Tag Archive for: ImF Sør

FUSJON: 89 utsendinger var til stede på stiftelsesmøtet for ImF Sør på KVS Lyngdal 13. juni 2009. FOTO: ImF SØR/SAMBÅNDET ARKIV

Markerer 15 år som én krets

13. juni 2009 fusjonerte Sørlandets Indremisjonskrets og Flekkefjord Indremisjonskrets og ble til Indremisjonsforbundet Sør. Milepælen markeres med fem møter i april i uka for kretsårsmøtet.

Grunnlaget for fusjonen var årsmøtevedtak i de to kretsene 18. april 2009. Sørlandets Indremisjonskrets vedtok sammenslåing med 50 mot fem stemmer, mens vedtaket i Flekkefjord Indremisjonskrets var enstemmig, meldte Sambåndet i nr. 6/09.

Kvinner i kretsstyret

Av samme artikkel framgår det at Sørlandet Indremisjonskrets sa nei til et lignende forslag to år tidligere. I Sambåndet nr. 8/07 under vignetten «Kretsinfo», leser vi om årsmøtet 21.-22. april på Audnastrand med 58 utsendinger. Kretsstyret hadde lagt fram et forslag som var positivt til sammenslåing, men de ønsket at det skulle videreføres i lovene at kretsstyret var forbeholdt menn. Flekkefjord Indremisjonskrets hadde for lenge siden åpnet for kvinner i kretsstyret.

I forhandlingene endte det med to forslag. Det opprinnelige forslaget fra kretsstyret fikk 16 stemmer, mens et alternativt forslag, som ønsket sammenslåing uten forbeholdet om kvinner, fikk 31 stemmer. Ingen av forslagene oppnådde dermed det nødvendige to tredjedels flertall.

– Misforståelser

Til Sambåndet nr. 6/09 kommer daværende administrasjonsleder Ole Kristian Øydna i Sørlandet Indremisjonskrets med sin tolkning av årsmøtet i 2007: «Årsmøtet den gang kom inn på et feil spor. Det ble for mye debatt om kvinners plass og funksjon i kretsstyret. Man trodde Flekkefjord hadde en annen tanke om dette enn det Sørlandet hadde, selv om vi egentlig tenker ganske likt. Men nå er disse misforståelsene oppklart.»

Arbeidet med sammenslåing ble gjenopptatt i 2008.

Modningsprosess

Heller ikke runde to var uten motargumenter. Noen var redd for at en sammenslått krets ville bli for stor, og at identiteten ville bli svekket. «… en sammenslåing i seg selv er jo litt nifst for noen. Bare det å skifte navn kan for mange være utfordrende», ble Øydna sitert på av Sambåndet.

Bjørg S. Lilledrange i Flekkefjord Indremisjonskrets beskrev fusjonsarbeidet som «en sunn modningsprosess», og at man så framover med optimisme. Hun håpet at sammenslåing kunne løse ut mer penger til forkynnervirksomhet, også i vest.

Nå flere

På stiftelsesmøtet 13. juni 2009 ble det understreket at det ikke først og fremst var økonomisk gevinst som var motivet for sammenslåingen, men et ønske om å stå sammen for å nå enda flere med evangeliet.

Før nevnte Ole Kristian Øydna ble ellers den første kretslederen for ImF Sør, og det ble valgt inn kvinner i det første styret for den sammenslåtte kretsen. Det var i tråd med lovprosessen i ImF i 2005.

Fornøyd med fusjonen

Bjørg S. Lilledrange var administrasjonsleder i Flekkefjord Indremisjonskrets fra 2001 og la fram saken om sammenslåing for kretsstyret.

– Vi brukte ganske mange år på prosessen. Min vurdering er at fusjonen er blitt slik som vi trodde og håpet. I Flekkefjord fikk vi mye større tilgang på forkynnere og ansattressurser. Vi hadde veldig få ansatte selv, og økonomien vår var dårlig, påpeker Lilledrange overfor sambåndet.no.

Leirstedet Kvinatun, som tilhørte Flekkefjord Indremisjonskrets, har i dag et veldig aktivt husstyre, stort sett med folk fra den opprinnelige kretsen.

Kretskontoret ble lagt til Audnastrand, og noen var bekymret for større avstand, men Bjørg S. Lilledrange påpeker at den teknologiske utviklingen har gjort at geografien har fått mye mindre betydning.

Møter

ImF Sør strekker seg fra Birkeland i øst til Moi i vest, og fra Lindesnes i sør til Bykle i nord. Møtene som skal markere 15 år som samlet krets, finner sted på følgende steder:

  • 16. april: Evje bedehus. Edvard Foss taler.
  • 17. april: Flekkerøy bedehus. Torgeir Skrunes taler.
  • 18. april: Flekkefjord bedehus. Ragnar Ringvoll taler.
  • 19. april: Tonstad bedehus. Marie Hornnes taler.
  • 21. april: Konsmo bedehus. Gunnar Ferstad taler.

Kretsårsmøtet blir 20. april på Kvinesdal bedehus.

