ImF/Nor Nærbø - Sambåndet

Torsdag sydde Rebekka Slettebø den fineste brudekjolen og vant med det Symesterskapet på NRK. Der har hun også fortalt om sin kristne tro.

‒ Jeg er superstolt. Jeg er kjempeglad. Jeg har imponert meg selv, var Rebekka Slettebøs umiddelbare reaksjon da hun vant Symesterskapet.

‒ No pressure. Ikke tenk på det, oppmuntret programleder Christine Hope for å roe ned nervene til deltakerne før oppgaven ble presentert. Oppdraget var å lage den fineste brudekjolen, og kunden Birgit valgte Slettebøs kjole.

‒ Jeg synes det har vært kjekt og stas å være med, og det har vært kjekt å treffe nye folk som liker å sy. Å sy er en ensom hobby, sier Slettebø til sambåndet.no.

Kambodsja
Til daglig jobber hun som sosionom på Nærbø, men man kan si at å sy er mer enn en hobby for henne. For fire år siden startet hun prosjektet Jivet of Cambodia i forbindelse med at hun var ett år i Kambodsja på et utvekslingsprogram som var et samarbeid mellom Fredskorpset og IMI kirken i Stavanger. Det er et prosjekt hvor tre kvinner får lønn for å sy klær på oppdrag og arrangere sykurs.

‒ Jeg reiser til Kambodsja årlig med nye bestillinger og tar med ferdige ordrer tilbake. Det hele organiseres via en nettbutikk. Jeg har lyst til å bruke mine evner til å hjelpe andre og ære Gud med dem og ikke bare bygge opp meg selv, forteller Slettebø.

KAMBODSJA: For fire år siden startet Rebekka Slettebø prosjektet Jivet of Cambodia. Tre kvinner får lønn for å sy klær på oppdrag og arrangere sykurs. FOTO: PRIVAT

Troen
Dermed er hun kommet inn på den kristne troen sin. Da hun skulle lage en presentasjonsvideo til Symesterskapet, tok hun med seg seerne inn i bibelgruppa hun har sammen med familien.

‒ Hvorfor valgte du å stå åpent frem som kristen?

‒ Hvorfor ikke, repliserer Slettebø, før hun utdyper:

‒ Det er det viktigste i livet mitt. Jeg behøver ikke skjemmes. Folk kan kanskje få et annet syn på det å være kristen, og de kan se at selv om en er kristen, kan en være med i et program som Symesterskapet.

‒ Hvordan var det å stå frem som kristen?

‒ NRK har vært flink til å presentere meg slik at jeg kjenner meg igjen. Det er meg. Og jeg har fått tilbakemeldinger på at det er bra at jeg er ærlig om troen og livet.

Ydmyk
‒ Du er åpen om troen til hverdags?

‒ Jeg pleier å være det, for jeg tenker at troen er noe jeg skal gjøre kjent. Men jeg kan være redd for hva folk vil tenke og hvordan det blir tatt imot. Så lenge en er ydmyk og ærlig og ikke i en offensiv posisjon når en formidler budskapet, tror jeg folk tiltrekkes av det.

Slettebakk liker ikke bare å sy. Hun liker også å synge og er med i lovsangsteamet i forsamlingen ImF/Nor Nærbø på Nærbø bedehus.

‒ Jeg har likt å synge siden jeg var liten, sier Rebekka Slettebø.

Det begynte med to foreninger på Nærbø bedehus som slo seg sammen til én. I dag er det en forsamling i forsiktig vekst.

− Vi så at foreningene hadde en nedadgående deltakelse på samlingene. For cirka ti år siden slo ImFs og Normisjons foreninger seg sammen til én forening med ett styre. Det var flere medlemmer som kunne bidra, og folk i styrene i de to foreningene kjente hverandre, hadde gode relasjoner og var omtrent på samme alder, forteller styreleder Asle Eggebø i forsamlingen ImF/Nor Nærbø.

Konkurrent
Den nye foreningen startet med søndagsmøter klokken 11.

− Da valgte noen vekk bedehuset og begynte i kirken i stedet. Samtidig kom det noen nye til, og vi fikk en tydeligere profil, sier Eggebø.

For åtte år siden hadde de den første barnedåpen, og de startet med nattverd én gang i måneden. I år vil de for første gang starte konfirmasjonsundervisning, da i samarbeid med ImF Rogaland. Status i dag er at ImF/Nor Nærbø har 148 medlemmer totalt, og at det kommer 30-60 unger på søndagsskolen.

Forsamling
− I dag er vi en forsamling, slår Eggebø fast og legger til: − Vi er en relativt ung forsamling. De fleste er 50 år og yngre.

ImF/Nor Nærbø er tilknyttet både ImF og Normisjon, det vil si at de bruker samme modell for forsamlingssamarbeid som den nye Lyngdal Bedehusforsamling.

− Flere er med på Normisjons møtekampanjer for Normisjons prosjekt i Kambodsja som er vårt misjonsprosjekt. Kollekten blir fordelt likt mellom ImF, Normisjon og Normisjons prosjekt i Kambodsja, sier Eggebø.

Vokser
− Hvilke erfaringer har dere gjort dere som en forsamling?

− Det var brytninger i oppstartsfasen da flere valgte vekk bedehuset, men det har gått seg veldig fint til på mange måter. Vi har et godt fellesskap og vokser fint og forsiktig. Så ser jeg at vi har langt flere å fordele arbeidet på. Det siste året har noen meldt seg ut av kirken og begynt i forsamlingen. Vi opplever mye større trygghet og frimodighet.

− Var det noe dere trodde skulle bli et problem, men som ikke ble det?

− I begynnelsen laget vi noen lover slik at det lovteknisk skulle være vanskelig å «kuppe» årsmøtet og fellesskapet. Da måtte en være medlem av forsamlingen i tre måneder for å kunne stemme på årsmøtet. Det ble for tungvint, så vi endret det til at man må ha vært medlem i én måned.

Velsignet arbeid
Foruten søndagsmøtene har ImF/Nor Nærbø syv huskirker, eller smågrupper, som er vertskap og har ansvar for søndagssamlingene på omgang.

− Hva med fremtiden?

− I fremtiden vil vi satse enda mer på familie- og barnearbeid, sier Asle Eggebø og fremholder: − Vi kjenner på takknemlighet for at vi dannet en felles forsamling. Det oppleves rikt og stort, og vi opplever Guds velsignelse i arbeidet.

Dette er tredje artikkel i en serie om forsamlingsdannelse på bedehuset.

Første sak: Lyngdal bedehusforsamling.

Andre sak: Vestnes misjonsforsamling.

Innlegg

Vil ære Gud med evnene sine

God erfaring med felles forsamling