Innlegg

SLUTTER: Jan Inge Wiig Andersen slutter som rektor. Han går av med AFP til høsten. Bildet er fra 2011. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskole søker ny rektor

Etter 36 år som ansatt på Nordhordland Folkehøgskole går Jan Inge Wiig Andersen av med pensjon til høsten.

For en uke siden lyste Nordhordland Folkehøgskole ut stillingen som rektor. Søknadsfristen er 25. januar. Jan Inge Wiig Andersen skal gå av med avtalefestet pensjon (AFP) til høsten. Så langt har det ifølge den avtroppende rektoren tikket inn noen søknader. Han har vært ansatt på Nordhordland Folkehøgskole i 36 år og vært rektor i 20 av disse.

Pensjonist
– Som pensjonist vet jeg ennå ikke hvordan jeg vil bruke tiden, men jeg vil ikke sitte i ro i en stol. Jeg er utdannet som musikklærer og regner med å jobbe med musikk på en eller annen måte. Jeg er også engasjert og aktiv i styrer i forskjellige skoler og organisasjoner, sier Wiig Andersen.

Siden han har jobbet så lenge på Nordhordland Folkehøgskole, synes han likevel det blir rart å slutte.

– Det har vært en stor del av livet mitt, og det har vært spennende å jobbe som rektor. Jeg trives. Vi har et flott personale, og vi har vært heldige med god tilgang på elever, og mange flotte elever.

Endringer
– Hvilke endringer har du sett i årene du har jobbet på Nordhordland Folkehøgskole?

– I løpet av de årene jeg har jobbet her, er det er blitt mye mer reising som del av opplegget, og det er mer populært å gå på folkehøgskole. Derfor har vi også motiverte elever, svarer Wiig Andersen.

Han understreker at de er bevisste på at de som folkehøgskole er en annerledes skole, og at de vil gi sine elever et annerledes år.

– Folkehøgskolene har en spesiell plass som annerledes skoler, og behovet er påtrengende i et ellers hardt utdannelsesløp. I løpet av et år på folkehøgskole vil elevene lære å bo sammen. Det er en dannelsesprosess som jeg ikke tror de lærer andre steder enn på en internatskole. Vi ser at elevene lærer å ta hensyn, og de blir kjent med andre som tenker og gjør ting annerledes. De vokser veldig på det.

Fremtiden
– Hva tenker du om Nordhordland Folkehøgskoles fremtid?

– Generelt tenker jeg at folkehøgskolene har en livsrett. For skoletrøtte og slitne elever på videregående skole trengs et tilbud om et annerledes år. Det kommer til å bli viktig også i fremtiden.

I fremtiden tror Wiig Andersen at folkehøgskolene kanskje må redusere reisetilbudet, noe som man er blitt tvunget til under koronapandemien.

– Folkehøgskolene har forpliktet seg til å redusere sine økologiske fotavtrykk med 40 %. Det vil få konsekvenser for reisingen. Vi må jobbe frem og utvikle andre linjer, for eksempel grønne linjer. Jeg opplever at elever som kommer til oss, er bevisste når det gjelder miljø og bærekraft, sier Jan Inge Wiig Andersen.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

MARKEDSFØRING: Opplysningen om at Molde folkehøgskole er en kristen skole, ligger ett tastetrykk "bak" forsiden. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

‘- Mener vi er tydelige

Kristne folkehøgskoler utfordres på å være åpnere om at de er kristne.

‒ Jeg opplever at vi er tydelige. Hovedmarkedsføringskilden er skolens hjemmeside, skolebrosjyren og gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. At vi er en kristen folkehøgskole finner elevene også ut via vår hjemmeside, skolebrosjyre eller via folkehogskole.no. Mange vet også før de søker at vi er en kristen folkehøgskole, sier rektor Helge Kjøll jr. til sambåndet.no

Markedsføring
Han svarer på utfordringen fra Helge Åkernes som i et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land i vinter tar opp hvordan kristne folkehøgskoler markedsfører seg inn mot potensielle søkere. Åkernes, som selv vært tilknyttet Borgund folkehøgskole (nå Ålesund folkehøgskole), og har vært seks år i sentralstyret i Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF), har gått gjennom de fleste annonsene som har kommet på trykk i Vårt Land til inneværende og kommende skoleår. Han har funnet at noen få av de kristne folkehøgskolene skriver at de er tilknyttet en kristen organisasjon og kun det. «Jeg spør meg: Er skolene blitt for redde for å ‘støte’ fra seg potensielle søkere ved å markedsføre seg også som en kristen folkehøgskole?», skriver Åkernes i innlegget.

Klar og åpen
‒ Vi er i hvert fall klar og åpen på nettsiden vår. Der står det at vi er en kristen skole, og det går frem at vi har obligatorisk kristendomsundervisning to timer i uken og morgensamling hver dag. Jeg har ikke lest innlegget, og jeg kan ikke uttale meg om hva andre skoler gjør, men vi har det høyt oppe, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Skolen markedsfører seg bare på nettet via egen nettside, Google og Facebook. Skolen har ikke annonser i avisen og deltar heller ikke på utdanningsmesser.

En vurdering
Inspektør Sven Tommy Nordhagen ved Folkehøgskolen Sørlandet sier noe av det samme.

‒ Vi ønsker ikke å skjule at vi er en kristen skole, selv om vi heller ikke har valgt varianten med å bruke et bibelvers som det første elevene møter når de tar turen innom hjemmesiden vår. Vårt kristne verdigrunnlag er lett tilgjengelig både i vår brosjyre og på vår hjemmeside. Samtidig må vi kommunisere at det er mulig å gå her selv om en ikke er kristen. De fleste elevene hos oss er ikke kristne, sier Nordhagen og påpeker at de jevnlig har er en vurdering av hvordan de skal profilere seg som kristen skole.

‒ Vi ønsker å være tydelige på at vi er en kristen skole, men også at vi samtidig er en skole for alle, uansett livssyn. Dette mener jeg kommer tydelig frem på hjemmesiden og i skoleplanen vår. Når vi markedsfører oss med bilder og video på Facebook og Instagram er nok dette ikke like enkelt å se, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole.

Åpen for alle
Molde folkehøgskole bruker lite ressurser på annonser.

‒ Når vi annonserer, ønsker vi ved bruk av gode bilder å skape interesse for å finne mer ut om Molde folkehøgskole. I de få annonsene vi har, har vi ikke fokusert på at vi er en kristen folkehøgskole. En annonse skal være slik at elever får lyst til å søke. Skolen skal være åpen for alle. Det er viktig for oss å få mange søkere. Når elever søker, sender vi informasjon om skolen hvor vi også forteller at vi er en kristen skole, forteller Kjøll jr.

‒ Vår erfaring er at det ikke er noen av elevene som er overrasket over at de kommer til en kristen skole, så sånn sett tenker jeg at vi har funnet en god balanse i dette. Vi opplever også at elevene er åpne for samtaler rundt dette med livssyn og tro, og at mange av elevene ønsker å være med i samtale og bibelgrupper, sier Henning Iversen.