Innlegg

VERTSKAP: Håvard Haugland var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. FOTO: SKJERMBILDE

500 på Awana-dagen

Over 500 påmeldte til den digitale Awana-dagen lørdag sikret en solid publikumsrekord - og over halvparten av deltakerne var nye.

Håvard Haugland, daglig leder i Frikirkens barn & unge (Fribu), var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. De to ønsket velkommen ved å sette deltakerantallet i perspektiv:

– Over 500 påmeldte er en dobling fra Awana DNA-konferansen i fjor, sa Haugland. 

27. januar 2020, da påmeldingsfristen til Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i 2020 gikk ut, skrev sambåndet.no at det var 250 påmeldte. Da årets første nummer av Sambåndet ble sendt til trykking 13. januar, hadde over 200 meldt seg på årets koronapåvirkede skjermbaserte arrangement. Daglig leder i Awana Norge, Lars Dale, uttalte at «det kommer til å bli mange flere påmeldinger», og han har altså sine ord i behold. 

Mange nye

– 120 menigheter bruker nå Awana. Flere enn 100 menigheter er representert i dag, og over halvparten av dem er nye, sa Dale i et av sine innlegg lørdag.

Ser vi på de enkelte påmeldte lørdag var over halvparten av de ca. 500 nye. Det gjorde tydelig inntrykk på Lars Dale at hans egen menighet i Fredrikstad, 3:16, var godt representert blant nykommerne:

– 40 av dere som ser på, er fra Lars’ menighet, kunne nasjonalt leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, opplyse.

Slik det har vært vanlig de siste årene, hadde konferansen to spor, ett for de som er nye for Awana, og det andre for dem som er i gang. Fellessamlinger i hver ende omkranset disse. 

Vitnesbyrd

I en innledende dialog delte tre av lederne i Awana Norge, Anne Lene Otterøen (nasjonal leder), Jorunn Singstad Djupvik (undervisningsleder) og Lars Dale (daglig leder), kort om hva som har grepet dem med trosopplæringsopplegget fra amerikanske Awana.

– Å se hvordan et barnearbeid slår røtter og kan skape en bærekraftig tro – det tok meg. Det handler ikke om barneparkering, men om å reise opp disipler blant barn og unge – om å prioritere dem og la dem få bibelkunnskap og relasjoner. Awana er et redskap til å nå målet om frelste barn og unge som utrustes til et liv i tjeneste for Jesus, sa Otterøen.

– Jeg er lei meg for at jeg ikke hørte om Awana tidligere. Da kunne kanskje all den tiden jeg har investert i barne- og ungdomsarbeid, gitt helt andre resultater. Foreldre har størst påvirkning på barns tro, og menigheten kan støtte foreldrene. I Awana har vi et opplegg som har resultater å vise til, sa Dale.

– Noe av det som er spesielt med Awana, er at alle undervisningsbøker også har en bok som er beregnet på hjemmet, og det er et helhetlig opplegg fra 2 til 19 år. Jeg har vært med i barne- og ungdomsarbeid i over 40 år og har sett altfor mange som har forsvunnet – alle dem som aldri fikk fotfeste i sin egen tro. Med Awana bygger vi tro systematisk helt fra barna er små, slik at den blir god og sterk og mobil og kan vare livet ut. Det handler om å mobilisere for å stoppe den store lekkasjen fra menighetene, og jeg tror Awana er et godt verktøy i så måte. Barna og de unge lærer seg å tenke selv og leve troen i hverdagen, og de opplever å møte voksne som lever troen i hverdagen. Troen flytter seg fra hodet og ned i hjertet slik at det blir et liv. Det gir en sterk mening til hver arbeidsdag, vitnet Djupvik.

LEDERE: Jorunn Singstad Djupvik, t.v., Anne Lene Otterøen og Lars Dale. FOTO: SKJERMBILDE

Ikke siden 80-tallet

Så hvorfor har Indremisjonsforbundet (ImF) satset så mye for å ta Awana til Norge? Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF og daglig leder for ImF-Ung, pekte på at sist gang ImF gjorde noe lignende, var på 1980-tallet.