TILBAKE: Torgeir Skrunes er tilbake i ImF Sør. På sikt skal han bli kretsleder. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Torgeir Skrunes snart tilbake som kretsleder

ImF Sør har ansatt Torgeir Skrunes i en 20% stilling. På sikt er planen at han skal avløse Ragnar Ringvoll som kretsleder.

I 201214 var Torgeir Skrunes kretsleder i ImF Sør. De siste åtte årene har han bodd i Bergen og blant annet vært husfar på Betania Studentfellesskap. Nå har han flyttet tilbake til Sørlandet og begynt i det som foreløpig er en 20% stilling i ImF Sør. Han skal ha ansvar for reiseruten og ha møter.

Målet er at han skal overta som kretsleder, men han har bedt om litt tålmodighet av private årsaker. Tidspunktet for overtakelse er ikke fastsatt, sier kretsleder Ragnar Ringvoll til sambåndet.no.

Fortsetter
Ringvoll vil fortsette som kretsleder inntil Skrunes overtar. I tillegg til jobben i ImF Sør har Skrunes et ettårs vikariat i 60% stilling innen psykiatri/rus i Hægebostad kommune. Samtidig vil kona Ragnhild være i turnustjeneste i 1 ½ år.

Det er kjekt å komme tilbake og ta opp tråden igjen, og det skal bli kjekt å treffe folk og komme rundt i kretsen, sier Torgeir Skrunes.

Ønsket
På spørsmål om hva han tanker om at Torgeir Skrunes skal overta som kretsleder, kommer det kontant fra Ringvoll:

Det er et bønnesvar, og det er bare gledelig. Torgeir er ønsket tilbake av både kretsen og kretsstyret. Snart kan jeg bli ordentlig pensjonist, og det skal bli nydelig å bli kvitt deler av ansvaret.

LODD: Hjulemessa til ImF Rogaland hadde ulike typer lotterier og trekninger. Her prøver Geir Hetland lykken i lynlotteriet. FOTO: PETTER OLSEN

Alternativ julemesse ga økt inntekt

Når den tradisjonelle julemessa ikke kan arrangeres på grunn av kronaviruset, har flere kretser i Indremisjonsforbundet tenkt annerledes for å få inn penger

ImF Rogaland har nylig hatt hjulemesse som sambåndet.no publiserte en sak om søndag 6. desember. Det var en rullende julemesse som besøkte seks bedehus i kretsen. Administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland har regnet på det og anslår at det kom inn 250 000 kr brutto og 220 000 kr netto.

– Vi er veldig godt fornøyde med resultatet. Det er positivt at det gikk så bra. Det ble et enda bedre resultat enn vi hadde håpet på. Det som kom inn i år, er nesten på gjennomsnittet. Men det er 15 000-16 000 kr bedre enn i fjor, sier Slettebø.

Forberedt
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har de hatt julehandel på Torvikbukt og Eide som et alternativ til den vanlige julemessa på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun folkehøgskole). Til sammen har kretsen fått inn totalt 160 000 kr på sine julemesser. I fjor fikk de inn 245 000 kr.

– Med tanke på situasjon vi er oppe i, er vi greit fornøyd. Vi var forberedt på at det ville komme inn mindre i år, siden vi måtte begrense opplegget. Vi er bare takknemlig for det vi har fått inn, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Spontan
ImF Sør har hatt det kretsleder Ragnar Ringvoll kaller en spontan digital julemesse, og der fikk de inn 85 000 kr.

– Med tanke på de manglende mulighetene til å samle inn penger, er alle innkomne kroner kjærkomne. Vi merker at korona slår ut også på økonomien og fører til reduserte inntekter, sier Ringvoll.

Kretsen bruker å ha en julemesse på Audnastrand og en på Flekkefjord bedehus, og begge måtte avlyses. Vanligvis får de inn cirka 600 000 på disse to julemessene. I tillegg til den spontane digitale julemessa har de også hatt to lotteri. Ringvoll anslår at ImF Sør har tapt rundt 400 000 kr i inntekter på grunn av at de ikke kunne arrangere de vanlige julemessene.

Erfaringer
– Hvilke erfaringer har dere gjort dere med den digitale julemessa?

– Erfaringen er at det er noe som er vel verdt å prøve igjen, svarer Ringvoll.

Terje Slettebø nevner to positive erfaringer ImF Rogaland har gjort seg med hjulemessa.

– For det første har vi opplevd at Vipps er et fantastisk fint middel til å samle inn penger med. – For det andre opplevde vi at folk setter pris på at vi kommer rundt i kretsen, sier Slettebø.

– Vår erfaring er at vi gjorde klokt i være på store bedehus, og at det går an å være på forskjellige steder og dele det opp. På den måten når vi ut til en del av folket som vi ellers ikke når ut til. Så har vi vært nødt til å tenke mer på smittevern og planlegge en del, sier Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

FORUM: Ragnar Ringvoll (t.v.) setter stor pris på samtaleforumet som er etablert mellom misjonsorganisasjoner i Agder. Her i samtale med en annen sørlending, Kenneth Foss, på Lederkonferansen i 2019. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sørlendinger snakker sammen

Ledere og tillitsvalgte i ImF Sør deltar i et samtaleforum med sine kolleger i Normisjon region Agder og NLM region sør.

