Tag Archive for: Jarle Mong

MEDIEROSEN: Jarle Mong, t.h., er vinner av årets mediepris fra Tro & Medier. Her intervjues han av Tarjei Gilje i Dagen i forbindelse med lansering av Mongs bok "Mer mann" på Bryne i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Jarle Mong får mediepris

/0 Kommentarer/i , /av

Medierosen 2024 fra Tro & Medier tildeles skribenten Jarle Mong fra Bryne.

I begrunnelsen står det at «Jarle Mong har markert seg i mediene som en dyktig og modig skribent. Med en skarp penn og et klart hode bidrar Mong til å holde viktige debatter levende i det offentlige ordskiftet. I vår tid trenger vi mennesker som våger å utfordre konsensus og et ytringsrom som har blitt mindre de siste årene. Derfor er Jarle Mong viktig.»

Vinneren selv er godt fornøyd ifølge en Tro & Mediers nettside.

– Dette var jo skikkelig gøy. Jeg synes det var ekstremt mange gode kandidater, så jeg var bare glad for å være nominert, sier Mong når han får beskjeden.

Jarle Mong er tidligere fotballspiller, nå lærer ved indremisjonseide Framnes kristne vidaregåande skule og akkurat ansatt i en deltidsstilling i tankesmia Skaperkraft.

Bredt felt

Kandidatene er valgt ut etter forslag fra publikum, og så har en jury i organisasjonen silt ut de seks man kan stemme på. Foruten Jarle Mong var det disse:

  • Thomas Neteland er medie- og kommunikasjonsleder for Pinsebevegelsen i Norge og kjent som både predikant, lovsangsleder, underholder og tryllekunstner. Han er aktuell med ekteskapsserien Neteland på Youtube sammen med kona Karoline og med bibelpodden Oioioi sammen med Johanne Bruun.
  • De to dokumentarene Familiekoden på TV 2 og Gutter på randen i NRK.
  • Realityserien Kompani Lauritzen på TV 2.
  • Podkasten Barnas Bibelpod.

Føbe Elise Edvardsen er personen bak Barnas Bibelpod, som formidler bibelhistorier «på en levende og engasjerende måte», mens andre sesong av troppversjonen av Kompani Lauritzen lar seerne møte ungdom som strever med overgangen til voksenlivet og får hjelp til å mestre utfordringer, tro på egne evner og bidra til å løfte andre opp.

Gutter på randen kretser om utfordringer gutter har i oppveksten, ikke minst på skolen. Dokumentaren følger en gjeng gutter som drar på en læringscamp for å jobbe med dette og oppnår gode resultater.

Familiekoden ble nominert for å presentere «gode og balanserte episoder om familielivet og barneoppdragelse». Serien har blant andre med en kristen familie der troen blir synliggjort på en naturlig måte.

Tro og verdier

Det er Tro & Medier som står bak prisen som deles ut årlig, første gang i 2005. Prisen deles ut til en person, redaksjon eller et program som har utmerket seg ved å fremme kristen tro eller det organisasjonen mener er gode verdier i mediene og dermed i det offentlige rom.

Også sosiale medier

Årets jury har bestått av professor Lars Dahle ved NLA Høgskolen, som også er daglig leder i Damaris Norge, Cathrine Lofnes som er ansvarlig for Mammashjerte, et såkalt mammaforum på nettet, barne- og familiepastor Mari Kristine Algrøy i menigheten Salt og daglig leder Jarle Haugland.

– Historisk har vi fokusert på kristen tilstedeværelse i allmenne medier. I takt med endringene i medielandskapet har vi nå valgt å inkludere sosiale medier og andre plattformer også. De er viktige arenaer for formidling av kristne verdier, sier Haugland.

Prisutdelingen finner sted i Storsalen i Oslo 11. oktober. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

FORFATTER: Jarle Mong under lanseringen av boken «Mer mann» på Saron, Bryne 27. juni. FOTO: PETTER OLSEN

Våg å stå som Daniel

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Feminister og «progressive» av begge kjønn mobiliserer nå mot at mannen skal finne tilbake til sin gudgitte funksjon.

Som Jarle Mong påpeker i forordet til boken «Mer mann» (Sambåndet, 2024), lever vi i en tid hvor det «hersker stor forvirring rundt hva en mann er og hva maskulinitet innebærer».

