere grenser for hva vi vil, sier Ørjasæter.

Er kristne dater kjedelige?

Da Hans Christian Kvåle begynte å skrive på masteroppgaven, fant han fort ut av at det finnes lite litteratur om temaet.

– De fleste kristne bøkene snakker om det etablerte forholdet, ikke om dating-situasjonen, sier han.

Et klart flertall av de spurte i oppgaven mener kristne dater er kjedelige, fordi det ofte bare betyr en kaffekopp og stiv samtale på tomannshånd.

– Det er anstrengende. Hele fokuset ditt er på den andre personen, og det blir fort pinlig. Det å invitere noen ut på kaffe er en veldig lavterskel ting å gjøre. Kanskje er det en slags kompensering for at terskelen for å be noen ut er så høy, sier Kvåle.

Mangler mellomstadium

Kvåle mener det mangler et mellomstadium mellom kaffeavtalen og en date.

– Guttene sier at de gjerne kunne tenke seg å invitere på mer spennende ting, og jentene gir uttrykk for at de ønsker det. Det tyder på at vi snakker litt forbi hverandre. Det blir som et nett som vi selv har rotet oss inn i, sier han.

Kvåle avslører så den foreløpige konklusjonen hans i oppgaven om kristen dating.

– Den foreløpige konklusjonen er at når to personer går ut for å finne på noe alene, så er det å regne for en date. De fleste tenker det. Hvis ikke skal det være veldig tydelig at det ikke finnes romantiske baktanker fra noens side, sier han. KPK

Snakker annerledes om rus og seksualitet

Undervisning om rus og seksualitet er mer utbredt i kristne organisasjoner enn ventet. Men fremdeles er temaene vanskelig å snakke om, viser fersk undersøkelse.

Det er Kifo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, som nylig la frem en ny undersøkelse om kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet.

Undersøkelsen slår også fast at teologisk usikkerhet og manglende kompetanse fremdeles gjør temaene vanskelig å snakke om i kristne sammenhenger.

Overrasket

– Først og fremst ble vi overrasket over hvor utbredt formidlingen av temaene rus og seksualitet var. 60 prosent har dette integrert. Vi trodde disse tallene ville være lavere, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Kifo.

Forskeren tror mye skyldes trosopplæringsreformen, som gjør at flere tilnærmingsmåter og virkemidler blir tatt i bruk.

– For eksempel svarer 1 av 3 trosopplærere at de tar opp begge temaene, både seksualitet og rus. Det synes vi er relativt mange med tanke på at mange av disse jobber med barn under 14 år, legger han til.

Bør prioriteres tydeligere

Likevel er det stor enighet blant respondentene om at kirker og kristne organisasjoner bør bruke mer ressurser på formidling og undervisning knyttet til rusmidler og seksualitet. Et klart flertall mener også at skolens tilbud ikke dekker ungdommers behov for kunnskap og veiledning, spesielt på seksualitetsfeltet.

Ungdommene tar gjerne imot mer undervisning. Informantene svarer at ungdommene utviser stor interesse for disse temaene.

– Disse tallene viser kanskje at det skorter på prioriteringene av hva vi snakker om. Som trosopplærer må jeg bli flinkere til å spørre ungdommene hva de selv ønsker å snakke om. Spør man så får man også svar, sier Elin Oveland, trosopplærer i Østenstad menighet i Asker, til KPK.

Finnes få arenaer

Pål Ketil Botvar i Kifo peker på at dette gir muligheter, både for kirken og andre organisasjoner som griper anledningen.

– Det finnes ikke så mange andre arenaer som gjør det. En lærer har for eksempel mange andre oppgaver enn det å møte deg som enkeltmenneske, sier han.

Han understreker at temaet egentlig har vært lenge på dagsorden i kristne sammenhenger, men at feltet tidligere var preget av streng forkynnelse og pekefingermentalitet.