– Jeg opplever dette som noe av de viktigste jeg har vært med på siden jeg begynte i kretsen på nyåret 2018. Som krets- og regionledere i området har vi de samme bedehusene og mange av de samme folkene, og vi snakker om «vårt misjonsfolk». Men som ledere har vi kjent for lite til hverandre, sier kretsleder i ImF Sør, Ragnar Ringvoll, til Sambåndet.

Møtepunkt

I 2018, 2019 og 2020 har ledergruppene i de tre misjonsenhetene møttes to ganger i året. Krets-/regionstyrene møttes høsten 2019 og hadde sin andre samling onsdag denne uka, da med Rolf Kjøde som foredragsholder. 26. august var det samling for ansatte i de tre enhetene der ca. 50 personer var til stede. Her hadde Jarle Haugland i Tro & Medier innlegg om mediestrategi.

– Neste trinn er at hver av oss tre nå inviterer hverandre til å være til stede på våre respektive årsmøter, sier Ringvoll.

Det var eksempelvis aktuelt for det koronautsatte årsmøtet til ImF Sør som ble holdt 15. oktober.

Står sammen

– Det har vært udelt positivt å bli kjent med andre som arbeider i det samme landskapet. Også ting som vi kan se ulikt på, kommer opp på en god måte, sier Ringvoll og utdyper:

– Vi står sammen om det viktigste og ønsker å unngå organisasjonsstrid på bedehusene. Organisasjonene må være et redskap og ikke et mål. Vi skal bygge et vennesamfunn på bedehusene.

Noe av det samme sier Arne Inge Vålandsmyr i regionlederteamet i Normisjon region Agder.

– Som et lavkirkelig lekmannsarbeid står vi i en ny situasjon i folket vårt og trenger hverandre på en god måte. Vi kan ikke bare heise gamle flaggsaker, og her har forumet hjulpet oss, sier Vålandsmyr.

– Vi skal ha respekt for slik ulikheter i lærespørsmål. Da er det ikke minst viktig å kunne snakke sammen om hvilke konsekvenser det har for bedehus der vi kanskje alle tre har arbeid. Vi skal ikke speile motsetninger, men speile vennesamfunnet. Der har vi som ledere et spesielt ansvar, samstemmer Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

Smitteeffekt

Arne Inge Vålandsmyr håper samtaleforument også kan ha «en smitteeffekt nedover i systemet», som han uttrykker det. – Da tenker jeg eksempelvis på et sted der det kan være tre flokker på 10–12 i hver, som kanskje kunne se seg tjent med å være 36 i stedet, konkretiserer Vålandsmyr.

Normisjonslederen nevner Lyngdal bedehusforsamling som et eksempel på at ImF, Normisjon og NLM har funnet sammen i en fellesforsamling.

Forsamlingsleder i Lyngdal bedehusforsamling, Alf Halvorsen, roser også samtaleforumet. Både Halvorsen og Ringvoll nevner i tillegg Bedehus i sør, som Halvorsen var initiativtaker til. Det har vært arrangert av en komité bestående av representanter fra de samme tre misjonsenhetene, i august 2019 og 2020.

– Det er tenkt som en inspirasjonsdag for å sette mot i oss og bidra til slagkraftige kristne fellesskap lokalt. Jeg håper at samtaleforument kan overta Bedehus i sør, sier Halvorsen.

Ragnar Ringvoll bekrefter at det har vært snakk om å utvikle en bedehuskonferanse i samarbeid mellom ImF Sør, Normisjon region Agder og NLM region sør.

ROKERING: Tina Haddeland (til v.) er ny daglig leder på Kvinatun, mens Anette Bye Stensland er ny ungleder i samme krets. Foto: Privat

Nye oppgaver i sør

Anette Bye Stensland er ny ungleder i ImF Sør, mens Tina Haddeland er ny daglig leder på Kvinatun.

‒ Det har vært litt endringer i arbeidsoppgaver på huset. Nye tider gjør at en må tenke nytt. Jeg har vært ungleder i fem år, og da er det greit å gjøre nye oppgaver, sier Tina Haddeland.

Den 01.01.2019 sluttet hun som ungleder i ImF Sør og gikk inn i en 50 prosent stilling som barne- og ungdomsforkynner i kretsen og 50 prosent stilling som daglig leder på kretsens leirsted Kvinatun.

Brenner

Samtidig overtok Anette Bye Stensland som ungleder. Hun er gift og har to barn og har tidligere vært ungdomsleder i en menighet og leirkonsulent i ImF Sør.

‒ Jeg brenner veldig for barn og ungdom, sier Bye Stensland.

Som ungleder vil hun få ansvar for familiearbeid, leirarbeid og Awana. Så langt har hun jobbet med å koordinere leirarbeidet og finne leirledere og registrere påmelding av leirdeltakere.

Bevisst

‒ Awana er et veldig bra opplegg som ungene kan ta med hjem, og det kan brukes på bedehuset og som en hjelp for foreldre til å formidle troen til sine barn.

‒ Hva tenker du om hva som må til for at barn og unge skal bevare troen og bli værende på bedehuset når de blir voksne?

‒ Jeg tenker at det er viktig at det er tilbud for ungdommer og de får tilhørighet til bedehuset og blir bevisst hva de tror.