En forklaring kan finnes i radikal- eller nyfeminismen fra 1960- og 70-tallet. Den bygger på en teori om at alle menn undertrykker kvinner gjennom «patriarkatet», det vil si angivelige mekanismer som reproduserer og utøver mannlig dominans.

Omveltning

Noen radikalfeminister ønsker å eliminere det de forstår som menns privilegerte stilling i samfunnet, mens andre har som mål å eliminere hankjønnet, og at kvinner bare bør leve med andre kvinner. Målet er uansett en radikal omveltning av samfunnets kjønnsorden.

Mange menn har følt seg forpliktet til å la seg forme av disse samfunnsnedbrytende tankene 

Mange menn har følt seg forpliktet til å la seg forme av disse samfunnsnedbrytende tankene, og dermed er de kommet inn i en slik forvirring som Jarle Mong beskriver. For oss som er kristne, kvinner så vel som menn, er Bibelen også her vår rettesnor. Her finner vi Guds gode vilje for de to kjønn han har skapt. 

Guds bilde  

I 1. Mos 1,26 sier Gud: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og i v. 27 konstaterer Moses: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

Gud skapte hankjønnet og hunkjønnet – med henholdsvis mannlige og kvinnelige egenskaper.

De hebraiske begrepene som er brukt, betyr både mann og kvinne og mannlig og kvinnelig. Med andre ord skapte Gud hankjønnet og hunkjønnet, og han skapte dem med henholdsvis mannlige og kvinnelige egenskaper.

Ulike egenskaper  

For det andre forteller disse versene oss at mann og kvinne avspeiler Gud («… i vårt bilde, etter vår liknelse»). Vi kan spørre hvorfor Gud skulle skape to kjønn dersom de hadde nøyaktig de samme egenskapene. Ved sine ulike egenskaper fremviser mann og kvinne sider ved Gud.

Ved sine ulike egenskaper fremviser mann og kvinne sider ved Gud. 

For det tredje brukes det flertallspronomen i v. 26: «oss» og «vår/vårt». Her får vi Bibelens første glimt av treenigheten. Jesus, Sønnen – som selv ikke er skapt – var med under skapelsen. 

Mannen  

Det er først i kap. 2, fra v. 18, vi får beskrivelsen av at kvinnen blir skapt. Før den tid besto mennesket kun av ett kjønn, hankjønnet.

På denne plass i nr. 4/24 skrev jeg om hvordan noen har tenkt at det første mennesket var tvekjønnet. Det kan vi trygt avvise som fri fantasi. I tillegg til det mannlige pronomenet («ham») som er brukt i v.15 (og v.7) i 1. Mos 2, synes også profeten Jesaja (2,22) å bekrefte at det første mennesket var en mann (og bare det!). 

Dyrke og verne

I 1. Mos 2,15 leser vi at «Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den». Jeg mener det er svært sentralt for hva som er mannens gudgitte rolle. Å «dyrke» handler om å frembringe noe som fører til underhold eller forsørgelse. Jeg tror en del av Guds vilje for en gift mann er at han skal være familiens hovedforsørger.

Jeg tror en del av Guds vilje for en gift mann er at han skal være familiens hovedforsørger. 

For det andre skulle Adam «verne» hagen. Som den som har biologiske egenskaper til å være den fysisk sterkeste i et ekteskap (jeg legger til grunn som selvsagt et ekteskap er mellom mann og kvinne), skal mannen beskytte sin hustru, familie – og samfunnet for øvrig – mot fare. I Ef 5,25 forsterkes dette med at ektemannen om nødvendig skal gi livet sitt for sin kone. 

Kvinnen  

Selv om det her er mannens funksjon vi er særlig opptatt av, er det ingen grunn til ikke å nevne kvinnens gudgitte hovedoppgave. Fra 1. Mos 2,18 hører vi om hennes skapelse. Hennes gudgitte rolle er å være mannens «medhjelp» og i den egenskap «hans like».

Kvinnen er i den forstand mannens «frelser».

Det var nemlig kvinnen som gjorde mannen i stand til å oppfylle det gudgitte oppdraget i 1. Mos 1,28 om være fruktbare og bli mange. Uten kvinnen ville dette være umulig, og kvinnen er i den forstand mannens «frelser».

Mann og kvinne er likeverdige, men ulike. De utfyller og istandsetter hverandre, og sammen avspeiler de Gud.  

