Innlegg

BEBUDELSEN: Maleri fra 1400-tallet. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Likheten mellom Jesu fødsel og vår

Åpenbarer julens tekstlesing likheter mellom jomfrufødselen og vår nye fødsel som troende?

Denne julehøytiden har Johannes-prologen vært en del i tankene mine. Vers 12 og 13:

«… alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud«.

Da jeg hørte disse versene bli lest ved middagsbordet 1. juledag, slo det meg at det var noe kjent her. Tankene mine gikk til Marias bebudelse i Lukas 1. Maria spør engelen Gabriel i v. 34:

«Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?» 

Hun får svar i neste vers:

«Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn

Er det en forbindelse her?

At den nye fødselen som omhandler den troende, ikke er «av blod», innebærer ifølge kommentarene i Bibelen Ressurs at den ikke er ved kroppslig slektskap eller foreldre. At fødselen ikke er «kjøds vilje», sier oss at den ikke har skjedd ved egen prestasjon. At den for det tredje heller ikke skjer «av manns vilje», betyr at det ikke er gjort av en annen person.

Jomfrufødselen

Dette kan vi tenke åndelig rundt, og det med rette. Men for første gang slo det meg at det kanskje også var en mer konkret parallell her, og at den går til Jesu underbare fødsel som menneske – inkarnasjonen som vi feirer i julen.

Likhetene synes med ett åpenbare: Jesus ble heller ikke født «av blod» – han hadde i alle fall bare én biologisk forelder. Ganske særlig ble han ikke født av «kjøds vilje» eller «manns vilje». Maria understreker at hun «ikke vet av mann» – hun var en jomfru, hun var ikke «kommet sammen » med sin forlovede, Josef, som Matteus utdyper (1,18).

Variant

Inneholder Johannes-prologen dermed også en henvisning til jomfrufødselen? 

Ingen ny tanke (!), viser det seg. Anfin Skaaheim skriver i fortolkningsserien Bibelverket at gamle latinske tekster har en ordstilling i Joh 1,13 som må oversettes slik: «Han som ikke» … er født …  Entall i stedet for flertall («De er ikke»), altså. Varianten «Han som ikke» finnes imidlertid ikke i de greske tekstene, og denne formen er sannsynligvis derfor lagt til i de latinske oversettelsene ut fra tanken om å få inn jomfrufødselen også hos Johannes.

Det er all grunn til å tro at Johannes visste om Jesu underbare fødsel, og at han ganske enkelt forutsetter det kjent i sin evangelietekst. Men selv om likheten ikke nødvendigvis går direkte fram av ordlyden, talte det uansett til meg. «Den Høyestes kraft skal overskygge deg», sa engelen til Maria (Luk 1,35). Å være «født ovenfra» er en vanlig måte å utlegge Joh 1,13 på. Også vår fødsel som troende skjer på underfullt vis!

Også Nikodemus går veien om morslivet i sitt forsøk på å forstå et menneskets nye fødsel som troende: «Kan han vel annen gang komme inn i sitt mors liv og bli født?» (Joh 3,4). Spørsmålet lyder retorisk, som om Nikodemus anser svaret som gitt. Det egentlige spørsmålet kommer i v. 9, og er en kopi av Marias: «Hvordan kan dette skje?» 

Brødre

Hebreerbrevets to første kapitler, som gjorde inntrykk på meg like før jul, svarer på sin måte. Jeg siterer 2,9-11:

Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.

10 Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

11For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.

«… alle av én», «… kalle dem brødre».

Du forunderlige Gud!

NY BOK: – Mitt inderlige ønske er det samme som Johannes’ ønske; at mennesker skal komme til tro, at de skal se hvem Jesus er, at de skal bli glad i å lese Bibelen og være vitner om Jesus, sier Vegard Soltveit. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Fra bibelgruppe til bok

Vegard Soltveit har skrevet en bok som han håper kan hjelpe folk til tro.

– Da jeg jobbet i ImF Sør og var ungdomsarbeider i Finsland og Frikstad bedehus, opplevde jeg et behov for et bibelgruppeopplegg. De som fantes, var mest temarettet. Det manglet et opplegg som går inn i bibeltekstene. Jeg kontaktet daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung og nevnte at jeg ønsket å lage en bok av opplegg jeg brukte da jeg jobbet i ImF Sør. Andreas syntes det var en god idé, sier assisterende generalsekretær Vegard Soltveit i Den norske israelsmisjon (DNI) til Sambåndet.

Boken som heter «For at dere skal tro», er nå gitt ut på Sambåndet Forlag i samarbeid med DNI og ImF-Ung. «For at dere skal tro» er et bibelgruppeopplegg over Johannesevangeliet 1–12.

Til tro

Hva vil du med boken?

 – Mitt inderlige ønske er det samme som Johannes’ ønske; at mennesker skal komme til tro, at de skal se hvem Jesus er, at de skal bli glad i å lese Bibelen og være vitner om Jesus. Jeg håper boken kan hjelpe folk inn i bibeltekstene og til å trekke linjer og se sammenhenger.

Hvorfor et bibelgruppeopplegg om akkurat Johannesevangeliet?

Jeg har alltid likt Johannesevangeliet. Det er en sentral bok, det er et av evangeliene, og det er annerledes enn de andre tre evangeliene. I kapitlene 1–12 vandrer Jesus ute blant folk.

Perspektiv

Soltveit fremholder at boken fokuserer på flere ting.

Det ene er Det gamle testamente (GT) som perspektiv for å forstå Johannesevangeliet. Johannes vil vise hvem Jesus var. Han snakker om tegn, mens de andre evangelistene snakker om under. Johannes bruker GT for å vise at det Jesus gjør, er tegn på at han er den som GT snakker om.

Det andre forfatteren fokuserer på, er trospersektivet.

Johannes skriver på slutten av evangeliet at han har skrevet for at folk skal komme til tro.

Til slutt nevner han misjonsperspektivet med indremisjon, ytremisjon og jødemisjon.

Disse perspektivene hører sammen og må gå sammen, forklarer Soltveit.

Daglig leder Petter Olsen i Sambåndet Forlag framhever at boken kaster lys over den kristne tros jødiske røtter og dermed også at de to testamentene i Bibelen henger sammen. 

Videoer

Det er også lagt ut videoer på preik.tv for hvert kapittel. Noen ligger åpne, og andre må man ha kode for å se. Hvert kapittel har spørsmål til samtale og refleksjon.

Hvem er boken for?

Dette bibelgruppeopplegget passer for folk i 20-årene, men også tenåringer kan bruke det, sier Vegard Soltveit.