Forskjell
Tina Haddeland har jobbet mye på Kvinatun som leirsjef før hun begynte der som daglig leder.

‒ Jeg kjente til noen av oppgavene på Kvinatun og vet litt hva det går i, forteller Haddeland.

‒ Hva er forskjellen på å være ungleder og daglig leder på Kvinatun?

‒ Det er veldig forskjellig. Som daglig leder på Kvinatun er en del av ansvaret ditt å få flere leietakere, og det er en del kontorarbeid og administrasjon.

Ønsker
‒ Hva vil du som daglig leder på Kvinatun?

‒ Jeg vil at Kvinatun skal bli en plass der folk kan møte Jesus. Og så vil jeg jobbe for at Kvinatun skal få flere leietakere, så det er bare å ta kontakt hvis man trenger å leie et lokale til bryllup, konferanse, barnedåp, bursdagsfeiring eller menighetstur.

På spørsmål om hva hun vil som ungleder, svarer Anette Bye Stensland:

‒ Jeg holder på å finne ut av min rolle, om hva det er å være ungleder, men jeg ønsker å bli kjent med kretsen. Der ønsker jeg å få være en ressurs for spesielt barne- og ungdomslagsforeninger med tanke på Awana.

Ny ledelse i ImF Sør

Etter nyttår får ImF Sør både ny kretsleder og styreleder.

Dagens styreleder, John Fidjeland, går inn som kretsleder i 20 prosent stilling fra 1. januar 2017. Varamann til kretsstyret, Ragnar Ringvoll, blir ny styreleder fram til kretsårsmøtet i april.

Slik blir den foreløpige lederkabalen i ImF Sør etter at dagens kretsleder, Ommund Tveit, bytter jobb fra årsskiftet. Samtidig med at John Fidjeland overtar som kretsleder, trer han ut av styret.

– Vi håper å få permanent kretsleder på plass i løpet av første halvår, sier Fidjeland til Sambåndet.

Arbeidsgruppe.

Som Sambåndet meldte i oktobernummeret, slutter Ommund Tveit i ImF Sør og flytter til Nord-Trøndelag sammen med kona for å bli driftsleder ved NLM-eide Val videregående skole. 13. oktober var rekruttering av ny kretsleder sak i kretsstyret.

– Styret har satt ned en gruppe som skal jobbe med å definere innholdet i kretslederstillingen bedre og hvilke egenskaper vi ønsker at den nye kretslederen skal ha, sier Fidjeland, som legger til at gruppa har medlemmer både i og utenfor kretsstyret.

Allerede i forkant av styremøtet i oktober spådde Fidjeland at dette nok ikke kom til å bli en enkel rekrutteringsjobb. Den foreløpige lederløsningen har gitt styret bedre tid.

– Vi har spurt noen allerede og fått nokså klart nei fra disse. Vi har nok et par navn til på blokka, men disse er ikke spurt ennå i påvente av at gruppa styret har satt ned, skal bli ferdig med arbeidet, sier Fidjeland.

Kan bli lyst ut.

Styrelederen bekrefter at de også har navn på blokka på personer utenfor ImF Sør.

– Hvilke grunner oppgir folk for å si nei?

– De føler de har et kall, at det har funnet sin plass og skal utfylle den, og noen oppgir andre hensyn, sier Fidjeland.

Foreløpig har ikke kretslederstillingen vært lyst ut offentlig, men Fidjeland ser ikke bort fra at det kan skje. Derimot har det ikke vært aktuelt å søke hjelp fra rekrutteringsbyråer.

Kall.

– Har dere reflektert over hva som kan være grunnen til at det synes vanskelig å rekruttere til kretslederstillinger i misjonen?

– Det har vi tenkt på, ja. Vi opplever det slik at dette har med kall til ulike tjenester å gjøre. De som har et forkynnerkall, har ikke lyst til å ta på seg den administrative delen av en lederjobb – og omvendt for dem som opplever seg mer kallet til administrativt arbeid. Det er ikke enkelt å finne den riktige personen til en slik kombinert stilling. Noen opplever at det blir som å ha to jobber. At kretslederstillingen er høyere lønnet, ser ikke ut til å ha noen særlig betydning, sier Fidjeland.

Todelt.

Kretsstyret har et grovskisset bilde av hvordan kretslederstillingen skal se ut framover.

– Vi ønsker å dele stillingen i to, med 50 prosent til forkynnervirksomhet og besøk i lag og foreningen og 50 prosent til det administrative, sier Fidjeland.

John Fidjeland erkjenner altså at det nok ikke blir noen lett oppgave å finne Ommund Tveits etterfølger.

– Vi er glad for at Ommund Tveit ble såpass lenge i jobben, selv om han varslet fra starten av at han ikke kom til å bli så veldig lenge, sier John Fidjeland.

Grunnen til at John Fidjeland bare skal ha 20 prosent stilling som kretsleder, er at Birgitte Andersen – ifølge kretsbladet Indremisjonsrøsten – fortsetter i ett år til som administrasjonleder i 20 prosent. Det sammen med Martine Bentsen Nygård, som øker sin stilling som kontormedarbeider til 100 prosent. John Fidjeland skal hovedsakelig aksle personalansvarsdelen av kretslederstillingen.