Slik ser vi hvordan Guds skaperorden og vilje er. Det er et prinsipielt bilde og ikke utfyllende eller utelukkende i alle detaljer. Mann og kvinne er likeverdige, men ulike. De utfyller og istandsetter hverandre, og sammen avspeiler de Gud. 

Syndefallet 

Så vet vi at det skjedde noe fundamentalt i kap. 3. De to første menneskene lar seg friste til å velge sin egen vei i stedet for Guds. Syndefallet får store konsekvenser, forutsetningene endres (fra v.16). Adam og Eva vises ut av hagen.

De to første menneskene lar seg friste til å velge sin egen vei i stedet for Guds.

Det nære forholdet til Gud får et brudd. Å nære seg av jorden, forsørgerrollen, blir en «møye» for mannen. Barnefødselen blir smertefull for kvinnen.  

Undertrykkelse

Eva, kvinnen, får også høre dette: «Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.» Her må vi erkjenne at noen menn opp gjennom historien har misbrukt domsordet i 1. Mos 3,16 til på ulike måter å undertrykke kvinner. Men poenget er at dette er en konsekvens av syndefallet og ikke en del av Guds opprinnelige og gode vilje.

Jesu frelsesverk har gjenopprettende kraft i seg også for forholdet mellom kvinne og mann.  

Og domsordet må ikke blandes sammen med det som sies om kvinnens underordning i Ef 5, som har Jesu frivillige underordning under Gud som forbilde. Sammenhengen forteller oss at dette er en god underordning og ikke et resultat av syndefallet. Jesu frelsesverk har gjenopprettende kraft i seg også for forholdet mellom kvinne og mann (sml. 1. Mos 3,16b med Høys 7,10). 

Kritikk 

Slik formulerte jeg mine tanker før jeg leste videre fra forordet i «Mer mann». Jarle Mongs framleggelse av «hva en mann er, og hva maskulinitet innebærer» er naturlig nok langt bredere enn jeg har fått fram her. Men det var ikke overraskende å konstatere at han bygger på de samme bibelske grunnsteinene (se også Sambåndet nr. 3/24).

Dermed var det forutsigbart at alarmen har gått hos radikalfeministene.  

Dermed var det forutsigbart at alarmen har gått hos radikalfeministene. De som langt på vei har fått gjennomslag for at (han)kjønn og kjønnsforskjeller må avskaffes. Jarle Mongs utledning av mannens gudgitte oppgave som forsørger, beskytter og leder – med Jesus som forbilde – er eksempelvis blitt stemplet som «kjønnsfascisme» (vl.no 04.06.). («Fascisme» favner politiske ideologier som blant annet legger vekt på autoritært styre, så som nazisme.)

Jordan Peterson

Når den misforståtte skrekken for at mannen skal reise seg og fylle sin nødvendige plass i et bibelsk verdensbilde, blir stor nok, tar man absurde virkemidler i bruk. 

Mot slutten av boken sin kommer Jarle Mong med en observasjon om canadiske Jordan Peterson: «Noe av det mest fascinerende (…) er at han ikke sier noe nytt. Professoren løfter fram gode, gamle og slitesterke verdier.» Det samme er tilfellet for Jarle Mong og boken «Mer mann», og takk skal han ha for det!

UTSENDT: Pastor Kjersti Landro (t.v.) i Bedehuskirken overlot mikrofonen til Olene Refve Mong for at hun kunne fortelle om familiens kommende liv og virke på Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: PETTER OLSEN

Utsendt fra Bedehuskirken til Framnes

/0 Kommentarer/i , /av

Jarle og Olene Refve Mong flytter med hele familien fra Bryne til Norheimsund for å jobbe som lærere på Framnes kristne vidaregåande skule. De har med Bedehuskirken som støtte.

På gudstjenesten i Bedehuskirken søndag 12. juni ble Jarle og Olene Refve Mong og deres fire barn bedt for som utsendinger fra menigheten til misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund. Til høsten skal Jarle og Olene begynne å jobbe som lærere der.

– Det betyr veldig mye at vi har folk som ber for oss, som vi har i ryggen, som støtter oss og som vi kan ringe og snakke med om det skulle være noe. Det var sterkt og fint å bli bedt for på gudstjenesten. Det er fint å ha brødre og søstre som står sammen med deg, sier Olene Refve Mong til sambåndet.no om det som skjedde på gudstjenesten.

