Innlegg

SKUFFET: Seniorrådgiver Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund er skuffet over Revidert nasjonalbudsjett.

Ingen kompensasjon til friskolene

REVIDERT NASJONALBUDSJETT Håpet var inntil 400 millioner kroner mer til friskolene, men resultatet ble i praksis null kroner.

– En skuffelsens dag. Jeg hadde trodd på noe korrigering av tilskuddssatsene, sier seniorrådgiver Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

To rapporter – en av dem laget for Utdanningsdirektoratet – slo fast at friskolene hadde fått for lite i statstilskudd for 2022. I samarbeid med Virke hadde KFF regnet seg fram til et beløp på mellom 350 og 400 millioner kroner, slik Sambåndet skrev i marsnummeret (nettversjon her). I nr. 12/21 skrev vi at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner mindre enn ventet over Solberg-regjeringens statsbudsjett.

Totalt sett var tilskuddet til friskolene kuttet med 170 millioner kroner i dette budsjettet. KrF fikk imidlertid inn en setning om at tilskuddssatsene for 2022 skulle vurderes nærmere. Støre-regjeringen har gjort det, men torsdagens framlegging viser at vurderingen har resultert i at det ikke blir noen kompensasjon.

Tre faktorer

Som kjent skal friskolene få støtte tilsvarende 85 prosent av av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen to år tilbake i tid. Kommunesektoren hadde gjennomgående lavere utgifter til grunnopplæringen i koronaåret 2020 sammenlignet med 2019. Det er årsaken til at friskolene fikk store kutt i statstilskuddet for 2022.

Reduserte utgifter for den offentlige skolen i 2020 skyldtes hovedsakelig tre forhold, går det fram av regjeringens forslag til stortingsvedtak om Revidert nasjonalbudsjett:

1. Reduserte utgifter som følge av covid 19-pandemien, særlig fordi skolene var stengt en periode våren 2020.

2. Reduserte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig tjenestepensjon, nye samordningsregler med folketrygden og lavere lønnsvekst enn ventet i 2020.

3. Arbeidsgiveravgiften ble redusert med fire prosentenheter i mai og juni 2020.

– Ikke «større feil»

Kunnskapsdepartementet (KD) har vurdert om det har skjedd feil i tilskuddsberegningen for i år. «Den samlede vurderingen» er at det «ikke har skjedd større feil» som det bør kompenseres for.

Når det gjelder de tre punktene, mener KD for det første at tilskudd som friskolene mottok i 2020 i forbindelse med korona, er trukket korrekt ut av tilskuddsgrunnlaget for 2022.

– Reduksjonen i kommunenes utgifter til opplæring i 2020 betyr ikke at kompensasjonen som kommunen mottok (som følge av korona, red.anm.), ikke er brukt på skoledrift. Det er heller ikke mulig å isolere effekten av pandemien på kommunesektorens økonomi, mener KD.

Departementet mener at også de reduserte pensjonsutgiftene i kommunesektoren er riktig håndtert i tilskuddsberegningen.

– Tilskuddet til private skoler (Støre-regjeringen velger å beskrive friskoler som «private», mens Sambåndet fortsatt vil bruke begrepet «friskoler», red.anm.) er basert på utgiftene i offentlig skole, uavhengig av hvilke utgifter de private skolene har, resonnerer KD.

«Overkompensert»

KD har heller ikke noe å gi når det gjelder redusert arbeidsgiveravgift. I beregningen av kompensasjon til kommunene for merutgifter som følge av korona i 2020, «ble fordelen av redusert arbeidsgiveravgift trukket fra kompensasjonen for å unngå at kommunesektoren ble kompensert dobbelt», skriver departementet. Friskoler fikk også fikk også kompensasjon for merutgifter til korona i 2020, på om lag samme nivå per elev som kommunesektoren fikk, ifølge KD. Dette tilskuddet ble beregnet uten å trekke ut fordelen av redusert arbeidsgiveravgift.

