Innlegg

SUNNMØRE: Ålesund folkehøgskole opplever en dobling i søkertallene. Foto: ImF Media arkiv

Navneendring påvirker søkertall

/0 Kommentarer/i , /av

Ålesund folkehøgskole opplever gode søkertall. Rektor Sven Wågen Sæther er ikke i tvil om hvorfor.

‒ Det er veldig gode tall. Vi er kjempeglade for det, sier rektor Wågen Sæther til sambåndet.no som en kommentar til Ålesund folkehøgskoles hyggelige søkertall.

Borgund folkehøgskole skiftet navn til Ålesund folkehøgskole i september i fjor. Før skolestart og navneendringen i fjor høst gikk Wågen Sæther ut på sambåndet.no og fortalte om en stor nedgang i søkermassen i første opptak i mars i forhold til mars 2016. Ved første inntak i mars i fjor var det 80 søkere til skolen, som er en halvering i forhold 2016. Wågen Sæther kunne ikke se noen annen forklaring på nedgangen enn at ny priskalkulator for folkehøgskolene hadde slått uheldig ut for skolen.

Oppgang
I år opplever Ålesund folkehøgskole derimot en oppgang igjen. Skolen, som eies av Sunnmøre Indremisjon, hadde i fjor vår 211 søkere, mens den i år har 312 søkere. Skolen erfarer i tillegg en stor økning i antall søkere som takker ja til tilbudet om skoleplass. I fjor var det cirka 50 søkere som takket ja til skoleplass, mens det i år er 100 søkere som har takket ja.

Kjenningsmerke
‒ Hvordan vil du forklare denne oppgangen?

‒ Navneendring virker med til at vi har fått denne oppgangen. Så har vi endret nettsiden og logo. Vi har styrket kommunikasjonen på hva vi ønsker å være, og vi er godt anerkjent på hva vi vil være og hva som kjennetegner oss. Tidligere elever anbefaler oss til sine venner og kjente. Vårt kjenningsmerke er danningsreiser, og at vi har en fagmeny som elevene kan velge fleksibelt fra. Og vi er en skole som bygger fellesskap på tvers av forskjeller, sier Wågen Sæther.

Flere ja
I 2016 skiftet Øytun folkehøgskole navn til Alta folkehøgskole.

‒ For skoleåret 2017-18 fikk vi litt flere søkere, men det var mange flere som takket ja til tilbud om skoleplass hos oss. Vi fikk nærmere tretti flere førsteårselever enn året før. Det virker som at navnebyttet har hatt effekt. Men økningen skyldes kanskje også at vi har tatt andre grep. Vi har skiftet profil og er mer aktiv på sosiale medier for å markedsføre oss. Like viktig som skifte av navn, er å markedsføre hva vi har å tilby, sier rektor Henning Iversen.

‒ Det er ikke bare vi, men folkehøgskoler som en helhet, gjør det godt. Hos oss skjer det en viktig danning og utdanning, understreker Sven Wågen Sæther.

MARKEDSFØRING: Opplysningen om at Molde folkehøgskole er en kristen skole, ligger ett tastetrykk "bak" forsiden. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

‘- Mener vi er tydelige

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne folkehøgskoler utfordres på å være åpnere om at de er kristne.

‒ Jeg opplever at vi er tydelige. Hovedmarkedsføringskilden er skolens hjemmeside, skolebrosjyren og gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. At vi er en kristen folkehøgskole finner elevene også ut via vår hjemmeside, skolebrosjyre eller via folkehogskole.no. Mange vet også før de søker at vi er en kristen folkehøgskole, sier rektor Helge Kjøll jr. til sambåndet.no

Markedsføring
Han svarer på utfordringen fra Helge Åkernes som i et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land i vinter tar opp hvordan kristne folkehøgskoler markedsfører seg inn mot potensielle søkere. Åkernes, som selv vært tilknyttet Borgund folkehøgskole (nå Ålesund folkehøgskole), og har vært seks år i sentralstyret i Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF), har gått gjennom de fleste annonsene som har kommet på trykk i Vårt Land til inneværende og kommende skoleår. Han har funnet at noen få av de kristne folkehøgskolene skriver at de er tilknyttet en kristen organisasjon og kun det. «Jeg spør meg: Er skolene blitt for redde for å ‘støte’ fra seg potensielle søkere ved å markedsføre seg også som en kristen folkehøgskole?», skriver Åkernes i innlegget.