Lav terskel
Pastor Magnar Helland i Bedehuskirken forklarer hvorfor de sendte ut familien Mong.

– Bedehuskirken ønsker å ha en lav terskel for å sende folk ut i tjeneste og misjon. Når noen i vårt fellesskap responderer på Guds kall og velger å krysse grenser, så ønsker vi som kirke å stå bak dem og støtte. Dette kommer blant annet til uttrykk ved håndspåleggelse med forbønn og velsignelse, sier Helland.

Utsendt
– Hva mer kan du si om Bedehuskirkens utsenderperspektiv?

– Vi tror at Gud kaller alle mennesker til å leve et liv i etterfølgelse av Jesus og ordne livet slik at vi går ut og gjør disipler. Når Bibelen snakker om tro, er det ikke bare en intellektuell forståelse. Tro er handling, og derfor er de som tror på Jesus, i stadig bevegelse. Som disipler lever vi liv der Jesus er Herre, og han leder oss slik han vet best. Bibelen er full av eksempler på at Gud kaller folk til tjeneste og at dette får ulike uttrykk utfra personlighet, geografi, kjønn, bakgrunn, utrustning og nådegaver, svarer Helland.

Pastoren fremholder at for å klare å gjøre alle folkeslag til disipler, må vi krysse grenser.

– Tradisjonelt har vi sett på misjon som å krysse landegrenser. Dette må vi fortsette med og holde høyt, men det er mange andre grenser som også kan krysses for evangelietets skyld. Grenser mellom by, kommuner og fylker, men også grenser som alder, sosial status, etnisitet og samfunnslag. Felles for det å krysse grenser, er at du forlater ditt eget og går til noe ukjent og fremmed. På denne måten gjør du deg selv avhengig av at Jesus griper inn.

FORBØNN: Forsamlingen slo en bønnering rundt familien Mong. FOTO: PETTER OLSEN

Noe nytt
Det var på en mannsleir på Hemsedal Høyfjellssenter at Jarle traff en ansatt fra Framnes KVGS som spurte om han kunne tenke seg å begynne å jobbe der. Senere fikk de et konkret tilbud. Jarle skal jobbe full tid, mens Olene skal jobbe i 50 % stilling. Jarle underviser i historie og psykologi på videregående skole, mens Olene underviser i kroppsøving og KRLE på ungdomsskolen.

– Vi er ganske åpne, og hele familien landet fort på at dette gjør vi. De to siste årene har vi kjent på en lyst til å gjøre noe nytt som familie, fortsetter Olene.

«All in»
– Framnes KVGS er en internatskole, og dere skal bo på skoleanlegget. Hvordan blir det for dere?

– Det blir spennende. For oss som familie blir det bra å få mer tid sammen og bli del av det som foregår på skolen og bli inkludert. Vi går «all in» som familie.

– Hva med barna og deres skolegang?

– Vi har valgt at de to eldste som går på ungdomsskolen, skal gå på Norheimsund friskole, en liten friskole med 20 elever på ungdomsskoletrinnet. For de to ungdommene kan det være kjekt å komme inn i et miljø. De to yngste skal gå på offentlig skole, forteller Olene.

Kollektiv
I 2017 gikk de på familie-disippeltreningsskole (DTS) på Ungdom i Oppdrags (UiO) senter på Grimerud ved Hamar.

– Er det å undervise på Framnes en videreføring av DTS?

– På DTS på fikk vi erfare det å leve tett på andre. Framnes KVGS blir også et slags kollektiv. Det er lettere å dele liv og tro i en slik setting. Vi har tro på det å leve tettere på andre. Hvis vi skulle si ja til tilbudet, ville vi bo på området og gå «all in» som familie. Den eldste ble med nesten med det samme. Han liker eventyr og bli kjent med nye mennesker.

Eventyr
– Du har sagt at innen fem år skal vi som familie ut på nytt eventyr. Er Framnes KVGS et nytt eventyr?

– Ja, det kan du si, siden dette er helt nytt for oss. Det går fint an å ha å løse teltplugger, bli kjent med nye folk og utfordre sine sosiale ferdigheter.

Familien Mong tar et år om gangen på Framnes og har leid ut huset på Bryne.

– Det er viktig at dette gjør vi som familie. Det er viktig at alle, barna også, skal trives, forklarer Olene.

Kristen skole
– Hva tenker dere om å undervise på en kristen skole?

