Tag Archive for: Helge Skår

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Nordhordland vedtok utbygging

Kretsårsmøtet bestemte også at deler av summen for å realisere nye Raknestunet, skal hentes fra evangeliserings- og nybrottsfondet.

– Det er et signal om at årsmøtet vil at vi skal gå i gang med prosjektet, og at det ser potensialet og mulighetene i Raknestunet, sier kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Han er fornøyd med vedtaket som ble gjort på kretsens årsmøte 01–02. juni. Med 61 mot 7 stemmer ble det vedtatt at nytt Raknestunet skal realiseres gitt at en oppnår finansiering før årsmøtet 2020. Innsamlingen starter i august 2019. Hvis en ikke klarer å finansiere nybygg, vil pengene gå til oppgradering av Raknestunet.

Fondstapping
I tillegg ble det vedtatt at 10 millioner kroner fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond vil bli brukt til delfinansiering av prosjektet. Fondet er på 13,4 millioner kroner.

– Hva er begrunnelsen for å ta så mye fra evangeliserings- og nybrottsfondet for å finansiere nybygg for Raknestunet?

– Raknestunet er en viktig del av arbeidet, og mange barn, unge og voksne er innom Raknestunet på leir og andre arrangementer. Det er en god formidlingsplass og en viktig plass for å drive misjonsarbeid. Så det er innenfor fondets mandat, sier Skår.

– Jeg tror ikke misjonsarbeidet har godt av at vi skal ha en stor pengesekk som ikke blir brukt til å gå ut med Guds Ord til folket. Vi er kalt til å gå med evangeliet,
ikke telle penger på en stor bankkonto. Likevel er det jo en viss spenning med å bruke så mye av det som de siste åra har vært likviditetsreserve, sier kretsleder
Ole-Jørgen Storsæter.

– Hva kom frem i samtalen?

– Det var en oppklarende og ryddig debatt. Noen ville ikke at vi skulle ta så mye fra fondet. Bekymringen går på hvis vi må ta opp et stort lån. Den eldre generasjon er kanskje mest skeptisk til å gå i gang med et så stort prosjekt, sier Skår.

Økonomi
I vedtaket står det også at en parallelt med innsamlingsaksjonen vil arbeide med å styrke Nordhordland Indremisjon sin driftsøkonomi.

– Kan dere styrke kretsens økonomi når dere skal satse på nybygg på Raknestunet?

– Både ja og nei. Vi ser at Raknestunetprosjektet har utløst en entusiasme, og vi har mulighet til å få inn friske penger, og mange har en relasjon til Raknestunet.

Storsæter tror også at satsingen på Raknestunet kan være positiv for kretsens økonomi.

– Dette må vi se som en mulighet til å få større oppmerksomhet om vår virksomhet. Ikke dermed sagt at det ikke kreves en enorm innsats for å snu et så stort driftsunderskudd, for det gjør det absolutt, sier Storsæter.

På årsmøtet i 2020 skal det avklares hva som er mulig å realisere av prosjektet.

– Vi skal bruke året til å samle inn penger og se hva som er potensialet for utbygging, sier Helge Skår.

Les fredag: Pengene kommer.

PÅSKJØNNELSE: Leiv Nesheim, t.v., Reidun Skurtveit og Asle Hetlebakke får medalje for lang og tro tjeneste i ImF. Alle foto: Brit Rønningen

Overrasket med medalje

På ny-årsmøtet for Nordhordland Indremisjon hedret kretsen noen av sine medarbeidere for lang og tro tjeneste.

MELAND: ‒ Vi gjør det for å hedre dem, og det er greit å gjøre det mens det er en del folk. De har jobbet lenge i ImF-systemet alle sammen. Vi ønsker å hedre dem som har gjort en innsats i lang tid og trekke dem frem, sier tidligere konstituert kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Ove Fotland, til Sambåndet.

