Innlegg

Bilde over: Jon Løvland steppet inn på kort varsel som taler på kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp. Alle foto: Brit Rønningen

Den vanskelige generasjonsvekslingen

På kort varsel stiller menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge opp på Lyngdal Bibelcamp for å gi råd om hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

LYNGDAL: Det er egentlig forsamlingskonsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, som skal tale på kveldsmøtet torsdag 4. juli på Lyngdal Bibelcamp. Men i kveld blir det en endring i programmet.

Aasmyr tar sofapraten, som er en fast del av programmet på kveldsmøtene, i stedet for leirsjef Torgeir Lauvås og introduserer menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge. De har sammen tatt veilederutdanning i Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

− Når jeg skulle forberede kveldens tale, fikk jeg ikke fred. Jeg kontaktet Jon tidligere i dag og spurte om han kunne ta det i stedet. Han sa ja på kort varsel, og jeg tror han vil si det jeg egentlig vil dele, forteller Aasmyr.

Stafettløp
Det Løvland vil si noe om eller Aasmyr vil dele, er hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

− Som menighetsrådgiver har jeg besøkt mange menigheter. Mange steder er det høy gjennomsnittsalder og mange eldre. Det må vi kunne gjøre noe med, sier Løvland.

Han foreslår å gi evangeliet videre som et stafettløp.

− Gode vekslinger er viktige. Det krever trening og målbevissthet. Noen ganger får vi det ikke til. Det blir kluss i vekslingene.

Løvland viser to videoer med fire generasjoner. Den første får frem det første som kan gå galt i vekslingen. Den eldste løper og løper uten å levere fra seg stafettpinnen. I den andre videoen løper den eldste, og ved veksling vil hun levere stafettpinnen til den neste, men der er ingen til å ta imot.

Investering
− Jesus trente disipler og viste tjenende lederskap. Vi må jobbe så mye med mennesker at de gir det videre. Hvordan kan vi gi det videre, spør Løvland.

For å svare viser han flere bilder; et av en gutt som spiller trommer og som han har brukt mye tid på, et annet av gutten som ung mann og musikklærer og et tredje av en annen gutt som Løvland tok med til den unge mannen for at han skulle lære gutten å spille trommer. I en video spiller de to sammen.

− En jeg har investert i, investerer i andre. Så kan vi spørre: Hvem har investert i meg?

Jon Løvland viser bilde av fire generasjoner.

Prinsipp
Da Løvland på 1990-tallet skulle til Zimbabwe som misjonær, fikk han tre prinsipper han ble anbefalt å følge og som han deler for å illustrere hvordan vekslingen mellom generasjonene kan gjøres på en god måte.

− Ta med noen som lærlinger, gjør det selv og la dem se hvordan du gjør det. Gjør det sammen i fellesskap. La dem gjøre det og du ser på. Ikke rør, sier Løvland.

Av andre eksempler på vellykkede generasjonsskifter nevner han eiendomsovertakelse der man gir det videre når neste generasjon er klare og har energi til å overta, og eierskifte i landbruket. Og så kommer han med eksemplet om en ung jente som ble leder for vertskap i menigheten, og som fikk en oppgave; å finne, rekruttere og trene neste leder.

Dyp kjøl
− Gir vi det videre med forventing om at det skal fortsette på min måte, eller får den som skal overta, gjøre det på sin måte? Kan det være store sko å fylle? Skal en følge samme spor eller samme sko? Husk at selv om man bruker forskjellige veier, kan det lede mot de samme mål, sier Løvland og spør:

− Så hvorfor gir vi det ikke videre?

− Det kan være frykt for vind, frykt for forandring. Men kirken har dyp kjøl. Vi tåler mye vind. Vår oppgave er å heie frem og gi det videre til neste generasjon, svarer Jon Løvland og avslutter med å vise et sitat av Egil Svartdahl på skjermen: «Hvem har du ved din side dag som kun etter kort tid overtar og gjør det du gjør i dag?»

Karen Sofie Aasmyr om kvalitetene i en sunn menighet. Begge foto: Brit Rønningen

Fellesskap ut fra bibelske prinsipper

Karen Sofie Aasmyr er veileder i naturlig menighetsutvikling. Hun går til Bibelen for å finne hvordan en menighet kan bli sunn.

LYNGDAL: ‒ Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) understreker og bekrefter Bibelen. Ikke tro at NaMu er en ny idé. Vi gå tilbake til Bibelen, sier NaMu-veileder Karen Sofie Aasmyr.