– Jeg tror det blir veldig fint å dele tro med elevene. På den måten får du en annen relasjon til dem enn du gjør i den offentlige skolen. Så er det jo også internatskole, og det at vi skal bo der, gjør også at vi får en nærmere relasjon til elevene. Kanskje vi kan være mentorer eller veiledere. Framnes er en idrettsskole og har gode fasiliteter, og både Jarle og jeg har idrettsfag. Vi kan ha et aktivt familieliv og trene og tro, sier Olene Refve Mong og legger til:

– Det blir spennende. Vi gleder oss.

La oss holde dumskapen utenfor

/0 Kommentarer/i /av

ImF-ledelsen har tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor, skriver Jarle Mong i dette svarbrevet.

Ståle Schrøder Heggset fra ImF-forsamlingen Emblem tar et kraftig oppgjør med ledelsen i ImF i avisene Dagen, Sambåndet og Vårt Land. Bakgrunnen for dette oppgjøret er ImF ledelsens lansering av en videorekke der eldstetjeneste er tema.

Heggset kritiserer «Herrene Furnes og Evensen»på flere punkter. Det blir som om Audun Lysbakken skal legge frem SVs og KrFs politikk, skriver han.

Dette er en mildt sagt underlig sammenligning. For det første hadde ImFs ledelse offentlig konkludert i dette spørsmålet før videoene ble laget. Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn.

Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn

Om en vil gjøre dette på en redelig måte, må en selvsagt også si noe om innsigelsene og argumentasjonen mot det en til slutt lander på. Når Heggset eksemplifiserer med SV og KrF, så synes jeg dette blir unødig polariserende. KrF og SV er i mange viktige saker to motpoler, mens de ulike sidene i denne debatten er samstemte i det viktigste og det meste.

Heggset vil ikke være med på et skille mellom å forkynne og vurdere forkynnelse opp mot den kristne læren. ImF-ledelsen bruker i videoene mye tid på å forklare nettopp disse nyansene. Heggset vil heller kalle en spade for en spade, enten kan kvinner tale i forsamlingen eller kan de det ikke, det er alt eller intet, konkluderer han. Med en slik tilnærming har jeg en viss forståelse for hvorfor Heggset konkluderer som han gjør.

Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen

I motsetning til ImF-ledelsen vil ikke Heggset være med på å «degradere kvinnen». Han slår fast at kvinnen trengs i alle menighetens funksjoner. «Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet?», spør Heggset. Med dette slår han fast at vi som tror at eldstetjenesten er forbeholdt menn, er dumme, og at vi degraderer kvinnen. Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen. Om slik retorikk får råde grunnen på bedehusene, kan samarbeid på tross av uenighet i trosspørsmål, vise seg å bli krevende.

Heggset betegner temaet i videoserien som marginalt. Han kan ikke forstå at ImF-ledelsen har brukt, tid og ressurser på å «tre ni videoer ned over kretser, forsamlinger og folk». Dette er igjen underlig, ettersom Heggset i avsnittet før karakteriserer mennesker med en annen oppfatning enn den han selv har i spørsmålet, som dumme. Hvorfor slik merkelapper når temaet egentlig ikke betyr noe?

ImF-ledelsen har aldri hatt noen intensjoner om å tre noe som helst ned over hodet på misjonsfolket. Bakgrunnen for denne videoserien er at Heggsets egen forsamling har brutt med organisasjonens linje i dette spørsmålet. ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken. Da hadde man verken tatt misjonsfolket eller problemstillingen på alvor.

ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken

Om man konkluderer som ImF-ledelsen, er det etter mitt syn ekstra viktig å begrunne konklusjonen grundig ettersom den bryter tvert med samfunnsutviklingen og tidsånden for øvrig. Heggset vil bli sett på som fremoverlent, progressiv og relevant, mens ImF-ledelsen utenfra vil bli oppfattet som en middelalderinstitusjon. Det vil også forsamlinger og bedehusfolk som lander på samme konklusjon.

ImF-ledelsen har derfor et ansvar i det å utruste sine fotsoldater. De vil med stor sannsynlighet bli foraktet av sine omgivelser om de begrunner et så kontroversielt synspunkt med så korte og generelle svar som Heggsets. Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer.

Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer

På grunn av et stadig økende ytre press vil problemstillingen vi her omtaler, bli mer og mer aktuell for mange forsamlinger. Mange vil i årene som kommer se seg nødt til igjen å revurdere sitt syn. Da er det viktig at organisasjonen bidrar med ressurser inn i disse prosessene. Det er selvsagt viktig at disse ressursene tar utgangspunkt i Bibelens tekster og gjennomgås på en grundig men forståelig måte. Det er dette man har forsøkt seg på i videoserien.

Dette er altså grunnen til at ImF-ledelsen bruker så mye tid og ressurser på denne gjennomgangen. Å sette dette opp mot kjerneoppdraget som handler om nå mennesker med Jesus, blir etter mitt syn helt feil.

Man kan ikke bare avfeie ulike problemstillinger med begrunnelsen om at dette ikke handler om å nå mennesker med Jesus. Alle organisasjoner av en viss størrelse må forholde seg til ulike problemstillinger. Disse bør man ta på alvor og behandle dem så grundig som man kan.

Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar

Det er heller ikke slik at dette ikke har noe med kjerneoppdraget å gjøre. Om indremisjonsfolket skal nå nye mennesker, er det viktig at de står sammen og snakker til hverandre med gjensidig respekt. Det hjelper også på frimodigheten at vi står forankret i noe. Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar. Her har ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor.

Leserbrevet er skrevet av Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd og varamann til ImF-styret.

Familier på disippeltrening

/0 Kommentarer/i /av

Familien Mong har sammen med to andre indremisjonsfamilier tatt permisjon fra jobben for å gå på disippeltreningsskole (DTS).

− Vi kjente ikke hverandre fra før, sier Jarle Mong.

For tre uker siden dro han og kona og deres fire barn (2, 4,8 og 10 år) til Ungdom i Oppdrags senter på Grimerud ved Hamar for å gå på familie-DTS. Der regnet de ikke med å havne i samme stue som to andre familier som er aktive i Indremisjonsforbundet (ImF). Mong er selv aktiv i ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Bryne.

ImF-familier
− I det huset vi bor i her, er det tre familier i en etasje. I den etasjen vi bor, er vi tre familier.  Den ene er fra Ogna og den andre fra Ålesund. Begge er engasjert i ImF. Det er litt stilig, forteller Mong.

Han ser både fordeler og ulemper ved at de på DTS bor sammen med andre fra samme organisasjon som han selv kommer fra.

Internasjonalt
− Vi har noen av de samme referansepunktene og samme bakgrunnen. Det er en fordel med det, for en kan kjenne seg igjen. Og vi representerer bredden og mangfoldet i arbeidet til ImF. Ulempen kan være at der er ting en ikke får øye på, fordi en kommer fra lik bakgrunn. Men det er trygt til å begynne med.

Mong opplyser til sambåndet.no at det er ganske internasjonalt på DTS. Blant deltakerne er det familier fra blant annet USA, Chile, Sverige, Tyskland og Danmark.

Snø
− Hva synes ungene om å være på familie-DTS?

− De tre første ukene er en innføring for ungene på Grimeruds barnehage og skole. Det har gått over all forventning. Og så er det snø her, og det liker de godt.

Familien Mong skal først være tre måneder på Grimerud. Så skal de på en seks ukers misjonstur og avslutte med to uker på Grimerud igjen.

Moderne kloster
− Hvorfor går dere på familie-DTS?

− Vi strever med hvordan disippelgjøre ungene og være en disippel i en travel hverdag. Jeg opplever det som utfordrende å leve slik Gud vil jeg skal leve.

Så langt er Mong godt fornøyd med disippeltreningsskolen.

− Det er som et moderne kloster. Her er en veldig god rytme. Det er andakt og bønn og god undervisning. Så er det arbeid. Alle har ansvar for sitt arbeidsområde. Vi har ansvar for å rydde og vaske klasserommene på skolen.

Mer tid
− Hva vil dere med å gå på DTS?

− Mange ting. Vi ønsker å bli enda mer sammensveiset som familie, erfare mer av Gud og Jesus – ikke bare for selv, men som familie – få nye relasjoner og nye venner og erfare nye kulturer. Barna oppdager at ikke alle barn har Playstation. Det er en periode hvor en tar en pause fra hverdagen og løfter blikket så Gud kan tale inn i livet om det er noe han vil si. Vi er vekke fra den vanlige tralten. Det er mer tid, ro, stillhet, tid til familie, mye forkynnelse, og vi ber sammen og har tid sammen med Gud, sier Jarle Mong.