– Dersom private skoler nå kompenseres for redusert arbeidsgiveravgift, vil de bli overkompensert sammenlignet med kommunesektoren, mener KD.

Departementet har også vurdert om endringene i tilskuddet for 2022 er urimelig stor. Men her mener KD at friskolene må ta høyde for svingninger fra år til år.

– Veksten i tilskuddsgrunnlaget fra 2017 til 2018 var langt høyere enn faktisk kostnadsvekst i private skoler fra 2019 til 2020, uten at dette ble korrigert. Det er derfor heller ikke naturlig å korrigere satsene når det er en reduksjon i tilskuddsgrunnlaget fra 2019 til 2020, mener Kunnskapsdepartementet.

Skuffet

Jan Erik Sundby, som nå har tittel seniorrådgiver i Kristne friskolers forbund (KFF), deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet torsdag morgen. Han tror ikke friskolene vil ha noe å hente når Revidert nasjonalbudsjett skal behandles i Stortinget.

– Regjeringens primære forhandlingspartner er SV, og jeg tviler på at de vil ønske å gi oss noe, sier Sundby til sambåndet.no. – Jeg er særlig skuffet av Sp, legger han til.

Han viser til at rapporten fra rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO, som Utdanningsdirektoratet bestilte, primært foreslo å droppe hele beregningen for 2022 og i stedet bruke satsene for 2021 med tillegg av normal lønns- og prisvekst.

– Unntaksåret 2020 er ikke et gjennomsnittsår. Det overser KD blankt. Og friskolene må være den eneste sektoren som i praksis må betale tilbake den delvis reduserte arbeidsgiveravgiften i 2020, sier Jan Erik Sundby.

Jan Erik Sundby (t.v.) i Kristne Friskolers Forbund og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i KrF engasjerer seg for å få rettet opp det kraftige kuttet til naturbruksskoler. FOTO: KPK/KrF/Hildegunn Bernsen. Montasje: Sambåndet

KrF tar budsjettkamp på skole-kutt

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

‒ Det er ikke en politisk handling at statstilskuddet reduseres med 9 prosent. Det er snakk om en teknisk beregning. Men det er politikernes ansvar at friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) om forslaget i statsbudsjettet som sambåndet.no skrev om tirsdag 9. oktober.

Kutt
‒ En reduksjon på 9 prosent er drastisk, fordi pris- og lønnsvekst kommer i tillegg. Så det utgjør kanskje 12 prosent innstramming til sammen, fortsetter Sundby.

‒ Dette er et kutt vi absolutt vil se på om vi kan klare å rette opp. Dette er viktige skoler, og det vil være krevende for dem dersom dette blir gjennomført. Vi har ikke behandlet våre prioriteringer ennå, men dette vil være en av de sakene vi vil se på, sier stortingsrepresentant for KrF og medlem i finanskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, til sambåndet.no.

Årsaksforhold
Sundby påpeker at det er to årsaksforhold som forklarer reduksjonen i statstilskuddet til videregående utdanning i naturbruk.

‒ For det første så har noen fylkeskommuner store inntekter som kommunen fører som fradrag. Da blir nettoøkningen, kostnadene, mindre, og da blir det mindre tilskudd, forklarer han.

Den andre årsaken han nevner, er at fylkeskommunen forenkler skoletilbudet innen naturbruk for å spare penger.

‒ Da blir kostnadene også mindre. Men når fylkeskommunen reduserer sitt skoletilbud, mens våre medlemsskoler opprettholder sitt på samme nivå, betyr det at de vil få mindre i statstilskudd.

Problem
Sundby viser til at også Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjon har påpekt at dette er et problem.

‒ Når myndighetene selv sier at det er et problem, da bør politikerne gjøre noe. Vi mener at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget må gå inn og sørge for at tilskuddet videreføres minst på dagens nivå. Det var nedgang også i fjor.