– Språkbruken har endret seg. Nå snakkes det mer om grensesetting og gode verdier. Hensikten er å oppmuntre til selvrefleksjon. Ungdom tar uansett valgene sine selv. Derfor er tilnærmingen mindre regelorientert, uten å bli mindre etisk bevisst, tror Botvar.

Fortsatt vanskelig

Fortsatt er temaet vanskelig å snakke om, skal vi tro respondentene i undersøkelsen. Flere av funnene får Botvar til å stusse.

– Den største hindringen er fortsatt at det er vanskelig å snakke om. Det overrasker meg. Tilsynelatende er det snakk om både teologiske og personlige problemstillinger. Det sier seg selv at det ikke blir god undervisning hvis den som underviser ikke selv vet hva han eller hun skal tro. Det blir rart hvis liv og lære ikke samsvarer, utdyper han.

I tillegg nevner halvparten av de spurte mangel på kompetanse som en av de viktigste grunnene til at det ikke undervises mer i temaene.

– Samtidig er det svært få av de som underviser i det som sier at de er ukomfortable i rollen. Kanskje tenker man at alle andre mangler kompetanse, og at det er et problem for kirker og organisasjoner generelt, spør Botvar.

I undersøkelsen kommer det frem at mange av de som sier de underviser om seksualitet og rusmidler, regner de obligatoriske to timene i konfirmantundervisningen inn under dette.

– Mitt inntrykk er at det ofte ikke blir prioritert. Det er kleint å vanskelig å snakke om, sier trosopplærer Elin Oveland.

Les om veiledningstjenesten guttogjente.no

Naive foreldre

Innledningsvis i Kifos rapport vises det til Ung Data-undersøkelsen fra 2013, som gir et bilde av hvordan ungdom mellom 13-18 år forholder seg til rus og seksualitet.

64 prosent av de spurte svarer her at foreldre ofte er naive og uvitende om barnas rusmiddelvaner. To av tre ungdommer synes også at foreldrene og andre voksne bør følge bedre med på barns rusmiddelbruk.

I Kifos egenundersøkelse svarer hele 51 prosent av de spurte at foreldre svikter i formidlingen på rusfeltet, og 42 prosent sier det samme om seksualitetsfeltet.

– Det er interessant at så mange er kritiske til både skolens og foreldrenes bidrag på de aktuelle feltene, sier Botvar.

Presentert på konferanse

Den ferske undersøkelsen ble lagt fram på en konferanse om ungdom, rus, sex og tro, i regi av Blå Kors og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Deltakere fra både Norge, Sverige, Færøyene og Storbritannia var representert.

Preses Helga Haugland Byfuglien åpnet konferansen, og kalte det en viktig dag og takket de oppmøtte.

– Det har en verdi at disse tingene settes på dagsorden. Temaet er viktig for alle som omgås ungdom, altså oss alle. Det er et tema som fortjener årvåkenhet. Det skal ikke pakkes inn, men heller ikke behandles ukritisk eller idylliserende, sa hun.

Morten Eikli i Blå Kors håper deltakerne på konferansen reiser hjem igjen mer opplyst på tilstanden i Kristen-Norge. Han håper konferansen gir ringvirkninger, både i form av at deltakerne knytter nettverk og kontakter, og at de stiller bedre rustet til å snakke om rus og seksualitet.

– Jeg håper vi har fått belyst tematikken på en god måte, og at folk reiser hjem igjen med nye tanker og verktøy som kan benyttes i hverdagen, sier han. KPK

Endrer ikke guttogjente.no

Styreleder for veiledningsnettstedet guttogjente vil fastholde måten svarene undertegnes på.

Guttogjente.no tilbyr veiledning om «kropp, sex, forhold og identitet» basert på «klassisk kristen seksualetikk». 15 organisasjoner, blant andre ImF og ImF-Ung, står bak.