ImF Sør jakter kretsleder

Ommund Tveit slutter som kretsleder i ImF Sør. Kretsstyret ønsker seg en erstatter i 100 prosent stilling.

– Jeg lengter tilbake til å jobbe med ungdom, begrunner Ommund Tveit.

Sambåndets telefonoppringning når den avtroppende kretslederen «på heia», som han sier, etter avsluttet elgjakt. Han har i praksis vært i stillingen siden februar 2014. Først som vikar for Torgeir Skrunes. I august 2014 ble han konstituert i stillingen.

– Det siste året har jeg vært fast ansatt som kretsleder, sier Tveit.

Ikke forkynner

50-åringen har tidligere vært rektor på ImF-eide KVS-Bygland. Nå flytter han og kona til Ytre Namdal i Nord-Trøndelag der Ommund Tveit i januar neste år går inn i stillingen som driftsleder ved 100-årsjubilanten Val videregående skole.

– Det blir et skikkelig oppbrudd, ja, men det var jeg innstilt på. Jeg tror det har vært rett den tiden jeg har vært kretsleder, men jeg har aldri trodd at jeg skulle bli lenge i den stillingen, sier Ommund Tveit.

Han påpeker at han ikke er en forkynnertype, og han mener selv at en kretsleder bør være ute og møte misjonsfolket på den måten.

– Jeg tror derfor jeg kan gjøre en bedre jobb et annet sted. Men jeg sliter litt med å reise fra indremisjonen, som jeg har tilhørt hele livet, sier han lunt – vel vitende om at Val videregående skole er eid av Norsk luthersk misjonssamband (NLM).

– Jeg har ikke noe utestående med dem heller, legger han til.

Eventyrlyst

Han og kona bor i dag på Birkenes ovenfor Vennesla. Kretslederkontoret ligger på leirstedet Audnastrand på Vigeland. Avstanden på 1 time og 20 minutter er en medvirkende årsak til jobbskiftet.

Kona – som er hjelpepleier av yrke – er positiv til flyttingen og har lyst til å prøve noe nytt.

– Det ligger nok også litt eventyrlyst bak jobbskifter, og så kjenner jeg et par av dem som jobber på Val, sier Tveit.

På den videregående skolen blir han leder for vaktmestertjenesten inkludert det administrative arbeidet som følger med, og han får ansvar for to vaktmestre.

– Jeg er så voksen nå at jeg trenger ikke så mye ansvar lenger, humrer han.

54-åringen mener at tiden var inne dersom han skulle gjøre noe nytt. Ekteparet har ingen barn, og det har også gjort det lettere å bryte opp. Kretslederstillingen er ikke lyst ut ennå.

– Vi er i en fase der vi tenker på aktuelle personer å spørre. Et par stykker er allerede spurt, men de svarte nei ganske fort.

Han opplyser at disse to ikke er blant de øvrige ansatte, men at de hører til i kretsen.

Fornyelse

– Jeg ser det som viktig at det kommer en i stillingen som kan være med på en fornyelsesprosess som leder til dannelse av forsamlinger og at arbeidet rettes inn mot unge familier. Da kan ikke møtetidspunktet nødvendigvis være kl. 19.30, sier Tveit.

Den avtroppende kretslederen ser ikke for seg at det kan komme forsamlinger på hvert bedehus. Endrede kommunikasjonsmønstre gjør det mulig at noen går sammen. Selv har han hatt som mål å peke ut noen plasser det kan være aktuelt for.

– Noen er godt i gang. Vi trenger ikke alle bedehusene vi har i dag, sier han.

Ommund Tveit har ikke tallet for hvor mange bedehus det finnes i kretsen, men opplyser at det er om lag 22 foreninger og rundt 50 kontaktpersoner.

– Jeg vil nok si at noen blant misjonsfolket er litt trege når det gjelder omstilling. Det ligger ikke for meg å prate i fem år uten at det skjer noe.

Respons

Ommund Tveit tror ikke noen ble veldig overrasket da han orienterte kretsstyret i slutten av august.

– Jeg har fått flere gode tilbakemeldinger på den jobben jeg har gjort, og jeg setter ikke minst pris det noen av de yngste ansatte har sagt.

Torsdag 13. oktober, dagen etter at dette nummeret av Sambåndet ble sendt til trykking, var rekruttering av ny kretsleder sak i kretsstyret. Ifølge styreleder John Fidjeland hadde styremedlemmene i oppgave å tenke på aktuelle navn fram mot styremøtet.

– Det blir nok ikke den enkleste oppgaven, sier Fidjeland om rekrutteringsarbeidet.

Ommund Tveit har etter eget ønske vært ansatt i 60 prosent stilling. Fidjeland sier de nå legger opp til at erstatteren går inn i full stilling. Han bekrefter også at det er et mål at kretslederen er ute som forkynner og besøker foreningene.

Nygård skifter beite

Etter 17 år som barne- og ungdomssekretær i ImF Sør synes Åge Nygård det er på tide med forandring og begynner som forkynner.

1. januar begynte Nygård som forkynner i ImF Sør. Den største endringen i forhold til barne- og ungdomssekretærstillingen han har hatt, er at han nå vil forkynne mest for voksne. Men han understreker at han fremdeles vil ha kontakt med barn og unge.