Han snakker om fire medarbeidere, nemlig Leiv Nesheim, Astrid Nordpoll, Reidun Skurtveit og Asle Hetlebakke. Hederen de skal få, er Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Påskjønnelse
Medaljen er ifølge hjemmesiden til Norges Vel «en anerkjennelse til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. Den er en unik, tradisjonsrik påskjønnelse som bedriften kan benytte for å vise at man verdsetter erfaring og stabilitet.» Alle de fire nevnte har vært ansatt i misjonen i godt over 30 år.

Det er på ny-årsmøtets storsamling på Nordhordland folkehøgskole lørdag 5. januar det skjer. Møtesalen er ganske full. Kretsformann Helge Skår ber Nesheim, Skurtveit og Hetlebakke om å komme opp på scenen. Nordpoll hadde ikke anledning til være til stede. Skår nevner hva de har gjort av ulike oppgaver for ImF i alle disse årene.

Tale og sang
Leiv Nesheim ble ansatt i 1974. En periode hadde han permisjon for å arbeide i Øst-Finnmark indremisjon, men var tilbake i Nordhordland Indremisjon i 1983. I mange år har han vært utleid til ImF i deler av stillingen sin. Om sommeren har han hatt annet arbeid, både i Lindås kommune og på Nordhordland folkehøgskole. Sammen med kona Ingunn har han også hatt ansvar for fjellvandringsleiren som Nordhordland Indremisjon har arrangert i mange år.

‒ For Leiv har det vært viktig å forkynne til trøst og oppmuntring. Dette har han gjort både gjennom tale og sang, og ofte har han sunget duett med kona Ingunn, sier Skår.

Overraskende
‒ Det var veldig overraskende og uventet. Jeg visste ingen ting. Det var kjekt å få. Jeg regnet med at det skulle bli noe, en takk og en blomst, men ikke at det skulle bli medalje. Jeg ser det som en takk fra hele misjonsfolket, er Nesheims kommentar.

Noe av det samme sier Skurtveit.

‒ Det var overraskende og veldig kjekt. Jeg er takknemlig, sier hun.

Kontorstilling
Om Astrid Nordpoll sier Skår:

‒ Astrid, du er en av dem som kjenner indremisjonen aller best fra innsiden. Du har holdt orden og system på kontoret og har blant mye annet sørget for at det rette materiellet blir sendt ut til lag og foreninger. En viktig brikke i det daglige misjonsarbeidet.

Nordpoll ble ansatt i 1971 i 100% kontorstilling. Etter fødselspermisjoner på 1980-talet kom hun tilbake i delt stilling og har siden vært i 40 %, knyttet til to faste dager i uken.

Omsorgsfull
Reidun Skurtveit har vært ansatt siden 1982 og startet som områdearbeider i Vaksdal og Modalen.

Tidlig på 90-tallet gikk hun inn som foreningsarbeider, med ansvar for kvinneforeningene. Etter hvert har hun også hatt ansvar for diakonalt arbeid i tillegg til oppgavene i forbindelse med vanlig møtevirksomhet.

‒ Reidun har alltid med gitaren og gleder mange med omsorgsfull forkynnelse og gode sanger. Få har dessuten hatt andakt på så mange basarer som Reidun, forteller Skår.

Formidler
Den siste av de fire som hedres, Asle Hetlebakke, startet i 1984 som ungdomsarbeider i Nordhordland Indremisjon. Han har vært ungdomsarbeider på Osterøy og barne- og ungdomssekretær i Nordhordland Indremisjon. Noen år var han ansatt i Det Vestlandske Indremisjonsforbund, nå ImF, sentralt. Siden har han jobbet som kretsleder og forkynner og har også vært utleid til Sambåndet forlag og innom ImF som konsulent.

‒ Mange setter pris på Asle som en dyktig formidler, både skriftlig og muntlig, sier Kretsformann Helge Skår.