Hun har seminar om NaMu på Lyngdal Bibelcamp, og om lag 30 stykker er møtt opp i matsalen på KVS Lyngdal for å lære mer om naturlig menighetsutvikling.

Redskap
‒ Menighet eller forsamling er der kristne kommer sammen. Vi har forskjellig tilnærming til fellesskap. Det er et redskap til å nå nye og bevare de som går der og til å utruste og disippelgjøre dem, sier Aasmyr og går inn på hva som er viktig for et kristent fellesskap.

‒ Det må være en passelig balanse slik at det kommer nye til i fellesskapet og samtidig at ikke alle går ut av det. Noen kan for eksempel tenke at bare nådegavene er på plass, ordner det seg. Vi tenker veldig ulikt om hva som er viktig og hva en skal prioritere og hva en brenner for. Noen fellesskap stagnerer fordi folk brenner for så mange ting, og alt kan være bra. Men hva er viktig?

Guds verk
Aasmyr henviser til Mark 4,26-29, der Guds rike sammenlignes med en mann som sår korn i jorden.

‒ Det er Gud som gir vekst, og det er Guds verk. Vi skal ikke frelse noen, men jobbe med jordsmonnet. Vi kan ikke skape vekst, men vi kan hindre vekst eller vi kan legge til rette for vekst. Noen ganger er det noen små justeringer som må til. Et fellesskap kan trenge noen utenfra for å få til å gjøre noen justeringer.

Her har Aasmyr en advarsel å komme med.

‒ Noen menigheter som har lykkes, kan si: «Gjør som oss, så vil dere lykkes.» Det fungerer gjerne ikke, for menighetene er forskjellige, og folkene er forskjellige.

Undersøkelse
Menigheter og forsamlinger som søker hjelp fra NaMu, deltar i en undersøkelse. Ifølge Aasmyr er 30 personer fra en forsamling nok til en undersøkelse.

‒ De må ha en tjeneste og være med i en gruppe. Det er nok til å gi et bilde av kvalitetene og situasjonen i fellesskapet. NaMu er målrettet og langsiktig arbeid, og jeg tror det er et godt verktøy inn mot våre forsamlinger. Undersøkelsen gir et bilde av dagens situasjon, forteller hun og viser til at noen menigheter har jobbet med NaMu over flere år og tatt flere undersøkelser

‒ Etter tre undersøkelser kunne forsamlingen se vekst i sunnhet og i antall.

Kvalitet
Når det gjelder hvem fra en menighet som blir med i en NaMu-gruppe, fremhever Aasmyr at det er viktig at gruppen har med noen fra styret, men ikke for mange slik at det blir en gruppe for styret.

For å måle kvaliteten på et fellesskap og hvordan det er å være medlem i det, tar NaMu utgangspunkt i lederskap, tjeneste, trosliv, strukturer, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner og hvordan disse faktorene fungerer.

‒ Lederskapet skal være utrustende, tjenesten skal være nådegavebasert, troslivet skal være engasjert, strukturene skal være hensiktsmessige, gudstjenestene skal være inspirerende, gruppene skal være livsnære, evangelisering skal være behovsorientert, og relasjonene skal være varme, ramser Aasmyr opp.

Prioritering
‒ Namu skal være målrettet. Men hva skal en forsamling prioritere å jobbe med hvis den går inn i en prosess med NaMu?

‒ Man skal jobbe med det som er minst utviklet. Ta for eksempel utrustende lederskap. I en forsamling ønsket de å sette pris på de frivillige lederne og laget en fest for dem. Det førte til bevisstgjøring blant lederne på deres rolle som ledere, og senere sendte forsamlingen dem på kurs i utrustende lederskap. I en annen forsamling var det før bibelgrupper som på omgang tok ansvar for møtene. Ingen likte det. Så opprettet de en gruppe som likte å jobbe med det, og møtene er blitt mer inspirerende.

Konflikt
En deltaker på seminaret lurer på hva NaMu eventuelt kan bidra med i forsamlinger der det er konflikt og ulike grupperinger som ønsker å gå i forskjellig retning.

‒ Da må en først jobbe med konflikten og kanskje få hjelp utenfra. Konflikt påvirker sunnheten og relasjonene i forsamlingen, og det blir vanskelig å få vekst, svarer Karen Sofie Aasmyr.