– ImF trengte et nytt opplegg for barn og unge, og Awana har et helhetlig opplegg som bygger på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord og med evangeliet som stjerne. Det kommer i et språk og en innpakning som barn og unge kan relatere seg til. Guds ord og relasjon trenger å henge sammen, sa Evensen.

Evensen er selv Awana-leder på sitt lokale bedehus. Han viste til hvor lett vi kan kjenne oss igjen i holdningene fra Jesu disipler om at barna var et forstyrrende element i de voksnes viktige samtaler. Jesus satte disiplene grundig på plass, slik Matteus selv forteller om i kap. 19. 

– Barn og unge er verdifulle for Gud. Awana er et verktøy som hjelper oss å prioritere det viktigste arbeidet og ta Jesu eksempel, og situasjonen i landet vårt, på alvor, sa Evensen.

Han pekte også på hjemmets betydning. – Vår historie med Awana handler om en oppvåkning hos en del sentrale ledere. Menighetens oppgave er å støtte og utruste hjem og foreldre til å gi troen videre. Moses sto selv foran Israelsfolket og oppfordret dem til det, påpekte Andreas Evensen med referanse til 5. Mos 6.

300 barn

MENIGHET: Runar Landro delte erfaringer. FOTO: SKJERMBILDE

Runar Landro, hovedpastor i Fredheim Arena i Sandnes, utdypet noe av det Andreas Evensen sa om satsingen på 1980-tallet. Det som tidligere het Indremisjonsforbundet Sandnes har drevet misjonsarbeid i Sandnes siden 1943.

– Over 300 barn var innom bedehuset hver uke på 1980-tallet. Men altfor få av disse barna ble værende, og også mange barn fra kristne familier forsvant. Det er en smerte som har vært der i mange år. Men vi har en Gud som både vekker, overrasker og leder, sa Landro med henvisning til Awana.

– I denne tiden der vi ikke kan samles fysisk, hører vi at barn og unge snakker om at de savner Fredheim. En gutt på fire år jublet da han kom inn dørene nylig i forbindelse med en dåpsgudstjeneste. Vi håper at vi om noen år har nye tall å fortelle om – tall som viser at de fleste har tatt Jesus med seg på sin reise gjennom livet. Vi tror det er noen prinsipper i Awana som virker, fordi de er i 0verensstemmelse med originalen, sa Runar Landro – med Bibelen høyt hevet.  

Les mer fra Awana-dagen i neste nummer av Sambåndet.

SPARKS: Jorunn S. Djupvik og Awana Norge har gjort mer enn å oversette og tilrettelegge når det gjelder det nye undervisningsopplegget for 1. til 4. klasse. Bildet er fra en tidligere boklansering. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Jesusboka fra Awana

Nå er den tredje Awana-boka for 1.–4. klasse kommet ut, og undervisningsboka og håndboka er blitt samkjørt og tar opp de samme bibeltekstene og temaene.

Den nyeste boka fra Awana Norge er en undervisningsbok for Sparks, 1.–4. klasse.

‒ Vi anbefaler at de som skal starte barneklubb, begynner med denne boka, sier Jorunn S. Djupvik fra Awana Norge.

Hun har sammen med Elise Rønning og Marte Andersen Sæthren skrevet undervisningsboka Hvem trenger jeg å kjenne i Bibelen? Bok 3 og håndboka Himmelstormer. Den inneholder 32 undervisningsemner og handler om Jesu liv og død.

‒ Vi kaller det Jesusboka, fortsetter Djupvik.

Samkjører

Det amerikanske materialet for denne aldersgruppa dekker 3. klassetrinn, mens det norske dekker 4. klassetrinn.

‒ Det er litt amerikansk stoff her, men det er ikke nok til å dekke en hel bok. I den amerikanske håndboka for hjemmene er det andre tema og bibeltekster enn det som blir behandlet i undervisningsboka. Det var mange foreldre som reagerte på det og syntes at det virket forvirrende. Vi har laget en håndbok som er skrevet fra grunnen av for å samkjøre den med undervisningsboka, forklarer Djupvik.