Klar og åpen
‒ Vi er i hvert fall klar og åpen på nettsiden vår. Der står det at vi er en kristen skole, og det går frem at vi har obligatorisk kristendomsundervisning to timer i uken og morgensamling hver dag. Jeg har ikke lest innlegget, og jeg kan ikke uttale meg om hva andre skoler gjør, men vi har det høyt oppe, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Skolen markedsfører seg bare på nettet via egen nettside, Google og Facebook. Skolen har ikke annonser i avisen og deltar heller ikke på utdanningsmesser.

En vurdering
Inspektør Sven Tommy Nordhagen ved Folkehøgskolen Sørlandet sier noe av det samme.

‒ Vi ønsker ikke å skjule at vi er en kristen skole, selv om vi heller ikke har valgt varianten med å bruke et bibelvers som det første elevene møter når de tar turen innom hjemmesiden vår. Vårt kristne verdigrunnlag er lett tilgjengelig både i vår brosjyre og på vår hjemmeside. Samtidig må vi kommunisere at det er mulig å gå her selv om en ikke er kristen. De fleste elevene hos oss er ikke kristne, sier Nordhagen og påpeker at de jevnlig har er en vurdering av hvordan de skal profilere seg som kristen skole.

‒ Vi ønsker å være tydelige på at vi er en kristen skole, men også at vi samtidig er en skole for alle, uansett livssyn. Dette mener jeg kommer tydelig frem på hjemmesiden og i skoleplanen vår. Når vi markedsfører oss med bilder og video på Facebook og Instagram er nok dette ikke like enkelt å se, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole.

Åpen for alle
Molde folkehøgskole bruker lite ressurser på annonser.

‒ Når vi annonserer, ønsker vi ved bruk av gode bilder å skape interesse for å finne mer ut om Molde folkehøgskole. I de få annonsene vi har, har vi ikke fokusert på at vi er en kristen folkehøgskole. En annonse skal være slik at elever får lyst til å søke. Skolen skal være åpen for alle. Det er viktig for oss å få mange søkere. Når elever søker, sender vi informasjon om skolen hvor vi også forteller at vi er en kristen skole, forteller Kjøll jr.

‒ Vår erfaring er at det ikke er noen av elevene som er overrasket over at de kommer til en kristen skole, så sånn sett tenker jeg at vi har funnet en god balanse i dette. Vi opplever også at elevene er åpne for samtaler rundt dette med livssyn og tro, og at mange av elevene ønsker å være med i samtale og bibelgrupper, sier Henning Iversen.

Fra Frekhaug til Alta

/0 Kommentarer/i /av

Henning Iversen blir ny rektor ved Alta folkehøgskole. Også Danielsen intensivgymnas får ny toppleder.

− Jeg så en annonse hvor stillingen var utlyst, og jeg fikk lyst til å søke. Det kan være spennende å gjøre noe annet, sier Iversen.

Henning Iversen blir ny rektor på Alta folkehøgskole. Foto: Privat

53-åringen er oppvokst i Bergensområdet, utdannet lærer, er gift og har fire barn og jobber som lærer på Nordhordland Folkehøgskole med idrett og friluftsliv, noe han har gjort i 25 år.

− Barna er voksne, så det er min kone og jeg som flytter. Hun er helsesøster og har et godt håp om å kunne jobbe som dette også i Alta. Vi ser på det som et eventyr og gleder oss til å komme i gang, fortsetter Iversen.

Menneskekjenner
− Du er ikke lei av Nordhordland folkehøgskole?

− Nei, Nordhordland folkehøgskole er en veldig fin arbeidsplass med gode kolleger og flotte elever. Å være sammen med så mange ulike ungdommer i så mange år har jeg lært veldig mye av. Jeg tror at vi som jobber på folkehøgskole,, blir gode menneskekjennere, ikke minst fordi vi kommer tett inn på elevene. Mitt motto som lærer har alltid vært: «Du lærer så lenge du har elever.»

Gode muligheter
− Hva ser du som mulighetene for Alta folkehøgskole?