Hva vil KFF gjøre i denne saken?

‒ Vi vil kontakte utdannings- og forskningskomiteen. Når beregningssystemet slår såpass galt ut, vil vi foreslå at utdannings- og forskningskomiteen fastsetter en sats for statstilskuddet, sier Sundby.

Kristne friskoler kartlegges

Nå skal det dokumenteres om kristne friskoler er kristne gettoer eller ikke.

– Det er kommet kritikk mot kristne friskoler om at det bare er kristne som går der. Nå vil vi dokumentere om det stemmer eller ikke. Vi vil være åpen om hva som kommer frem i undersøkelsen, sier generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Jan Erik Sundby, til Sambåndet.

Han henviser til undersøkelsen som er på gang for å kartlegge livssynsbakgrunnen til elever som går på kristne grunnskoler og videregående skoler. Undersøkelsen blir gjennomført av seniorrådgiver Signe Sandsmark, KFF og professor Gunhild Hagesæther, NLA Høgskolen.

Stort mangfold
– Mitt inntrykk er at det på våre skoler er stort mangfold, men det varierer fra skole til skole. Elevene ved våre skoler har forskjellig livssyn og religiøs bakgrunn og kommer fra forskjellige kirkesamfunn. Jeg forventer å se noe av dette igjen i undersøkelsen, svarer Sundby på spørsmålet om hva han forventer at undersøkelsen vil vise.

Det er 83 grunnskoler og 32 videregående skoler som er godkjent på kristent grunnlag i Norge. På disse skolene går det ca 14.500 elever. Alle foreldre med barn på 2., 6. og 9. trinn og i vg1 er inkludert i undersøkelsen og svarer på et spørreskjema.

Riktig bilde
Signe Sandsmark forklarer hvorfor hun og Hagesæther har satt i gang denne undersøkelsen.

– Vi ønsker å bidra til å gi et riktig bilde av livssynsbakgrunnen til elevene ved kristne friskoler i Norge og årsakene til skolevalget, sier hun og peker på det som står i veiledningsbrevet til foreldre:

«Politikere, journalister, skolefolk og andre gir ofte uttrykk for meninger om hvem som går på kristne skoler og hvorfor de går der. Skolene blir av og til oppfattet som skoler der eiermenighetens barn eller kristne barn generelt blir isolert fra andre barn og unge og at dette vanskeliggjør integrering i storsamfunnet.»

– De som kjenner skolene, vet at det som sies, ikke alltid gjenspeiler virkeligheten, men det finnes ikke tallmateriale som gir en korrekt beskrivelse av disse skolene samlet sier Sandsmark.

– I foreldrebrevet skriver dere at «Det er viktig for samfunnet og for den generelle holdningen til kristne skoler at diskusjonen om disse er faktabasert.» Kan du si noe mer om hvorfor det er viktig?

– Det er viktig fordi friskoler generelt og religiøst baserte skoler spesielt er omdiskutert, og da er det essensielt at diskusjonen om disse skolene baseres på fakta og ikke på synsing eller erfaringer med én enkelt skole, svarer Sandsmark.

Litt både og
Rektor Knut Einar Tokheim ved Møre Barne- og ungdomsskole har et blandet forhold til at livsynsbakgrunnen til elevene ved skolen hans skal kartlegges.

– Det er litt både og. På den ene siden er det interessant å vite noe om elevene livssynsbakgrunn og hvorfor foreldre velger kristen skole. Samtidig har vi ikke så lyst til å ha så mye oppmerksomhet på akkurat de tingene. Vi skal være tydelige på at alle er velkommen uansett, sier han.

Han tror undersøkelsen vil få frem at det er et mangfold ved kristne friskoler.