2. februar brakte sambåndet.no nyheten om at fylkeslegen i Troms hadde avsluttet tilsynssaken mot nettstedet uten at det var funnet noen lovbrudd. Klagen fra Human-Etisk Forbund (HEF) ble dermed avvist. HEF var blant annet opptatt av hvorvidt det var i strid med lovverket at yrkestitlene på medlemmer av fagrådet for guttogjente er oppgitt på nettsiden og derved kan bidra til å gi svarene faglig tyngde. Fylkeslegen slo fast at dette ikke er i strid med loven.

Les også: Leder: Grunnløst tilsyn

Underskrift
Fylkeslegen kom likevel med noen kritiske bemerkninger, som ikke har juridisk kraft. Svarene på nettstedet gis av frivillige og kvalitetssikres av fagrådet. Kvalitetssikringen skjer etter hvilken kompetanse det enkelte medlem har. Når svarene blir publisert på nettstedet, undertegnes de med «Vennlig hilsen guttogjente.no». Fylkeslegen påpeker at dette ikke gjør det klart hvem som har kvalitetssikret svarene og hvilken kompetanse de har.

Espen Ottosen er medlem av fagrådet for guttogjente og fungerer også som pressetalsmann:

– For min del er jeg noe kritisk til tanken om at det skal gå frem av nettsiden hvem som har kvalitetssikret et svar. Det skyldes rett og slett at det i blant vil være vanskelig å skille skarpt mellom et svar som berører medisinske problemstillinger og et svar som berører etiske problemstillinger. Enkelte svar kan dermed være kvalitetssikret av både helsepersonell og teolog, sier Ottosen til Sambåndet.

Styret ansvarlig
Styrelederen for nettstedet, Kenneth Foss, bekrefter dette. Ifølge egenomtalen på guttogjente.no er det styret som formelt er ansvarlig for innholdet som formidles.

– Fylkeslegen må få lov til å være uenig med oss. Når ungdom sender inn spørsmål, vet de at de ikke får svar fra enkeltpersoner, men av Guttogjente. Den praksisen fortsetter vi med, sier Foss, som også er daglig leder i ImF-Ung.

Reaksjon
Prosjektet guttogjente.no ble startet på initiativ av Familie og Medier våren 2012 på bakgrunn av reaksjoner fra kristne på budskapet som ble formidlet i NRK-serien «Trekant».

– Har kristenfolket i tilstrekkelig grad stilt seg bak nettstedet og den veiledningen det gir?

– Vi har lykkes i få med mange kristne organisasjoner og trossamfunn som medlemmer, men samtidig ser vi også at noen har valgt ikke å være med, sier Foss.

Som Sambåndet skrev i novembernummeret i fjor, var Frelsesarmeen med fra starten, men valgte ikke å fornye medlemskapet sitt.

Tabu
Styrelederen framholder at temaene som guttogjente tar opp, er tabu i mange kristne sammenhenger.

– Derfor er en av oppgavene å sette temaet på dagorden i medlemsorganisasjonene og gjøre nettsiden kjent blant medlemmene. Det krever mye når vi er en liten organisasjon og det meste drives frivillig. I disse dager passerer vi 500 spørsmål som er besvart, sier Kenneth Foss.

Les også: Nettleder: Problemer med utgangen

Avviser klagen på guttogjente.no

Ekteparet Maren og Sven Weum bryter ikke loven gjennom sin deltakelse i fagrådet for veiledningssnettstedet guttogjente.no. Fylkesmannen i Troms avviser klagen fra Human-Etisk Forbund.

I klagebrevet datert 27. oktober i fjor peker styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund (HEF) blant annet på at det sitter en lege (Sven Weum, red.anm.) og en helsesøster (Maren Weum, red.anm.) i fagrådet for nettstedet. «Helsepersonell i Norge nyter med rette stor tillit (…). Den tilliten står i fare i det man kan mistenke at folk stiller sin tyngde bak misjonerende råd (…), skriver Hedalen.

Han ba Fylkesmannen i Troms vurdere om «rådene som gis, og som fagrådet angivelig stiller seg bak, er av en slik karakter at de kan stride med vilkårene som gjelder for å praktisere de gjeldende yrkene».