Siste innlegg fra Jarle Mong

/0 Kommentarer/i /av

Etter over 200.000 sidevisninger gir Jarle Mong seg som blogger. "En ny sesong venter", skriver den tidligere profesjonelle fotballspilleren.

Jarle Mong har alltid likt å skrive, og denne skrivetrangen har han utfoldet på bloggen «Det viktigste i livet». I dag takket han de over 100.000 leserne for oppmerksomheten.

− Jeg begynte å blogge for å uttrykke meg og formidle. Det har vært sporadisk, forteller Mong til sambåndet.no.

Populær blogg
I fjor tok Jærbladet kontakt med ham og spurte om han kunne blogge for dem. De likte tydeligvis det han skrev, og de ville ha bloggere fra nærmiljøet.

− Jeg syntes ideen var spennende og sa ja. Jeg hadde ikke noen forventinger. Det var som en konkurranse om å få flest sidevisninger. Min blogg handler om familie, tro og verdier. Andre blogget om interiør, mat og moter. Jeg hadde ikke ventet å bli mest lest, men min blogg er desidert mest lest, sier Mong.

Han er tydelig overrasket over at folk vil lese om tro og verdier.

− Det er mulig folk lengter etter noe mer enn bare overflate, er hans forsøk på forklaring på at bloggen før jul hadde 100.000 sidevisninger og 30-45.000 lesere i måneden til nå i år.

− Hvilken respons har du ellers fått på bloggen din?

− Jeg har fått enormt mye respons. Veldig positiv respons. To andre lokalaviser har henvist til min blogg. Så er det mye personlig respons. Folk sender meldinger. Jeg får gode samtaler med bakgrunn i bloggen.

Les mer: Det siste blogginnlegget

Frokostklubben og Tu på tur
Til daglig jobber Mong som lærer, og han er gift og har fire barn og bor på Tu på Bryne. Tidligere var han semiprofesjonell fotballspiller for Bryne FK (2004-06) og for Sandnes Ulf (2007-08).

− Du har startet noe som heter Frokostklubben og Tu på tur. Hva er det for noe?

− Det begynte i 2012. Da hadde jeg to gutter og en nyfødt. Det var ferie og sommer. Som lærer har jeg jo lang sommerferie. Vi gikk ut på tur i nærområdet hver dag og tok med oss nistepakke og spiste frokost ute. Jeg la ut melding på Facebook om hvor turen gikk og inviterte folk til å bli med.

Mong fikk god respons på invitasjonen til å bli med på tur. På det meste har det vært 40-50 stykker.

− Det er særlig lørdag og søndag at det er mange som blir med på tur. Det er ingen forpliktelse, det er bare å møte opp. Mange småbarnsforeldre får komme seg ut i naturen og får treffe andre, og barna får andre barn å leke med. Det kommer veldig mange fra nabolaget, forteller Mong.

Også i sommer satser Mong på at det blir Frokostklubben og Tu på tur.

− Jeg er veldig sosial. Gjennom denne frokostklubben har jeg fått nye relasjoner. Der hvor det er naturlig, er det også lettere å invitere folk man har fått en slik relasjon til, på kristne arrangementer.

Bibelen som 20 fortellinger
Mong er ellers med i et av Bedehuskirkens huskirkefellesskap. Annenhver mandag har han og en kamerat fra huskirkefellesskapet en bønnevandring. Etter at ungene har lagt seg, går de kveldstur og ber for nabolaget. I mars tok Mong initiativ til en gruppe for voksne som leser Bibelen delt inn i 20 fortellinger.

− Opprinnelig har vi brukt det i en ungdomsklubb. Vi har brukt et opplegg fra Soma Community i USA hvor vi leser Bibelen som 20 fortellinger. En leser fortellingen og stiller så spørsmål til samtale om fortellingen. Fordi vi leser Bibelen sammen, ser vi ting som vi ikke ser når vi leser alene. Jeg tenkte at det må jo gå an å bruke samme opplegget for voksne.

− Og hva er erfaringen så langt?

− Det har vært utrolig spennende og givende. Jeg tenker særlig på de som ikke er så kjent med historiene, for dem er det en super måte å komme inn i Bibelen på. Det handler om å se mønstre fra skapelsen til Jesus, hvor sammenvevd de er. Det gir et nytt perspektiv på fortellingene å se at de står i en større sammenheng, svarer Jarle Mong.