– Jeg tror vi vil se litt deling, at noen bevisste kristne foreldre har valgt kristen skole fordi det er en kristen skole, andre har valgt kristen skole fordi den ligger i nærheten og noen fordi de ønsker et alternativ. Hvor mange som havner i hver av disse kategoriene, vet jeg ikke. Så tror jeg vi vil se høyere antall kristne enn i den offentlige skolen, men ikke så veldig, kanskje 50-50.

Behov for kartlegging
– Jeg synes det er kjempefint at det blir kartlagt hvorfor folk velger kristne friskoler, og det er interessant å se hva slags bakgrunn de har, sier rektor Jeanette Vesetvik ved Molde friskole.

Hun tror også det kommer frem at folk velger kristne friskoler av forskjellige grunner, og at de har forskjellig bakgrunn.

Rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule synes det er veldig bra med en slik undersøkelse.

– Elevene har forskjellige bakgrunn, og det er bra at det kommer frem. Jeg tror den vil vise at elevene har en differensiert bakgrunn. De er ikke noen homogen gruppe. Hos oss tror jeg likevel at elevene mer kommer fra ulike kirkesamfunn enn med ulike livssyn, sier han.

– Jeg forstår at de har behov for en slik kartlegging. Enkelte har forutinntatte meninger om kristne friskoler. Vi vet at hos oss har vi et mangfold, og det er vi glad for. Det er bra at det faktisk blir dokumentert, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra. Han regner med at undersøkelsen vil vise dette mangfoldet.

– Jeg er ganske sikker på at det blir tilbakemeldingen fra oss, tipper Monsen.

Sandsmark tror også at de vil få dokumentert at der er et mangfold ved kristne friskoler.

– Vi regner med at undersøkelsen vil vise at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes livssynsbakgrunn, og vier er spent på hva vi konkret finner.

Ifølge henne skal resultatene etter planen presenteres utpå høsten, blant annet på KFFs skolelederkonferanse i oktober.

Les mer om kristne friskoler i temaseksjonen i Sambåndet denne uka

Internatskoler trues av millionkrav

Skatteetaten vil ikke lenger gi KVS-Bygland og Kongshaug musikkgymnas momskompensasjon for internatdrift. Hans Olav Syversen (KrF) tar nå saken opp med finansminister Siv Jensen (Frp).

Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland, en kristen videregående internatskole med musikklinje, blir hardt rammet om Skatteetaten fjerner momsfritaket for internatdrift. Skolen har mottatt varsel fra Skatt Vest om at momskompensasjonen kan oppheves fordi de mener at internatskolen ikke er en rettighet elevene har krav på, i motsetning til barnehager, sykehjem og andre lovpålagte ordninger for kommuner og fylkeskommuner. Kravet kan koste skolen over seks millioner.

Også KVS-Bygland, som eies av Indremisjonsforbundet (ImF), har fått tilsvarende varsel. Misjonseide KVS-Lyngdal og Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er blant skolene som kan få samme krav. Internatskolene får i dag 5500 kroner i momskompensasjon per internatelev.

– Dette kravet kom som julekvelden på kjerringa. Vi opplever det som både uvirkelig og urimelig. Etter ti års praksis skal en over natten endre både tolkning av et regelverk alle har fulgt siden det kom i 2005. Det virker helt utrolig, sier rektor ved Kongshaug Musikkgymnas, Oddvar Rotvik til KPK.

ImF-skolene

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) opplyser til sambåndet.no at KVS-Bygland er blitt varslet av Skatt Sør om at det kan komme krav om tilbakebetaling på totalt vel 600.000 kroner i momskompensasjon for årene 2o14 og 2015.

p-harald-voster

Harald Voster

Rektor Harald Voster ved Framnes KVGS opplyser at han via revisor er varslet om at det kan komme krav om tilbakebetaling.

– For oss vil det i så fall dreie seg om tilbakebetaling av vel 750.000 kroner for 2014 og bortfall av samme beløp for i år. Jeg kan ikke se at vi har annen mulighet enn å ta opp lån for å kunne tilbakebetale dette, vi har ingen reserver å hente 1,5 millioner kroner fra, sier Voster til sambåndet.no.