Udramatisk skifte
− Det er ikke et dramatisk skifte. Fortsatt er jeg en del av medarbeiderskapet. Jeg skal fortsatt være leirsjef på en og annen leir, og jeg skal ha lagsbesøk. Nå går jeg over til en mer allsidig, allround-stilling. Jeg trives både med de minste og de eldste, sier Nygård. Han ønsker å berolige misjonsvenner som han har fått tilbakemeldinger fra, og som lurer på hva endringene som nå skjer i ImF Sør, kan bety for kretsen og misjonsarbeidet.

Den nye forkynneren ønsker å være en tydelig talsmann for leirarbeidet.

Viktig leirarbeid
− Hva er det med leirarbeidet?

− Det er noe som appellerer til meg. Det begynte med søndagsskolen i Molde. Barn er veldig åpne for evangeliet. Det er viktig med voksne som bryr seg og som er gode rollemodeller og forbilder.

En annen endring den nye forkynneren vil merke, er at han ikke lenger skal være med i barne- og ungdomsrådet, og han slipper administrative oppgaver.

− Jeg er 56 år og har vært ansatt i 17 år som barne- og ungdomssekretær og stått i lagsarbeidet i 24. Nå følte jeg at tiden var inne for endringer, og at det var naturlig at yngre krefter får slippe til. Jeg hadde et ønske om mer vanlig forkynnervirksomhet.

På rett plass
− Hvordan har du klart å stå i tjenesten så lenge?

− Det er fordi jeg har følt at det har vært et kall. Jeg trives med barn og unge, og jeg har fått bekreftelser på at jeg har nådd inn. Jeg ville ikke ha ikke vært så lenge på et sted hvis jeg ikke hadde følt at jeg har vært på rett plass. Vi har opplevd en blomstring i leirarbeidet. Det har vært en velsignelse.

Når sambåndet.no spør Nygård hva han vil legge vekt på som forkynner, svarer han følgende:

− Det som har vært min brann, er å formidle det som står i Bibelen. Ikke minst ønsker jeg å være til oppmuntring for de kristne og være tydelig i møte med folk. Det er viktig å være bibeltro og ha tillit til Guds ord i møte med ungdom og voksne.

Lederkabalen i ImF Sør delvis klar

En ny barne- og ungdomssekretær og en konstituert kretsleder er på plass. I tillegg er det behov for ny administrativ leder fra februar neste år.

− Det er en mulighet for at jeg fortsetter og går inn fast som kretsleder, sier Ommund Tveit som er konstituert kretsleder i ImF Sør frem til sommeren 2015.

Han begynte i august i år. Før det vikarierte han for kretsleder Torgeir Skrunes fra og med februar i år til og med mai. Da kretsstyret spurte Tveit om å vikariere for Skrunes, var han uten jobb.

Et kall
− Jeg ser på det som et kall. Så har jeg blitt godt mottatt av medarbeiderne og misjonsfolket. Jeg trives godt, og jeg har gode medarbeidere. Det er en krets i ekspansjon. Vi har økt. I stedet for å redusere, ansetter vi flere forkynnere. Vi har 8 stykker som jobber som forkynnere i ulike stillingsprosenter. Det er ganske bra. Her er optimisme, forteller Tveit.

Britt Stensland vikarierer som kontormedarbeider i ImF Sør og slutter i februar neste år.

− Vi er på jakt etter administrativ leder. Jeg er veldig avhengig av å ha noen på kontoret, siden jeg bare har 60 % stilling. Nå er stillingen på kontoret 40 %, men vi regner med at vi kan greie å utvide stillingsprosenten. Vi er åpen for full stilling, forteller Tveit.

Stillingen er ikke lyst ut, men ifølge Tveit har man snakket med flere aktuelle kandidater.

Med Guds hjelp
Barne- og ungdomssekretær Åge Nygård går over i en forkynnerstilling fra 1. januar neste år. Tina Haddeland overtar som ny leder for barne- og ungdomsavdelingen. Hun har vært barnesekretær på Kvinatun leirsted en del år.

− Hun ble spurt. Det var naturlig å spørre henne. Vi er veldig fornøyd med at hun overtar for Åge Nygård. Hun gjør en veldig god jobb, sier Ommund Tveit.

– «Klarer jeg dette? Neste tanke var: «Hvis det er det Gud vil jeg skal, så klarer jeg det. Med Guds hjelp.»

Slik beskriver Haddeland sin første reaksjon da spørsmålet kom.

Fortsetter på Kvinatun
Hun understreker at hun fortsetter med leirarbeidet på Kvinatun og som daglig leder i en liten stilling i Flekkefjord åpen barnehage. Det nye er at hun i tillegg vil ha hovedansvar for lag og foreninger og barne- og ungdomsarbeiderne. Hun vil ha en dag fast på kontoret på Audnastrand og delta på barne- og ungdomsrådsmøter.

− Jeg må nok kutte litt ned på lagsbesøkene, men jeg ønsker å komme innom hvert lag i kretsen i løpet av året, så ledere og barn og unge vet hvem jeg er og kan ta kontakt om det er noe. Så ønsker jeg å være flink til å videreformidle informasjon til lag og foreninger, sier Tina Haddeland.