− I Alta har vi alle forutsetninger for å være en attraktiv skole. Det er for eksempel gode flyforbindelser og derfor lett å komme seg til Alta i fra andre deler av landet, og som by har Alta mye å tilby innenfor idrett, fritid og kultur. Min kone og jeg har allerede vært på besøk på skolen og møtte de fleste da. Skolen ligger midt i et flott og unikt naturområde og har en stab som tar seg veldig godt av elevene. Alta folkehøgskole både er, og har alle muligheter til å være, en god og konkurransedyktig skole.

Kompetent stab
− Og hva ser du som utfordringene for Alta folkehøgskole?

− Den største utfordringen blir å øke elevtilgangen, noe som ser positivt ut allerede nå. Jeg har fått rapporter om gode søkertall. De har allerede en veldig kompetent stab der oppe. Utfordringen for meg som leder blir å få det beste ut av denne, slik at vi sammen utvikler skolen i en retning som gjør oss attraktive som folkehøgskole. Det er stor konkurranse blant skolene for å tiltrekke seg elever. Ingen elever, ingen skole. Så enkelt er det, egentlig.

Navneendring
Alta folkehøgskole het inntil nylig Øytun folkehøgskole. Nåværende rektor Helge Ludvigsen synes å merke at navneendringen allerede har vært positiv for skolen.

− Det er litt for tidlig å si om det er på grunn av navneendringen, men det ser bra ut. Vi har mer pågang og flere søkere enn på samme tid i fjor, sier Ludvigsen.

Så langt i år har skolen 163 søkere. På samme tid i fjor hadde skolen 150 søkere.

Lys fremtid
Iversen er optimistisk med tanke på folkehøgskolenes fremtid.

− Det ser veldig lyst ut akkurat nå for folkehøgskolene i Norge. Myndighetene har lagt til rette for at vi har gode forhold. Blant politikere i alle partier har folkehøgskolen et godt ord på seg, sier han og kommer så inn på de kristne folkehøgskolene.

− Mange av elevene som søker til kristne folkehøgskoler, er ikke-kristne som har hørt at dette er skoler med et spesielt godt miljø. Da er det viktig at vi tar godt imot disse og gjør et slikt år like verdifullt for dem som for de kristne elevene. Og så har vi en unik mulighet til lære disse unge mer om hva kristen tro og kristne verdier er for noe.

Sosiale medier
− Hva vil du som rektor?

− Det ønsker jeg ikke si så mye om ennå, men jeg er selvsagt i en kontinuerlig tankeprosess om akkurat dette for tiden, sier Iversen og peker på at han kjenner skoleslaget godt, også på nasjonalt plan og har allerede startet på en lederutdanning i tillegg til at han også har mye erfaring som lærer og veileder.

Noe han er opptatt av, er at skolen må være aktiv på sosiale medier.

− Skal vi overleve som skole, må vi være der de unge er. Alta Folkehøgskole har heldigvis god kompetanse også på det området.

Mye ute
Iversen er ikke i tvil om hva som blir den største overgangen fra å jobbe som lærer til å jobbe som rektor.

− Det som kanskje blir mest utfordrende for meg, er at jeg liker best å være ute i felten, sammen med elevene mine. Nå blir det en jobb hvor jeg er mest inne. Da er det er fint å vite at naturen er rett utenfor døren, sier Henning Iversen.

Tone Monsen tar steget opp fra inspektør til rektor ved Danielsen intensivgymnas.. Foto: Danielsen intensivgymnas

Danielsen Intensivgymnas
Samtidig får også Danielsen Intensivgymnas i Bergen ny rektor. Tone Monsen er i dag inspektør ved samme skole og overtar som rektor 1. mars.

− Jeg har jobbet her siden 2008 og brenner for skolen og for at elever som mangler fag i videregående, skal få en sjanse. Så er jeg veldig glad i elevene ved skolen og de ansatte, sier Monsen.

− Du er gift med Frode Monsen, som er rektor ved Danielsen Barne- og ungdomsskole Sotra. Hvordan blir det med to rektorer rundt kjøkkenbordet hjemme?

− Den overgangen fra inspektør til rektor blir ikke så stor hjemme. Vi har et klart skille mellom jobb og privatliv, sier Tone Monsen.