Rektoren ser ingen logikk i Skatteetatens holdning.

– Vi er godkjent som skole med krav om at vi foretar inntak av elever fra hele landet. Hvor skal elever som kommer langveis fra, bo om ikke på internat, spør han.

Harald Voster påpeker at Framnes KVGS ønsker å ha en profil der økonomi ikke skal hindre noen i å søke.

– Men dersom momskompensasjonen faller bort, må vi øke internatprisene til elevene betydelig – uten at det gir dem noen som helst forbedring, framholder han.

Rektoren påpeker at borteboerstipendet som elevene kan søke om , ikke indeksreguleres, men har stått på stedet hvil.

KVS-Lyngdal

Ståle Andersen

Ståle Andersen

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal viser til at skolen har investert mye i internatbygg.

– Må vi betale tilbake moms, vil det dreie seg om 3,5-4 millioner kroner for investering i år, pluss tilsvarende beløp som for Framnes, når det gjelder driften, sier Andersen til sambåndet.no.

Rektoren ser to måter å møte momskravet på:

– Den ene er å gå til rettssak, med hjelp fra KFF. Den andre er å gå den politiske veien. Den sittende regjeringen har lovet å se på om friskoler kan få kapitaltilskudd til bygninger. Men et slikt arbeid vil undergraves helt av et bortfall av momskompensasjonen, framholder Andersen.

Skolelederen viser til at stortingspolitikere fra regjeringspartiene har gått langt i å love at de skal få bedret situasjonen for friskolene i statsbudsjettet for 2017.

– Så jeg tror på en løsning, sier Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Jan Erik Sundby beskriver en trinnvis prosess fra skattemyndighetenes side. Først får skolene beskjed om en begrenset kontroll. Dernest sender skattemyndighetene et ukast til vedtak og ber om tilbakemelding. Det er på dette trinnet Kongshaug Musikkgymnas og KVS-Bygland nå er.

– Skatt Vest vil gå ti år tilbake overfor Kongshaug, mens Skatt Sør altså begrenser seg til to år overfor KVS-Bygland, sier Sundby.

Rammer også voksne elever

Til sambåndet.no opplyser Sundby at det varslede kravet om tilbakebetaling også gjelder for voksne elever.

– Resonnementet er at undervisning av voksne ikke er lovpålagt, og at det dermed ikke skal generere momskompensasjon, sier Jan Erik Sundby.

Ber finansministeren stoppe momstrussel

BER OM SVAR: KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, sendte i dag et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (FrP), hvor han spør om hun vil engasjere seg politisk i saken. FOTO: KrF

BER OM SVAR: KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, spør om finansminister Siv Jensen (Frp) vil engasjere seg. FOTO: KrF

KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, sendte i dag et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp), hvor han spør om hun vil engasjere seg politisk i saken:

«Dette er en endret praksis som får store økonomiske konsekvenser for private skoler med internatdrift. (…) Vil finansministeren engasjere seg politisk i saken slik at tidligere praksis med rett til mva-kompensasjon opprettholdes?»

Lite forutsigbart

Syversen sier til KPK at denne saken kan få store konsekvenser, både for de aktuelle skolene og for friskolepolitikken generelt. Derfor er han opptatt av at saken løftes opp på politisk nivå.

– Her endrer man en praksis som har vært over lang tid, og gir den i tillegg tilbakevirkende kraft. Det er veldig lite forutsigbart for dem som berøres av dette, sier Syversen.

Vanskelig å betale tilbake

Han viser til at friskoler i henhold til lovverket ikke har lov til å bygge seg opp kapital.

– Disse skolene har ikke lov til å legge av store pengesummer, derfor har jeg vanskelig for å se hvordan man har tenkt at de skal kunne betale tilbake disse pengene, sier han.