For få år siden fikk også forkynner i Nordhordland Indremisjon, Audun Hjellvik, medalje fra Norges Vel. 

FREKHAUG: Helge Skår ble valgt til ny kretsstyreleder i Nordhordland Indremisjon. På bildet over sammen med konstituert kretsleder Odd Sverre Hove (t.h.). FOTO: PETTER OLSEN

Ny kretsformann ser endret landskap

Nyvalgt kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon understreker behovet for å være åpen for nye måter å organisere misjonsarbeidet på.

MELAND: – Hele bedehuslandskapet endrer seg, konstaterer Skår overfor Sambåndet.

Som meldt i juninummeret, ble Helge Skår valgt med 68 stemmer på årsmøtet til Nordhordland Indremisjon 2. juni. Ingen stemte imot. På det første styremøtet ble Kåre Gaulen valgt til nestleder for styret.

Helge Skår har lang styreerfaring fra Nordhordland fra før. Han tar over ledelsen av en krets med flere utfordringer, ikke minst med tanke på seks år med forgjeves leting etter permanent kretsleder. Først var forkynner Asle Hetlebakke konstituert i stillingen, og de siste årene har Odd Sverre Hove – nå delt med Ove Fotland – vært midlertidig kretsleder.

– Vi ønsker absolutt en mer stabil løsning. Rekrutteringsbyrået Human har heller ikke fått gjennomslag – selv etter å ha spurt veldig mange, sier Skår.

Den nyvalgte kretslederen påpeker at det finnes et alternativ:

– Kan vi ha en form for daglig leder, for eksempel, tenker han høyt overfor Sambåndet.

– Der det ikke nødvendigvis må være en mann – altså slik som i Indremisjonssamskipnaden med kvinnelig daglig leder uten hyrdeansvar?

– Ja, men det er klart at det er en prosess, og det må luftes. Det er ikke den løsningen vi først og fremst ønsker å gå for, og styret har foreløpig ikke tenkt gjennom det konkret. Men vi må gjøre noe. Det er en del administrative ting som skal fungere.

Er det tenkelig å søke sammen med nabokretser og dele på en kretslederstilling?

– Det er ikke en utenkelig tanke. Men den er heller ikke bearbeidet i styret eller i folket vårt.

– Da snakker vi i så fall om en fusjon?

– Ja, på et eller annet tidspunkt kan det være en løsning. Jeg tenker at vi må være åpne, men vi må lytte veldig til hva misjonsfolket ønsker. Vi ønsker på ingen måte å lage til noe som vi ikke har med oss folket på.

Les også: Snart klart for ImF Hordaland?

Styrelederen trekker fram strukturen i bedehusland.

– Det blir mer og mer forsamlingsbygging, og de små bedehusene faller litt ut. Hele landskapet endrer seg, og en må følge med på en naturlig måte.

Her kommer også organisasjonsstrukturen i indremisjonen inn, påpeker Skår.

– Alle enheter er jo selvstyrt. Vi kan ikke pålegge noen å slå seg sammen, for eksempel. Det må være naturlige prosesser, sier han og fortsetter:

– I kretsen vår begynner vi å få en del godt fungerende forsamlinger av en viss størrelse, og jeg tenker at litt av utfordringen med å få folk til å stille i kretsstyret, nok gjerne ligger på at en del ressurspersoner bruker energien sin lokalt og gjør en kjempejobb der. Og det er veldig viktig. Men det er altså ikke tvil om at vi ser en endring.

– Mener du at det på et tidspunkt kan få konsekvenser for kretsleddet – at en må tenke nytt om sin rolle og funksjon som krets?

– Ja, jeg har vært inne på den tanken, i alle fall dersom en kommer inn på det med fusjon. En ser kanskje konturene i bedehusland av at kretsleddet kan oppfattes som litt unødvendig. ImF har en del ressurser, og vi kjører veldig etter deres anbefalinger og bruker deres ressurser så langt det er mulig, sier Helge Skår.