På bakgrunn av brevet åpnet Fylkemannen i Troms, ved fylkeslege Svein Steinert, tilsynssak mot helsesøster Maren Weum og overlege Sven Weum en måned etterpå. De sitter altså i nettstedets fagråd, som består av personer med ulik kompetanse som kvalitetssikrer svarene som frivillige gir. Fagpanelet kvalitetssikrer svar som faller innefor deres kompetanseområde.

– Ikke helsehjelp i lovens forstand

Fylkeslegen har vurdert om bidraget fra ekteparet er å anse som helsehjelp og dermed faller inn under helsepersonelloven. Konklusjonen lyder slik:

«Spørsmålene som stilles på nettstedet www.guttogjente.no, er imidlertid anonyme. Dette innebærer at det ikke innhentes historiske helseopplysninger eller tilleggsopplysninger om den som sender inn spørsmål. Svarene bygger ikke på individuell kjennskap til den som stiller spørsmålet og fremstår heller ikke som individuelt tilpasset. At tjenesten er anonym innebærer at nettstedet ikke kan sende bekymringsmeldinger, men er henvist til å oppfordre innsender til å ta kontakt med helsepersonell. Det kreves ikke betalt for rådene, nettstedet har heller ikke et navn som fremmer inntrykk av særlig kvalifisert hjelp, utover at helsepersonellet benytter sine yrkestitler ved presentasjonen av fagrådet.

Når nettstedet i tillegg er tydelige på at rådene som gis, bygger på Bibelens verdier, og at dette er en annerledes veiledningstjeneste, vurderes det slik at rådene som gis, anses som allmenn rådgivning og faller utenfor begrepet helsehjelp.»

Som følge av dette har ekteparet Weum ikke brutt helselovgivningen, og tilsynssaken mot dem er avsluttet uten at klageren, Human-Etisk Forbund, har fått medhold.

– Som ventet

– Fylkesmannens konklusjon er som forventet, og vi er glad for dette og synes konklusjonen er riktig, sier Maren Weum til sambåndet.no.

Kritiske merknader

Fylkesmannens saksbehandlere har en del kritiske bemerkninger til nettstedets virksomhet, bemerkninger som altså da ikke har juridisk kraft. Blant annet mener de at, sitat, «de rådene som gis om seksualitet og seksuell helse på nettstedet www.guttogjente.no, står i sterk kontrast til det kunnskaps- og verdigrunnlaget som skal legges til grunn når det gis forebyggende eller kurativ helsehjelp på dette området i Norge», sitat slutt.

Fylkesmannen mener med andre ord at dersom guttogjente.no ga helsehjelp i lovens forstand, noe nettstedet altså ikke gjør, kunne guttogjente.no – slik Fylkesmannen i Troms ser det – ikke ha formidlet det budskapet de formidler. Fylkemannens saksbehandlere gir ingen eksempler på hva de mener «står i sterk kontrast».

Fylkemannen kritiserer også nettstedet for ikke å spesifisere hvilke medlemmer av fagrådet som har kvalitetssikret det enkelte svar. Og bruk av faglige titler bidrar til å gi svarene «tyngde som helsefaglige råd», mener Fylkesmannen.

Ingenting av dette rammes av det lovverket som er vurdert i forbindelse med klagen. Svarene som gis, signeres med «guttogjente.no», ikke av fagrådets medlemmer.

«Riper i lakken»

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund tar til etterretning at Fylkesmannen i Troms ikke har funnet noen lovbrudd. Han mener likevel et guttogjente.no sitter igjen med tre «riper i lakken»:

– For det første at bruken av faglige titler bidrar til å «gi svarene tyngde som helsefaglige råd», som Fylkesmannen skriver. Dernest at det ikke gjøres klart hvem av medlemmene i fagrådet som kvalitetsikrer det enkelte svar, og for det tredje det Fylkesmannen skriver om innholdet i rådene (se ovenfor, red.anm.), anfører Hedalen overfor sambåndet.no.

Les også: Nettleder: Problemer med utgangen