Han stusser også over at det nå gjøres et skille mellom skoledrift og internatdrift, og at det siste ikke kvalifiserer til momskompensasjon.

– Det er et skille som virker veldig byråkratisk tenkt som stemmer veldig lite med det som internatskolene representerer, sier Syversen.

Enorme kostnader

Skatteetaten har også varslet at de kan kreve at skolen tilbakebetaler moms for de siste ti årene.

– Det er en kostnad vi ikke vet hvor vi skal hente inn. Driften av denne skolen er ikke noen gullkantet bedrift, vi har rett og slett ikke satt av slike beløp til uforutsette ting. Hvis dette blir gjengs for alle internatskoler, så er det snakk om enorme kostnader, sier rektor ved Kongshaug Musikkgymnas, Oddvar Rotvik.

Urettferdig

Alle utgifter ved internatdriften, også innkjøp av matvarer til serveringen, er i dag inkludert i momskompensasjonsordningen. Bare maten for elevene på eksempelvis Framnes har gitt 300.000 kroner i årlig momskompensasjon. Alt en skole utfører av indre og ytre vedlikehold på internatbygg er også inkludert i ordningen. Hensikten med momsfritaket var å tilrettelegge for like konkurranseforhold for eksterne bedrifter som leverer tjenester. Internatdrift har vært regnet som en del av dette, da de leverer tjenester som huser skoleelever.

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund

– Jeg håper det er fullt mulig å tenke gjennom dette på nytt. Det er veldig urettferdig overfor en virksomhet som ikke har noen annen støtte enn å hente inn momskompensasjon. Det er et helt nødvendig grunnlag for å kunne drive videre, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Vil ramme flere

Dersom det mulige vedtaket fra Skatteetaten trer i kraft, vil det også ramme blant andre ImF, NLM og Normisjon sine internatskoler, fastslår Sundby.

– Det som er i ferd med å ramme Kongshaug nå, må vi regne med at også vil ramme alle de 15 andre medlemmene vi har, som driver internatskoler. Det vil være nesten uoverkommelig for våre medlemmer, sier Sundby til KPK.

Blant disse medlemsskolene er Tryggheim, Tomb, Øya, Jennestad, Lyngdal, Val, Nordborg, Kvitsund, Sygna, og Framnes.

– Når skattemyndighetene har fattet et vedtak, så kan man inndrive pengene. Det betyr millionbeløp. Skattevesenet regner også renter. I tillegg vil det gi dårligere driftsvilkår, både mens man venter på avgjørelsen og eventuelt i framtiden. Da ser det tungt ut for skolene, sier Sundby.

Endret over natten

MILLIONKRAV: Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland kan bli hardt rammet om Skatteetaten fjerner momsfritaket for internatskolen. Det kan også få konsekvenser for mange andre internatskoler. FOTO: Christoffer Lehre.

MILLIONKRAV: Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland. FOTO: Christoffer Lehre.

I brevet fra Skatteetaten bes Kongshaug komme med svar innen 28. desember. Det svaret kommer.

–Vi kan ikke være enige i tolkningen av forskriftene. Da forslaget kom i 2004, var det etter en grundig behandling av hva dette ville innebære for oss. På bakgrunn av dette har vi fulgt gjeldende praksis, sier Rotvik.

Han reagerer særlig på at en langvarig praksis endres over natten.

– Hadde de hadde sagt at ordningen med momskompensasjon opphører fra årsskiftet eller fra 1. august 2016, så måtte vi bare godtatt det. At de nå vil endre det helt plutselig, det synes jeg vitner om slett saksbehandling, sier han.

Frykter elevene får regningen

Sundby i KFF oppfatter internatdrift som særdeles samfunnsnyttig. Han frykter det er elevene som må ta regningen om varselet fra Skatteetaten blir en realitet.