 

Åpner for fusjon med NLM

– Spørsmålet er om vi skal tenke proaktivt om framtiden, altså forberede oss, eller om vi skal gå den i møte med ryggen først og håpe det går bra, sier ImF-forkynner Torgeir Skrunes.

Den tidligere kretslederen i ImF Sør overrasket kanskje mange da han i et Dagen-intervju 22. oktober åpnet for en fusjon mellom Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Dagen tok opp saken med bakgrunn i utspillet fra kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon i Sambåndets oktoberutgave om kretssammenslåing i ImF.

Løfte blikket.
Overfor Sambåndet ønsker Skrunes å løfte perspektivet fra å dreie seg om to organisasjoner som begge jobber i bedehusland, til bedehusbevegelsen som sådan.

– Selv om bildet varierer noe, så er det likevel tydelig at bedehusbevegelsen står overfor store utfordringer med tanke på rekruttering. Det vi trenger mest av alt er åndelig vekkelse og at nye mennesker kommer til tro og blir dratt inn i arbeidet. Det må vi be og arbeide for.

– Perspektivet må være å styrke bedehusbevegelsen og hvordan vi skal greie det. Noe av det som er med på å svekke oss, og skaper problemer, er oppdelingen i mange ulike organisasjoner, sier han.

Økonomi.
Vi spoler litt tilbake. Utgangspunktet for at Sambåndet har satt søkelys på organisasjonsstrukturen, er de store økonomiske problemene i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Kretsleder og -styre har lansert fusjon med nabokretsen som én mulig løsning, men fikk ikke gjennomslag for det på det ekstraordinære årsmøtet 18. oktober (se lenker i faktaboksen).

– Når slike tanker tvinger seg fram på grunn av økonomi, vitner det vel bare om at hvordan det egentlig står til med arbeidet vårt, konstaterer Skrunes.

Selv om kretser har slått seg sammen før i ImF, har ikke Skrunes tro på en løsning som den Trond Johansen tenkte høyt om – å kutte ut hele kretsleddet og gjøre ImF mer sentralstyrt.

– Av to alternativer som ikke er ideelle, mener jeg da at sammenslåing med NLM ville vært bedre, sier Skrunes.

Konkurranse.
Noe av grunnen til at han mener fusjon med NLM er bedre, er at NLM i det siste har satt stort trykk på arbeid i Norge og forsamlingsbygging. Nå går det også i retning av opprettelse av eget trossamfunn.

– Da kommer de altså inn på «vårt» område, og i bygder der NLM starter forsamlinger, blir egentlig indremisjonen overflødig. De forskjellige organisasjonenes vektlegging av forsamlingsbygging skaper nesten en konkurranse om bygdene. Jeg har selv kjent «knivingen» mellom ImF, NLM og andre organisasjoner på kroppen i noen bygder. Skal vi fortsette med det, spør den tidligere kretslederen på Sørlandet.
Skrunes påpeker at en sammenslåing av ImF og NLM ville ha ført til at man unngikk denne «knivingen», og at det går an å gjøre det før en må, som han uttrykker det.

– Å samle store deler av bedehusbevegelsen i én stor organisasjon ville ha gjort at vi kunne ha jobbet enhetlig. Jeg tror det ville ha vært framtidsrettet og en stor fordel for oss alle, sier Skrunes.

Ressurser.
Samtidig som Skrunes altså kan se for seg en mulig fusjon mellom ImF og NLM, er han ikke for en fullskala kretsavvikling og sammenslåing internt i ImF.

– Skal vi først gjøre en stor strukturell omlegging, så er jo mitt poeng at vi like godt kan dra det et skritt lenger og tenke sammenslåing av organisasjoner. Med det i tanke må vi bare erkjenne at NLM er mye større enn ImF, og de har også flere ressurser i sentralenheten enn vi har.

Å skulle tenke at NLM fusjonerer med ImF og lar seg styre fra Bildøy, tror han er urealistisk.

Samme bevegelse.
– Men NLM sliter jo også. Det opererer jo i samme bedehusbevegelse. De har et sterkt sentralledd, men reduserer i regionene. Agder og Telemark er eksempelvis slått sammen, men det virker som de sliter med å få folk til Telemark. Så de merker hva som skjer når avstanden fra kretskontor til lokalt arbeid blir for stor, de også.

– Så utfordringen med stor avstand vil en få uansett. Jeg mener at om avstanden eksempelvis blir fra Kristiansund til Bergen, begynner avstanden å bli så stor at det ikke så stor forskjell om administrasjonen ligger i Oslo enn på Bildøy, sier Skrunes.

Kultur.
Han tror imidlertid egentlig ikke at noen av delene er realistisk. I ImF mener han strukturen med selvstyrt lokalplan står så sterkt at det ikke vil være mulig å få gjennomslag for sentralstyring eller sammenslåing – ettersom alle lokalforeninger og kretser måtte ha vært enige om det.