FØRSTE GANG: Karen Sofie Aasmyr skal være taler på kveldsmøtene den første uken på Lyngdal Bibelcamp. Her taler hun på et kveldsmøte på Lederkonferansen 2017. Foto: Brit Rønningen

Taler på Bibelcampen for første gang

Karen Sofie Aasmyr har fått ansvar for noe hun ikke har gjort før, nemlig forkynnelsen på kveldsmøtene første uken på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg sitter og forbereder meg, sier Karen Sofie Aasmyr når sambåndet.no ringer for å høre hvordan det er å ha fått den ære å være ny taler på Lyngdal Bibelcamp.

De som besøker Bibelcampen i kommende uke, 1.-7. juli, kan høre henne på kveldsmøtene. I tillegg vil hun ha seminar onsdag om «Et felleskap ut fra Bibelens prinsipper – hvordan kan Naturlig menighetsutvikling hjelpe oss nærmere Guds tanke med felleskapet?»

Nytt
Det andre som er nytt med årets Bibelcamp, er at man ønsker at flere skal komme siste uken, uke 30, 22.-28. juli.

‒ Derfor vil Erik Furnes være bibeltimeholder og Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes være talere på kveldsmøtene den siste uken, forteller markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Det har gitt resultat.

‒ Den uken ser vi økt antall bestillinger av rom og leiligheter, sier Foss.

Fredag den uken vil generalsekretær Erik Furnes i ImF også ha seminar om generalforsamlingen i november og sakene som skal behandles der.

Uke 29 er det ganske fullt på Bibelcampen, mens uke 27 og 28 er det ganske likt som i 2018 når det gjelder hvor mange som har booket plass. Noe som blir tatt opp igjen etter noen år, er en konsert hver fredagskveld. Den første uken vil divisi ha konsert, mens vinneren av Norske Talenter, Morten Samuelsen, kommer i uke 29.

Råd
Aasmyr opplyser at hun har forhørt seg og fått råd fra andre som har vært talere på kveldsmøtene før.

‒ Jeg prøver å beholde meg selv opp i det og være meg selv innenfor rammene jeg har fått. Talen skal være på 20 minutter hver kveld.

‒ Du ville helst holde på lenger?

Ja, men jeg prøver å tilpasse meg, sier hun lattermildt.

Tema
‒ Hva skal du snakke om?

‒ Jeg fått velge tema selv, og jeg vil positivt utfordre til å leve litt mer likt som Jesus har tenkt for oss. Mer konkret skal jeg ta opp tidsklemma, bekymringer, nådegaver og selvfølelse og hvordan bli bevart i alt dette.

‒ Hva vil du formidle?

‒ Jeg ønsker å gi råd utfra Bibelen om hvordan vi i praksis kan leve som kristne når vi kommer hjem fra bibelcampen, svarer Karen Sofie Aasmyr og legger til:

‒ Jeg gleder meg til å være en uke på Lyngdal Bibelcamp.

– Viktig med indremisjonsarbeid

Karen Sofie Aasmyr har vært ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon i fire år. Etter tre år med foreldrepermisjon, blir hun nå kretsens administrative leder.

− Det handler om at jeg synes det er veldig viktig med indremisjonsarbeid, og jeg vil være med og bidra i organisasjonen. Når jeg nå skal tilbake etter permisjon, var det ikke naturlig å fortsette som ungdomskonsulent, sier Aasmyr og forklarer at ungdomskonsulentstillingen innebærer en del kvelds- og helgejobbing, noe som er vanskelig å kombinere med hennes nåværende familiesituasjon.

− Hvordan blir det å gå fra å være ungdomskonsulent til administrativ leder?

− Det blir mer kontakt med forsamlingene. Stillingen er delt, og en del av oppgaven blir å være forsamlingskonsulent. Jeg skal følge opp og hjelpe forsamlingene i arbeidet deres. Det blir mer kontorarbeid og mer administrasjon. Helt andre arbeidsoppgaver.

Meningsfullt arbeid.
− Hva tenker du om å jobbe i misjonen?

− Det er veldig fint og meningsfullt. Jeg kan være med og bidra til de store tingene i livet. Jeg kan bety noe for andre. Så er det det grunnleggende at flere må bli frelst. Man får bruke kreftene på det, svarer Aasmyr og fortsetter med å nevne hvordan hun opplever å jobbe i Nordhordland Indremisjon:

− Det er et fleksibelt arbeidssted med tanke på arbeidstid, et godt sted å jobbe. Der er romslighet, og en legger til rette for de ansatte.

Ungdommene?
På spørsmål om hun kommer til å savne ungdommene, innrømmer Aasmyr at hun nok kommer til å gjøre det.

−Jeg håper å få møte ungdommene litt, likevel, i jobben som administrativ leder.