– Internatmuligheten løser sosiale og familiære problemer for noen. Ungdom ned i 15 års alder får et sted å bo hvor de møter omsorg og tilsyn. Dette samfunnsbidraget drives uten en krone i støtte, sier han.

Sundby mener Skattedirektoratet er for snever i sin tolkning av hva som er en lovpålagt oppgave.

– Det er lovpålagt å gi elever transport. Og hvis den transporten er urimelig lang, så må kommunen skaffe bolig eller internat for eleven. Det ser det ikke ut til at Skattedirektorat innser, sier Sundby.

Håper på fornuften

– Jeg håper virkelig å unngå en rettssak, og at det går an å bruke fornuften før det. Jeg har troen på en endring, sier Sundby. Overfor sambåndet.no utdyper generalsekretæren at han tror internatskolene ville vunnet en eventuell rettssak slik reglene er utfomet i dag, men at Finansdepartementet kan være interessert i å presisere lovverket.

– Kristne friskolers forbund har muliget til å forskottere utgiftene til en rettssak for en skole, der dommen så få presedens, sier han-

Også rektor Rotvik håper skattemyndighetene snur i saken.

– Nå forventer jeg at de ser alvoret i dette og snur. Om så er, så får de endre noen regler eller forskrifter slik at de er i tråd med det som er hensikten, sier han.

Det har ikke lykkes KPK å få svar fra Skatteetaten om denne saken. KPK

– Ny friskolelov vil ramme nyetableringer

KFF ber regjeringen droppe forslaget om å øke minimumsstørrelse for friskoler.

Kunnskapsdepartementet foreslår i et nytt lovforslag å doble minimumsstørrelsen for friskoler fra 15 til 30 elever. Kristne Friskolers Forbund (KFF) er negative til departementets forslag, og mener det bidrar til økt forskjellsbehandling mellom friskoler og den offentlige skolen.

I en høringsuttalelse KFF har sendt inn til departementet, skriver forbundet at økningen av minstekravet, og forslaget om at nyetableringer i større grad skal avgjøres på kommunalt nivå, vil gjør det betydelig vanskeligere å etablere nye skoler på ideelt grunnlag.

Knebler foreldreretten
Generalsekretær Jan Erik Sundby mener at endringsforslagene kan resultere i at den enkelte kommunes planer og vurderinger kan trumfe rettighetene til at foreldre kan velge alternative skoler for sine barn.

– Dersom en gruppe foreldre ønsker at en friskole etableres for deres barn, og en ny friskole er klar til å starte opp, kan likevel dette initiativet knebles dersom kommunen mener at det kommer i veien for kommunes eksisterende planer, utdyper Sundby.

Skuffet over de blå-blå
Med det nye lovforslaget ønsker regjeringen å skape bred politisk tilslutning, og viderefører dermed mange av forskriftene og de økonomiske rammebetingelsene som ble fastsatt under forrige regjering.

KFF mener at det kan være positivt for å gi en viss stabilitet for friskoleloven, som ofte har blitt endret når nye regjeringer har kommet til makten. Men de er likevel skuffet over at regjeringen ikke gjør vilkårene enklere for friskolene.

– Dette stemmer ikke med det regjering selv har uttalt om å sørge for mindre byråkrati. Ved å videreføre den samme detaljerte regelstyringen for skoledrift som forrige regjering, bidrar ikke den blå-blå regjeringen til å gjøre ting enklere, sier Sundby.

Opprettholder kravene
Pressetalsmann for Kunnskapsdepartementet, Åsmund Eide, mener at det er lite sannsynlighet for at regjeringen kommer til å lette noe på regelstyringen.

– Det er ingen tvil om at regjeringen kommer til å opprettholde kravene til dokumentasjon. De har også skjerpet dokumentasjonskravet på den økonomiske biten, og ønsker dermed å sikre god styring av friskolene, sier Eide.

KFF mener dermed at regjeringen i praksis fører en for streng linje, som gir lite handlingsrom for dagens friskoler. KPK