Lovisk

En grunn til at hun foreslår å begynne med denne siste boka, er at de to første bøkene for Sparks tar for seg tekster i Det gamle testamente (GT).

‒ Det er fare når en går gjennom tekster fra GT, at Jesus blir borte. Vi har fornyet innholdet i en bok mange har opplevd som litt lovisk. Målet vårt er at formidlingen av de bibelske tekstene skal være slik at de er livsnære og Jesus-sentrert selv om de tar for seg tekster fra Det gamle testamente.

Til våren kommer ifølge Jorunn S. Djupvik bok nummer fire for Sparks. Den vil ta for seg Apostlenes gjerninger og det kristne livet.

Relasjon

‒ Hva vil dere med Himmelstormer?

 ‒ Vi er opptatt av at ungene skal få en relasjon til Jesus og en tro som er nært knyttet til livet deres. Vårt ønske er at kunnskapen de får om de bibelske tekstene, kan nære Jesulivet. Det handler ikke bare om kunnskap om Jesus, men at man kan ta med Jesus i alle livets forhold. Slik kan barna få en tro som angår livet og varer hele livet, sier Jorunn S. Djupvik.

Jorunn Singstad Djupvik presenterer boken "Hva ville du ha gjort?" på Lederkonferansen 2019. FOTO: Petter Olsen

Mye nytt fra Awana

Awana Norge har brukt koronakrisen til å avslutte flere bokprosjekter og lage påskesamlinger på nettet og en bibelleseapp.

Koronatiden har vært godt brukt, slår Jorunn Singstad Djupvik fast.

Hun er ansatt i Awana Norge og kan melde om at organisasjonen er i innspurten i en del bokprosjekter.

Prosjekter
Det ene prosjektet gjelder undervisningsbok til Trek (8-10. klasse).

Til den har vi også laget en bibelleseapp som følger med. Det er en bibelleseplan som de kan lese mellom samlingene, forteller Singstad Djupvik.

Boken Vitner som er for Journey (1.vgs-3.vgs), er også ferdig til å gå i trykken.

Den skal dyktiggjøre videregående elever til å være vitner.

T&Ts (5-7. klasse) tredje bok, Nådeagentene, er også klar.

Det handler om det kristne livet, og man blir kjent med Jesus og Den hellige ånd, forklarer Singstad Djupvik.

Til sist er bok nummer tre for Sparks (1-4. klasse), en undervisningsbok, til korrektur. Awana Norge jobber også med å skrive en håndbok til boken.

Kvalitet
Alle bøkene skal være klare til høsten. Nå driver vi med kvalitetssikring, og det tar litt tid. Jeg gleder meg til å se resultatet. Jeg er veldig fornøyd så langt og tror det skal bli bra.

– Hvordan sikrer dere at bøkene holder god kvalitet?

Vi har brukt dyktige norske skribenter og har vært tydelige på at i stedet for å oversette det amerikanske materiellet, har vi jobbet mye med å tilpasse det til norske forhold. Jeg er veldig glad for at dyktig skribenter har vært med i dette arbeidet. De fleste har jobbet i prosjektstillinger, men noen har også jobbet frivillig.

Pusterom
– Vil du si at dere ikke hadde kommet så langt hvis det ikke hadde vært for koronakrisen?

Vi har brukt mindre tid på reising. Der en del reiser i forbindelse med oppfølging av menigheter, møter og konferanser. Under korona er det blitt mer pusterom til å jobbe med bokprosjektene til Awana.

Det har fått Singstad Djupvik til å tenke rundt hvilke muligheter man har til å få gjort ting ved å være på nett og om man kanskje kan reise mindre.

Jeg savner fellesskap, det å være i samme rom og det sosiale. Så det er tosidig. Men mange har nevnt hvor mye man kan få gjort på nettet, og det har vært mange gode møter på nettet og en del møter som kan avvikles på nettet.