– Jeg tror faktisk vi er låst i den strukturen vi har. Jeg ser ikke for meg at Bergens Indremisjon, Fredheim forsamling i Sandnes, Nordhordland Indremisjon og andre som driver et sterkt indremisjonsarbeid, uten videre ville lagt ned arbeidet og fusjonert, sier Skrunes og fortsetter:

– Det blir vel heller slik at de kretsene som eventuelt ikke klarer å finansiere driften forsvarlig, styres fra Bildøy med noen områdearbeidere lokalt. Men jeg tror ikke det går an å få alle kretsene med på en slik løsning som et strategisk grep.

Frykten hans er at ImF skal ende opp som andre organisasjoner man kan lese om, som finansierer driften via eiendomssalg.

– Jeg håper ikke vi er så låst i vår egen struktur og kultur at vi holder på i samme spor til siste eiendom er solgt.

Bygge lokalt.
Skrunes ser heller ikke for seg at han kommer til å aktivt jobbe for en fusjon med NLM.

– Sammenslåing er ikke min drøm, og jeg ser ikke på NLM som det store, men vi må uansett tenke fornuftig. Etter Dagen-intervjuet fikk jeg meldinger fra NLM-ere som mente at en fusjon ville ha bidratt til å viske bort uheldige skillelinjer og styrke arbeidet, forteller han.

Det er imidlertid bygging av det lokale arbeidet Torgeir Skrunes brenner for, ikke å bygge opp sentralenheten.

– Det er lokalt vi må fokusere og ha ressurser, og det er der vi må vinne folk for Kristus, ellers stopper det opp. Men kanskje blir det slik at vi må tilbake til det å arbeide ut fra enkelt sentra, slik som det var før, sier Torgeir Skrunes.

Konfirmanter til Russland for å gi

Konfirmanter fra ImF-sør reiser 3.-12. august til Russland på en hjelpesendingstur. Forsamlingsarbeider Ingunn Holm ønsker at turen skal gjøre noe med dem.

Sambåndet.no ringer til Ingunn Holm, forkynner i ImF-sør, bare et par dager før hun skal på tur med konfirmanter fra Randesund, Flekkerøy og Eiken. Totalt er det 44 stykker som skal reise, 32 konfirmanter og resten ledere og foreldre som vil være med på turen. Turen går til Russland.

− Det er en tur med hjelpesendinger for Steinar Harilas hjelpeorganisasjon Hjelp Russland. Harila hører til i vår forsamling på Frikstad bedehus og vi ønsker å støtte ham, forteller Holm.

Det blir først buss fra Kristiansand til Stockholm og så båt fra Stockholm til Helsinki. Fra Helsinki skal de kjøre til Leningrad fylke hvor Harila har sitt hjelpearbeid. Det meste av tiden skal de være i byen Vyborg i Karelenområdet. På hjemveien kjører de til Tallin i Estland og tar båt fra Estland til Stockholm og så med buss fra Stockholm til Kristiansand.

Lære å gi
− Hvorfor gjør dere dette?

− Man kan heller spørre hvorfor gjør vi det ikke? Vi vil at konfirmantene skal se noe mer enn sitt eget liv og at de har det veldig godt. Det blir en opplevelse for dem. Mange har det veldig vanskelig i Russland. Og vi ønsker at de skal lære seg til å gi, svarer Holm. Hun lover at konfirmantene skal få anledning til å gi små gaver, som fotball, hoppetau, strikk og godterier.

− De får være med å dele ut. De som har anledning, får også være med å pakke ned hjelpesendingen.

Konfirmantene har også samlet inn penger hos venner og bekjente til matposer som de skal være med å dele ut til trengende der borte. En matpose koster kr 100 og de satser på få inn til 800 matposer. Den Lutherske Kirken i Vyborg sørger for å fylle posene.

Dugnader
Det blir mye variert program på turen. Konfirmantene skal besøke barnehjemmet Agape, Invalideforbundet, Barnesanatoriet, sosialsenteret Lada, barnebyen «Vårsol», Nytt Livsenteret – et hjem for tidligere rusmisbrukere, og «Dikony» og andre institusjoner i Kirken. I tillegg blir det omvisning i St Petersburg.

− Hvordan finansieres turen?

− Turen koster 8000 kr per person. De har holdt på i et år å samle inn penger. Vi har hatt dugnader. Blant annet har de solgt påskeblomster som vi har fått billig fra en grossist, de har laget og solgt middag på bedehuset, solgt vafler og plukket søppel. Stort sett har hver enkelt fått inn halvparten av beløpet. Vi ønsker at alle konfirmantene skal få lik mulighet til å være med, derfor gir vi støtte til dem som måtte ha problemer med betalingen.

Møte med Jesus
Holm var med på en lignende tur med konfirmanter for tre år siden. Da bodde de enkelt på Barneasylet. En seng ble ødelagt, det var to toalett, men det hendte at ett var tett. Denne gangen skal de bo på et enkelt hotell.

− Hva er målet med turen?

− Vi ønsker å fullføre det Jesus har bedt oss om å gjøre. Han vil at vi skal dele og gi videre det vi har fått. Vi ønsker at turen skal gjøre noe med konfirmantene. Vi vet at det gjør det. Det så vi på den forrige turen. Når vi har dem som tett innpå oss så lenge, håper vi at de skal få et personlig møte med Jesus.