PRESENTASJON: Jounn Singstad Djupvik intervjues av Torgeir Lauvås. FOTO: PETTER OLSEN

Første norske Awana-bok

Med sin nye bok «Hva ville du ha gjort?» legger Jorunn S. Djupvik opp til at barn og unge kan samtale om de vanskelige tingene, og hun vil gjerne ha med de voksne.

På avslutningsmøtet på ImFs Lederkonferanse 2019 ble boken «Hva ville du ha gjort?» presentert.

Noveller
‒ Den er siktet inn på tweensgruppa, fra 10 til 15 år, og tar utgangspunkt i små noveller som er hentet fra ungenes egen verden og egen hverdag og som tar opp problemstillinger som de står i. Eksempler er gruppepress, forholdet til egen kropp, spiseforstyrrelser, mobbing, sex, porno, abort, foreldre i konflikt, skilsmisse og tro og tvil, forteller Singstad Djupvik til sambåndet.no.

Til daglig jobber hun i Awana Norge, og hun ser på den nye boken som et supplement til det andre Awana-materiellet som er mer et rent trosopplæringsopplegg.

Dilemma
‒ Hva vil du med boken?

‒ Jeg prøver å gå inn i spørsmål som barn og ungdom er opptatt av. I novellene har jeg presentert et dilemma, og så stopper man opp og spør «Hva ville du ha gjort?» Når en har reflektert over det, er det lagt opp til undervisning om hva Jesus ville ha gjort, og om hva Bibelen sier om dette. Du kan si dagliglivet møter troen. Guds ord møter oss i alle livets situasjoner.

Interesse

Daglig leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, bekrefter overfor Sambåndet at «Hva ville du ha gjort?» er en Awana-bok og en del av Awana-materiellet.

– Har dere tenkt på å få den ut til andre land?

– Vi har hatt dialog med Awana i USA. De er interessert i det vi i Norge gjør med det oversatte materiellet, og de vet om boken. Det kan hende de vil ta den i bruk, men det er for tidlig å si, framholder Otterøen.

Kobling
Singstad Djupvik opplever at en del barn og unge er helt blanke når det gjelder bibelkunnskap, men også at mange barn og unge kan mye om Bibelen og kjenner til mange av bibelfortellingene, men at de ikke klarer å koble dette til eget liv.

‒ Hvis de er misfornøyd med egen kropp, opplever mobbing eller kjenner seg presset til å gjøre noe de ikke vil – hva har Bibelen å si i den situasjonen? For begge grupper, både de som kan mye om Bibelen og de som kan mindre, er det godt å få høre at Bibelen berører disse temaene, og at det er tekster som sier noe om akkurat dem.

Samtale
‒ Så samtale og etisk refleksjon er noe av det du ønsker å bidra til med denne boken?

Ja, og da jeg prøvde ut boken på barn i tweensalderen, viste det seg at de har veldig mange tanker om hva de ville gjort stilt overfor dilemmaene som blir presentert. Boken er også veldig fin å bruke hjemme som utgangspunkt til samtale i familien, svarer Singstad Djupvik.

Slutten på novellene er samlet i en bolk bak i boken hvor en kan lese hva hovedpersonen faktisk valgte å gjøre.

Det blir som en testing av barn som gjør gode valg og som våger å følge Jesus og det Bibelen sier, og som våger å gjøre det som er riktig. Men noen av novellene har en åpen slutt, og man må spørre hva som er et godt valg i denne situasjonen, sier Singstad Djupvik.

Voksne
Hun etterlyser de de voksnes deltakelse i samtalene som «Hva ville du ha gjort?» legger opp til.

Boken tar opp spørsmål som mange voksne vegrer seg for å snakke om. Vi hører ikke så mye forkynnelse om disse temaene, og det er ikke så mange som har fått undervisning om dem. Voksne bør være modige og snakke om det barn og unge er opptatt av og våge å si noe om det, framholder Jorunn Singstad Djupvik.

Årets Awana DNA-konferanse går for øvrig av stabelen i Fredheim Arena i Sandnes 1. februar. Påmeldingsfrist er 15. januar.